Last ned pdf - Cultura Bank

SmånyttSeminar om penger– hva gjør penger, hva gjør vi med penger, og hva gjørpenger med oss?Penger er et helt nødvendig verktøy i et samfunnmed arbeidsdeling. Men finanskrisen har med alltydelighet vist at penger også medfører ulemper.De kan leve sitt eget liv og virke destruktive i enmoderne økonomi.Frihetsforum arrangerer et seminar hvor direktørLars Pehrson og Morten Gunge, styreformanni Andelskassen Merkur, vil gå gjennom noen avpengenes fundamentale lovmessigheter. Hvordanoppstod bruken av penger, hvordan virker penger ogfinnes det forskjellige typer penger? Det stilles ogsåsøkelys på hva som gikk galt frem mot finanskrisenog hvilke veier videre som kan føre til et stabiltpengevesen.Tid: Fredag 19. mars 2010 – kl. 17.30–22.30Sted: Tårnstudiet, Vesterbrogade 40, 5. sal,København VEntre: DKK 150,- (pensjonister og studenter:100,-). Suppe, brød og kaffe/te kan kjøpes for 50,-.Påmelding: Gjøres på forhånd på:frihedsforum@email.dk.Morten Gunge,styreformann iMerkur.Transition TownsLeter du etter ideer til hva som kan gjøres i lokalmiljøetditt og undres du samtidig over at det fokuseres snevertpå CO 2-problemet i klimadebatten? I så fall kan du finneinspirasjon i den nye Transition Town-bevegelsen.I England har det i løpet av det siste året vokst fremen Transition Town-bevegelse, som har inspirert255 lokalsamfunn til å handle i forhold til klimaproblemerog de begrensede oljeressursene. TransitionTowns er helt konkret involverende og løsningsorientertei forhold til klimaet, hvor du bor og lever,– i stedet for å sitte og vente på at politikerne, detoffentlige og bedriftene skal gjøre noe.Transition Towns kan også bli en realitet i Danmark.Bli med på Transition Town-workshopen på den alternativeCop15-konferansen den 13. desember, kl.13 til 15. Hvis du har planer om å starte et TransitionTown-initiativ i Danmark, er det workshop fordette lørdag 16. januar 2010.Forberedelsesgruppen for Transition Townsi Danmark:Niels Johan Juhl-Nielsen, Erik Lemcke og PoulineMiddletonLes mer om workshops og Transition Towns:www.netvibes.com/TTiDK (Danmark)www.transitiontowns.orgLars Pehrson,administrerendedirektør i Merkur.Side 4 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseSamarbeid mellom deskandinaviske bankeneMerkur – Ekobanken – CulturaAv Jannike ØstervoldFelles verdigrunnlagDe tre bankene er de skandinaviske representantenefor det som internasjonalt kalles ’social banking’. Deto viktigste fellestrekkene for slike banker er at delåner ut penger til samfunnsnyttige prosjekter, og atde arbeider etter prinsippet om transparens, det vilsi at de offentliggjør hva pengene lånes ut til. Spesieltfor våre tre banker er at gründerne var inspirertav Rudolf Steiners tanker om økonomi. Alle tre bankerhar vært gjennom en mangeårig oppbyggingsfase,og det har vært godt å kunne rådføre seg medgode kolleger i Skandinavia underveis, ettersom vihar vært ganske alene i våre respektive land.Helsepedagogisk skole i Oslo har bygget nytt skolebygg påLjabru med lån fra Cultura og Ekobanken.Ideutveksling og inspirasjon pånordiske bankmøterÅrlig avholdes nordiske bankmøter, der medarbeidere,ledelse og styremedlemmer fra de tre bankenedeltar. Møtene brukes til å utveksle erfaringerog lære av hverandre, gjerne med utgangspunkt iforedrag fra både interne og eksterne foredragsholdere.Nordisk bankmøte høsten 2009 var spesieltinspirerende. Det ble avholdt i Järna, og hovedforedragsholdervar Stefan Biskamp fra World FutureCouncil. Hans agenda var å samle informasjon fravår måte å drive bank på, som skulle brukes til åutvikle konkrete veier til et mer bærekraftig finanssysteminternasjonalt.Et annet interessant innslag var omvisning på Skillebyforsøksgård, der Artur Granstedt fortalte omhvordan det Biodynamiske Forskningsinstituttetforsker på bærekraftig biodynamisk jordbruk, somikke forurenser til omgivelsene. Riktig vekselbrukbygger opp humuslaget og det biologiske livet ijorden. Et interessant funn var at et bærekraftighusdyrhold – hvis foret produseres på gården ogdyregjødselen skulle utnyttes på gården – innebar enreduksjon av kjøttforbruket på 80 % i forhold til etgjennomsnittlig svensk kosthold.Merkurs utvikling 1999–2008 (alle beløp i millioner danske kroner)1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Innlån 210,8 239,0 290,0 338,2 425,7 476,0 577,4 647,1 770,3 879,4Utlån 186,1 230,8 279,7 326,8 335,3 402,7 431,0 521,7 722,7 897,2Balanse 270,7 314,6 382,9 454,5 577,8 640,6 758,7 843,2 990,6 1.167,8Andelskapital 32,2 32,7 44,2 53,9 71,7 82,3 97,0 114,7 136,8 153,5Resultat 1,1 1,9 2,5 2,7 2,0 3,2 6,5 3,6 8,3 5,2Gjennomsn.antall årsverk19,5 20,7 22,3 26,2 30,7 33,6 37,5 40,6 41,7 50,2Kunder 5 063 5 854 6 975 7 887 8 984 9 788 10 490 11 026 11 976 13 696Antall andelshavere1 371 1 461 1 665 1 840 1 968 2 062 2 118 2 370 2 558 2 829Side 6 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseMerkur vokser 20 prosent i åretAv Henrik PlatzKundene har strømmet til Merkur i løpet av de siste 10årene. Veksten har vært på over 20 prosent i året. Detbetyr at Merkur på ti år har blitt fire ganger så stor. Deter fire ganger så mange ansatte, fire ganger så store innogutlån, og egenkapitalen er mer enn fire ganger så storsom i 1999.Større bankfaglig plattformEn så kraftig vekst gir naturligvis utfordringer i forholdtil å holde følge som organisasjon. På den annen side betyrogså økt størrelse at mange ting blir økonomisk mulige.Merkurs kapasitet på det bankfaglige området harblitt betydelig utviklet og utvidet de siste ti årene. Medfilialer i de fire største byene København, Odense, Århusog Aalborg er det i dag mulig å tilby en fullstendig palettav banktjenester til private, organisasjoner og næringsliv,.Verdiene på plass fra startenMerkur har en bred tilgang til bærekraftig bankvirksomhet,og det at vi også har den menneskelige og kulturelledimensjonen med har tiltrukket oss nye kunder. Merkursstyrke er at vi kan tilby et helhetlig og sammenhengendeverdigrunnlag. Dette handler om transparens, samfunnsmessigengasjement og et langsiktig perspektiv. Det erikke kun snakk om fine ord, men om praktiske handlingersom materialiserer seg i lån til en lang rekke initiativinnenfor økologi, kultur og det sosiale området.AndelerFor 10 år siden introduserte Merkur B-andeler medavkastning. Over tid har B-andelshaverne fått en rimeligavkastning på investeringen sin, som ligger et stykkeover den høyeste innlånsrenten. Merkurs B-andeler hardermed vist seg å være et fornuftig alternativ til andretyper verdipapirer.Partnerskap og ansvarlig investeringEn viktig del av Merkurs strategi er å inngå partnerskapi inn- og utland med organisasjoner eller bedrifter somogså arbeiderfor enAvkastning på Merkurs B-andelerbærekraftig2008 2007 2006 2005 2004 samfunnsutvikling.3,33 % 6,46 % 4,94 % 6,29 % 5,08 %Antalletstøttekonti er utvidet kraftig over de siste 10 årene. Deter samlet sett utbetalt støttebidrag på over tre millionerkroner til WWF World Wide Fund of Nature, ReddBarna, Organisasjonen for Fornybar Energi, MellemfolkeligtSamvirke, STS International Solidarity, Nepenthes,Det Økologiske Råd og Noah.Etter flere års utviklingsarbeid kan Merkur i dag tilbysine kunder å investere bærekraftig og ansvarlig med enrimelig avkastning. Dels gjennom Merkurs B-andeler ogMerkur Udviklingslån A/S, som investerer i U-landsvirksomheter.Dels gjennom samarbeidet med Triodos Banki Holland, hvor det kan investeres i mikrolån, fornybarenergi og etisk screenede aksjer.For å styrke det internasjonale samarbeidet har Merkurblitt medlem av flere sammenslutninger av banker,som fremmer arbeidet for en ansvarlig og sunn samfunnsutvikling– bl.a. International Association of Investorsin the Social Economy (INAISE), Global Alliancefor Banking on Values og Institute for Social Banking.Merkur FondetI 1998 stiftet Merkur et fond som arbeider med gavekapitalog donasjoner. Mange viktige funksjoner i samfunneter avhengige av gavemidler, ikke minst forskning,kultur og utdanning. Merkur Fondet har gjennom årenedelt ut over 2 mill. kr. til rundt 75 forskjellige prosjekter.Utlån og garantier 2008, i alt 1.383 mill. kr.Udlån og garantier 2008, i alt 1.383 mio kr. , fordelt på følgende formålPrivate35%Kultur og andre formål6%Landsbyfellesskaperog økobygg5%Skoler, undervisning,barnehager14%Bærekraftig energi ogannenforretningsvirksomhet14%Institusjoner m.m., sosialtutsatte8%Økologiskjordbruk ogfødevarer18%Side 8 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseCultura Bank, en moderne bankmed ideer som ikke falmerAv Lars HektoenCultura Bank er den eneste banken i Norge som byggervirksomheten på ideen om at bankens rolle er å bidra tilbærekraftig økonomisk utvikling. Dette betyr i klartekstat prosjektene som finansieres skal ta hensyn til mennesker,natur og miljø. Vi må selvfølgelig bevise dette ipraksis, og en god måte å gjøre dette på er å praktiserefull åpenhet omkring de lån som blir gitt.Går det så an å drive bank, en av de mest konkurranseutsattenæringer, ut fra disse prinsippene? Gjennom 13års eksistens og vekst har vi bevist at dette er mulig, og såvel finanskrisen vi nå er inne i som de store miljømessigeog sosiale utfordringene menneskeheten nå står overfor,viser at vår alternative bankvirksomhet er mer relevantenn noensinne.Gledelige utviklingstrekkFinanskrisen har ført til banken er blitt bedre kjent.Kundetilstrømningen har økt med 50 % siden fjoråret,og økningen i låneforespørsler er også merkbar. Det erogså stor interesse for å arbeide i banken.Cultura Bank har fått fornyet sin avtale med detEuropeiske investeringsfondet om videreføring av engarantiordning for små og mellomstore bedrifter.Cultura Bank samarbeider med en rekke organisasjoner,som Redd Barna, WWF og Regnskogfondet omstøttekonti, det vil si sparekonti der organisasjonen mot-Penger i Cultura Bank skaper ekte verdier. Tegning: Lene Asktar en viss prosent av samlet innskudd som årlig bidragfra banken. Nytt av året er at det er inngått avtale medNaturvernforbundet.UtfordringerVi møter mange utfordringer når vi beveger oss fra åvære en typisk nr. 2 bank til å bli mange kunders hovedbankforbindelse,kanskje eneste bankforbindelse.Det krever en annen bredde i tjenestetilbudet, og vi måfinne en riktig sammensetning av tjenestespekteret somer praktisk og økonomisk gjennomførbart, og som somdekker de viktigste tjenestene for de fleste kundene.I år har viktige satsinger vært innføring av chipkort,SMS-bank og utvikling av Telepay2 betalingstjeneste forbedrifter, som når dette skrives er i testfasen.Det er også utfordrende rent kapasitetsmessig når vibeveger oss inn på nye utlånsområder. Miljøboliger ogbioenergi er to områder der vi er i ferd med å øke kompetansen,og vi er spesielt interesserte i nye prosjekter pådisse områdene.Den siste og ikke minste utfordringen er at for åkunne vokse er det nødvendig å hente inn ny egenkapitali løpet av 2010.Vi ønsker å inspirereVi i Cultura Bank arbeider for et finansielt system somtjener reelle behov i samfunnet. Til disse behovene hørernæringsrik, giftfri mat, bærekraftige bedrifter, helse ogomsorgsinstitusjoner, boliger som bidrar til å dempeklimaproblemene, frie kulturelle initiativer, ikke minstinnen utdanning, alt dette sett i en global sammenhengder hensynet til likeverd og rettferdighet ivaretas.Cultura Bank skal være et eksempel til etterfølgelseog en insprasjon for mennesker som ønsker å bidra til etbedre samfunn.Cultura Bank er en frittstående sparebank, som forvalterrundt 400 millioner og har i overkant av 3 600kunder. 17 ansatte utfører til sammen 15 årsverk.Banken har hovedkontor i Oslo og et representasjonskontori Trondheim, med 1 deltidsansatt. Fjoråretsresultat på 1.9 millioner var det beste hittil i bankenshistorie.0409 – Pengevirke Side 9

