Møteinnkalling - Domene

MøteinnkallingUtvalg:Møtested: Rådhuset 4. etgDato: 24.08.2009Tidspunkt: 12:00Innstranda BydelsutvalgDe som ønsker kan få servert lunsj i kantinen (i kjelleren) kl. 11:30Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Innstranda Bydelsutvalg, TorillKristiansen telefon 75 55 50 13, e-post: torill.kristiansen@bodo.kommune.noDagsordenGodkjenning av innkalling, saksliste og protokollSaksliste

Saksnr InnholdPS 09/24 Reguleringsplan for Rv. 80 strekningen Løding - Vikan inkl. Tverlandsbrua.PS 09/25 Park i MørkvedliaPS 09/26 TrafikkPS 09/27 BertnesdagenePS 09/28 EventueltPS 09/29 ReferatsakerRS 09/5 Trafikksikkerhet i Bodø kommune. Lokal handlingsplan 2010-2013Bodø, 19. august 2009Elin IrgenslederTorill Kristiansensekretær

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv27.07.2009 42446/2009 2008/5167 L12Saksnummer UtvalgMøtedato09/37 Komite for plan, næring og miljø 27.08.2009Planutvalget 28.08.2009Bystyret 10.09.200909/24 Innstranda Bydelsutvalg 24.08.2009Tverlandet lokalutvalgReguleringsplan for Rv. 80 strekningen Løding - Vikan inkl.Tverlandsbrua.SammendragSaken inneholder forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding Vikan med Tverlandsbrua. Detanbefales at planforslaget vedtas. Planstrekningens totale lengde er 2100 meter hvoravTverlandsbrua er på ca. 700 meter. Planen gir en innkorting av dagens veglengde på ca. 1900 meter.Forslag til reguleringsplan viser tilknytning til eksisterende rv 80 ved lyskrysset på Tverlandet ogavviker derfor fra kommunedelplanen. Denne tilknytningen anses som midlertidig fram til detforeligger finansiering for å gjennomføre strekningen med ny rv 80 gjennom Tverlandet sentrum.Det planlegges mot byggestart i 2010 som første del av Vegpakke Salten fase 2.

SaksopplysningerStatens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for rv. 80 strekningen Løding Vikaninkludert Tverlandsbrua. Planforslaget var ute til offentlig ettersyn i perioden 11.juni - 13. juli 2009.Statens vegvesen har foretatt en oppsummering av høringen og foretatt noen mindre endringer avplanforslaget og bestemmelsene etter høringen. Planforslaget er oversendt kommunen til politiskbehandling, jfr. brev datert 23.07.2009.Reguleringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i kommunedelplan for rv. 80 Naurstadhøgda Thallekrysset, vedtatt av Bodø bystyre 11.03. 2008. Etter at Hestsundet bru i Hopen måtte stengesog erstattes med en midlertidig bru, ble prosjektet med Tverlandsbrua løftet ut av vegpakke Saltenog prioriteres bygd før de andre prosjektene i vegpakken. Det er gitt finansiering til prosjektetgjennom Nasjonal transportplan fra 2010 og rassikringsmidler for Hopshamran overføres tilbruprosjektet. Ytterligere finansiering foreslås dekket ved bompenger.Statens vegvesen utarbeider en Stortingsproposisjon etter vedtak av reguleringsplanen og detforventes vedtak i Stortinget våren 2010. Dette innebærer byggestart for brua i 2010 og åpning avbrua ved årsskiftet 2012/2013. Det er videre forslag til midler for ny Hestsundet bru i NTP for 2010.Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert, og oppstart betinger bystyrets tilslutning til slikfinansiering. Dette vil fremmes som egen sak på et seinere tidspunkt. Kostnadsoverslaget utarbeidetpå kommuneplannivå (+/- 25%) er på 340 mill. kr.(2006).Seilingshøyden for brua var opp til behandling i planutvalget i møte 24.03. 2009 som sak PS 09/37.Planutvalgets vedtak:

VurderingerForslag til reguleringsplan har vært ute til høring. Det har kommet inn 13 høringsuttalelser. Detvises til merknadsheftet fra Statens vegvesen. Det er i tillegg kommet inn 2 høringsuttalelser direktetil kommunen.Det vises til endringer, konklusjon og anbefaling fra Statens vegvesen. Det er foretatt en størreendring etter høringen ved at forslag om bensinstasjon ved brua på Løding-siden er tatt ut avplanforslaget. Arealet er i stedet avsatt til landbruk. Det kom i høringen inn vesentlige merknader tillokalisering av bensinstasjon. Det er ønskelig at vurderingen av lokalisering av nye næringsarealertas opp i forbindelse med utarbeidelse av ny kommunedelplan for Tverlandet tettsted. Da vil detkunne tas en mer helhetlig vurdering av nye næringsarealer og det blir anledning til en bredere ogmer grundig vurdering av en slik etablering. Det bemerkes også at lokalisering av nyenæringsarealer og mulig nye bensinstasjoner på Tverlandet kan fremmes seinere som privatreguleringsplan.Ny Tverlandsbru anses som en stor positiv forbedring av infrastrukturen mellom Bodø og Fauske.En trafikk- og rasfarlig vegstrekning blir erstattet med en firefeltsbru. Det blir videre med denneplanen bygd nye gang- og sykkelveger slik at det blir et sammenhengende nett mellom Bodøsentrum og Tverlandet. Videre blir det i denne planen lagt inn en planfri kryssing av rv 80 mellomLøding skole og boligområdene på andre siden av vegen. Dette anses som et svært positivt tiltak fortrafikksikker skoleveg.Det er utført støyberegninger for berørte boligområder og for Løding skole. Løding skole får enforbedret støysituasjon med den nye vegtrasèen. Det er planlagt gjennomført støyskjerming slik atalle boliger får tilfredsstillende støybelastning i henhold til retningslinjer for støy iarealplanleggingen T-1442.Området for industri på Vikansiden ble avsatt til formålet i en reguleringsplan fra 2001. Området ertatt inn i denne planen grunnet at det er lagt inn ny atkomst til området og at deler av området skalnyttes til midlertidig riggområde for bygging av veg/bru. Industriområdet er utvidet noe mot nordda tidligere avsatt vegtrase for ny rv 80 utgår. Før dette området kan tas i bruk til eventuellebyggeformål, må det gjennomføres en grundige geotekniske undersøkelser. Området blir ogsåsærlig eksponert ved innsyn for kjørende over brua i retning Bodø sentrum.Høringsuttalelsene som er kommet direkte til kommunen er ikke med i merknadsheftet til Statensvegvesen. Disse to uttalelsene er fra Mainstream, brev datert 10.07.09 og fra Fiskeri- oghavbruksnæringens landsforening, brev datert 06.07.09. Det heter i brevene at seilingshøyden forbrua bør være 25 meter eller minimum 22 meter. Det vises til planutvalgets tidligere behandling avseilingshøyde og at Kystverket ikke har merknader til kommunens vedtak om seilingshøyde på 20meter. Dersom seilingshøyden skal endres på brua, må det utarbeides en helt ny plan forTverlandsbrua og det anses uaktuelt. Merknadene tas derfor ikke til følge.Busstrafikken vil ikke lenger gå om Hopen, og det har i saken vært vurdert løsninger forkollektivtrafikk inn til Hopen. Av trafikksikkerhetsmessige årsaker blir det ikke anlagt busstopp vedrundkjøringen etter brua på Lødingsiden. Nordland fylkeskommune som er ansvarlig forruteplanleggingen sier at det må vurderes å legge enkelte pendler- og skoleruter via Hopen. Det er

da en forutsetning at det bygges snuplass for buss i Hopen. Statens vegvesen uttaler i saken at dettekan løses og evt. gjennomføres som en del av dette prosjektet.Konklusjon og anbefalingDet anbefales at reguleringsplanen vedtas slik den foreligger til politisk behandling. Vedtattreguleringsplan danner grunnlaget for vedtak av gjennomføring av planen i Stortinget våren 2010og byggestart samme år.Forslag til innstillingBodø bystyre vedtar reguleringsplan for Rv. 80 Løding Vikan inkludert Tverlandsbrua i henholdtil plan- og bygningsloven av 14.juni 1985 m/endringer jfr. § 27-2 med plankart datert 25.05. 2009og tilhørende reguleringsbestemmelser datert 01.06. 2009 og revidert 23.07.2009.Henrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandler: Annelise BollandSvein BlixrådmannJørn Roar MoebyplansjefTrykte vedlegg:Vedlegg:1 Reguleringsbestemmelser for Rv. 80 strekningen Løding - Vikan inkl. Tverlandsbrua.2 Reguleringsplankart Rv. 80 strekningen Løding - Vikan inkl. Tverlandsbrua. 3 ark i A3.3 Planbeskrivelse juli 2009

4 Brev fra Statens vegvesen datert 23.07. 20095 Illustrasjoner for Rv. 80 strekningen Løding - Vikan inkl. Tverlandsbrua.6 Merknadshefte med høringsuttalelser.Utrykte vedlegg:Illustrasjonshefte fra Statens vegvesen, juli 2009.Brev fra Mainstream datert 100709 og brev fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, dat.06.07.09.Planutvalgets sak PS 09/37.

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN RV.80LØDING-VIKAN INKL. TVERLANDSBRUA.Vedtatt av bystyret i møte denUnder K. Sak nr.formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 1 GENERELTI medhold av plan- og bygningslovens § 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for detområdet som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. Innenfor formålsgrenseneskal arealene utnyttes til regulerte formål.I medhold av plan- og bygningsloven § 25 er planområdet regulert til følgende formål:Byggeområder:Områder til industri/lager/midlertidig riggområdeOmråde til boligbebyggelseLandbruksområder:Landbruksområde, midlertidig riggområdeOffentlige trafikkområder:Offentlig trafikkområdeSpesialområder:Friluftsområde på landFriluftsområde sjø/vassdrag1

§ 2 FELLESBESTEMMELSER2.1 Etter Veglovens § 29 er byggegrensen 50 m fra senterlinje riksveg.2.2 I frisiktssoner tillates det ikke plassert gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn0,5 m over vegens nivå. Parkering i frisiktssoner er ikke tillatt.2.3 Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt.Vegskjæringer og -fyllinger skal revegeteres og behandles på tilfredsstillende måte.2.4 Tiltakshaver skal anlegge og ferdigstille deponier slik at de ikke blir til fare eller vesentligulempe for natur- og miljøforhold eller landbruksnæring i tilgrensende områder.2.5 Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses, og melding sendesSametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten.2.6 Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger som visereldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående,jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 82.7 Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skallegges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen. Støygrensen er iutgangspunktet L den = 55 dBA ved uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk.Retningslinjene åpner for at støygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kanøkes.For bygninger med støyfølsom bruk som etter fastlagte skjermingstiltak langs veg har enstøybelastning som ligger i intervallet 55 65 dBA og som ikke har en støyøkning på >3dBA tilbys ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3 dBAog ligger i intervallet 55 65 dBA eller hvor støybelastningen er >65 dBA skal det gistilbud om skjermingstiltak. Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak påfasaden slik at det oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholdsogsoverom.2.8 Ved Løding skal det utarbeides en detaljert plan knyttet til gjenfylling/utfylling avstrandsonen for å sikre at tiltaket innordner seg øvrig landskap.2.9 Ved Vikan fjernes vegdekket på eksisterende riksveg som ikke skal benyttes lenger.2.10 Det skal lages en detaljert rigg- og marksikringsplan for å sikre verdifull vegetasjon.2.11 Alle bekker som berøres skal sikres fortsatt løp på en tilfredsstillende måte.2.12 Ved en gjenfylling av gruntvannsmiljøet øst for Holmen, skal veglinja tilpassesstedets øvrige naturkvaliteter. En tilrettelegging her skal opprettholde en naturlikstrandsone og bevare den naturvegetasjon som finnes her.2.13 De foreslåtte støytiltakene skal være ferdigstilte før veganlegget kan tas i bruk.2.14 Alle gang- og sykkelveger samt eventuelle bussholdeplasser blir utformet etterprinsippet om universell utforming2

§ 3 BYGGEOMRÅDERI 1 IndustriFormålet er industriområde. Bestemmelser gitt for reguleringsplan for Inner-Vikan, vedtatt15.11. 2001 gjelder for område I 1.I 2 IndustriOmrådet kan i anleggsperioden benyttes til riggområde. Riggområdet tillates benyttet til allvirksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidigebygninger og anlegg, lagring mv. Når riggområdet tas i bruk, skal det sikres på forsvarligmåte. Området skal etter at anleggsperioden er over planeres, tildekkes med stedegnevekstmasser og tilbakeføres til industriområde. Bestemmelser gitt for reguleringsplan for Inner-Vikan, vedtatt 15.11. 2001 gjelder for område I 2.B1 BoligFormålet er bolig. Grad av utnytting for området er %-BYA=25%.§ 4 LANDBRUKSOMRÅDEROmrådene L1 og L2 avsettes til formålet landbruk og kan nyttes til dette etter atanleggsperioden er avsluttet.L1 LandbruksområdeOmrådet kan i anleggsperioden benyttes til riggområde. Riggområdet tillates benyttet til allvirksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidigebygninger og anlegg, lagring mv. Når riggområdet tas i bruk, skal det sikres på forsvarligmåte. Etter at anleggsperioden er over, skal området tildekkes med stedegne vekstmasser.Nye vegfyllinger flates ut til minimum 1: 6 og inngår som dyrket mark. Dersom vegfyllingenbestår av steinmasser, må det sørges for tilstrekkelig tykt lag med løsmasser oversteinmassene slik at området kan dyrkes.L2 landbruksområdeOmrådet fylles opp til ca. kote 2,5 og kan i anleggsperioden benyttes til riggområde.Riggområdet tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring avveganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring mv. Når riggområdet tas ibruk skal det sikres på forsvarlig måte. Etter at anleggsperioden er over skal områdettildekkes med stedegne vekstmasser. Nye vegfyllinger flates ut til minimum 1: 6 og inngårsom dyrket mark. Dersom fyllmassen består av steinmasser, må det sørges for tilstrekkeligtykt lag med løsmasser over steinmassene. Slik at området kan dyrkes. Matjordlag somlegges på toppen skal i komprimert tilstand være minimum 30 cm tykt.§ 5 OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDERT1 Offentlig trafikkområderFormålet omfatter arealer til kjøreveg, vegkryss, avkjørsler, busslommer, stopplasser, grøft- ogskråningsareal, parkeringsplasser, motfyllinger, bruer, underganger, gangveg, jernbane,rekkverk, støttemurer, støytiltak, og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. Ianleggsperioden skal det være muligheter for å anordne riggområder i området T1.3

§ 6 SPESIALOMRÅDERS1 Spesialområde friluftsområde (på land)Formålet er friluftsområdeS2 Spesialområde friluftsområde (i sjø)Formålet er friluftsområde i sjøBodø 01.06.2009 og revidert 23.07.2009.4

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009SAMMENDRAGStatens vegvesen har med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 9-4 utarbeidet forslag tilreguleringsplan for rv. 80 på strekningen Løding – Vikan i Bodø kommune. Planarbeidet er gjort etteravtale og i samråd med kommunen.Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny veg med bedre trafikksikkerhet ogframkommelighet. Planen gir en innkorting av veglengden på ca. 1 900 m.Planstrekningens totale lengde er på ca. 2 100 m, hvorav Tverlandsbrua er på ca. 700 m.Kommunedelplan for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset, vedtatt 11.03.08, ligger til grunn forreguleringsarbeidet. Planen legger opp til at ny riksveg på strekningen Tverlandsbrua – Thallekryssetplanlegges som 4 felt veg. Strekningen fra Naurstadhøgda til brua planlegges som 2-felts veg.Kommunedelplanen legger opp til omlegging av rv. 80 forbi Løding ved hjelp av tunnel underboligfeltet Hagebyen.Reguleringsplanen omfatter kun en liten strekning av kommunedelplanen, og blir derfor midlertidigtilpasset eksisterende rv. 80 ved Løding og Vikan.Tverlandsbrua planlegges som type fritt frambygg bru. Seilingshøyden er 20 m.Det planlegges mot byggestart i 2010 som første del av Vegpakke Salten fase 2. Prosjektet erforutsatt delvis bompengefinansiert, og oppstart betinger kommunestyrets tilslutning til slikfinansiering. Kostnadsoverslaget utarbeidet på kommuneplannivå (+/-25 %) er på 340 mill. kr. (2006).Det er videre lagt til grunn i regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) 2010 – 2019videreføring av Vegpakke Salten fase 2 med prosjekter inn mot Bodø by. Slik det ser ut i dag er ikkedelstrekningen Naurstadhøgda – Tverlandskrysset ny rv. 17 – Løding prioritert.Figur 1: Planstrekningen rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua.3

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20091 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 51.1 REGULERINGSPLANPROSESSEN OG REGULERINGSPLANENS INNHOLD ................................................... 51.2 PLANOMRÅDET..................................................................................................................................... 81.3 PROBLEMSTILLING................................................................................................................................91.4 FORMÅL MED PLANEN......................................................................................................................... 111.5 FORHOLD TIL ANDRE PLANER ............................................................................................................. 111.5.1 Kommuneplanens arealdel............................................................................................................ 111.5.2 Kommunedelplan for rv. 80........................................................................................................... 121.5.3 Reguleringsplaner ......................................................................................................................... 132 PLANBESKRIVELSE .............................................................................................................................. 162.1 STANDARDVALG VEG ......................................................................................................................... 162.2 BESKRIVELSE AV VEGLINJA ................................................................................................................ 172.3 TVERLANDSBRUA ............................................................................................................................... 182.4 ØVRIGE KONSTRUKSJONER ................................................................................................................. 192.5 KRYSS.FORHOLD TIL EKSISTERENDE VEGNETT. ................................................................................. 202.6 GANG- OG SYKKELVEGER ................................................................................................................... 212.7 KOLLEKTIVTRAFIKK ........................................................................................................................... 222.8 FORRETNING – BENSINSTASJON .......................................................................................................... 222.9 BELYSNING......................................................................................................................................... 222.10 GRUNNFORHOLD ................................................................................................................................222.11 FORHOLD TIL JERNBANEN................................................................................................................... 232.12 STØYVURDERINGER............................................................................................................................ 232.13 BYGGEGRENSE.................................................................................................................................... 252.14 LANDSKAP.......................................................................................................................................... 252.15 NATURMILJØ ...................................................................................................................................... 262.16 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV ................................................................................................................ 262.17 KULTURMINNER/KULTURMILJØ .......................................................................................................... 272.18 REINDRIFT/VILT.................................................................................................................................. 282.19 MASSER.............................................................................................................................................. 282.20 MIDLERTIDIG RIGG- OG LAGRINGSOMRÅDE........................................................................................ 282.21 OMKLASSIFISERINGER MM.................................................................................................................. 292.22 VIDERE PLANLEGGING........................................................................................................................ 293 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG YTRE MILJØ........................................................................ 304 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET ..................................................................................... 315 GRUNNERVERV...................................................................................................................................... 345.1 GRUNNERVERV................................................................................................................................... 345.2 GRUNNEIERLISTE................................................................................................................................346 REGULERINGSBESTEMMELSER ...................................................................................................... 35VEDLEGG: Reguleringsplantegninger i målestokk 1: 2000: R 1 – R 34

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20091 INNLEDNING1.1 Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innholdReguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i Plan- og bygningslovens §9-4, og etter avtale med Bodø kommune. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandling avplanforslaget fram til oversendelse til kommunene for vedtak.Vedtatt kommunedelplan for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset ligger til grunn forreguleringsplanen.Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 1 annonsert i AvisaNordland i oktober 2008.Melding om oppstart av reguleringsplan ble i mars 2009 sendt ut til offentlige instanser samtgrunneiere og andre berørte.Utlegging til offentlig ettersyn ble kunngjort i Avisa Nordland. Grunneiere og rettighetshavere fikk i dengrad vi hadde oversikt over disse, skriftlig melding om dette. Planforslaget ble samtidig sendt ut påhøring til offentlige instanser.Planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 11. juni – 13. juli 2009 på følgende steder:Bodø kommune, servicetorget herredshusetBodø kommune, biblioteket, BodøBodø kommune, Tverlandet bo- og servicesenter, TverlandetStatens vegvesen, Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 BODØInternett: www.vegvesen.no/saltenpakken/Eventuelle merknader ble sendt til:Statens vegvesen Region nordDreyfushammarn 318002 Bodøeller firmapost-nord@vegvesen.noFrist for merknader var 13. juli 2009.Statens vegvesen har foretatt saksbehandling av alle innkomne merknader. Endelig planforslag ogmerknadsbehandlingen oversendes deretter kommunen for endelig vedtak.Kommunens vedtak kan påklages.5

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Fig. 2: Skjematisk framstilling av planprosessen6

