Hele Hus_Bolig nr. 4-2011.pdf - Huseiernes Landsforbund

4 • 2 0 1 1kroner 49,-Lise JacobsenforetrekkermiljømerketmalingVelg suntPass opp for usynlige stofferPlagsom støy Hva betyr "Best i test"? – Skatt er feil medisin Velg riktig lyspære

10 %MEDLEMSRABATT PÅVILLAFORSIKRING99,9 % AV ALLEBOLIGER MEDALARM FÅR IKKEINNBRUDDSikrer du hjemmet ditt med alarm gir vi deg inntil 20 % sikkerhetsrabatt på boligforsikringen din. Dennerabatten kommer i tillegg til den du får som medlem av Huseiernes Landsforbund. Ring oss på 02400, såforteller vi deg mer om sikring av hjemmet ditt. Du finner også mer informasjon om If Alarm på www.if.no.Alarmen leveres av Securitas Direct.www.if.noTelefon 02400I samarbeid med:Rolig, vi hjelper deg.2 • hus&bolig 4–2011

nyheter8 Sjøboder godkjennes ikke som fritidsboliger11 Baderomsoppussing: Ønsker valgfri søknad12 Selger selv i distrikts-Norge14 Energiattesten i trøbbel:EU-krav truer selvmerkingaktuelt og nyttig20 Juks deg til lengre kvelder25 Gå mørketiden lyst i møte31 Flyttegodset bør forsikresfokus på miljøgifter44 Viktige valg for et sunt hjem50 De usynlige stoffene4-2011valg57 Eiendomsskatten: En lokalpolitisk kamp63 Til kamp mot eiendomsskattenjuss68 Hanegal på helsa løs73 Dyrt å leie ut76 Ny bolig:Uforutsigbart når du kan flytte inn44INNEMILJØ: Husene våre er fulle av farlige stoffer. For interiørbloggerLise Jacobsen er det viktig at hjemmet ikke bare serbra ut, men også er det. Foto: Barbro Fauske Steinde.livsstil79 Fant det gode liv i Fitjar85 Det store paradokset:Vi elsker nye ting, men hater søppeltema:enøk og oppvarming93 "Solskinnsvarme" til innendørs bruk97 Best i test?103 Ny vanntank gir mange mulighetermedlemsnytt111 Herre i eget hus112 Fornøyd vinner med nytt bad115 Spar strøm med Sikringen5731VALG 2011: Se hva partienemener om eiendomsskatt,strømpriser og enøktiltakBØR FORSIKRES: Har du en standard– viktige momenter forinn bo- eller boligforsikring, dekkes sjeldenalle med egen bolig.tyveri eller skade på eiendelene under flytting.Foto: Regien Paassen / Scanstockphoto.faste spalter5 Leder: Pass opp! Fare på ferde!6 Peter Batta har ordet17 Sett & hørt36 Hus & Bolig spørCato Zahl Pedersen52 Taletrengt107 Nytt på markedet121 Kryssord68STØYPLAGE: Hanegalmidt på natten kanvære et stort problem itettbygde strøk. Foto:Grete Kempton.85SYDD SAMMEN: Før brukte man mye energipå å reparere ting som gikk i stykker.Foto: Nina Granlund Sæther.hus&bolig 4–2011 • 3

Borte bra, hjemme bestDette er et slitt, gammelt uttrykk, men ikkemindre riktig av den grunn. Vi i NOR-WAYBussekspress vet at passasjerene våre erglade i å reise ut i verden fra tid til annen. Vivet også at det er ingen ting som å kommehjem igjen.Punktlighet og plassgarantiPunktligheten vår er vi stolte av. Det skal være en selvfølgeat vi følger rutetidene og får deg hjem igjenpresis etter tidsskjemaet ditt. En god tanke, ikke sant?En annen god tanke vi har, er at du får garantert plassom bord uten reservasjon eller ekstra kostnader. Engod tanke rekker lenger!Vi håper at du nyter å være underveis sammen med ossog lar selve reisen være en del av opplevelsen. Og såkan du stole på at vi tar deg trygt hjem igjen nårhjemlengselen blir for stor.InMedia AS - Foto: iStockBesøk gjerne www.nor-way.nofor å la deg inspirere til nye reiseopplevelser!4 • hus&bolig 4–2011– vi skal samme veien

Redaktør Nina Granlund Sæther lederPass opp! Fare på ferde!En del lesere har påpekt at det er mye dysterlesing i Hus & Bolig. Forsidene våre kan tanattesøvnen fra noen og hver, får vi tilbakemeldingerom, og innholdet kan gjøre selv dengladeste laks deprimert. I løpet av de siste to årenehar vi blant annet skrevet om tyver som herjer,problemer rundt kjøp og salg av bolig, kraner somkan forgifte vannet vårt og skadedyr på fremmarsj.Å være huseier byr på langt større utfordringer ennå velge tapeter og å finne ut hvor skapene skal stå.I denne utgaven følger enda mer skremsels -propaganda. Vi har valgt å sette søkelys på alle deuheldige kjemiske stoffene de færreste av oss vetom, men som omgir oss i hverdagen. Maling,lakk, fugemasse, hvite varer og møbler – forå nevne noen eksempler – inneholder enrekke miljøgifter. Hver for seg er småmengder av bisfenol A, bromerte flammehemmere,dimetylfumarat, formaledhydgassog ftalater kanskje ikke så alvorlig,men som Geir Endregaard i Norges AstmaogAllergiforbund påpeker, gir summenav alle stoffene grunn til bekymring.Han tror kjemikalier kanvære en skjult årsak tilmange helseplager.Karl Kristensen iBellona hevder at de mange stoffene vi omgir ossmed i hverdagen både er mangelfullt kartlagt ogforstått. Noe av det skumle er at ett stoff kan habegrenset skadeeffekt, men sammen med andre fårdet langt verre effekter, sier han. Kombinasjonenav tobakk og asbest mangedobler skadevirkningenede to stoffene har hver for seg.I etterkrigsårene ble DDT lenge sett på som etvidundermiddel. Man fikk bukt med en rekkeplagsomme insekter, og frukt og grønnsaker fikket bedre utseende. I dag vet vi mer, men det gikkmange år før man skjønte hvor giftig stoffet var,og at det blant annet kunne føre til kreft. DDT bletotalforbudt i Norge i 1970.Konsekvensene av eksponeringfor andre stoffer kan også være fatale.Derfor mener vi det er viktig åsette søkelys på miljøgiftene somkan føre til astma og allergi, svekkeimmunforsvaret, skade nervesys -temet, redusere forplantningsevneneller føre til fosterskader. Har vi etbevisst forhold til hva tingene rundt ossinneholder, har vi også mulighet til åvelge dem bort. ngs@huseierne.noFoto: Berit Roald, Scanpix4 • 2011Magasin for Huseiernes LandsforbundFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon: 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90Jusstelefon: 22 47 75 07Hjemmeside: www.hus-bolig.noe-post: husogbolig@huseierne.noRedaktør: Nina Granlund SætherUtgiver: Huseiernes LandsforbundLayout: Geoffrey KemptonProduksjon: ArtkoMedlemsskap HuseiernesLandsforbund: kr 460,-Utkommer med 6 nr. i 2011ISSN 0333-3329Opplag 1.halvår 2010: 184 985Medlem av Den NorskeFagpresses ForeningOpplagskontrollert av FagpressensmediekontrollForsidefoto: Barbro Fauske Steinde,Grete Kempton og Mike Schröder / Samfoto.Annonser: Ekjord Marketing ASellen.ekjord@ekjordmarketing.noPostboks 111 Slemdal, 0710 OsloTelefon: 22 92 01 50Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55hus&bolig 4–2011 • 5

Peter Batta har ordet:Forebygg skade; hjelp deg og dineDet forestående valget får mye oppmerksomhet akkuratnå, som det skal, men sikkerhet i hjemmet er noe vi børtenke på enten det er valgår eller ikke. I tiden som kommervil Huseiernes Landsforbund (HL) derfor – sammenmed If forsikring – bruke omfattende ressurser på forebyggendearbeid hos våre medlemmer. Hvert av medlemsbladenevil bli ledsaget av praktiske råd og hjelpemidler til åredusere innbrudd, vannskader og brann. En ting er deøkonomiske konsekvenser slike skader kan få, men tids -tapet og alle de praktiske problemene er slikt de fleste avoss meget godt kan være foruten! I tillegg er det for mangesvært tungt å miste fotoalbum, arvegods og andre uerstatteligeverdisaker. Aller verst er det derfor når bolig oginnbo forsvinner i brann, og helt katastrofalt når menneskelivgår tapt. Det skjer faktisk i rundt 70 boligbranner iåret.De fleste av oss er ganske flinke til å forebygge skader, ialle fall når vi blir minnet om det. Og det er nettopp øktoppmerksomhet på forebyggelse vi håper denne kampanjenvil føre til. Jo bedre vi sikrer oss mot brann, vann -skader og innbrudd, desto lavere forsikringspremie kan vibetale og jo mindre skader og problemer pådrar vi oss selvog våre nærmeste. Sett deg godt inn i aksjonsplanene ogbli med på anti-skade-kampanjen vår i høst!Eiendomsskatt og kommunale avgifterHL har forut for valget lansert tre landsdekkende rapporter:En som viser avgiftene på vann, kloakk, renovasjon ogfeiing, en som viser hva kommunene krever inn i eiendomsskattog en tredje hvor vi summerer boliggebyreneog eiendomsskatten. Vi registrerer at verstingkommunenei sum skal ha godt over en vanlig månedslønn av sine innbyggerefor dette. For å snu denne trenden er det vår oppfatningat en del av kommunenes politikere må byttes ut!Plaster lindrer ikke skakkjørt kommuneøkonomiI den kommende valgkampen vil Huseiernes Landsforbundsom nevnt fokusere på eiendomsskatt og de kommunaleavgiftene og gebyrene. Vi har lagt opp en kampanjesom vil vise og begrunne at innkreving aveiendomsskatt har en klar sammenheng med underskuddsom følge av unødvendige overskridelser av kommunensdisponible økonomi. Jo flere valgløfter som skal innfrisog jo dårligere styring man har av byggeprosjekter og investeringer,desto større press får kommunen på å økeeiendomsskatten. Men det blir som å plastre en hodepine;løsningen fjerner ikke problemet! Vår kampanje vil symboliseredette ved utdeling av små esker med to plaster -lapper i, som en påminnelse om at eiendomsskatt er feilbehandling av en syk kommuneøkonomi. Det som trengser ikke plasterterapi, men forebyggende tiltak i form av utgiftsstyring!Så er det opp til velgerne om partienes varierendeiver etter å dekke sine overskridelser med eiendomsskattskal få følger på valgdagen.Inne i dette bladet finner du også en rekke andreROS fra BATTA fortjener dekommunene som driver mest rasjonelt og derforkrever moderate gebyrer for vann, kloakk, renovasjonog feiing – og heller ikke krever inn eiendomsskatt.HLs landsdekkende undersøkelse viserat nedenstående fem kommuner er de rimeligste ilandet.1. Sola 5 8452. Klepp 6 4093. Ørsta 6 4584. Sandøy 6 5855. Lørenskog 6 615Blant de rimeligste finner vi også store kommunersom:17.Oslo 7 45019. Stavanger 7 49821.Bærum 7 50022.Sandnes 7 70625.Sandefjord 7 73126.Bergen 7 912I disse kommunene fortjener de ”sittende”politikerne og partiene å få fornyet tillit!p.batta@huseierne.no6 • hus&bolig 4–2011

Du kan nå følge både Huseiernes Landsforbund og PeterBatta på Facebook og Twitter.Se www.facebook.com/huseierne,http://twitter.com/huseierne oghttp://twitter.com/PeterBatta,@peterbattaboligpolitiske spørsmål som vi har rettet til depolitiske partiene. Svarene gir et bilde av hva de vilfokusere på dersom de får makten. Kanskje girsvarene også hjelp til å velge det partiet som skal fådin stemme i år?Huseiernes husSom vi fortalte i forrige Hus & Bolig har HL kjøptFred. Olsens gate 5 i Oslo, som har huset vårekontorer siden 1991. Kom gjerne innom og sehvordan vi har det! Og gir du beskjed på forhånd,skal vi gjøre vårt ytterste for at en av osskan slå av en kaffeprat med deg.p.batta@hus eierne.noPeter Batta er administrerendedirektør i Huseiernes Landsforbund.Foto: Rikke ÅserudRIS gir jeg med den motsatte begrunnelse,til de kommunene som i sum av gebyrer på vann,kloakk, renovasjon og feiing - samt eiendomsskatt- krever inn mest fra huseierne. De 5 nedenståendekommunene betrakter vi som verstingenei Norge:1. Nordreisa 22 0082. Tana 21 7023. Eidskog 21 6774. Grue 21 3065. Nome 21 269Blant de dyreste kommunene finner vi også størrebykommuner som:26. Vadsø 18 51330 Moss 18 34738 Tromsø 17 61646 Hamar 17 51771 Steinkjer 16 227I disse kommunene bør velgerne skifte ut”de styrende” partiene og politikerne den12. september. Godt valg!p.batta@huseierne.nohus&bolig 4–2011 • 7

Sjøboder godkjennesIKKE som fritidsboligerDe eksisterende sjøbodene på Flekkerøya i Kristiansand godkjennes ikke som fritidsboliger.Miljøverndepartementet tillater imidlertid at boder bygget før 1995 kan brukes til overnatting.TEKST: DAG ERIK KONGSLIE FOTO: SIGRUN HOVATN / FYLKESMANNEN I VEST-AGDERMiljø- og utviklings -minister Erik Solheim (SV)Kristiansand kommune kan gi dispensasjontil at historiske sjøboder innredes og brukestil mer enn oppbevaringsplass, for åhindre at de forfaller. Når det gjelder sjøboderbygd etter 1995 må kommunen rydde opp i ulovligheterog vurdere spørsmålet om dispensasjonfor hver enkelt sjøbod.– Denne saken handler om å sikre folk adgangtil strand og sjø på en best mulig måte. I strandsonenpå Flekkerøya har det utviklet seg en praksisder sjøboder er innredet og brukes som fritidsboliger.Kommunen har latt folk ta seg til rette påen uheldig måte. Jeg mener vi nå har funnet enakseptabel løsning, sier miljø- og utviklingsministerErik Solheim.Han understreker at denne saken er spesiell.Solheim framhever at offentlige myndigheter måpasse på at slike feil som er gjort i Kristiansandikke gjentas i framtiden. Både kommunen, fylkeskommunen,fylkesmannen og Miljøverndepartementetkan kritiseres for manglende oppfølgingi denne saken. Miljøverndepartementet tillaterikke ny utbygging i 100-metersbeltet på Flekkerøya,slik Kristiansand kommune ønsker.– Det er i dag flere hundre sjøboder på Flekkerøya,og disse opptar allerede en stor del avstrandsonen. For å ta vare på landskap, friluftslivog ferdsel må vi unngå at enda mer av strandsonenbygges ned, sier Solheim.– Vi er tilfreds med hva departementet harkommet frem til og at de spiller ballen tilbake tiloss slik at vi på egenhånd kan rydde opp og finneden beste løsningen på Flekkerøya. Departementetstilnærming til denne saken er meget konstruktiv,sier ordfører Per Sigurd Sørensen (H) iKristiansand kommune.Vil sikre strandsonenDepartementet godkjenner heller ikke Kristiansandkommunes ønske om at eksisterende sjøbo-8 • hus&bolig 4–2011

nyheterSTRANDSONE: Når sjøboderinnredes og brukes somfritidsboliger, hindres folkadgang til sjøen, menermiljøvernminister Erik Solheim.der omreguleres til fritidsboliger.– Jeg er opptatt av at allmennheten sikres bestmulig tilgang til strandsonen. En sjøbod privatisereromgivelsene i mindre grad enn en fritidsboligog gjør det mulig med vanlig ferdsel så lengedet ikke er til plage for eieren, sier Solheim.Når det gjelder den videre oppfølgingen avkommunedelplanen skiller Miljøverndepartementetmellom historiske sjøboder og sjøbodersom er oppført etter 1995. Det er om lag 4-500sjøboder på Flekkerøya, og størsteparten av sjøbodenehar utgangspunkt i fiske. En sjøbod var ethus for oppbevaring av redskap. Det var ikkeuvanlig at fiskerne overnattet i sjøboden underlandligge.I dag har de historiske sjøbodene mistet sinopprinnelige funksjon, og mange av dem er gradvistatt i bruk som fritidsboliger. Denne utviklingenhar skjedd over lang tid uten at offentligemyndigheter har grepet inn. Miljøverndepartementetmener at dette gir grunnlag for at kommunenkan gi dispensasjon for innredning av kjøkkenog eventuelt soverom i historiske sjøboder,samt bruk av sjøboden utover å være oppbevaringsplass.– Hvis ikke historiske sjøboder blir tatt i bruk,vil de forfalle. Det vil være uheldig. Derfor åpnervi for å ta vare på en historisk tradisjon, men bygningeneskal fortsatt ha status som sjøboder. Avgjørelseni Flekkerøya-saken vil ikke gjøre detlovlig å bruke eller innrede naust og uthus til fritidsboligerandre steder langs kysten. Ved hjelp avkommunene, fylkeskommunene og fylkesmenneneskal vi unngå at den uheldige praksisensom har fått lov til å utvikle seg i Kristiansandgjentas andre steder, sier Solheim.Vil være rauseFor sjøboder som er bygd etter 1995 forutsetterMiljøverndepartementet at Kristiansand kommuneundersøker hver enkelt sak for å se omsjøbodene blir brukt i strid med tillatelsen. Hvisnoen har fått godkjent bygging av sjøbod, ogbyggesøknaden viser en bygning uten rominndelingog kjøkkeninnredning, vil kommunen kunnepålegge eieren å fjerne innredning som er i stridmed dette. Alternativt kan kommunen etter enkonkret vurdering gi dispensasjon.– Vi vil behandle alle dispensasjonssøknaderindividuelt. Vi kommer nok ikke til å være veldigstrenge når vi skal finne frem til et felles regelverkfor disse, sier Sørensen.– Vi må ta inn over oss at det opp gjennomårene er gjort mange politiske og kommunalevedtak som gjør at det har hersket stor usikkerhetom hva som har vært gjeldene regler. Derfor måvi nesten unnskylde de som har bygget.Departementet framhever at kyststi er et viktigelement i kommunedelplanen, og forutsetterat kyststien på Flekkerøya blir gjennomført.– Vi ønsker også en kyststi i dette området ogderfor er en god dialog med grunneiere i områdetviktig, sier ordføreren. dek@huseierne.no“Avgjørelsen iFlekkerøyasakenvil ikkegjøre det lovligå bruke ellerinnrede naustog uthus tilfritidsboligerandre stederlangs kysten.”TETT I TETT: På Flekkerøya utenfor Kristiansand finnes det mellom 400 og 500sjøboder. Miljøverndepartementet tillater ikke omregulering til fritidsboliger.hus&bolig 4–2011 • 9

CubistaIKKERØR!Oras CubistaNå også somberøringsfriwww.oras.com10 • hus&bolig 4–2011

nyheterFoto: Rhiannon Slatter / Bulls PressBaderomsoppussing:Ønsker valgfri søknadForvirret? I så fall er du ikke alene. Baderomsoppussingkan skape hodebry fornoen hver, og kommunal- og regionaldepartementeter intet unntak. Snarere tvertimot.Ansvarsrett som selvbyggerDepartementet har lenge slitt med spørsmåletom huseiere som pusser opp sine egnebad skal måtte levere søknad til kommunen,og om det skal være krav om ansvarlig foretak,eller om selvbygger selv kan stå som ansvarlig.Per dags dato er det slik at en nevenyttighuseier som skal bygge om badet sitt kansøke om ansvarsrett som selvbygger. Mendette er ment som en løsning i en overgangsperiode.Siste kapittel i føljetongen ”Baderomssøknadeller ikke” er at departementetønsker en frivillig ordning. Et forslag om detteer nå ute på høring.Først var det enkelt:Det var ingen søknads -plikt ved oppussing aveget bad. Så ble detvanskelig: Det ble kravom søknadsplikt og omansvarlig foretak. Så bledet litt lettere igjen:Søknadsplikten består,men selvbyggeren kanselv søke om ansvarsrett.Men snart kan helepapirmølla bli frivillig.TEKST: RIKKE ÅSERUDEnklere– Jeg vil gjøre det enklere for de som skal bygge, oggi kommunene større spillerom til å bruke ressursenesine formålstjenlig. Derfor foreslår jeg en regelom at tiltakshaver selv kan velge om han vil søkekommunen eller ikke ved renovering av våtrom.Det gjelder våtromsarbeid som ikke innebærerbrudd på brannskiller. Velger tiltakshaver å søke,kan han enten benytte ansvarlige foretak, eller hankan søke ansvarsrett som selvbygger, sier kommunal-og regionalminister Liv Signe Navarsete.KontrollkravDet er altså først når brannskiller brytes at man blirnødt til å søke, foreslår departementet. Først vedbrutte brannskiller vil det også bli krav om uavhengigkontroll. I høringsbrevet presiserer departementetat kontrollforetaket skal ha kvalifikasjonerfra det fagområdet som skal kontrolleres. Høringsfristener 20. september. raa@huseierne.nohus&bolig 4–2011 • 11

nyheterSelger selv i distrikts-NorgeÅ selge bolig selv, uten bruk av megler, har ennå ikke slått an.Men i distriktene kutter man oftere ut eiendomsmegleren.TEKST: RIKKE ÅSERUDIsnart to år har boligeiere hatt tilgang til å annonsereboligen sin for salg på www.finn.no oglignende portaler, som tidligere var stengt forprivatpersoner. Til tross for at Konkurransetilsynetog Forbrukerrådet gikk ut i januar 2010 og fremhevetat det var trygt å selge bolig selv, uten brukav megler, har meglerne hatt liten grunn til at åfrykte for jobbene sine. Akkurat hvor mange somvelger å selge boligen sin uten hjelp av megler finnesdet ingen fullgod oversikt over. Men en undersøkelsefra 2010, basert på tall fra Finn.no, viste atrundt tre prosent av boligannonsene gjaldt privatsalg.I Troms og Finnmark var antallet over dobbeltså høyt.Lettere å finne hverandre– Tallene er nokså usikre. Blant annet har vi ingenundersøkelser som plukker opp de boligsalgenesom ikke annonseres. Men det er tydelige tendensertil at det er langt vanligere med privatsalgav bolig i distriktene enn i sentrale områder, sierforskningsleder Mary-Ann Stamsø ved Statens Instituttfor forbruksforskning (SIFO), som står bakundersøkelsen ”Kjøp og salg av bolig: eiendomsmeglersrolle”. I distriktene er det ofte lettere forkjøpere og selgere å finne hverandre, og det er etmer oversiktlig boligmarked. Dette kan gjøre behovetfor megler mindre i disse områdene enn ibyene.Tradisjon for privatsalgI rapporten peker Stamsø på at nordmenn egentlighar lange tradisjoner for å selge selv. Det er barede siste tretti årene at meglerne har blitt så viktige,mener hun.– Vi hadde lenge et veldig regulert, og dermedogså nokså oversiktlig, boligmarked i Norge. Boligprisenevar dessuten svært mye lavere enn idag. Dette tror jeg var faktorer som gjorde at detfrem til godt ut på 1970-tallet var helt vanlig medprivatsalg, sier Stamsø. Da boligmarkedet ble avregulertpå 1980-tallet, ble behovet for profesjonellhjelp større; markedet ble mer komplisert,prisene svingte og steg etter hvert til værs. Dettegjorde mange engstelige for å håndtere bolig -salget på egen hånd.Tror på oppsvingSamsø tror vi i årene fremover får en ny bølge avprivatsalg. Ny teknologi har igjen gitt en annen situasjonfor boligselgere.– Internett har lagt forholdene til rette for atfolk igjen kan selge selv. I land som har mye sterkeremeglertradisjoner enn vi har her, som for eksempelUSA, ser vi at antallet privatselgere har øktog er langt større enn i Norge, sier Stamsø, somhåper på mer diskusjon om meglerbransjen iårene fremover. raa@huseierne.noFølger kommunene regelverket?Telemarksforsking har fått i oppdrag av KRD å se nær -mere på kommunenes praksis for beregning av selvkost.Gebyrer og egenbetalinger for ulike tjenesteområder er en avkommunesektorens viktigste inntektskilder. Forbrukerrådetog Huseiernes Landsforbund har flere ganger påpekt at kommunenespraktisering av selvkostprinsippet er tilfeldig ogdårlig underbygd, og at noen kommuner tar gebyrer ut overrestriksjonene som følger av selvkostprinsippet. Noen kommunerhar da også måttet betale tilbake til dels store summertil innbyggerne. Rana kommune måtte eksempelvistilbakebetale 12,1 millioner i for mye krevde gebyrer i 2011.For å få nærmere oversikt over praksis skal Telemarksforskningnå gjennomgå allerede foretatte undersøkelser ompraktisering av selvkost. Dette er undersøkelser gjort av kommunerevisjonene,fylkesmannen og Sivilombudsmannen.Hensikten med kartleggingen er å få nærmere kjennskap tilkommunenes etterlevelse og forståelse av regelverket på området.Prosjektleder hos Telemarksforsking er Ailin Aastvedt.ngs@huseierne.no12 • hus&bolig 4–2011

Tenk design, varme økonomiog miljø når du velger ovnVARMEFAGTIPSAlle peisene og ovnenedu får kjøpt hos Varmefager rent brennende. Deutnytter varmen minstdobbelt så godt somgamle ildsteder, og er engod investering for deg ogmiljøet.Reduser strømregningenNYHETEn moderne, effektiv vedovngir en varmepris ned i45 øre/kWh. Med siste årshøye strømpriser, kan manfaktisk halvere strømregningentil oppvarmingved å fyre med ved.CONTURA 860TMed en kappe av varmelagrendekleberstein og sidelys som girgodt innsyn til flammene.VEIL FRA 17 900,-Contura 800 – ny ovnsserie med plasseringsvennlige og prisgunstige ovner fra 10 900,-storevinduerMORSØ S11-43Prisgunstig og smart ovn. Som skaptfor passivhus med en effekt på 4kW.VEIL FRA 8 995,-prisgunstigbred ogstiligAlt du behøvergjøre er å tennefyrstikken...Hos Varmefag får du goderåd og veiledning omhvilken peis eller ovn sompasser best for ditt behov.Vi kan sørge for alt fratransport og montering tilgodkjenning av monteringen.www.sterkkommunikasjon.noTa gjerne med deg bilderog en skisse av rommet ogbesøk oss, så skal vi hjelpedeg.RAIS VIVASirkelrund peisovn med stor glassdør.Air-system med forbrenningsluft somkan hentes utenfra. VEIL FRA 18 900,-RAIS 700 PEISINNSATSDesign din egen peis med denne flotteinnsatsen. Tar ekstra lange vedkubber.VEIL FRA 20 600,-Se høstens nyheter og finn din nærmeste butikk på www.varmefag.noVi tar forbehold om evt feil i annonsen. Gulvplater kommer i tillegg til oppgitte priser. Oppgitte priser er fra-priser og kan derfor avvike fra de avbildede produktene.Utstilte modeller kan variere fra butikk til butikk.

nyheterTEKST: RIKKE ÅSERUDENERGIATTESTEN I TRØBBEL:EU-krav truer selvmerkingAlle som skal leie ut eller selge bolig må energimerke den. Som huseier kan du selv fylle ut etskjema på internett som gir merket. Men denne måten å oppnå energimerket på bryter med EUsbygningsenergidirektiv, mener EFTAS overvåkningsorgan ESA, som sender en siste advarsel til Norge.Dersom Norge ikke gjør endringer i ordningen,vil ESA vurdere å trekke Norge inn for EFTAdomstolenfor brudd på bygningsenergidirektivet.Det vil i så fall ikke være første gang. Norge erallerede dømt én gang for brudd på dette EU-direktivet.Klare kravI EU-direktivet er det et ifølge ESA et klart krav at sertifiseringenav bygningene skal utføres på en uavhengigmåte, og av kvalifiserte og / eller godkjente eksperter.Når en boligeier selv kan fylle ut skjemaet somresulterer i bygningens energimerke, kan man knaptpåstå at disse kriteriene er oppfylt, påpeker ESA.Markedsansvarlig i Seen Nordic, Jo Morten Nordbye,håper myndighetene vil ta ESAs krav om endringtil etterretning. Seen Nordic er et firma som tilbyrprofesjonell energimerking av bygninger, og somnaturlig nok ønsker at selvmerkeordningen i Norgeskal gå over i historien. Men ikke bare for å kunneerobre et større marked, påstår Nordbye.– Vi mener at energimerkeordningen slik den er idag ikke har harmonert med formålet, som var å gjøreboligeiere mer bevisst på boligens energibruk. Ordningener ikke troverdig så lenge man kan gjøre detteselv, det er som om vi skulle EU-godkjenne vår egenbil, mener Nordbye. Han tror manglende troverdighetgjør at folk ikke bryr seg stort om energimerket når deskal kjøpe bolig.Mangler tyngdeUtredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbundtror heller ikke at energimerket er avgjørende forboligkjøpere. Men det er ikke det at boligselger selvhar laget energiattesten, som er problemet, menerhan: 14 • hus&bolig 4–2011

–Alle som kjøper et hus fra 1920 vet at her går det myeenergi; de trenger ikke noe merke for å skjønne det. Det er heltandre ting som påvirker prisen; beliggenhet, smak og så videre,sier Refling, som synes den norske ordningen er svært god.– Når boligkjøperen selv kan gå inn i dataprogrammet til NVEog legge inn helt objektive verdier som byggeår, boligtype ogareal som grunnlag for energisertifikatet, gir det en unik mulighettil å etterprøve at ingen har jukset med sertifikatet, sier han.Refling peker på at slik etterprøving ikke er mulig dersom kravom konsulentekspertise, og dermed også skjønn, kommer inn ibildet. Undersøkelser fra Tyskland viser at like bygninger merkeshelt ulikt, avhengig av hvilken fagmann som gjør jobben.– Jeg skjønner rett og slett ikke helt hvor man vil med denneanklagen mot Norge. Dersom målet er at vi skal spare strøm, erdet helt andre virkemidler som skal til, påpeker Refling, som håperNorge vil beholde sin modell, også fordi den er gratis for huseiere,og gir en unik database over bygningene her til lands.AvventerDa Hus & Bolig spurte Olje- og Energidepartementet om hvordandet forholder seg til saken, hadde den skriftlige advarselenfra ESA ennå ikke nådd frem. Departementet ville derfor avvente.– Departementet vil sette seg inn i ESAs anførsler så snart vimottar dette brevet, og har derfor ingen nærmere kommentarernå. Departementet vil innen den fristen som fastsettes på vanligmåte redegjøre ovenfor ESA om Norges syn på spørsmål som ertatt opp om gjennomføringen av bygningsdirektivet, kommentererkommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- ogenergidepartementet.EFTA: (European Free Trade Association)Euro peisk frihandelsforbund som ble opp -rettet i 1960 som et alternativ til det som idag er blitt EU.Medlemsland: Island, Lichtenstein, Norge,Sveits.ESA: (EFTA Surveillance Authority) Eftasover våknings organ. Kontrollerer gjennomføringenog etterlevelsen av EØS-avtalen iIsland, Lichtenstein og Norge.Bygningsenergidirektivet:EU-bestemmelse som har som formål åredusere energibruk og klimagass utslipp frabygnings - sektoren. Direktivet omfatter ogsåEØS-medlemmer.Energimerket: Fra 1. juli 2010 skal alleboliger og yrkesbygg som selges eller leiesut ha en energiattest. Energiattesten bestårav et energimerke som viser bygningensenergistandard. Energimerket består av enenergikarakter og en oppvarmings karakter.hus&bolig 4–2011 • 15

HELT ENKELT BEST!MILJØMERKET359001Noen ganger må man legge all ydmykhet til sidenog kun fremheve ren fakta. Vår luft/luft varmepumpe,IVT Nordic Inverter 12 KHR-N, har fått toppresultatav Energimyndigheten i Sverige flere år på rad.Dessuten har den klart Svanenstøffe kvalitets- og miljøkrav.Helt enkelt best!Finn din nærmeste forhandler på www.ivt-naturvarme.nowww.kurergrafisk.no16 • hus&bolig 4–2011