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseEkobanken medlemsbankAv Annika Laurén, direktør i EkobankenEkobanken startet sin virksomhet 30. september1998, men allerede fra 1980 hadde dens forløper,Ekosparkassan, vært i jevn vekst. I 2000 fikkbanken sitt hovedkontor i originale og hyggeligelokaler i et tidligere kornmagasin på Skäve gårdutenfor Järna. Det gamle tømmerhuset brukesofte som symbol for Ekobankens forbindelse meddet økologiske – sosiale – kulturelle. I 2005 bledet opprettet et kontor i Gamla Stan i Stockholm,som brukes til møter med kunder og andre interesserte.I 2009 ble det ansatt en medarbeider pådeltid i Västra Götaland, Göteborgsregionen.Helt siden starten har Ekobanken hatt en vekstpå 15–20 prosent i året. Hittil har det skjedd utentap på utlån. De fleste kundene er privatpersoner,men det meste av midlene som banken forvalterkommer fra foreninger, kooperativ og bedrifter.Bankens tilbudEkobanken tilbyr en komplett bankløsning for sine bedriftskunderi samarbeid med forretningsbanken Nordea.Ekobanken står for meningsfylt utlån av pengene, ogNordea står for infrastrukturen, med betalingstjenesterog kort. Ovenfor privatpersoner tilbyr banken mangeulike sparealternativer, med eller uten rente, og medmulighet til å styre innskuddene mot ulike formål.Mange ulike kontoformerEkobanken arbeider i nær kontakt med kundene, ogmange nye konsepter er blitt utformet i samarbeid meddisse. Gjennom mange år har det vært mulig å øremerkepengene til blant annet økologi, rettferdig handel ellerkultur. De som har konto i banken kan på den måtendirekte påvirke hvordan deres penger skal lånes ut. I detsiste har behovet for lokale kontoformer resultert i atTusind SEK400.000350.000300.000250.000200.000150.000100.00050.0000Utvikling 1999–2008Tusind SEK35.00030.00025.00020.00015.00010.0005.0001999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 200801999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008det nå finnes kontoer for bærekraftig utvikling i VästraGötaland, Skåne, Åres grønne daler og Stockholms len.Penger i en lokal kontoform blir lånt ut til prosjekterog bedrifter innenfor et begrenset geografisk områdeog som har en virksomhet som stemmer overens medbankens utlånspolicy.Det finnes dessuten et par kontoformer der en vissprosent av innskuddet går som ett bidrag fra banken tilKooperation utan Gränser og Foreningen Sofia og deresvirksomheter i utviklingsland. De som har en slik konto ibanken får normale rentevilkår. Kooperation utan Gränserer den svenske kooperasjonens bistandsorganisasjon,og Foreningen Sofia er bistandsorganet til den antroposofiskebevegelsen i SverigeNettverksarbeidMedlemsinnskuddskapitalBalanseInnskuddUtlånKapitalbaseMedlemskapitalEkobankens markedsarbeid bygger på relasjonsmarkedsføringog medvirkning i nettverk som har betydning forbanken. Å markedsføre en litenidebåret bank kan ikke skje påtradisjonelt vis gjennom omfattendeannonsering, men den måskje gjennom å bygge nettverkog allianser med kunder og andresom har en interesse for enetisk og transparent bank.Det siste resultatet av dettearbeidet er at Ekobankensammen med den kooperativerådgivningsorganisasjonenCoompanion og organisasjonerSide 10 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseEkobanken holder til i et et tidligere kornmagasinpå Skäve gård utenfor Järnafor landsbygdutvikling, ‘Hela Sverige ska leva!’, har startet‘Mikrofonden för social ekonomi och lokal utveckling’.Fondet skal kunne stille opp med garantier i formav pant, kausjon og senere også mulighet til direkteinvesteringer.Hovedsakelig skal det kombineres med egnesikkerheter fra låntakeren, garantikretser og garantifondfra interessenter i de respektive prosjektene.Et annet nytt samarbeid er at Ekobanken inngår i‘Circle of friends’ til Right Livelihood Award Stiftelsen,som står bak det som ofte kalles den alternative Nobelprisen.Den ble grunnlagt i 1980 av Jakob von Uexkull,og målsetningen er „å hedre og støtte dem som tilbyrpraktiske løsninger til eksempel for andre, på de viktigsteutfordringene verden står ovenfor.“Samarbeidet med Ekobanken innebærer informasjonsspredningog å lage arrangementer med aktuelle ogtidligere prisvinnere som kommer til Sverige.Fakta:Medarbeidere: 10Kontor:Hovedkontor i Järna, representasjonskontori Stockholm og enmedarbeider i GöteborgBalanse: 373 MSEK pr. 31 desember 2008Resultat før skatt: 1 MSEK for 2008Kunder:Cirka 3 500 stkMedlemmer/eiere Cirka 1 300 stkMinste andel: 1 000 krwww.ekobanken.seUtfordringerDen første utfordringen var å starte en bank med 1million euro i egenkapital. Det ble mulig takket være endispensasjon fra kapitalkravet på 5 millioner Euro. Innendispensasjonen var godkjent av Riksdagen og regjeringen,kunne banken ikke ta imot det volumet med pengersom nye kunder ville sette inn. Etterpå tok det lang tidfor markedet å forstå at det var mulig å bruke bankentil å sette inn penger. Det var også en tøff oppgave åstarte en hel bank med så begrensede ressurser, men vikan konstatere at det var en lykkelig stjerne som likevelgjorde det mulig. I dag har bestemmelsene blitt skjerpet,så det ikke lengre er mulig å starte uten en større kapitali bunnen.Den største utfordringen i dag er problemet med åfå tilgang til bankinfrastrukturen til en rimelig kostnadog gjennom det gjøre det mulig for både privatpersonerog bedrifter å ha Ekobanken som sin eneste bankforbindelse.Infrastrukturen i form av clearing, girosystem ogkortuttaksløsninger i Sverige eies i prinsippet av de firestore bankene, og det er veldig kostbart å få tilgang til denasjonale betalingssystemene.Frem til banken kan gå inn i de store betalingssystemenehar Ekobanken sterkt fokus på vekst. Det kreveset større antall kunder enn dagens cirka 3 500 foretakog privatpersoner for å kunne tilby et eget og brederetilbud av banktjenester. Samtidig er det viktig å dra nytteav de mulighetene til å utrette noe godt som situasjoneninnbyr til, en liten aktør kan iblant ha andre muligheterenn en større.0409 – Pengevirke Side 11