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Reguleringsplanforslaget består av følgende deler: Teksthefte i A 4 format, planforslag til politisk behandling datert juli 2009. Inneholderplanbeskrivelse med reguleringsbestemmelser og reguleringsplantegninger.Merknadshefte i A4 format datert juli 2009. Inneholder Statens vegvesen sin behandling avalle innkomne merknader. Alle merknadene er vedlagt.Illustrasjonshefte i A3 format datert juli 2009. Inneholder oversiktstegning, plan- ogprofiltegninger, normalprofiler, støysonekart for planlagt veg og beregnet støy ved fasader foreksisterende og planlagt riksveg.Reguleringsplankartene er tegnet med skravur ihht. Norm i veileder T 1381 fraMiljøverndepartementet.Planarbeidet har vært organisert slik:Prosjektgruppe:Arild Hegreberg, plankoordinator Vegpakke SaltenFinn Jørgensen, planansvarlig bruHege Kristin Berg, landskapsarkitektArild Sleipnes, geoteknikkBjarne Barthel, grunnervervThor-Jan Breimo, planleggerRoar Andersen, planprosesslederAnnelise Bolland har vært kontaktperson i Bodø kommune.7

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20091.2 PlanområdetPlanområdet ligger ca. 2 mil fra Bodø sentrum. Planstrekningen er mellom Løding og Vikan, totallengde er ca. 2 100 m, hvorav Tverlandsbrua er ca. 700 m.Figur 3: OversiktskartSkogkledde åser og bratte skrenter avgrenser landskapsrommet mot nord og vest. Kulturlandskap ivest gir landskapet et mer åpnere preg. Fjorden danner gulvet, mens landskapet i øst domineres avjordbruksområder og bebyggelse.Bebyggelsen består av eneboliger og gårdstun, og ligger i varierende avstand fra dagens veglinje.Storelva har sitt utløp på nedsiden av vegen, ved Grasholmen og Holmen. Tverlandsbrua kommer innved Holmen.Figur 4: Planområdet.8

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20091.3 ProblemstillingDen ca. 3,9 km lange strekningen av eksisterende riksveg 80 mellom Løding og Vikan har stedvisdårlig kurvatur. Den lange kurven innerst i Hopen har en horisontalradius helt nede på ca. 60 m,”Skomakersvingen” mellom Løding og Hopen har radius på ca. 100 m.Vegen mellom Hopen og Vikan bærer preg av å ligge i vanskelig terreng med fjellet på den ene sideog sjøen på den andre. Vegen er smal og mangler grøft. Gjennom Hopshamran er vegen utsatt forstein- og isras. Gang- og sykkelveg mangler.I Hopen ligger bolighus nært inntil riksvegen på begge sider. Her er det også uoversiktlige og uheldigutformede kryss og avkjørsler.Hestsundet bru i Hopen er smal og i så dårlig forfatning at den måtte stenges for trafikk. Interimsbruble tatt i bruk i februar 2009 i påvente av ny Hestsundet bru.I siste 10-års periode har det skjedd i alt 25 politirapporterte personskadeulykker på planstrekningen.Av disse er 22 ulykker med lettere personskade, 2 ulykker med alvorlig personskade og 1 dødsulykke.Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr. million kjøretøypasseringer/km) er 0,25.Fartsgrensen er 40 km/t (midlertidig i forbindelse med interimsbrua i Hopen), 50 km/t, 60 km/t og 80km/t.Figur: 5 og 6: Dårlig kurvatur, mangelfull grøft og rasfare på eksisterende rv. 80 gjennom Hopshamran.Figur 7: ”Skomakersvingen” mellom Løding og Hopen9

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Figur 8: Støybelastet boligbebyggelse på begge sider av riksvegen i Hopen. Uoversiktlige kryss og avkjørsler,skarp kurve i bakgrunnen.10

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20091.4 Formål med planenFormålet med planen er å legge til rette for bygging av ny riksveg 80 mellom Løding og Vikan. Totallengde ny veg er ca. 2 100 m, herav Tverlandet bru på ca. 700 m. Omleggingen av riksvegen gir eninnsparing i forhold til eksisterende veg på ca. 1 900 m.Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen. I tillegg tilveg og bru legges det også til rette for bygging av gang- og sykkelveg, undergang, ny adkomstveg tilInner-Vikan industriområde, riggområder og andre nødvendige tiltak som vegbyggingen forutsetter.Inner-Vikan industriområde ved Vikan, landbruksområder, friluftsområde og område for bensinstasjonved Løding er også vist i planforslaget.Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindende i forhold til hvilke tiltakStatens vegvesen kan og må gjennomføre i forbindelse med vegbyggingen. Vedtatt reguleringsplangir også hjemmel for å erverve grunn for gjennomføring av tiltaket.Gjennom reguleringsplanprosessen i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser skal manogså gjennom informasjon og medvirkning sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser harmulighet til å ivareta sine egne interesser.1.5 Forhold til andre planer1.5.1 Kommuneplanens arealdelFigur 9: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel11

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Kommuneplanens arealdel gir føringer for framtidig arealbruk. På planstrekningen er arealene langsvegen avsatt til industri (nåværende og framtidig) på Vikansiden og tettbebyggelse på Lødingsiden.Alle områdene som er vist som tettbebyggelse er regulert, og alle reguleringsplaner gjelder.1.5.2 Kommunedelplan for rv. 80Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset ble vedtatt11.03.08. For delstrekningen Løding – Vikan ble det utredet 4 ulike alternativer, hvorav det såkaltealternativ 6 ble valgt.Figur 10: Utsnitt fra kommunedelplanen for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset, delstrekningenNaurstadhøgda – Vikan med valgt alternativ 6.Figur 11: Utsnitt fra kommunedelplanen for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset. Delstrekningen Løding -Vikan.12

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009På Lødingsiden av sundet fordeler en 4-armet rundkjøring trafikken videre på rv. 80, lokaltrafikken motLøding og lokaltrafikken mot Hopen. Rv. 80 videre østover er planlagt i en tunnel under Hagebyen ogdet er også vist et nytt kryss med ny rv. 17 øst for Løding.Eksisterende gang- og sykkelveg langs rv. 80 mellom Hopen og Løding beholdes. Det bygges gangogsykkelveg fra Vikan i vest og frem til lyskrysset på Løding. På den måten blir det sammenhengendegang- og sykkelveg mellom Løding og Bodø sentrum. All kryssing av rv. 80 skal være planfri.Reguleringsplanforslaget fraviker kommunedelplanen på Lødingsiden av sundet på grunn av at detlegges opp til en midlertidig tilknytning til eksisterende rv. 80 i lyskrysset. Dessuten er brutrasèenendret noe i henhold til nye opplysninger om grunnforhold og bunntopografi.1.5.3 ReguleringsplanerDet finnes flere vedtatte reguleringsplaner i området som kommer i mer eller mindre grad i berøringmed planforslaget.1.5.3.1 Reguleringsplan for Storelvområdet – Løding.Reguleringsplanen som er vedtatt 30.10. 1975 dekker området øst for Storelva, og er denreguleringsplanen som berøres mest. Området som berøres ligger vest for eksisterende rv. 80, og erregulert til jordbruk/gartneri (nærmest vegen) og friluftsområde mot sjøen.Figur 12: Reguleringsplan for Storelvområdet - Løding13

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Midlertidige riggområder på Lødingsiden av sundet ligger på arealer som er regulert til landbruks- ogfriluftsformål.1.5.3.2 Reguleringsplan for Løding Vestre.Reguleringsplanen som er vedtatt 12.08. 1980 dekker området vest for Storelva helt fram til lyskrysset.Reguleringsplanen berøres i området nordvest for lyskrysset på Løding. Ny rv. 80 kommer inn påeksisterende rv. 80 i dette området. Det er derfor hovedsakelig ny gang- og sykkelvegen langsvestsiden av ny rv. 80 som gjør at reguleringsplanen berøres.1.5.3.3 Forslag til reguleringsplan for Ørntuva 16Planforslaget er under utarbeidelse og omfatter bygging av rekkehus like nordvest for lyskrysset påLøding, og området ligger innenfor området til reguleringsplanen for Løding Vestre. Planlagtstøyskjerm er plassert 12,5 m fra eksisterende riksvegkant slik at det blir plass til ny gang- ogsykkelveg langs østsiden av rv. 80. Det er imidlertid regulert helt ut til tomtegrensen som ligger ca. 7 mfra rv. 80, og dermed er det konflikt med gang- og sykkelvegplanene. Tomtegrensen må endres.1.5.3.4 Reguleringsplan for Inner-Vikan.Reguleringsplanen som er vedtatt 15.11. 2001 omfatter et område regulert til industri og et områderegulert til offentlig trafikkformål i industriområdets nord-vestre del. Området til offentlig veg omfatter etforkastet alternativ for ny riksveg 80 på strekningen Løding – Vikan, og kan omreguleres til industri.Området er ikke tatt i bruk til industri.Planforslaget for ny rv. 80 Løding – Vikan berører industriområdet i dets søndre del, og derfor ogsåplanlagt avkjørsel. Området gis ny avkjørsel fra eksisterende rv. 80 ved vestre bruhode. Avkjørselenkrysser planfritt under Tverlandsbrua.Midlertidig riggområde ved bruas vestre landkar ligger inne på industriområdet sørvestre del.1.5.3.5 Reguleringsplan for Vikan IndustriområdeReguleringsplanen omfatter et område på drøyt 131 000 m2 beliggende på sjøsiden av eksisterende(og ny) riksveg 80 ved Vikan.Vegen inne på industriområdet vil, etter det vi har fått opplyst, bli omklassifisert til kommunal veg etterlegging av hovedvannledningen i vegtrasèen. Framtidig adkomstveg til Inner-Vikan industriområde ogtil et bolighus mellom Vikan og Hopen vil også følge den samme vegen. Eksisterende avkjørsel tilindustriområdet har uheldig utforming. Det foreslås derfor å forbedre den geometriske utformingen tilavkjørselen og etablere et kanalisert kryss med rv. 80.14

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Figur 13: Reguleringsplaner for Vikan industriområde og Inner-Vikan industriområde15

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092 PLANBESKRIVELSE2.1 Standardvalg vegVegen bygges etter dimensjoneringsklasse S7, stamveger og andre hovedveger. Vegen er 4-felts.Arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen ikke settes til mer enn 80 km/t.De viktigste geometriske minstekrav for denne dimensjoneringsklassen: Minste horisontalradius: 300 m Minste vertikalradius i høgbrekk: 4200 m Minste vertikalradius i lavbrekk: 2100 m Maksimal stigning: 6 %Mellom Løding og Vikan er dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) ca. 8 000 kjøretøy. Prognose for 2035 viseren ÅDT på 12 000 kjøretøy.Vegen skal være avkjørselsfri.Planarbeidet bygger på standarder nedfelt i Håndbok 017 – Veg- og gateutforming.Figur 14: Tverrprofil dimensjoneringsklasse S 7, 19 m vegbreddeMidtdeleren skal ha en bredde på minst 2 m inklusive bredden på indre skuldre, og den skal hamidtrekkverk.Midlertidig tilknytning til eksisterende vegMidlertidig tilknytning til eksisterende veg på Løding og Vikan skjer ved at ny veg snevres inn til 2-feltsveg. På Løding-siden blir det 2-felts veg mellom rundkjøringen og lyskrysset, lengde ca. 400 m. PåVikan-siden starter innsnevringen av vegen til 2-felts veg ca. 400 m øst for krysset til Vikanindustriområde.Figur 15: Tverrprofilet dimensjoneringsklasse S1, 8,5 m vegbredde.16

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Midlertidig veg planlegges etter dimensjoneringsklasse S1, stamveger og andre hovedveger med ÅDT4 000 -12 000 kjøretøy. Totalbredden på vegen er på 8,5 m, kjørefeltbredden er 3,25 m ogskulderbredden er 1,0 m.Gang- og sykkelvegGang- og sykkelvegen planlegges med totalbredde 4,0 m med 0,5 m brede ytre skuldre. Avstandenmellom gang- og sykkelveg og kjøreveg er vanligvis 3 – 4 m.2.2 Beskrivelse av veglinjaKommunedelplan for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset, vedtatt 11.03.08, ligger til grunn forreguleringsarbeidet. Denne reguleringsplanen omfatter kun en liten strekning av kommunedelplanen,og blir derfor midlertidig tilpasset eksisterende rv. 80 ved Vikan og Løding.Parsellen starter som 2-feltsveg ca. 150 m vest for avkjørselen til Vikan industriområde. Trasèenfølger eksisterende rv. 80 de første 400 m. Deretter trekkes linja gradvis lenger mot fjellskråningen.Ved profil nr. 750 er utvidelsen til 4-felts veg ferdig , og her starter oppstigningen mot Tverlandsbrua.Stigningen opp mot brua er på ca. 6 %, og fyllingshøyden på denne strekningen blir opptil 5 m. Bruastarter på ca. profil nr. 1 000, og krysser ca. 12 m over eksisterende rv. 80.Høybrekket på brua ligger på ca. profil nr. 1 200. Her får vegen sitt høyeste punkt på ca. 25 m.o.h.Mot Lødingsiden faller vegen med ca. 5,5 %. Veglinja slakes gradvis ut og treffer land på Holmen,halvøya som stikker ut i sørvestlig retning. Brua slutter på ca. profil nr. 1 670.Videre innover land fortsetter vegen på fylling. Ca. 150 m inn på land er det lagt ei 3-armet rundkjøringsom fordeler trafikken slik at lokaltrafikk til Hopen og Løding østre til og med Kringla svinger av tilvenstre. Trafikk videre på rv. 80 og lokaltrafikk til Løding vestre forstsetter rett fram. Overgangen fra 4-felts veg til 2-felts veg skjer i rundkjøringen.Etter rundkjøringen krysses Storelva to ganger før oppstigningen videre sørøstover starter.Området preges av vanskelige grunnforhold, og av stabilitetshensyn må arealet mellom ny ogeksisterende veg fylles opp til ca. kote 2,5 m.o.h. Estetisk sett anses oppfyllingen som gunstig. I tillegghar oppfyllingen også den fordel at området kan bli erstatningsareal for medgått dyrkamark tilvegbyggingen.Tiltakene gjør at Storelva må gis nytt elveløp på sørsiden av ny veg.Det er vurdert å forlenge brua innover land for å begrense inngrepene i dette området, men ansessom uaktuelt på grunn av kostnadene. Det er heller ikke registrert noen spesielt verdifulle naturtyper iområdet. Dumping av løsmasser og avfall har forringet området. Enkelte kvaliteter kan imidlertid bliberørt, som for eksempel fuglelivet med økt belastning og forstyrrelserFra gruntvannsområdet stiger vegen 6 % oppover dyrkamarka og videre mot Storelva bru. Bruautvides og heves ca. 2 m for å få plass til undergang for gang- og sykkeltrafikken under brua. At bruaheves anses som en fordel fordi vegen inn mot lyskrysset får mindre stigning enn i dag.Ny rv. 80 føres inn på eksisterende rv. 80 i lyskrysset.Det kan bli mindre endringer av veg- og brutrasè, fyllingshøyder mv. i forbindelse medbyggeplanleggingen.17

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.3 TverlandsbruaI forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen har flere brutyper vært vurdert: Skråstagbru,kassebru og fritt frembygd bru.Skråstagbru er ikke aktuelt på grunn av kostnadene, kassebru har på grunn av de mange søylene ogkorte spenn størst risiko for skipspåkjørsler med omfattende skader.Ut fra det man nå vet om forholdene på stedet, krav til seilingshøyde, økonomi, grunnforhold mv. erbru av typen fritt frembygd vurdert som gunstigste brutype og er derfor anbefalt i dette planforslaget.Figur 16: Illustrasjonstegning av Tverlandsbrua sett fra sør. Vikan ligger til venstre på bildet, Løding til høyre.Brua blir ca. 700 m lang og får seilingshøyde 20 m. Brua planlegges som 4-felts veg med midtdeler oggang- og sykkelveg adskilt fra kjørevegen med rekkverk. Planlagt totalbredde er 23,5 m. Brua vil få ialt 7 spenn, de to hovedspennene blir på ca. 170 -180 m hver.Det ene hovedfundamentet ligger på ca. 30 m dybde.Figur 17: Fotomontasje Tverlandsbrua18

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.4 Øvrige konstruksjonerStorelva bru og undergang for gang- og sykkelvegStorelva bru ligger ca. 100 m øst for lyskrysset på Løding. Brua er kun ca. 3 m lang, og høyden er ca.6 m. Brukarene består av tørrmurt stein.Ved å heve brua ca. 2 m får man plass til både elva i et rør nederst og en undergang for gang- ogsykkeltrafikken over denne. Dermed får man en planfri kryssing i nærheten av Løding skole.Undergangen planlegges med dimensjonene høyde x bredde ca. 3 x 3 m.Figur 18: Eksisterende Storelva bru ved LødingFigur 19: Undergang gang- og sykkelveg ved Storelva bruGang- og sykkelvegundergang ved TverlandsbruaGang- og sykkelvegen fra Hopen føres langs den nye vegarmen ned mot landkaret til brua. Viderekrysses ny rv. 80 planfritt og svinges inn på ny gang- og sykkelveg på brua. Undergangen planleggesmed dimensjoner høyde x bredde ca. 3 x 3 m.Figur 20: Undergang for gang- og sykkeltrafikk vedTverlandsbrua østre landkar19

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.5 Kryss. Forhold til eksisterende vegnett.VikanI Vikan vil krysset til Vikan industriområde ligge utenfor området til 4-feltsvegen. Krysset bygges om ogutformes som kanalisert T-kryss. Privat veg langs rv. 80 vil bli omgjort til kommunal veg etter leggingav hovedvannledning i vegtrasèen.Figur 21: Kanalisert T-kryss til industriområde i VikanFigur 22: Tilnytning til eksisterende rv. 80 ved Tverlandsbruas vestre landkar. Ny adkomst til industriområdetunder brua. Rampe fra ny gang- og sykkelveg ned på eksisterende rv. 80.20

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009LødingPå Løding-siden planlegges en rundkjøring like øst for Tverlandsbrua. Trafikken som skal videre på rv.80, fortsetter rett fram i rundkjøringen. Trafikken til Hopen, Løding skole og Kringla svinger av iavkjørselen mot nordøst og kommer inn på eksisterende rv. 80 like sørøst for ”Skomakersvingen”.Figur 23: Kryssløsninger Løding. Forhold til eksisterende vegnett. Gang- og sykkelvegnett.4-feltsvegen går over til 2-feltsveg i rundkjøringen. Ny rv. 80 kobles til eksisterende rv. 80 i lyskryssetpå Løding helt til høyre billedkant2.6 Gang- og sykkelvegerDet planlegges ny gang- og sykkelveg på hele planstrekningen langs ny rv. 80 fra Vikan i vest overTverlandsbrua og fram til lyskrysset på Løding. Her kobles eksisterende og ny gang- og sykkelvegsammen og det blir dermed sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse til Bodø sentrum.Gang- og sykkelvegen fra Hopen kobles til ny gang- og sykkelveg langs rv. 80 ved rundkjøringen.Kryssingen av ny rv. 80 blir planfri.Det planlegges ny gang- og sykkelveg fra Ørntuva til påkobling ny gang- og sykkelveg langs ny rv. 80.Kryssing av ny rv. 80 ved Storelva blir planfri ved at det foreslås en egen undergang med dimensjonca. 3 X 3 m over vannløpet i åpningen under Storelva bru. Undergangen gir adkomst fraboligområdene i Løding vestre direkte mot Løding skole.Eksisterende gang- og sykkelveg langs rv. 80 mellom Hopen og Løding beholdes. Denne blir iframtiden liggende langs kommunal veg.Gang- og sykkelvegsystemet på Lødingsiden er med vist på kartutsnittet (rosa farge) i figur 22 side 21.21

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.7 KollektivtrafikkPå eksisterende rv. 80 mellom Løding og Hopen finnes det flere busslommer. Etter omlegging avriksvegen blir busslommene liggende langs kommunal veg. Nærmeste busslommer på riksvegnettetligger ved lyskrysset.Det har vært vurdert å legge nye busslommer til området ved rundkjøringen. Trafikksikkerhetsmessigeårsaker taler mot å legge busslommer på riksvegen.Nordland Fylkeskommune opplyser at de vil vurdere et framtidig busstilbud til Hopen knyttet til skoleogarbeidspendling.2.8 Forretning – bensinstasjonTidligere planlagt område for bensinstasjon like nord for rundkjøringen er etter høringsrunden tatt ut avplanforslaget. Flere merknader gikk i mot en slik etablering i dette området.2.9 BelysningBelysning foreslås etablert på hele strekningen inkl. de nye gang- og sykkelvegene.2.10 GrunnforholdDet er utført geologiske undersøkelser og vurderinger av områdene for brufundamentene og forskjærene ute i sundet.Berggrunnen på østsiden av sundet og skjærene består av en båndet og laminert hovedsakeligmiddels kornet kalkspatmarmor.På vestsiden av sundet består berggrunnen av grå, ofte kvartslinset glimmerskifer med glimmerrikelamina og bånd. Ingen svakhetssoner er påvist.Videre undersøkelser og strukturmålinger må gjøres i forbindelse med byggeplanleggingen.Det er utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger både på land og i sjøen.Statens vegvesen har i egenregi i flere omganger utført omfattende grunnundersøkelser på land og avsjøbunnen for å avdekke grunnforholdene og beliggenheten av fjelloverflaten i alle kritiske områder. Itillegg er det også tatt 4 forskjellige seismiske profil fra sjøbunnen. De seismiske undersøkelsene erutført av firma GeoPhysix AS.Løsmassene både på Vikan og Løding-siden av brua består for en stor del av relativt løst lagredeleirmasser og det er også stedvis påtruffet kvikkleire. For brutrasene består også løsmassene undersjøbunnen for en stor del av leirmasser. Både på land og på sjøbunnen er det rygger av bart ellertilnærmet bart fjell.Geoteknisk rapport er ennå ikke ferdig, men det må påregnes behov for relativt omfattendegeotekniske tiltak både I Vikan og nede i strandsonen på Løding. Aktuelle tiltak vil kunne være bruk avmotfyllinger, lette fyllmasser, kalk-/sementpeler. Slike tiltak vil sannsynligvis være nødvendig både for22