Menn uten damebetaler ikke regningerSingle mannfolk med høy utdanning erelendige til å disponere pengene sine pårett måte, hevder daglig leder BjørnGrønnesby i Kreditorforeningen Midt-Norge. Han ser den dystre baksiden avkjøpsfesten, enten det gjelder tvangssalgav bolig, kredittgjeld eller betalings -anmerkninger.– Profilanalyser viser at single menn ialderen 30-40 med høy utdanning erelendig til å betale regningene sine, ikkefordi de mangler inntekt, men fordi demangler viljen til å disponere midlenesine på riktig måte, sier han til Trønder-Avisa.sett&hørt“Å skulle sette inn Ikea-møbler i et historisk byggville vært kulturhistorisk småkriminalitet.”Departementsråd Erik Lund-Isaksen i Forsvarsdepartementet til VGHjelp til eiere av murgårderVedlikeholdet av hovedstadens bygårder har vært svært variabelt. Multiconsulthar derfor utviklet en ny vedlikeholdsveileder for eiere av murgårder.Veilederen, som er den første av to, tar for seg murgårdbebyggelsen i Oslofra 1850 til 1900-tallet. Den skal hjelpe eiere av disse gårdene i Oslo til åoverholde sitt ansvar i henhold til Plan- og bygningsloven på best muligmåte. En prosessveileder for eiere av murgårder med spesielle utfordringersom ekstreme setningsskader, brannskadem.m. kommer til høsten.Veilederen er finansiert av Oslo kommune,Entra Eiendom, Thon-Gruppen, HuseiernesLandsforbund, Riks antikvaren og Multiconsultog vil om kort tid kunne lastes nedgratis fra bidragsyternes hjemmesider.100 euro pr. boligIrlands regjering ble i slutten av juli enigom å innføre en eiendomsskatt på 100 eurofor alle husholdninger, melder TT. Skattenkommer som en følge av den internasjonaleredningspakken Irland fikk løfte om i fjor.Foto: Nina Granlund Sæther.Del lånet i toFrykter du høy boligrente? Da kan det værefornuftig å splitte opp boliglånet i en delsom har fastrente og en del som harflytende rente, mener utredningssjef iHuseiernes Landsforbund, Dag Refling. Påden måten får du fleksibilitet til å justerenivået på innbetalingene samtidig som duogså får en viss forutsigbarhet.– Dersom du binder hele lånet opp moten fastrente, blir også nedbetalings -strukturen din fastlåst og du har ingenmulighet til å forsere nedbetalingen uten åbryte fastrentekontrakten. Men dersom dubare binder halvparten, kan den andrehalvparten, den flytende, benyttes til enforsert nedbetaling dersom det er ønskelig,sier Refling til www.klikk.no.Vil fjerne grafittiEtter terrorangrepet i Oslo og på Utøya har det dukket opp en rekkekjærlighetserklæringer til Oslo på godt synlige vegger rundt om i byen,blant annet på Universitetsbygningen mot Karl Johans gate. I hovedstadener det nulltoleranse for tagging, men mange mener grafittien måfå bli. Å bli tilegnet en grafitti er den ulitmate respekt, sier kriminologCecilie Høigaard til Dagens Næringsliv. Hun mener at også gatekunstnernehar en viktig stemme i bybildet. Men Rusken-general Jan Hauger vilikke vise nåde. Grafittien vil bli fjernet. – Det er ikke gjort noen politiskbeslutning om noe annet, sier han til avisen. Foto: Nina Granlund Sæther.hus&bolig 4–2011 •17

Biskopen nekterå klippe plenenDen vakre bispeboligen i Stavanger eromkranset av en ustelt og delvisgjengrodd hage. Biskop Erling Pettersen,som har bodd på eiendommensiden høsten 2009, synes det ermeningsløst å bruke tid på hagen.– Jeg har ikke anledning til åvære gartner, sier han til Rogalandsavis.Det er Opplysningsvesenetsfond som eier Stavanger bispebolig.Ovf dekker alle utgifter til drift ogvedlikehold.. Det er imidler tid denenkelte prest eller biskop som haransvaret for vedlikehold både på hus oghage.– I forbindelse med boplikt, følgerdet mange ulike regler. Én av disse er atpresten eller biskopen som bor i boligenhar det fulle ansvaret for vedlikeholdetselv. Med andre ord, biskopen i Stavangerskal på lik linje med andre prester stellehagen sin, sier prestegårdsinspektørHildur Kuld i Ovf, som har sørget for atbiskopen har en gressklippertraktor tildisposisjon.Ordningen med boplikt for prester harlenge vært omdiskutert. I en konsekvensutredningfra 2006 kommer det frem aten fjerdedel av prestene er så misfornøydemed å være pålagt boplikt itjenesteboligen at de har vurdert å sluttei presteyrket. Mye av misnøyen hengersammen med vedlikeholdsbehovet pågamle prestegårder, skriver avisen. Foto:Stephen Mcsweeny / ScanStockPhoto.18 • hus&bolig 4–2011Beis i tideByggmakker beskriver på sine nettsider tre ulike tester du kanbruke for å finne ut om veggen trenger beis: Du kan skrape medneglen på veggen. Følger det med beisrester er det tid for beising.Følger det i tillegg med trefibre, bør du frem med stålbørsten.Test nummer to er like enkel. Ta en tapebit og festden på veggen. Riv den deretter av. Følger detmed beispartikler er det tid for å finne frem kostog spann. Følger det med trefibre, må veggenstålbørstes først. Den tredje og siste testen gårut på å skvette vann på veggen. Perler vannetsom på en nypolert bil, kan du sette deg ned igodstolen igjen. Trekker vannet inn, er det bareå finne frem malerhabitten. Men selv om énvegg viser tegn til å måtte beises, må man ikkenødvendigvis ta hele huset, sier malermesterJens Petter Lunde til www.klikk.no.sett&hørt“De som holder ut med en stil, får betalt senere.”Arkitekt Knut Hoem til AftenpostenOverfylt minimalismeDen nye Ikea-katalogen er et direkte friere til alle som ønsker en landlig stili byen, skriver litteraturanmelder Vidar Kvashaug i Aftenposten. I tilleggpåpeker han at katalogen gir større åndenød enn før. Mens tidligere utgaverhar vært fulle av luft, sol, sommer og store, rene flater med bare én gjenstand,er det nå knapt nok rom til å puste, mener han. Hver kvadratmeterav veggen skal nå brukes til oppbevaring.Voksne nok tilå flytte hjemmefraTusenvis av studenter er i disse dager påflyttefot. Helt siden 1950 har gjennomsnittsalderenfor å forlate mor og farvært 19 år. En passende alder å kommeseg ut av redet, ifølge psykolog ØyvindEikrem.– Hvis ikke folk i vår kultur er modnenok til å flytte hjemmefra når de er 18,så gjør foreldrene noe feil i oppdragel -sen. Det er selvfølgelig forskjell på ungdommene,men generelt har menneskethelt klart psykologiske forutsetninger forå leve alene i denne alderen, sier han tilVårt Land. Foto: Andres Rodriguez /ScanStockPhoto.

Nostalgisk musikksenter 5-i-1Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer3.499,-Tilbud nå:2.999,-• Spiller musikk fra USB/MP3-spiller • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min.• Innebygd AM/FM-radio med god klang • Fjernkontroll for CD og USB medfølger• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Massivt hus i eikefinér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)BESTSELGER!Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpslovenhus&bolig 4–2011 •19

Juks degtil lengrekvelderI et land hvor sommersesongen er kort,men kveldene lange, er hjelpemidlersom forlenger utetiden kjærkomne.TEKST: DAG ERIK KONGSLIEDet er ingen grunn til å mure seg inne nårman kan more seg ute. Terrassevarmereforlenger utesesongen. Det finnes i hovedsaktre typer; elektriske, gassdrevne og infrarødeterrassevarmere – også kalt kvartsvarmere.– Nå er det sånn at 90 til 95 prosent av salgetvårt består av kvartsvarmere, som er kortbølgedeinfrarøde stråler. Det er fortsatt noen restauranterog uteserveringssteder som vil ha gassvarmere,men vi selger ikke de på privatmarkedet. Det eringen tvil om at det er kvartsvarmerne som hartatt helt over, sier daglig leder i Wimpel AS, PålWimpel.Den nye varmenTil tross for at de har vært på markedet en stund,anses fortsatt infrarøde terrassevarmere å værenytt. På fagspråket kalles de kvartsvarmere. Detteer betegnelsen man bruker for varme avgitt i detkortbølgede spekteret av infrarød stråling. Kvartsvarmereer basert på kvarts-halogenelementer.Halogenet gjør at elementet er i stand til å repetereprosessen som skaper den intense varmeutviklingenigjen og igjen, inntil elementet slutterå virke.– Et kvartselement av god kvalitet bør ha enlevetid på minst 5 000 timer. Hvis du kjøper envarmer som har dimmer, kan du øke levetidenmed inntil 50 prosent, sier Wimpel.Kvarts-halogenelementer har samme effekt iden siste effektive levetimen som i den første. Detfinnes også kvartsvarmere som ikke er basert påhalogentilsetning. Disse har ikke de samme egenskapeneog er billigere, men regnes for å være dårligere.El ut, gass dyrtElektriske varmere er så å si helt ute av markedet.– Vi har noen liggende på lager. Hvis noen harlyst på dem kan de bare ringe så skal de få dem20 • hus&bolig 4–2011

aktuelt og nyttighelt gratis. Jeg får uansett ikke solgt dem, sier PålWimpel.Gassvarmere er litt mer mobile enn andrealternativer. Ulempen med gassbrennere er at deer klimafiendtlige. Når man brenner en kilo propanblir det produsert hele tre kilo CO2. I tillegger de dyrere i drift enn de som bruker strøm.– Hos en større leverandør fant vi en typiskpris på 225 kroner for 11 kg propan, som er envanlig flaskestørrelse. En kg propan har en brennverdipå 12 kWh. Omregnet gir dette en kWh-prispå 170 øre/kWh, forteller Trond Paasche, energirådgiverved Enovas svartjeneste.– Det vil si at å varme med propan er nestendobbelt så dyrt som å bruke strøm, forklarerhan.KVELDSKOS: Det er lystlenge her i nord, men kveld -ene kan fort bli kjølige. Envarmeovn kan gjøre det merbehagelig å sitte ute. Foto:Regin Hjertholm / Samfoto.hus&bolig 4–2011 • 21

Bruker mindre strøm– Sammenlignet med ordinære terrassevarmerekan man redusere effektbruken på en kvartsvarmer,men samtidig få samme strålingsvarme påkroppen. Dette forutsetter at kvartsvarmeren haren regulator (dimmer). Uten denne mulighetener de ikke mer effektive enn vanligeterrassevarmere, understrekerPaasche.Uansett hva du velger er detsmart å kjøpe en terrassevarmer medregulering. Da trenger du ikke brukemer strøm eller gass enn nødvendig.– Som nevnt kan man øke levetidenpå pæren, men strømforbruket gårogså ned når man koster på med mindre effekt,sier Wimpel som også advarer mot å kjøpe såkaltekinaprodukter.– Hvis noe virker veldig billig er det grunn tilat det er sånn. Å kjøpe en kvartsvarmer som erlangt billigere enn normalt kan koste deg dyrt ilengden. Pærene i disse er av meget dårlig kvalitetog vi har sett eksempler hvor de slutter å fungereetter så kort tid som en uke. Å skifte disse pæreneer ikke særlig billig. De kan koste opp i mot 1 500kroner. Etter hvert vil denne varmeren ha kostetmye mer enn den smaker, mener han. dek@huseierne.noSupervarmerenSorrento trippel er for deg som virkelig trenger varme.Med sine tre kvartselementer dekker den et stort område– hele 30 kvadratmeter. Den kan monteres vertikalt oghorisontalt og kan i tillegg monteres med bevegelses -sensor. Den tåler all slags vær og fungerer like godt heleåret. Pris hos Bluesky kr 10 500 eks. mva.Sjekkliste når du skalvelge terrassevarmer:• Hva har du plass til?• Ønsker du å ha den i taket, på en veggeller som frittstående element?• Kostnader ved innkjøp?• Kostnader ved drift? Hvor mye varmefår du i praksis pr. krone?• Miljøbelastning?• Betjening og brukervennlighet?• Hvor lang tid tar oppvarmingen?Bord som varmerNyhet som avgir behagelig varme mot ben og underkropp.Varmebordet kommer i en høy og en lav modell. Varmerenhar kun 60 graders overflatetemperatur og det er derforingen fare ved berøring. Oppvarmingen er konsentrert derdet skal være varmt, og tilfredstiller alle krav og forskrifter.Pris hos Wimpel kr 4 995 eks. mva.22 • hus&bolig 4–2011

aktuelt og nyttigTerrassens”stålampe”Stående terrassevarmermed halogenteknologiog justerbarvarmeinnstilling. Kanstilles på 900, 1 200og 2 100 W og har entimer som kan justeresfra 1-60 minutter.Kommer med sikkerhetsfunksjonsomautomatisk skrur avvarmeren dersom denblir for varm. Er lageti solid rustfritt stål oger motstandsdyktigmot vær og vind. Haren høyde på 210 cmog en vekt på 14,4 kg.Pris hos Elkjøpkr 1 495.Stemningsfull gassflammeDekorativ gassbrenner med fakkel og åpen flamme somgår opp i en glasskube med tonet glass. Brenneren harflammesikring og underdelen er i lakkert stål påmonterten sort, glasert steinplate. Varmeffekt maks 2 300 W.Pris hos Wimpel kr 2 708 eks. mva.HelårsmodellenRIO Grande er en værbestandige varmer som passer inn i de flesteomgivelser. Den passer for alle årstider og er egnet både forinnendørs og utendørs bruk. Lett å installere. Inkluderer justerbarbrakett for enkel veggmontering. Varmeren har et dekningsområdepå 12 kvadratmeter. Pris hos Bluesky kr 3 560 eks. mva.hus&bolig 4–2011 • 23

Fornye eller pusse opp?Norgesstørste!BESØK ÅRETSBOLIGMESSE!NYHETERTRENDERINSPIRASJONFOREDRAGTIMETILBUDBARNEPARKMESSETILBUDKONKURRANSERHøsten 2011Oslo/BærumLarvikHaugesundÅlesundFørdeTromsøGjøvikKristiansundTrondheimDrammen02. - 04. september09. - 11. september16. - 18. september23. - 25. september30. - 02. oktober07. - 09. oktober14. - 16. oktober28. - 30. oktober04. - 06. november11. - 13. novemberAlt til din bolig under ett takVINNoppussing for100.000 krSinnasnekker’n kommer!Engasjerer, motiverer og gir rådfor å komme i gang.Åpningstider:Fredag kl. 12-20 // Lørdag kl. 10-18 // Søndag kl. 10-17For mer info sewww.boligmesse.no24 • hus&bolig 4–2011

aktuelt og nyttigUTFORDRENDE: Gammel vane ervond å vende, men hva gjør vinår vi ikke lenger får kjøptglødepærer til favorittlampen?Foto: Tone Georgsen / Scanpix.Gå mørketiden lyst i møteMatte glødepærer er ikke lenger å få tak i, og fra 1. september forsvinner også klare 60-wattspærerfra butikkene. Sparepærer og andre erstatningsprodukter av varierende kvalitet tar over.Kunnskapssenteret Lyskultur vil gjøre det lettere for forbrukerne å finne rett produkt.TEKST: RIKKE ÅSERUDhus&bolig 4–2011 • 25

Bodil Skaug HolteHar du byttet ut de gamle glødepærenehjemme med sparepærer? Har du klødddeg i hodet over hvilken lysstyrke som tilsvarerden gamle 60- eller 75-watten? Og har duhatt en følelse av at selv om du har funnet et erstatningsprodukt,er lyset likevel markant forskjelligfra tidligere? Du er ikke alene. Det er storekvalitetsforskjeller på produktene vi nå må ta ibruk etter hvert som den gamle lyspæren forsvinnerfra markedet, forteller administrerendedirektør i det norske kunnskapssenteret for lys,Lyskultur, Petter N. Haug.– Vi skal i gang med målinger for å sjekkehvilke produkter som er gode, og som dermed vilfå et ”godkjent”-stempel av oss, og hvilke somikke holder mål, sier Haug.Ønsker godkjenningDersom Lyskultur får det som de ønsker, skal vi ifremtiden kunne se etter en godkjenning på lysprodukteneog slik vite at kvaliteten er god. Menfrem til denne eventuelle ordningen er på plass,må vi som forbrukere i stor grad finne frem selv.Haug anbefaler å bruke anerkjente produsenter.– Se også etter CE-merket. Det er egentlig bareen produksjonsgodkjenning, den sier lite om lyskvalitet,men den sikrer i det minste at lyskildener i henhold til en viss standard, sier Haug.Det nytter imidlertid ikke lenger å se på wattangivelsenfor å finne ut lyskildens lysstyrke. Dener i ferd med å erstattes med lumen.– Seriøse leverandører vil nok i en overgangsfasemerke sine lyskilder både med lumenverdi ogmed hvilken wattstyrke dette ville tilsvart i englødepære, sier Haug. Lumenverdien angirmengden lys, og er dermed en langt mer presismåleenhet enn watt på dette området. Men selvom du kjøper en lyskilde som oppgir at dens lumentilsvarer ”gamle” 40- eller 60-wattspærer, erdet ikke sikkert at lyset oppleves som likt.Bodil Skaug Holte, daglig leder i lysbutikkenDesign Belysning, anbefaler folk å gå litt opp iwattstyrke ved kjøp av sparepærer.– Sparepærer på elleve watt skal tilsvare 60watts glødepærer. Men det kan lønne seg å gåopp til 15 watt for å få godt nok lys, selv om 15sies å tilsvare ”gammel” 75, sier Holte, som påpekerat direkte oversettelse fra glødepærer til sparepærerer vanskelig. Det kommer an på hvordanman måler, og derfor kan ofte angivelsene opplevessom upresise.Et annet problem er at sparepærer av dårligkvalitet gjerne varer lenge, men taper lys etterhvert som tiden går. Gode pærer mister kanskjeinntil fem prosent i løpet av sin levetid. Dårligemister langt mer.TemperaturMen det er ikke bare watt eller lumen som har betydningfor vår oppfatning av lyset. Også fargetemperaturenhar mye å si.– En vanlig lyspære har en fargetemperatur pårundt 2 700 kelvin. Dette oppleves som et gulhvittlys. Nye lyskilder med opptil 3 000 og 4 000 kelvin,oppleves som mye hvitere, og vi oppfatter detsom dårligere lyskvalitet, forteller Haug i Lyskultur.En annen faktor er lysets evne til å gjengi farger.Fysikken i glødepærer tilsier at de gjengir allefarger. Slik er det ikke med alle erstatningsproduktene.– Her er det kjempeforskjeller mellom ulikeprodukter, sier Haug, som anbefaler folk å spørrebetjeningen om dette når de kjøper lys i faghandelen,siden det sjelden opplyses om lyskildensfargegjengivelse på pakningen.26 • hus&bolig 4–2011SPAREPÆRE 1: 9-watts sparepære som skal tilsvare45 watts glødepære. Denne pæren fra Megaman haret silikontrekk som fungerer som knusebeskyttelse.Levetid: 10 000 timer. Varmhvit: 2 700 K.Lumen: 405. Foto: Dag Erik KongslieSPAREPÆRE 2: 11-watss sparepære, som ifølgeprodusenten skal tilsvare 60-watts glødepære.Levetid: 15 000 timer. Varmhvit: 2 700 K.Lumen: 700. Foto: Dag Erik Kongslie

aktuelt og nyttigFakta:Halogen: En betegnelse på grunn -stoffene fluor, klor, brom, jod og astatsom reagerer lett med metaller og dannersalter. Halogener er giftige når deikke opptrer i kjemiske forbindelser, ogmå derfor behandles med forsiktighet. Ihalogenpærer forhindrer halogengassenat glødetråden i lampen tar fyr når manslår den på.LED: LED er en forkortelse for det engelskebegrepet Light Emitting Diode.På norsk bruker vi ordet lysdiode. Det eren elektrisk komponent som gir fra seglys når den mottar elektrisk strøm.Lysdioder trekker mindre strøm og harlengre brenntid enn glødelamper oghalogenlamper.Kelvin (K): Enhet for måling avtemperatur. 0ºC tilsvarer 273 KLumen (lm): Enhet for måling avlysfluks, det vil si hvor mye lys somsendes fra en lyskilde.Volt (V): En enhet som beskriververdien av elektrisk spenning.Watt (w): Enhet for måling av effekt.Kilde: Wikipedia.NYE BEGREP: Lyspærer er ikke lenger hva det var. Nå må vi lære oss nyebegreper og gjøre andre valg enn tidligere. Foto: Mike Schröder / Samfoto.HALOGEN: 35 watts halogenpære, 5 000timers levetid. Brukes i for eksempeldownlignts. Foto: Dag Erik KongslieLED 1: Varmhvit, dimbar LED-pære.Brukes i for eksempel spot-belysning.Foto: Dag Erik KongslieLED 2: Varmhvit og dimbar 10-wattsLed-pære. Foto: Design Belysninghus&bolig 4–2011 • 27

aktuelt og nyttigInneholder kvikksølvSparepærer og lysstoffrør inneholder små mengder kvikksølv.Derfor bør du opptre varsomt dersom produktene knuser.Folkehelseinstituttet gir følgende råd:• Åpne vinduet og luft samtidig som du gjør godt rent.• Samle restene best mulig.• Synlige partikler og glassbiter kan plukkes opp med tape.• Bruk gjerne kost og feiebrett, og tørk grundig med en fuktigklut.• Kluten og glassrestene samles i en plastpose og levers til mottakfor spesialavfall. Frem til levering bør posen lagres utendørs!• Løse tepper kan tas ut og bankes• Luft også etter at du er ferdig med rengjøringen.Danske myndigheter advarer mot å bruke støvsuger, da kvikksølvetkan komme inn i maskinen, som igjen kan spre det unødig utover,og Folkehelseinstituttet mener derfor man bør unngå å brukestøvsugeren på glatte gulv. Men på tepper som ikke kan bankes, igulvsprekker og lignende er det likevel best med støvsuger, menerFolkehelseinstituttet. Det råder folk til å la støvsugeren gå enhalvtime utendørs for å rense seg. Deretter bør man bytte pose,som leveres som spesialavfall. Skyll også støvsugerslangen, råderinstituttet.Halogen og LEDSparepærer egner seg ikke for alle typer lamper. Ilysekronen vil vi for eksempel gjerne ha noe penere.Bodil Skaug Holte i Design Belysning anbefalerhalogenpærer.– De er klare og dimbare og derfor egnet i foreksempel prismekroner, sier Holte. Ulempen er atde ikke er veldig energieffektive. Lysmessig kan en28-watts halogenpære erstatte en 40-watts glødepære,men du sparer altså bare 12 watt.Vil du være energisparende, uten å kompromissepå lyset, kan du bytte ut halogenpærer idownlights eller lignende spotbelysning medLED.– 230 watt halogen kan bare byttes rett ut. Hardu 12 volt halogen må du i enkelte tilfeller bytteut trafoen med en driver. En driver er enkelt fortaltsom en trafo – bare for LED, sier Holte.Både hun og Haug i Lyskultur anbefaler på detsterkeste at man legger på noen kroner ekstra ogkjøper kvalitet når man investerer i LED-lys. Lyseter nemlig nærmest evigvarende, og nokså dyrti utgangspunktet, så har du først kjøpt feil må duenten leve med det i årevis, eller bytte ut – og dermedbetale dobbelt så mye som nødvendig.ECODANMarkedetsstørste serie avkvalitets luft/vannvarmepumper28 • hus&bolig 4–2011

Skru selvForholdsvis nytt på markedet er lyspæren du kanskru sammen selv. Den består av en helt vanligE27-sokkel, slik vi kjenner dem fra glødepærene,et pæreglass og en halogenpære. Byggesett-lyspærenser ut som en helt vanlig pære, og kommerogså i stor globeutgave.– Kjempesmart, og veldig egnet til for eksempelmetallpendelen over kjøkkenbordet, reklamererHolte. Når pærene går, skrur man dem barefra hverandre og bytter halogenpæren inni.raa@huseierne.noBYGGESETT: ”Gammeldags” sokkelog glass; moderne innmat. Pærenkan skrus opp og den lille halogenpæreninni byttes ut. Passer forlamper der lyspæren synes godt.Foto: Design Belysning-25°CTestet og klar forskikkelig norsk vinter!Over 40 Ecodan Next Generation anlegg er testeti Skandinavia, alle besto den kalde vinterensutfordringer med glans!VANNBÅREN RADIATORVARMEVARMTVANNVANNBÅREN GULVVARMEUTEDEL - VARMEPUMPEINNEDEL - ECODAN KOMBITANKLes mer på www.miba.no eller kontakt oss på 02650hus&bolig 4–2011 • 29

30 • hus&bolig 4–2011

aktuelt og nyttigBØR FORSIKRES: Har du en standard innbo- eller boligforsikring, dekkes sjelden tyveri eller skade på eiendelene dine under flytting.Foto: Espen Bratlie / Samfoto.Flyttegodset bør forsikresHva skjer hvis man får frastjålet ting under flytting og hva skjer når noe blir ødelagt?Har du ikke forsikret deg kan du gå på en kjempesmell om ulykken er ute.TEKST: DAG ERIK KONGSLIEEnten du gjør jobben selv eller leier inn profesjonellhjelp er det dine personlige tingsamlet gjennom årenes løp som flyttes på.Noen er av stor materiell verdi, mens andre kanha stor affeksjonsverdi. Gjennom flyttebyråene erman generelt dårlig forsikret dersom man ikketegner ekstra forsikring, og flytter du selv er detikke sikkert innboforsikringen din dekker noesom helst. Tør du virkelig spille russiks rulett meddine personlige eiendeler?Flyttebyråets ansvarEt flyttebyrå som gjør en jobb har visse regler åforholde seg til. Forsikring er selvsagt nødvendigog pålagt. Flyttebyråene forholder seg til tre forsikringer;vanlig ansvarsforsikring, utvidet gods -ansvarsforsikring og transportforsikring. De toførstnevnte tegnes av flyttebyrået, men trans port -forsikringen må kunden selv tegne.– Vi anbefaler alle kunder på det sterkeste åtegne transportforsikring. Flyttebyråenes ansvarsforsikringdekker ikke mer enn 1 200 kroner perkubikkemeter skadet gods. Det er knapt noe flyttegodssom ikke er verdt mer enn dette. Derfor erdet viktig at man forsikrer seg, sier leder Anne HelenRøkke i Norsk Flytteforbund.– Forsikringspremien ligger vanligvis på ca.0,5 prosent av verdien på flyttegodset. Når manhar verdifulle gjenstander er dette en liten pris åbetale for å sikre økonomiske tap, sier hun.hus&bolig 4–2011 • 31

aktuelt og nyttigFlytteråd:1. Ta kontakt med flere flyttebyråerfor å få pris påoppdraget.2. Ikke gå inn på tilbud fraandre enn de du har inn -hentet pris fra.3. Krev en fast pris, dvs. ikkeen betinget pris, dersomoppdraget er kurant.4. Ikke aksepter å betale storeforskudd i forhold til kon -traktsummen.5. Definer flyttelassets omfang,verdi og beskaffenhet nåranbudet innhentes.6. Avklar om du skal pakke selvog forhør deg om prisen påpakkemateriell fra byrået(ofte billigere enn ibutikkene).7. Krev forsikringsbevis ogsjekk hva din egen innboforsikringdekker.8. Tegn tilleggsforsikringhvis du har spesieltverdifulle eller særligskjøre gjenstander(bruk kr 25 000,-, somnorm for verdifulle ting).9. Reklamer på skader ogmangler så snartsom mulig.Kilde: Forbrukerrådet.SJANSESPILL: Kanskje ikkehelt normalt flyttelass, mendet hender ikke sjelden at noeødelegges eller blir borte nåralle eiendeler skal flyttes fraett sted til et annet. Egenflytteforsikring anbefales.Foto: Jon Olav Nesvold /Scanpix.32 • hus&bolig 4–2011

Fordelen med å ha transportforsikring er at duer forsikret fra dør til dør. Det betyr at du er forsikretmot tyveri og skade til en hver tid.Gjør jobben selvBØR FORSIKRES: Har du en standardforsikring, dekkes sjelden skade påeiendelene under flytting. Foto:Regien Paassen / Scanstockphoto.Ifølge fagsjef Arild Larsen i Transport i If Skadeforsikringer det blitt svært vanlig blant folk påflyttefot å tegne egen flytteforsikring. De fleste forsikringsselskapi Norge tilbyr slike.– Har man en utvidet innboforsikring, såkaltsuperforsikring, gir den en god dekning for allesom flytter selv, det vil si uten hjelp av profesjonelleflyttebyråer. Det er ingen begrensning påverken bilstørrelse eller hvem som hjelper. Typiskdugnad med leid varebil vil være dekket underden, sier han. Vilkårene under Super innboforsikringgir god dekning for de aller fleste som vilflytte selv. Ting som skjer under flytting nevnessom ”plutselig ytre årsak” eller uhell.– I praksis gir dette dekning mot at ting blirskadet ved uhell under flyttingen, inkludert innogutbæring og transport med bil. Grensen er50 000 kroner pr. gjenstand, totalt sett, inntilforsikringssummen for innbo. For eksempel ombilen krasjer og hele lasten blir ødelagt.Superinnbo dekker også opp tyveri utenforbygning - også i flyttebil.– Her bør man allikevel merke seg sikkerhetsforskriftenevedrørende låsing og lukking, somogså er relevant under flytting. En slik forskriftkan komme til anvendelse, i form av avkortningeller at erstatning avslås helt, ut fra situasjonen.En kan si det slik at jo dummere man er destostørre er muligheten for avkortning. Tar manpause og forlater flyttebilen ulåst på gaten med friadgang til flyttelast og uten tilsyn, må man regnemed kraftig avkortning om noe forsvinner. Bru-Forsikringsdekning vedskade eller tyveri under flytting:CodanDnBNoRFrendeGjensidigeIfKLPNemiSparebank1StorebrandTerraTrygStandardbolig- ellerinnboforsikringDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKES IKKEDEKKESDEKKESDEKKES IKKEUtvidetbolig- ellerinnboforsikringDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESDEKKESVed privat flyttinginntil kr 50 000Ved privat flyttinginntil kr 100 000 pr. skadeFra bolig.Inntil kr 20 000Ved privat flyttingVed privat flyttinginntil kr 100 000Ved tyveri,inntil kr 20 000Gina Nelvik UthuslienFlyttet utenforsikring– Forsikring tenkte jeg overhodetikke på da jeg skulle flytte. Jeg harflyttet uten forsikring tidligere og dethar jo gått bra.Gina Nelvik Uthuslien flyttet i sommer fra sitt rekkehuspå Stovner til en leilighet i samme område.Flyttejobben gjorde hun sammen med venner ogbekjente. Hun så ikke nødvendigheten av å benytteseg av flyttebyrå.– Gjennom bekjente har jeg tilgang til stor bilmed plass til mye. Når man i tillegg har gode vennervar det aldri noe tema å benytte seg av innleidhjelp. For å være ærlig tenkte jeg overhodet ikkepå at man trengte å være ekstra forsikret underflytting. Jeg tror vel jeg tok for gitt at eventuelleskader og tap dekkes av min innboforsikring, sierhun som mener man stort sett kommer langt vedå bruke sunn fornuft.– Det er selvsagt dumt hvis noe skulle skje,men jeg tror vel at så lenge man bruker sunn fornufter faren liten for at noe skal bli stjålet. Det erverre hvis flyttebilen eventuell skulle havne i enkollisjon.Nelvik Uthuslien har ingen umiddelbare planerom å flytte på seg igjen med det første, menser heller ikke for seg at hun kommer til å kjøpeekstra forsikring neste gang.– Jeg kommer i hvert fall til å sjekke etter hvajeg har dekket gjennom innboforsikringen min.Utover det ser jeg det ikke som særlig aktuelt åtegne noe ekstra, dersom jeg ikke skulle få noespesielt verdifullt å flytte på til neste gang.hus&bolig 4–2011 • 33

34 • hus&bolig 4–2011

Lite klager på flyttebyråene– Hittil i år har vi kun mottatt 43 henvendelser på tjenesterlevert av flyttebyråer. Med tanke på hvor mangeoppdrag de utfører årlig er dette langt fra etalarmerende tall, sier kommunikasjonsrådgiver AnnHege Skogly i Forbrukerrådet.Klagene som kommer inn er også veldig forskjellige.Alt sett under ett tyder på at bransjen driver seriøst ogforsvarlig.– Henvendelsene dreier seg om alt fra uenighetrundt fakturaer til musespiste møbler. Vi kan altså ikkese noe som går spesielt mye igjen. Vi tror dette er ettegn på en sunn bransje, sier hun.Teknologidu kan stole påkes sunn fornuft i forhold til tilsyn under flyttingen skal det ikkevære problematisk, sier Larsen.Vanlige skader– De fleste skadene som If får inn på flyttegods er hakk, riperog skraper i møbler, samt knuste gjenstander, som porselen ogglass. Det hender også at noe mangler. Tyverier av verdisaker fraflytte lasset i forbindelse med av- og pålasting skjer også. Det erviktig å ha tilsyn med flyttelasset hele tiden. Det har vært eksemplerpå at flyttelasset har vært uten tilsyn er kort stund under avogpå lasting, og da har både flatskjermer og PC’er blitt stjålet,sier Arild Larsen.– De mest ekstreme tilfellene vi selv har vært borti er når flyttelassetikke dukker opp igjen. For en stund tilbake hørte jeg omet tilfelle hvor flyttelasset ble funnet dumpet i veikanten, og ifjor var det en episode med et flyttebyrå hvor masse gods haddeforsvunnet. Dette ble politisak, selvfølgelig, men ingen av disseselskapene var eller er knyttet til vår organisasjon, sier Anne HelenRøkke, som samtidig legger til at det er også er svært seriøseaktører som ikke er tilknyttet deres organisasjon.– Det er noen som står utenfor som vi kjenner veldig godt.Disse har av spesielle årsaker ikke anledning til å være tilknyttetvårt forbund som en del av eierskapsavtalen de har med sineeiere. Det gjør dem ikke mindre seriøse av den grunn, men detteer byråer som vi kjenner godt og som vi har et meget godt forholdtil, sier Røkke. dek@huseierne.noNext generaDen neste generasjon sparepærer uten ytende kvikksølv.Å spare strøm er ensbetydende med å „tenke grønt“ og tavare på miljøet. Megaman sparepærer er uten farligvi „True Green“ kvalitet! Se etter den grønne ringen og kjøpsparepærer fra Megaman.Spar strøm hus&bolig 4–2011 • 35