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseAnsatte og kunder i bankeneMerkur gir en god magefølelse„Det er mer tankemåten vår, og ikke så mye selve renten, som gjør at kundenestrømmer til oss,“ forteller kunderådgiver Torben Høgaard Nielsen.Alle nye privatkunder kommer i kontakt med Torben Høgaard Nielsen,når de sender inn et elektronisk søknadsskjema til Merkur for å oppretteen konto. Og det går unna for tiden, for det kommer mange nye kunderinn hver måned. For det er fokus på CO 2, økologi, toppmøter og klimakonferanse:„Kunder sier selv at de ikke ville være kunde i x-bank, da det viste seg atinvesteringen de hadde gjort der var i en våpenfabrikk, en fabrikk som forurensermye eller som driver med barnearbeid. Og så skifter de til Merkur. Vistår for noe ordentlig, redelig og bærekraftig. Vi tjener ikke penger for pengenesegen skyld, men holder fast i verdiene“, sier Torben Høgaard Nielsen.Selv så Torben seg omkring i bankbransjen, da han ønsket å skifte jobb.Han besøkte en tidligere kollega som nå arbeider i Merkur. Han villekjenne på stemningen og høre om Merkurs produkter, kunder, utdannelse,kredittpolitikk og ledelse, før han søkte jobben:„Jeg kan merke stemninger og kjenne omgivelser når jeg er i et lokale. IMerkur fikk jeg en god magefølelse. Jeg har erfart en stor menneskelighether i forhold til andre arbeidsplasser,“ forteller Torben Høgaard Nielsen.Torben Høgaard Nielsen er kunderådgiveri Merkur.Balder Johansen erdaglig leder i Logik & Co.Reell og profesjonell rådgivning„Merkur er viktig for de innovative virksomhetene“. Det mener BalderJohansen fra det bærekraftige byggefirmaet Logik & Co. på indre Nørrebroi København. For Merkur har en visjonær ledelse og en holdningtil klima, økologi, utnyttelse av folk i den tredje verden, og til hvakapitalisme og penger er.„Normalt vil jeg alltid frykte en bankrådgiver som er i gang med å selgeet produkt. I Merkur har jeg ikke på noe tidspunkt hatt følelsen av at jegfår stappet noe ned over hodet på meg. Merkur gir reell rådgivning“,forteller Balder Johansen.Merkurs næringslivsavdeling er ifølge Balder Johansen så profesjonell atdet ikke finnes noe alternativ, hvis man ellers er enig med Merkurs holdninger.Logik & Co har fått god sparring og møtt forståelse for startproblemstillinger.Derfor har de kunnet fokusere mer på det gode håndverketog har ikke trengt å måtte bruke mye tid på å regne ut budsjetter og lån.„Merkur viser interesse for at det skal gå godt med firmaet ditt, og deslakter ikke kundene med renter og avdrag. Derfor har vi kjøpt en storportefølje av Merkurs andeler, fordi dette er en viktig bank“, fortellerBalder Johansen.Side 12 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseMiljøet i banken er oppløftendeMaria Flock Åhlander har vært i Ekobanken i snart 2,5 år. „Tidligere arbeidet jeg iPricewaterhouseCoopers som spesialistrevisor og rådgiver innen bærekraftig bedriftsutviklingog som finansiell revisor. Jeg ville gjøre noen annet og så meg førstom blant NGO’er, men da Ekobanken utlyste en stilling tok jeg kontakt. Hos mintidligere arbeidsgiver var alltid den grunnleggende ideen å tjene penger. I Ekobankener fokus alltid på å bidra til positiv forandring. Jeg synes det er morsomt å forene deto verdenene og bidra med min kunnskap og mitt kontaktnett. Jeg trives med å sittenærmere beslutningene og kunne påvirke. Miljøet i banken er positivt og oppløftendeog jeg har ikke angret en dag på at jeg begynte i Ekobanken!“Viktig med felles verdigrunnlagSaltå kvarn i Järna eies av stiftelser, foreninger og privatpersoner somstår antroposofien nær. De har tatt en strategisk beslutning om å brukeEkobanken som hovedbank, selv om Ekobanken ikke kan tilby alle teknisketjenester som de store bankene har. „Vi har sett forbi det, og satserpå Ekobanken, som deler vårt verdigrunnlag“, sier Henrik Almhagen iSaltå kvarn, som selv har arbeidet i bank. „Og dessuten behøver vi hellerikke alle disse tjenestene. Det er mye viktigere for oss at vi har en banksom kjenner oss og som er fleksibel. Som kunde i Ekobanken føler vi atvi blir sett, og vi får den hjelp og support som vi trenger. Vi utvikler ossog vokser sammen med banken, det er spennende. Vi er kort sagt veldigfornøyde med Ekobanken og servicen vi får der!“Å arbeide i Cultura er en inspirerende utfordringEtter 13 år i finanskonsernet DnBNOR gikk jeg over til å arbeide forCultura sparebank for 2 år siden. Jeg ønsket å arbeide i en virksomhetsom hadde videre målsetninger enn oppnåelse av konvensjonelle økonomiskeresultater. Mine forventninger til arbeidsmiljø og kontaktenmed ukonvensjonelle måter å tenke økonomi og bankvirksomhet på, ertil fulle oppfylt. Jeg bærer på en god følelse av befrielse. I det konvensjonellemangler inspirasjonen fra annet enn alminnelige økonomiskeresultater. Utfordringen for Cultura er ikke den motsatte, men snarereå integrere elementer av konvensjonell tenkning i en større helhet. Minbekymring dreier seg om at den etiske bankvirksomheten kan bli forpreget av at man vet hva man er imot, men ikke i tilstrekkelig grad er istand til å beskrive hva man er for. Samtidig er det denne utfordringen,å stå midt oppe i det motsetningsfylte, som gjør arbeidet i Cultura myemer inspirerende enn i noen annen norsk bank jeg vet om.Kjell Fredrik Løvold, leder for kunddavdelingen i Cultura BankBanken forstår vårt verdigrunnlagØkolandsbyen i Hurdal har eksistert siden 2002, og Cultura sparebank har vært med fradag 1 og gjort det mulig for oss å etablere Økolandsbyen. Det har vært udelt positivt åsamarbeide med noen som har forståelse for verdigrunnlaget vårt og som har et videre begrepenn kun kroner og øre, samtidig som den banktekniske profesjonaliteten er ivaretatt.Kristin Seim Buflod, Økolandsbyen i Hurdal0409 – Pengevirke Side 13

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseBegreper om pengerMilliarder av dollar og euro skifter hver dag hender på de store børs- og valutamarkederuten noen forbindelse med den reelle produksjonen i samfunnet. Det kan lett gjøre ossfremmedgjorte overfor hva penger egentlig er, og hva de gjør. De etiske og sosiale bankeneanvender økonomiske begreper som gjør dette konkret.Av Henrik PlatzDen etiske og sosiale bankbevegelsen i Europa arbeiderut fra en organisk forståelse av økonomien. Pengestrømmeni samfunnet deles inn i tre forskjellige funksjonsområder– gavepenger, kjøpepenger og lånepenger – som ervevet sammen med hverandre i et økonomisk kretsløp.GavepengerHver gang et lite barn blir født, er det helt avhengig avat andre mennesker vil ta seg av det. Det trenger kjærligomsorg, mat, klær og et trygt sted å bo. Senere har detbruk for å gå på skole og å lære om verden, få en utdanningog følge sine spirende interesser og nysgjerrighetfor et faglig felt. Kanskje som student. I denne periodener barn og unge mennesker helt avhengige av at det erandre, – foreldre, besteforeldre og ikke minst staten, somvil betale for forbruket deres.Uten penger til barnet, må det barnearbeide til. Deter heller ikke slik at vi etter 18 år kommer til barnet ogpresenterer det for en regning på 1 mill. kr. og sier: „Nåskal gjelden betales tilbake fordi du fikk lov til å bli født!“Nei, vi gir barnet og den unge pengene i gave. Men vihar så en forventning og forhåpning om at barnet vilbruke og utvikle evnene sine og i fremtiden gi tilbaketil samfunnet, det som det i sin tid fikk, og kanskje mertil. Vi håper også på at de kommende generasjonene vilvære med på å forsørge oss når vi blir gamle. Men detteer ikke noe som vi kan bestemme på forhånd. Vi må gigaven i frihet.Å gi pengegaver under full frihet krever tillit til andremennesker og deres utviklingsprosess. Samfunnetsfunksjoner som forskning, utdanning, omsorg og kulturer helt avhengige av frie midler uten krav om tilbakebetaling.Avkastningen kan til gjengjeld bli enorm.Tenk på den 75-årige Charles Kao. I år har han mottattNobelprisen i fysikk for sin banebrytende forskninginnen lystransmisjon i fibre til optisk kommunikasjon.Allerede i 1966 gjorde Kao en oppdagelse som førte tilet gjennombrudd i forskningen på optiske fibre, som erkretsløpet i all telekommunikasjon, og som anvendesinnen stort sett all tele- og datatrafikk i dag. Kort sagt –Side 14 Pengevirke – 0409