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009å oppnå akseptable stabilitets- og setningsforhold. Alle brufundament må settes direkte på fjell ellerpå peler til fjell.Det forutsettes at de geotekniske prosjekteringene både for veg og bru vil måtte foregå etter dethøyeste geotekniske prosjektklassen, dvs. klasse 3 (NS 3480).2.11 Forhold til jernbanenJernbanen ser ut til å bli lite berørt av planforslaget. Ved Vikan er minste avstand mellom jernbanen ogeksisterende rv. 80 ca. 50 m, og jernbanen ligger ca. 20 m høyere enn vegen.Ny veg kommer nærmere jernbanen, men jernbanens eiendomsområde blir lite berørt.2.12 StøyvurderingerGenerelt om støyFor å lette forståelsen av støyberegningene, nevnes generelt om støy som kan være nyttig å vite om.Beregningsmesig fordobling av støy er 3 dBA.For at støyen skal oppleves som en fordobling, må vi normalt opp i en økning påca 10 dBA. Dette vil selvfølgelig variere noe fra person til person.For hver dobling av avstanden fra støykilde til beregningspunkt, vil ekvivalentstøynivå teoretisk avta med 3 dBA. Pga. markdemping vil forskjellen i praksis somregel bli større.Den minste hørbare forskjell er ca. 3 dBA.Normalt støynivå i ulike situasjoner: Oppholdsrom (stue): ca 40 dBA Diskusjon (4-5 personer): ca 60 dBA Popkonsert: ca 110 dBA Jetfly ved avgang: ca 125 dBAKilde: Bruel & Kjær, DanmarkTrafikkstøy har et stadig skiftende lydnivå. Det er mest praktisk å beskrive støyen over en visstidsperiode med et tall. Et slikt mål vil være det enkleste ved beregning av støynivåer, og det har enklar sammenheng med den subjektive forstyrrelsen. Det er funnet mest hensiktsmessig å benyttemåleenheten ekvivalentnivå for å uttrykke dette. Ekvivalentnivået beskriver således en form forlydnivåets middelverdi i en bestemt tidsperiode. Lden er et veid ekvivalentnivå, hvor kvelds- ognattstøy er tillagt større vekt enn dagstøy.ÅDT 2025 % tunge FordelingoverdøgnetFart, Km/t9 800 7 80/ 12 / 8 80Figur 24: Inngangsdata støyberegninger23

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009BeregningsmetodikkBeregningene er utført ved hjelp av EDB-programmet NovaPoint STØY. Støyberegningene foregårautomatisk ut fra gitte inngangsdata.Som grunnlag for støyberegningene er det benyttet en modell basert på digitale terrengdata.Beregningsresultater og foreslåtte støyreduserende tiltakBeregningsresultatene er vist på X-tegningene i tegningsheftet. Det er utarbeidet støysonekart (X2 ogX3) for hele strekningen. Beregningspunkt 4m over terreng. Støysonekartet X2 viser hvordan støyenbrer seg utover terrenget fra vegen uten støyskjermingstiltak. På tegning X3 er det lagt innstøyskjerming. Det er i tillegg utarbeidet kart (tegning X4-X5) som viser støynivå ved utsatteboligfasader både fra planlagt og eksisterende veg. Beregningspunkt 2 m over terreng.I beregningene for støy ved fasade er skjermingstiltak langs veg lagt inn. De boligene får et støynivåpå uteplass som ligger over det akseptable før skjermingstiltak er merket av i tegning X3-X5.Før skjerming langs veg er det 25 boliger som har et utendørs støynivå 55 dBA. Disse ligger iØrntuva, sjøveien, på Kringla, langs dagens rv. 17 og langs dagens rv. 80. Bolig som ligger i kryssetmed dagens rv. 17 har et støynivå >65 dBA.Det er foreslått skjerming langs vegen fra og med profil nr. 1 200 på brua til kryss med dagens rv. 17på høyre side av vegen. (Høyre side sett med profileringsretningen). På vestre side er det foreslåttskjerming fra profil nr. 1 960 til krysset med dagens rv. 17. Se figur under og X-tegninger.TILTAK PROFILNR. HØYDETett rekkverk langs gangveg påbrua1 200 – 1 680 1,2 m over gangvegbaneTett rekkverk langs veg1 650 – 2 020, 2 080 – 2 220høyre side.2 030 – 2 250 venstre side.0,9 m over skulder.Voll2 010 – 2 090 høyre side.1 960 – 2 030 venstre side.1,5 m over vegbane.1,5 m over terreng.Støyskjerm ved bolig 2 210 – 2 255 høyre side. 3 m over vegbane.Figur: 24: Foreslåtte støyskjermingstiltak.Etter skjerming vil de utsatte boligene på Ørntuva, sjøveien og Kringla få gode nok forhold medstøynivå 55 dBA. Disse vil få redusert sin støybelastning i ulik grad. Det er vanskelig å skjermedisse boligene effektivt med tiltak langs vegen pga boligenes plassering i forhold til brua. Det størstestøybidraget til kommer fra brua mellom profil 1400 og rundkjøringa. Største støybelastningen vedutsatt fasade er beregnet til 58 dBA. Samme argumentasjon som er brukt for boligene langs dagensrv. 17 mener vi gjør seg gjeldende her.I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal det ved etablering avny støyende virksomhet tilbys skjerming hvis støynivået ved uteplass eller utenfor bygning medstøyfølsomt bruksformål overskrider 55 dBA. Ved utvidelse/endring av virksomhet som medfører støyer innslagspunktet for når det tilbys skjerming strengere. Da er regelen slik at bygninger som ligger i24

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009intervallet 55-65 dBA tilbys støyskjerming hvis det nye tiltaket medfører en merkbar økning av støyen.En merkbar økning av støyen er i praksis > 3dBA. Bygninger som har mer en 65 dBA tilbys skjerminguansett. Denne praktiseringen av retningslinjen kommer til anvendelse ved utbedring av eksisterendeveg.Det er ikke planlagt satt opp skjermer/voller langs veg, eller tilbudt lokal skjerming, utover disseforeslåtte støydempende tiltak.2.13 ByggegrenseGenerell byggegrense langs riksveg er 50 m, jfr. veglovens § 29. Byggegrense innenfor regulertområde varierer, og er vist på reguleringsplankartene.2.14 LandskapLandskapsbilde brukes i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier ilandskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det mer bebygde landskapet ellerbyen. Begrepet omfatter videre mer enn det billedmessige; også lyd og lys som varierer gjennom døgnet og overåret er del av landskapsbildet.Storelvdalen er et landskapsrom definert ut fra kriteriet: Naturpreg midt i et bebygd område. Områdetblir berørt av tiltaket.Et annet, større landskapsrom, Løding – Hopen – Vikan inneholder markante naturlandskapselementer,jordbrukslandskap, bebyggelse og veger. I øst dominerer steinbruddet ved Naurstadhøgdasom et element med betydelig fjernvirkning. Planforslaget berører strandområdene og noejordbruksarealEn utfordring knyttet til Løding-siden, er å få både bru og veg innordnet i det resterendestrandsonemiljøet. Samtidig knytter det seg en utfordring til gjenfylling/utfylling av gruntvannsområdet.Avbøtende tiltakDer vegen føres over strandområdene, skal det etterstrebes å gi fyllinger en utforming, og overflatesom demper den visuelle effekten av disse. Terrengforming utover normal vegfylling kan være etaktuelt tiltak, for å tilpasse vegen best mulig i landskapet. Det skal utarbeides en detaljert plan knyttettil gjenfylling/utfylling av strandsonen, for å sikre at tiltaket innordner seg øvrig landskap.En utbedret horisontal- og vertikalkurvatur vil føre til at veglinja ikke lenger følger overordnedelandskapsformer i den grad dagens veglinje gjør. Dette kompenseres med at slake skråninger mellomveg og sideterreng vektlegges hvor mulig, og skjæringer/ fyllinger med et ”teknisk” tverrprofil unngås.Dette blir en viktig utfordring - spesielt på Vikan-siden - der vi vil få 3 parallelle veger stedvis sværtnær hverandre.I samme område er det planlagt å fjerne vegdekket på gammel vegsløyfe som ikke skal benytteslenger. Arealet skal tilbakeføres til naturområde.Enkelttrær og treklynger er med på å gi variasjoner i landskapsbildet. Som en del avbyggeplanen bør det utarbeides en detaljert rigg- og marksikringsplan for å sikre verdifull vegetasjon.Dette vil være spesielt viktig på restarealer mellom gammel og ny riksveg, samt bebyggelse.Stedlige vekstmasser skal lagres midlertidig langs veglinja/ i deponier, og benyttes ved snarligrevegetering av massedeponier og landskapsinngrep.Alle bekker som berøres i planområdet skal sikres fortsatt løp på en tilfredsstillende måte.25

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.15 NaturmiljøTemaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planterslevegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda),limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse(Statens vegvesen, 2006).Det er ikke registrert noen spesielt verdifulle naturtyper i området. Dumping av løsmasser og avfall harforringet området. Enkelte kvaliteter kan imidlertid bli berørt, som for eksempel fuglelivet med øktbelastning og forstyrrelser.Avbøtende tiltakVed elveomleggingen og gjenfylling/nedbygging av gruntvannsmiljøet på Lødingsiden av sundet, skalveglinja i størst mulig grad tilpasses stedets øvrige naturkvaliteter. En tilrettelegging her skal tilstrebe åopprettholde en naturlik strandsone og bevare den naturvegetasjonen som finnes her.Området bør være godt egnet til et kombinert natur- og friluftsområde. Dette vil blant annet kreveoppfølgende biologiske undersøkelser, og opprydding av avfall og masser.2.16 Nærmiljø og friluftslivNærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet ifriluft i fritid med sikte på miljøforandring ognaturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig – ogtettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder (Statens vegvesen, 2006.)Registrerte utfartsområder langs strandsonen på Løding-siden er lokalisert ved småbåthavna (utenforplangrensa). Området i Vikan er lite brukt til friluftsliv (Statens vegvesen, 2007).Området ved Holmen benyttes av skolen til undervisning og ekskursjoner, og ligger i skolensnærområde. Mesteparten av området er regulert til frilufts- og landbruksområde. Ved gjenfylling/nedbygging av gruntvannsmiljøet innerst i vika øst for Holmen, vil noen av områdene som brukes tilekskursjonsformål gå tapt.Ny rv. 80 kan krysses planfritt for å komme ned til strandområdet.Avbøtende tiltakDet bør legges opp til en god, trygg forbindelse mellom skolen, fjæra og grøntområdene på andresiden av veien. Et godt planskilt krysningspunkt vil kunne gi en trafikksikker adkomst mellom skole oggrøntområdene, og for barna som bor i boligfeltet Ørntuva.26

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Figur 25: Friluftsområde med potensialer. Holmen i bakgrunnen.2.17 Kulturminner/kulturmiljøBegrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i kulturminneloven. Kulturminner er definert som alle sporetter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, troeller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av enstørre helhet eller sammenhen. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner frafør 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. Lov om kulturminner §4.Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet (Statens vegvesen, 2006).Tiltaket vil ikke direkte påvirke kulturmiljø på Løding østre. På Indre Vikan kan en utvidelse avveibanen i retning kulturmiljøet direkte berøre denne. Langs planstrekningen vil tiltaket til en viss gradpåvirke sammenhengen mellom kulturmiljø og dets omgivelser ved at ny Rv 80 vil fungere som enfysisk barriere (Statens vegvesen, 2007).Avbøtende tiltakDet skal etterstrebes å gi skjæringer og fyllinger på Løding østre og Indre Vikan en utforming ogoverflate som demper den visuelle effekten av disse så mye som mulig.2.18 NaturressursTemaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Medressursgrunnlaget menes de fysiske, kjemiske og biologiske ressursene som er grunnlaget for verdiskaping ogsysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter bådemengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen (Statensvegvesen, 2007).27

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009I planområdet finner man jordbruksareal både på Vikan og på Løding østre som vil bli berørt avtiltaket. Vedrørende skogbruk, havbruk, reindrift og fiske er det ingen spesielle interesser knyttet tilaktuell trasè.Avbøtende tiltakDer det er naturlig skal vegens sideterreng gjennom jordbruksarealer slakes ut slik at avdekketmatjord kan legges tilbake, for dyrking av marka så nært inntil vegen som mulig.I landbruksområder som må benyttes til rigg- eller mellomlagringsområder i anleggsperiodenplanlegges matjord i størst mulig grad å skaves av og mellomlagres i ranker, slik at den er mulig ålegge ut igjen for senere jordbruksdrift etter avsluttet anlegg. Ved slik håndtering av matjorda er detviktig at den i mellomlagringsperioden ikke blandes med andre vekstmasser.2.18 Reindrift/viltPlanstrekningen ligger innenfor Duokta reinbeitedistrikt. Foreløpig uttalelse fra Reindriftsforvaltningen iNordland tyder på at det ikke er vesentlige konflikter med reindriftsnæringen.2.19 MasserForeløpige beregninger viser en tilnærmest massebalanse. Det er derfor ikke vært behov for å vurderesidetak eller deponiområder.2.20 Midlertidig rigg- og lagringsområdeI anleggsperioden vil det være behov for midlertidige rigg- og deponiområder for masser både påLødingsiden og Vikansiden av sundet.På Vikansiden er det regulert inn et mindre riggområde ved bruas vestre Iandkar. Riggområdet liggerinne på Inner-Vikan industriområde. Området er i dag regulert til industri.På Lødingsiden hvor hovedriggingen vil skje, er det regulert inn større areal til riggområde mellomeksisterende rv. 80 og sjøen. Områdene er i dag regulert til landbruk og friluftsformål. Trekantenmellom ny og eksisterende veg vil av geotekniske og estetiske årsaker måtte oppfylles til ca. kote 2,5.Området vil tjene som riggområde i anleggsperioden. Etter anleggsperioden er alle disse områdeneforeslått regulert til landbruksformål.Mer detaljerte planer for utforming av massedeponier vil bli utarbeidet i byggeplanfasen. I disseplanene vil det inngå blant annet koteplan tilpasset det volum man antar skal deponeres, plan foroppfylling, istandsetting og revegetering.28

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.21 Omklassifiseringer mm.I dette planforslaget tas det ikke stilling til framtidig status for eksisterende rv. 80 mellom Løding ogVikan, men Statens vegvesen tilrår at strekningen mellom Løding og Hopen blir kommunal veg.Omklassifiseringer m.m. vil bli fremmet som egen sak seineres2.22 Videre planleggingEtter reguleringsplanen vil det bli utarbeidet byggeplan for alle tiltakene som forutsettes gjennomført ifobindelse med vegbyggingen. Dette gjelder ny rv. 80, Tverlandsbrua, alle konstruksjonene, allesidevegene, gang- og sykkelvegene og støyskjermingen. Byggeplanen skal vise alle nødvendigebyggetekniske detaljer.Tverlandsbrua er det klart mest dominerende elementet i denne reguleringsplanen, og vil i likhet medandre konstruksjoner, støyskjerm, eventuelle tekniske bygg og lignende bli underlagtbyggesaksbehandling. Naboer og andre berørte vil bli forelagt planer for utforming og plassering medmulighet til å komme med uttalelse.29

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20093 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG YTRE MILJØHelse, miljø og sikkerhet (HMS) i denne sammenhengen er den belastningen som påføresmenneskene som skal bygge prosjektet i anleggsfasen, driftsfasen og vedlikeholdsfasen, samtpublikum/bruker i byggefasen og ferdigfasen.Ytre miljø i denne sammenhengen er den forurensningsbelastningen som en vil ha i tilknytning tilanleggsdrift og fremtidig drift og vedlikehold.Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skalgjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade, i størst mulig grad. Statens vegvesen skalbenytte produkter som gjennom bruk eller avhenting medfører minst mulig miljøbelastning, og unngåbruk av miljøskadelige stoffer.Det er utført en foreløpig gjennomgang av usikkerhet og risiko, og beskrevet nødvendige tiltak som mågjennomføres i byggeplanfasen for å redusere risiko og konsekvenser. I byggeplanfasen skal detutarbeides en HMS-plan. Denne må særlig fokusere på:- Forhold til publikum / brukere og beboere skal ivaretas ved avgrensning av anleggsområder,regulering av trafikkavvikling evt. omkjøringsalternativer, tilgang til ferdsel i marka m.m. Detmå utarbeides en informasjonsplan for prosjektet og evt. varslingsplan / arbeidsskilting iforhold til trafikkavviklingen.- Anleggsarbeid generelt - arbeid i skjæring/fylling, i grøfter og bratte skråninger. Prosedyrer ogrutiner må utarbeides.- Byggearbeid generelt – bygging av bruer, murer, kulvert og forstøtningsmurer langs vassdragmed mer. Prosedyrer og rutiner må utarbeides.- Sprengningsarbeid – Prosedyrer og rutiner må utarbeides. Sikker jobb analyse.- Gravearbeid – Grunnundersøkelser med rapport foreligger. Prosedyrer og rutiner måutarbeides. Kabelpåvisning.- Rigg og deponiområder. Bruk av og avgrensing av dem.30

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20094 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHETMålet med risiko- og sårbarhetsvurderingen er å vurdere ulike forhold knyttet til risiko- og sårbarhetsom må oppstår i både byggefasen og driftsfasen. Det går frem av vurderingen om dette er forholdsom må følges opp på enten på dette plannivået (reguleringsplan), i byggeplanleggingen, iutførelsesfasen eller som en del av funksjonskontrakten for drift og vedlikehold.VURDERTE RISIKOFORHOLDUlykker i anleggsperiodenMye anleggsarbeid vil foregå på eller like inntil eksisterende veg. Dette gir en viss risiko for ulykker forbåde arbeidere og trafikanter. Før anleggsarbeidet kan starte, vil de sikkerhetsmessige utfordringenebli gjennomgått og nødvendige tiltak for å sikre både arbeidere, trafikanter og andre beskrives. Detanses som nødvendig å sette ned fartsgrensen samt å tillate sperring av ett kjørefelt og lysreguleretrafikken forbi i deler av anleggsperioden for å skille anleggsområdet fra trafikken. Det kan bli aktuelt åta i bruk andre veger, også gang- og sykkelveger, til midlertidig trafikkavvikling i anleggsperioden.Vegen må stenges ved sprenging. Anleggsområde mot terreng må vurderes sperret av eller merkesslik at ingen uforvarende forviller seg inn her. Arbeid i høye skjæringer ved Vikan og bygging avTverlandsbrua medfører risiko for alvorlige fallulykker. Det må iverksettes tiltak for å redusere dennerisikoen.Trafikkulykker (mindre enn 7 skadede personer)På en høytrafikkert hovedveg vil det alltid skje trafikkulykker. Statens vegvesen har gjennom 0-visjonen (ingen drepte og hardt skadde i trafikken) rettet trafikksikkerhetsarbeidet mot de ulykkenesom har alvorligst skadegrad. Dette er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker som involverermyke trafikanter.Nye vegnormaler og rekkverksnormaler har stor fokus på terrenget ved siden av vegen skal utformesslik at en utforkjøring ikke får ekstra alvorlige resultat som følge av at kjøretøyet treffer farligekonstruksjoner eller gjenstander utenfor vegbanen. Ved bygging av ny veg skal dette følges opp slik atutforkjøringsulykker i normal fart ikke skal medføre tap av liv eller hardt skadde, forutsatt at bilenssikkerhetsutstyr brukes.Vegnormalene legger til rette for 2 typer tiltak mot møteulykker. Fysisk skille mellom kjøreretningenebrukes når trafikken er over 8000 kjøretøy pr. døgn. Der trafikken er mellom 4000 og 8000 kan detetableres et ”midtfelt” på 1m bredde. Dette gir større avstand mellom møtende kjøretøy og kan bidra tilfærre møteulykker.Det legges til rette for minimalt behov for ferdsel til fots på riksveg ved at det bygges gang- ogsykkelveger og planskilte kryssinger av riksvegen.Store trafikkulykker (7 eller flere drepte/skadde)Store ulykker med 7 eller flere drepte er sjeldne i Norge, og det har hittil bare vært bussulykker somhar medført slikt skadeomfang. Ulykker i tunneler har også potensial til å utvikle seg til katastrofer. Deter ikke forhold her som tilsier økt risiko for slike ulykker.Olje og kjemikalieforurensingTrafikkuhell hvor tankbiler er innblandet kan gi utslipp av olje og kjemikaler, og spesielt i nærheten avelver og vassdrag samt i nedslagsfelt til vannverk og brønner kan dette gi en rask og uheldigspredning av forurensning.Risikoen for slike uhell er så liten og konsekvensene såpass begrenset at det ikke vil bli gjort spesielletiltak for å unngå disse.31