TenkerkonstruktivtNår noe så hverdagslig som å skru på vannkranen plutselig byr på problemer,gjelder det å tenke konstruktivt for å finne løsninger. Det burde også byggebransjenta inn over seg, mener Cato Zahl Pedersen. Argumentene om atuniversell utforming i boligene blir for dyrt, har han lite til overs for.TEKST: RIKKE ÅSERUD ILLUSTRASJON: HERB”Universellut forming erspesielt viktigfordi de flesteav oss – heldigvis– blir gamle.”– Det er klart at enkelte tilpasninger vil virkefordyrende. Men på et vis kan man jo si at allenye krav koster. Likevel har vi helt andre standarderi dag enn på 1950-tallet. Universellutforming er spesielt viktig fordi de fleste av oss– heldigvis – blir gamle – og det er en ønsketutvikling at vi skal bo hjemme så lenge sommulig. Å tilpasse boligen til dette, og samtidiggjøre den enklere tilgjengelig for folk som avandre grunner trenger rullestol, og for foreldremed barnevogn for den saks skyld, mener jeg eren fornuftig utvikling.– Du bor selv i en bolig som sånn sett ikke erså veldig universelt utformet?– Ja, huset mitt har to og en halv etasje, mengår på en måte over fem plan, så der er det myetrapper. Heldigvis går det fint så lenge benavirker som de skal.– Men du må vel ha noen andre tilpasninger iboligen?– Mine tilpasninger er marginale, heldigvis.Som funksjonshemmet er jeg lite berørt når detgjelder å bo. Jeg trenger praktiske løsninger tildusj og vask, men ellers er utfordringene stortsett i forhold til ting som skal åpnes og tingsom skal skrus; syltetøyglasset, makrell-i-tomatenog så videre. Dette er hverdagsutfordringenemine. Men det er heldigvis detaljer.– Du ble rammet av ulykken som fratok degen og en halv arm som 14-åring, i 1973. Erhverdagslivet for funksjonshemmede i boligenblitt lettere i dag enn den gang?– Ja, det er en forskjell. Vi har en utvikling i forholdtil at vi er late og vil ha det enklest mulig.Det blir mer touch, trykk og skyv, mindre vri ogløft – og det kommer også meg, og sikkert ogsåandre funksjonshemmede, til gode.– Hvilke tilpasninger måtte til da du komhjem fra sykehuset etter ulykken?– Det første vi gjorde var å bytte ut alle skru -kraner med hendeler, og å få en vegghengt dusj.Jeg dusjer uten proteser, og da kan jeg naturlignok ikke holde dusjhodet.– Du har erfaring ikke bare fra eget liv, menogså med andres rehabilitering gjennom dittarbeid på CatoSenteret i Son. Hvordan kanman klare å takle en så brå omkalfatring avlivet som du opplevde, og som mange av brukernepå CatoSenteret opplever?– Min erfaring er at overgangene er verst; de bråovergangene. Man blir frustrert og oppgitt overting man kunne, men ikke lenger kan. Da gjelderdet å komme til en konstruktiv fase, derman sorterer: Hvor viktig er det å kunne det dukunne før? Hva kan du gjøre i stedet, eller påandre måter? Det er viktig å erkjenne at slik vilresten av livet bli, og så ha et konstruktivt forholdtil det. Med smil om munnen og glimt iøyet løses ting lettere enn ved frustrert oppgitthet.Og det finnes faktisk mange løsninger somman bør være nysgjerrig på. Jeg oppdaget foreksempel nylig at det finnes kajakker man kanpadle med bena, det visste jeg ikke før jeg fikktips fra en kamerat. Så nå får jeg padlet kajakk.Men denne nysgjerrigheten burde også bygge-36 • hus&bolig 4–2011

hus & bolig spør;den tidligere toppidrettsutøveren svarerCato Zahl Pedersen (1959):• Mistet hele venstre armog halve høyre i enhøyspentulykke i 1973• Har tretten gullmedaljerog en sølvmedalje fravinterparalympics iperioden 1980-1994• Jobber som fagkonsulenti Olympiatoppenhus&bolig 4–2011 • 37

ansjen ta inn over seg. Vi blir alle eldre, svakere ogtrenger etter hvert løsninger på de utfordringene detinnebærer.– Du har tidligere uttalt at du syntes det var enutfordring at alle syntes synd på deg og sluttet åstille krav etter ulykken. Hva er ditt råd til folksom deler hus med en som kanskje brått blir funksjonshemmet?– Det blir fort slik at man synes altfor synd på vedkommende.En av de største truslene mot et individsutvikling, er hjelp som kommer nesten før han ellerhun rekker å spørre. Foreldre som hjelper barna sinefør de får prøve seg selv, får barn som forventerhjelp til alt. Slik blir det også med oss voksne. Meden funksjonshemming blir vi litt som barn igjen – vimå lære ting på nye måter, utvikle nye ferdigheter.Det krever tålmodighet fra omgivelsene. Tålmodighettil å la andre streve.– Du spilte piano og trombone før ulykken, er detet savn?– Jeg var nok ikke noe musikkgeni, men jeg sattepris på miljøet i skolekorpset. Derfor byttet jeg instrument,og gikk over til stortromme. Jeg satte storpris på at dirigenten og korpsledelsen hjalp megmed denne løsningen, så jeg kunne fortsette i dettefine miljøet etter ulykken. Jeg var også en ivrig hobbysnekkersom liten. Det er klart jeg kan kjenne frustrasjonover ikke å kunne slå i en spiker eller spilleen melodi, men det gjelder å finne substitutter. Formin del førte det til at jeg i større grad begynte åbruke kroppen.– Du kunne fort blitt en person som bare ble sittendehjemme. I stedet har du hatt en enorm utferdstrang,og du har en rekke ekspedisjoner påsamvittigheten. Hva har trukket deg ut?– Lysten på nye vanskeligheter. Lysten til å utfordremeg selv ved å oppsøke ting jeg ikke kan, det vil si,ting jeg ikke har øvd på. For en uten armer er detingen steder som er mer upraktiske enn telt. Når duvåkner midt på natten i soveposen, uten proteser, ogmå slå lens… Du får ikke opp den glidelåsen påsoveposen alene, du må få hjelp. Men det skal ikketa fra meg gleden over naturen, fjell og vidder. Fordet finnes folk som lar seg vekke. Det finnes folksom, når du skal dusje i en basecamp på MountEverest i 5 000 meters høyde, vil helle vann overdeg. I hverdagen er det fint å ha knapper man kantrykke på og automatiserte løsninger. Men å finneløsninger på problemer i samarbeid med andre –det er noe veldig sjarmerende over det. Det er da duføler at du lever.– Du har hytte i Hemsedal; er det også der det”enkle liv”, eller skal vi kanskje heller si det tungvinte,som appellerer til deg?– Hytta har i stor grad de samme hjelpemidlene ogkomforten som hjemme, så der er det nok mer fjelletog nærheten til naturen som teller. I Norge forstårvi oss selv på mange måter gjennom naturen,tenk bare på naturskildringene i nasjonalsangen,eller i ”Mellom bakkar og berg”. Jeg husker en gangjeg var i Barcelona og skulle gå i de nydelige fjelleneder. Jeg var nærmest alene. Jeg spurte folk: Hvorforbruker dere ikke dette nydelige landskapet? Jeg fikkspørsmålet i retur: Hvorfor skulle de det, de haddejo byen?– Til slutt: Hva er ditt råd til folk som, brått ellerover tid, får en funksjonshemming som endrerhele deres tilværelse?– Det viktigste er erkjennelsen. Det å innse at detteer nå-situasjonen, og at før-situasjonen for alltid vilvære en form for drøm. En drøm du ikke skal følge.I stedet skal du se fremover. Det er som å kjøre bil:Ta rattet og ta føringen. Du kan definere om du erpassasjer eller fører i ditt eget liv. Det er lett å blipassasjer, men da kan du lett sovne, uten at du harkontroll over hvor du ender opp, eller om du kolliderer.Som fører er du mer ansvarlig. Og så gjelderdet å ha en god porsjon tålmodighet. I vårt velferdssamfunner vi så opptatt av å få alt på plass så fortsom mulig. Men ting tar tid, og en av de viktigsteingrediensene i prosessen er tålmodighet.raa@huseierne.no38 • hus&bolig 4–2011

Oslo kommuneHJELP MEGÅ HOLDE BYEN REN!EN RENERE BY – med din hjelp

Pinnsvinhjelpen.comFoto: Nina Granlund SætherMin kone la visst merke til det i fjor. Jeg så dem ikke førtidlig i sommer. Under terrassen vår har det bosatt segen liten pinnsvinfamilie.For at en pinnsvinfamilie skal bosette seg, bør næringsgrunnlageti området være godt. Pinnsvinet spiserplantemateriale, frukt, nøtter og sopp, men liker ogsåsmåkryp som snegler, biller og tusenbein. Altså tar deknekken på de plagsomme iberiasneglene. Videre spiserdyrene fugleegg, og en mindre andel både døde oglevende fugler og dyr. Huggorm står også på menyen.Jeg vil ikke tenke på alt som befinner seg i nærheten avder jeg bor. Trøsten er vel at pinnsvinet har en aksjons -radius på tre kilometer. Den rydder et nabolag med10 hager på en natt. Ikke verst for en liten tass.Selv om de kanskje ikke trenger det, tenkte jeg detskulle være hyggelig å hjelpe dem litt. Derfor satt jeg uten bitteliten (!) skål med melk. Det trodde jeg skullevære fint for dem. Senere gikk jeg inn på nettet for åsjekke hva mer nyttig jeg kunne fore dem med. Til minstore overraskelse var det masse informasjon om pinn -svin. Det første jeg leser på skjermen er at man ikkeunder noen omstendigheter må gi pinnsvinet melk. Defår diare og kan dø av det. Generaltabbe på første forsøk,med andre ord. Skålen med melk var selvsagt tomda jeg skulle hente den. Jeg satser på at det var noenkatter i området som hadde kommet pinnsvinene i forkjøpet.Men på grunn av anger og dårlig samvittighethar jeg satt ut ekstra med vann til dem. Jeg har satt utkattemat og hundemat fra boks, for dette skal visst væreveldig bra, også smaker det visst kjempegodt. I tilleggsatte jeg opp skilt til gressklippermannen om at hanmåtte sjekke gresset for pinnsvin før han raser over medklipperen sin. Jeg vil nødig komme hjem til en hage fullav pigger.Nå har det gått noen måneder og de er her fortsatt.Så enten har hestekuren min med mat og vann gjortdem godt, eller så er næringsgrunn -laget så grunnleggende bra at denlille skaden jeg kom til å gjøreikke har plaget dem nevneverdig.Vern om pinnsvinet. De erkoselige, lite smittefarlige og deholder hagen fri for ubudnegjester. Gjør gjerne hagen til ethyggelig sted for dem åvære. De trenger det nåsom vinteren kommer.Dag Erik Kongsliedek@huseierne.noPen hage gir økt verdiDet lønner seg å investere tid og penger i hagen, viser enundersøkelse som det svenske selskapet Husqvarna har gjennomførti flere land, blant annet i Sverige. Det er først ogfremst velholdt plen som betyr noe for verdien. Også ute -områder som innbyr til sosialisering, brosteinsbelagtegangstier, samt dekorative trær og busker trekker verdienopp, opplyser hageekspert Oddmund Ihle i Husqvarna.Administrerende direktør Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbundtror verdiøkningen kan være på hele 13til 15 prosent. Advokat Torbjørn Ek som megler boliger påOslos vestkant er ikke helt enig i at hagen har så stor inn -virkning på prisen.– Det er ikke min erfaring, sier han til Aftenposten.– Det er klart at hvis du har en særdeles velstelt hage, såhever det totalinntrykket. Det slår ut i prisen, men ikke såmye. Samtidig tror jeg det er like mange som ikke vil ha enveldig arbeidskrevende hage, sier Ek.Endrer førstehjemslånetNå kan du få bankens beste rente inntil du er 34 åruansett om det er din første eller andre bolig.Tar du opp lån før du fyller 34 år kan du ha krav på bankensbeste rente, etter at de fleste bankene nå endrer på sinevilkår for førstehjemslån. I tillegg garanterer bankene at dubeholder de beste rentebetingelsene på dette lånet til detinnfris. Det vil si at dersom du er under 34 kan du alleredenå ha krav på bankens beste rente.– Jeg antar at det skyldes tøff konkurranse om kundene,samt at det holder med ett kriterium for å få tilgang tilbankens beste lånerenter. Det er jo strengt tatt liten grunntil at to 25-åringer, alt annet likt, skal betale ulike lånerenterfordi den ene har kjøpt bolig tidligere, mens denandre er førstegangskjøper, sier senior kommunikasjonsrådgiverTonje Westby i Finansnæringens Felles organisasjon(FNO).– Dessuten var det vel slik at førstehjemslån historisk gamulighet til 100 prosent finansiering. I og med Finans -tilsynets maksgrense på 90 prosent, er denne muligheten ipraksis borte og denne nye typen boliglån er mer på linjemed ordinære boliglån, fortsetter hun.Selv om kravet om førstehjem har falt bort hos bankene,betyr ikke dette at alle 34-åringer får beste boliglånsrente,eller lån i det hele tatt. Som i andre tilfeller blir lånekundensbetalingsevne og gjeldsgrad vurdert når han eller hunskal søke om lån.– Det viktige er at bankene strekker seg ekstra langt forå hjelpe unge kunder inn i boligmarkedet dersom deøkonomiske forutsetningene er på plass, og at dette skjer tilgode rentevilkår. Konkurransen om unge kunder er tøff, ogdette er til glede for kundene, sier Westby.40 • hus&bolig 4–2011

Omfanget og skadevirkningenefra vannlekkasjer har økt dramatiskde siste årene. Med Vannsjekkenreduserer du faren for lekkasjer.Når vi tar Vannsjekken hos deg, kontrollerer visynlig VVS-utstyr som kraner, rør, sluk, vannlås,vaskemaskin- og oppvaskmaskinkoplinger, varmtvannsberedermed mer. Vi kontrollerer alle rom med vann og avløp, slik somkjøkken, bad, toalettrom og vaskerom. Vannsjekken gjennomføresav Varme & Bads dyktige fagfolk. vannsjekken.noVannsjekken Vannsjekken koster kun kr 1.500,-(Medlemmer av Huseiernes Landsforbundfår kr 500,- i rabatt ved å oppgi medlemsnummer)Gå inn på www.huseierne.no og bli medlem i dag.Slik bestiller du Vannsjekken: Varme & Bad samarbeider medIf og Huseiernes Landsforbundfor å forebygge vannskader.NORGES LANDSDEKKENDE RØRLEGGERKJEDE FORPRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDETFinn din Varme & Bad forhandler på vb.nohus&bolig 4–2011 • 41

Løft blikket ogsett en ny Trend!Plannja Trend er et lettmontert tak som gir huset ditt et ekstra løft. Gjennom en spesiell klikklås, får du ettak uten synlige skruer. Plannja Trend finnes i fem farger i det slitesterke belegget Plannja Hard Coat.42 • hus&bolig 4–2011

Sterk økning,men ikke nokBoligbyggingen i Norge viser enmarkant økning i første halvår i år.Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)viser at det ble gitt igangsettelsestillatelsefor 13 943 boliger i første halvåri år. Dette er 40 prosent flere boligerenn i samme periode i fjor. Tallene foryrkesbygg viser derimot en nedgang.– Det er gledelig å registrere atpilen peker i riktig retning etterfinans krisen. Likevel bygges detfremdeles for få boliger. Boligbyggingenmå økes slik at vi står rustet til åmøte den høye befolkningsveksten hertil lands, sier adm. direktør i NBBL,Thor Eek. Det samme mener Bjørn ErikØye i Prognosesenteret. Han menerogså at de gamle tallene om et mål påi overkant av 30 000 boliger i året måoppjusteres.– Fremover bør vi ta sikte påhøyere aktivitet enn dette. Tilbake slagi byggebransjen har skapt størremangel på boliger. Samtidig har befolkningsvekstenøkt. Vi må nok tasikte på et høyere tall enn 30 000 iårene fremover for at man skal dekkebehovet, sier Øye.NBBL-direktøren etterlyser i dennesammenheng en mer aktiv boligpolitikk– både fra nasjonale og lokale myndig -heter.– Sentrale myndigheter må sørgefor gode rammebetingelser for boligbygging.Dette kan de gjøre gjennomen mer aktiv bruk av Husbanken.Kommunene må på sin side sørge foret overskudd av planlagte og regulertetomter for boligbygging. Høy nybygginger ett av de få virkemidlene vi harfor å holde boligprisutviklingen i sjakk,sier Eek. dek@huseierne.noTrenger du hjelp til taksering?Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du 10 prosent rabatt påverditaksering av boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter, tilstandsrapporter,skadetaksering, skjønn og tomtetakst hos utvalgte medlemmeri Norges Takseringsforbund. Husk å oppgi medlemsnummer.PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moenog siv.ing Bernt StordahlTaksering av bolig- og forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: takst@protakst.noBEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-PedersenVerditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand / reklamasjonsrapportering,skader og byggeledelse.Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00. Faks: 22 51 68 09.E-post: martin@bpbygg.no / www.bpbygg.noTAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskapTakst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Seksjonering- Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 77.post@takstsenteret.no / www.takstsenteret.noØSTFOLD/AKERSHUSOSLO/AKERSHUSBOLIGINSTITUTTET ASTakstmenn i kontorfellesskapTakst, boligsalgsrapporter, skader, skjønn, tilstands -vurdering, våtromskontroll, reklamasjonsvurderinger.Bentsebrugt. 13 f, Pb 4373 Nydalen, 0402 OSLOTlf.: 23 39 19 00. Faks: 22 22 50 77.post@boliginstituttet.noTAKSTFORMIDLINGEN A/SBjørg Strømmen, Takstmann MNTFGrundig og rask boligtaksering.Eneboliger, leiligheter, næringslokaler.Oslo, Akershus, Buskerud.Tlf.: 23 36 50 75. Mob.: 90 08 18 18.E-post: post@taksering.no www.taksering.noOSLOOSLO/AKERSHUS/BUSKERUDOSLO/AKERSHUS/BUSKERUDNORD TAKSERING ASIngeniør- og konsulentfirmaRådgivning, reklamasjonsrapporter,verdi- og lånetakster, skadetaksering.Huken 5, P.b. 1555, 3902 PORSGRUNNTlf.: 35 55 35 31. Fax: 35 55 35 36E-post: post@nordtaksering.noTAKSTMANN / BYGG - TØMRERMESTERRUNE KIRKERUDBoligsalgsrapporter/tilstandsvurderinger,verditakst, skadetakst, energimerking.Grønnegata 141, 2317 HAMARTlf.: 40 41 63 50.E-post: runekirkerudnt@hotmail.comINGENIØR-TAKSTMANN MNTFVIDAR MOSTULIENRådgiver for huseierne. Taksering.Reklamasjons rapporter i forbindelse med eierskifte.Sertifisert etter Byggebransjens Våtromsnorm.Postboks 347, 2303 HAMARTlf.: 450 44 820. E-post: vimos@online.noMK – TAKSTv/Arvid Martin KvalbeinBoligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44.E: makv@online.no / www.mamut.com/amkMULTI PROSJEKT TEAM ASIngeniør Sig. T. Hauglum MNTF• Skadetakst • Våtrom • Byggeledelse • Søknad• Verditakst • Tilstand • Energimerking • Byggelån• Boligsalgsrapport • ReklamasjonstakstPostboks 203 Fyllingsdalen, 5828 BERGENTlf: 55103187/Mob: 92036628/Fax: 55103137shauglum@broadpark.no / www.mptas.noTELEMARKHEDMARKHEDMARKROGALANDHORDALANDHS EIENDOM ASv/Ing/MNTF Jarle StærnesVerditakst – Tilstand - Boligsalgsrapport.Oslo, Asker, Bærum, Valdres, Beitostølen.Sophus Lies gt. 6B, 0264 OSLOTlf.: 97 79 20 50.E-post: jarle.staernes@c2i.netAKERSHUS/OPPLANDEIVIND FROST NORDHAGENTaksering,- verdi og skade på bygning, innboog løsøre. Skjønn. Boligsalgsrapporter, bistandved eiendomsoverdragelser. Energisertifisering.Nils Uhlin Hansens veg 25, 7026 TRONDHEIMTlf.: 72 55 34 02. Mob.: 92 06 09 55.E-post: eivind@eivindfrost.nowww.eivindfrost.noSØR-TRØNDELAGønsker du Å annonsere pÅ disse sidene,ring unni T. Johansen: Tlf. 64 90 86 66eller send en e-posT Til: unni.t.joha nsen@c2i.nethus&bolig 4–2011 • 43

Viktige valg for etMaling, lakk, fugemasse, lim, byg -ningsmaterialer, elektronikk, hvitevarerog møbler. Alt inneholder stoffersom hver for seg og i små mengderkanskje ikke er så farlige, men som tilsammen utgjør en kjemisk coctail viikke kjenner langtidseffekten av.Bevisste valg kan redusere eksponer -ingen. Lise Jacobsen kjøper brukt ogvelger miljømerking.TEKST: RIKKE ÅSERUD FOTO: BARBRO FAUSKE STEINDE– Siden jeg er utdannet kokk, har jeg alltid hatt etbevisst forhold til hva vi får i oss gjennom maten.Men utover det, har jeg vel ikke tenkt så veldignøye over hva slags stoffer vi egentlig omgir med,sier Lise Jacobsen.Sammen med mannen og datteren Lilja Aurora(1,5 år) bor hun i et koselig, hvitt hus i Fredrikstad.Siden de flyttet inn for halvannet år siden,har interiør og interiørblogging vært Jacobsensstore hobby. Møbler og innbo skiftes stadig ut,kjøpes inn, og males om.– Når det gjelder maling prøver jeg å velge densom er miljømerket, og spesielt da jeg var gravidble jeg veldig bevisst på å velge riktig type, sier Jacobsen,som blir uvel av oljemaling. Selv omsmåbarnsmoren stadig fornyer, har hun troligfærre uønskede stoffer hjemme enn mange avoss andre. Mye av det hun kjøper inn, er brukt oggammelt og har dermed sluppet fra seg det sommåtte være av stoffer som kan dunste rundt iinneluften.Men gjennomsnittlig ser ikke vår kjemiskehverdag helt god ut. Hver dag er vi i kontakt medover 30 000 kjemikalier, og en stor del av demfinnes i hjemmene våre.Til sammen– Når forskere analyserer lufta inne i en normalleilighet i dag og sammenligner den med funnNATURLIG: – Jeg tror oppmerksomhetomkring miljøvennlige valg er enøkende trend blant interiørbloggere.Det hjelper ikke at noe ser bra ut hvisdet er fult av giftstoffer. Miljøvennligmaling og gjenbruk står høyt i kurs, sierLise Jacobsen, som skriver om interiør ibloggen hverdagslykkelise.blogspot.com.Selv fornyet hun soverommet med ensengegavl bestående av en nedslitt dør,naturens kvister og en gammel blonde.44 • hus&bolig 4–2011

fokus på fokus eldrebølgen på miljøgiftersunt hjemhus&bolig 4–2011 • 45

Geir Endregaard20-30 år tidligere, finner de flere og mer konsentrertestoffer. Kildene er mange, og hver for segkanskje ikke så alvorlige. Men summen gir enlangt høyere ekpsonering enn tidligere, sier miljøkjemikerog generalsekretær i Norges Astma- ogAllergiforbund (NAAF), Geir Endregaard. Hanmener det er grunn til bekymring.– Ja, det er det forsåvidt. Og nå snakker jegikke bare for gruppen jeg representerer i forbundet,sier Endregaard. Han tror kjemikalier kanvære en skjult årsak til mange helseplager.– Leger forholder seg til det de kan måle, meningen måler gifter i pasientene, påpeker Endregaard.Så mye bruker vi på oppussing:JEVNT OG HØYT: Grafen er basert på Prognosesenterets oversiktover investeringene i renovering, ombygging og tilbygg i boliger.– Beløpene vi bruker på oppussing har ligget jevnt og høyt de sisteårene, kommenterer partner i Prognosesenteret, Bjørn Erik ØyeVerstinglistaBevisstheten rundt de farlige stoffene vi omgiross med i hverdagen startet på mange måter på1960-tallet, da man blant annet oppdaget skadevirkningerav DDT og en opphopning av PCB-eri naturen. Siden er det blitt utpekt en rekke stofferman ønsker å begrense utbredelsen av. Norskemyndigheter opererer i dag med en ”verstingliste”på tretten stoffer som man enten vet at erskadelige, eller er usikre på. De aller fleste av demfinnes i hjemmene våre. Noen er lite tilgjengeligeved vanlig bruk, som for eksempel kvikksølvet iLCD-flatskjermen eller sparepæren, som ikke ersærlig farlige for deg å ha i stua, med mindreproduktene ødelegges og stoffet dermed slipperut. Slike stoffer er først og fremst indirekte skadelige,når de etter deponering lekker ut i naturen ogtil syvende og sist returnerer til kroppene våregjennom fisken vi spiser til middag. Andre stoffer,som for eksempel ftalater i plast, er ikke kjemiskbundet, og kan lekke ut til omgivelsene mensproduktene er i bruk. Også en rekke byggeprodukterinneholder ftalater og dessuten bromerte flammehemmere,bly og høyklorerte mellomkjedeteparafiner som både kan lekke ut til miljøet underbruk og som er en trussel for miljøet på lang sikt.Myndighetenes liste over tretten verstingstoffer erimidlertid bare toppen av isfjellet.– Det er blitt noen stoffer man bekymrer segfor og konsentrerer seg om, men det finnes såmange millioner stoffer at myndighetene haringen mulighet til å forholde seg til dem, sier Endregaard.46 • hus&bolig 4–2011

fokus på miljøgifterKjemisk skadevernOgså rådgiver Karl Kristensen i Bellona peker påat synergieffektene mellom de mange stoffene viomgir oss med i hverdagen er mangelfullt kartlagtog forstått – i beste fall.– Noe av det skumle er at ett stoff kan ha begrensetskadeeffekt, men sammen med andre, fårdet langt verre effekter, sier Kristensen.Asbest er et eksempel på et slikt stoff. Innåndingav små mengder støv har begrenset skadeeffekt.Men samvirkningen med tobakk er fatal. Årøyke og å utsettes for asbest mangedobler skadevirkningenede to faktorene har hver for seg.– Slike effekter kan være vanskelig å oppdage,fordi forandringene kommer snikende, sier Kristensen.Han peker på at vi i dag er flinkere til årense industriutslipp enn før. Men lekkasjer fraprodukter tenker vi lite over å verne oss mot.– Vi er ekstremt opptatt av å verne oss motmekaniske skader, og utstyrer barna våre medhjelmer og bløte matter de kan falle på. Men depotensielt skadelige stoffene mattene inneholderer det liten eller ingen fokus på. Jeg mener ikke åsi at alle matter er kreftfremkallende, men innholdeti dem burde i det minste være med som en delav vurderingen når vi som forbrukere gjør valg,sier Kristensen.Ukjent innholdI Lise Jacobsens romantiske hus er det lite somminner om miljøgifter og verstingstoffer. Menhva som egentlig er i gulvbelegget, sofaen og gardinene,vet hun like lite om som de fleste av oss.Putene i den lyse sofaen hadde hun i utgangs-SOV SØTT: Lise Jacobsener blitt en mer bevisst forbrukeretter at hun fikkbarn. Plastleker, malingsom lukter sterkt og parfymerteprodukter er ikkenoe for lille Lilja Aurora,synes hun.hus&bolig 4–2011 • 47

MALER IKKE: – Når noeer så fint nedslitt somdenne gamle kommoden,ville jeg ikke finne på åmale den om, sier LiseJacobsen. Litt pussingfor å få av det løse, eralt som skal til. Slik kanhun fornye uten å trekkeenda flere kjemiskestoffer inn i huset.Enkle valgreduserereksponeringen:• Velg produkter merketmed Svanen eller Blomsten.• Kjøp brukt.• Unngå rengjørings -midler i sprayform.• Unngå produkter medfaremerker, så langt detlar seg gjøre.• Unngå ”kinaprodukter”.Undersøkelser viser atdisse ofte inneholder formye tungmetaller.• Vær spesielt oppmerksompå plastprodukter tilbarn, som kan inneholdeftalater; men husk atheller ikke treleker alltider best i klassen, da malingenkan inneholdeblant annet bly.punktet tenkt å impregnere, for lettere å kunnetørke av søl og flekker. Nå er hun ikke sikkerlenger.Impregneringssprayer inneholder ofte sværtmye løsemidler. En undersøkelse fra 2007, foretattav Naturvernforbundets svenske søsterorganisasjonNaturskyddsforeningen, viste at elleve avtretten impregneringssprayer for tekstiler og skoogså inneholdt fluormiljøgifter, som selv i småmengder har vist seg å gi store skader på forplantningsevnen,cellefunksjoner og hormonsystemet.Informasjon om dette fantes ikke på pakningene.– Jeg syntes impregnering virket så praktisk.Men når jeg tenker meg om, så sitter vi jo i sofaenmed bare ben, og Lilja Aurora krabber rundt påputene. Kanskje jeg heller får ta trekkene noenekstra omganger i vaskemaskinen, sier Jacobsenettertenksomt.Er det farlig?For det er mulig å redusere mengden uønskedestoffer i hjemmet, til tross for at manglende informasjontil forbrukerne er et problem. Lise Jacobsenser etter svanemerkede produkter når hunhandler. Svanemerkede produkter skal være dehelse- og miljømessig beste produktene på markedet.I tillegg kjøper Jacobsen mye brukt. Der-48 • hus&bolig 4–2011

fokus på miljøgifterNano bekymrerSom forsikringsselskap overlever If i stor grad av risikovurderinger;selskapet ligger derfor hele tiden i front når det gjelder å vurderenye fenomener i samfunnet. På selskapets topp tre-liste over fremtidensrisikoer finner vi nanoteknologi. Den deler pallen sammen medden økte kjemikalieeksponeringen vi utsettes for, og it-sikkerhet.– Her vil vi rope varsko. Enkelte studier sammenligner farene forbundetmed nanoteknologi med de vi i dag forbinder med asbest.Nanopartikler kan gå inn på cellenivå, og det er indikasjoner på atdet kan virke kreftfremkallende, sier Olav Breen, direktør hos IfSkadeforsikring, som frykter at utstrakt bruk av nanoteknologi kan giet massivt helseproblem i fremtiden. Det er i dag ingen krav tilmerking av produkter som er fremstilt ved hjelp av nanoteknologi.– Det er overalt; i sportstøy og –utstyr, i overflatebehandlingenav vinduer, i hudkrem og tørketromler. Men produsentene stilles ikketil ansvar på noen måte i forhold til å opplyse om dette, sier Breen.Prosjektleder og ansvarlig for prosjektet om nanoteknologi iTeknologirådet, Jon Magnar Haugen, påpeker at et av problemenemed nanomaterialer, er at det ikke dreier seg om nye stoffer, menom nye stoffsammensetninger som gir nye egenskaper. Noen full -stendig risikovurdering blir dermed ikke nødvendigvis foretatt. Detkan vise seg over tid at de nye sammensetningene ikke bare har deønskede egenskapene, men også uønskede.– Det selges i dag kjøleskap med nanopartikler av sølv i hyllene.Det skal motvirke dårlige bakterier, men tar også knekken på degode. Man ønsker altså å bruke stoffet motfiender, men det kan også ramme våre venner,sier Haugen. Han påpeker videre at sølvet iutgangspunktet skal være godt fiksert i hyllen.– Men hva om det med tid og stundersmitter over til kluten, og maten, spør han.– Og hvordan skal vi håndtere skapet nårdet kastes?Regjeringen vil i løpet av 2011 legge fremen nasjonal strategiplan for nanoteknologi,der veien for den videre forskningen vil stakesut.Olav Breenmed følger hun miljøorganisasjonen Grønn Hverdagsto beste tips for et sunt hjem.– Gamle ting har gjerne gasset fra seg, og sparerbåde lommeboken og miljøet, sier daglig lederTone Granaas. Som også anbefaler oppussingslystnetil å gå en runde til med seg selv: Blir du virkeliglykkeligere av å bruke tid og penger på dette?– Hvis svaret er ja, så velg i det minste en godmaling, sier Granaas.Geir Endregaard i Naaf anbefaler folk å velgebort enkelte produkter, som for eksempel rengjøringsmidleri sprayform.– Innåndingen øker eksponeringen for kjemikaliene.I tillegg virker slike små dråper irriterendepå luftveiene, omtrent som svevestøv, sierEndregaard. En tredje faktor er at stoffene også mågjøres sterkere for å virke i sprayform.På nettsiden ”Er Det Farlig?” (www.erdetfarlig.no)ligger en oversikt over stoffer man børunngå og produkter man kan velge i stedet. Derligger også et standardbrev man kan sende forhandlerefør man kjøper nye møbler, bygningsproduktereller lignende, med spørsmål om hvaproduktene inneholder. Etter miljøinformasjonslovenhar du som forbruker krav på å få vite det.Men sjansen for å få svar på slike spørsmål når duspør de ansatte i butikkene er som oftest forsvinnendeliten. raa@huseierne.nohus&bolig 4–2011 • 49