Barn og unge er avhengige av å motta gavepenger fraandre for å kunne vokse opp og få seg en utdannelse. Denfremtidige avkastningen for samfunnet kan til gjengjeldbli enorm. Foto: Henrik Platzuten Kao’s oppdagelse, intet bredbånd, intet Internett.Hans oppdagelse har hver eneste dag betydning for milliarderav mennesker.KjøpepengerDa Charles Kao gjorde sin oppdagelse, var han avhengigav gavepenger for å kunne holde hus og hjem. Samtidigsom det skulle forskes, skulle det også kjøpes inn og lagesmat. Gavepengene ble derfor raskt omgjort til kjøpepenger.Kanskje satt han og drakk en kopp te, da ideenetil de optiske fibrene kom til ham. En te som var kjøpt idet lokale supermarkedet og som skapte etterspørsel ogsom skjøv en ny pakke av samme slags te lengre frem ihyllene. Grossisten måtte ha beskjed, transportfirmaet,containerskipene, teplukkerne, teposefabrikken … Ja, etumåtelig stort antall mennesker ble involvert i arbeidetmed å levere varer og tjenester til Charles Kao, mens handrev med sin forskning. Fikk de nå også en ordentlig prisfor varene sine, og foregikk produksjonen under bærekraftigeforhold?Derfor har Charles Kao i tillegg til gavepengene værtavhengig av at andre har villet arbeide for ham mens hanhar forsket. Han har kjøpt varer og tjenester fra dem forå kunne leve og få dekket sine behov. Vi har samtidig fåttglede av hans forskning.Vi har neppe noe særlig begreper om hvor avhengigevi er av hverandre i samfunnsøkonomien. Vi arbeider forhverandre gjennom en ekstremt stor arbeidsdeling. Vier samtidig avhengige av naturgrunnlaget for å kunneprodusere. Vi bør derfor behandle jorden bærekraftig ogbehandle våre samarbeidspartnere med innsikt og sosialforståelse, – som en bror- og søster-tankegang.LånepengerPå et tidspunkt er Charles Kao’s ideer og begreper blittsatt i system og i masseproduksjon av mennesker som harhatt kompetanse om hvordan få en virksomhet i gang.De har lagt planer, bygget fabrikkhaller, anskaffet produksjonsanlegg,produsert kabler, planlagt markedsføringog introduksjonstilbud. I dag fyker data av sted gjennomoptiske kabler, som er tusenvis av kilometer lange, meden hastighet på flere tusen milliarder bits i sekundet ogmed milliarder av Internett-brukere over hele kloden.Virksomhetene har vært i banken for å låne pengerfor å komme i gang med produksjonen og salget av deoptiske kablene. Og det har blitt investert i disse virksomhetene.For innovatørene har ikke selv på forhåndhatt pengene. Det er en stor og dyr produksjon i million-og milliardklassen vi snakker om. Initiativtakernehar vært avhengige av at andre mennesker ikke har bruktderes penger, men har utsatt sine egne behov og i tillitoverlatt pengene til bankene. Bankene har så, – motsenere tilbakebetaling til innskyterne, lånt pengene ut tilTema: Etiske og sosiale Tema: banker Sosiale i bevegelseinitiativervirksomhetene, fordi Internettet og hele den tilhørendeIKT-industrien var en god ide og forretningsideen sårentabel ut. Så uten tillit mellom mennesker, ingen lånepenger,intet Internett.Da IKT-selskapene nedbetalte lånet, ble det ogsåbetalt noe annet tilbake, – nemlig renter. Renter er lånepengenespris eller belønningen for å ha utsatt behovenesine en periode. Men renten og rentens størrelse er ogsået uttrykk for hvor mye innskyter og låntaker interessererseg for hverandre. Vi tar sjelden renter når vi lånerpenger til barna våre. Men forventningen til avkastninger til gjengjeld stor når pengene plasseres i anonyme oglite transparente kapitalfond. Så jo mer tillit og gjennomsiktighetsom er på markedet, jo lavere er renten.Gi avkastningen tilbake til samfunnetMange av IKT-bedriftene har klart seg godt. De har tjentmilliardformuer med utgangspunkt i Charles Kao ogandres ideer og oppfinnelser. Kanskje har bedriftene heltglemt kilden til inntjeningen sin. De står nå overfor utfordringenmed å plassere pengene videre. Skal de samlepengene og plassere overskuddet som lån eller investeringi den abstrakte børsverdenen, i eiendommer og jord,så forventningene om avkastning, tomtepriser og huspriserskrus i været og skaper IT-bobler og boligbobler,som på et senere tidspunkt brister og utløser nye IT- ogfinanskriser og ‘ufrie gavebidrag’ i form av tap? Ellerskal virksomhetene uten krav om forrentning og tilbakebetalingi tillit og frihet gi pengene tilbake som en gavetil kilden – barna, de unge, den frie undervisningen ogforskningen – som igjen kan transformere gaven om tilkjøpepenger, så pengenes kretsløp kan fortsette uhindret?Pengene har tre funksjonerPengene strømmer rundt i samfunnet og gir liv, påsamme måte som blodet pulserer rundt i organismenog gir den energi. Penger binder oss sammen og ermed på å skape grunnlaget for aktivitet. Penger hartre kvaliteter, – vi kan kjøpe for dem, vi kan låne demut eller vi kan gi dem bort som gave.Kjøpepenger – om å tilfredsstille behovVi bruker kjøpepenger til å tilfredsstille våre behovfor varer og tjenester. Vi kjøper noe for pengeneog bringer flere varer av samme slag lengre frem ibutikkhyllene.Lånepenger – om å utsette behovstilfredsstillelseVi kan utsette behovene våre og i mellomtidenoverlate pengene til andre som lån eller investering.Det skjer ved at vi setter pengene i banken ellerpensjonskasser, som så låner pengene ut til andre.Lånepenger er med på å sette i gang nye initiativer,som ikke var der før.Gavepenger – om å avstå fra behovstilfredsstillelseVed å avstå fra vår egen behovstilfredsstillelse kan vigi bort pengene. Vi stiller andre mennesker fritt vedå stille gavemidler til rådighet. Gavepenger kan baneveien for nye ideer og ny innsikt. 0409 – Pengevirke Side 15

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseMenneskesyneti de sosiale bankeneMennesker som ikke er opptatt av å skaffe et størst mulig overskudd kan ikke betraktes som seriøseaktører i finanslivet. Det hevdet Kredittilsynet da Cultura søkte om å bli godkjent som sparebankAv Arne ØgaardØkonomene har ofte betraktet mennesket som et vesensom styres av økonomiske faktorer. Det arbeider derlønnen er høyest, investerer der fortjenesten er størst ogkjøper der varene er billigst. Dette vesenet kalles oftehomo økonomicus. Det finnes utvilsomt mange av denne‘arten’, men det finnes også mennesker som handler utfra helt andre verdier. Disse kalles idealister og blir ofteomtalt som litt livsfjerne, men hva er vel viktigere ogmer tilfredsstillende i livet enn å ta sine egne ideer påalvor?StartenFra slutten av 60- og langt inn i 70 tallet gikk det enbølge av idealisme over store deler av den vestligeverden. Dels førte dette til svermeriske forestillinger,men også til en rekke konkrete nyskapninger. I Tysklandstartet en gruppe antroposofer en bank som fikk navnetGLS Gemeinschaftsbank. Med antroposofer menes dether mennesker som opplever det som inspirerende åstudere Rudolf Steiners foredrag og bøker. Hos Steinerfinnes ingen oppskrift for bankdrift, men han gir noenantydninger og eksempler på hvordan penger kan brukessom redskap for å skape et mer menneskevennlig ogøkologisk bærekraftige samfunn.Mange ble begeistret for praksisen til den tyskebanken, og med inspirasjon fra denne ble det etter hvertstartet lignende banker i Danmark, Sverige, Norge, Nederland,Belgia, Frankrike, Sveits, Spania og Østerrike.Side 16 Pengevirke – 0409Transparens er et viktig prinsipp for desosiale bankene. Foto: Stian Torstenson