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Forurensing av drikkevannVi har ingen opplysninger om at det finnes vannkilder i nærheten. Risikoen for skade som følge avforurensning av drikkevannet anses som liten.Leirras/ustabil grunnI områder med dårlig grunn vil vegarbeid kunne være med på å utløse leirras. Det er foretattgrunnundersøkelser både på land og for brufundamentene ute i sjøen. Ytterligere undersøkelser blirutført i neste planfase.Prosjektet er definert i geoteknisk prosjektklasse 3, det vil si den høyeste geotekniske prosjektklassen.Dette innebærer krav til at det i byggefasen må kontrolleres at forholdene på byggeplassen stemmermed prosjekteringsforutsetningene. Det må være tilsyn under viktige faser i arbeidet og regelmessigrapportering.Spesiell fokus på de arbeidsoperasjonene som er kritisk i forhold til stabilitet og mulig utrasing skalminimalisere faren for dette og brudd på både jernbane og vei. Konsekvensene ved et eventuelt ras erlikevel såpass dramatisk at det kan være aktuelt med en beredskapsplan som sikrer minst muligskade for samfunnet om det likevel skulle skje.Det er begrensede muligheter for omkjøringer.Reguleringsplan: Grunnundersøkelser som avklarer byggbarhet/løsninger og arealbehov.Motfyllinger for å øke sikkerheten mot utglidningByggeplan: Ytterligere grunnboringer for mer detaljert prosjektering av motfylling og eventuelle behov forfaseplaner i forbindelse med etablering av disse.Jord/steinras og snørasDet er ikke registrert rasområder på planstrekningen.FlomFlom anses å medføre liten risiko for skade på strekningen, og tiltak vurderes ikke som nødvendige.Terroraksjoner, sabotasje eller hærverkDet kan være risiko for terroraksjoner, sabotasje og hærverk, selv om sannsynligheten for alvorligeaksjoner på denne strekningen anses som liten.Eventuell endring av trusselbildet og tiltak som overvåkning og lignende må vurderes dersom detskulle bli aktuelt.Vegstenging / bortfall av transportnett.Vegstenging i forbindelse med anleggsdriften vil være sannsynlig i kortere perioder. Lengre stengingerer lite sannsynlig.Ulykker på jernbanenVed Vikan ligger jernbanen nært inntil og ca. 20 m høyere enn riksvegen. En ulykke på jernbanen,spesielt en utforkjørsel, vil derfor kunne berøre vegen.Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet/sprengningsuhellDet er et alltid en viss risiko for arbeidsulykker i forbindelse med vegbygging. Ved all fjellsprenging erdet risiko for uhell. Tiltak for å fjerne/redusere risiko for skader på mennesker, bygninger, infrastrukturmed mer, gjøres. Vegen gjennom området vil bli stengt når det sprenges. Noen salver vil medførenedfall på vegen og kortere stenging i forbindelse med opprydning.Konkurransegrunnlag/Utførelsesfasen Det må avklares med bl.a. jernbaneverket hvilke rystelseskrav som må stilles tilsprengingsarbeidet nært jernbanen. Sprengingsarbeid må utføres slik at det ikke er reell fare for skader på jernbane som eromfattende å reparere og krever lang stopp i togtrafikken.32

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009Båtpåkjørsler av bruaBåttrafikken representerer alltid en fare for påkjørsler av bruer. Smoltanlegget i Hopen medfører trafikkav større båter som kan skade brua ved eventuelle påkjørsel. Det er en av årsakene til at frittframbygg bru er valgt fordi denne brutypen har færre søyler enn kassebru som også har vært vurdert.Risikoen for båtpåkjørsler anses som liten. Seilingshøyden på 20 m er behandlet politisk i Bodøkommune.Værforhold – analyser av vindforholdTverlandsbrua blir vel 25 m høy og med to hovedspenn på 170 – 180 m hver. Det er ikke utførtanalyser av vindforholdene. Det foreligger ingen opplysninger som tyder på at vindforholdenerepresenterer et problem.Universell utformingStatens vegvesen bestreber seg på å imøtekomme kravet om universell utforming av veganlegg.Dette gjelder spesielt i forhold til overgang mellom ulike transportformer og ved kryssing av veg.StøybelastningDet er utarbeidet støysonekart for hele planstrekningen før og etter foreslåtte skjermingstiltak. Det er itillegg utarbeidet kart som viser støynivå ved utsatte boliger både fra eksisterende veg og planlagtveg.Oppsummering av risikovurderingenI forbindelse med videre detaljprosjektering av vegen vil det bli utført ytterligere grunnundersøkelserog beregninger i tillegg til de som allerede er gjort. Geotekniker må vurdere alle løsninger iprosjekteringsfasen for å sikre at valgte løsninger kan bygges innenfor de krav til sikkerhet motutglidning som er stilt.Det kan bli aktuelt å ta i bruk andre veger, også gang- og sykkelveger, til midlertidig trafikkavvikling ianleggsperioden. Det må iverksettes tiltak for å minimalisere risikoen for ulykker.Sprengningsarbeide kan medføre fare for ulykker og materiell skade. Arbeid i høye skjæringer vedVikan og bygging av Tverlandsbrua medfører risiko for alvorlige fallulykker. Risikoen for at dette vilskje minimaliseres gjennom omfattende kartlegging og spesielle tiltak. Det må vurderes om det erbehov for en beredskap i forhold til en slik hendelse under de mest kritiske arbeidsoperasjonene.33

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20095 GRUNNERVERV5.1 GrunnervervDen vedtatte reguleringsplanen vil danne grunnlag for grunnerverv. Dersom frivillige avtaler medgrunneierne ikke oppnåes, vil vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon av grunn og rettigheteretter Veglovens § 50. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen slik at offentlige trafikkområderblir offentlig eiendom.5.2 GrunneierlisteGnr Bnr Fnr. Hjemmelshaver Adresse Poststed60 161 1, 13, 16, 18, 2160 161 1, 9, 13, 16, 21,Hansen Joakim Hansebråtan 1 3408 TranbyVikan Hans Jeremias Jensvollveien 15 8071 Bodø61 369 145Bodø kommune Kongens gate 23 8006 Bodø70 99760 4 Johansen Karl Henrik Kvartsveien 16 8072 Bodø61 9 Veidekke ASA Postboks 505 Skøyen 0214 Oslo61 11, 14 Vatnet Kvarts AS Ingiers vei 17 1169 Oslo61 12, 24, 25 TBK Eiendom AS 8058 Tverlandet61 13 Nordland Betongindustri AS Langstranda 8041 Bodø69 1Lind Bernhard v/ Lind Ingrid Soleieveien 17 8450 StokmarknesLind Bernhard v/ Lind Solfrid Elmholtveien 1 0281 Oslo70 7Brødrene ASv/ Ysland Jan-PetterJensvollveien 30 B8071 BodøHansen Alester Kristian Hagebyen 27 8050 Tverlandet70 15Isaksen Jenny Hagebyen 33 8050 TverlandetNikolaisen Margareth H. Tunnelveien 9 8050 Tverlandet70 66Johansen Monica Ørntuva 24 8050 TverlandetRessem Odd Ørntuva 24 8050 Tverlandet70 1028 Strøm Svein Arne Langbergveien 2 8050 Tverlandet34

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20096 REGULERINGSBESTEMMELSERREGULERINGSBESTEMMELSERfor reguleringsplan ”Rv. 80 Løding - Vikan”Plandato Revidert Vedtatt1. juni 2009I medhold av plan- og bygningslovens § 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det områdetsom på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense.§ 1 GENERELTI medhold av plan- og bygningslovens § 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for detområdet som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. Innenfor formålsgrenseneskal arealene utnyttes til regulerte formål.I medhold av plan- og bygningsloven § 25 er planområdet regulert til følgende formål:Byggeområder:Områder til industri/lager/midlertidig riggområdeOmråde til boligbebyggelseLandbruksområder:Landbruksområde, midlertidig riggområdeOffentlige trafikkområder:Offentlig trafikkområdeSpesialområder:Friluftsområde på landFriluftsområde sjø/vassdrag§ 2 FELLESBESTEMMELSER2.1 Etter Veglovens § 29 er byggegrensen 50 m fra senterlinje riksveg.2.2 I frisiktssoner tillates det ikke plassert gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn0,5 m over vegens nivå. Parkering i frisiktssoner er ikke tillatt.2.3 Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt.Vegskjæringer og -fyllinger skal revegeteres og behandles på tilfredsstillende måte.2.4 Tiltakshaver skal anlegge og ferdigstille deponier slik at de ikke blir til fare eller vesentligulempe for natur- og miljøforhold eller landbruksnæring i tilgrensende områder.35

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 20092.5 Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses, og melding sendesSametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten.2.6 Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger som visereldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående,jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 82.7 Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skallegges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen. Støygrensen er iutgangspunktet L den = 55 dBA ved uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk.Retningslinjene åpner for at støygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kanøkes.For bygninger med støyfølsom bruk som etter fastlagte skjermingstiltak langs veg har enstøybelastning som ligger i intervallet 55 – 65 dBA og som ikke har en støyøkning på >3dBA tilbys ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3 dBAog ligger i intervallet 55 – 65 dBA eller hvor støybelastningen er >65 dBA skal det gistilbud om skjermingstiltak. Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak påfasaden slik at det oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholdsogsoverom.2.8 Ved Løding skal det utarbeides en detaljert plan knyttet til gjenfylling/utfylling avstrandsonen for å sikre at tiltaket innordner seg øvrig landskap.2.9 Ved Vikan fjernes vegdekket på eksisterende riksveg som ikke skal benyttes lenger.2.10 Det skal lages en detaljert rigg- og marksikringsplan for å sikre verdifull vegetasjon.2.11 Alle bekker som berøres skal sikres fortsatt løp på en tilfredsstillende måte.2.12 Ved en gjenfylling av gruntvannsmiljøet øst for Holmen, skal veglinja tilpassesstedets øvrige naturkvaliteter. En tilrettelegging her skal opprettholde en naturlikstrandsone og bevare den naturvegetasjon som finnes her.2.13 De foreslåtte støytiltakene skal være ferdigstilte før veganlegget kan tas i bruk.2.14 Alle gang- og sykkelveger samt eventuelle bussholdeplasser blir utformet etterprinsippet om universell utforming§ 3 BYGGEOMRÅDERI 1 IndustriFormålet er industriområde. Det vises til reguleringsbestemmelser for Inner-Vikanindustriområde.I 2 IndustriOmrådet kan i anleggsperioden benyttes til riggområde. Riggområdet tillates benyttet til allvirksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidigebygninger og anlegg, lagring mv. Når riggområdet tas i bruk, skal det sikres på forsvarligmåte. Området skal etter at anleggsperioden er over planeres, tildekkes med stedegnevekstmasser og tilbakeføres til industriområde.B1 BoligFormålet er bolig.36

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding - Vikan Juli 2009§ 4 LANDBRUKSOMRÅDERL1 LandbruksområdeOmrådet kan i anleggsperioden benyttes til riggområde. Riggområdet tillates benyttet til allvirksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidigebygninger og anlegg, lagring mv. Når riggområdet tas i bruk, skal det sikres på forsvarligmåte. Etter at anleggsperioden er over, skal området tildekkes med stedegne vekstmasser.Nye vegfyllinger flates ut til minimum 1: 6 og inngår som dyrket mark. Dersom vegfyllingenbestår av steinmasser, må det sørges for tilstrekkelig tykt lag med løsmasser oversteinmassene slik at området kan dyrkes.L2 landbruksområdeOmrådet fylles opp til ca. kote 2,5 og kan i anleggsperioden benyttes til riggområde.Riggområdet tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring avveganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring mv. Når riggområdet tas ibruk skal det sikres på forsvarlig måte. Etter at anleggsperioden er over skal områdettildekkes med stedegne vekstmasser. Nye vegfyllinger flates ut til minimum 1: 6 og inngårsom dyrket mark. Dersom fyllmassen består av steinmasser, må det sørges for tilstrekkeligtykt lag med løsmasser over steinmassene. Slik at området kan dyrkes. Matjordlag somlegges på toppen skal i komprimert tilstand være minimum 30 cm tykt.§ 5 OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDERT1 Offentlig trafikkområderFormålet omfatter arealer til kjøreveg, vegkryss, avkjørsler, busslommer, stopplasser, grøft- ogskråningsareal, parkeringsplasser, motfyllinger, bruer, underganger, gangveg, jernbane,rekkverk, støttemurer, støytiltak, og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg. Ianleggsperioden skal det være muligheter for å anordne riggområder i området T1.§ 6 SPESIALOMRÅDERS1 Spesialområde friluftsområde (på land)Formålet er friluftsområdeS2 Spesialområde friluftsområde (i sjø)Formålet er friluftsområde i sjø37

Illustrasjoner over vegstrekningen (finnes i A3 i illustrasjonsheftet):

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20091 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 42 MERKNADSBEHANDLING..................................................................................................................... 62.1 MERKNADER FRA OFFENTLIGE, SELSKAP OG FORENINGER.................................................................... 62.1.1 Bodø kommune................................................................................................................................ 62.1.2 Fylkesmannen i Nordland ............................................................................................................... 92.1.3 Nordland fylkeskommune .............................................................................................................. 102.1.4 Sametinget..................................................................................................................................... 112.1.5 Jernbaneverket .............................................................................................................................. 112.1.6 Kystverket Nordland...................................................................................................................... 122.1.7 Bodøsyklistene............................................................................................................................... 122.1.8 Tverlandet lokalutvalg................................................................................................................... 132.2 MERKNADER FRA PRIVATPERSONER ................................................................................................... 152.2.1 Deloitte Advokatfirma DA............................................................................................................. 152.2.2 Sølvi Brækkan og Kirsten Fjellanger ............................................................................................ 162.2.3 Joakim Hansen.............................................................................................................................. 173 ENDRINGER/KONKLUSJON................................................................................................................ 193.1 ENDRINGER I REGULERINGSPLANFORSLAGET ..................................................................................... 193.2 KONKLUSJON...................................................................................................................................... 204 VEDLEGG ................................................................................................................................................. 214.1 MERKNADER FRA OFFENTLIGE ETATER, SELSKAP OG FORENINGER..................................................... 214.1.1 Bodø kommune.............................................................................................................................. 214.1.2 Fylkesmannen i Nordland ............................................................................................................. 274.1.3 Nordland fylkeskommune .............................................................................................................. 284.1.4 Sametinget..................................................................................................................................... 314.1.5 Jernbaneverket .............................................................................................................................. 324.1.6 Kystverket Nordland...................................................................................................................... 334.1.7 Bodøsyklistene............................................................................................................................... 344.1.8 Tverlandet lokalutvalg................................................................................................................... 374.2 MERKNADER FRA PRIVATPERSONER. .................................................................................................. 384.2.1 Deloitte Advokatfirma DA............................................................................................................. 384.2.2 Sølvi Brækkan og Kirsten Fjellanger ............................................................................................ 414.2.3 Joakim Hansen.............................................................................................................................. 423

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20091 INNLEDNINGReguleringsplanForslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua er utarbeidet av Statensvegvesen med hjemmel i Plan-og bygningslovens § 9-4, og etter avtale Bodø kommune. Statensvegvesen er ansvarlig for saksbehandling av planen fram til oversendelse til kommunen for vedtak.Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens § 27-1 kunngjort i lokalavisen AvisaNordland 10. oktober 2008.Figur 1: Oversiktskart planstrekningen rv. 80 Løding - VikanOffentlig ettersynReguleringsplanforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 11. juni – 13. juli 2009 på følgendesteder:Bodø kommune, servicetorget herredshusetBodø kommune, biblioteket, BodøBodø kommune, Tverlandet bo- og servicesenter, TverlandetStatens vegvesen, Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 BODØInternett: www.vegvesen.no/saltenpakken/Offentlig ettersyn ble kunngjort i lokalavisen Rana Blad 11. juni 2009. Grunneiere og rettighetshaverefikk skriftlig melding om dette. Planforslaget ble samtidig sendt på høring til offentlige instanser.Åpent informasjonsmøte ble holdt på Tverlandet samfunnshus 02. juli 2009.4

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009Innkomne merknader etter offentlig ettersynDet er i perioden med offentlig ettersyn mottatt merknader fra i alt 8 offentlige instanser, selskap ogforeninger. Det gjelder Bodø kommune, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune,Sametinget, Jernbaneverket, Kystverket Nordland, Bodøsyklistene og Tverlandet lokalutvalg.I samme periode er det mottatt merknader fra 4 private.Statens vegvesen har foretatt saksbehandling av alle innkomne merknader.I kapittel 2, merknadsbehandling, er det skrevet et resymè av alle merknader etterfulgt av vårekommentarer til disse. Dersom merknaden omhandler konkrete forhold som vi har tatt stilling til, vil detframgå av kapitlet om merknaden er tatt til følge eller ikke.I kapittel 4 er alle merknadene vedlagt i sin helhet.5

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20092 MERKNADSBEHANDLING2.1 Merknader fra offentlige, selskap og foreninger.2.1.1 Bodø kommuneBodø kommune, byggesakskontoret:Område S2 Forretningsområde Bensinstasjon:Plassering av bensinstasjon bør flyttes og legges innenfor S4 som reduseres tilsvarende og medtilsvarende økning av S3.Til grunn for å endre planforslaget ligger følgende vurderinger:- bensinstasjon i forslaget ligger helt inntil bru, fjordbasseng, strandsone og er uheldig ilandskapsrommet estetisk og funksjonelt.- foreslåtte avkjøring til bensinstasjon ligger nært opp til rundkjøringen og vil i situasjoner værenegativ for trafikkavviklingen på RV 80 (ved kødannelse)- ny avkjørsel til foreslåtte område bør løses ved separat inn- og utkjøring i en avstand tilrundkjøringen som unngår virkning for trafikken på RV 80- ved ny plassering unngås atkomst til bensinstasjon å krysse over gang- og sykkelvei- bensinstasjonen vil bli liggende lavere og mer dempet i landskapsrommet og i forholdet tilbygde omgivelser ved en slik ny plassering- ett sammenhengende landbruksareal i utvidet S3 vil i sammenheng med S5 og S6 gi envesentlig bedre kvalitet for alle miljø- og kulturlandskapshensyn, samt at fremhever det nyeveianlegget på en langt bedre måte arkitektonisk og estetisk.Plankart og illustrasjonshefte:- Veier er inntegnet som eget formål, men bredden er ikke angitt og bør angis på plankartet.- Plankartet mangler regulering av frisiktsoner, jf reguleringsbestemmelsens § 2.2.- Snitt tegning for gangvegkulvert ved Løding skole bør tas inn illustrasjonshefte, det sammegjelder oppriss med utforming av støttemurer ved inn- og utkjøring kulvert.- Detaljer for utforming av anlegg og konstruksjoner bør tas inn i plangrunnlaget. Voller ogstøyskjermer m.v. Om disse er detaljert avklart i reguleringsplanen, vil disse falle inn undersaksbehandlingsforskriftens (SAK) § 7 nr 1a og ikke kreve søknadsbehandling etter plan- ogbygningslovgivningen av bygningsmyndigheten.Reguleringsbestemmelsene:- § 2.1 her bør tilføyes siste setning under punkt 2.13 side 25, for å klargjøre forholdet tilbyggegrenser i plankartet og for tilstøtende reguleringsplaner.- § 3 Byggeområder og S2 Forretningsområde mangler helt bestemmelser for utbygging avbensinstasjon.Her må tas inn bestemmelser om:1. tillatt høyde (gesims-/møne)2. bebyggelsens størrelse (i bruksareal som BRA)3. krav til universell utforming4. krav til parkering skal tilfredsstille vedtekt til plan- og bygningslovens § 695. krav til utenomhusplan med nødvendig spesifikasjoner (parkeringsplasser, kjøreveier,tankbiltransport, avfall, utelagring, parkmessige kvaliteter for uteområde, beplanting,gjerder, skjermvegger, forstøtningsmurer, belysning, skilting m.v.)6. krav rettet mot forurensning, drenering m.v.7. rekkefølgekrav (forholdet til VA- anlegg, dokumentasjon av grunnforhold m.v.)6