Formaldehydgass kanlekke fra sponplater.Kan gi sviende øyne,tretthet, hodepine,lungeproblemer,allergi, astma, kvalme,svimmelhet, muligenskreft.Maling kan inneholdebly. Bly kan skade derøde blodlegemeneog nervesystemet,hjerneutviklingen hosfostre og små barn,samt virke reproduksjonshindrende.Eldre vinduer kaninneholde PCB, som kangi svekket immunforsvar,leverkreft, og skadenervesystemet ogforplantningsevnen. Mestbrukt på 1960- og70-tallet, forbudt fra1980.Krom brukes ofte vedbehandling (garving) avskinn. Miljøvernmyndigheteneanbefaler at manunngår lær direkte mothuden for å redusererisikoen for allergi ogandre helseplager.I 2005 kom det forbudmot en rekke helse- ogmiljøskadelige stoffer ielektriske og elektroniskeprodukter. I nyereprodukter kan vi likevelfinne flere ”verstingstoffer”,deriblant bisfenol A(BPA) – et stoff som erirriterende og allergifremkallendevedhudkontakt.Det følger sjelden med innholdsfortegnelse påmaterialer og møbler vi kjøper til boligen.Hadde det gjort det, er detmulig vi ville valgt annerledes.Oversikten under visernoen av stoffene som kanfinnes i en vanlig stue.Enkelte er først og fremstgiftige for naturen vedfremstilling og deponering,andre virker forurensende forinnemiljøet. En rekke avstoffene går igjen i sværtmange produkter.Det finnes for eksempelftalater i svært mangeplastbaserte produkter, ikkebare i leker. En merutfyllende oversikt finnes påHus & Boligs nettsider,www.hus-bolig.no.Rengjøringsmidlerkan inneholdemuskxylen, luktstoffersom muligens kanføre til kreft.Vinylgulv kaninneholde blant annetarsen. Arsenforbindelserkan væresvært giftige og kanforårsake kreft.Vann- ogsmussavstøtendetekstilerkan inneholdemiljøgiftenePFOS og PFOA.Tekstiler fraland utenfor EUkan inneholdenonylfenol, somskader fisk ogpattedyr, og eretsende ogfarlig vedsvelging.50 • hus&bolig 4–2011

fokus på miljøgifterSparepærer inneholderkvikksølv. Kvikksølv kan giskader på nervesystemet,nyrene og foster. Kan gikontaktallergi. Kvikksølvforgiftningkan oppstå hvisman puster inn kvikksølvdamp.Gardiner kaninneholde bromerteflammehemmere.Noen typer kan føre tilleverskade. Kan værehormonforstyrrende,fruktbarhetsreduserendeog fosterskadeligeog gi skader pånervesystemet.Nanoteknologi brukesblant annet i selvvaskendevindusruter. Teknologien erså ny at man mangleroversikt over virkninger påmiljø og helse. Vissestudier viser mulig forbindelsemed betennelsesreaksjoner,skader i arvestoffetog celledød i vev.Løsemidler fra lakk, maling oglim transporteres fra lungenetil blodet og videre til viktigeorganer i kroppen. Kan skadehjernen, nervesystemet, hud,slimhinner, nyre og lever.Mange leker inneholderftalater som kan værereproduksjonsskadelige og gifosterskader. Mulig sammenhengmellom ftalater i husstøvog astma/allergi. Opptak avftalater kan skje ved innpusting,gjennom huden oggjennom fordøyelsen.Tekstiler kaninneholde rester avinsekts- og råtemidler,for eksempeldimetylfumarat(DMF) som nylig bleforbudt. DMF kanblant annet gi kraftigallergisk reaksjon.GRAFIKK: Kenneth Lauveng / Mediamania.hus&bolig 4–2011 • 51

Taletrengt?Benytt anledningen til å si din mening i Hus& Bolig. Skriv kort til husogbolig@huseierne.noMerk emnefeltet “Taletrengt”. Redaksjonenforbeholder seg retten til å forkorte debattinnlegg.Rehabilitering av betongTakk for en fin artikkel som opplyser om et problem mangeikke kjenner omfanget av. Jeg ønsker dog å påpeke følgende:1. Artikkelen unnlater å opplyse om at både katodisk beskyttelseog elektrokjemisk realkalisering er elektrokjemisketeknikker som ofte benyttes for å stanse korrosjon i saltfri,karbonatisert betong. Teknikkene benyttes når mye avarmeringen er i kontakt med karbonatisert betong, slik at deter mer kostbart å meisle bort forsuret betong, enn å benytteelektrokjemiske teknikker. Elektrokjemiske teknikker medførerdessuten mindre støy enn konvensjonell mekanisk reparasjon,og de er mindre belastende for konstruksjonene.2. Oppfatningen av at man ikke får trukket nok salt ut avbetongen ved elektrokjemisk kloriduttrekk skyldes manglendeforståelse. Teknikken går i all hovedsak ut på å leveretilstrekkelig mye strøm til armeringen slik at elektrolysen vedspaltingen av vannet produserer tilstrekkelige mengder lut påståloverflaten. Alkaliniteten på ståloverflaten, altså pH-verdien,skal ligge opp mot 16 før strømmen slåes av. (MaksimalpH-verdi er ikke 14 slik skolepensum lærer bort. Supermettedevannløsninger kan ha pH mellom 0 og -2 og mellom 14og 16.) Når pH-en er mellom 14 og 16 passiveres stålet, ogtoleransen overfor kloridioner (salt) blir enorm. Metoden harvært benyttet i snart 20 år over store deler av verden, ogreklamasjoner finnes nesten ikke. Normen for elektrokjemiskkloriduttrekk er under revisjon og kravet for tilstrekkeligstrømleveranse blir minimum 600 amperetimer per kvadratmeterarmeringsstål. Når prosessen er avsluttet, under forutsetningav at tilstrekkelig mye strøm er levert til armeringen,er det gjenværende saltet kjemisk bundet til betongen.Kjemisk bundet klorid løses ut meget sent i betongens porevann.Iain H.B. Miller, daglig leder Millab Consult ASUansett hva du drømmer om,vi kan beskytte det som betyr mest for deg.Ditt hjem. Det er alltid der for deg, din familie og dine dyrebare eiendeler.Lindab har alt du trenger for å beskytte det. Finn inspirasjon på lindab.no/dreamhomeVi forenkler byggingen52 • hus&bolig 4–2011

Imponerende serviceKom hjem fra reise en onsdag kveld. Oppdaget lekkasje fraden 15 år gamle varmtvannsberederen. På tide med utskifting,tenkte jeg og sendte prisforespørsel på 200 liters beredertil fem VVS firmaer i Kristiansand.I løpet av kvelden og tidlig torsdag morgen mottok jegtilbud fra tre av firmaene; alle ferdig montert inkl. mva.Første tilbud, kr 8 500,-, kom fra VVS-firmaet jeg har benyttetflere ganger. Neste tilbud, kr 8 000,-, kom fra et VVS-firmasom opplyste at de har avtale med borettslaget. Siste pris -tilbud: Fast pris for HLs medlemmer: 200 l varmtvannsberederferdig montert for kr 7 500,- kom fra byens Varme og Badforhandler, VVS-kjeden som også er HLs samarbeidspartner;Kl 08.31 ringer byens Varme og Bad forhandler, KristiansandVVS Senter, og sier de kan gjøre jobben umiddelbart. I løpetav 75 minutter, kl. 09.45 var ny varmtvannsbereder på plass.Imponerende raskt utført. Samtidig kunne jeg, ved å benytteen av HLs samarbeidspartnere, konkludere med at jeg haddetjent inn årets HL-kontingent.Henning Blomkvist, Kristiansanddebatt og meningerTanker om istapperi sommervarmenMedlemsbladet Hus og Bolig er ingen lesning for sarte nerver.Vi huseiere føler at vi er gjenstand for et omfattende likskueog vårt kjære hus, fra første spadestikk til vi selv er sortenmuld, ligger der på bordet og dommen er, at vi er ikke godenok. Vi er som Karlsson på taket og Lillebror. Vi er som møll påloftet. Sannhetene hagler oss rundt ørene.Derfor er det lurt å forskyve lesningen et halvt år i tiden.Vinterens plager, for eksempel, er lettere å hanskes med ogforstå, og ikke minst; lettere å kontrollere i sommervarmen.Derfor satte jeg meg ned den 29.juni og slo opp i blad nr. 1for 2011, side 52 og 53: RYDD TAKET I TIDE. Etter nøye studeringog vurdering kom jeg til det at husbyggeren og oppfølgingav byggeforskriftene er å klandre, hvis istapper gror i takskjegget.Det flotte foto av bladets fotograf og tekst forfatterNina Granlund Sæther viser en bygårdsrekke og er avslørende iså måte. Karlson har gjort det kalde loftet om til boliger.Bygg-på og Bygg-om har gjort en dårlig jobb. De har ikke tatthensyn til at det ytre tak skal ha sirkulasjon av kald luft, derforsmelter snøen på taket og renner av i istapper.Siste mann i rekka er gårdeieren og han blir hengt.La oss bede.Knut Rabben, KolbotnFINNES I KLAR, OPAL OG SOTETSKAP ET HYGGELIG UTEROM MED JUMBOLITE TERRASSETAKPLATER!TA MED DEG STUA UT - OG FORLENG SOMMEREN...Taket er enkelt å montere og er meget solid. JumboLite er en trapezplate som leve res i tre forskjellige farger, glassklar, opalisert eller sotet.Platen er sterk, med innbygget UV- filter som eliminerer virkningen avsolens ultrafiolette stråler. Taket tåler all slags vær – regn, sne, sol og frost.Besøk oss på www.plastmo.no eller kontakt din nærmeste byggevareforhandlerhus&bolig 4–2011 • 53

Still salter ansvarligHar akkurat lest artikkelen om veisaltetsfordervelse for betonganlegg. Bygg – bruer –konstruksjoner av forskjellig slag, og kansje ikkeminst naturen.Er det ikke en klar regel i det norske samfunnsom sier at forurenser skal betale, og erikke dette en klar forurensning? Vil ikke kravetogså kunne gjøres gjeldende overfor en slikformidabel forurenser som er ansvarlig forveisaltingen?Dette burde i høyeste grad være et tema forHus eiernes Landsforbund å ta opp med myndighetene.Still spørsmål om ikke det burde væreriktig å stille "salter" ansvarlig for å rydde oppetter seg, kansje også å måtte ta ansvar fornødvendige byggtekniske konsekvenser av sinehandlinger.Kjell J OlsenI for isolasjonHerr Kolsung er så vennlig å påpeke at min kjappe oversettelse av bokstaveneIP var feil. Det har han helt rett i! Det er en ”litt feil aktig oversettelse”– men den gjør det svært lett å huske at;I = Insulation => IsolasjonFormålet med IP er, som han ganske riktig påpeker; å definereinnkapslingsgrader mot inntrenging av eksempelvis fingre inn i elektriskestikkontakter. Vi skal altså isolere/ pakke inn det elektriske i kontaktenpå en slik måte at fingre ikke kommer inn i kontakten. Kolsungsdefinisjon er absolutt anvendbar for å huske på dette. Han henviser isitt innlegg til den relativt mindre utbredte BS – British Standard/ ATEX.Den versjonen anvendes mye i miljøer der det er snakk om elektrisk ikombinasjon med eksplosjonsfare – kanskje ikke så relevant for de flestei det daglige, men den er absolutt korrekt!Begrepet IP står for International Protection – dette i henhold tilNormen IEC 60529 (International Electric Committee). Presis hva denne”internasjonale beskyttelsen” dreier seg om er faktisk ”inn pakningen” påelektriske komponenter, lamper og utstyr: Hva de skal tåle av fukt ogskitt.Det kan vel både Kolsung og jeg være enige om?Og jo mer ”hvermannsen” vet om dette – jo lettere blir de i stand tilå velge seg egnet elektrisk utstyr – eksempelvis til sitt eget baderom!Henning Bongard - NEMKO sertifisert Elsikkerhetskonsulent Tr.1 og 2ITC Level 1 sertifisert Termografør Medlem av NTFIngen fare med taket.Fri for bekymringer. Fri til å nyte sola.Et bra tak er etter vår mening et tak man ikke skal bekymre seg for. Det ermorsommere å nyte sommeren i hagen enn å være nervøs for om levetidenpå taket snart er over. Derfor er takene våre enkle å kjøpe, enkle å legge ogenkle å eie.På www.ruukkihome.no kan du designe ditt eget hus, måle opp det nyetaket og hente mange gode råd og inspirasjon.Enkleste måte å bytte tak påBestill RuukkistakplaterFor tilbud kontakt oss på vårehjemmesider www.ruukkihome.no54 • hus&bolig 4–2011

Ny boligtakstEndelig er det en som kommer på trykk med det som berørerså mange. Hver gang jeg snakker med mennesker om denurettferdighet som ligger i at enslige får et bunnfradrag påkr 700 000, mens to som eier en bolig sammen, kan trekke frakr 1 400 000 oppstår forbauselse. Ingen skjønner at dette kanvære rettferdig.SL, Trondheim skriver i Hus & Bolig nr. 3 2011 at skattemyndighetenei Trondheim argumenterer med barnefamilienesstore utgifter. Men bunnfradraget tar ikke høyde for om manhar barn boende hjemme og som koster penger eller om defor lengst har flyttet ut. Så det argumentet holder ikke. Hanskriver også at myndighetene mener vi enslige er en dobbeltså stor utgiftspost. Hvor får myndighetene det fra?Jeg henvendte meg til Huseiernes Landsforbund da lovenvar vedtatt, men fikk svar at "det er ikke sikkert det blir såille". Det er ikke skatten jeg ikke vil betale, men urettferdigheteni bunnfradraget jeg vil til livs. De som kommer allerdårligst ut av den nye ordningen er enslige som har bolig idyre strøk.Aftenposten tok inn et debattinnlegg fra meg den 16. maii år, men jeg venter fremdeles på at folk skal våkne. Nå håperjeg Huseiernes Landsforbund kan bringe dette videre til vårepolitikere.EE, Vinderendebatt og meningerIllustrasjonsfoto:Lars Christensen / ScanStockphotoRødhettedrikker seg utørstVår glade kattenabo "Rødhette" har nå oppdaget at det er goddrikkevanskvalitet i vårt svømmebasseng med PoolSan. Vi varpositivt og gledelig overrasket første gangen vi så at naboenskatt prioriterte å drikke vann fra vårt svømmebasseng. Til åbegynne med hadde den litt vanskeligheter med å nå ned tilvannflaten, men øvelse gjør mester og nå er det blitt rutine.Vi tolker kattens valg av drikkevannskilde positivt og gledeross over at badevannet holder drikkevanns kvalitet.Lars-Anders LorvikBacSan & PoolSan Scandinavia ASWATERGUARDAUTOMATISK VANNSTOPPERVisste du at vannskader...... er tre ganger mer vanlig en brann inorske hjem.... skjer fire ganger oftere enn innbrudd.... er seksten ganger vanligere ennskader grunnet lyn, hagl eller storm.... koster mer enn innbrudd, brann ogstormskader tilsammen.... oppstår mer enn 75 000 ganger/år.... koster samfunnet 2,5 milliarderkroner i året.... kan forebygges.STOPPVANNET FØR DETER FOR SENT!WWW.WATERGUARD.NOFor mere informasjon kontaktoss på 23 11 56 60 eller sewww.waterguard.no.WATERGUARDAUTOMATISK VANNSTOPPERHver dag opplever over 200 norske husstander at hjemmet deres blir oversvømt av vann. Pakninger somblir slitt, kraner som går i stykker, slanger som sprekker eller rør som fryser. Uansett, det er svært kostbart,og kan unngås med enkle og rimelige midler.WATERGUARD sine automatiske lekkasjestoppere registrerer fuktighet og stenger øyeblikkelig vanntilførselen til boligen hvis detoppstår en vannlekkasje.Huseiernes Landsforbund anbefaler sine medlemmer å installere automatiske vannstoppere som gir betydelig rabatter iforsikringspremien.hus&bolig 4–2011 • 55

spilberg Foto: Sturla BakkenSom å ligge på et solvarmt svaberg hele natten.Ta vare på varmen. Bygg i mur og betong.Alle har opplevd hvordan svaberget fremdeles er varmt lenge etter at solen har gått ned. Mur og betong har de sammeegenskapene som svaberget. Og bygger du riktig, får du et hus som magasinerer varme om dagen og avgir den utover natten.I byggeterminologi kalles fenomenet varmelagringsevne. Man utnytter de tunge byggematerialenes termiske egenskaper ogreduserer energibruken til oppvarming (og avkjøling) betydelig. De nye byggeforskriftene angir maksimumskrav til energiforbrukfor alle nybygg. Det er kun i mur- og betongbygg varmelagringsevnen kan utnyttes effektivt. Ingen andre byggematerialer kanpå samme måte bidra til å senke energibruken gjennom hele byggets levetid. Og spart energi er spart miljøbelastning.Les mer om energisparing og tunge konstruksjoner på www.byggutengrenser.no56 • hus&bolig 4–2011

valgEiendomsskatten:En lokalpolitisk kampDe fleste store partiene i Norge er fornøyd med at kommunene selvkan bestemme om de vil skrive ut eiendomsskatt eller ikke. Sentralt vil deikke legge seg opp i hva de lokale politikerne mener om dette i sine områder.TEKST: RIKKE ÅSERUDBare Fremskrittspartiet er rimelig tydelig i sinbeskjed om eiendomsskatt. I Hus & Boligsstore boligpolitiske undersøkelse svarerpartiet at FrPs lokallag skal være garantisten motat kommunen innfører eiendomsskatt. Resten avpartiene mener i stor grad at spørsmålet er opp tilde enkelte kommunepolitikerne. Høyre uttrykkeren negativ holdning til skatten, men legger tilat det ”respekterer det lokale selvstyret i dettespørsmålet.” Kristiansand er kanskje et eksempelpå denne respekten. Den høyrestyrte kommunenhar som mål å øke inntektene fra eiendomsskattenfra dagens ca. 200 millioner kroner til 265 millionerkroner i 2011.Hvilket ståsted hvert enkelt parti har i forholdtil eiendomsskatt i ditt område, kan dermed værelurt å gjøre nærmere undersøkelser av på egenhånd, dersom dette er en viktig sak for deg i valgkampen.Enøk og strømMed fjorårets høye strømpriser friskt i minne, gårvi en ny vinter i møte. Hva politikerne vil gjøre forå lette byrden for huseierne, er blant spørsmålenevi stilte partiene foran høstens kommunevalg.Mange har gode intensjoner om enøk-stimulerendetiltak utover de støtte- og informasjonstjenesteneEnova står for i dag. Enkelte partier, somFrP, Høyre og Senterpartiet, stiller seg åpne forskattereduksjon i forbindelse med enøktiltak iboligen. Andre, som Arbeiderpartiet, SV og Rødtvil heller øke tilskuddene til enøk-tiltak. Venstresynes å være det eneste partiet som vil ha fylkeskommunaleog kommunale ordninger i tilleggtil Enova. Om partienes mange gode intensjonerpå området har rot i virkeligheten, gjenstår imidlertidå se.Det kan også være verdt å merke seg at bådeArbeiderpartiet, FrP, Senterpartiet, SV og Rødt ønskerlike strømpriser over hele landet.KommunesammenslåingKommunestrukturen har lenge vært nokså fredet,men det synes å være en gryende vilje blant flerepolitiske partier til om ikke å tvangssammenslå, såi hvert fall sterkere å oppmuntre til større og færrekommuner. Det er bare Rødt som svarer et klinkendeklart ja på spørsmålet om kommunestrukturener som den bør være. Senterpartiet ønskeringen sentralstyring i spørsmålet. For øvrig variererviljen til å oppmuntre til sammenslåing fra SVsnoe vage løfte om ikke å la økonomien være tilhinder for fornuftig sammenslåing, til Høyresklare ønske om økonomiske incentiver og FrPs idéom blant annet å la staten betale for kostnadenetil utredning av kommunesammenslåing. Arbeiderpartietunderstreker at alle kommunesammenslåingeri denne regjeringsperioden skal skje fri -villig, men viser også til at de økonomiskefor holdene ligger til rette for det.hus&bolig 4–2011 • 57

Spørsmål til partiene:RØDT:SOSIALISTISK VENSTREPARTI:1 EIENDOMSSKATT:a) Er en stemme på partieten stemme for eller moteiendomsskatt?b) Er det samsvar mellomdet synet partiet sentralthar på eiendomsskatt og deneiendomsskattepolitikkenpartiet fører i kommunene?c) Vil partiet forenkleeiendomsskattetakseringeni kommunene?a) Eiendomsskatten kan være hensiktsmessig når denrettes inn mot luksuseiendommer og ikke vanligeboliger.b) Ja, men Rødt tar høyde for at det finnes lokaleforhold som kan kreve at våre folkevalgte stemmerutifra disse forholdene, og ikke partiprogrammet.c) Rødt har ingen vedtatt politikk på dette feltet,men ønsker kun å innføre, eller ytterlige skjerpe,beskatningen på luksuseiendom og næringslivsbygninger.I tillegg vil vi innføre et stort bunnfradragsom fjerner eiendomsskatten på boliger medvanlig standard.a) Innføring, innretning og nivå på eiendomsskattbestemmes lokalt. Spørsmålet må derfor stilles tildet enkelte lokallag.b) SV har ikke behandlet spørsmålet om eiendomsskattsentralt. Våre lokalpolitikere må vurderebehov i skoler, eldreomsorg, veier og barnehagermot ulempene ved å innføre eiendomsskatt. SVslokalpolitikere vil ofte gå inn for en beskjedeneiendomsskatt med rettferdig inn retning for åsikre kvaliteten på velferdsgoder i kommunen.c) Ja.2 KOMMUNALE AVGIFTER:Hva vil partiet gjøre for å fåned de kommunale avgiftene?3 EIENDOMSRETT:Hvordan vil partiet verneeiendomsretten i områder derden kommer i konflikt medallemannsretten?Alle avgifter som innbetales av innbyggerne må gåtilbake til tjenestene for å øke tilgjengeligheten ogbedre tilbudet og ikke inn i private selskaperslommer.Rødt har ingen vedtatt politikk på dette, men menerat det er viktig å sikre allemannsretten der den erhensiktsmessig (i naturen, i strandsonen, på havetosv).Ved å ta i bruk ny teknologi og smarte løsningervil vi bidra til å gi innbyggerne så gode tjenestersom mulig til lavest mulig pris .SV prioriterer allemannsretten når grunneierebygger ned strandsonen eller nekter folk tilgang tilnatur og friområder .4 ENØK:a) Er Enovas støtteordningergode nok?b) Vil partiet åpne for skatte -reduksjon i forbindelse medenøktiltak i boligen?a) Det er nødvendig å styrke tilskuddene til ENØKtiltakbåde i private husholdninger og i næringslivet.b) Rødt er for at det startes opp offentlige ENØKbedrifter,som reiser rundt og gjør nødvendige ENØKtiltaki private hjem. Rødt er for kollektive løsningerfor å få til strømsparing for alle.a) De bør bli enda bedre, særlig vil SV forbedrestøtteordningene for bolig og bygg.b) Vi er åpen for å diskutere dette, men vil førstog fremst prioritere bedre støtteordninger forboliger og bygg.5 BSU:Vil partiet øke beløpet iBSU-ordningen, for å gjøredet lettere for unge å kommeinn på boligmarkedet?Hvorfor / hvorfor ikke?6 STRØMPRISER:a) Hva vil partiet gjøre forå unngå nye ”strømkriser”?b) Bør vi få et system medlike strømpriser over helelandet?7 BOPLIKT:Er partiet for eller imotboplikt?BSU-ordningen er tilrettelagt for dem som alleredehar økonomi til langsiktig sparing. Husbanken måvære løsninga for alle som ønsker å etablere seg medegen eller i en leiebolig. Husbanken må gjenreisessom den sentrale og viktigste banken for boligsektoren.a) Vi ønsker en storstilt satsning på miljøvennligstrømproduksjon av elektrisitet, og opprustning aveksisterende vannkraftverk. Rødt vil ta strømmen utav det private markedet, bryte EØS-avtalen og dermedslippe å selge strømmen vår til høystbydende i Europa.b) Ja. Rødt ønsker et nasjonalt toprissystem forstrømleveranser til husholdningene, med rimeligstrøm til basisforbruk og dyr strøm til overforbruk.Rødt er for boplikt.Nei, SV prioriterer ordninger som er mer målrettet,for eksempel bygging av billige utleieboliger forungdom og startlån.a) En kraftig satsing på fornybar energi og energieffektiviseringvil øke kraftproduksjonen og gjørelinjenettet bedre. Grønne sertifikater vil bidra sterkttil dette. Vi må også unngå at kraftselskapenetapper magasinene tom for vann før vinteren.b) Ja, SV vil ha like strømpriser over hele landet.SV støtter boplikten der det er nødvendig avhensyn til utvikling av levedyktige småsteder.8 UNIVERSELL UTFORMING:Mener partiet at det er behovfor universell utforming avalle nye boliger dersom dettefordyrer en bolig vesentlig?Ja. Funksjonshemmedes behov kan ikke måles ikroner og øre. Rødt jobber for universell utformingi alle nye byggeprosjekter.Personer i rullestol må ha samme mulighet til åbesøke sine venner, og ingen skal måtte forlatesitt hjem fordi de blir avhengig av rullestol. Erfaringviser at det er mulig å innfri disse kraveneuten vesentlig fordyring.9 KOMMUNE-NORGE:a) Er kommunestrukturen iNorge slik den bør være?b) Vil partiet gjøre noe for åfremskynde sammenslåing avsmå kommuner?a) Ja.b) Nei, Rødt er mot kommunesammenslåing.a) SV støtter frivillige kommunesammenslåingerder dette er fornuftig og har støtte i befolkningen,men er mot bruk av tvang.b) Regjeringen har allerede forlenget periodensammenslåtte kommuner får beholde tilskuddenede hadde som enkeltkommuner, og dekker utgiftenetil å gjennomføre prosessen.58 • hus&bolig 4–2011

valgARBEIDERPARTIET:SENTERPARTIET:a) I mange kommuner, som Oslo, vil Arbeiderpartiet ikke innføreeiendomsskatt, i andre mener man lokalt at det er behov for økteinntekter for å gi et godt tilbud om eldreomsorg, barnehage,skole og andre kommunale tjenester.b) Ja, Arbeiderpartiet mener den enkelte kommune må avgjøre omdet er behov for eiendomsskatt. Det er dét våre lokale folkevalgtegjør.c) Dagens system gir den enkelte kommune stor valgfrihet ogfleksibilitet. Vi er opptatt både av lokalt handlingsrom og av atsystemet skal være forståelig og oppleves som rettferdig.a) Senterpartiet vil at kommunene selv skal bestemme om deønsker kommunal eiendomsskatt. Det er ulike syn i våre lokallagnår det gjelder eiendomsskattb) Ja, i noen kommuner er Senterpartiet for eiendomsskatt, iandre er vi i mot.c) Ja.Arbeiderpartiets folkevalgte vil sikre at avgiftsinntektene ikkeoverstiger kommunens reelle kostnader. Forenkling og forbedringav kommunale tjenester er generelt viktig for å holde kostnadeneog avgiftene så lave som mulig.Det er viktig å verne om den grunnlovsfestede private eiendomsretten,og samtidig sikre alle tilgang til naturen. Vi ønsker offentligoppkjøp av flere områder som kan omgjøres til friarealer.I perioden 2005-2009 bevilget Regjeringen nesten 130 millionerkroner til sikring av 215 nye friluftsområder.SPs kommunalminister har satt i gang en gjennomgang for å seom kommunenes praksis er i tråd med regelverket for selvkost.Senterpartiet vil verne både om eiendomsretten og allemanns -retten. Vi vil ha en differensiert politikk for å verne viktigerekreasjonsområder i pressområder og sikre en fornuftig bruk ispredt bebygde strøk .a) Regjeringen styrket Enovas tilskuddsordning for husholdningermed 70 millioner kroner ekstra i 2011. Det betyr at satsingen mothusholdninger tredobles i år.b) Arbeiderpartiet prioriterer mer målrettede tilskuddsordninger.Det er behovet for energieffektivisering som må være avgjørendefor om tiltak gjennomføres, ikke ønske om lavere skatt.a) Senterpartiet har vært en pådriver for å sikre støtteordningerrettet mot husholdningene. Målet er at gode miljøvalg skallønne seg.b) Kommunal- og regionalministeren fra Senterpartiet vurdereren mulig ROT-ordning (skattefritak for vedlikehold i egen bolig)i Norge etter modell fra Sverige.En økonomisk politikk som sikrer høy sysselsetting og unngårhøye renter er aller viktigst for å tilrettelegge for at unge skalkunne kjøpe bolig. I tillegg må Husbanken og kommunene hagode låne- og tilskuddsordninger. BSU ble utvidet i 2009, og vivil vurdere en ytterligere utvidelse.Ja, Senterpartiet vil heve grensen for skattefradrag for BSUsparingtil 300 000 kroner. Dette fordi vi mener at mulighetentil å eie en egen bolig er en viktig del av grunnlaget for et godtliv .a) Regjeringens Enova-støtte og nye vannkraftkonsesjoner leggernå grunnlag for utbygginger og energitiltak på nesten 13 Twh– strøm til over 500 000 husstander. I tillegg må strømmenfor deles bedre. De neste ti årene vil vi investere flere titallsmilliarder kroner i sentralnettet - kraftnettets E6.b) Ja, Arbeiderpartiet vil endre ordningen med dagens pris -områder.Dette avgjøres lokalt. Arbeiderpartiet mener det er en viktig delav den lokalpolitiske handlefriheten at behovet vurderes av folkevalgtesom kjenner lokale forhold.a) Vi er opptatt av forsyningssikkerheten i Norge og utbyggingav nett er en viktig del av dette. Frem til 2020 skal Statnettinvestere 40 milliarder i nytt nett. Dette vil være avgjørende forå unngå nye strømkriser.b) JaSenterparitet er i utgangspunktet for boplikt, men også her erdet ulike syn fra kommune til kommune .Å oppgradere boligmassen er både samfunnsøkonomisk lønnsomt(en sykehjemsplass er en kostbar løsning) og vil sikre den enkeltehøyere livskvalitet. Det er en myte at universell utforming driveropp boligprisene. Prisveksten er like stor for eldre boliger som fornye boliger der kravene er ivaretatt.Senterpartiets prinsipielle holdning er at et godt samfunn eråpent for alle, men dette må vurderes opp mot kostnadsnivået ihvert enkelt tilfelle.a) Arbeiderpartiet mener det er behov for endringer i kommune -strukturen.b) I denne regjeringsperioden skal sammenslåinger skje frivillig.Regjeringen har allerede tatt grep for å sikre at kommuner somslår seg sammen frivillig får dekket alle sine direkte kostnader ogfår en lengre periode til tilpasning (perioden med inndelings -tilskudd ble utvidet med 5 år i år).a) Spørsmålet om kommunestruktur er et lokalpolitisk spørsmålsom hvert enkelt kommunestyre må drøfte. Nærhet til tjenesteleverandøreri kommunen er viktig og det samme ernærheten – både geografisk og sosialt – mellom innbyggere ogfolkevalgte.b) Nei, kommunesammenslåing bør være frivillig.hus&bolig 4–2011 • 59