-0Arne ØgAArd Mennesket er usynligStillSpaceMennesket erusynligmitt møte med antroposofien, en innføringA r n e Ø g A A r dFor dem som vil undersøke om det fortsatt mulig åhente både inspirasjon og kunnskap fra Rudolf Steinersbøker og foredrag har jeg skrevet en liten introduksjonsbok,Mennesket er usynlig (Stillspace 2008).Disse bankene kalles i dag ofte for ‘sosiale’ eller etiske.I Norge startet arbeidet på et antroposofisk pinsestevnei Oslo hvor den tyske banksjefen Ernst Barkhoffavsluttet sitt innlegg ved å legge en gulldollar på gulvet.Han sa at det skulle være startkapitalen til en norsk bank,og slik ble det. Skjønt det tok mange års hardt arbeidfra denne hendelsen til det ble mulig å åpne den førstekontoen.Betyr antroposofi noe i dag?Det er en realitet at antroposofer hadde en stor betydningda disse bankene ble startet, og det hender at noenstiller spørsmål om antroposofi har noen betydning fordagens bankdrift.Det var aldri meningen at disse bankene kun skullefungere innenfor et antroposofisk miljø, selv om de tilen viss grad gjorde det i starten. Disse bankene skullevære åpne for alle som var opptatt av pengenes virkningi samfunnet. Det strømmet til innskytere som ønsketat pengene deres skulle lånes ut til virksomheter somvar gunstige for miljøet og for en mer menneskevennligsamfunnsutvikling. Innskyterne verdsatte at de fikkvite hva pengene deres ble lånt ut til, og flere valgte enTema: Etiske og sosiale banker i bevegelselav rente hvis de visste at pengen ble lånt ut til noe deopplevde som vesentlig. De verdsatte også at disse bankeneikke drev noen form for spekulasjon eller haddeunderavdelinger i skatte(snyter)paradiser.Flertallet av dagens innskytere, låntagere og ansattei bankene er ikke opptatt av Rudolf Steiners bøker ogforedrag, og det kreves heller ikke. Mange ser lett detverdifulle ved disse bankenes praksis og det er ikke nødvendigå kjenne til hva som satte det hele i gang.En annen dimensjonEt interessant spørsmål er imidlertid om det kan væreen spesiell grunn til at det var mennesker som studerteantroposofi som var de aktive ved opprettelsene av såmange banker.Jeg tror det kan være fordi man ved å arbeide medRudolf Steiners bøker og foredrag blir jevnlig påminnetom at livet har en dypere mening. Gjennom Steiners forsøkpå å beskrive de usynlige realitetene kan en i størregrad bli bevisst det som virker i en selv både som moralskeog destruktive impulser. Denne bevisstgjøringen kangi forsterket kraft til å virkeliggjøre det en til en hvertid opplever som godt, sant og vakkert. En forutsetningfor dette er selvsagt at en ikke bare leser Rudolf Steinersverker, men at en også har inngående kjenneskap til hvasom foregår i økonomien, det politiske spillet osv. RudolfSteiner oppfordret menneskene til å være interessert i altsom foregår i verden.Å arbeide med antroposofi er en vei til indre utvikling,en utvikling som kan gi både glede og inspirasjonskraft.Når en ser hvordan en liten gruppe antroposoferikke bare har startet bankdrift, men også et stort antallSteinerskoler, biologisk-dynamisk jordbruk og landsbyerog hjem hvor psykisk utviklingshemmede blir behandletsom likeverdige mennesker, kan man ane at denneutviklingsveien kan bringe en nærmere de kreftene somskal til for å fornye og virkeliggjøre sine idealer.TregreningRudolf Steiner engasjerte seg i samfunnsutviklingen iTyskland. I sitt tregreningsarbeid påpekte han at samfunneter en organisme hvor det gjelder ulike lovmessigheterinnefor åndslivet, rettslivet og næringslivet. I dettearbeidet kan en også finne konkrete forslag til hvordanting kan gjøres annerledes, men dette er ikke oppskrifter,det er kun eksempler på at det er mulig å tenke rentmenneskelig også i en økonomisk sammenheng. Etviktig poeng er å kunne skille mellom betydningen avkjøpepenger, lånepenger og gavepenger. Dette er emnersom fortsatt bearbeides i de bankene som en gang blestartet med inspirasjon fra antroposofien, og dette erogså emner som jevnlig belyses her i Pengevirke. Det erfullt mulig å arbeide med disse tregreningsideene utenå måtte forholde seg til de mer dyptliggende sidene avantroposofien.0409 – Pengevirke Side 17

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseDe sosiale bankene ogfinanskrisen – status etter ett årFor mange har finanskrisen vært en vekker og noe som kan få positive effekter for fremtiden. Selvom en gjennomgripende reform av finanssektoren kanskje ikke blir innført i denne omgangen. Detskal åpenbart enda mer til. Vi kan jo se hvor mange år det har tatt for klimadebatten å kjempe segvei helt til topps frem til en generell konsensus om at det faktisk er et problemAv Lars Pehrson, direktør i Merkur AndelskasseHøsten 2008 brøt finanskrisen ut for alvor. Med investeringsbankenLehman Brothers’ konkurs i USAbegynte det å gå ordentlig varmt for seg. En lang rekkeland måtte via statlige inngrep redde finanssektorenesine fra sammenbrudd. Ofte ved direkte kapitalinnskuddeller andre hjelpetiltak i forhold til den enkelte banken.Man regner med at 4 000 milliarder dollar er sprøytetinn i disse hjelpepakkene, – mer enn noe annet områdei samfunnet noensinne har fått bevilget fra staten på såkort tid.For ett år siden var det mange, inklusive undertegnede,som så på krisen som en unik mulighet for å fåfinanssektoren reformert i en mer samfunnsorientertretning, hvor fokus heller ville være på reelle finansieringsoppgaveri forhold til produksjon og nyskapning,som det virkelig er behov for. Samtidig kunne samfunnetSituasjonen for de sosialeog miljøorienterte bankeneDe sosiale og miljøorienterte bankene i Europa harett år etter krisens utbrudd en situasjon hvor de:· Opplever en sterk vekst, hovedsakelig i innlån.Dermed bygges det opp et sterkt potensial forfremtiden.· Åpner for ny kapitaltegning for å kunne håndtereveksten.· Ikke har tatt del i den første tapsbølgen som varknyttet til spekulasjon.· I varierende grad må være med på å betale forkonkursrammede banker.· I noen land opplever vanskeligheter med det ekstremtlave rentenivået, noe som betyr bortfall avinntekter på innlånsoverskuddet.· Påvirkes også av den økonomiske lavkonjunktureni form av økte tap på utlån. Det har for flerevært mulig å kompensere for dette gjennom økterentemarginer.tilsvarende sette vesentlig snevrere rammer for bankenesspekulative aktiviteter, som ikke skaper verdi for samfunnet,men tvert imot innebærer stor risiko for alle, slik vinettopp har vært vitne til.Krisen representerer nå – ett år etter – fortsatt en slikmulighet. Men vinduet er i ferd med å lukke seg. Denpolitiske mainstream, kraftig understøttet av lobbyisterog særinteresser, har vært opptatt av å komme tilbake til‘business as usual’ som fort som mulig. Aksjekursene harnå en viss tid igjen vært på vei opp. Vi hører at ‘krisen eri ferd med å gli over’. Storbankene, særlig i USA, betalerigjen gigantiske bonuser til meglere og ledere. Dettehar dog ikke gått stille hen, men har skapt voldsommereaksjoner fra offentligheten.Politikerne føler presset for å gripe inn, men også etsterkt press fra den andre siden, fra finanssektorens lobbyister.Samtidig er de tydeligvis fanget i en ideologiskfelle, hvor de ikke kan se på bankene som institusjonersom løser viktige samfunnsoppgaver, men kun som en avflere forretnings-parter, som staten ikke bør blande segfor mye opp i.De sosiale bankene og krisenBanker med en klar samfunnsmessig orientering, sliksom Merkur og våre europeiske kollega-banker, kjennetegnesved en mer klassisk og ‘gammeldags’ tilnærmingtil bankvirksomhet. Vi tar imot sparemidler fra kundenevåre, – midler som ikke er finansiert fra pengemarkedet,og låner disse ut til kunder som så setter reelle aktiviteteri gang. Da vi ikke finansierer eller deltar i spekulasjonsvirksomhet,heller ikke eiendomsspekulasjon, ble vi ikkerammet av den første store bølgen av tap.Det at vi ikke er finansiert via pengemarkedene, betødat vi ikke kom i en situasjon med manglende likviditet datilliten til bankene forsvant. Derfor er det ingen tvil omat de sosiale bankene har en meget robust forretningsmodell,som gjorde oss i stand til bedre å takle krisen.Den økende oppmerksomheten på bankenes aktivitetergenerelt i samfunnet har også ført til at mange vurdererandre alternativer. Flere har spurt seg selv: „Hva er detSide 18 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelsebankene egentlig gjør med mine penger?“ Sosiale ogmiljøorienterte banker hadde allerede i flere år spurt:„Hva gjør banken med dine penger?“Nå kom spørsmålet fra folk selv, og det satte i gangen sterk kundetilstrømning til de sosiale bankene. Detteer en tendens som gjør seg gjeldende over hele Europa.I Merkur vokste innlånet for eksempel med 23 % på 6måneder det første halvåret av 2009, – den kraftigste vekstenandelskassen har hatt i nyere tid. I Holland snakkervi om flere tusen nye kunder – i uken – til Triodos Bank.Vi ser også en kraftig voksende interesse for vår måteå drive bank på i form av mange flere henvendelser omå skrive artikler, holde foredrag, delta i paneldiskusjoneretc. Dette kan være litt av en utfordring i små organisasjonersom de sosiale bankene tross alt er!BankpakkeMen vi lever ikke på en isolert øy. Flere land har pålagtden samlede banksektoren å være med på opprydningenetter de nedlagte bankene. Slik er det for eksempeli Danmark i kraft av den såkalte ‘Bankpakke I’, hvor allebanker prosentvis etter sin størrelse må bidra til å dekketapene i konkursrammede banker. Danmark er formodentliget av de landene som pålegger friske bankerde hardeste vilkårene for slik betaling. Ikke minst nårbetalingen skal skje samtidig med at den generelle økonomiskekrisen også har sine virkninger. Merkur betaltei 2008 ca. 2 millioner kroner og i 2009 kommer vi opppå minst 7 mill.kr. i betaling under Bankpakke I (statuspr. september 2009). Det er en ganske voldsom ‘regning’som skrives ut til Merkur på denne måten.Den alminnelige økonomiske nedturen påvirker ogsåkundene hos Merkur og våre kolleger. Blant privatkundenehar vi ennå ikke møtt problemer i særlig omfang.Men et litt større antall bedrifter havner i vanskelighetersammenlignet med situasjonen før krisen. Når en slikvirksomhet eller institusjon skal avvikles viser det seg atden eiendommen som er stilt som sikkerhet, ikke lengerhar samme verdi. Eller den er vanskelig å få solgt overhodet.Merkur og de andre sosiale bankene vil derfor,med variasjoner fra land til land, se større avsetninger tiltap i 2009 enn i årene under høykonjunkturen.Fordi lavkonkjunktursituasjonen gjelder for alle banker,har vi typisk sett stigende rentemarginer i markedet,også i Danmark. Det gjør det mulig for bankene å dekkeen del av de ekstra tapene vi møter. Når renten samtidighar falt til ett av de laveste nivåene på lenge, har vi en situasjonhvor bankene typisk har kunnet sette renten nedpå utlån, men samtidig heve marginene ved å ikke setteden ned like mye som sentralbankenes rentereduksjoner.Denne praksis har vakt en del politisk kritikk, selv omman må spørre seg om hva politikerne egentlig forventerat bankene ellers skulle gjøre?Merkur har på dette grunnlaget også kunnet øke rentemarginenesine, uten at det har rokket ved at vi stadiger meget konkurransedyktige, både på utlån og innlån.Dermed kan vi korrigere for det stigende avsetningsnivået.Men da det er vanskelig også å samtidig skullekorrigere for utgiftene til Bankpakke I, må vi nok se iøynene at vi i 2009 må forvente et resultat som balansereromkring null. Uten Bankpakke I ville vi formodentligkunne levere et overskudd omtrent som normalt.Finanskrisen bør ifølge Merkurs direktørLars Pehrson bli en vekker, så vi samfunnsmessigsetter vesentlig snevrere rammerfor bankenes spekulative aktiviteter.Foto: Henrik Platz0409 – Pengevirke Side 19