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20098. krav til bygningsutforming (arkitektur i tiltaksklasse 3, materialvalg og utførelse medhøy håndverksmessig standard, forholdet til landskapsrommet og tilpasning, ikke tillattmed boliger, fargesetting, modell m.v.)Dette er bare noen punkter som bør tas med, andre forhold bør vurderes.- Vurdering av rekkefølgekrav gjennom egne bestemmelser for:1. krav til opparbeidelse av fortausløsning og materialvalg for avkjørsel2. godkjenning av planer for tilkopling av vann- og kloakkledninger3. opparbeidelse av fortau mellom bensinstasjon (flyttet) og gang-/sykkelvegKommentar fra Statens vegvesen:Det gjøres oppmerksom på at det på reguleringstegning R3 er endret betegnelse på en rekkereguleringsformål. Opprinnelige områder S2 og S3 er slått sammen og endret til område L1. OmrådeS4 er endret til område L2. Områdene S5 og S6 er endret til henholdsvis områdene S1 og S2.Område S2 Forretningsområde Bensinstasjon:- Område S2 Forretningsområde/bensinstasjon tas ut av planforslaget. Område S2 foreslåsomregulert fra forretning til landbruk og inngå som en del av landbruksområde L1 i henhold tilkommunens ønske. Merknad er tatt til følge.Plankart og illustrasjonshefte:- Bredde på veger er nå angitt på plankartene. Merknad er tatt til følge- Frisiktlinjer er tegnet opp i begge kryssene. Frisiktsonene ligger innenfor område regulert tiloffentlig vegformål.innenfor .- Snitt tegning for gangvegkulvert er ikke ferdig, og vil bli utarbeidet i byggeplanen. Prinsippetfor løsningen er vist på tegning C3 og D8 i illustrasjonsheftet.- Detaljer for utforming av anlegg og konstruksjoner, voller og støyskjermer, er ikke tatt med iplangrunnlaget fordi disse ikke er ferdigtegnet. Detaljering gjøres på byggeplan.Reguleringsbestemmelsene:Alle merknader til bestemmelsene gjelder område for bensinstasjon som nå er tatt ut av planforslaget.Området foreslås omregulert til landbruksområde og inngå som en del av L1.Hele merknaden fra Bodø kommune, byggesakskontoret, finnes som vedlegg på side 21.Bodø kommune, kommunalteknisk kontorTegning D1. (Vikan):- Av tegning framgår ikke hensyntaken til kryssende gs-trafikk ved kryss mot rv. 80- Vær obs på overflatevannsproblematikk mot industriområde- Bodø kommune er ikke grunneier på alt areal til lokalvegen. Vegen forventes omklassifisert tilkommunal veg når lokalveg Vikan og adkomstveg til nytt industriområde er ferdigbygget avStatens vegvesen.Tegning D2. Gs-veg Vikan:- Av tegning framgår ikke hensyntaken til kryssende gs-trafikk ved kryss mot rv. 80 (sammemerknad som for tegning D1)- Vurder videreføring av gs-veg forbi ny adkomst til industriområdeTegning D3. Adkomstveg Vikan:- Forventes bygget som Sa1- Ikke tatt stilling til framtidig status eksisterende rv. 80 Hopen – VikanTegning D4. Gs-veg mellom eksisterende og ny rv. 80:7

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009- Ivareta kryssende inn- og utkjøring til planlagt ny bensinstasjon- Vurder om undergang ligger høyt nok med tanke på høyeste tidevann- Av tegning framgår ikke hensynstaken til kryssing av eksisterende rv. 80 mot HopenTegning D5. Samleveg mellom eksisterende og ny rv. 80 på Løding- Ombygging av veg til Kringla mangler detaljering. Uheldig med kryssende gs-veg i kurve- Kryssende inn- og utkjøring bensinstasjon med gs-veg- Kommunalteknisk infrastruktur er ikke tilrettelagt for bensinstasjon. Lite ledig kapasitet påkommunalt ledningsnettTegning D6 (D7, D8 ). Gs-veg Tverlandsbrua – lyskryss Løding- Ivareta kryssing av ombygget veg til Kringla- Uklart hva som ligger i skissert løsning med kort arm gs-veg vestside rv. 17 (tegn. D6),framføring til buss-stopp?Tegning K 100. Tverlandsbrua.- Hovedvannledning nært brupillar Vikan sida. Ca. 10 m øst for pillar. Kryssende under bru i ca.40 m lengde. Dybde varierende ca. 15 – 25 m. Vurder tiltak/hensynta skadepotensiale påhovedvannledning, spesielt i anleggsperiodenKommentar fra Statens vegvesen:Tegning D1. (Vikan):- Planen er endret slik at det framgår hvordan gs-vegen krysser. Drensplan i byggeplanen.Tegning D2. Gs-veg Vikan:Se kommentar under D2 ovenforTegning D3. Adkomstveg Vikan:- Adkomstveg Vikan bygges som Sa1, bredde 6 m. Spørsmålet om framtidig statuseksisterende veg Løding – Vikan tas opp som egen sak seinereTegning D4. Gs-veg mellom eksisterende og ny rv. 80:- Område for bensinstasjon er tatt ut av planforslaget.- Undergangen ligger på ca. kote 2,2. Høyde undergang mv. vil bli nærmere vurdert påbyggeplanen.- Planen er endret slik at det framgår hvordan gs-vegen krysser.Tegning D5. Samleveg mellom eksisterende og ny rv. 80 på Løding- Detaljering vedr. ombygging av veg til Kringla gjøres på byggeplanen.- Område for bensinstasjon er tatt ut av planforslaget- Område for bensinstasjon er tatt ut av planforslagetTegning D6 (D7, D8 ). Gs-veg Tverlandsbrua – lyskryss Løding- Detaljering vedr. ombygging av veg til Kringla gjøres på byggeplanen.- Skissert løsning gjelder for fortau langs rv. 17 til busslomme. Detaljert løsning kommer ibyggeplanen.Tegning K 100. Tverlandsbrua.- Statens vegvesen er klar over beliggenheten til hovedvannledningen. Nærheten mellomdenne og brufundamentet akse 2 gjør at spesiell fundamenteringsmetode vurderes(fundamentering på stålpeler). Arbeidet vil skje i nært samarbeid med kommunen.8

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009Hele merknaden fra Bodø kommune, kommunalteknisk kontor, finnes som vedlegg på side 23.Bodø kommune, barnerepresentantenBodø kommune, Barnerepresentanten, ber om at man under konstruksjon av selve brua tar hensyn tilde aller minste med avskjerming mot trafikkstøy og –støv samt vind. Det samme gjelder ved utformingav grøntarealer/rasteplass/hvileplass i nærheten av brua.Barnerepresentanten er svært tilfreds med løsning av sikker kryssing av vei gjennomkulvert/undergang. Det er viktig at den får en utforming hvor man også vektlegger det estetiske ogsørger for god belysning mv.Kommentar fra Statens vegvesen:Planlagt fortau over brua har fri bredde 3 m. Planlagt høyde på rekkverkene på begge sider av fortaueter 1,2 m, høyden vurderes økt til 1,4 m. Mellom fortau og kjørebane blir det i tillegg rekkverk som erdimensjonert for påkjørsel av bil.Fra høyeste punkt på brua og i hele bruas lengde mot Lødingsiden er det planlagt støyskjerm medhøyde ca. 1,2 m. Støyskjermen antas også å kunne virke som tiltak mot sidevind.Statens vegvesen vil under planlegging og utførelse av undergangen ved Storelva også vektlegge detestetiske. Belysning i henhold til gjeldende regelverk.Hele merknaden fra Bodø kommune, Barnerepresentanten, finnes som vedlegg på side 26.2.1.2 Fylkesmannen i NordlandUttalelsen fra Fylkesmannen i Nordland er en fellesuttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdelinglandbruksavdeling og beredskapsstab.Fylkesmannen tar til etterretning at planforslaget fraviker kommunedelplanen, og at det nå legges opptil midlertidig tilknytning til rv. 80 i lyskrysset på Tverlandet.Fylkesmannen er i utgangspunktet sterkt kritisk til utfyllingen i nåværende utløp for Storelva, men serat det er store samfunnsinteresser knyttet til veg- og bruprosjektet som kan rettferdiggjøre inngrepene.Ved omlegging og kryssing av Storelva må det velges detaljløsninger som ikke hindrer fiskensvandringer i vassdraget.Fylkesmannen har ikke merknader til gjennomførte støyberegninger utover at det ikke er beregnetspesifikt støynivå for Løding skole. Oppfølging a bestemmelsenes § 2.7 vil være tilstrekkelig til åivareta ambisjonsnivået i T-1442. Det må imidlertid settes rekkefølgebestemmelser som sikrer atstøyskjermingstiltakene er ferdigstilt før veganlegget kan tas i bruk.Kommentar fra Statens vegvesen:Statens vegvesen tar uttalelsene fra Fylkesmannen til etterretning.Etter møte med Fylkesmannen 15. juni 2009 har Statens vegvesen beregnet spesifikt støynivå ogsåfor Løding skole, se tegning X5 i illustrasjonsheftet. Beregningene viser merkbar bedring av9

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009støybelastningen i forhold til eksisterende situasjon. På fasaden mot riksvegen (mot vest) hvorstøybelastningen er størst, er beregnet støybelastning 60 dBA, mens belastning ved ny veg er 56dBA.Hele uttalelsen fra Fylkesmannen i Nordland finnes som vedlegg på side 27.2.1.3 Nordland fylkeskommunePlanfaglig innspill:Merknader til bestemmelsene:- § 2 Fellesbestemmelser. Det bes om at det tas inn en bestemmelse som sikrer at alle gangogsykkelveger samt eventuelle bussholdeplasser blir utformet etter prinsippet om universellutforming- § 3 Byggeområder og § 6 Spesialområde. Paragrafene tilfredsstiller ikke minstekravene tilreguleringsplaner jf. TEK med tanke på fastsettelse av grad av utnytting. Dette forholdet måutbedres før vedtak. Hvis ikke vil reguleringsplanen ikke kunne vurderes som rettskraftig.Øvrige merknader:- Det bes om at støyskjerming tillegges spesiell vekt. Dette for å bedre forholdene for allenærliggende boligerSamferdselsfaglig vurdering:- En konsekvens som følger av omlegging av rv. 80 er at befolkningen i Hopen/Øvre Lødingikke lenger vil få samme kollektivtilbud som i dag. Dette siden kollektivtrafikken vil følge nytrasè og ikke lenger kjøre om Hopen.- Det bes om at det planlegges/reguleres inn buss-stopp i tilknytning til gang- og sykkelveg vestfor rundkjøring på TverlandsidenDet vises også til uttalelse fra Fylkeskommunen, samferdselsfaglig vurdering, datert 14.07.09:- Etter det som opplyses fra Statens vegvesen er en plassering av buss-stopp mellom brufotenog rundkjøringen ikke å anbefale av trafikksikkerhetsmessige hensyn.- Fylkeskommunen kjenner til at lokalutvalget ønsker et busstilbud til Hopen etter at ny bru erpå plass. Fylkeskommunen vil på bakgrunn av dette vurdere om det kan etableres etbusstilbud knyttet til skole- og arbeidspendling. En slik løsning medfører imidlertid at det måetableres snuplass for buss I Hopen.Kulturminnefaglig uttalelse:- Fylkeskommunen har sjekket planforslaget mot sine arkiver og gjort mindre undersøkelser påstedet. Planforslaget synes ikke å være i konflikt med verneverdige kulturminner.- Det fremmes likevel følgende merknad: Fylkeskommunen viser til tiltakshavers aktsomhetsogmeldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminnelovens§ 8 andre ledd. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeid imarken.-Kommentar fra Statens vegvesen:Planfaglig innspill:- Bestemmelse om universell utforming av alle gang- og sykkelveger samt eventuellebusslommer er tatt inn i § 2.- Område til bensinstasjon tas ut av planforslaget. Området foreslås omregulert fra forretning tillandbruk og slått sammen med område L1.- Støyskjerming er tillagt stor vekt. Det er foreslått omfattende skjermingstiltak i form av skjermog voller. Det vises til kapittel 2.12 Støy i tekstheftet.10

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009Samferdselsfaglig vurdering:- I henhold til vegnormalene skal bussholdeplasser ikke plasseres langs hovedveg i av dennetype, men kanaliseres til ramper. I spesielle tilfeller kan det søkes om fravik fra dette kravet.Avstanden fra brua til rundkjøringen er i korteste laget. Trafikksikkerhetsmessig vurderesplasseringen som svært ugunstig. Gangvegen via undergangen under brua blir en betydeligomveg, og faren for uønskede fotgjengerkryssinger via korteste veg rett over riksvegen erabsolutt til stede.- Etablering av en snuplass for buss bør være mulig å få til uten alt for store inngrep. Et muligalternativ er i tilknytning til den skarpe kurven på eksisterende rv. 80 innerst i Hopen.Kulturminnefaglig uttalelse:- Fylkeskommunens merknad om tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt ved markinngrep tastil etterretning. Dette er også tatt inn i reguleringsbestemmelseneHele merknaden fra Nordland fylkeskommune finnes som vedlegg på side 28.2.1.4 SametingetSametinget har følgende merknader til planforslaget:- Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredede kulturminner i det aktuelleområdet hvor tiltak planlegges- I fellesbestemmelsene bes det om at følgende punkt tas med: ” Skulle det imidlertid underarbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger som viser eldre aktivitet i området,må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 omkulturminner, § 8.” Sametinget forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skalutføre arbeidet i marken.Kommentar fra Statens vegvesen:- Det er tatt inn ny fellesbestemmelse i henhold til Sametingets ønske.- Statens vegvesen tar de øvrige merknadene til etterretningHele uttalelsen fra Sametinget finnes som vedlegg på side 31.2.1.5 JernbaneverketJernbaneverket har ingen spesielle merknader. Det vises til brev datert 08.05.09 til melding omplanoppstart hvor det bes om at jernbaneverket blir kontaktet dersom drift og vedlikehold av jernbanenkan bli påvirket av den nye vegtrasèen. I tillegg bes det om at Jernbaneverket blir kontaktet i god tidfør byggestart slik at de sikkerhetsmessige forholdene blir ivaretatt.Kommentar fra Statens vegvesen:Jernbaneverkets uttalelse tas til etterretning.Hele uttalelsen fra Jernbaneverket finnes som vedlegg på side 32.11

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20092.1.6 Kystverket NordlandKystverket Nordland har vært involvert i prosessen rundt seilingshøyden til Tverlandsbrua. Denneprosessen ble kjørt i forkant av reguleringsplanen.Bodø kommune har politisk behandlet bruas seilingshøyde som er bestemt til 20 m. Kystverketaksepterer kommunens beslutning ut fra den relativt beskjedne sjøtrafikken til oppdrettsbedriften iHopen.Kystverket opplyser samtidig at alle inngrep i sjøområder, så som bygging av bruer eller liknende, vilmåtte gjennomgå særskilt behandling i forhold til havne- og farvannsloven før tiltaket settes i verk.Kommentar fra Statens vegvesen:Statens vegvesen tar Kystverket Nordland sin uttalelse tas til etterretning.Hele uttalelsen fra Kystverket Nordland finnes som vedlegg på side 33.2.1.7 BodøsyklisteneBodøsyklistene ber om at det blir tatt nødvendig hensyn til transportsyklistene når gs-vegerplanlegges. Det ønskes minst mulig hindringer som medfører at farten må senkes. Følgendemerknader has til det foreslåtte gs- vegesystemet i planforslaget:Vikan:- På Vikansiden ser det ut til at gs-vegen ligger lavere enn riksvegen inn mot brua. Dettemedfører en brattere stigning for syklister enn for bilister opp mot brua, noe som ikke erønskeligTverlandsbrua:- Det er ønskelig med et godt og bredt skille mellom gs-vegen og kjørebanen over brua.Syklister kan bli utsatt for sidevind, og det må derfor være god sperring så syklister ikkerisikerer å blåse inn i vegbanen.Løding:- Krysset med gs-veg til Hopen ved østre landkar til brua må utformes slik at det er god sikt slikat kollisjoner kan unngås. Syklister som kommer ned fra brua kan ha god fart i dette området.- Etter rundkjøringen kan det se ut til at gs-vegen er lagt i ei unødvendig sløyfe. På sykkel vilman gjerne følge korteste veg, og derfor vil det være bedre om gs-vegen følger riksvegenskurvatur- Det ser ut til at det kan bli et farlig krysningspunkt ved planlagt undergang ved Storelva. I dettekrysset kommer også arm fra boligfeltet Ørntuva. Avstanden fra undergangen ut til kryssendegs-veg er for liten, og det gir stor fare for kollisjon i krysset. Ønsket løsning er at gs-vegenlangs riksvegen går over undergangen slik at fare for kollisjon unngås. De som skal krysseriksvegen gjennom undergangen kan ledes ned til undergangen via ramper. Undergangen måforlenges, og løsningen vil gi en mye bedre og langt smidigere kryssing.- Undergangen har en litt feil retning i forhold til skolen. Den bør vris slik at for skarpe kurverunngås.Kommentar fra Statens vegvesen:Vikan:- Årsaken til at gs-vegen er lagt lavere enn riksvegen inn mot brua skyldes de vanskeligegrunnforholdene i dette området. Det er derfor valgt å legge gs-vegen på eksisterende rv. 80.12

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009Tverlandsbrua:- Planlagt fortau over brua har fri bredde 3 m. Planlagt høyde på rekkverkene på begge sider avfortauet er 1,2 m, høyden vurderes økt til 1,4 m. Mellom fortau og kjørebane blir det i tilleggrekkverk som er dimensjonert for påkjørsel av bil. Fra høyeste punkt på brua og i hele bruaslengde mot Lødingsiden er det planlagt støyskjerm med høyde ca. 1,2 m. Støyskjermen antasogså å kunne virke som tiltak mot sidevind.Løding:- Krysset med gs-veg til Hopen har relativt gode siktforhold slik at kollisjoner bør kunne unngås- Gs-vegen mellom rundkjøringen og lyskrysset er rettet ut slik at den følger riksvegenskurvatur. Årsaken til planendringen skyldes bl.a. at det er påvist dårlige grunnforhold.- Krysningspunktet ved planlagt undergang ved Storelva er nå endret ved at krysset er trukketlenger ut fra undergangen. Merknaden er tatt til følge.- Retningen på undergangen er ikke spesielt gunstig i forhold til skolen. Årsaken er atundergangen er planlagt lagt mellom de eksisterende brufundamentene. Detaljprosjekteringenav undergangen og gs-vegen er imidlertid ikke kommet i gang ennå, endringer av retning,trasè gs-veg, kryssplassering mv. kan derfor bli noe endret/justert.Hele merknaden fra Bodøsyklistene finnes som vedlegg på side 34.2.1.8 Tverlandet lokalutvalgTverlandet lokalutvalg har følgende merknader til planforslaget:Kollektivtrafikk:- Det reageres på at det ikke er foreslått buss-stopp på strekningen Hopen og Løding. For atbeboerne i området Øvre Løding, Hopen og Vatn-Vatnet skal få et tilfredsstillende busstilbud,må det etableres et buss-stopp i nærheten av disse områdene, f. eks. rundkjøring i Hopen.- Det er viktig at det etableres et buss-stopp der brua kommer i land i Vikan.Bensinstasjon:- Den foreslåtte plassering av bensinstasjon nær et våtmarksområde er ikke bra, og vil i tilleggvære skjemmende estetisk. Foreslåtte andre plasseringer er ved nytt kryss rv. 17/rv. 80(pukkverktomta) eller i tilknytning til industriområdet på Vikan.Forlengelse av rv. 80 mot Naurstadhøgda:- Det uttrykkes bekymring for at rv. 80 gjennom Løding sentrum kan bli en permanent løsning.Vedtaket om omkjøringsvei med tunnel under Hagebyen må ikke skyves ut i tid, menrealiseres så snart som muligMulig klargjøring for elveparksti:- Det bes om at det legges inn en trasè for tilknytning til elveparksti langs Storelva opp motKringla/Kjærran, jfr. planer om utvikling av stinettet i TverlandsmarkaKommentar fra Statens vegvesen:Kollektivtrafikk:- Nordland fylkeskommune vil vurdere framtidig busstilbud til Hopen i form av et tilbud knyttet tilskole- og arbeidspendling. En slik løsning medfører imidlertid at det må tilrettelegges forsnuplass for buss i Hopen. Statens vegvesen mener snuplass bør kunne bygges uten forstore inngrep, og antyder plassering av rundsnuplass for buss ved svingen innerst i Hopen.Det vises til merknader fra Fylkeskommunen og Statens vegvesen sine kommentarer til disse.13

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009- Plassering av busslommer ved rundkjøringen er også vurdert, både på ny rv. 80 og påplanlagt lokalveg mellom ny og eksisterende rv. 80. Fylkeskommunen ønsker busslommer påny rv. 80 mellom rundkjøringen og brua, men Statens vegvesen fraråder dette avtrafikksikkerhetsmessige årsaker. Det vises til merknader fra Fylkeskommunen og Statensvegvesen sine kommentarer til disse.Bensinstasjon:- Område for bensinstasjon er besluttet tatt ut av planforslaget etter merknader også fra Bodøkommune.Forlengelse av rv. 80 mot Naurstadhøgda:- Vedtatt kommunedelplan for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset viser at framtidig rv. 80skal legges utenom Løding sentrum. Når dette prosjektet kan realiseres er det imidlertidvanskelig å si noe sikkert om. Det er lagt til grunn i regjeringens forslag til NasjonalTransportplan (NTP) 2010 – 2019 en videreføring av Vegpakke Salten fase 2 med prosjekterinn mot Bodø by. Slik det ser ut i dag er ikke delstrekningen Naurstadhøgda –Tverlandskrysset ny rv. 17 – Løding prioritert.Det kan bli aktuelt å utbedre enkelte mindre heldige løsninger knyttet til gs-veg/fortau og krysspå eksisterende rv. 80 gjennom Løding sentrum. Statens vegvesen akter å følge opp disseutfordringene, men har ingen løsninger på bordet nå.Mulig klargjøring for elveparksti:- Statens vegvesen kan ikke se at planforslaget kommer i konflikt med planer om utvikling avstinettet i Tverlandsmarka, og foreslår at man kommer tilbake til tilknytning til gs-vegen nårplanene for stisystem foreligger. Merknaden er ikke tatt til følge.Hele merknaden fra Tverlandet lokalutvalg finnes som vedlegg på side 37.14