Spørsmål til partiene:VENSTRE:KRISTELIG FOLKEPARTI:1 EIENDOMSSKATT:a) Er en stemme på partieten stemme for eller moteiendomsskatt?b) Er det samsvar mellomdet synet partiet sentralthar på eiendomsskatt og deneiendomsskattepolitikkenpartiet fører i kommunene?c) Vil partiet forenkleeiendomsskattetakseringeni kommunene?a) Dette er opp til Venstre folkevalgte i hver enkeltkommune å bestemme. I de aller fleste tilfeller vil,og viser historien at, Venstre stemmer mot å innføreog/eller utvide lokal eiendomsskatt.b) Ja. Vi har programfestet at kommunene selv skalkunne avgjøre dette.c) Ja.a) KrF har programfestet at alle kommuner skalha samme mulighet til å kunne skrive ut eiendomsskatt,men forsterke kommunens muligheti eiendomsskatteloven til å kunne ivaretasosiale hensyn. Våre lokale partiorganisasjonervurderer dette i sin kommune.b) Besvares over.c) Den bør være differensiert nok til å værerettferdig.2 KOMMUNALE AVGIFTER:Hva vil partiet gjøre for å fåned de kommunale avgiftene?3 EIENDOMSRETT:Hvordan vil partiet verneeiendomsretten i områder derden kommer i konflikt medallemannsretten?Vi ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt derdet lønner seg å leve miljøvennlig. De kommunaleavgiftene skal gå ned for de som velger miljø -vennlige løsninger, og opp for de som forurenser.Vi vil ha en fleksibel strandsone og utmarkspolitikksom er strengere i områder med stort press påstrandsoner, som for eksempel på Sørlandet ogrundt Oslofjorden, men en mer fleksibel tilnærmingi andre områder av landet.God økonomistyring lokalt og tilstrekkeligeøkonomiske rammer til kommunene fra statenvil kunne redusere de kommunale avgiftene.Allemannsretten i utmark og strandsone mårammes inn av regler som ivaretar hensynet tilbolig og fritidseiendom med tanke på avstandertil telting etc.4 ENØK:a) Er Enovas støtteordningergode nok?b) Vil partiet åpne for skatte -reduksjon i forbindelse medenøktiltak i boligen?a) Nei. Venstre vil ha flere og bedre støtteordninger,for enøk-tiltak i boliger, og ønskerfylkeskommunale og kommunale ordninger somsupplement til ENOVAs ordninger.b) Ja. Venstre foreslo dette senest i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett for 2011.a) Vi vil styrke Enovas støtteordninger ogutvikle nye støtteordninger som gjør det lønnsomtå utvikle og ta i bruk energisparendeløsninger.b) Så langt har vi ikke gått inn for å brukeskattereduksjon.5 BSU:Vil partiet øke beløpet iBSU-ordningen, for å gjøredet lettere for unge å kommeinn på boligmarkedet?Hvorfor / hvorfor ikke?Ja. Fordi det både oppfordrer til sparing og hjelperflere ungdom inn på boligmarkedet. Venstre vilbåde fjerne den totale sparegrensen og økefradragsprosenten fra dagens 20 prosent til28 prosent.Ja, det er god politikk å stimulere unge til åspare til å etablere seg på boligmarkedet.6 STRØMPRISER:a) Hva vil partiet gjøre forå unngå nye ”strømkriser”?b) Bør vi få et system medlike strømpriser over helelandet?a) Vi vil sikre at vannmengden i magasinenereguleres forsvarlig, samtidig som vi skal bygge utfor mer fornybar energi.b) Nei.a) KrF ønsker blant annet større satsning påfornybar energi, tilrettelegging for utbygging avsmåkraftverk, opprusting og effektivisering avdagens vannkraftverk, styrking av det nordiskeel-samarbeidet.b) Nei, men en sum av tiltak for utjevning.7 BOPLIKT:Er partiet for eller imotboplikt?8 UNIVERSELL UTFORMING:Mener partiet at det er behovfor universell utforming avalle nye boliger dersom dettefordyrer en bolig vesentlig?9 KOMMUNE-NORGE:a) Er kommunestrukturen iNorge slik den bør være?b) Vil partiet gjøre noe for åfremskynde sammenslåing avsmå kommuner?Venstre er mot en statlig boplikt, men mener detmå være opp til den enkelte kommune å beslutteom det skal være kommunal boplikt i hele ellerdeler av sin kommune.Universell utforming er viktig for å gi personer medfunksjonshemminger samme mulighet somfunksjonsfriske til å kjøpe ny bolig. Det er viktigmed et ”fornuftig” regelverk så det ikke blir dyrereenn nødvendig å oppfylle basiskravene til universellutforming.a) Nei. Venstre ønsker større og sterkere kommunerslik at alle får gode velferdstilbud der de bor. Bareslik kan vi flytte tjenestene fra sentralt til nærmereder folk bor.b) Ja. Vi ønsker å ta i bruk økt grad av stimuli-tiltak(både økonomiske og infrastrukturmessige) for å fåtil en fortgang i frivillig sammenslåing.Vi er for kommunal selvråderett på dettespørsmålet.Universell utforming må ligge som prinsipp,men forskriftene må ivareta rimelighetshensyn.a) KrF mener flere norske kommuner vil ha nytteav å slå seg sammen.b) Vi mener dette bør bygge på frivilligeprosesser, men ønsker mer offensiv bruk av”gulrøtter” fra nasjonale myndigheter.60 • hus&bolig 4–2011

valgHØYRE:FREMSKRITTSPARTIET:a) Høyre er imot eiendomsskatt og ønsker å redusere den og påsikt helst fjerne den i kommuner som krever inn eiendomsskatt idag.b ) Høyre er imot eiendomsskatt, men respekterer det lokaleselvstyret i dette spørsmålet. Undersøkelser viser at kommunerstyrt av Arbeiderpartiet i snitt krever inn fire ganger så myeeiendomsskatt som Høyre-kommuner.c) Ja, blant annet ved å innføre et tak på eiendomsskatten slik ateiendomsskattegrunnlaget ikke kan overstige 30 prosent avmarkedsverdien og ved å fjerne eiendomsskatt på hytter.a) Mot. FrP har flere ganger foreslått forbud mot eiendomsskatt.b) Ja. FrPs lokallag skal være garantisten mot at kommuneninnfører eiendomsskatt. I kommuner der det allerede er eiendomsskattskal FrP jobbe for å redusere skatten og så fort sommulig få fjernet den.c) Ja, så lenge de andre partiene mener at eiendomsskatt skalkunne inndrives.Høyre vil bruke anbud og konkurranseutsetting som virkemiddelfor å gi innbyggerne den beste velferden til den rimeligste prisen.Høyre vil styrke eiendomsretten og flytte makt fra byråkrater ogsentrale organer til folkevalgte og lokale forvaltningsnivåer – dakommer beslutningene nærmere dem de angår.FrP skal være det partiet som jobber for lavest mulige avgifter.Kun direkte kostnader skal regnes inn i selvkostprinsippet.Kommuner må blant annet bruke konkurranseutsetting og andreeffektiviseringstiltak for å få ned kostnadene.Dette må forvaltes lokalt fordi utfordringene er ulike. I indreOslofjord er problemstillingen en helt annen enn på Vestlandet.Ved båndlegging av privat eiendom skal det gis full erstatning.a) Neib) Høyre har derfor bedt Regjeringen legge frem forslag til ulikemodeller, inkludert bruk av skattesystemet, for å stimulere tilenergieffektivisering i eksisterende boliger, og at det skal gistilbud om gratis energisjekk av boligbygg.a) Nei. Vi må få skatte- og avdragsreduksjon i stedet for støtteordninger.I tillegg må ordningene være teknologinøytrale slikat de er tilpasset boliger i hele landet.b) Ja. Dette har vi også foreslått uten å få flertall for det.Ja, Høyre har foreslått både å øke det årlige sparebeløpet til25 000 kroner, oppheve den øvre grensen for totalt sparebeløpog øke fradraget fra 20 til 28 prosent. Forslaget ble nedstemtav de rødgrønne i Stortinget.FrP vil øke beløpsgrensen for å stimulere ungdom til å spare tilbolig. De siste årene har vi sett at inngangsbilletten til boligmarkedethar økt kraftig. Dette rammer ungdom hardest. Derformå vi ha gode ordninger slik at flere får mulighet til å kommeseg inn på markedet.a) Høyre vil både sikre utbygging av tilstrekkelig ny kraft og sikreen modernisering av eksisterende anlegg. Høyre er også tilhengerav det nordiske kraftsamarbeidet, som i det lange løp virker positivtpå kraftprisen.b) Nei. Konkurranse mellom leverandørene bidrar til å presseprisene nedover.a) Åpne for økt bruk av fornybar energi gjennom bygging av nyekraftverk og oppgradering eksisterende kraftverk. Åpne for merbruk av gass til energiformål. Det må også legges til rette forøkt strømsparing.b) Ja, lik strømpris var et av formålene med siste endring avenergiloven i 1991.Høyre ønsker å oppheve boplikten for landbrukseiendommer.Når det gjelder andre eiendommer, respekterer Høyre lokalebeslutninger, men vil i utgangspunktet si nei til boplikt.FrP er mot boplikt.Høyre mener krav til universell utforming av nye boliger skalfølges opp.Neia) Det er behov for større og mer robuste kommuner for åhåndtere en rekke av de oppgavene kommunene har ansvar for.En mer moderne kommunestruktur vil også gjøre det lettere åflytte oppgaver fra staten og fylkeskommunene til kommunene.b) Høyre ønsker å gjeninnføre økonomiske incentiver som kanmotivere kommuner til å slå seg sammen.a) Dagens kommunestruktur må moderniseres og antalletreduseres kraftig.b) Ja. Kommuner av en viss størrelse kan få nye oppgaver.Staten må betale for kostnadene for utredning av kommune -sammenslåing. FrP vil utfase småkommunetilskuddet.Kommunersom slår seg sammen skal få kompensert for tap av basis -tilskudd.hus&bolig 4–2011 • 61

Boligalarm fra Securitas DirectMed trådløs alarm fra Securitas Direct er du og dine nærmeste sikret, både natt og dag.Når du blir kunde hos oss får du alt i én pakke: alarm, installasjon, tilkobling til vår alarmstasjonog vekterutrykninger. Som medlem i Huseiernes Landsforbund får du to ekstrarøykdetektorer som snakker sammen*.Alle bitene på plassNorges mestkjøpteboligalarmDet enestemerke du vilha på dørrenHL-medlemmerfår to ekstrarøykdetektorersom snakkersammen*Bestill alarm på www.huseierne.no ellerring 06010 i dag for mer informasjon*gjelder nyinstallasjon og forutsetter tegning avSecuritas Direct-abonnement62 • hus&bolig 4–2011

valgTil kamp moteiendomsskattenEiendomsskatt kan ikke dekke opp for budsjettoverskridelser, dyre valgløfter og manglende økonomi -styring. Det er feil behandling, er budskapet fra Huseiernes Landsforbund i årets valgkamp.TEKST: NINA G. SÆTHER– Vi ønsker å kommunisere sinne og irritasjonover en skatt som er urettferdig og rammer blindt.Eiendomsskatt tar verken hensyn tilgjeld eller den enkeltes skatteevne, sieradministrerende direktør Peter Batta.Den vil også bidra til økte priser i leiemarkedetog ramme dem som har dårligstøkonomi fra før, mener han. Derforkaster Huseiernes Landsforbundseg inn i valgkampens siste fase medradioreklame, plakater på busser ogbaner og annonser både på nett og itrykte medier. I tillegg skal det deles ut150 000 pakker med plaster.Peter Batta– Jo dårligere kommunen drives, desto høyereer skatte- og gebyrtrykket, hevder han.Årets kampanje er ikke rettetmot enkeltpolitikere eller spesiellepartier, men slår hardt mot alle som ertilhengere av å reparere skakkjørt kommuneøkonomimed høyere eien doms -beskatning.– Det er de rød-grønne partienesom ivrer mest for å innføre og økeeiendomsskatten. Selv om Høyre sentraltsier de er i mot, har vi sett en deleksempler på at partiet lokalt likevelinnfører eller øker skatten. Derfor sierhus&bolig 4–2011 • 63

valgvi ”Si nei til eiendomsskatt!” og “Velg rett parti!”,sier Batta, og mener man skal si nei til alle somtror eiendomsskatt løser kommunenes problemer.Luksusfellen– Tilhengere av eiendomsskatt påstår at de harmange gode argumenter: Varme hender i eldreomsorgen,økte ressurser i skolene og satsing påkultur, for å nevne noen eksempler. Men det erikke eiendomsskatten som finansierer de varmehendene. Det er ikke mulig å påpeke at eiendomsskattgir bedre tilbud til innbyggerne, påpekerBatta.– Politikerne glemmer som regel å fortelle atde har overinvestert og har høy gjeldsbyrde. Dekommunene som sliter mest har mer gjeld enngjennomsnittet. Har ikke kommunen nok penger,blir det feil å investere i eksklusive kulturhus ogstore idrettsanlegg, legger han til.Bruttobeskatning– I enkelte kommuner ser vi nå at helt vanligebarnefamilier må ut med 20 – 30 000 kroner ikommunale avgifter og eiendomsskatt hvis dehar en bolig på 120 kvadrat, påpeker utredningssjefi HL, Dag Refling. Han er oppgitt over politikereog økonomer som hevder Norge har laveiendomsbeskatning.– Det er tendensiøst å sammenligne avkastningpå aksjer og bolig. Man glemmer de store vedlikeholdsutgiftenesom følger med boligen. Dessutener formuesskatt beskatning av nettoformue.Eiendomsskatten tar ikke hensyn til gjeld. Det erden mest primitive formen for skatt man kantenke seg i et moderne samfunn, sier Refling. Detbegrunner han med at ufaglærte i mange tilfellerblir satt til å taksere boligene, og at klageordningeneer horrible.– I beste fall kan eiendomsskatten der de tarinn mest forbedre bunnlinjen i kommunebudsjettenemed tre til fem prosent, hevder han.ngs@huseierne.noPust ut, oslo!Det blir ingen eiendomsskatti neste periode! Vi vant!Kampen fortsetter i andre kommuner:Bli medlem! www.huseierne.noPUST UT er budskapet til velgerne i Oslo. Det var Hus eiernes Landsforbundsom i sin tid fikk avskaffet eiendomsskatten i Oslo. Målrettet arbeid gjørat dagens politikere ikke tør innføre den igjen, mener organisasjonen.64 • hus&bolig 4–2011

Få vinduer med3-lags glassAkkurat nå betaler dukun for 2-lags glass.Priseksempler:UTENtillegg iprisSPARopp til25%SPAR800,-SPAR2.033,-SPAR1.251,-SPAR1.251,-Toppsving vindu- hvitmalt treKrysspostvindu- hvitmalt treSidehengslet vindu- hvitmalt treSidehengsletm/energisprosse - hvitmalt tre99 x 99 kr. 3.386,- 109 x 139 kr. 5.979,- 99 x 99 kr. 4.499,- 99 x 99 kr. 5.721,-Isolereropp til23% bedreUtnytt solens varme - den er gratisSkift til vinduer med 3-lags superlavenergiglass som oppfyllerenergireglene - spar penger og reduser CO2-utslippet!!3-lags glass slipper solen inn og holder på varmen. Godt isolertevinduer gir mindre trekk og du kan utnytte hele rommet bedre.Stort utvalg av vinduer og dører i:Tre - Tre/alu - PVC - Mahogni • 2-lags og 3-lags superlavenergiglass• 5 sprossetyper • Alu bunnglasslister • Danskprodusert• DVC-godkjent • CE-merket • 5 års garantiSe flere vinduer og dører og bestill gratis katalog påwww.nvk.nuAlle priser er inkl. mva. og miljøvederlag · Frakt kommer i tillegg.Tilbudet gjelder til og med 16/9-2011 og kan ikke kombineres med andre tilbud. Tilbudet gjelder vinduer i tre og tre/aluNVK KrokstadelvaBruveien 123055 KrokstadelvaTlf. 815 58 58 1NVK KjellerKjeller Vest 32007 KjellerTlf. 815 58 58 2NYBUTIKKNVK StavangerRevheimsveien 704043 HafrsfjordTlf. 815 58 58 3nvk@nvk.nuhus&bolig 4–2011 • 65

Trenger duADVOKATFELLESSKAPETGEIR KRISTOFFERSEN & LARS WINSVOLDFast eiendom, arv, skifte, familiesaker, husleie,erstatning, arbeidsrett, forretningsjuss,alminnelig praksis. Eiendomsmegling.Bryggeriveien 6, 1607 Fredrikstad. T: 69955040.F: 69955045. Epost: kristoffersen@advokatf.nowinsvold@advokatf.no www.advokatf.noØSTFOLDNESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian LundinBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss.Lakkegt. 3, 0187 Oslo. Tlf.: 23 29 90 00.Fax: 23 29 90 01. Avd. Kirkegt 11, 2000 Lillestrøm.Tlf.: 63 89 20 20. Fax: 23 29 90 01.Epost: firmapost@ness-co.noOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMA STADHEIMAdvokat Dag Stadheim – rådgiver for borettslag,boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistandved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatterav Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper.Stensbergsgaten 27, Postboks 6698 St. Olavs plass,0129 Oslo, Mob.: 97 17 84 05. Tlf.: 22 60 50 50.Epost: dag@stadheim.no, www.stadheim.noOSLOADVOKAT TROND SELSAASFast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte,personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.Tune Senter, Rådmann Sirasv. 1, 1712 Grålum.Postboks 34, 1713 Grålum. Tlf.: 69 11 97 10.Mobil: 90 18 37 57. Faks: 69 11 97 20.Epost: trond.selsaas@c2i.netADVOKATENE RESEN-FELLIE,STEIN & BRATBAK v/adv. Tom BratbakFast eiendoms rettsforhold, bolig- og husleierett.Entrepriserett, forsikringsrett, arv/skifte.Alminnelig praksis, eiendomsmegling.Hovsveien 10, Postboks 323, 1802 Askim.Tlf.: 69 84 42 00. Fax: 69 84 42 01.Epost: tombratb@frisurf.noØSTFOLDØSTFOLDADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan HalvorsenEntreprise, alt innen fast eiendom. Arv/skifte,arbeidsrett. Erstatningsrett og bedriftsrådgivning.Skedsmo: Hvamstubben 17, 2013 Skjetten.Tlf: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: skedsmo@advonico.noJessheim: Gotaasgården, 2050 Jessheim.Tlf: 63 94 83 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: jessheim@advonico.noBekkestua: Bærumsv. 205-207, 1357 Bekkestua.Telefon: 67 15 00 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: bekkestua@advonico.nowww.advonico.noOSLO AKERSHUSLANGSETH ADVOKATFIRMA DAPlan- og byggningsrett, mangelssaker, seksjonering,husleie og entrepriseavtaler.Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.Epost: botolfsen@ladv.nowww.langsethadvokat.noADVOKAT REIDUN GRODÅSFeil / mangler ved fast eiendom, husleierett.Testament, arv, skifte, generasjonsplanlegging.Samboeravtaler.Nedre Slottsgt. 4, 0157 OsloTlf.: 22 39 64 40. Fax: 22 39 64 41.Epost: rg@grodaas.no www.grodaas.noOSLOOSLODIN ADVOKATPARTNER ASv/adv. Veronica AamFast eiendom, arv, skifte og familiesaker, tomtefeste,husleie, tvister ved kjøp og salg av bolig, plan- ogbygningsrett, sameier / sekskjoner, alm. praksis.Halden: Storgata 20, 1776 HaldenFredrikstad: Glemmengaten 55, 1608 FredrikstadTlf.: 69 300 100. Faks.: 69 300 102.Epost: vaa@dinadvokatpartner.noØSTFOLDSTABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg ØydneFast eiendom, familie, arv, skifte, eiendomsmegling,boligrett, spanske rettsforhold.Gamle Drammensvei 48, 1369 StabekkTlf.: 67 11 10 00. Epost: hilde@oydne.nowww.oydne.no www.stabekkadvokatene.noOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMAET HAAVIND ASv/advokat Jan-Erik NielsenHusleie, bolig- og næringseiendom. Borettslag ogsameie. Avhending av boligeiendom, fast eiendomsrettsforhold, entreprise.Ta kontakt på tlf.: 22 43 30 00,epost: j.nielsen@haavind.noeller besøk oss på www.haavind.noOSLOADVOKATFIRMAET YTTERBØL & CO ASFast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker, hus -leie, erstatning, sameier/seksjoner, inkasso, alm. praksis.Fredrikstad: Postboks 273, 1601 Fredrikstad.Tlf: 69 36 60 00. Epost: fredrikstad@ytterbol.comHalden: Tlf: 69 19 36 10. Moss: Tlf: 69 20 69 50.Sarpsborg: Tlf: 69 16 18 00.ØSTFOLDAdvokatfirmaet NORDIA DAv/adv. Alf-Erik VollenSameier. Borettslag. Næringseiendom. Husleie.Kjøp og salg av eiendom. Entreprise. Tomtefeste.Seksjonering. Forsikring. Erstatning. Arbeidsrett.Skatt. Arv. Alle land i Norden.Olav V’gt. 6, Postboks 1807, Vika, 0123 OsloT.: 23 10 30 00. F.: 23 10 30 01. www.nordialaw.comEpost: alf-erik.vollen@nordialaw.comOSLO AKERSHUSDÆHLI, BULL & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Jens Petter BullFeil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.Tordenskiolds gate 6, Oslo. Postboks 1714 Vika,0121 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00. Fax: 24 14 56 01.Epost: jpb@dblaw.noOSLOASKERADVOKATENEv/adv. Bugge, Ryengen, Strenge Næss og VarmannFast eiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie,nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikringssaker,personskade, feilbehandling, arv & skifte.Strøket 8, Postboks 84, 1371 Asker.Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 81.www.askeradvokatene.noAKERSHUSADVOKATFELLESSKAPET WESSELv/adv. Svein AndersenFast eiendomsrett, bolig- og husleierett,entre priserett, kontraktsrett, forsikringsrett,arv- og generasjonsskifte, og alminnelig praksis.Idrettsveien 16 A, Postboks 34, 1401 Ski.Tlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01.Epost: svein.andersen@advokat-wessel.nowww.advokat-wessel.noOSLO AKERSHUSADVOKAT OLAV CHR. MYHRHusleie, veitrafikk, trygd, forr.førs., fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.Holberg gt. 19, 0166 Oslo.Tlf.: 40 63 32 23, Fax: 22 20 52 13.Mobil: 90 63 31 00.Epost: advokat.myhr@iventelo.netOSLOBULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. Jan-Erik SverreFast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler,entrepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, plan- ogbygn. rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte. Tomtefeste.Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.Epost: og@bullco.no og jes@bullco.noOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMA ARVESEN & CO. DAv/advokatene Jon Rike og Claus ArvesenFast eiendom – feil og mangeler ved bolig. Forsikringssaker– erstatning. Borettslag og sameier – forretningsførsel.Hieronymus Heyerdahlsgate 1, 5. etasje, 0160 Oslo.Postboks 1697 Vika, 0120 Oslo. Mob.: 95 25 69 18.Tlf.: 24 14 03 30. Fax: 24 14 03 31.Epost: rike@alaw.no, arvesen@alaw.noOSLOADVOKATFIRMAET ENGESETH ASv/adv. Kjell-Ove Engeseth, c.o Advokatfellesskapet AdvonorMangler og andre tvister fast eiendom, husleie,sameier, borettslag, generasjonsskifte; f.eiend. Spania.Lille Grensen 7, 0159 Oslo (Inng.: Arbeidergaten)Postadresse: Advonor, Pb. 1393 Vika, 0114 Oslo.Tlf.: 22 91 00 50. Fax: 22 91 00 51.koe@advok.no www.advok.noOSLO / AKERSHUS / BUSKERUD66 • hus&bolig 4–2011

advokatbistand?ADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr NystuenFast eiendoms rettsforhold, herunder tvister ved kjøpog salg av fast eiendom, og alminnelig praksis.Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.Epost: post@stavrum.asTENDEN ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Eystein SetsaasFaste eiendommers rettsforhold, herunder entrepriserett,regulering, avhending, husleie m.v.Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E: es@tendenans.noT: 33 35 46 40. F: 33 35 46 02. M: 907 36 318.OPPLANDSVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes,3001 Drammen. T: 32 25 55 00. F: 32 25 55 01.hans.v.haug@eurojuris.no www.svensonnokleby.noBUSKERUDVESTFOLDADVOKATFIRMA WANGENSTEEN, WIGEMYR& CO DA v/adv. Sverre Bragdø-EllenesFast eiendom, kontraktsrett, arv/skifte og forretningsjus.Vestre Strandgate 32, 2. etasje.Postboks 716, 4666 Kristiansand.Tlf. 38 17 87 24 (direkte). Fax: 38 02 04 58.Epost: sverre.ellenes@advokatgruppen.noADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf LundFast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning.Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadenefor den vanlige mann siden 1936Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01.E: eyolflun@rekve-mitsem.no. www.mitsem.noADVOKATFELLESSKAPET TORSTRUP §GRØSFJELD v/adv. Magnus GrøsfjeldFast eiendoms rettsforhold, herunder reklamasjoner,håndverkertjenester, entreprise, plan- og bygningsrett.Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.St. Olavsgt. 6, 4005 Stavanger, Pb. 140 Sentrum,4001 Stavanger. Tlf.: 51 84 47 70 / 92 04 32 92.F: 51 84 47 71. E: magnus.grosfjeld@torstrup.noVEST-AGDERROGALANDROGALANDTrenger du bistand utover densvartjenesten som er gratis formedlemmene, kan du ta kontaktmed en av HLs samarbeids -advokater. Som medlem får duen halv times gratis bistand,deretter 20 prosent rabatt påadvokatenes vanlige timesats,likevel begrenset nedad til enpris tilsvarende den offentligesalærsatsen som for tiden er påkr 890,- + mva. Se Huseierneshjemmesider www.huseierne.nofor en fullstendig oversikt oversamarbeidsadvokatene.ADVOKATFIRMAET GRENLAND ASv/adv. Einar MoHusleie, byggesaker, arv og skifte,tomtefeste, oppsigelse.Postboks 23, 3901 Porsgrunn. Tlf.: 35 93 31 00.Fax: 35 93 31 01. Epost: em@skomvar.nowww.grenlandsadvokatene.noTELEMARKADVOKATFIRMAET ØGLÆND &STANGELAND AS v/adv. Harald ØglændFast eiendom inkl. feil og mangler, husleie, arv,skifte, barnefordeling, skilsmisse/samboeroppgjør,erstatning, alminnelig praksis.Jærveien 12, 4319 Sandnes.Tlf.: 51 97 20 20. Fax: 51 97 20 21Epost: ho@advia.no www.advia.noROGALANDADVOKATFIRMAET KRABBERØDFast eiendom, forretningsjus, arv/skifte,selskapsrett, kontraktsrett, bobehandling.Vestre Strandgate 42 (Haanesgården),Postboks 482, 4664 Kristiansand.Tlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 01.adv@krabberod.no www.krabberod.noVEST-AGDERADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. BjaarstadFast eiendomsrett, bolig- og husleierett, arv,skifte, kontraktsrett, eiendomsmegling, tomtefeste,arbeidsrett, byggesaker, advokatmekling.Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51.Epost: post@floien.com www.floien.comHORDALANDADVOKATFIRMAET KJÆR & CO DAv/adv. Kjell BentestuenFast eiendoms rettsforhold, entreprise,kontraktsrett og generasjonsskifte.Handelens Hus, 2 etg., Rådhusgata 3,Postboks 153, 4662 Kristiansand.Tlf. 38 02 85 00. Fax: 38 02 85 01bentestuen@advkjaer.no www.advkjaer.noVEST-AGDERADNOR ADVOKAT ANSv/advokat Gard S. G. LyngFast eiendom, husleie, arv, familierettog kontrakt.Dronningens gt 9, 7011 Trondheim.Tlf.: 73 99 09 00. Fax: 73 99 09 01Epost: gard.lyng@adnor.no www.adnor.noSØR-TRØNDELAGØnsker du å annonsere på dissesidene, ring Unni T. Johansen,tlf. 64 90 86 66eller send en e-post tilunni.t.johansen@c2i.netADVOKAT HENRIK LUNDJuridisk bistand i norsk-spanske forhold.4 års praksis som advokat på Costa del Sol.Fast eiendoms rettsforhold.Postboks 33, 4501 Mandal.Tlf.: 38 53 16 00. Fax: 38 53 16 01.Mob.: 47 89 34 56.Epost: hl@lundsneve.noVEST-AGDERNESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Tom SørumBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss.Gryta 2 A, 7010 Trondheim.Tlf.: 73 87 02 50. Fax: 73 87 02 51.Epost: tom.sorum@ness-co.nowww.ness-co.noSØR-TRØNDELAGADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne ØstvikFast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entrepriserett,arverett, skifterett og alminnelig praksis.Postboks 295, 8504 Narvik.Tlf.: 76 94 45 50. Faks: 76 94 35 04.Epost: lex@malm.no www.malm.noNORDLANDhus&bolig 4–2011 • 67

Hanegal påhelsa løsEn døgnvill hane kan skape bruduljer i nabolaget. I Kristiansand endte den flaksendestøykilden sin sangkarriere blant saus og poteter på sin eiers middagstallerken.TEKST: RIKKE ÅSERUDDet var på Hellemyr i Kristiansand for etpar år siden at flere naboer gikk sammenog klaget til kommunen på en hane i nærområdet.Hanen hilste dagen velkommen til alledøgnets tider, og var særlig plagsom om natten.Eieren, som hadde fått hanen av en kamerat, fikktil slutt pålegg fra kommunen om å fjerne støykilden.Om den endte som frikassé eller i karrisaus,vites ikke, men sikkert er det at eieren, da hanlagde middag av fuglen, etterkom kommunenspålegg ettertrykkelig, og at naboene deretter fikknattero. Saken er langt fra unik. Det er ikke alltidhistoriene har en så dramatisk eller lykkelig utgang.Men det kan vanskelig herske tvil om at hanegaler en av de lydene som kan drive ellers sindigenaboer til vanvidd.– Vi har hatt flere saker med haner, de dukkeropp fra tid til annen, sier kommuneoverlege VegarVige i Kristiansand kommune. – Å si at vi harnulltoleranse i disse tilfellene er kanskje å ta litthardt i, men vi er i hvert fall lite positive til haneholdi tettbygde strøk. På landet, der gårdsdrift eren naturlig del av omgivelsene, blir jo saken en littannen, legger han til.NabostøyHva vi oppfatter som støy er subjektivt, og det erofte slik at andres støy virker både sterkere og merforstyrrende enn egen. Når du plages av støy franabolaget, er det ulike lovverk som kan spilleinn, blant annet naboloven, lov om helligdagsfredog lov om helsetjenesten i kommunene. Deter i forbindelse med kommunehelsetjenestelovensbestemmelser om miljørettet helsevern atkommunelegen kommer inn i bildet. Kommunelegenkan gripe inn for å forhindre støy dersomden kan gå utover folks helse.– Det første vi gjør når vi får en henvendelse,er å se på om problemet er såpass alvorlig at detkan gi helseskader over tid. En hane er for eksempelikke særlig skummel i seg selv. Men hvis dengaler midt på natten og forstyrrer folks søvn er detSlik er du en godstøynabo:• Følg klokken: Unngå bruk av støyendemotorreddskaper etter klokken elleveom kvelden og før syv om morgenen,samt på hellig- og søndager.• Har du radioen høyt på for å høre den iet annet rom, så lukk verandadøren.• Unngå øredøvende musikk.• Skal du ha fest, så gi beskjed tilnaboene på forhånd, og be dem si ifraunderveis dersom de synes dere støyerfor mye.Aktuelt regelverk:• Kommunehelsetjenesteloven (forskriftom miljørettet helsevern)• Naboloven (særlig § 2)• Lov om helligdager og helligdagsfred(særlig § 3)• Vegtrafikkloven (særlig §3, og forskriftom kjørende og gående trafikk, § 16)• Forurensningsloven (forurensningsforskriftensdel 2)• Forskrift til begrensning av støy i Oslo(gjelder bare Oslo, men kan brukes iandre kommuner som veiledning.)68 • hus&bolig 4–2011

jussSTØYENDE: Haner som galer til alledøgnets tider kan bli et helseproblemhvis man frarøves nattesøvnen.Foto: Kerstin Mertens / Samfoto.hus&bolig 4–2011 • 69