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseVerdien av bankvirksomheti en endret verdenAv Peter Blom, administrerende direktør i Triodos Bank Group og formann i Global Alliance for Banking on ValuesKriser er vanligvis ledsaget av et dystert syn på menneskehetensfremtid, men folk orker ikke å forbli i denneutmattende tilstanden særlig lenge, de går lei og ønsker åkomme seg videre.Så også med finanskrisen. Den eksploderte i begynnerfasenog har alvorlige langsiktige virkninger, menmedia, som til å begynne var umettelig i sin jakt på stoffom krisen, synes for tiden å ha mistet interessen.Men de største konsekvensene av krisen har vi muligensenda ikke sett, nemlig de som kan komme hvis vi någriper sjansen til å gjenskape det finansielle systemet. Vihar en unik mulighet til å erstatte et system som setterhensynet til fortjeneste foran alt annet, med et systemsom har maksimering av en bærekraftig utvikling somsitt endelige mål.Bærekraftige banker har dannet allianseElleve av verdens mest suksessfulle bærekraftige bankerhar nå grepet denne muligheten. I mars i år dannet dennegruppen, som blant annet består av BRAC Bank, enmikrofinansbank i Bangladesh, ShoreBank i Chicago ogTriodos Bank og Andelskassen Merkur i Europa, ‘GlobalAlliance for Banking on Values’. Selv om alliansenikke ble dannet som et direkte resultat av finanskrisen ertidspunktet viktig, fordi man nå ser klarere enn noensinneat det haster med å finne alternativer til dagensfinanssystem. Og det dreier seg ikke bare om finansiellespørsmål, men om å ta fatt i de sosiale og miljømessigeutfordringer som ble neglisjert av et system der hensynettil fortjeneste kommer foran alt annet.Fortjeneste har selvfølgelig sin plass, ikke minst somen indikator på hvorvidt en bedrift drives godt og harkapasitet til å vokse, men for medlemmene av GlobalAlliance er fortjeneste et middel og ikke et mål i seg selv.For disse bankene er profitt integrert med hensynet tilmiljø og mennesker, og denne bærekraftige kombinasjonenhar utgjort en avgjørende forskjell gjennom en kriseverden ikke tidligere har opplevd.Til sammen har disse bankene aktiva for over 60milliarder kroner og mer enn 7 millioner kunder i 20land. De tjener penger og viser en sunn vekst, og selvom krisen har påvirket alle til en viss grad, har den ogsåutløst sterk vekst i antall nye kunder. Bankene har holdtfast ved god tradisjonell bankvirksomhet, noe som nåviser seg å ha vært en riktig vei å følge.Alliansebankene er ikke små subsidierte nisjespilleresom kan tillate seg luksusen med en sosial og grønnagenda. Selv om de ikke enkeltvis kan sammenlignes medsine kolossale konkurrenter i bankverdenen, som da ogsåi mange tilfeller ble hardt truffet av krisen, representererde sammen en betydelig gruppe med en sterk stemme.Minimumskravet for å tilhøre gruppen er en balansestørrelsepå minst 600 mill kroner, og bankene skal betjeneet stort antall kunder og vise at de setter hensynet tilmennesker og miljø i sentrum. Helt sentralt er det atbalansen mellom økonomiske, miljømessige og sosialehensyn skal utgjøre kjernen i virksomheten.Bankene som er med i Global Alliance for SocialBanking tror ikke det finnes et enkelt svar som kan løseden globale finanskrisen, tvert i mot finnes det mange.Men sammen, og fordi de er aktive på en global basis,kan disse bankene ha noen av svarene. Nettopp fordi derepresenterer en radikalt annerledes innstilling til selvebanksystemet – et alternativ som har vist seg robustBærekraftig bankvirksomhetTriodos bank er en uavhengig bank som arbeider etterprisipper om bærekraft og transparens. Banken,som ble grunnlagt i 1980, ser ingen konflikt mellom åha fokus på mennesker og jorden og en god finansiellavkastning. I stedet tror den at de styrker hverandrepå lang sikt.Fra starten har Triodos Bank vært involvert i å markedsføreinvesteringsprodukter med skattefordel forgrønne, sosiale og kulturelle prosjekter i Nederland.Triodos Bank lanserte det første grønne fondet ogkulturfondet i Nederland og er en global autoritet påområdet mikrofinans i utviklingsland, Sentral Asia ogØst Europa.Gjennom sine aktiviteter vil Triodos bank bygge oppunder markedet for bærekraftig bankvirksomhet.Triodos Bank har nå 210 000 individuelle kunder oginvesterer i over 9 000 prosjekter. Banken har avdelingeri Nederland, Belgia, Storbritannia og Spania oget representasjonskontor i Tyskland.Side 20 Pengevirke – 0409

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelsenok til å klare seg godt gjennom bankkrisen. Planen erå utvikle nye konsepter og organisasjoner bedre tilpasseten langsiktig bærekraftig tenkning og nye formerfor eierskskap og økonomisk samarbeid. Og sett i lys avfinanskrisen med sine dype og vedvarende virkningerkunne timingen knapt vært bedre.Ny bankmodell skal gjenopprette tilliten tilbankvesenetFor å realisere disse ambisjonene ønsker medlemmeneå definere og fremme en ny bankmodell som bygger påegne erfaringer. Nøyaktig hvilken form dette vil få harenda ikke blitt bestemt, men det finnes en felles visjon avhva slags tilnærming som vil vokse ut av ødeleggelseneetter finanskrisen, og vi tror at dette kan føre til en bankmodellmed et innhold som kan bidra til å gjenopprettefolks tillit til banksystemet. Det vil dreie seg om størrefokus på mennesker og sektorer som i dag ikke betjenes ibanksystemet, forpliktende åpenhet og fokus på langsiktigerelasjoner fremfor kortsiktige forretninger.For filantropiske individer og stiftelser representererdenne nye måten å se tingene på en unik mulighet, og enviktig utfordring. Svekket av finanskrisen som de er, fokuserervanlige banker for tiden på kortsiktig og lavrisikofinansiering, og de er tilbakeholdende med å låne ut tilandre enn etablerte og velkjente virksomheter. Nye virksomheter,som er viktige for en sunn økonomisk utvik-ling, finner det meget vanskelig å få tak i den kapitalende trenger. Individer og stiftelser kan spille en avgjørenderolle som partnere for de sosiale bankene, nettopp forå finne den kapitalen disse bedriftene trenger. Behovenevil variere, fra rene gaver til dekning av ikke kommersielleog sosiale behov der lånefinansiering ikke passer,til mer vanlig finansiering på forretningsmessige vilkår,og i tillegg en rekke varianter og kombinasjoner mellomdisse ytterpunktene.Allmennyttige stiftelser kan også bidra med kapitalog innskudd i de sosiale bankene, noe som kan skapeen bedre forbindelse mellom det de investerer i og desakene de støtter. Gjennom investeringer knyttet til degode sakene (mission connected investment) skapes detmuligheter til å støtte bedrifter som allerede bidrar til engrønnere økonomi. De verdibaserte bankene vil utgjøreverdifulle partnere i dette arbeidet.Hvis og når disse endringene realiseres kan vi se fremtil et økonomisk liv fritt fra den kortsiktige tilfredsstillelseav en ikke bærekraftig vekst, og sjokket ved nedgangensom uvegerlig følger denne.Fra Alliance Magazine. Oversatt av Lars Hektoen.Global Alliance for Banking on Values arbeider for en tredobbeltbunnlinje – People, Profit and Planet, forteller Peter Blomved stiftelsen av alliansen i mars 2009.0409 – Pengevirke Side 21