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20092.2 Merknader fra privatpersoner2.2.1 Deloitte Advokatfirma DADeloitte Advokatfirma DA representerer grunneier på eiendommen gnr. 1 bnr. 69. Eiendommen er enav de eiendommene som blir mest berørt av reguleringsplanen. Grunneier har følgende merknader tilplanforslaget:Avkjørsler til områdene S3 og S4:- Grunneier ønsker å få formalisert/avklart hvor avkjørsler til landbruksområdene S3 og S4 skalvære. Forslag er vist på vedlagt kartskisse. For S3 er også vist eksisterende avkjørsel.Byggegrense mot område S2:- Reguleringsbestemmelsenes § 2.1 tilsier byggegrens 50 m fra senterlinje ny riksveg. Slikplanen foreligger, gjelder dette ikke for S2Adkomst til eiendommen 69/145 (område kalt S7 i vedlegg til merknad):- Det er to alternative måter å sikre adkomst til eiendommen 69/145. Enten kan det sikresadkomstrett over eiendommen 70/7 eller at det legges avkjørsel fra ny rv. 80 og kulvert i nyttelveløp. Grunneier ser dette alternativet som beste løsning.Omregulering av eiendommen 69/145:- Areal på eiendommen 69/145 må omreguleres fra offentlig friområde til landbruksområde.Utvidelse av område for bensinstasjon:- Område for bensinstasjon ønskes utvidet med ca. 30 m mot nordøst i henhold til vedlagtkartutsnittKommentar fra Statens vegvesen:Det gjøres oppmerksom på at det på reguleringstegning R3 er endret betegnelse på en rekkereguleringsformål. Opprinnelige S2 og S3 er slått sammen og endret til L1. S4 er endret til L2. S5 ogS6 er endret til henholdsvis S1 og S2.Avkjørsler til områdene S3 og S4 (nytt område kalt L1):- Driftsavkjørsel til tidligere område S4 er tegnet inn i henhold til ønske fra grunneier. Når detgjelder driftsavkjørsel til tidligere område S3 (nå kalt L1) er Statens vegvesen av denoppfatning at det bør klare seg med eksisterende driftsavkjørsel. Den driftsavkjørsel somønskes i tillegg vil krysse gs-vegen, og dette er ikke gunstig trafikksikkerhetsmessige sett.Byggegrense mot område S2 (nytt område kalt L1)- Byggegrensen økes til 50 m i henhold til ønske fra grunneier. Merknaden er tatt til følge.Adkomst til eiendommen 69/145 og del av 69/1 (område kalt S7 i vedlegg til merknad):- Eiendommen 69/145 og del av eiendommen 69/1 ligger på sørsiden av Storelva og er regulerttil Spesialområde friluftsområde. Så vidt vites har eiendommene i dag ingen kjørbar adkomst.Veger med årsdøgntrafikk ÅDT over 8 000 kjøretøy bør være avkjørselsfrie. Dessuten kan eneventuell avkjørsel i bli liggende for nær tunnelåpningen i framtidig vegløsning. Driftsavkjørselfra ny riksveg blir dermed lite aktuell. I tillegg krever en slik løsning bru/kulvert over elveløpet.Merknaden er ikke tatt til følge.Omregulering av eiendommen 69/145:- Eiendommen 69/145 og del av eiendommen 69/1 (område kalt S7 i vedlegg til merknad) liggerpå sørsiden av Storelva, og er sammen med bl.a. eiendommen 70/7 regulert til friluftsområde.En omregulering av området til landbruksområde vil kreve ny høring, og kan derfor ikke gjøres15

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009i forbindelse med dette planforslaget. Egen privat reguleringsplan med dette formål kanfremmes. Merknaden er ikke tatt til følge.Utvidelse av område for bensinstasjon:- Den foreslåtte plasseringen av forretningsområde/ bensinstasjon på Lødingsiden av sundethar vært den mest omstridte delen av planforslaget. Det har kommet inn merknader til dennereguleringen, både fra Bodø kommune, Tverlandet lokalutvalg og private. Bensinstasjon idette området er ikke ønsket av miljømessige og estetiske hensyn. Bodø kommune vurdereret annet område i nærheten som en mer egnet lokalisering for en eventuell bensinstasjon.Tverlandet lokalutvalg ønsker en eventuell bensinstasjon flyttet til helt andre områder. I tilleggtil merknadene til plassering av bensinstasjon, er det kommet inn merknader som påpekergrunnleggende mangler ved bestemmelsene knyttet til område for bensinstasjon.Flytting av bensinstasjon vil kreve ny høring. Detaljerte bestemmelser for utbygging avbensinstasjonsområdet vil også ta tid å utarbeide. Den stramme tidsplanen til planvedtaktillater ikke dette. Det er også viktig at alle sider ved etablering av bensinstasjon vurderesnøye. Slike vurderinger bør gjøres i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan forområdet. Reguleringsplanforslaget omhandler dessuten en midlertidig vegløsning, denpermanente løsningen med tunnel videre forbi Løding vil medføre behov for omreguleringer iområdet.På bakgrunn av dette har Statens vegvesen besluttet å ta område for bensinstasjon ut avplanforslaget. I likhet med uttalelse fra Bodø kommune mener Statens vegvesen at områdetsom i dag er regulert til friluftsområde heller bør inngå som utvidet landbruksareal. På dennemåten blir hele området på nordre side av ny rv. 80 et samlet landbruksareal, mens områdetpå søndre side av ny rv. 80 blir friluftsområde.Endring av reguleringsformål må i utgangspunktet regnes som en vesentlig endring. Unntattkan være mindre justeringer av grenseområder mellom ulike arealformål. I dette tilfellet er detunder høringen ikke kommet merknader til at et område regulert til friluftsformål ble foreslåttomregulert til annet formål.Grunneier er pr. telefon orientert om beslutningenHele merknaden fra Deloitte Advokatfirma DA finnes som vedlegg på side 38.2.2.2 Sølvi Brækkan og Kirsten FjellangerBusslomme Rabben (Vikan):- Brækkan og Fjellanger ber om det anlegges busslommer på begge sider av rv. 80 på Rabben,dvs. i området der brua kommer i land på Vikansiden. Det blir mye kortere å gå langseksisterende rv. 80 fra Hopen til Vikan enn til lyskrysset på Løding.Rundsnuplass for buss i Hopen:- Det bør lages en rundkjøring/snuplass for buss i Hopen som vil gjøre det mulig for bussene åkjøre innom Hopen på enkelte avganger.Bensinstasjon på Lindjordet:- Plassering av bensinstasjon på Lindjordet er ikke ønskelig, området bør heller værelandbruksområde.Kollektivtrafikk til Hopen:- Det bes også om at kollektivtransporten vurderes slik at nærtrafikkrutene tilknytte Hopen.16

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009Kommentar fra Statens vegvesen:Busslomme Rabben (Vikan):- I henhold til vegnormalene skal det ikke anlegges bussholdeplasser langs hovedveg i avdenne type (4-felts veg). I spesielle tilfeller kan det søkes om fravik fra dette kravet. Statensvegvesen er av den oppfatning at busslommer i dette området er en dårlig løsningtrafikksikkerhetsmessig sett fordi det føre til fotgjengertrafikk over riksvegen. Det er dessutenikke sikkert at eksisterende rv. 80 mellom Hopen og Vikan vil bli åpen gjennom Hopshamran.Merknaden er ikke tatt til følge.Rundsnuplass for buss i Hopen:- Nordland fylkeskommune vil vurdere framtidig busstilbud til Hopen i form av et tilbud knyttet tilskole- og arbeidspendling. En slik løsning medfører imidlertid at det må tilrettelegges forsnuplass for buss i Hopen. Statens vegvesen mener snuplass for buss må kunne bygges utenalt for store inngrep, og antyder plassering av rundsnuplass ved svingen innerst i Hopen. Detvises til merknader fra Fylkeskommunen og Statens vegvesen sine kommentarer til disse.Bensinstasjon på Lindjordet:- Område for bensinstasjon er besluttet tatt ut av planforslaget etter merknader også fra Bodøkommune. Etter vår oppfatning bør spørsmålet om lokalisering av eventuell ny bensinstasjontas opp i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for området. for Merknaden er tatt tilfølge.Kollektivtrafikk til Hopen:- Se kommentarer under punkt om rundsnuplass for buss i Hopen.Hele merknaden fra Sølvi Brækkan og Kirsten Fjellanger finnes som vedlegg på side 41.2.2.3 Joakim HansenGrunneier har følgende merknader til planforslaget:Reguleringsplan for Inner-Vikan industriområde:- De arealer som forkastes pga. ny riksvegtrasè bør i denne plan bli regulert til industri.- Skravert område i vedlegg 1 bør også inngå som industriareal i tegning R2.- Man forventer akseptable stigningsforhold. Industrivegen kan vel ikke slutte i en låvevegg?Reguleringsplan for Ytter Vikan:- I reguleringsbestemmelsene heter det at før industriområde Ytter-Vikan tas i bruk skal kryssetmed rv. 80 fullkanaliseres. Planen viser også at ordentlig avkjørsel til Vikan-Vest.- Statens vegvesen sitt forslag til reguleringsplan for rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbruaviser ingen tilgang til områdene vest for krysset. Det kreves at det må reguleres og byggesordentlig kryss som gir adkomst til området vest for krysset. Blir ikke dette gjort nå, får man velaldri adkomst til Ytter-Vikan industriområde- Reguleringsplan for Ytter-Vikan industriområde ble godkjent og anbefalt av Bodø kommunesadministrasjon, men ikke av politikerne.-Kommentar fra Statens vegvesen:Grunneier har kommet med en omfattende historisk redegjøring vedr. reguleringsplan for Inner-Vikanindustriområde, og for området vest for avkjørsel til Vikan industriområde.Reguleringsplan for Inner-Vikan industriområde:- Arealene til forkastet riksvegtrasè er nå regulert til industri. Merknaden er tatt til følge.17

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009- Utvidelse av industriområdet med skravert område vil kreve høring, og vil derfor ikke kunnetas med i dette planforslaget. Merknaden er ikke tatt til følge.- Stigningen er i planforslaget 8,5 % dvs. litt større enn de 8 % som er maksimal stigning påveger i dimensjoneringsklasse Sa1 med vegbredde 6 m. Statens vegvesen vil i byggeplanenforsøke å redusere stigningen. Grunnforholdene i dette området er dårlige med påvistkvikkleire. Alle tiltak i området må derfor godkjennes av geotekniker.- Vegen er avsluttet med tilknytning til eksisterende gårdsveg inne på området.Reguleringsplan for Ytter Vikan:Krysset mellom ny rv. 80 og Vikan industriområde planlegges kanalisert. Dette betyr bl.a. at det skaletableres en fysisk trafikkøy i adkomstvegen til Vikan industriområde.Ytre Vikan og naustområdet vest for krysset har i dag avkjørsel fra adkomstvegen via gs-vegen. For åopprettholde samme grad av tilgjengelighet til dette området, er krysset mellom gs.-vegen ogadkomstvegen endret i henhold til grunneiers ønske. Merknaden er tatt til følge.Hele merknaden fra Joakim Hansen finnes som vedlegg på side 42.18

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20093 ENDRINGER/KONKLUSJON3.1 Endringer i reguleringsplanforslagetMed bakgrunn i innkomne merknader i forbindelse med offentlig ettersyn, er det gjort følgende forslagtil endringer i reguleringsplanforslaget:Endringer på reguleringskartene:1. Kartblad R1:- Eksisterende gang- og sykkelvegen er vist forbi nytt kryss ved profil nr. 315 til industriområdeti Vikan- Det er inntegnet avkjørsel vestover fra kryss ved profil nr. 315 i Vikan- Frisiktlinjer er tegnet opp i kryss ved profil nr. 315 i Vikan- Reguleringsgrensen ved krysset er justert litt for å skaffe bedre plass til krysset.- Vegbreddene er påført tegningen2. kartblad R2:- Område S1 er endret til I 2.- Vegbreddene er påført tegningen3. Kartblad R3:- Forretningsområde/bensinstasjon S2 er tatt ut av planforslaget og lagt til S1 landbruksområde- Områdene S2 og S3 er endret til L1- Området S4 er endret til L2- Områdene S5 og S6 er endret til henholdsvis S1 og S2- Avkjørsel fra planlagt lokalveg til tidligere område S2 fjernet- Mindre justeringer av kryss mellom gs-veger ved profil nr. 1 700- Ny driftsavkjørsel regulert til landbruksområde S3 fra eksisterende rv. 80- Ny driftsavkjørsel fra planlagt lokalveg til landbruksområde S4 er regulert inn- Frisiktlinjer er tegnet opp i kryss- Mindre justering av reguleringsgrensen fra profil nr. 1 600 på rv. 80 og langs lokalveg opp moteksisterende rv. 80 for å sikre bedre plass til gs-vegen.- Byggegrensen er endret til 50 m mellom profil nr. 1 700 og 1 800 (innenfor område S3)- Gs-vegen på strekningen profil nr. 1 960 – 2 100 er rettet ut slik at den følger riksvegenskurvatur- Kryss mellom gs-veger ved profil nr. 2 150 er trukket lenger bort fra undergangen for å fåbedre siktforhold i krysset- Mindre justering av reguleringsgrensa ved profil nr. 2 150 for å få bedre plass (ca. 150 m2) tiljustert kryss mellom gs-vegene- Støyskjerm er vist mellom profil nr. 2 220 – 2 255.- Vegbreddene er påført tegningenEndringer i reguleringsbestemmelsene:Nye bestemmelser som er tatt inn:- § 2 Fellesbestemmelser: Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander ellerlevninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendesSametinget omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, § 819

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009- § 2 Fellesbestemmelser: De foreslåtte støytiltakene skal være ferdigstilte før veganlegget kantas i bruk.- § 2 fellesbestemmelser: Alle gang- og sykkelveger samt eventuelle bussholdeplasser blirutformet etter prinsippet om universell utforming- § 4 Landbruksområder: L1 og L2Bestemmelser som er tatt ut:- § 1 Generelt: Område til forretning/bensinstasjon er tatt ut.- S 3 Byggeområder: Riggområde/forretningsområde er tatt ut- § 5 Offentlige friområder er tatt ut, erstattet med § 5 Spesialområder- § 6 Spesialområde S3 og S43.2 KonklusjonDet er i perioden med offentlig ettersyn ikke kommet inn noen innsigelse til planforslaget fra instansermed innsigelsesrett.Den foreslåtte plasseringen av forretningsområde/ bensinstasjon på Lødingsiden av sundet har værtden mest omstridte delen av planforslaget. Det har kommet inn merknader til denne reguleringen,både fra Bodø kommune, Tverlandet lokalutvalg og private. Bensinstasjon i dette området er ikkeønsket av miljømessige og estetiske hensyn. Bodø kommune vurderer et annet område i nærhetensom en mer egnet lokalisering for en eventuell bensinstasjon. Tverlandet lokalutvalg ønsker eneventuell bensinstasjon flyttet til helt andre områder. I tillegg til merknadene til plassering avbensinstasjon, er det kommet inn merknader som påpeker grunnleggende mangler vedbestemmelsene knyttet til område for bensinstasjon.Flytting av bensinstasjon vil kreve ny høring. Detaljerte bestemmelser knyttet til utbygging avbensinstasjonsområdet vil også ta tid å utarbeide. Den stramme tidsplanen til planvedtak tillater ikkedette. Det er også viktig at alle sider ved etablering av bensinstasjon vurderes nøye. Slike vurderingerbør gjøres i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for området. Reguleringsplanforslagetomhandler dessuten en midlertidig vegløsning, den permanente løsningen med tunnel videre forbiLøding vil medføre behov for omreguleringer i området.På bakgrunn av dette har Statens vegvesen besluttet å ta område for bensinstasjon ut avplanforslaget. I likhet med uttalelse fra Bodø kommune mener Statens vegvesen at området som i dager regulert til friluftsområde heller bør inngå som utvidet landbruksareal. På denne måten blir heleområdet på nordre side av ny rv. 80 et samlet landbruksareal, mens området på søndre side av ny rv.80 blir friluftsområde.Endring av reguleringsformål må i utgangspunktet regnes som en vesentlig endring. Unntatt kan væremindre justeringer av grenseområder mellom ulike arealformål. I dette tilfellet er det under høringenikke kommet merknader til at et område regulert til friluftsformål ble foreslått omregulert til annetformål.Eier av Inner-Vikan industriområde ønsker at en utvidelse av industriområdet mot nordvest skal tas inni dette planforslaget. Denne merknaden er ikke tatt til følge.Eier av eiendommen 69/1 ønsker omregulering av et område på sørsiden av Storelva frafriluftsområde til landbruk. Denne merknaden er ikke tatt til følge.Det er gjort en del andre mindre endringer og justeringer av planforslaget på bakgrunn av innkomnemerknader, se punkt 3.1. Ingen av endringene er etter vår oppfatning så omfattende at de vil kreve nyhøring.Planforslaget sendes over til Bodø kommune til videre behandling og endelig vedtak.20

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094 VEDLEGG4.1 Merknader fra offentlige etater, selskap og foreninger.4.1.1 Bodø kommuneBodø kommune, byggesakskontoret:21

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200922

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 2009Bodø kommune, kommunalteknisk kontor:23

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200924

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200925

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200926

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.2 Fylkesmannen i Nordland27

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.3 Nordland fylkeskommune28

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200929

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200930

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.4 Sametinget31

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.5 Jernbaneverket32

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.6 Kystverket Nordland33

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.7 Bodøsyklistene----Opprinnelig melding-----Fra: Tor Magne Andreassen [mailto:tor-ma@online.no]Sendt: 29. juni 2009 19:27Til: FirmapostEmne: Høring RV 80 HopenHerved oversendes kommentarer/høringsdokument for vegvesenets plan forHopen.MvhSLF/BodøsyklisteneTor Magne Andreassen34

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200935

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200936

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.1.8 Tverlandet lokalutvalgStatens vegvesenRegion Nord8002 BodøMerknader til forslag til reguleringsplan for rv 80 Løding – VikanTverlandet lokalutvalg har følgende merknader til reguleringsplanen:KollektivtrafikkVi reagerer på at det ikke er foreslått busstopp på strekningen Hopen og Løding. For atbeboere i området Øvre Løding, Hopen og Vatn Vatnet skal får et tilfredsstillende busstilbud,må det etableres busstopp i nærheten av disse områdene, for eksempel rundkjøring i Hopen.Det er urealistisk at folk skal gå 2 km til nærmeste busstopp.Det er viktig at det også kommer et busstopp der brua kommer i land i Vikan.BensinstasjonVi ser at det foreslås en bensinstasjon nært et våtmarksområde der brua ”lander” påLødingsida. Dette er ikke bra. I tillegg mener vi at dette rent estetisk vil være skjemmende. Vihar forslag på alternativ plassering: I tilknytning til industriområdet der rv 17 møter rv 80 (Pukkverktomta)I tilknytning til industriområdet på Vikansida.Forlengelse av rv 80 mot NaurstadhøgdaVi uttrykker bekymring for at rv 80 gjennom Løding sentrum kan bli en permanent løsning.Det vedtaket som er gjort om ny vei i tunnel under Hagebyen må ikke skyves ut i tid. Denneløsninga må realiseres så snart som mulig.Mulig klargjøring for elveparkstiVi ber om at det legges inne en trase for tilknytning til elveparksti langs Storelva opp motKringla/Kjærran. Jfr. Planer om utvikling av stinettet i Tverlandsmarka.Tverlandet, 12.07.09Med hilsenTverlandet lokalutvalgEvy Jeremiassenleder37

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.2 Merknader fra privatpersoner.4.2.1 Deloitte Advokatfirma DA38

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200939

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200940

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.2.2 Sølvi Brækkan og Kirsten Fjellanger41

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 20094.2.3 Joakim Hansen42

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200943

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200944

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200945

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200946

Merknadshefte for reguleringsplan rv. 80 Løding – Vikan inkl. Tverlandsbrua Juli 200947

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv16.06.2009 34647/2009 2002/5234 Q80Saksnummer UtvalgMøtedato09/40 Komite for plan, næring og miljø 27.08.2009Bystyret 22.10.200909/5 Innstranda Bydelsutvalg 24.08.2009Tverlandet lokalutvalgTrafikksikkerhet i Bodø kommune. Lokal handlingsplan 2010-2013SaksopplysningerBakgrunn for sakenVedlagt oversendes forslag til handlingsplan for trafikksikkerhet for Bodø Kommune for perioden2010-2013.Denne planen er en rullering av Bodø Kommunes handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden2006-2010.Bodø Kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden 2010-2013 skal være et styringsverktøy for etmålrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. I tillegg er planen en forutsetning for å komme ibetraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon Skoleveimidler).Planen er et element i regjeringens overordnede 0-visjontenking; en visjon om at ingen skal blidrept eller varig skadd i trafikken. 0-visjonen har tre grunnpilarer: etikk, vitenskapelighet og ansvar.Bodø Kommunes plan er grundig forankret i overordnede planer og har fokus på de myketrafikantene, spesielt barn og ungdom.Trafikkulykkenes samfunnsmessige kostnader er betydelige: for Bodø Kommunes vedkommendeutgjør de mer enn 200 mill. kr. pr. år. Det er også verdt å merke seg at trafikkskader er den neststørste forbruker av helseressurser i Norge, og den største helsetrusselen for barn og ungdom.Planen omfatter ikke overordnede samferdselspolitiske spørsmål som omfang av biltrafikk,parkeringspolitikk eller drifts- og vedlikeholdstiltak.SatsingsområderDet er definert fire satsingsområder i denne planen:Satsing på gående og syklendeTrafikksikkerhet rundt skolene

Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeidSystem for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunen.Satsingsområdene har sin egen målsetting, beskrivelse og en oppstilling som viser hva kommunenskal gjøre i planperioden. Samtidig må satsingsområdene sees i sammenheng fordi mange tiltakgriper inn i hverandre. Hvert satsingsområde har tiltak som både er kostnadsberegnet og plassert inni en årlig prioritering. Dette fordi planen skal være et mest mulig operativt verktøy i det dagligetrafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Vedlegg 1 viser tiltak og kostnader fordelt på år.KostnaderTiltakene i planen er i hovedsak mindre kostnadskrevende, med unntak av bygging av fortau. Medutgangspunkt i de prioriteringene som er gjort ved Kommunalteknisk kontor er det lagt inn byggingav ca. et fortau pr. år. Selv om dette skulle utløse fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler, vil detpåføre kommunen en betydelig egenandel. Gjennomføringen av tiltakene i planen forutsetter derforat kostnadene blir innarbeidet og prioritert i økonomiplanen. Sett i forhold til de samfunnsmessigekostnadene er imidlertid den kommunale investeringen i trafikksikkerhet liten.Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon skolevei-midler) er tilskudd som gis tilfysiske tiltak langs kommunale og fylkeskommunale veier for å sikre barnas skolevei, ognærmiljøet der barn ferdes. Fra 2006 gis det kun tilskudd på inntil kr. 1,2 mill. til hvert enkeltprosjekt. Dette betyr at den kommunale andelen blir vesentlig høyere enn tidligere og at det måbevilges mer til egenandel.Kostnadene knyttet til gjennomføringen av tiltakene i planen inkl. egenandel for utløsning avfylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler er:År 2010 kr. 6.295.000År 2011 kr. 4.865.000År 2012 kr. 4.855.000År 2013 kr. 4.355.000Forslag til innstilling1. Bodø bystyre vedtar lokal handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden 2010-2013.2. Trafikksikkerhetstiltakene omtalt i planen og i vedlegg 1 innarbeides og prioriteres iøkonomiplanen.Jørn Roar MoebyplansjefSvein BlixrådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektør

Saksbehandler: Kristin AspelundTrykte vedlegg:Handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø Kommune for perioden 2010-2013.

