Menighetsbladet nr 1-2008 - Bindal kommune

6 BINDAL MENIGHETSBLADErindringog ettertanke...Dette skjedde i juni1958. Det var dagen førkonfirmasjonssøndagen, ogkonfirmasjonskolen foregikkpå Holm. Siste dagenpå skolen stilte alle opp påkirketrappa for å fotograferes.Klokken nærmet seg 12 ogdet var middagstid. Jegskulle til å spise middag dadet smalt og et kraftig lysflammet over himmelen, -lynet slo ned i kirka påHolm. Den jeg tenkte førstpå var hesten som sto i kjørutenfor kirka. Jeg sprangumiddelbart ut for å se etter,men hesten hadde slittav kjettingen og løpt sinvei. Jeg så at kona på nabogårdenvar kommet ut såjeg gikk for å snakke medhenne. Hun kunne fortelleat hesten vår hadde løptsørover.Mens vi sto der og snakket,oppdaget vi at det komrøyk fra tårnet i kirka. JegVi har fått inn en fortellingfra Arnold Holm,som er ganske utrolig...tenkte at kirka brenner, detvar ingen tvil. På den tidenvar det ikke noe brannvernså her måtte det gjøres noe,og det måtte handles fort.Jeg gikk til kjøkkenet ogfant to bøtter som jeg tappetvann i. Men hvor varnøkkelen til kirka? Da jegfikk vite av en mann atnøkkelen var på en annengård forsto jeg at slaget vartapt. Da mannen hadde gåttfor å hente nøkkelen fikkjeg se at nøkkelen hang påen spiker rett ved der jegsto.Jeg tok nøkkelen og vannbøtteneog sprang mot kirka.Da jeg kom opp til tårnetfikk jeg se hvor detbrant. Jeg brukte det lillevannet jeg hadde til rådighetmed omhu, slik at ingendråper skulle gå til spille,og forsto at jeg hadde klartdet utrolige. Jeg var glad ogutrolig lettet.Da jeg kom ut av kirkavar mange av mine naboerkommet med bøtter ogspann, men ingen haddevann i bøttene. Jeg vil vitehva disse folkene haddetenkt seg. De ville hjelpe tilog gikk til elva og fylte bøtteneog skulle gå brannvakt.Jeg gikk hjem for åspise middag, og da jeg varferdig med det kom jeg tilbakefor å hjelpe til med ågå vakt.Fem eller ti minutter etter atkonfirmantene hadde forlattkirketrappa slo lynet ned ikirketårnet og gikk gjennomder konfirmantene stonoen minutter tidligere. Jegkan vanskelig forstå at noenkunne ha overlevd dette.Jeg snakket med en av dissesom skulle konfirmeresdagen etter. Han fortalte atde var med en stor lastebilsom var skyss til kirka dennedagen. De satt og så inordøstlig retning og fikkse et stort lysende kors påhimmelen. Korset sto der sålenge de kunne se det.