Økonomer med fokus på miljøansvar og humanistiske verdierLeif Holbæk-HanssenHolbæk-Hanssen argumenterte for at konkurransebasert markedsøkonomi ikke var egnet til åhåndtere de miljø- og samfunnsrelaterte krisene som ville komme. Han hevdet at krisene varet symptom på en dypereliggende konflikt mellom økonomiens verdensbilde og den fysiske ogsosiale virkelighetenAf Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i BodøLeif Holbæk-Hanssen var født i Christiania i 1917 ogdøde i Oslo i 1991. Han studerte økonomi og markedsføringved Handelshøjskolen i København, sosiologi ogsosialpsykologi ved Universitetet i Oslo og University ofMichigan, Ann Arbor. Holbæk-Hanssen ble utnevnt somlandets første professor i markeds- og distribusjonsøkonomived Norges Handelshøyskole i 1960. Han varen sentral person i etableringenav markedsføring som vitenskapeligdisiplin. I tillegg til å publiserefaglige artikler og bøker holdt hankontakten med praksis gjennom enrekke foredrag og seminarer.I ettertid er Holbæk-Hanssenmest kjent for å ha videreutvikletøkonomi og markedsføring innenforen større tanke- og erkjennelsesmessigsammenheng. Målet varå legge grunnlaget for en helhetligpraksisnær teori basert på ideen omat økonomi, politikk og kultur står i et gjensidig påvirkningsforhold.Denne tilnærmingen, inspirert av RudolfSteiners antroposofiske grunnanalyser, kommer tydeligfrem både i trebindsverket Metoder og modeller i markedsføringen(1973–76) og i boken Et samfunn for menneskeligutvikling (1984). Økonomi og samfunn – når mennesketblir viktigst (2009), er en samling upubliserte foredrag ogartikler som kaster lys over tre hovedområderi Holbæk-Hanssens„I vårt hesblesende jag etterå øke varestrøm og nasjonalprodukt,har vi glemt åse etter hva som skjer dervi henter våre naturgoderog hva som skjer med detsom ikke bringes tilbake tilnaturen.“akademiske virke. For å fange inn de alvorligste utfordringeneøkonomien står overfor argumenterte han forat det var nødvendig med en endring i; vår grunnleggendevirkelighetsoppfatning, våre metoder for å søkekunnskap og vår måte å handle på.Holbæk-Hanssen var en velartikulert kritiker av nyklassiskmarkedsøkonomi. Han mente at mange av deideene som ligger til grunn for vårehandlinger er basert på nedarvedetankemønstre som vi bruker mer ellermindre ubevisst, ofte uten å reflektereover verken gyldighet ellerrelevans. Det viser seg hele tiden atvi bare kommer et stykke på vei nårvi bruker mekanistiske begreper ogforklaringsmodeller som ‘markedskrefter’og ‘prismekanismer’ for åfinne løsninger på problemstillingerknyttet til for eksempel miljø- ogfattigdomskrise. Inflasjon, valutakriser,ressurstømming, forsøpling og sentralisering ersymptomer som viser at ny-klassisk økonomisk teori ikkefanger inn kompleksiteten i dagens globaliserte verden.Problemene kan, i følge Holbæk-Hanssen, for en stordel forklares ved å vise til strukturelle svakheter i detnåværende systemet. Han argumenterte for at det varnødvendig å gå over til en organisk virkelighetsforståelseder alt er foranderlig, uferdig, dynamisk og alltid underveis.Overgangen til organisk økonomi kan dermed fåLitteratur:Leif Holbæk-Hanssen (1973–1976) Metoder og modelleri markedsføringen Bind 1–3 Tanum, OsloLeif Holbæk-Hanssen (1984) Et samfunn for menneskeligutvikling Tanum-Norli, OsloLeif Holbæk-Hanssen (2009) Økonomi og samfunn –Når mennesket blir viktigst, Antropos, OsloSide 22 Pengevirke – 0409Professor Ove Jakobsen

store konsekvenser for synet på vitenskapelige metoderog forskning generelt. Dersom vi ensidig bruker naturvitenskapensanalytiske metode for å kartlegge og beskrivede minste delene i ulike årsak-virkningskjeder står viigjen med et oppstykket og ‘avsjelet’ syn på virkelighetenhvor vi bare har store mengder del-sannheter om denminst menneskelige delen av økonomi og samfunn.Som alternativ til analytisk metode mente Holbæk-Hanssen at forskerne burde gjøre mer bruk av metodersom er rettet mot fortolkning av hvordan fenomenerforholder seg til hverandre innenfor en større sammenheng.Vekslingen mellom del og helhet er grunnleggendei hermeneutisk metode. Ved å tolke delen ut fra helhetenog helheten ut fra delene oppnår vi etter hvert en dypereforståelse for hvordan alt henger sammen i en størrehelhet. Holbæk-Hansen brukte formuleringen „åndeligbøy og tøy program“ som betegnelse på en forskningsprosessder man veksler mellom konsentrasjon nedovermot detaljer og en tøyning oppover mot større helheter.Konkret innebærer denne tilnærmingen til kunnskap atproblemstillinger knyttet til økonomisk virksomhet børbelyses i en langsiktig samfunnsmessig og økologisk sammenhengfor å gi dypere mening. Hvis man for eksempelinnfører teknologi somskader naturgrunnlaget for å øke kortsiktig lønnsomhet,vil langsiktige miljø- og samfunnsinteresser kunne bliskadelidende.Med utgangspunkt i en helhetlig forståelse av hvordanting henger sammen kan vi bruke våre kreative evnertil å utvikle og gjennomføre nye og bedre løsninger. Holbæk-Hanssenforklarer kreativitet som et fenomen somoppstår i spenningsfeltet mellom ‘aktualitet’ og ‘potensialitet’.For å gi kreativiteten retning er det nødvendigat vi kontinuerlig gjør oss opp tanker om hvilke verdiervi ønsker å prioritere. Vi bør derfor utvikle organiskestrukturer som initierer konstruktivt samarbeid for åoppnå felles målsetninger. Det er blant annet nødvendigå etablere nye organer for dialog og samarbeid mellominteressenter med motstridende interesser. Han foreslo(og prøvde ut i praksis) ulike former for samarbeidendenettverk (assosiasjoner) der produsenter, distributører,og forbrukere var representert. I overensstemmelse meddenne tankegangen argumenterte Holbæk-Hanssen forat også globale utfordringer kan håndteres gjennomintegrerte lokale og regionale nettverk der kreativ tenkningforenes med praktisk eksperimentering. Gjennomnettverkssamarbeidet åpnes det for et pluralistisk verdisynsom overskrider økonomiens en-dimensjonalemonetære målestokk.Et viktig kjennetegn ved Holbæk-Hanssen’sforskning var at han hele tiden testet ideene sine utmot den praktiske virkeligheten. Ideen om nettverkog samarbeidsløsninger falt i god jord innenforHelios-fellesskapet. På 80 og 90 tallet ble detgjort flere interessante forsøk med samarbeidendenettverk der økologiske bønder, produsenter,grossister, detaljister og forbrukere deltok. I dag ererfaringene fra disse forsøkene nyttige i forbindelsemed etablering og utvikling av regionalenettverksløsninger der målsetningen er å bidra tiløkt livskvalitet og bærekraftig ressursutnyttelse.Holbæk-Hanssen var også en viktig inspiratorved etableringen av Cultura sparebank. Bankener i dag er en livskraftig bank som har vært medpå å gi begrepet ‘Social banking’ et konkret ogmeningsfullt innhold.0409 – Pengevirke Side 23