TRAFIKKSIKKERHET I BODØ KOMMUNELOKAL HANDLINGSPLAN 2010 - 2013Versjon 05/09

INNHOLDSFORTEGNELSE1. Forord Side 42. Sammendrag ” 53. Innledning ” 64. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet ” 85. Ulykkessituasjonen-/utviklingen i Bodø ” 106. Beskrivelse av satsingsområdene ” 12Satsingsområde 1: Satsing på syklende og gående ” 13Satsingsområde 2: Trafikksikkerhet rundt skolene - ”trygge soner” ” 14Satsingsområde 3: Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid ” 16Satsingsområde 4: System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter ” 177. Økonomi ” 188. Evaluering, rullering ” 18Vedlegg 1: Oversikt over tiltak i planperioden 2010 – 2013 ” 19Vedlegg 2: Registrerte behov (ikke prioriterte) for fortau og gang-/sykkelveier ” 20Vedlegg 3: Oversikt over ”Trygge soner” ” 23Vedlegg 4: Ulykkeskart, Bodø sentrum ” 273

1. FORORDGjeldende trafikksikkerhetsplan ble vedtatt av bystyret 27.10.05. Foreliggende forslag tilrullering av planen skal gjelde for perioden 2010 – 2013.Planen vil være et viktig styringsdokument for målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunenog viser hvilke områder og tiltak som prioriteres i perioden, samtidig som den gir grunnlag forsøknad om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Planen omfatter ikke overordnedesamferdselspolitiske spørsmål som omfang av biltrafikk, parkeringspolitikk eller drifts- ogvedlikeholdstiltak.Planen har fortsatt hovedfokus på at det skal bli sikrere å gå og sykle til og fra skolen. Det eret mål å øke andelen barn og unge som går eller sykler til skolen. Fysiske tiltak foreslåsderfor primært rettet mot barns skolevei. Dette er viktige skritt i retning av økt trafikksikkerhet.Hvor store skrittene blir og hvor fort vi kan gå frem avhenger av finansieringen.Planen setter også fokus på trafikantatferd og å lære barn å ferdes sikkert i trafikken samtutvikling av system for kartlegging av potensielle trafikkfeller.Vi arbeider for tiden med en handlingsplan for sykkel i samarbeid med Statens vegvesen.Denne planen vil også inneholde mange trafikksikkerhetstiltak og det vil bli lagt vekt på åsamordne den med trafikksikkerhetsplanen.Trafikksikkerhetsplanen vil etter en bred høring til aktuelle parter og instanser behandles avkomiteen for plan, næring og miljø og vedtas i bystyret.Teknisk avdeling juni 2009.Henrik K. Brækkankommunaldirektør4

2. SAMMENDRAGBodø kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden 2010 – 2013 skal være styringsverktøyfor et målrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. I tillegg er denne planen en forutsetningfor å komme i betraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligereAksjon Skoleveimidler).Planen er et element i regjeringens overordnede 0-visjonstenking; en visjon om at ingen skalbli drept eller varig skadd i trafikken. 0-visjonen har tre grunnpilarer: etikk, vitenskapelighetog ansvar. Bodø kommunes plan er grundig forankret i overordnede planer og har fokus påde myke trafikantene, spesielt barn og ungdom.Trafikkulykkenes samfunnsmessige kostnader er betydelige: for Bodø kommunesvedkommende utgjør de mer enn 200 mill. kr pr. år. Det er også verdt å merke seg attrafikkskader er den nest største forbruker av helseressurser i Norge, og den størstehelsetrusselen for barn og ungdom.Det er definert fire satsingsområder i denne planen:- Satsing på gående og syklende- Trafikksikkerhet rundt skolene - ”Trygge soner”- Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid- System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunenHvert satsingsområde har tiltak som både er kostnadsberegnet og plassert inn i en årligprioritering. Dette fordi planen skal være et mest mulig operativt verktøy i det dagligetrafikksikkerhetsarbeidet i de forskjellige avdelingene i kommunen. Vedlegg 1 viser tiltak ogkostnader fordelt på år.Tiltakene i planen er i hovedsak mindre kostnadskrevende, med unntak av bygging av fortau.Med utgangspunkt i de prioriteringene som er gjort ved Kommunalteknisk kontor er det lagtinn bygging av ett fortau pr. år. Selv om dette vil utløse fylkeskommunaletrafikksikkerhetsmidler, vil det påføre kommunen en betydelig egenandel. Gjennomføringenav tiltakene i planen forutsetter derfor at kostnadene er innarbeidet og prioritert iøkonomiplanen. Sett i forhold til de samfunnsmessige kostnadene er imidlertid denkommunale investeringen i trafikksikkerhet beskjeden.Kommunaldirektør Henrik Brækkan tok initiativet til dette planarbeidet høsten 2008, ogoppnevnte en arbeidsgruppe bestående av Kristin Aspelund (Byplankontoret), Sissel Tverli(Kommunalteknisk kontor), Harald Heieraas (Trygg Trafikk) og Leif Håkestad (OKavdelingen)for utarbeidelse av selve planen. Underveis er det gjennomført internehøringsrunder samt dialog med eksterne samarbeidspartnere.5

3. INNLEDNINGDenne planen er fjerde generasjon trafikksikkerhetsplan for Bodø kommune. Den skiller segnoe fra de tidligere ved at den er mer kortfattet, men samtidig tilstrekkelig utfyllende til åfungere som et verktøy i det daglige trafikksikkerhetsarbeidet.En handlingsplan er et svært viktig styringsverktøy for et målrettet kommunalttrafikksikkerhetsarbeid, dersom planen har nødvendig politisk forankring og inneholder enrealistisk og forpliktende tiltaksdel. Kommunen må ha en operativ plan for trafikksikkerhet forå komme i betraktning ved tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligereAksjon Skoleveimidler). Dette understreker nødvendigheten av at arbeidet med en ny planhar høy prioritet i Bodø kommune.Utgangspunktet for denne planen er 0-visjonen, som tar utgangspunkt i det store antalletskadde og drepte i veitrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor ligger det til grunnfor regjeringens langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarigskadde i vegtrafikken.Nullvisjonens tre grunnpilarer:• Etikk – mennesker er unike og uerstattelige og vi kan ikke akseptere de store tapene ivegtrafikken• Vitenskapelighet – menneskets fysiske og mentale forutsetninger og deres tåleevne er kjent ogskal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd ogbeskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger• Ansvar – trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantenehar ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veg- og trafikksystemet og forkontroll av trafikant og kjøretøy.Det er store samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til trafikkulykkene. For Bodø kommunesvedkommende utgjør kostnadene mer enn 200 millioner kr. pr. år. Sett i dette perspektivet erkommunens investeringer i trafikksikkerhet beskjeden.En stor utfordring i kommunalt planarbeid er å se det trafikksikkerhetsmessige perspektivet.Dette innebærer bl.a. at man ved utbygging og fortetting hele tiden må se detrafikksikkerhetsmessige konsekvensene og løsningene. Da unngår man å måtte foretakostbare og ofte dårlige ”reparasjonsløsninger”, dette er spesielt viktig i forbindelse medutbygging av nye skoler og barnehager.Det er et tydelig fokus på myke trafikanter i denne planen. Dette henger bl.a. sammen medat Bodø kommune utarbeider en egen sykkelplan, og disse to planene bør sees isammenheng. I tillegg vil det bli foretatt store endringer i trafikkmønsteret inn til Bodøgjennom Vegpakke Salten. Dette er endringer av en slik karakter at det ikke har noennaturlig plass i en kommunal trafikksikkerhetsplan.6

160140120100806040200Trafikkulykker i Bodø kommune 1999-2008 fordelt påskadegrad1999' 2000' 2001' 2002' 2003' 2004' 2005' 2006' 2007' 2008'Lettere sk.Alv. Sk.Meget alv. Sk.DrepteTabellene viser ulykkesutviklingeni Bodø kommune iperioden 1999 – 2008, fordeltpå skadegrad.Sett i forhold til 0-visjonenskiller 2008 seg ut som etspesielt negativt år, mensvingningene fra år til år er såstore at det ikke kan gis noenklare konklusjoner.Drepte Meget alv. Alvorlig Lettere1999' 0 1 11 792000' 4 1 10 802001' 1 0 3 1132002' 1 0 10 1022003' 2 0 9 1332004' 3 0 10 822005' 0 0 9 932006' 4 0 3 912007' 1 0 4 662008' 6 1 7 78Men tabellen viser en klartrend, det har vært en positivulykkesutvikling siden 2003 dadet ble innført nye fartsgrenseri Bodø sentrum.Hastighetsnivået på trafikken i et bysentrum må vurderes kontinuerlig. Det ble gjennomført etomfattende arbeid i 2002 da fartsgrensene i Bodø sentrum i hovedsak ble redusert til 30km/t, med unntak av enkelte gater med en høyere transportfunksjon. Erfaringene så langt erpositive, selv om det ikke foreligger konkrete tall for ulykkesutviklingen i sentrum. I dettebildet må man også se miljø- og trivselsmessige gevinster.Imidlertid kan det være behov for nye vurderinger, eks. i forbindelse med satsingsområde 2.Forut for ev. endringer må det foretas en grundig kartlegging.Kommunedelene Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad er ikke spesielt omtalt i denneplanen. Dette skyldes ikke manglende oppmerksomhet omkring deres trafikale problemer ogutfordringer, men heller at de fleste problemene er knyttet til riks- og fylkesvei. Dermed harkommunen begrensede muligheter til å sette inn tiltak her, bortsett fra på den kommunaledelen av veinettet. Imidlertid er det en god kommunikasjon mellom kommunen og Statensvegvesen slik at aktuelle problemstillinger blir tatt opp her.I 2009 vil det bli startet opp et arbeid med en fylkes- og kommunedelplan for kollektivtrafikk iBodø. Selv om kollektivtrafikk er relevant i forhold til trafikksikkerhet, blir dette feltet ikkeberørt i denne planen.I 2009 vil det også bli igangsatt arbeid med hovedplan vei i regi av Kommunalteknisk kontor.Planen vil gi oversikt over kvaliteten på veiene og gi grunnlag for framtidige prioriteringer /investeringer i veinettet.7

4. FORANKRING OG ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDETNasjonal transportplanNasjonal transportplan for perioden 2010- 2019 bygger fortsatt på en visjon om at det ikkeskal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren.Målet for vegtrafikken i perioden er at antall personer som blir drept eller hardt skadde ivegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. Dette målet skal nås ved at:• Det settes et minstekrav til sikkerhetsmessig standard på vegnettet for å redusereantall drepte eller hardt skadde i møteulykker og utforkjøringsulykker.• Det settes inn tiltak for å redusere antall drepte og skadde syklister.• Innsatsen for å påvirke trafikantene til mer trafikksikker atferd intensiveres.• Det tas i bruk ny teknologi.Den nasjonale planen for trafikksikkerhet på veg 2006 – 2009Er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og TryggTrafikk. Denne planen understreker viktigheten av et aktivt tverretatlig trafikksikkerhetsarbeidpå kommunenivå og presiserer betydningen av at alle kommuner utarbeider entrafikksikkerhetsplan.Handlingsplan for trafikksikkerhet i Nordland 2006-2009Planen er retningsgivende for arbeidet til Nordland fylkets trafikksikkerhetsutvalg (NFTU).Utvalget bevilger årlig omlag 12 millioner kroner til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid.Midlene tildeles årlig etter søknad fra kommunene.Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg har vedtatt at kommuner som skal komme ibetraktning mht tildeling av trafikksikkerhetsmidler må oppfylle følgende kriterier:- Planen må være politisk behandlet.- Planen må omhandle både fysiske og holdningsskapende tiltak.- Kommunen må vise vilje til gjennomføring av planens tiltak.Kommunalt trafikksikkerhetsarbeidKommunale veier er ofte skoleveier og veier til fritidsaktiviteter, familie og venner.Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av ettrygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik atbefolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag.I tillegg til kommunenes rolle som veiholder, er trafikksikkerhet også knyttet til deres ansvarsom skole- og barnehageeier, som transportør og transportkjøper og som arbeidsgiver. Imotsetning til fylkets ansvar for trafikksikkerheten finnes det ingen hjemmel innenvegtrafikkloven som sier noe om kommunenes ansvar på dette området. Kommunenesansvar for trafikksikkerhet går hovedsakelig via:- Forskrift for miljørettet helsevern- Opplæringsloven- Lov om helsetjenesten i kommuneneHelse-, Miljø- og sikkerhetsarbeidet er også, i økende grad, en innfallsport til å arbeide medtrafikksikkerhet både innen skoler, barnehager og ulik kommunal tjenesteyting.8

Kommunale planerKommuneplanens langtidsmål nr.2:Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. For denarbeidsaktive aldersgruppen innebærer dette bl.a.:- Et velfungerende transportsystem hvor tiltak for myke trafikanter og en styrking avkollektivtrafikken vil være satsingsområder.Mål i klima- og energiplanen for Bodø Kommune:Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samlede transportbehovet kan begrensesog bilbruken reduseres.Under bestemmelser til arealbruksområdene heter det i § 7.8 - gang- og sykkelveger attemakart sykkel skal legges til grunn for all arealplanlegging i eksisterende og nyekommunedelplaner og reguleringsplaner. Trafikksikkerhetsplanen for Bodø kommune erførende for arealplanleggingen.Rådmannens forslag til økonomiplan 2009-2012. Årsbudsjett 2009:Under tekniske tjenester er det satt opp mål og utfordringer for perioden 2009 – 2012.- Kommunale veier skal ha tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet. Tiltak forå opprettholde funksjonsevne, hindre nedbryting og begrense forfall skal prioriteres.- Trafikksikkerhetsplanen for tryggere skoleveier skal følges opp.Kommunal organisering av trafikksikkerhetsarbeidetDet er mange instanser som har en rolle i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet:- Teknisk avdeling har ansvar for planlegging og utvikling av byens fysiske miljø gjennomareal- og transportplanlegging, regulerings- og bebyggelsesplaner. Avdelingen haransvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, utbedringer av veinettet,trafikkplanlegging, skilting m.m.- Helse- og sosialavdelingen har i hovedsak ansvar for forebygging av trafikkskader i denkommunale organisasjonen, eks. gjennom HMS-arbeid for kommunalt ansatte sombruker bil i jobben. Dessuten har avdelingen store oppgaver knyttet til rehabilitering ogannen oppfølging av personer som er rammet av trafikkulykker.- Oppvekst- og kulturavdelingen (forebygging, opplæring m.m.):Barnehagene og skolene har tradisjonelt trafikkopplæring i sine planer, først og fremstknyttet til gåtrening og sykkelopplæring. Kravene i Kunnskapsløftet vil stille større krav tilmålrettet og systematisk opplæring.Bratten Aktivitetspark har et stort fokus på trafikkopplæring for barn og ungdom, og storedeler av det fysiske anlegget har lagt til rette for dette. I tillegg utvikles det fortløpendepedagogiske opplegg rettet mot de enkelte alders- og trafikantgruppene.Ansvaret for oppfølging av planen samt koordinering av tiltak og ressurser er imidlertid ikkeplassert hos noen bestemt instans eller funksjon. Dette er uheldig fordi dette kan medføredårlig ressursutnyttelse samt manglende helhetstenking og samhandling.Andre trafikksikkerhetsaktører.Det er mange som arbeider med trafikksikkerhet i Bodø, f.eks. politiet, Trygg Trafikk, Statensvegvesen, Motororganisasjonene, Faglig Trafikkforum Bodø, Landsforeningen fortrafikkskadde m.fl. Bodø Kommune har imidlertid ingen instruerende myndighet over disseaktørene, derfor er gjennomføringen av tiltakene i denne planen basert på innsats frakommunens egne medarbeidere. Kommunen ønsker et nært samarbeid med eksternetrafikksikkerhetsaktører og vil invitere disse som bidragsytere til planlegging oggjennomføring av relevante tiltak i planen.9

5. ULYKKESSITUASJONEN/-UTVIKLINGEN I BODØTabell 1: Antall personskader i Bodø kommune 2004 – 08.Tabellen viser at ulykkene i hovedsak skjer på RV80, men den viser også at enbetydelig andel skjer på det kommunale veinettet.Antall personskader i Bodø kommune 2004-200880706050403020100Fylkesvei Kommunal vei privat vei riksvei20042005200620072008Tabell 2: Personer skadd i trafikkulykker.Tabellen viser fordelingen mellom hele Bodø kommune og Bodøhalvøya.Personer skadd i trafikkulykker120100806040Bodø kommuneBodøhalvøya untatt Rv 802002004 2005 2006 2007 200810

Tabell 3: Ulykkestyper i Bodø kommune, gjennomsnitt 2004 – 08.Tabellen viser at de dominerende ulykkestypene er kryssulykker og påkjøring bakfraulykker,og med utforkjøringsulykker på en god tredjeplass.Ulykkestyper i Bodø kommune gjennomsnitt 2004-20081009080706050403020100AndreSamme kj.retn.MøteulykkerKryssulykkerFotgj.ulykkerUtforkjøringTabell 4: skadde og drepte fordelt på alder i Bodø kommune 2003 - 2008Tabellen viser at aldersgruppa 15 – 24 år er den mest ulykkesutsatte gruppa også iBodø.Skadde/drepte fordelt på alder i Bodø kommune2004-20081801601401201008060402000-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 < 7411

6. BESKRIVELSE AV SATSINGSOMRÅDENEI denne planen er det definert fire satsingsområder:- Satsing på gående og syklende- Trafikksikkerhet rundt skolene - ”trygge soner”- Trafikksikkerhet som en del av kommunens HMS-arbeid- System for varsling og oppfølging av trafikkfarlige punkter i kommunenHvert enkelt satsingsområde har sin egen målsetting, beskrivelse samt en oppstilling somviser hva kommunen skal gjøre i planperioden. Samtidig må satsingsområdene sees isammenheng, fordi mange tiltak griper inn i hverandre.Denne planen har høyt fokus på myke trafikanter, spesielt barn og ungdom. Dette har bl.a.sammenheng med at trafikkskader er en av de største helsetruslene for denne aldersgruppa.I tillegg settes det fokus på trafikksikkerhet sett i en HMS-sammenheng; dette angår først ogfremst de som bruker bil i gjennomføringen av sine arbeidsoppgaver i den kommunaleorganisasjonen.Det skal også utvikles gode verktøy og rutiner for varsling og oppfølging av trafikkfarligeforhold, her skal det legges spesielt til rette for at publikum raskt kan varsle om dette.Mange av de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiskerammer og ressurser, mens spesielt de fysiske tiltakene krever finansiering. Derfor ergjennomføringen av tiltakene satt opp i en tabell fordelt på de enkelte årene i planperioden,og de er også kostnadsberegnet (se vedlegg). Dette er dermed et godt egnet verktøy iforbindelse med prioriteringer i økonomiplanen.Bygging av fortau samt gang-/sykkelveger har sin egen prioriteringsliste, denne rulleres hvertår, og danner grunnlaget for søknad om fylkeskommunale TS-midler (tidligere AksjonSkoleveimidler).Grønnåsen skolehar laget enkreativ og finløsning forslusing av barnatrygt inn påskolens område.Et eksempel tiletterfølgelse!12