Må tørre å snakke sammenMINDRE BRÅK: Tenk pånaboen neste gang duskal kjøpe gressklipper.Enkelte produsenter satserpå støysvake modeller.Foto: Stiga.I august i år ble en 32-åring slått ned da han forsøkte å stanse festbråkhos en av naboene i Askim. Mannen døde senere av skadene.Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo Politidistrikt vil likevel ikkeadvare folk mot å si ifra.– Jeg mener at vi må tørre å snakke til hverandre og tørre å blisnakket til, sier han til Aftenposten.Han understreker at det ikke gjelder for en hver pris, og at manbør vurdere situasjonen. Hvor beruset festdeltagerne er, hvem de er,om det begås vold og skadeverk, om det er barn til stede og omman selv er edru må tas med i betraktningen. Føles situasjonenubehagelig bør man kontakte politiet.ikke bra. Regelmessig og over lang tid kan for litesøvn gi stressreaksjoner i kroppen og videre alvorligsykdom, sier Vige.I tillegg til en vurdering av alvoret, må helsetjenestengjøre en forholdsmessigvurdering. Dersomstøyklagen gjelder for eksempel et tivoli i nabolaget,veies klagerens plager opp motallmennhetens interesser i å ha et slikt sosialtsamlingssted.– Står de helsemessige gevinstene ved et påleggom å stanse bråket i forhold til ulempene detbringer allmennheten og lokalsamfunnet, kan vigi pålegg, sier Vige.Et slikt pålegg, eller mangelen på det, dersomkommunen bestemmer seg for ikke å gripeinn, kan klages inn til Fylkesmannen.– Det er ofte vanskelige avveiinger, fortellerkommuneoverlegen; – særlig i sentrumsområder,der det gjerne er ønskelig å opprettholde etlokalt kafe- og natteliv, og samtidig bevarebosettingen.Plankontoret skal vurdereDet er ikke alltid helsetjenesten i kommunener rette instans for støyproblemer.Ved nybygging for eksempel, skal støyinngå i kommunens planavdelings behandling avsøknaden. Det samme gjelder ved bruksendring.Får en tiltaksfull sjel lyst til å bygge diskotek i sinlei lighet i tredje etasje av boligblokken, er det heldigvisfor naboene liten sjanse for at han fårigjennom søknaden. Da vil støy være ett av momenteneteknisk etat vurderer.Andre ganger er det politiet som må trå hjelpendetil. Spesielt når støyen skyldes sjenerendeog upassende oppførsel.– Når noen for eksempel fester høylytt ogsent, er det ikke kommunehelsetjenesten manskal ringe til, midt på natta, understreker Vige. Daer det politiet som skal varsles.Begynn med naboenDet første du bør gjøre dersom du er plaget avSAMEIEFORVALTNINGREGNSKAPSTJENESTERRÅDGIVNINGwww.sebraforvaltning.no / post@sebraforvaltning.no / tlf: 23 89 10 2070 • hus&bolig 4–2011

jusshøylytt festing, motorsaging, gressklipping, drilling,hanegal, hundeglam, eller iherdig øving påelektrisk gitar, er å kontakte den som står for bråket.Kanskje er ikke en gang vedkommende klarover at han eller hun er til plage. Å si ifra på en penmåte kan spare både deg og naboen for mangeproblemer i ettertid.– Når folk kontakter oss og lurer på hvordan deskal gå frem, anbefaler vi dem å prate med naboenførst og komme til enighet i minnelighet. De færresteønsker jo å plage andre, og en del problemerer nok forårsaket av ubetenksomhet, sier rådgiveri Støyforeningen, Pål Jensen. Å kontakte politi ellerkommune er siste mulighet, mener Jensen. I ennabosamtale kan man komme til enighet omkompromisser. Hvis naboen for eksempel absoluttmå klippe gresset en vakker solskinnssøndag formiddag,kan løsningen komme hvis du byr på enkopp kaffe og spør om hun kan utsette det til littsenere på dagen, eller neste ettermiddag.KILDE TIL KONFLIKT:Kommunelegen iKristiansand er skeptisktil haner i bystrøk.Foto: Grete Kempton.hus&bolig 4–2011 • 71

For mye støyEt annet spørsmål du kan finne ut av ifred og fordragelighet er om gressklipperen,egen eller naboens, faktisk bråkerfor mye fordi det er noe galt medden. Det er ikke alltid at produkteneholder mål, forteller Jensen.– Vi hadde nylig en henvendelsefra en mann som hadde kjøpt nytt kjøleskap.Han syntes det støyet mer enndet gamle. På vår anbefaling meldtehan seg inn i Støyforeningen og fikklåne en støymåler. Den viste helt riktigat kjøleskapet ga langt mer lyd enn detskulle i følge spesifikasjonene. Kundenfikk byttet skapet, som var en feilproduksjon,forteller Jensen. Foreningenlåner ut støymåler til alle medlemmersom kan komme innom kontoret iOslo og hente den.Ikke pyseteEr det flaut eller pysete å reagere påstøy? Pål Jensen mener ikke det. Hanviser til at støy faktisk forkorter liv vedå bidra til hjerte- og karsykdommer,stress oglignende. Hjulstøy ved bilkjøringkan virke søvndyssende,og på den måten forårsaketrafikkulykker. I tilleggkan støy gi konsentrasjonsvansker,søvnproblemer og hørselsskader.I følge norske miljømyndigheterer helseplager grunnet støy detmiljø problemet som rammer flest iNorge. raa@huseierne.noHØYLYTT: I sommerhalvåreter detmange som irritererseg over bråk fralek på trampoliner.Foto: Nina GranlundSætherTrampolinebråk og festglade svenskerHuseiernes Landsforbund får jevnlig henvendelser fra medlemmer som slitermed nabostøy, og advokatene hjelper dem med å finne frem til gode løsninger.Spesielt i seksjonssameier med mange utleieboliger kan støy være etstort problem, forteller advokat Thore Eithun Helland.– Vi får en del henvendelser fra medlemmer som klager over høylyttfesting i helgene og sent på hverdagene. De som peker seg særlig ut erungdom, studenter og partysvensker som leier bolig og som har enannen døgnrytme enn folk flest, sier Helland. I borettslag er problemetofte mindre på grunn av utleierestriksjonene i eierformen.Mange henvender seg fordi det er så lytt mellom leilighetene, ikkebare i gamle bygninger, men også i helt nye boliger. Problemet kan da væreat utbygger har spart noen kroner på å redusere isolasjonen mellom enhetene.– I villastrøk er det først og fremst bråk fra trampoline som er et gjennomgangstemai sommerhalvåret, sier Helland. – Foreldre synes ofte selv dette erså brysomt at de plasserer trampolinen lengst mulig unna sin egen terrasse.Da kommer den nærme naboens i stedet, sier Helland. Problemet kan i mangetilfeller enkelt løses ved at eieren flytter trampolinen nærmere egen bolig ogselv tar belastningen med at barna har det moro i hagen. Dette ble gjort i etkonkret tilfelle der barna hoppet høyere enn vindskjermen til naboen, somhelst ville sitte i fred på terrassen med ettermiddagskaffen.72 • hus&bolig 4–2011

Dyrt å leie utSom utleier må du ta høyde for at utleieforholdet kan by på problemer. Det går an åsikre seg, og Huseiernes Landsforbunds juridiske avdeling anbefaler at man benytteren depositumskonto. Men bankene vet å ta seg godt betalt. For utleier SteinarHvitstein går vinningen opp i spinningen på grunn av de høye bankgebyrene.TEKST: DAG ERIK KONGSLIE OG RIKKE ÅSERUD FOTO: PRIVATSteinar Hvitstein har en rekke eiendommeri Sandefjord: hybler, leiligheter,kollektiver og atelierer. Årliginngår han rundt femti leiekontrakter.Blant annet leier han ut til skoleeleversom bare skal bo i byen et semester ellerto, til studenter, til svenske gjestearbeidereog andre som bare trenger et kortopphold.I Handelsbanken i Sandefjord kosterdet 750 kroner å opprette en depositumskonto.Dersom Hvitstein skal oppretteen ny depositumskonto for hvert leieforholdblir den årlige kostnaden 37 500kroner. I DnB Nor kan det bli litt billigere;der koster det 600 kroner for debeste kundene. Vanlige kunder må utmed 800 kroner. For Hvitstein går regnestykketuansett ikke opp.– Det er sjelden jeg har ødeleggelsereller utestående leie for mer enn 20 000kroner i året. Da er det jo meningsløst formeg å betale 30-40 000 kroner for åkunne ta depositum, sier Hvitstein.Det er utleier som betaler gebyret nåren depositumskonto opprettes, men leiereier kontoen og har krav på eventuellerenter.Bakerst i køenSiden det ikke er lov å forkleet depositum som fleremåneders ”forskuddsleie”,eller sette inn beløpet påen vanlig konto, vurdererHvitstein å leie ut uten sikkerhet.Et annet alternativer å styre unna korttidsleierne,og heller bare leie utfor lengre perioder.– Jeg kan jo utelukkeskoleelever og andre somSteinar Hvitsteinbare er i byen for et kort opphold. Og bofellesskap,der fire-fem ungdom deler enstor leilighet kan jeg visst bare glemme.Men jeg synes det er synd at disse gruppeneskal komme bakerst i boligkøen pågrunn av dette. Jeg mistenker at bankeneutnytter de rigide reglene på området.Det kan da umulig være så dyrt for demå administrere disse kontoene, sier Hvitstein,som påpeker at det for eksempel iHandelsbanken er helt gratis å oppretteen vanlig konto.Dyrt å administrereBedriftsrådgiver Arne Håkon Jørgensen iHandelsbanken Sandefjord forklarer prisforskjellenmed at depositumskontoenkrever betrakteligmer arbeid frabankens side.– Vi leser gjennomhver enkelt leiekontrakt ogsjekker at den ser rimeligut. Gjør den ikke det, kanvi ikke opprette noen depositumskonto,sier Jørgensen.Likeledes er det arbeidforbundet med avslutningenav kontoen. Da må banken sikreat en eventuell avregning mellom leier ogutleier foregår korrekt. Den har ikke lovtil å utbetale pengene før den er sikker påat det er enighet mellom partene. Enighetvil her si at ingen av partene stevner denandre for retten.– Sånn sett tar vi også en risiko, forskulle vi komme til å utbetale pengene tilen av partene før de er kommet til enighet,kan den andre rette krav mot oss iettertid, sier Jørgensen. Han legger til atstore utleiere har mulighet til å fremforhandlekvantumsrabatt.– Dersom du er stor på leiemarkedetog alltid bruker de samme kontraktenehus&bolig 4–2011 • 73

lir det litt mindre jobb for oss perkontrakt, og tjenesten kan bli rimeligere.Men noe arbeid vil det alltids være, sierJørgensen, som legger til at det ofte eruenigheter ved avslutningen som kreverekstraarbeid fra bankens side.Advokat Line A. PareliusUTLEIE MED KULTUR: Steinar Hvitstein eier blant annet trivelige BakgårdenKulturarena i Sandefjord, med gallerier, butikker og leiligheter. Foto: Privat.Sprikende priser– At gebyr for depositum medfører enbetydelig kostnad for utleier, er utvilsomt,sier advokat Line A. Parelius i HuseiernesLandsforbund. – I boligleieforholdkan man imidlertid ikke velge andreløsninger enn depositum, garanti, elleringen sikkerhet. Depositum er vurdertsom den beste formen for sikkerhet, ogderfor det vi generelt anbefaler. Vi anbefalerogså at man krever depositum minsttilsvarende tre måneders husleie, fordidet er den tiden det minimum vil ta og fåkastet ut en leier som ikke betaler, sieradvokaten.Reglene om depositum ble senest endretfor mindre enn to år siden, dengangen for å klargjøre leiers rett til å få utbetaltpengene. Kostnadsproblematikkenvil neppe la seg løse gjennom lovbestemmelser,mener Parelius. Hun stusser overHandelsbankens praksis med å ”godkjenne”leiekontrakten før den oppretteren depositumskonto.– Det har jeg aldri hørt om før. Husleielovensetter ingen minstekrav til enleieavtaleavtale. I boligleieforhold harman som den store hovedregel ikke adgangtil å avtale løsninger som stiller leierdårligere enn det som følger av husleieloven,og konsekvensen av et ulovlig avtalevilkårer at lovens bestemmelse supplereravtalen. Jeg kan ikke se at avtalensinnhold generelt vedkommer den bankenman ønsker å opprette depositumskontoi. Det vanlige er å plotte inn partenesnavn og personalia, en svært enkeljobb, sier Parelius. Hun legger til at de allerfleste depositumskontoer beviselig avslutteshelt enkelt og smertefritt, sidende aller fleste leieforhold ender uten atnoen av partene stevner den andre forretten.Må fremsette kravI en uenighet rundt utleieforholdet ognår partene ikke blir enige om fordelingav depositumet, blir depositumet ståendepå konto inntil en av partene henvenderseg til banken og ber om utbetaling. Bankensender da melding til den andre partenom at det vil bli foretatt utbetaling tilden som har fremsatt kravet, med mindreDette koster det å åpne depositumskonto:Fordels- Vanlige Ikkekunderkunder kunderDnB Nor 600 800 1 500Nordea 500 1 000 2 000Sparebank 1 800 800 800Fokus Bank 400 600den andre parten innen fem uker fra brevetble sendt, har dokumentert rett til å fåbeløpet utbetalt til seg, eller har dokumentertat det er tatt rettslige skritt for åfå en dom for krav mot motparten. Dersomdet blir tatt rettslige skritt innen fristen,blir depositumet stående inntil sakener rettskraftig avgjort.– Selv om kravet er sikret ved depositum,kan kravet falle bort som følge av reglerom reklamasjon og foreldelse, sierParelius.Hovedregelen er at et krav foreldestre år etter at det oppsto – med mindremotparten har erkjent kravet, eller manhar tatt rettslige skritt for å få dom for kravet.Reglene om foreldelse innebærer atdepositumsbeløpet til slutt vil tilfalle leierdersom utleier venter for lenge med åforfølge kravet. For krav som skyldes athusrommet tilbakeleveres i mangelfullstand, gjelder at utleier må fremsette reklamasjontil leier innen rimelig tid etterat utleier burde ha oppdaget mangelen.Mangler som er synlige på tilbakeleveringstidspunktet,vil derfor falle bort dersomutleier ikke fremsetter reklamasjon iløpet av noen uker.– Vi anbefaler innen to uker, sier Parelius.raa@huseierne.no74 • hus&bolig 4–2011

Kampanjetilbudpå montering av overspenningsvernkr 2 375,-Tilbudet gjelder montering av grovvern i SikringsskapHar du beskyttet det elektroniskeutstyret i hjemmet ditt?Dagens elektroniske utstyr blir mer og mer ”fintfølende” og det er derfor viktig å beskytte dette motfarlige overspenninger som kan skade og ødelegge flatskjermer, høytalere, PC’er osv.Sikringen-elektrikeren kan hjelpe deg med å installere produkter som på en rimelig og trygg måtesikrer deg mot skader ved lynnedslag og andre kortvarige overspenninger.www.sikringen.no - 02060

Ny bolig:Uforutsigbart nårdu kan flytte innNår man kjøper seg inn i større boligprosjekter er det vanlig at kontraktene inne -holder vage, men lovende antydninger om når kjøperne kan overta. Dette kan detbli konflikt av – og du som kjøper står svakt, viser to nye høyesterettsdommer.TEKST: RIKKE ÅSERUD– Dommene viser at det ervanskelig for kjøper å nåfrem med krav om dagmulktnår avtalen ikke inneholderen konkret dato forovertagelse, sier advokat ElisabethAas Nilsen i HuseiernesLandsforbund.Vage formuleringerI prospektene ser de gjerneså forlokkende ut, de nyeboligene som selges underoppføring. Formuleringene i annonser,salgspapirer og kontrakter gjør det fristendeå slå til, og kan gi følelsen av at herhar man helt konkrete innflyttingstider åforholde seg til. Men virkeligheten er ofteikke slik. Høyesterett har i to saker nyligsagt sin mening: Vage formuleringer omantatt ferdigstillelse av boligene er ikkebindende for utbygger i den grad at kjøperkan kreve dagmulkter dersom tidspunktetfor overtagelse blir utsatt.Advokat ElisabethAas NilsenOver ett år forsinketDen ene saken gjaldt et nyttboligkompleks i Oslo. Ikontrakten som ble bruktved salg, sto det at ”Selgertar sikte på ferdigstillelse avboligen 2. halvår 2007.”Først mellom januar og mai2009 fant overleveringen avleilighetene sted. Kjøpernekrevde dagmulkt etter bustadoppføringslovasparagraf18. Den sier at forbrukeren,med visse unntak, har rett til åkreve dagmulkt når overtagelsen forsinkesi forhold til avtalt tidspunkt. MenHøyesterett mente formuleringen ikontrakten ikke var klar nok til at denkunne regnes som noe bindende ferdig -stillelsestidspunkt for selger. Det forelåderfor ikke forsinkelse fra entreprenørensside, mente retten da, og kjøperne vantikke frem.Advokat Elisabeth Aas Nilsen i Hus -eiernes Landsforbund mener det er litekjøperne kunne ha gjort annerledes for åsikre seg.– Som kjøper i slike større byggeprosjekterhar du i praksis ikke annet valgenn å forholde deg til kontrakten du fårforelagt; kjøper står i en svak forhandlingssituasjon.Du kan ikke komme meden egen kontrakt eller kreve andre formuleringer,for du har ingen makt å settebak slike krav. Utbygger kan jo bare velgeå selge til noen andre dersom du ikkegodtar formuleringene i deres papirer,sier Aas Nilsen.Hun påpeker at situasjonen er annerledesdersom man for eksempel har enegen tomt man skal bebygge. Da kanman sette vilkårene på en helt annenmåte i samarbeid med entreprenøren.Entreprenørens feilDen andre saken Høyesterett nylig behandletom dette temaet, hadde mangelikhetstrekk med saken ovenfor. Men her76 • hus&bolig 4–2011

jussfikk kjøper igjennom kravetsitt om dagmulkt etter forsinketovertagelsestidspunkt.– I denne saken, som gjaldt ombyggingav en eldre, verneverdig eiendom,var det heller ikke avtalt at leilighetenskulle overtas til en fastsatt dato. Av papirenefremgikk det at forventet ferdigstillelseeller innflytting var beregnet fra 3.kvartal 2007. Sånn sett var de to sakenenokså like. Men i dette tilfellet var entreprenørenåpenbart å bebreide for forsinkelsen.Det gjorde at kjøper likevel fikkgjennom sitt krav om dagmulkt, sier AasNilsen.Her var det siste ledd i bustadoppføringslovasparagraf 10 som gjorde seggjeldende. Den sier at arbeidet skal harimelig fremdrift og skje uten unødig avbrudd.I dette tilfellet hadde entreprenørenstartet utskiftning av vinduer uten åha de nødvendige tillatelsene i orden.Saksbehandlingen hos plan- og bygningsmyndighetenetok dermed lengre tid ennantatt. Dettekunne man klandre utbyggerfor, som dermed måtte betalefor seg.Krever fleksibilitetDet er imidlertid sjelden man har slikthell i uhell som i dette tilfellet. For ofte erdet nærmest umulig for en kjøper å finneut av om oppføringen av boligene virkelighar hatt ”rimelig fremdrift”, siden slikestore byggeprosesser ofte er så kompliserteat det er vanskelig for ham ellerhenne å nøste seg tilbake til hvor detegentlig gikk galt.Den viktigste lærdommen man kantrekke av høyesterettsdommene er derforat man ikke må regne vage utsagn omferdigstillelse i kontrakten som bindendeløfter, mener Aas Nilsen.– Dette er rett og slett et av usikkerhetsmomenteneved det å kjøpeseg inn i et uferdig boligprosjekt,og det må tas med i vurderingenav om dette er noe man virkeligvil satse på, sier Aas Nilsen, somminner huskjøpere om at det ikkenødvendigvis er snakk om vond vilje frautbyggeres side, men rett og slett at det fraoppstart er en rekke ukjente faktorer somfaktisk gjør det veldig vanskelig for utbyggerå love å være ferdig innen en viss tid.– Et slikt kjøp krever altså fleksibilitetfra deg som kjøper, påpeker Aas Nilsen.Det er vanlig at kjøper skal varsles enviss tid før overtagelsen, for eksempelseks uker. Aas Nilsen minner om at mani forkant av kjøpet bør sjekke hvakontrakten sier om dette. Er fristen sværtkort, eller står det ikke noe, bør man taopp dette med selger, så man ikke sieropp leieavtalen eller selger den gamle boligenfør man har noe nytt å flytte til.raa@huseierne.noNærings- og boligeiendommer Sameier Borettslag Bolig ASNår den personlige servicen og oppfølgingen betyr noe.☎ 23 00 30 20Kontakt oss for nærmere presentasjon og tilbudFax: 23 00 30 29, e-post: heba@heba.no, adresse: Skippergt. 33, 0154 OsloPROFESJONELLEIENDOMSFORVALTNINGhus&bolig 4–2011 • 77

62884 5200VI SETTERPRIS PÅNORGENorges TakseringsForbund er organisasjonenfor takseringsforetak i Norge. Våre medlemsforetakI mer enn 50 år har NTF-takstmenn satt pris på verdier.Med så lang erfaring vet vi hvordan en riktig taksering skalgjennomføres.www.ntf.no

livsstilFant det gode livi FitjarEtter å ha saumfart alle reguleringsplanar i frå Stavanger til Bergen, landa RuthBore Hansen og Rolf Hansen i Fitjar. – Her vil me bli gamle, seiar hytteeigarane.TEKST OG FOTO: LISE-MARTE VIKSE KALLÅKIjuli er det tre år sidan dei flytta inn i den 124kvadratmeter store funkisboligen med innlagtstraum, vatn og breiband. Hytta på Kråko blirno den nye samlingsstaden for ekteparet Hansen,som har selt sønene sin barndomsheim på Randabergog familiehytta på Rennesøy.– Me refinansierte og kjøpte oss leilegheit påRandaberg, seiar Bore Hansen, som fortel at dengamle hytta hadde vore i hennar familie i fire generasjonar.Den låg usjenera til på Sokn, men etterkvart var det fleire og fleire som åt seg innpå.Familien mista utsynet. Til slutt bestemte dei segfor å kvitta seg med familiehytta, og sjå seg om etternoko nytt.– Det gjekk nokre rundar i hovudet når me valteny sjøhytte, seiar Ruth Bore Hansen. Ekteparetmåtte spørje seg sjølv kva dei ville. Ein ting var deisikre på, Sørlandet blei det ikkje.VIL BLI GAMLE HER: To og ein halv time brukar Rolf Hansen og Ruth BoreHansen for å koma seg til Kråko, kor dei drar kvar 14. dag, pluss feriar.hus&bolig 4–2011 • 79

MODERNE FUNKIS: Hytta er teiknaav arkitekt Jo Kjetil Nielsenog tilpassa terrenget.Fakta:• Fitjar ligg nord på øya Stord iHordaland.• Kommunen hadde 2 929 inn -byggjare ved årsskiftet.• Kråko Sjøhytteområde ligg påei halvøy 4 km vest for Fitjarsentrum. Deler av området liggvendt mot Hellandsfjorden ogein stor del er vendt vestovermot Fitjarøyane og den indreskipsleia.• Området er på ca. 1 600 da, ogblei godkjent for utbygging i2003. 500 bueiningar er planlagd.Det er dei seks størstegrunneigarane som har gåttsamen om utbygginga. Fellesinfrastruktur var ferdig i 2007.Så langt er 90 tomter/hytterselt, dei fleste til folk i fråBergen og Stavanger-området.• Kommunale avgifter for einbustad på 120 kvadratmeter vari fjor 10 313 kroner pr. år.• Kommunen innførde generelleigedomsskatt frå 2009.Skattesaten er 3,5 promille.– Eg likar ikkje å sjå og bli sett, fastslår Ruth,som trivs best med trillebore og caps på hovudet.– Eg fiksar ikkje jålekoden, legg ho til.HUSMOR: På hyttamister Ruth BoreHansen omgrep avtid, sjølv matlagingog husarbeid blirkjekt.Lystprega aktivitetarUtanfor hytteveggen står fjellskoa til tørk. Ekteparettrivs i fjellet, og dei likar nærleiken til sjøen.Å dra ut og fiske er noko som trekk. Eller berresitje inne og nyta den flotte utsikten til holmar ogskjer.– Å sjå utover fjorden er fred for augo, seiar RolfHansen. Han har vist oss rundt på tomta mensRuth har stukke inn for å setja på kaffien. Dei er80 • hus&bolig 4–2011

livsstilnett komne att i frå Leirvik kor dei har vore påhandletur denne laurdags formiddagen. Sjølv omdei meinar dei får tak i alt dei treng på Fitjar.– Kva elles finn det på når de er her, spør meektemannen.– Snekrar litt og legg stein, gjer det akkurat såfort eg vil. Har eg lyst til å fiske, bare kuttar eg utog drar på sjøen, seiar han. Framfor hytta harhan lagt skifer og snekra ein stor platting, mensein av sonene har sett opp grill.På framsida av hytta står ein tilhengar og einhaug med grus.– Kva planar har du?– Ingen, seiar han, med den største sjølvfølgje.Og legg til: – Finn eg ut at eg vil, legg eg kantstein,seiar han.Tidsperspektivet blir borteInne putrar kaffien, koppar og kar er i ferd med åkoma på bordet.– Her musse eg heile tidsperspektivet, seiarRuth Bore Hansen på klingande stavangersk. Tilog med klesvask og matlaging er kjekt på hytta,påstår ho, og legg ut om kva ønske dei hadde nårdei planla hytta. Lokal arkitekt losa dei fram tilgode løysingar.hus&bolig 4–2011 • 81

UTSYN: Familien Hansen ønsket å få naturen inn i stua.– Me ville vera mest mogleg ute når me varinne, seiar ho, og peikar på alle vindaugsflatene– som gjer at me får knausar, fjell og fjord nærinnpå oss. Det var akkurat dette som var utgangspunktetfor fargen på hytta og, at den skulle gligodt inn i naturen. Blåfargen, som Ruth har bestemt,tar opp fargen på himmelen, den brunekantfargen vegetasjonen rundt. Hytta ligg ogmellom to bergknausar. Rolf forklarar at arkitektenville at han skulle hengje mellom fjellnabbane,men det så ekteparet ville bli trekkfullt. I stadenkom det ein betongmur her, med ein mindreundergang på den eine sida. Ruth har respekt fornaturen og var opptatt av at dei skulle gjera minstmogleg inngrep når dei bygde hytta, noko somvar i samsvar med både grunneigaren og arkitektensitt syn. Ho skryt av samarbeidet, som homeinar har vore heilt unikt.– Me er blitt gode vener, seiar ho, og fortel atarbeid og materialar har helde høg kvalitet.– Me har hatt full tillitt til alle frå fyrste stund,fastslår ho.Universell utformingAlle romma har skipsgolv. Det er open løysningmellom kjøkkenet og stova, og dei har fått spesiallagaog teikna skapa.– Me ville ha heiltre sidan skapdørene vendermot stova, påpeikar Ruth. Huset er bygd medtanke på at dei kan bli gamle der. På badet har deisnuradius og dei har tenkt universell utformingmed omsyn til tilgjengelegheit utanfrå og inn.Opp til terrassedøra går der veg som du kan trillaopp.– Då kan me klara oss sjølv, seiar ektemannen.Vegen opp til terrassen kan og vera god å hanår dei no ventar sitt fyrste barnebarn i august.Ruth strålar når ho fortel at dei ventar ”baden”.Sjølv har ho tilbrakt somrane på Sokn som lita.Det nye familiemedlemmet får Fitjar som sommar-og feriestad.– Hennar perspektiv blir at me har hatt hyttapå Fitjar heile livet, smilar Ruth Bore Hansen.82 • hus&bolig 4–2011

Building ValueKoramicTaktegl•holdbarog elegantBratsbergTegl• Topp teglkvalitet Vedlikeholdsfritt Holder i generasjoner Mange typer Stort fargeutvalg Investering for fremtidenwww.wienerberger.noTelefon 22 07 26 00hus&bolig 4–2011 • 83

KL. 3Norges mest solgte siden 1969Hvorfor JAMAX?HUSPAKKE 1 - kan bygges somTotalvekt kun 170 kgAeller BEt naturlig førstevalgfor maling og vedlikeholdAPAKKEPRIS15.300,-inkl. mva.Mange fornøyde brukereEnkel og hurtig monteringTypegodkjentArbeidshøyde ca. 9 m. Arbeidshøyde ca. 7 m.Lengde 3 meterCArbeidshøyde ca. 5 m.Arbeidshøyde ca. 7 m.Lengde 6 meterBPrisgarantiHUSPAKKE 2 - kan bygges som C eller D eller ETotalvekt kun 280 kgDArbeidshøyde ca. 5 m.Stillbareføtter0 - 75 cmNORSKPRODUSERTPAKKEPRIS24.800,-inkl. mva.ELengde 3 meterLengde 6 meterLengde 9 meterALUTEC ASTELEFON: 56 30 41 00 (Kl. 08-22)E-POST: info@alutec.no www.alutec.no84 • hus&bolig 4–2011

livsstilDet store paradokset:Vi elsker nye ting,men hater søppelDet er en stor glede å få ny sofa; deilig å skifte gardiner. Vi nordmenn er racere i oppussningog utskiftning. Men hva gjør vi med det gamle? Og hva gjør skrotet med oss?TEKST OG FOTO: MARTE ØSTMOEPÅ LAGER: Følelsene våre hindrer oss å kaste. Resultatet er at skrot hoper seg opp i kjeller og loft.Her kan det ”modnes” før det skal på dynga. Foto: Erik Otteson Travolla.hus&bolig 4–2011 • 85

Venninnen min holder ispapiret opp mothimmelen. Et ispapir av plast. Det flagrersom en vimpel i vinden. Så slipper hun.– Du må ikke kaste søppel, sier jeg snusfornuftig.– Æsj, det gjør vel ikke noe, det blåser jo bort.Aller helst ønsker vi nettopp det. At skrotet viproduserer bare skal forsvinne.Professor i sosialantropologi, Thomas HyllandEriksen, forklarer avfallet vårt som en bivirkningav moderniteten. Dette skriver han om iden ferske boka med den stinkende tittelen ”Søppel”.Her debatterer han søppelfakta, søppelparadokserog følelser knyttet til søppel. For søppel eringen enkel vare å håndtere. Vi liker det ikke,men søppelet ser ut til å være et nødvendig resultatav at forbruket vårt har økt og at produksjonenav nye ting stadig akselererer. Vi ønsker oss dissenye tingene. Hele tiden. Utskiftningen skjer oftereog oftere. Raskere og raskere. Kanskje har vi enhelt grei sofa fra før, men en glanset katalog fortelleross at nå, nå er det en ny kamelbrun på markedet.Den bare må vi ha! Den gamle sofaen blirutrangert. Evner og ønsker om hurtig utskiftningav varer i hus og hjem omtales med letthet somen kjøp-og- kast-mentalitet. Mye tyder likevel påat de færreste føler seg komfortable med situasjonen.Vi er klar over at verdens søppelberg vokserog sliter med å akseptere at hver enkelt av oss produserercirka et halvt tonn søppel hvert år. Ethalvt tonn. Det tallet vil vi ikke konfronteresmed. Det er ekkelt. Det stinker. Det gjør vondt.Søppelet gir oss et ubehag. Det er et bevis på lastenevåre, hemmelighetene, samt vårt tilsynelatendeutømmelige behov for stadig flere ting.Nye ting.SLITT: Nye bukser skal se gamle ut, jo mer de kosterog jo kortere de varer, desto større status har de.Foto: Mats Landin.I tusen knasSlik har det ikke alltid vært. For bare få år sidenvar det snarere en dyd å stelle egne eiendeler. Deskulle vare så lenge som mulig. Var ikke klærnelenger passe, kunne en lillesøster eller lillebrorarve dem. Jakker ble lappet og sko bøtt. Det mestekunne repareres, gjenbrukes eller spares til engyllen anledning. Det ga status, og var langtfra flaut å finne nye bruksmåter til gamleting. Denne holdningen var gjeldene ialle lag og klasser. En stolpute brukti et bryllup i 1644 viser at til ogmed adelen i Sverige foretrakkå benytte seg avgamle rester. Puten er brodertmed gulltråd, men ser dunøye etter, oppdager du at detrøde hovedstoffet består av flere lapper.Kanskje var stoffet hentet fra fôretpå det gamle hestedekkenet? I samlingenefra Nordiska Museet i Stockhom finner vipraktiske ting som vitner om ønsket om å være86 • hus&bolig 4–2011

livsstilREPARERT: For ikke lengesiden reparerte vi ting vi varglade i. Om porselenet gikk itusen knas, kunne det likevel limes.sparsommelig og rasjonell. Et pyramideformetskrin, et såkalt ”lumptorn”, eller et ”tårn for tøyrester”,ble brukt til å bevare bitte små tøystykkersom kanskje, kanskje kunne benyttes igjen. Til ogmed smørkjernen ble brukt som resirkuleringsmaskin.Rester av stoff ble klippet opp, litt vannble helt i bunnen av kjernen, deretter ble tøyrestenestampet sammen til en eneste klump. Avklumpen kunne du spinne ny tråd, veve nye klær.Dette er virkelig lenge siden, men vi behøver ikkegå lengre tilbake enn 30-40 år for å finne rester ettergjenvinningens viktige rolle i hverdagen.På 60-tallet ble ”plastposeopphenget” funnetopp. En nyttig liten ting. For hvorfor skulle vikaste posen, når det var mulig å vaske den oghenge den til tørk? Det lå ikke til det norske folkå kaste noe. Å træ en stoppenål og håndtere enstoppesopp var allmennkunnskap. Gikk det enmaske i nylonstrømpene, fantes det et stoppeapparatogså for dette. Gikk det et skår av porselenetvar det skikk og bruk å lime bitene sammen.Var skålen gått i tusen knas, kunne en profesjonellporselensreparatør hjelpe deg.Glemmebok og skammekrokHar kunnskapen om vedlikehold og repareringgått i glemmeboken? Er det snarere slik at vi ikkegidder? Er ting så billige, eller vi så rike, at vi laross friste til å kjøpe nytt? Uansett årsak, i detsamme vi har gått til innkjøp av noe nytt, må vikvitte oss med det gamle. Her oppstår problemet.Hvor skal vi kaste det? Når skal vi kaste det?– Vi bruker store mengder energi på slikespørsmål, sier prosjektleder Lena Landerberg på”De fleste avoss har behovfor å la skrotetmodnes på enmellomstasjonfør det endelighavner pådynga.”hus&bolig 4–2011 • 87