SATSINGSOMRÅDE 1:SATSING PÅ GÅENDE OG SYKLENDEMålsetting:Øke antall gående og syklende i Bodø gjennom tilrettelegging for disse trafikantgruppene.Beskrivelse av tiltaketDet er mange fordeler ved at flere går og sykler; presset på rushtrafikken dempes, likesåbehovet for parkeringsplasser, det er miljøvennlig og ikke minst kan det gi en betydelighelsegevinst for den enkelte. Til tross for at det over tid har vært en positiv utvikling, hargående og syklende fortsatt en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd pr. kmenn dem som kjører bil. Målet om å få flere til å gå og sykle gir derfor en særlig utfordringmed hensyn til trafikksikker tilrettelegging.Bodø kommune utvikler en egen handlingsplan for sykkel. Under hovedmålsetting er blantannet foreslått: Et overordnet mål med handlingsplanen er å legge til rette for sykling slik atflere velger sykkel fremfor bil på korte reiser. Det er også foreslått at andelen syklister i Bodøpå sikt bør økes til 8 %, i samsvar med det nasjonale målet for sykkelbyer.Som et ledd i satsingen på gående og syklende bør man også ha fokus på forhold som gjørdet mer attraktivt å ta seg fram til fots eller med sykkel. Dette kan være miljømessige forholdsom beplantning, vindskjerming, belysning og lignende, men også bygging av snarveier forgående og syklende, skjermet for annen trafikk. Konkrete prosjekter basert på kjente ellerinnmeldte forhold vil kunne gi nyttige erfaringer og gode løsninger.Det er registrert et stort behov for nye fortau og gang-/sykkelveier i Bodø, og mange fortau ikommunen har dårlig standard. Bodø kommune må sørge for god framkommelighet for alletrafikanter gjennom sommer- og vintervedlikehold, og må rehabilitere og vedlikeholdeeksisterende fortau. Gjennom gode rutiner skal man sikre at sikthemmende vegetasjonfjernes.Opplæring av syklistene er et viktig element i sykkelsatsingen. I Kunnskapsløftet ersykkelopplæring satt opp som kompetansemål på 4. og 7. trinn. Det er en spesiell utfordringå få satt denne opplæringen i system.Bodø kommune skal i planperioden• Vedta en handlingsplan for sykkel, og sette av midler i økonomiplanen til oppfølgingav denne planen• Sette av økonomiske midler til gjennomføring av tiltak (jfr. prioriteringsliste fortau oggang-/sykkelveier)• Bygge nye fortau og gang-/sykkelveier i henhold til prioriteringsliste• Gjøre det attraktivt å gå og sykle (snarveier, beplantning, vindskjerming, belysningm.m.)• Utarbeide rutiner for rydding av vegetasjon• Utarbeide rutiner for gang- og sykkelvei-inspeksjon• Gjennomføre trafikkopplæring i skolen i samsvar med kravene i Kunnskapsløftet13

SATSINGSOMRÅDE 2:TRAFIKKSIKKERHET RUNDT SKOLENE - ”TRYGGESONER”Målsetting:- Redusere biltrafikken innenfor de ”trygge sonene”- Øke antall gående og syklende skoleelever- Øke trafikksikkerheten for alle i de ”trygge sonene”Beskrivelse av tiltaketDet er ønskelig at barn og ungdommer i størst mulig grad er fysisk aktive også påskoleveien, dette må sees i et folkehelseperspektiv. Men samtidig ønsker mange foresatte åkjøre sine barn helt fram til skolen. Dersom forholdene ikke er lagt til rette for det kan detmedføre konflikter og farlige situasjoner. Derfor er det et mål å etablere ”trygge soner” rundtskolene i Bodø kommune; soner hvor de gående og syklende har trygge stier og veier åbevege seg på.Innenfor de ”trygge sonene” skal nødvendig biltrafikk til og fra skolene ledes inn på veier medlav fartsgrense, ev. supplert med fartsdempende tiltak slik at trafikken også her i størst muliggrad tar hensyn til de myke trafikantene.Dette tiltaket har to elementer:- Etablere ”trygge soner” rundt skolene i kommunen (radius ca. 1 km)- Som en konsekvens av dette; etablere nødvendige tiltak på veiene i nærområdetrundt skolene (belysning, opphøyde gangfelt, separering m.m.).Utgangspunktet for tiltaket er en kartlegging av de faktiske forholdene langs skoleveien.”Digitale Barnetråkk”, utviklet av Norsk Form vil være et egnet verktøy i kartleggingsarbeidet.Dette skal brukes av elever fra utvalgte klassetrinn som skal registrere punkter og forholdknyttet til skoleveien.For at dette verktøyet skal fungere må følgende på plass:- Engasjere en prosjektleder- Etablere en prosjektgruppe- Skolere en ansvarlig på hver enkelt skole- Legge de innsamlede registreringene inn i det kommunale kart- og planmaterialet- Som en konsekvens av registreringen: sette av tilstrekkelig med ressurser tilgjennomføring av tiltak og utbedringer.De inntegnede sonene på vedlagte kart har en radius på 1 km. Innenfor disse sonene skalgående og syklende kunne bevege seg på en trygg måte, og med redusert biltrafikk. Dermedkan barn som i utgangspunktet blir kjørt og hentet med bil kunne settes av her og bevegeseg til fots til og fra skolen.Det må imidlertid presiseres at dette ikke dekker kravene til trygg skolevei. Her snakker vi omlengre strekninger, ofte med andre krav til løsninger. Dette må sees i sammenheng medsatsingsområde 1 og 4.Bystyret har tidligere bedt om å få en trafikksikkerhetsvurdering rundt konkrete skoler, bl.a.Alstadskolene og Aspåsen. Tiltak 1, 2 og 4 vil oppfylle denne anmodningen. I densammenhengen må det vurderes om det skal lages en prioritering av skolene;kartleggingsarbeidet vil kunne gi en pekepinn om dette.14

For å få maksimal effekt av ”Digitale Barnetråkk” kan det kan være hensiktsmessig å brukedette verktøyet i en parallell prosess for å kartlegge forhold knyttet til lekeplasser, løkker,stier m.m. Dette bør knyttes opp mot STImuli-prosjektet (”Fra senga til Bestemorenga!”) ogfriluftskartleggingen som har som formål å oppgradere gamle og etablere nye turveier og –stier i Bodø.Et tiltak som bidrar i kartleggingsarbeidet, og som gir de minste barna trygghet i forhold tilskoleveien er å legge til rette for at foreldre følger barna til skolen. I første omgang giskommunalt ansatte foreldre muligheter til dette, men dette kan også være en oppfordring tilandre arbeidsgivere om å gjøre det samme. Dette er et rimelig tiltak, og ev. kostnaderdekkes av den enkelte virksomheten.Bodø kommune skal i planperioden:• Utarbeide trafikksikkerhetsplaner for skolene. Det skal foretas kartlegging gjennombruk av registreringsverktøyet ”Digitale Barnetråkk”, og resultatene skal bearbeidesog prioriteres. Det skal settes av midler til utbedring av tiltak samt lønnsmidler til enprosjektleder. Sees i sammenheng med satsingsområde 1 og 4.• Gi mulighet for alle kommunalt ansatte foreldre til barn i 1. klasse om å følge barnatil skolen.Ikke alltid like lett å ta seg fram, verken for store eller små.15

SATSINGSOMRÅDE 3:TRAFIKKSIKKERHET SOM EN DEL AV KOMMUNENSHMS-ARBEIDMålsetting:Påvirke kommunens ansatte til trafikksikker atferdBeskrivelse av tiltaketI arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur, er det viktig at ledelsen engasjerer seg ogprioriterer sikkerhet.Studier over fraværsskader synes å indikere at sikkerhetspåvirkning og –opplæring påarbeidsplassen påvirker de ansattes sikkerhetsatferd hjemme og på fritiden, og at skadetalletpå de arenaene vil gå ned som en følge av det.Sentralt i det forebyggende arbeidet står tenkningen omkring 24 timersmennesket eller 24timers-modellen. Dette tar hensyn til at ulykker skjer på alle arenaer gjennom døgnets 24timer, og at ulykker på én arena gir lidelse og materielle tap også på andre områder, både forden enkelte som rammes, arbeidsgiver og for resten av samfunnet. Som enkeltindivider erdet derfor viktig at vi kan håndtere risiko og farer på alle arenaer og ta med oss lærdom fraen arena over på en annen.For å konkretisere påvirkningen av voksne trafikanter bør kommunen i først omgang påvirkesine egne ansattes trafikkatferd. Det kjøres et betydelig antall km årlig i kommunens tjeneste,både med kommunale og private kjøretøy. Statistikker viser at kommunalt ansatte årlig blirskadet i trafikken under utførelse av tjenestoppdrag. I tillegg er omfanget av materiellskaderbetydelig.Et aktuelt tiltak her er å gjennomføre oppfriskingskurs for de kommunalt ansatte som brukerbil i tjenesten. Dette kan redusere skadeomfanget, og dessuten øke bevisstgjøringenomkring egen trafikkatferd.Bodø kommune skal i planperioden:• Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte• Utarbeide en transportpolicy for kjøp av tjenester• Gjennomføre et HMS kurs for en gruppe av kommunens ansatte som har bilkjøringsom en betydelig del av arbeidshverdagen• Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som benytter bil i tjenesten16

SATSINGSOMRÅDE 4: SYSTEM FOR VARSLING OG OPPFØLGING AVTRAFIKKFARLIGE PUNKTER I KOMMUNENMålsetting:Sikre at trafikkfarlige forhold blir registrert, vurdert og fulgt opp.Beskrivelse av tiltaketKommunen får mange henvendelser i løpet av året pr. telefon, e-post og brev omtrafikkfarlige forhold på kommunale veier. Henvendelsene går til forskjellige kontorer og fora.For enklere å samordne henvendelsene legges det et skjema på kommunens hjemmesidesom publikum kan benytte til varsling. Skjema sendes til Kommunalteknisk kontor som girtilbakemelding om videre behandling av henvendelsen.Kommunalteknisk kontor vurderer henvendelsene, og eventuelle forslag til tiltak utarbeides.Kommunalteknisk kontor vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om saken skal drøftes i Fagligtrafikkforum. Er andre instanser riktig adressat, videreformidles henvendelsen.Bodø kommune skal i planperioden:• Utvikle et effektivt system for registrering av trafikkfarlige forhold• Utarbeide og ajourføre en oversikt over uløste trafikksikkerhetstiltak• Sette av midler (en årlig pott) til utbedring av trafikkfarlige punkterSkoleveien tilMørkvedmarkaskole krysserSoløyvannveienher, men fartsdempendetiltakmangler. Slikefarlige kryssingspunktfinnes detmange av ikommunen.Utbedringer kanofte gjøres medforholdsvis småinvesteringer.17

7. ØKONOMISamfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykkerDe ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser omfattermedisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader ogverdsetting av velferdstap ved trafikkskader. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2004-priser,regnet per skadd person og per materiellskade, er vist i tabell 1.2 nedenfor. Kostnadstallenefor personskader gjelder per politirapportert skadd person. Ved beregning av kostnadene erdet tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadstallene er imidlertid justert opppå bakgrunn av underrapporteringen slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, bådede som rapporteres til politiet og de ikke-rapporterte.Ulykker i vegtrafikken koster samfunnet ca 28 milliarder kr årlig etter dagens prisnivå. Av desamlede kostnadene er ca 22 milliarder kr knyttet til personskadeulykker og ca 6 milliarder krtil rene materiellskadeulykker. Ulykkeskostnadene fordeler seg med 70 % på riksveger, 15 %på fylkesveger og 15 % på kommunale veger. Oslo, Akershus og Hordaland, som er defylkene med flest innbyggere, er også de fylkene som har høyestulykkeskostnader.Skadetilfelle, kostnader i 2004-priserDrepte Kr. 23 300 000Hardt skadde Kr. 6 300 000Lettere skadde Kr. 700 000Personskade, gjennomsnitt Kr. 2 000 000Materielle forsikringsskader, gjennomsnitt Kr. 21 000Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka og VegdirektoratetKommunal økonomi.Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides og prioriteres i økonomiplanen.Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperiodenprioriteres i budsjettet hvert år fra 2010 til og med 2013.Trafikksikkerhetsmidler (Aksjon Skolevei-midler).”Aksjon skolevei-midler” er tilskudd som gis til fysiske tiltak langs kommunale ogfylkeskommunale veier for å sikre barnas skolevei, og nærmiljøet der barn ferdes. Midlenegis også til planlegging av slike tiltak og til å lage lokale trafikksikkerhetsplaner. Det erNordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som tildeler midlene. Fra 2006 gis det kun tilskudd påinntil kr. 1,2 mill. til hvert enkelt prosjekt. Dette betyr at den kommunale andelen blir vesentlighøyere enn tidligere og at det må bevilges mer til egenandel.8. EVALUERING, RULLERING.I prinsippet er det to måter å evaluere handlingsplanen på. Den ene er å måle effekten iforhold til trafikkulykkestallet i kommunen. Den andre metoden vil være å se hvorvidt de uliketiltakene som er foreslått er gjennomført eller ikke, samt en generell vurdering av eget arbeidfra de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Begge elementer bør inngå i evalueringen.Det vil bli foretatt en årlig rapportering i henhold til ovenstående til bystyret. Teknisk avd.v/kommunaldirektøren er ansvarlig for at dette blir gjennomført.18

VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER TILTAK I PLANPERIODEN 2010 - 2013.Tiltak merket med * er kommunens egenandel, og forutsetter tilskudd fra de fylkeskommunale TS-midlene; 80 % av totalkostnadene, max. beløp 1,2 mill. kr pr. tiltak.Satsingsområde Tiltak Ansvarlig Kostn. -10 Kostn. -11 Kostn. -12 Kostn. -13Satsing på gående og syklende Vedta handlingsplan for sykkel, sette av midler for oppfølging Tekn. avd. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj.Vedlikehold fortau og g/s-veier: sette av midler til gjennomføring av tiltak Tekn. avd. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj.Fortau Ripnesveien: gang-/sykkelvei – Kafe Kjelen * Tekn. avd. 2 800 000 0 0 0Fortau Hunstadringen: Unnliveien – g/s-vei Hunstad barneskole Tekn. avd. 2 100 000 0 0 0Fortau: Bodinveien: Kirkevn. – Myrvollvn. * Tekn. avd. 0 2 800 000 0 0Fortau Per Helgesens vei * Tekn. avd. 0 0 3 550 000 0Fortau Gjerdåsveien: Reinparkveien – Ragnar Schjølbergs vei + fortauRagnar Schjølbergs vei: Reinslettveien – Gjerdåsveien * Tekn. avd. 0 0 0 1 050 000Fortau Kleivaveien Tekn. avd. 0 0 0 2 000 000Gjøre det attraktivt å gå og sykle (snarveier, beplantning, belysning m.m.) Tekn. avd. 200 000 200 000 200 000 200 000Utarbeide rutiner for rydding av vegetasjon Tekn. avd. 0 0 0 0Utarbeide rutiner for gang- og sykkelveiinspeksjon Tekn. avd. 0 0 0 0Gjennomføre trafikkopplæring i grunnskolen i samsvar med Kunnskapsløftet OK-avd. 20 000 20 000 20 000 20 000”Trygge soner” rundt skolene Engasjere en prosjektleder og etablere en prosjektgruppe Tekn. avd. 500.000 500 000 0 0Kartlegge nærområdet rundt skolene (”Digitale Barnetråkk”) OK-avd. 10 000 0 0 0Bearbeide og prioritere kartleggingsresultatene og forslag til tiltak Tekn. avd. 0 10 000 0 0Gjennomføre tiltakene m. kostnader i henh. til prioriteringsliste (rulleres årlig) Tekn. avd. 0 500 000 500 000 500 000Tilbud til kommunalt ansatte foreldre om å følge barn i 1. kl. til skolen OK-avd. 0 0 0 0Trafikksikkerhet, kommunalt HMS-arbeid Utarbeide og innføre en reisepolicy for kommunens ansatte H&S-avd. 40 000 0 0 0Utarbeide en transportpolicy for kjøp av tjenester Eiendomsk. 40 000 0 0 0Gjennomføre HMS-kurs for en utvalgt gruppe kommunalt ansatte H&S-avd. 0 250 000 0 0Gjennomføre oppfriskingskurs for ansatte som bruker bil i tjenesten OK-avd. 50 000 50 000 50 000 50 000Trafikkfarlige punkter: system for varsling og oppfølging Utvikle et effektivt system for registrering av trafikkfarlige forhold Tekn. avd. 0 0 0 0Utarbeide og ajourføre en oversikt over uløste trafikksikkerhetstiltak Tekn. avd. 0 0 0 0Sette av midler til utbedring av trafikkfarlige punkter Tekn. avd. 500 000 500 000 500 000 500 000Andre tiltak Oppfølging av planen (fortløpende evaluering, revisjon m.m.) Tekn. avd. 10 000 10 000 10 000 10 000Driftsmidler Faglig Trafikkforum Tekn. avd. 25 000 25 000 25 000 25 000Oppgradere ”Børre Buss”-konseptet, utskifting av busser OK-avd. Eget budsj. 0 0 0Ferdigstille Bratten Aktivitetspark som sentral trafikksikkerhetsarena OK-avd. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. 0SUM 6 295 000 4 865 000 4 855 000 4 355 00019

VEDLEGG 2: REGISTRERTE BEHOV (IKKE PRIORITERT) FOR FORTAU OG GANG- OG SYKKELVEIERKOMMUNALE VEIERBamseveien Mørkvedmarka skole - parkeringsplass 390000Bispeveien 320000Fenesveien Innstrandveien - Støver skole 3 250 000Fjellveien Nordstrandveien Årnesveien 1 950 000Fjellveien Rønvikveien - Hyttebakken 5 460 000Fjellveien - Einmoveien G.s.vei til framtidig gangbru over jernbanen 300 000Hokkåsveien Høgliveien - Hokkkåsflata 295 000Hulderveien 715 000Hunstadringen Unliveien - g.s.vei Hunstad barneskole 1 500 000Hunstadringen Galnåsmyra - Hunstad ungdomsskole 5 858 000Hunstadringen Mørkvedveien - Bodin v.g.skole 1 040 000Hunstadveien Sigrid Undsets vei - Skogsveien 3 420 000Høgliveien Kudalsveien - Mørkvedtråkket 585 000Hopen Gårdsvei fra Rv 80 - jernbanebrua 1 495 000Junkerveien Mellomåsveien - jernbanebrua 552 500Junkerveien Kirkeveien - Generalboligen 6 890 000Kjerringøy Fv 517 - Bogodtveien 1 040 000Kongsdatterveien 1 200 000Kudalsveien Mørkvedtråkket - Høgliveien 1 300 000Leiteveien Reinslettveien - Rønvikveien 1 820 000Nordstrandveien Burøyveien - Rønvikkrysset Amtm Worsøes gate 4 550 000Osphaugveien Skavdalsveien - Kudalsveien 2 145 000Per Helgesens vei 4 750 000Petrines allé 1 885 000Reinparkveien - Jentoftsletta - Nils Friis vei 2 400 000Reinslettveien Snippen - Saltvern 8 190 000Rønvikveien Nordstrandveien - Fjellveien 4 550 000Sandhorngata Gamle riksvei - Rv 80 780 000Skivikveien Rv 834 - Holtan 747 500Skoleveien Rønvikveien - Reinslettveien 2 550 00020

Speiderveien Sandhorngata - Sivert Nielsens gt 1 235 000Svartlia 1 950 000Tjeldberget Bensinstasjonen - Nordstrandveien 780 000Thalleveien Kirkeveien - Mellomåsveien 2 665 000Tolder Holmes vei 1 300 000Øvre Bjørkåsen Vestre Bjørkåsen - Nedre Bjørkåsen 2 180 000Sum 94 250 500FYLKES- / RIKSVEIERDisse veiene er Statens vegvesens ansvar, men de trafikale forholdene her er av en slik karakter at de bør ha høy prioritet.Rv 812 Misvær sentrum 9 100 000Rv 834 Løpsmark - Kløkstad 74 100 000Rv 17 Godøy - Saltstraumen 28 600 000Sum 111 800 000Fv 576 Soløyvannsveien Mørkvedveien - Breiva 11 050 000Fv 571 Kjerringøy Fjære - Alsos 24 050 000Sum 35 100 000Beregnet etter løpemeterpris kr. 650021

VEDLEGG 3: TRYGGE SONERKartene på de neste sidene viser de trygge sonene i en radius av 1 km rundt skolene. Detmå presiseres at 1 km er satt som en generell grense, men her må man bruke skjønn.Samtidig er det viktig å presisere at disse sonene bare er en del av den trygge skoleveien forbarna. Innenfor de trygge sonene skal myke trafikanter ha en særskilt trygghet, bl.a. for atforeldre og foresatte som bringer og henter barna skal slippe å kjøre helt opp til skolen, medde uheldige trafikksituasjonene det medfører. Dette må også sees i et folkehelseperspektiv,barna trenger både frisk luft og mosjon.22

TRYGGE SONER, SENTRUM23

TRYGGE SONER, SKJERSTAD - MISVÆR24

TRYGGE SONER, LØDING – TVERLANDET - SALTSTRAUMEN25

TRYGGE SONER, SKAUG - KJERRINGØY26

TRAFIKKULYKKER I BODØ 2006 – 09Lettere skaddeAlvorlig skaddeDrepte27