ENERGIKREVENDE:Vi bruker mye energi påsøppel vårt, sier LenaLanderberg, hun er prosjektlederved utstillingen”Sopor” på NordiskaMuseet i Stockholm.Foto: Marte Østmoe.Nordiska Museet i Stockholm. Sammen medformgiver Samir Alj Fält og intendant Maria Peres,har hun laget utstillingen med det lite flatterendenavnet ”Sopor”, altså søppel. Dagens ordningmed søppelsortering er flott i teorien, men byrbåde på praktiske og følelsesmessige problem,mener Larder berg. I forbindelse med utstillingen”Sopor” ble etnolog Erik Ottoson Trovalla, påmuseets oppdrag, sendt ut i feltet for å undersøkehvordan det svenske folket håndterte søppeletsitt. En del av prosjektet var å titte inn i skapetunder kjøkkenvasken. Hva fant han der? Søppelså klart, men også finurlig konstruerte privatesorteringssentraler. Problemet var bare at de færrestehadde kjøkken som var tilpasset fem, seksulike søppelkasser.Gjenvinning i hjemmetSamlingene av søppel i hjemme vokser i takt medden dårlige samvittigheten vår. Like herlig tar vi ibruk engangsbestikk, engangstallerkener, engangsditt og engangs datt. Til og med jeans, som fraopprinnelsen ble sydd som arbeidsklær for gullgravereog skulle tåle lange, harde arbeidsdager,blir i dag solgt med innlagt slitasje. Reklamenfor buksemerket Acne, lyder ”Halvparten så holdbar,dobbelt så tøff”. Det er altså ikke meningenat produktet skal vare. Buksen har tilmålt tid. Ogverre: Jo kortere den er i bruk, jo tøffere er det.Moteeksperter vil kunne forklare hullete buksersom en motreaksjon på nettopp velferdsstaten.Med huller i buksene demonstrerer du at du girblaffen i materielle verdier, men er orientert innover:Du er bevisst, samfunnsorientert og filosofisk.Men når de fillete buksene koster mer, er dyrerei produksjon og nettopp et resultat avoverflodssamfunnet, blir symbolikken uthulet ogtrenden meningsløs.Estetisk slitasjeHeldigvis er det også slik at hull og slitasje ikkebare er negative begrep. Stiler som shabby chic ogretro herjer i møbel- og klesbutikkene. Nettopp pågrunn av denne trenden har enkelte av oss turt åhente frem gamle møbler fra kjelleren. Forskeremener at evnen til å gjenbruke er på vei tilbake,likevel er dette bare en liten bevegelse som skjerpå sidelinjen av all fornying. Det er en kjensgjerningat vi nordmenn elsker å pusse opp. Til oppusningav hus og hjem bruker hver enkelt av ossmellom 21 000 og 40 000 kroner årlig. Nytt erflott, men vi blir ikke kvitt spørsmålet: Hva skalvi gjøre med det gamle?Avfallet vårt skaper små og store konflikter. Enting er det globale søppelproblemet, en annen dimensjoner konflikten du har med deg selv; er detgreit å kaste den gamle sofaen eller ikke? I tilfelleja; når er vi følelsesmessig moden for å kvitte ossmed den? I sin undersøkelse fant Otteson Travallaut at de fleste av oss har behov for å la skrotetmodnes på en mellomstasjon før det endelig havnerpå dynga. Til dette bruker vi et ubrukt barnerom,kjellerrom, et uthus eller en garasje. Menssofaen står der i mørket, kan vi følelsesmessigforberede oss på den faktiske kasteprosessen.Veien fra bruksgjenstand til søppeldunk er oftekronglete og lang. Følelsene står i veien. Søppelettar plass både fysisk og psykisk. Dessuten er søppelen subjektiv vare. Det som er søppel for deg,kan være et funn for meg. Nettstedet www.finn.novitner nettopp om dette. I dag annonseres ca.200 000 varer til salgs her. Finn er blitt et alibi forå kunne kaste, et marked som indikerer mengdenav avfall, rester i forbrukersamfunnet, et biproduksom ikke egentlig er søppel.Min venninnes ispapir, finne vi ikke på Finn.no.Papiret fløy med vinden. Men ble det borte?Neppe.88 • hus&bolig 4–2011

Kom innomog bli inspirert...din stil i ditt hjem!BERGENGården SenterStoretveitveien 81TRONDHEIMHaakon VIIs gate 21LadeLILLEHAMMERComfort RamsøyLøkkegata 16ELVERUMFlisriketSvartbekkveien 64HADELAND/JARENHadeland FlissenterJarenvn 71SKISki Bygg,Kjeppestadveien 44STRYNBirger FloGrandevn 4FAGERNESFargerike FagernesJernbaneveienSANDEFJORDByggmakker Carlsen,Hotvedtveien 6TRYSILTrysil Flis & Maler--senter, MosandenOSLO VESTEC Dal InteriørVækerøveien 234BRUMUNDDALArve HagenFurnesvegen 18OSLOHovedkontor/ShowroomEnebakkveien 123Tlf. 23 30 49 00hus&bolig 4–2011 • 89

www.dovrepeisen.no«Vi ønsker oss en framtid der alt kangjenbrukes, og mitt hjem skal reflekteredenne drømmen! Vofsen og jeg vil væremiljøbevisste, derfor velger vi å sparebåde energi og penger ved å sette innen rentbrennende peisovn fra Dovre.»Dovres nye Vintage-familieVi presenterer 9 spennende nye rentbrennende peisovner med glassdør i retro stil.Valg av peis avhenger av størrelse på rom, takhøyde og andre faktorer. Kontakt din nærmeste Dovre-forhandler for mer hjelp og informasjon.* Dovre Vintage 30 leveres i tillegg til viste versjon med Tablet, Woodbox og Cradle understell. ** Dovre Vintage 35 leveres i tillegg til viste versjon med Tablet og Woodbox understell.DOVREVintage30DOVREVintage35 *DOVREVintage50THE-LINK.NODovre Vintage 50 WoodboxDovre Vintage 50 Tablet90 • hus&bolig 4–2011

tema:enøk og oppvarmingDet er mye å glede seg over i sesongen vi nå går inn i. Høsten kommer med isklarhimmel og trær i brann, med sopp i skogen og multer på markene. Men den kommerogså med kulde. I fjor begynte den lange og harde fyringssesongen allerede i startenav november. Da vårsolen omsider kom, var det i følge med skyhøye strømregninger.Om vi går en like hard vinter i møte i år, gjenstår å se. Men i et land så langt nordsom vårt, kan vi i hvert fall ikke ta det motsatte for gitt. Derfor gir Hus & Bolig degdet siste innen enøk og oppvarming. Vær forberedt – og nyt høsten.INFRARØDT:Vil du ha varmeovnen itaket? Slanke panelermed infrarød varme girnye muligheter.Les mer side 93BEST I TEST:Produsentene skryter avat akkurat deres varme -pumpe ble ”Best i test.”Men hva slags tester erdet egentlig snakk om?Se side 97LUR TANK:En varmtvannstank somkan kobles til en hvilkensom helst varmekildeåpner for fleksibilitet.Les mer side 103VAKKERT: Rimet på markene bærer bud om vinter. FOTO: Bård Løken / Samfotohus&bolig 4–2011 • 91

Litt større- mye mer varme©iStockphoto.com/RouzesNY TOSHIBA VARMEPUMPENymodellBestselgeren Toshiba Daiseikai Polar er nå lansert i forbedret versjon medbetydelig økt varmeavgivelse på kalde dager. Polar-modellene passerspesielt godt for boliger med stort oppvarmingsbehov og kaldt klima.Den minste modellen Daiseikai Polar 25, er testet hos SP, Sveriges TekniskaForskningsinstitut. Basert på testresultatene har SP beregnet at Polar 25har den høyeste energibesparelsen av alle testede toppmodeller i sammeklasse, for godt isolerte boliger i alle klimasoner.TOSHIBA Daiseikai PolarAnbefalt av:Finn din lokale Toshiba-forhandler på våre nettsider.www.toshibavarmepumper.no92 • hus&bolig 4–2011

enøk og oppvarmingTAKVARME: - Vi trenger ikkevarmekabler i gulvet. Varmen fratakpanelet er nok. Det sparer vi en massestrøm på, forteller Tron Harald Krüger.”Solskinnsvarme”til innendørs brukNår solen skinner, varmes jorden opp, og dermed også luften. Slik virker i prinsippet også de nyeinfrarøde varmeovnene vi nå har fått på markedet. Energivennlig, estetisk og smart, reklamererforhandlerne. Enova gjør seg kjent med produktene og vil derfor verken anbefale eller fraråde – ennå.TEKST: RIKKE ÅSERUDDaglig leder i Infraswiss,Tron Harald Krüger.Infrarøde varmeovner til innendørs bruk varmeropp tingene i rommet, og derigjennomogså luften.– Objektene i rommet – møbler, gulv, tak også videre – holder bedre på varmen enn luften.Vårt varmesystem utnytter dette, sier Tron HaraldKrüger, daglig leder i InfraSwiss, som forhandlerinfrarøde varmeovner til innendørsbruk i Norge.Ifølge Krüger har disse ovnene en langt mer effektivmåte å varme opp rommet på enn vanlige ovner.Selv fikk han testet ut sine egne produkterhjemme i Son forrige vinter.– Tidligere hadde vi en hel del oljefylte, mobileradiatorer som dro en masse strøm, og for åfå levelige temperaturer måtte vi i tillegg fyre i peisenhele vinteren igjennom. Med de infrarøde ovnenei hele huset trengte vi ingen tilleggsvarme ivinter, og strømregningene fryktet vi aldri, sierKrüger.Helt trygtInfrarød oppvarming av boliger er helt trygt, melderStatens Strålevern. Men hva er det egentlig?Forsker Terje Kristensen forklarer forskjellenmellom tre typer varme:– Varme kan overføres på tre måter: Den eneer ved varmeledning. Det skjer for eksempel dersomdu tar på noe varmt. Vanlige ovner er gjernefor varme til at dette er noen god idé, men gulvvarmevirker på denne måten. Den andre måtenhus&bolig 4–2011 • 93

KUNSTFERDIG: Enkeltetyper infrarøde varme -ovner kan du få medkunstdekor, eller med etbilde du selv har tatt.Foto: Lexin Norge.å overføre varme på er ved konveksjon. Det vil siat du varmer opp luften, som sekundært gjør,når den kommer i kontakt med huden, at hudentaper mindre varme, og eventuelt tar opp varmefra luften. Den tredje måten er strålevarme. Detsom skiller strålevarme fra de andre prinsippeneer at strålingen starter ett sted og absorberes et annetsted. Stråling er energitransport som kan gågjennom vakuum.Når kroppen treffes av varmestråling, blir denvarmet opp uten at luften rundt nødvendigvisblir varm. Varmestrålingen går i rette linjer omtrentsom lys, det vil si at du kan komme i ”skyggen”hvis noe står i veien.Brukes i badstuerInfrarød varme brukes i dag ofte i badstuer.– Vi har fått en del spørsmål i den forbindelse,og ser ingen grunn til å advare folk mot dette. Deeneste gangene slik varme vil være skadelig, er omman skulle bli overopphetet, eller utsettes forkonsentrert varme over lang tid, omtrent som fraet brennglass – men da vil man jo trekke segunna, og dette gjelder jo i prinsippet for alle varmekilder,sier Kristensen. Han forklarer videre atinfrarød varme langt fra er noe nytt. Peiser og vanligeovner gir også mye strålevarme. Vi menneskeravgir også varme, og vi er på et vis alle våreegne, strålende varmeovner.FleksibeltInfrarøde varmeovner brenner ikke støv, og kanderfor være gunstige for innemiljøet. En annenfordel ved slike ovner, er fleksibiliteten i forholdtil plassering, mener Krüger i InfraSwiss.– De kan godt henge i taket, eller nesten hvorsom helst det måtte passe i rommet, påpeker han.I hans hus er panelene plassert både i tak og påvegger. I motsetning til panelovner, radiatorer ogluftvarmepumpers innedeler, gjør panelene lite avseg. De er ekstremt tynne, og stikker ikke mangecentimeterne ut fra overflaten de er festet til. Krügerforteller at det ikke blir varmere enn 22 graderbak panelene, og at det derfor ikke er noen fareforbundet ved at de sitter så tett inntil bygningskroppen.Lav investeringskostnadI følge selgeren er det heller ingenting å si på prisen.– Panelene begynner rundt 9 000 kroner, menprisen vil variere, for vi dimensjonerer hver ovni forhold til størrelsen på rommet. Dersom manvelger dette systemet i hele huset, bruker det likelite strøm som et vannbårent varmesystem medjordvarme – og du har halve investeringskostnaden,sier Krüger. Nøyaktige digitaltermostatersom hele tiden sørger for riktig termostatstyring,i tillegg til rask reaksjonstid på ovnene, er blantelementene som holder driftskostnadene nede,mener selgeren.Også daglig leder i Lexin Norge, Jonny Støtterud,mener det er store økonomiske fordeler vedinfrarød varme. De patenterte, infrarøde ovnenehan har introdusert på det norske markedet, brukerca. 40 – 45 watt per kvadratmeter bolig de varmeropp.– Et gjennomsnittshus på rundt 120 kvadratmeter,med to soverom, kjøkken, stue og bad vilha en investeringskostnad på rundt 70 – 90 000kroner, uten at jeg dermed lover noe. I tillegg ersystemet billig i drift, da det bruker rundt halvpartenså mye watt som panelovner for å gi sammevarme, sier Støtterud. Han legger til at systemetikke krever årlige serviceavtaler.– Skru av varmen og tørk av panelene med envåt klut i ny og ne – det er alt som kreves av vedlikehold,reklamerer selgeren.Enova i tenkeboksenInfrarøde varmepaneler er foreløpig så nytt iNorge at Enova ikke har tatt stilling til om det ernoe de vil anbefale eller ikke.– Vi trenger noe mer tid på å bli kjent meddenne typen produkter før vi kan gi gode råd omdem, sier senior kommunikasjonsrådgiver iEnova, Arne Morten Lundhaug Johnsen.Han forteller at når nye produkter dukker oppi Norge, holder det ikke kun å vise til markedsføringsmateriellfra andre land.– Vi må vite at produktene er relevante oggodkjente for norske forhold, derfor etterspør vitester og dokumentasjon fra norske eller nordisketestmiljøer, sier Johnsen. Han legger til at Enovagenerelt ønsker nye produkter i enøk-markedethjertelig velkommen.94 • hus&bolig 4–2011

enøk og oppvarmingPRINSESSEROMMET: Et varmepanel i taket skjemmer ikke prinsesserommet.– Vi trenger hele tiden nye og bedre energiløsninger,og vi er åpne for å stimulere de gode produktene.Men vi må ha et føre var-prinsipp, ogkan ikke anbefale noe overfor forbruker før vi ersikre, sier Johnsen.For folk som ønsker å investere i ny teknologihjemme, har han generelt følgende råd:– Prøv å gjøre et realistisk regnestykke over besparelsenede nye produktene kan gi deg. Værkritisk til informasjonen du får. Husk også å sjekkeom det finnes et service- og vedlikeholdsnettverki forhold til produktene, så du er sikker på at produkteneikke bare selges, men også kan følgesopp dersom noe går galt etter noen år.Johnsen minner om at Enova og aktuelle bransjeorganisasjonerogså kan bistå med råd, slik atdu stiller forberedt til samtale med forhandlereller butikk. raa@huseierne.noHOLDER VARMEN: Det nyrenoverte huset til Tron Harald Krüger holdervarmen også når sommersolen forsvinner. Foto: Rikke Åserud.hus&bolig 4–2011 • 95

www.gilje.no96 • hus&bolig 4–2011

enøk og oppvarmingbest i test?Kan alle med rette hevde at varmepumpen de selger er best i test?TEKST: DAG ERIK KONGSLIE FOTO: BJØRN RUNAR SODELAND– Dette er en bransje hvor man tar seg friheter tilå si nær sagt hva som helst i reklamene, sier redaktørTom Staavi i DinePenger.– Det er dessverre fortsatt slik at alt for mangeikke sitter på rett eller nok kompetanse. Varmepumpemarkedeter fortsatt umodent, sier dagligleder Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening(Novap).Villedende testerI Norge i dag er det ingen som tester varmepumper.Foreløpig er det kun to teststeder i Norden;Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) – tid -ligere Sveriges Provnings- och Forskningsinstituti Sverige og Teknologisk Institut i Danmark.Testene herfra er de som er relevante for norskeforhold.– Vi har tiltro til at disse testene er gode, menallikevel er det svakheter ved testene. Den størstesvakheten er naturligvis at varmepumpeprodusenteneselv betaler for å være med. I tillegg testerman aldri alle merker, og når testen først er utehar det allerede kommet nye varmepumper somer forbedret, sier Baardsen.– En annen svakhet er også hvordan testresultatetleses og brukes i markedsføring. Det holderikke bare å konstatere at en varmepumpe er ”besti test”. Det er slettes ikke sikkert testen er relevanti forhold til generell norsk bruk eller den brukensom passer best for deg. Derfor må ikke en sånntest være annet enn ett av flere kriterier når manvelger en varmepumpe, påpeker Baardsen. Hus &Bolig har tidligere skrevet om en varmepumpesom reklamerte med å være best i test. Det visteseg at det var den eneste pumpen som var testetved det aktuelle laboratoriet det året.hus&bolig 4–2011 • 97

enøk og oppvarmingPass på– Skal man virkelig gjøre en skikkeligtest må man innhente informasjonfra flere uavhengige kilder. Dine-Penger er de eneste som har gitt ut envarmepumpetest som er relevant fornorske forhold, men vi tester ikkepumpene selv. All informasjonen erinnhentet eksternt, sier Tom Staavi.• Varmepumpetesten må ikke være for gammel. Produsentenekommer relativt hyppig med nye og forbedrede modeller.• Det kan være viktige funksjoner og egenskaper som ikke kommer fremi varmepumpetesten da det i hovedsak fokuseres på effektfaktor.• Det er alltid merker på markedet som ikke er med i en varme -pumpetest. Tester gir derfor ikke nødvendigvis et korrekt bildeav valgmulighetene du har.Testvinneren vinnerBård Baardsen– ”Best i test” er sammen med ”gratis”,”halv pris” og ”tilbud så langt lageretrekker” de beste salgsargumentenesom finnes. ”Best i test” er spesieltfordi det er subjektivt og objektiv påen gang. Testen er gjerne gjort av uavhengigesom er objektive, mens selgerenbruker det subjektivt i markedsføringen.I en verden hvor vi helst vil simye med svært få ord, er ”best i test”suverent, forklarer rektor ved MarkedshøyskolenTrond Blindheim.– I et marked hvor det florerer avTom Staavilike produkter og det er vanskelig forkunden å navigere, er det viktig å haen kjøpsutløsende faktor. Selv omprodusentene selv finansierer testeneskal man være klar over at produsenteneselv overvåker det de andre markedsfører.Hvis de feilaktig markedsføreret produkt som ”best i test” vil desladre på hverandre som barnehageungerdersom noe ikke stemmermed påstanden, sier Blindheim.Blindheim illustrerer viktighetenav en objektiv positiv vurdering medat han selv skal på Vinmonopolet å Trond Blindheimhandle.– Det hersker liten tvil om at vi kjøper det somblir omtalt som ”best i test”. Nå er jeg på vei til Vinmonopoletsom har et kjempestort utvalg. På forhåndhar jeg lest vinspalten i DN og fått tips omgode roséviner jeg kan kjøpe. Forbrukerjournalistikkener enormt viktig som reklame -kanal, og kan man skilte med godomtale vil det garantert øke salget,sier han.Kostbare testerDet finnes flere ulike typer varmepumper.De eneste varmepumpenesom testets, er luft/luft. Disse er deeneste med mange nok modeller til atman kan få noe fornuftig informasjonut av et testresultat. Å testeluft/vann- og vann/vann-varmepumperer mer komplisert, fordi varmepumpenher er en del av et større varmesystem,og det er mange andrekomponenter som er viktige for hvoreffektiv varmepumpen er.– Skulle man teste de andre typeneblir det i grunnen som å testemotoren i en bil og unnlate å testeresten av bilen. Luft/luft-varmepumperer mindre enheter hvor det er enklereå utføre tester, sier Bård Baardsen.– Et testlaboratorium må akkrediteresfor å kunne teste, og å byggeslike fasiliteter er meget kostbart. Åteste varmepumper er derfor dyrt. Viville selvsagt hilse noe slikt velkommenher i Norge, men tror ikke helt påat det kommer til å skje. I så fall må enstor aktør som for eksempel Enovainn på banen for å bidra med midler,sier Baardsen.Enova kan bidra– Det mest effektive energisparetiltaket en eneboligeieri Norge kan gjøre, er mest sannsynlig å investerei en luft/luft-varmepumpe. Enova, som jobberfor å redusere privat forbruk av strøm, burdekomme på banen i langt større grad enn de er nå.Tom Staavi etterlyser større engasjement fra Enovatil å teste varmepumper, eller å finansiere tester.– Det er bemerkelsesverdig at DinePenger er deeneste uavhengige som har hentet inn opplysningerog gjort skikkelige tester av varmepumper. Dettebør være en naturlig oppgave for Enova å gripe fatti. Det er forbrukerne som finansierer Enova. Statsforetaketsitter på et berg av penger de bør begynneå bruke. Å kartlegge og teste varmepumper fornorske forhold burde helt klart ligge under deresmandat. Da får forbrukerne noe igjen for pengenevi legger igjen hos dem, sier Staavi.– Når vi gjør store tester av strykejern til 375 kronerbør man også se nytten av å investere i tester avprodukter som koster 20 000 kroner stykket ogsom kan ha en gunstig effekt på strømbruken i landet,fortsetter han.98 • hus&bolig 4–2011

Hjemme hos enekte vedkjennerwww.jotul.noBård Eker er et velkjent navn innen industridesign. Eker Designs 25-års erfaring mikset medJøtuls 160-års erfaring med varme har resultert i skapelsen av vårt nye peiskonsept Jøtul Cube.Jøtul Cube gir stor frihet i valg av materialer, med ulike kombinasjoner av lavastein, glass og aluminium.Det er også mulig å ombestemme seg etter en tid, eller noen år, dersom man ønsker å endre peisensutseende i tråd med andre endringer i interiøret. Les mer på www.jotul.noHar du først fått deg en Jøtul, kan du vanskelig ta til takke med detnest beste når det gjelder ved. En ekte Jøtul får maksimalt ut avkubbene. Varme er en kunst vi har behersket i generasjoner.Våre peiser og ovner bringer denne kunnskapen inn i hjemmet.Både som oppvarming og som lun atmosfære. Derfor er det bestefor en Jøtul også det beste for deg.experience the spirit of JøtulVarmestTech-Iron TMStøpejern av ypperste klasse,utviklet gjennom 160-års erfaring,lagrer og distribuerer varme bedreenn de fleste andre materialer.Kvalitet – 10 års GarantiDesignet og produsert i NorgeStøpejernsovner og -peiseri verdensklasse; designet, produsertog montert i Norge siden 1853.Jøtul gir 10 års reklamasjonsrett.Prisvinnende designJøtul har mottatt flerfoldigedesignpriser gjennom årene, ogfortsetter å høste anerkjennelse forgod design, for historikken og forarven som ligger i Jøtulnavnet.hus&bolig 4–2011 • 99

enøk og oppvarmingHvordan testesvarmepumper?Når et akkreditert test -laboratorium skal teste envarmepumpe, tester de i henholdtil en europeisk normmed betegnelsen EN-14511.Det viktigste denne normenangir er ved hvilke utetemperatureren uteluftbasert varmepumpe skal testes. Moderne luft/luftvarmepumperhar turtalls regulering på kompressor for bedre å kunnetilpasse seg til varme behovet i huset. Når varmepumpen øker turtallet,synker effektfaktoren.I en varmepumpetest ved et laboratorium testes derfor varme -pumpene ved ulike turtall på kompressor. Når testlaben har testetvarmepumper ved ulike utetemperaturer og turtall på kompressor kande gjennomføre simuleringer som viser besparelser i ulike klimasonerog hustyper. Man vil da også se hvilken varmepumpe som gir høyestbesparelse i et fiktivt hus i en gitt klimasone. En av svakhetene veddisse testene er at en test av varmepumpe kun sier noe om effekt -faktor og kapasitet ved installasjon i laboratorium.Kilde: NOVAPEr på sakenEnova har registrert utspillet fra Staavi og forteller at de ser på det med interesse.– Enova ser at det er et behov for at boligeiere får bedre informasjon omkvalitet på varmepumper og andre produkter som skal bidra til energieffektivisering.Det er ikke Enovas rolle å drive produkttesting, men vi ønsker å bidratil at dette blir gjort. Enova vil derfor i løpet av juni ta et initiativ overforForbrukerrådet for å diskutere tester av varmepumper og hvordan markedetbedre kan få informasjon om kvaliteten på dem, sier Audhild Kvam, avdelingsdirektørfor energibruk i Enova.MiljøgevinstDen eneste miljøtesten som gjennomføres av varmepumper, er det Svanemerketsom står for. Er pumpen svanemerket kan du være trygg på at den ikke eren miljøbombe.– En varmepumpe må tilfredsstille strenge krav før den kan få svanemerket.Varmepumpa skal i minst mulig grad påvirke klimaet i negativ retning, ellervære til fare for brukernes helse eller miljø. Vi forbyr bruk av de verste HFKgassene,og vi stiller krav til at selve konstruksjonen på varmepumpa skalforhindre lekkasjer, sier direktør Alvhild Hedstein i Svanemerket.Mange varmepumper har mange plastdeler, men i de svanemerkedemodellene vil du ikke finne noen skadelige ftalater. Du finner heller ingen bromerteflammehemmere, bortsett fra der det er absolutt kritisk i forhold tilbrannsikkerheten.– Det er 31 svanemerkede varmepumper på det norske markedet i dag. Ensvanemerket varmepumpe gir miljøgevinst, hevder Hedstein. –Vi krever imidlertidat produsenten av varmepumpene skal henvise forbrukerne til å brukeen kompetent installatør. Vanlige folk skal ikke montere og demontere varmepumpeneselv. Vi ser frem mot at EUs forordning om sertifisering av instal -latører trer i kraft i Norge, avslutter hun. dek@huseierne.no100 • hus&bolig 4–2011

Design som varmerOKTAN TrondheimSafir glassovn leveres i glassklar utgave eller som speil. Frontglasset kanogså påføres dekor, f.eks. et motiv i farge og stil som passer til ditt interiør.Safir er med andre ord mer enn en varmeovn. Den er også et stykke kunstsom pryder veggen din!Spar strøm med styringOrion 700 kan styre Safir og andre el-ovner ved hjelp av radiosignaler. Ved åsenke temperaturen automatisk når du ikke trenger full varme, kan du spareopptil 25 % av strømmen du bruker til oppvarming. For en gjennomsnittligenebolig med et forbruk på 30.000 kWh kan det bety 4–5000 kroner i året!Glen Dimplex’ produkter selges av ledende elinstallatører, byggevarekjeder ogmøbel-interiørbutikker over hele landet. Se mer om Safir glassovn og Orion 700 påwww.glendimplex.no eller ta kontakt på tlf 74 82 91 00hus&bolig 4–2011 • 101

En CTC varmepumpe stjeler effektivtvarme fra naturen rundt deg. En CTC varmepumpeer en miljøvennlig varmekilde som itillegg kan suppleres med solfangere.EcoAirLUFT/VANN5,7-25 KWEcoHeatVÆSKE/VANN5,7-12 KWBLI EN EFFEKTIV MILJØTYV DU OGSÅ.Gå inn på www.lovaastjele.no for å lære merom våre varmepumper.102 • hus&bolig 4–2011

enøk og oppvarmingFREMTIDSRETTET: Ca. åtte kvadratmeter med solfangere kan varme opp nok dusjvann til en vanlig familie i sommerhalvåret.Foto: Hiteh Energy.Ny vanntankgir mangemuligheterHar du vannbåren varme, kan en svensk oppfinnelse gi deg mulighettil å kombinere din gamle oljebrenner med varmepumpe, solenergiog vedfyring. Ifølge forhandleren er dette en spesielt fleksibel ogfremtidsrettet løsning.TEKST: NINA GRANLUND SÆTHERhus&bolig 4–2011 • 103

fritidsboligFORURENSER: Frank Solbakkener på jakt ettermer miljøvennligeløsninger enn olje.KostnaderVanntank, varmepumpe, solfangere samt utgifter til rørlegger ogelektriker vil normalt koste mellom 150 og 200 000 kroner.Systemet kan bygges ut trinnvis. Hvis man bare vil investere i vann -tanken som rommer 400 liter, koster den ca. 60 000 kroner. Da harden alle muligheter, og kan siden kobles til ulike energikilder.Varmeveksler kan ikke ettermonteres.Ett panel med to kvadratmeter solfangere koster 5 900 kroner.En vanlig husstand vil trenge 3 til 4 paneler.Enova gir støtte både til luft til vann-varmepumper og solfangeremed inntil 10 000 kroner.Frank Solbakken i Gjerdrum ga i Hus & Bolignummer 2/2011 uttrykk for at hangjerne skulle bytte ut den forurensende oljebrennereni kjelleren med mer miljøvennligenergi. Hvis mulig ønsket han å varme opp detstore, gamle våningshuset fra 1840 med vindkrafteller solenergi. Men å satse utelukkende påsolenergi i et land så langt mot nord, kan bli enkald affære.Mats Dahlström i Hitech Energy er enig i atsolenergi er ustabilt. Solen varmer bare når den erfremme. Likevel mener han at solenergi vil blimer og mer populært.– Selv om investeringskostnadene er relativthøye, veies de opp av solfangernes ekstremt lavedriftskostnader. Med en levetid på 30 år og en besparelsepå 3 – 6 000 kroner i året betaler anleggetseg ofte mer enn tre ganger i løpet av sin levetid.Mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn vil ca.8 kvadratmeter med solfangere gi ca. 3 500 wattnår solen skinner rett på. Det er nok dusjvann tilmellom fire og seks personer, opplyser han.Unik vanntank– Sol er best om sommeren. Luft til vann-varmepumperer utmerket 330 dager i året. De 15 kaldestedagene kan man supplere med spisslaster avved eller olje. Har man en vanntank som tillaterbruk av ulike oppvarmingsløsninger, kan manogså utnytte varmen fra solen hver gang den titterfrem fra skyene. Solenergi er så å si gratis.Fleksibilitet er fremtiden, hevder administrerendedirektør i firmaet, Magnus Vegheim.Vanntanken han sikter til er HeatAcc multitankvarmesentral som vant den gjeve VVS-prisenfor årets beste produkt i 2010. Den kan også koblestil varmepumpe, vedovn, pellets- og oljebrenner– og alle energikildene kan om nødvendigbrukes samtidig.– Dette er en dobbelmantlet akkumulatortank,forklarer Vegheim, og begynner å tegne ogforklare hvordan den er konstruert. I en vanligtank vil sirkulasjon føre til at det kalde vannet,som fylles på i bunnen av tanken, blande segmed det varme vannet på toppen. Det medførerat hele tanken med vann må varmes opp, og dettar derfor lang tid før den tilførte varmen kan utnyttes.I HeatAcc blir det varmeste vannet liggendeøverst og det kalde blir liggende nederst. Imellom får man adskilte sjikt med lunkent vann.– Fordelen er at det er mer varmt tappevanntilgjengelig, og man trenger mindre energi til opp-PRISET: Hitech Energyfikk prisen for åretsbeste VVS-produkt i2010. Den unike vanntankenkan blant annetkobles til solpaneler, vedovnog varmepumpe. Fravenstre Ragnar Johansen,Magnus Vegheim ogMats Dahlström. Foto:Nina Granlund Sæther.104 • hus&bolig 4–2011

varmingen enn i ordinære tanker, påstårVegheim. – Det er også en fordel at detkalde vannet i bunnen av tanken er kaldereenn normalt. Det gjør at man kan taut mer av energien som hentes fra solfangereeller varmepumpe.Innebygd varmevekslerVegheim mener den patenterte og svenskprodusertevarmesentralen har enda enfordel hvis den kombineres med en luft tilvann-varmepumpe: Varmeveksleren erflyttet fra varmepumpens innedel og inni tanken. Man trenger derfor ikke brukeunødig energi på avriming og kjøling.Varmepumpen kondenserer direkte i tanken.Det gir en gevinst på ca. 15 prosentsammenlignet med en standardveksler.– Når man sammenligner varmepumper,ser man nesten utelukkende på utedelen.Innedelen er det få som har bryddseg om. Men produksjonen av varme tilboligen blir ikke mer effektiv enn hvainnedelen tillater, sier Vegheim, som harmer enn ti års erfaring med varmepumper.Kan også kombineres med vedBåde i Sverige og Norge har man tradisjoneltfyrt med ved. Det er derfor stor interessefor å koble vedovner til vanntanken.– Det som skiller en vannmantlet vedovnfra andre vedovner, er to ekstra rør.Ovnen kan gi en del til rommet og denstørste delen som varmtvann til akkumulatortanken.All overskuddsenergi tilførestanken. Det betyr at man får enda mernytte av veden man står og hugger, forklarerMats DahlströmTanken og vedovnen trenger ikke ståved siden av hverandre; rørene isoleres såvarmen ikke skal bli borte på veien. Vedovnenhar et tidsriktig utseende, så denpynter i stuen like mye som en vanligvedoven, mener han.Egnet i gamle husHvis man ikke har radiatorer eller vannrøri gulvene, og bare skal ha tappevann,er vanntanken fra Hitech Energy en dyrinvestering. Men har man et gammelthus, kan man som regel lage rørgaterunder de eksisterende gulvene, menerVegheim og Dahlström. Rørene kan koblestil viftekonvektorer. De ligner på vanligepanelovner, men kobles til det vannbårnesystemet og blåser ut varm luft.– Viftekonvektorer er ofte en god løsningi gamle hus, hevder Mats Dahlstrøm.ngs@huseierne.noVARMESENTRAL: Den unike vanntanken kan kobles til ulike energikilder.Varmepumpens varmeveksler kondenserer direkte i tanken.Årets VVS-produkt 2010Det er Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk forening somdeler ut de svært etter traktede prisene ”VVS-prisen” og”Årets VVS-produkt”. Formålet med prisene er å fremmegode løsninger for varme-, ventilasjons- og sanitæranleggi bygg, og å komme frem til tekniske løsninger ogingeniørarbeid som bidrar til godt innemiljø og lavt forbrukav energi. Prisene er bransjens høyeste utmerkelse,og deles ut hvert annet år. Runde Miljøsenteri Herøy kommune vant VVS-prisen for 2010, og HitechEnergi fikk prisen for sin Heatacc-400TBS som besteprodukt. Juryen skriver blant annet at ”tanken har etbra design som gjør den enkel å plassere, den rommerhele 400 liter med et beskjedent ytre mål. På grunn avsin spesielle konstruksjon så sjikter tanken vannet påen fremragende måte, noe som er viktig for en godakkumulatortank. Det gjør Heatacc-400TBS godt egnettil kombinasjoner som sol, ved og varmepumpe.”hus&bolig 4–2011 • 105

KF65SCREENPLAY Foto: Andreas KleibergSTART PÅTOPPEN!Varmetap er som regel størst gjennom loftet. Og taper du varme, taper du penger.Skal du etterisolere bør du starte på toppen. Etterisolering av loft kan du tjene innpå bare tre år – tre lune og koselige år.Les mer om etterisolering på glava.noglava.no106 • hus&bolig 4–2011

UgressfjernerMed Fiskars Weeder ugressfjerner kan du nå utførelukingen både komfortabelt, morsomt og med grønnsamvittighet. Fiskars Weeder er et ergonomisk verktøy,som både er enkelt og trygt for alle å bruke. Et langtskaft laget av lett aluminium gjør verktøyet enkelt åhåndtere og bidrar til at man kan forbli komfortabeltstående under lukingen og sparer knær for møkk ogrygg for unødig slitasje.www.fiskars.nodek@huseierne.nonyttpåmarkedet“Jeg har vært rik. Jeg har vært fattig.Rik er bedre.”Sophie TuckerRiktig sittestillingNylig mottok vakuumtoalettet Pearl fraJets (TM) prisen "Design Award 2011" påTechnoport i Trondheim. Vi sitter isnitt tre år av livet vårt på toalettet,hevdes det, og gjennomsnittsnordmannenhar seks til åttetoalettbesøk per dag. Med så myetilbrakt tid på do er komforten ogtilgjengeligheten viktig, både påjobb og hjemme. Ved hjelp avtynne vakuumrør kan kloakk transporteresbåde raskere og tryggereenn i tradisjonelle rør, uten at detskorter verken på design eller komfort.www.jets.noSlanket skumpistolPlass til to slankeEn moderne hvileplass med stativ og plass til to: Fatboy Headdemockhengekøye er en stilig anretning for hagen, stranden, terrassen eller hytta.Ikke tenk på å finne trestammer som står i riktig avstand, her følger stativmed. Du ligger godt og komfortabelt, og best av alt – det er plass til to.www.fatboyz.noNå kommer skumpistolen Pur7Gun i ny og utbedret versjonmed en teflonbelagt overflate som forenkler både rengjøringog vedlikehold. I tillegg har grepet blitt mer ergonomisk ogi materiale av hardplast. Disse utbedringene har også medførten kraftig vektreduksjon, fra 620 gram til 355 gram.www.novatech.noDuggfritt speilHva er det første du gjør når du hardusjet? Tørker vekk duggen påspeilet? Nå slipper du å gjøre det.Aspen er først ut på markedet med ålansere en varmefolie på baksiden avbaderomsspeilene. Folien aktiveresnår du tenner lyset, og gir ifølgeprodusenten et duggfritt speil.www.aspenbad.nohus&bolig 4–2011 • 107

Større og bedreI føljetongen ”Hvitevarer somovergår hverandre” er vi i dagkommet til Samsungs nyeselvavfrostende kombiskap iG-serien. Takket være nyisolasjonsteknikk er volumeti de nye modellene utvidetmed 14 prosent, noe somvisstnok gir et totalvolumpå hele 400 liter, uten at deytre målene er økt. Skapeneleveres i de øverste energi -klassene, fra A+ til A+++.www.samsung.noraa@huseierne.noPå kant med hagenI likhet med hunder og barn kan ogsåhagen ha godt av litt grensesetting. Forå hjelpe deg med dette tilbyr den norskebedriften Vulkan Smith minigjerdetGartenprofil 3000. Den lave kanten kanbrukes for å avgrense plen, bed, stier oglignende, og skal ifølge produsentenevære enkel å montere, formstabil ogværbestandig. www.vulkansmith.nonyttpåmarkedet“Hvis en gift kvinne klarer seg med husholdningspengene,bør hennes mann passe på.”Burt BillingsEn gang for alleElsker du å male huset, eller ser du gjerne atdet går litt tid mellom hver gang jobben mågjøres? Dersom du tilhører den siste kategorien,kan den nye, svanemerkede malingen One fraNordsjö muligens være noe for deg. Den erifølge produsenten tykkere enn andrevannbaserte malinger, og dekker dermed svært godt. I tillegg tørkerden så raskt at du rekker to strøk på samme dag, og kanskje det besteav alt, for oss som har bedre ting å bruke feriene til enn å male hus;fargen og glansen skal kunne holde i opptil 16 år. www.nordsjo.no108 • hus&bolig 4–2011Lyspunkter i høstmørketUtesesongen er på hell, noe som selvsagtgir de shoppingglade påskudd til å handle;for hva gjør vi vel ikke for å forlenge sommersesongenpå terrassen med noen dager?Disse hagelyktene fra Eva Solo er laget avglasert porselen og rustfritt stål, de tåler oppvaskmaskin,og – for de som virkelig vil drasommersesongen lengst mulig – de er frostsikre.www.evasolo.noTilbaketrukket påkjøkkenetBørstet stål og moderne design til tross;det er ikke til å komme fra at mange nokville valgt bort kjøkkenviften, dersom detikke hadde medført en håpløs kamp motstekeos og matdamp. Nå har svenskeneimidlertid funnet en løsning: Fra firmaetFjäråskupan kommer viften Panorama, somkan felles inn i taket, og dermed verkenstjeler plass eller oppmerksomhet overkomfyren. Viften leveres med led-lys.www.fjaraskupan.se

hus&bolig 4–2011 • 109

110 • hus&bolig 4–2011

medlemsnyttFoto: Nina Granlund SætherHerre i eget husHuseiernes Landsforbund har kjøpt Fred. Olsens gate 5i Oslo for 61,5 millioner kroner.– Nå blir vi endelig herre i eget hus. Vi har vurdertkjøp av gården tidligere, men har ikke hattøkonomisk evne til å gjøre det før nå, sier administrerendedirektør i HL, Peter Batta.Fred. Olsens gate 5 ble bygget i 1929 somhovedkvarter for Norsk Brændselolje, Norgesførste selskap for distribusjon av oljeprodukter.Bygget er på vel 2 000 kvadratmeter, somfordeler seg på syv etasjer. Det er tegnet av NicolaiBeer, som regnes som en av de ledendearkitekter i overgangen mellom nyklassisisme ogfunksjonalisme i Norge.Da eiendommen ble overtatt 1. juli, haddeHuseiernes Landsforbund vært leietaker i bygget inøyaktig 20 år. På denne tiden har medlemstalletvokst fra ca. 9 500 til 176 000, og det er denneøkningen i medlemsmassen som har gjort kjøpetmulig, påpeker Batta. Kjøpet finansieres med ca.50 millioner i egenkapital, mens resten lånes.Et godt kjøpGården ligger sentralt til mellom Jernbanetorgetog Oslo Børs. Batta tror på en betydeligverdiøkning de neste årene.– Sett med mine øyne er dette et veldig godtkjøp. Både selger, som er Bragernes Invest AS, ogkjøper er enige om at eiendommen og områdethar stort potensial for verdistigning, og noe avdette er uttrykt i kjøpesummen. Men som eier ogbruker har bygget høyere verdi for HL enn for enekstern investor. Organisasjonen disponerer i dagde fire øverste etasjene, og leier ut resten.– Fred Olsens gate 5 dekker behovet for Hus -eiernes Landsforbund i all overskuelig fremtid.Bygget ligger i det fremtidige sentrum av Oslo,og jeg føler meg sikker på at vi har plassertmedlemmenes penger på den best tenkeligemåte, sier Batta. ngs@huseierne.nohus&bolig 4–2011 • 111

FØR: Badet var trangt ogumoderne. Foto: Nina Granlund Sæther.Fornøyd vinnermed nytt badInger Marie Grønmo vant premier for 250 000 kroner påboligmesse i fjor. Nå står nybadet ferdig, og Inger Marie ogfamilien gleder seg over større plass og moderne innredning.TEKST OG FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN– Følelsen da badet sto ferdig, den varbare veldig deilig! Det var lyst og romslig.Bare det å kunne stå i dusjen var fantastisk.Før måtte vi sitte på huk, smiler IngerMarie Grønmo og mannen Eivind Brækken.Paret besøkte Gjør Din Bolig Bedremesseni Tromsø i oktober i fjor, og ikonkurransen til Huseiernes Landsforbundstakk Inger Marie av med vinnerloddet.I vinnerpakken lå en stor TV fraSamsung og et stereoanlegg fra Bose. Itillegg kunne de velge varer og tjenesterfra HLs samarbeidspartnere for cirka175 000 kroner.45 år gammeltDet ble full oppussing av badet fra Varmeog Bad-forhandleren Akutt Rørleggerhjelp,og i juni sto det hele ferdig. Tovegger ble flyttet, slik at størrelsen nestener doblet, toalett og vask er skiftet ut oghar fått ny plassering, og det er lagt innvarmekabler før de lyse flisene ble lagt.Det gamle badet var over 45 år gammeltog mer enn modent for utskifting, og altav baderomsinnredning er kjøpt nytt. Ibyggeperioden brukte de badet i utleiedelen,der Inger Maries bror bor.Tidligere hadde paret ingen plass til åha håndklær og utstyr til Luka (1,5 år),men da de tok ned en vegg inn mot engammel bod og flyttet en annen vegg,ble det plass til både utstyr og hele familienpå tre. Det var en utfordring medskråtaket i rommet, men etter litt planleggingav hvor vasken skulle stå, og med åbruke et badekar som ikke var for høyt, erdet blitt riktig bra.Slik vi ville ha detGrønmo og Brækken kjøpte tomannsboligeni fjor høst. Huset, som ligger nær arbeidsplassenved universitetet, ble bygd i1966. Lite var gjort siden det var nytt.Tidlig fikk de byttet ut kjøkkenet, ellers erdet malt og pusset opp i huset, og et soveromstår for tur til å bli modernisert.112 • hus&bolig 4–2011

medlemsnyttETTER: IngerMarie Grønmoog sønnen Lukapå det nyebadet, vunnetgjennom konkurransehosHuseiernesLandsforbundunder Gjør DinBolig BedremesseniTromsø i fjorhøst.Vinnerne er veldig fornøyd med å bliplukket ut, og sier de virkelig trengte denhjelpen de fikk.– Vi hadde tenkt å pusse opp badet,men det ville blitt en mye enklere utgave,nå fikk vi muligheten til å få det slik viville. Det gikk faktisk ikke helt opp formeg at vi hadde vunnet, før badet sto ferdigog jeg kunne se det selv, smiler IngerMarie.TROMSØYA: Tomannsboligen til Grønmoog Brækken er 45 år gammel og liggeri et eneboligområde på Tromsøya, medgangavstand til begges jobber.hus&bolig 4–2011 • 113

medlemsnyttHuseierdagen 2011Sett av 3. november i kalenderen allerede nå. Da arrangeres Hus -eier dagen ved lokalkontorene våre over hele landet. Det vil tradi -sjonen tro bli holdt foredrag, og mange steder kan du også treffeadvokater, eiendomsmeglere og representanter fra takstbransje.Årets to temaer vil bli1) Unngå problemer med håndverkereMange huseiere opplever problemer med håndverkere. Prisen blir ofte høyereenn forventet, mens kvaliteten på arbeidet kanskje blir lavere. Hvilke rettigheterhar du, og hvordan bør du selv opptre for å unngå problemer?2) Beskytt boligen mot innbrudd, vann og brannInnbruddsbølgen i Norge er dessverre økende, og mange huseiere opplevermarerittet med vannskader eller brann. Hva kan du selv gjøre for å redusererisikoen og beskytte boligen din mot innbrudd, vann og brann?Nærmere informasjon følger i neste utgave av Hus & Bolig og i lokalpresse.HL starterStyreskolenHL starter denne høsten oppStyreskolen for styremedlemmeri sameier, borettslag og bolig -sameier. Styreskolen består avfire moduler, og hensikten er å gistyremedlemmer i boligselskaperen grundig innføring i et styresarbeidsoppgaver.Kursdatoene er tirsdag 11/10,tirsdag 18/10, tirsdag 25/10 ogtirsdag 1/11 2011, kl 17.30 –20.30. Kursene holdes i Hus -eiernes Hus i Fred. Olsens gate 5,og prisen er kr 3 500 per deltaker.Se www.huseierne.no for merinformasjon.VELKOMMEN TIL ÅRETSBYGG REIS DEG MESSESkal du pusse opp, bygge nytt eller trengerideer er Bygg Reis Deg messen stedet å henteinspirasjon og kunnskap. I år har vi en rekordstorutstilling på Norges Varemesse i Lillestrøm,hvor hele verdi kjeden presenterer seg.byggreisdeg.noMessen med de besteløsningene for bygg,bolig og anlegg!114 • hus&bolig 4–2011

Spar strøm med SikringenElektrikerkjeden Sikringen er Huseiernes landsforbunds samarbeids -partner. Det gir deg rabatt på EL-sjekken og andre el-tjenester.Lokale eksperterSikringen er en landsdekkende kjede med 1700 montører, alle lokale eksperter medmye kompetanse og bransjeerfaring. Gjennom EL-sjekken kontrollerer de det elektriskeanlegget ditt og avdekker feil som kan forårsake brann. Montørene har også godekunnskaper om belysning og kan gi deg nyttige tips om bruk av LED-lys og andre energisparetiltak.Sikringen-elektrikerne kan også gi deg konkrete råd om hva du kan gjørefor å spare strøm. For eksempel kan du installere varmepumpe, senke nattemperaturenog styre belysningen på en mer effektiv måte.Gode kundetilbudKjell Eirik Tengesdal begynte som ny leder for Sikringen i februar. Han har klare ambi -sjoner om utvikling og fornying i kjeden.– Vi vil utvide kundetilbudene og bli mer synlige, blant annet gjennom nyenettsider med tips og stoff som inspirerer. Vi har flere kampanjer på trappene. Førstute er en kampanje for overspenningsvern med beskyttelse mot lynnedslag, sier han tilHus & Bolig. Følg med på www.sikringen.no eller ring 0 20 60 for kontakt med dinlokale Sikringen-elektriker, oppfordrer Tengesdal.Kjell Eirik Tengesdalhus&bolig 4–2011 • 115

HL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporterog diverse annet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten tilhøyre, skriv navn og adresse på slippen under og send kupongen til oss.Vi lover å ekspedere den straks. Porto kommer i tillegg.Medlem Ikke medlem AntallNYNYNYNYLeiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-Skjøter 19,- 39,-Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-Vaktmester hel stilling 19,- 39,-Portner bistilling 19,- 39,-Varsel ved mislighold 19,- 29,-Oppsigelse 19,- 29,-Hevingserklæring 19,- 29,-Begjæring av tvangsauksjon 19,- 39,-Begjæring om oppdelingi eierseksjoner 19,- 39,-Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-Festekontrakt 19,- 39,-Kjøpskontrakt 19,- 39,-Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-Pantobligasjoner 19,- 39,-Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-Internkontrollsystem for huseiere 2 760,- 3 500,-Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-Tokvam: «Boligutleie i praksis» 318,- 378,-Mattsson: «Muggsopp i bygninger» 60,- 100,-Ellenes/Parelius: «Husleieavtaler» 448,- 548,-Wyller: «Boligrett» rev.utg. 553,- 790,-Wyller: «Borettslovkommentaren» 630,- 890,-Figursamling om våtromsnormen 98,- 298,-Jubileumshefte fra Hus & Bolig 50,- 100,-Stadheim: «Håndbok forstyremedlemmer» rev.utg. 349,- 449,-Farer og feller på badet 59,- 99,-Farer og feller i kjelleren 59,- 99,-Farer og feller ved kjøp og salg 69,- 139,-av boligFarer og feller ved oppussing, 59,- 99,-ombygging og påbyggingFarer og feller ved utleie, rev.utg. 59,- 99,-Farer og feller ved ENØK-tiltak 69,- 139,-Navn:(skriv tydelig)Adresse:Medlemsnr.:Kupongen sendes til:HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90116 • hus&bolig 4–2011

distriksledereOSLO OG AKERSHUSFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E-post: post@huseierne.noVESTFOLDOlav VilnesStorgt. 363126 TØNSBERGTelefon 33 31 54 00Mobil 92 28 85 67vestfold@huseierne.noSUNNMØREAre OpdahlKongensgate 19Postboks 166001 ÅLESUNDTelefon 70 16 18 00Mobil 90 91 62 30sunnmore@huseierne.noØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2-4Boks 22,1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Mobil 90 77 88 51ostfold-s@huseierne.noTELEMARKThor Johan LarsenGjerpensgate 18Boks 111, Sentrum3701 SKIENTelefon 35 90 53 90Mobil 92 46 16 03telemark@huseierne.noROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 476401 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 28romsdal@huseierne.noØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMeglergaarden ASStorgaten 61531 MOSSTelefon 91 11 52 60ostfold-n@huseierne.noAUST-AGDERTom A. SørensenBendikskleiv 144836 ARENDALTelefon 37 02 42 12Mobil 91 13 49 38aust-agder@huseierne.noNORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Mobil 90 91 40 49nordmore@huseierne.noHEDMARKBjørn EngemobakkenMagasinet Østre TorgGrønnegt. 40Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Mobil 95 08 31 04hedmark@huseierne.noVEST-AGDEREspen SolumKongens gate 32,inng. Festningsgaten4614 KRISTIANSANDTelefon 97 53 90 00vest-agder@huseierne.noSØR-TRØNDELAGInger Johanne DehliDronningens gate 97011 TRONDHEIMTelefon 73 99 09 00Mobil 40 40 11 98sor-trondelag@huseierne.noOPPLAND SØRWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 00oppland@huseierne.noROGALAND SØRErik JarlsbyHaakon VIIs gt. 84005 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Mobil 90 12 78 33rogaland-s@huseierne.noNORD-TRØNDELAGIngunn KjeldstadKirkegata 12Boks 72,7601 LEVANGERTelefon 74 01 99 90Mobil 45 00 70 20nord-trondelag@huseierne.noOPPLAND NORDKåre B. HansenStorgata 2 H2670 OTTAMobil 95 96 98 11oppland-n@huseierne.noROGALAND NORDKnut Magnus HaavikHaraldsgate 94Boks 490,5501 HAUGESUNDTelefon 52 70 05 30rogaland-n@huseierne.noNORDLANDArnstein AntonsenStorgata 23Boks 721,8001 BODØMobil 92 80 62 84nordland@huseierne.noBUSKERUD SØRFred-Ivar MyrsethSpikkestadveien 54Postboks 623440 RøykenTelefon 31 29 74 03Mobil 91 78 52 72buskerud-s@huseierne.noBUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Mobil 90 14 89 88buskerud-n@huseierne.noHORDALANDMonica BrynerFortunen 7Boks 2255804 BERGENTelefon 55 36 11 50Mobil 91 19 66 49hordaland@huseierne.noSOGN OG FJORDANEJan Erik MardalGrandavegen 56823 SANDANELangebruvegen 196800 FØRDETelefon 57 88 44 00Mobil 95 49 55 55sognogfjordane@huseierne.noTROMSDagfinn StrønstadGrønnegata 80,inng. Fr. Langs gateBoks 90,9251 TROMSØMobil 95 01 77 11troms@huseierne.noFINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290,9505 ALTATelefon 78 44 03 96Mobil 91 17 51 60finnmark@huseierne.nohus&bolig 4–2011 • 117

løp & kjøpfagfolk til tjenesteGARASJER OG PORTERANBUDSTJENESTERAnbudstorgetSøker du håndverker?Be om anbud på jobben!www.anbudstorget.noOPPVARMINGSENTRALSTØVSUGERBLIKK- OG TAKTJENESTERSentralstøvsugere forleiligheter og eneboligerMed nyheten Duo såkan også leiligheterha en sentralstøvsuger!Produktene kan kjøpes i vår nettbutikk ellerved å besøke oss i butikken i Tvetenveien 30,0666 Oslo. Tlf.: 22 29 01 01post@byggmesterkontoret.nowww.byggmesterkontoret.noScan 85 er en stor vedovn med perfekteproporsjoner og design, som setter formi trygg sammenheng med funksjon.Et lett trykk på det elegante håndtaketgjør at det folder seg ut, og det blir enkeltå åpne den store døren.Brobekkveien 115, 0582 Oslo. Tlf. 22 65 40 88Smedsvingen 6, 1395 Hvalstad. Tlf. 66 98 40 10Henriksen Brenselsforretning og Varmesenter asØstkilen 6, 1621 Gressvik. Tlf. 69 94 95 50OPPVARMING60 år medtak på toppog blikkpå by’nTelefon: 22 67 02 94Epost: citytak@online.nowww.citytaktekking.noØ N S K E R D UÅ A N N O N S E R EPÅ D I SSE SIDENE,R I N GU N N I T. J O H A N S E NT L F. 6 4 9 0 8 6 6 6E L L E R E - P O S Tunni.t.johansen@c2i.netTRAPPERBYGG- OG TØMRERMESTER/-MALER – MURER – BLIKKENSLAGER• Nybygg • Tilbygg • Rehabilitering • Eneboliger• 2-manns boliger • Rekkehus • Våtrom • Dører/vinduer• Prosjekteringsarbeid • Byggtegninger • Beregninger• Byggesøknader • Totalentreprise63 80 01 18www.af-bygg.noBYGG TRYGT MED OSS!118 • hus&bolig 4–2011

ØNSKER DU Å ANNONSERE PÅ DISSE SIDENE,ring Unni T. Johansen tlf. 64 90 86 66eller send en epost til unni.t.johansen@c2i.netBYGG- OG TØMRERMESTERCONTAINEREGJERDER OG GJERDEPORTERGrorud Gjerde A/SPeter Møllers vei 5 b, 0585 OsloTlf.: 22 27 55 59Fax: 22 27 06 91Mobil: 90 11 35 83post@grorudgjerde.noALT I TRE OG FLETTVERKSGJERDERStøtterekkverk av rørLangs gangvei/sykkelveiInnredning av loft/kjellerboderSykkelstativer og strekkmetalltrapperMALERTJENESTERVILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅRDEIEREVI UTFØRER ALLE TYPERMALINGSOPPDRAGKontakt oss for et gratis oguforpliktende pristilbudwww.maler.noServicetelefon: 907 71 728Nordahl Bruns gate 12, 2004 LØRENSKOGMURARBEIDHåkonBjørnstad A/SMaskinentreprenør• Gravearbeid • Drenering• Transport • Graving • MatjordGravearbeid til• Nybygg • Tilbygg • Garasjer• Støttemur i naturstein• Håndlegging av asfalt• Grøntareal • Trefelling• Rydding, bortkjøring• Kranoppdrag m/ lastebilSamarbeider med murereog snekkereKontakt:Håkon BjørnstadMob: 90 17 12 90Fax: 63 82 99 22www.haakon-bjornstad.no ELEKTROINSTALLATØRERRADONMÅLING – BEFARING – TILTAK02060Handler det om elektriker,trenger du bare ett nummer.www.sikringen.noBRANNSIKKRINGAVSKORSTEINERVår kompetanse kombinert med kvalitetsprodukter løser dine radonproblemer.OSLO: 22 95 08 00DuTlf:har63982040utfordringene vi har løsningene!WWW.SCHADLER.NO• Måling • Befaring • TilTakTvetenveien 30, 0666 Oslo • Tlf 22 29 01 01Skorsteinstetting-Schädler ASpost@byggmesterkontoret.no Rambydalen, 2040 Kløfta • www.stoppradon.noFUKTPROBLEMERTørr kjeller – garantert !Fuktproblemer i kjeller,fritidsbolig, båt m.fl. steder.Avfuktere og kompetansen fraByggmesterkontoret fjernerfuktproblemene.Tvetenveien 30, 0666 OsloTlf.: 22 29 01 01post@byggmesterkontoret.nowww.byggmesterkontoret.noGLASSARBEIDGlassmesterBilglassmonteringGlasshyllerDusjveggerGlassdørerOslo Glass & Vindu ASLakkegata 55, 0187 OsloTlf.: 22 08 17 80www.osloglass.noRØRLEGGERTJENESTERVi utfører alt avrørleggerarbeidRaske rørleggere til riktigepriser – med kunden i fokusJørstad KTL AStidligere Thomas Land ASUelands gt. 85, 0462 OsloTlf. 23 37 96 40KTL ASVår kompetanse – din trygghet!www.joerstad.nohus&bolig 4–2011 • 119

fagfolk til tjenesteØNSKER DU Å ANNONSERE PÅ DISSE SIDENE,ring Unni T. Johansen tlf. 64 90 86 66eller send en epost til unni.t.johansen@c2i.netRØRLEGGERTJENESTERVB – Huseiernesegen rørlegger!Finn din nærmeste rørlegger på vb.noSLAMSUGING OG HØYTRYKKSSPYLINGSLAMSUGING/HØYTRYKKSSPYLING/SUPERSUGEREVi suger både vått og tørt!• Stubbloftleire, pukk, kalk etc.• Fylling i storsekk • Utgraving av kjellere• Septic-, slam- og fettanker• Utleie av minisugere for fjerning avstubbloft etc.• Høytrykksspyling, rensing og tining avavløpsrør Fak s: 94 76 40 81Utleie avavfallscontainerSKORSTEINSARBEIDTANKRENSBRANNSIKKRINGAV AVSKORSTEINEROSLO: 22 95 08 00KLØFTA: Tlf: Tlf: 6398204020 40WWW.SCHADLER.NOwww.pipe.noSkorsteinstetting-Schädler AS ASRambydalen, 2040 2040 Kløfta KløftaSOPP OG SKADEDYRVAKTMESTERTJENESTERSnøbrøyting – strøingi trygge hender for medlemmene i HLSTIGER OG STILLASERTEKNISK RÅDGIVNINGVI HJELPER DEG MED:• Teknisk rådgivning av bolig• Byggeledelse-byggekontroll• Bistand ved kjøp og salgav bolig m.m5% rabatt tilHL-medlemmer.(Husk medlemsnr.)Eiendomstaksering- se egen annonseunder taksering.Kontakt oss på tlf. 23 39 19 00www.boliginstituttet.noEr du ennå ikke medlem og vil vitelitt mer om medlemsfordeler iHuseiernes Landsforbund?Send HL som SMStil 2440, og vi ringer deg tilbake.120 • hus&bolig 4–2011

Verv og få flotte premVerv ett eller flere medlemmertil Huseiernes Landsforbundog velg premier allerede fraførste verving!Jo flere medlemmer du verver destoflere poeng og større premier får du. Dukan når som helst bruke alle eller delerav poengene dine og ta ut de premienedu ønsker.Nå 175 000medlemmer!Vi kjemper husogboligeiernes sak.Her er noen av de lønnsomme medlemsfordeleneGratis juridisk, tekniskog økonomisk rådgivningSom medlem får du gratis juridisk hjelp påtelefon hver dag mellom kl. 09.00-16.00.Ring telefonnummer 22 47 75 07, legg igjenmedlems- og telefonnummer, og du vil bliringt opp av en av våre juridiske konsulenter.I tillegg får du teknisk rådgivning ved å ringe22 47 75 24 mandag til fredagkl. 08.30-16.00.På www.huseierne.no får du detaljertinformasjon om medlemsfordelene.Rabatt på forsikringene dineSom medlem får du:forsikringRing 02400.Spesialtilbud på internett og telefoniSom HL-medlem for du opptil 40 % rabattpå våre tjenester:Prioritert kundeservice 04600Rabattene er beregnet ut i fra våre allerede lavestandardpriser og vil variere iht. produktvalg.For mer informasjon og bestilling,ring tlf. 04600, eller seMedlemstilbud på boligalarmHL-medlemmer får to ekstra røykdetektorerkostnadsfritt når man kjøper ny boligalarm fraSecuritas Direct. Boligalarmen er av merketVerisure, som er et nyutviklet alarmsystemfullt av finesser og pent design. Alarmen er tilkobletSecuritas Directs alarmstasjon 24 timeri døgnet, slik at du alltid kan føle deg trygg.For mer informasjon og bestilling se www.huseierne.no eller ring Securitas Direct påtelefon 06010. Tilbudet gjelder kun vednyinstallasjon.Spar kr. 10 000,- ved kjøp av kjøkken!Medlemmer av HL får kr. 10 000,- ink. mva. iprisavslag på kjøp av kjøkken hos Norema.Tilbudet gjelder ved forbrukerkjøp av kjøkkentil en verdi av minimum kr. 40 000,- ink. mva.og ved alle Noremas egeneide butikker. Merinformasjon om betingelser og forhandleroversiktfinner du på www.huseierne.no.Innemiljøsjekken.Her sjekker vi luftkvalitet og inneklima hosBoligsjekken.på boligen din og gir deg en rapport. I tilleggMedlemsrabatt 600,-For mer informasjon ring 815 48 250eller gå inn på www.anticimex.noRabatt på rørleggertjenesterSom medlem i HL får du:Rabatten gjelder ikke tilbudsvarer og fastpri-Medlemsnummer må oppgis ved bestilling.på www.vb.no eller telefon 51 95 11 00.Rabatt på el-utstyrel-sjekk av din bolig.timeprisav installasjonsarbeid.rabatt.Tlf. 0 20 60 eller se www.sikringen.com122 • hus&bolig 4–2011

ierGå inn på www.huseierne.nofor å se vårt store utvalg av premier.Kutt strømutgifterRabatt på varmepumper og luftrensereRabatt på radonmålingerSom medlem av HL får du:Som HL-medlem får du:Les mer og bestill på huseierne.noForhandlere over hele landet.varmepumpe eller luftrenser.For mer informasjon og forhandlere:www.daikin.noTlf. 21 96 03 50 ellertirsdag og fredag mellom 13.00 - 15.00eller e-post: huseierne@radonlab.nowww.huseierne.no eller ring HLs sentralbord.Rabattene gjelder ikke for installasjon.Gratis rådrehabilitering av bad og våtrom.Alle HL medlemmer med forsikring i et avved skade.Spar inntil kr 1.830,- første året påboliglånet dittHar du boliglån hos oss gir vi deg gratis medlemskapi HL. I tillegg til å betale den årligeBilligere fyringsolje og parafin.www.ffv.no eller send e-post til post@ffv.notlf. 22 28 31 50, e-post: polise@hussoppen.nowww.hussoppen.noMed gratis HL-medlemskap gir vi deg ogsåtilgang til alle andre HL-fordeler.Ring 55 33 27 00 eller se www.eiendomskreditt.nofor mer informasjon.Hus&Bolig-magasinet gratisSom medlem får du tilsendt vårt eget magasin,Hussopp? Råte? Mugg? Inneklimaproblemer?Flere fordelerrådgivning til medlemmer av HL.hus&bolig 4–2011 • 123

B-bladReturadresse:Huseiernes Landsforbund4896 GrimstadNÅ INNTIL 50 ÅRS LØPETIDAVDRAGSFRITT INNTIL 10 ÅRBoliglånFlytende rentenom. 3,50%, eff. 3,55%(kr 2 mill, 1. prioritet, 60%)