Nytt fra CulturaNettbank er miljøvennlig ogtidsbesparendeHele 83 % av betalingstransaksjonene i CulturaBank går nå via nettbanken. Dette sparer tid, papirog penger ved at papirgiroen blir borte, men ikkeminst også ved at vi kan sende ut kontoutskriftenelektronisk og sparer porto og papir. En del av vårekunder har ikke ønsket å ta i bruk nettbank, detrespekterer vi selvfølgelig. Vi vil imidlertid gjøreoppmerksom på at det også er fullt mulig å ha ennettbank der du kan lese kontoutskrifter og se påkonti, i kombinasjon med at du fortsetter å sendeinn bankgiroer – hvis noen skulle ønske en slik løsning.Velkommen til å prøve nettbankenHvis noen har konto i Cultura Bank og lurer på omnettbank er noe for dem, er det gratis å få tilgang,og kundeavdelingen gir gjerne veiledning på telefondersom du trenger hjelp tilå logge inn første gang. Deter helt uforpliktende – det erikke noe problem å gå tilbaketil å bruke bankgiroer hvisman ikke er fornøyd med åbruke nettbank.SMS-bankMed SMS bank kan du blant annetfå tilsendt saldo på konto tilmobilen eller overføre mellomegne konti. Tjenesten er gratis, dubetaler bare for SMS’en du sender.Fremgangsmåte for å bestille SMSbankfinner du på www.cultura.no, eller om du ikke har tilgangtil PC, ring kundeavdelingen på22 99 51 99 for å bestille.Lettere å dele gode nyheterNå er det blitt lettere å dele nyhetene du finner påCulturas nettsider. Nederst på sidene finner du enknapp merket ‘del’, der kan du sende nyheter videremed e-post, publisere dem på Facebook eller andrenettsamfunn.Nyheter fra Cultura Bank kommer nå i flere kanaler– nettside, Facebook-gruppe, som nå har fått 429medlemmer, og nå også på Twitter som ‘Cultura-Bank’. Da Cultura Bank for en tid siden utlyste etvikariat, ble det annonsert i Facebook-gruppen ogpå nettsiden, og i løpet av en time hadde den førstesøknaden ankommet.Nattsafe for bedriftskunderCultura Bank har ikke egne nattsafer, men dersomnoen av Culturas bedriftskunder har behov for ålevere dagsoppgjør i nattsafe, gjør vi oppmerksompå at Nokas og Securitas har en del nattsafer rundt ilandet som er uavhengig av bank.Ta gjerne direkte kontakt med Nokas eller Securitasfor avtale, dette behøver ikke å gå gjennom CulturaBank. En annen mulighet for kontanthåndteringer å ha egen dropsafe og at kontantene hentes avvekter. Kontakt vaktselskap direkte (Vaktservice,Securitas eller lokalt selskap) for priser og avtale.Det er også noen steder mulig å benytte seg av lokalebankers nattsafe, men det må da inngås spesiellavtale om dette.Side 24 Pengevirke – 0409

Tema:Sti lscapeSirku skoleJens LysdalNytt fra CulturaNytt utlånsprosjektNordlys Alveklær er et miljøbevist forretningsinitiativmed design og salg av originale klær for kvinnerog menn. Initiativtaker og gründer er Ingeborg Okkenhaugfra Trondheim, som designer alle klærne.Hun både skreddersyr produkter som er håndlagetav henne og som er i rene naturmaterialer; og hunhar også sin kolleksjon som produseres i India. Ingeborgdriver forretning etter miljøvennlig profil medøkologiske stoffer som er plante og miljøfarget. Produksjoneni India er basert på rettferdig handel medgode lønns- og arbeidsforhold, og klærne er laget avøkologiske stoffer så langt det lar seg gjøre.Ingeborgs nettbutikk finner du på www.nordlys.mystore.no, eller kan du også besøke butikken iGregusgate 12 på Svartlamon i Trondheim, som eråpent hele året på torsdager, fredager og lørdager.Ingeborg har fått lån i Cultura bank for produksjonav sin nye vinterkolleksjon.Ny utstilling i Cultura BankI julemåneden vil Jeanett Antonie Olesen stille utsine fotografier i Culturas ekspedisjonslokaler påHolbergs plass 4 i Oslo. Motivene er hovedsakeligabstrakte og natur. Jeanett er opptatt av å ta vare påmiljøet og framkallerbildene hosAllkopi, som erMiljøfyrtårnsertifisert.Bildene ermontert på mijøvennligekapaplater.20 % av eteventuelt salg gårtil Framtiden ivåre hender.Abonnement på PengevirkeI Norge kan abonnement på Pengevirke tegnes vedå kontakte Cultura Bank. Bladet finansieres ved frivilligabonnementsavgift. Selvkost er ca. kr 150,- pr.år. Beløpet kan innbetales til konto 1254.96.00555,adresse Cultura Sparebank, Postboks 6800 St. Olavsplass, 0130 Oslo. Merk innbetalingen ‘Pengevirke2010’.Pengevirke kan også leses i pdfutgavepå www.cultura.no.For mye post fra oss?Hvis du ikke ønsker å mottabladet, eller du får for mange eksemplarer,kontakt Cultura Bankpå telefon 22 99 51 99 ellercultura@cultura.no.PengevirkeTid skrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 3 · 2 09gaiauniversitetetTenk med hjertetgrunnforskningens vilkårgavers betydning for samfunnetinnovasjon, gavepenger,fri forskningPEngEvirkETidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 4 · 200910 årTema:Etiske og sosialebanker i bevegelsePengevirkeTid skrift for ny ban kultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 4 · 2 08PengevirkeTid skrift for ny ban kultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 1 · 2 09Matvarekriseekte sjokoladeØkologisk fremskrittBiodynamiske produkterTema:Jordbruk og bearbeidingPengevirkeTid skrift for ny ban kultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 · 2 09Finanskrise og ti litromslige fe le skapOmvendt integrasjonDen sosiale økonomiTema:Sosiale initiativerOrganiske OrganismerTema:kulturelt mangfoldVidereføring av garantiordning for små bedrifterCultura Bank har fornyet garantiavtalen med EuropeanInvestment Fund for nye 3 år, med en ramme på 12millioner kroner. Dettegir oss mulighet til åfinansiere mindre bedrifter,som ofte møterstengte dører hos vanligebanker, med inntilkr 200 000 i lån. Lånene må ha minimum 6 månedersløpetid og gå til bedrifter med mindre enn 10 ansatte.Cultura Bank er den eneste norske banken som er medi denne ordningen som er en del av EU s Competitivenessand Innovation Framework Programme, CIP.Mer om dette kan du lese på EU s nettsiderhttp://ec.europa.eu/cip/index_en.htm0409 – Pengevirke Side 25

Nytt fra CulturaNytt om våre kunderAv Jannike ØstervoldUtsøkt kokebok med bønner og linserCamilla Jensen har laget en spennende, vakker og klimavennligkokebok, der bønner og linser spiller hovedrollen.De er rimelige, gode proteinkilder, fulle av fiber oglangsomme karbohydrater. Perfekt for vegetarianereeller den som ønsker å redusere kjøttforbruket. De flesteav rettene er vegetariske, men det er også en del rettermed kjøtt, mest lam og kylling. Det er et allsidig utvalgav retter – supper, salater, gryter, tilbehør og småretter.I det lille bonuskapittelet om kaker og annen kos blirnysgjerrigheten virkelig pirret, med en oppskrift på kaken‘Nattens dronning’, som blant annet består av svartebønner og sjokolade – og er helt uten mel. Spennende!Boken har som undertittel En kokebok med Italienskeklovner og Indiske møll – hva det er røper jeg ikke her – dufinner oppskriftene i boken.Bildene er et kapittel for seg – smakfulle og delikate,perfekte til innholdet.Dette er virkelig en bok å ønske seg til jul, for densom er glad i å lage mat og gjerne vil utvide repertoaret,samtidig som du gjerne vil lage sunn mat. På min ønskelistestår den allerede!PS Jeg prøvde oppskriftenpå kaken ”Nattensdronning” – den bleveldig god.Bønner og linser av Camilla JensenGyldendal Norsk Forlag AS 2009ISBN 9788205389854Barnebok om kornets vei fra jord til bordKornet som ble til mel er navnet på en liten bok som påen enkel og lett forståelig måte formidler budskap ombærekraftig produksjon og forbruk og helhetstenkning tilbarn. Den egner seg til høytlesning for barn i barnehagealder,med avsluttende brødbaking.Vi følger kornet helt fra det er babykorn til det ferdigebrødet – brødoppskrift følger med. Stoffet formidlesgjennom en samtalemellom marken og fuglen,og kanskje blir noen av deminste tilhørerne lei segnår fuglen til slutt skalspise den søte marken.Men fra det vi har lest vetvi at den kommer tilbaketil jorden som gjødsel så nye korn kan gro, så egentlig erdet ikke så trist likevel.En liten unøyaktighet: Det sies i teksten at „kornettreffer nye venner, som for eksempel egg og melk, ogsammen kan de for eksempel bli til brød.“ I vanligebrødoppskrifter (også den som er gjengitt i denne boken)forekommer verken melk eller egg.Bak boken står „Fellesløft for norsk økologisk matkorn“,som er et statsfinansiert prosjekt, som arbeider forå øke omsetningen av norsk økologisk matkorn.Hanne Weichel Carlsen har bidratt med kunnskap omøkologisk landsbruk, og historien er gitt form og illustrertav Thomas Wollnick. Erling Okkenhaug har ogsådeltatt i utviklingen av boken.Kornet som ble til melAllgrønn forlagISBN 82-7762-003-9Side 26 Pengevirke – 0409

Nytt fra CulturaEndringer i finansavtalelovenfra 1. novemberFinansavtaleloven i Norge ble endret fra 1. novemberi år på grunn av EU’s betalingstjenestedirektiv. Som enfølge av dette blir også kontoavtalene om innskudd ogbetalingstjenester endret på visse punkter. De viktigsteendringene for forbrukerkunder:Lovbestemt kort overføringstid for betalingerDet er nå lovbestemt at betalinger skal overføres til mottakersbank innen utløpet av virkedagen etter at betalingsoppdragetble mottatt av banken. Dette forutsetterimidlertid at oppdraget ble mottatt av banken din innenen bestemt tidsfrist. Dette tidspunktet er satt til kl 14.00.Legges betalinger på forfallsregister for utførelse på ensenere dag, regnes overføringstiden fra den senere dato.For betalinger i andre valutaer enn norske kroner ogEuro eller for betalinger til land utenfor EØS områdetkan det være lengre overføringstider.Endrede regler for når renteberegning skalstarte og opphøre for innskudd og uttakNår kontoen din godskrives skal banken beregne renteav det godskrevne beløpet fra og med den dag beløpetgodskrives kontoen. Belastes kontoen din, får du renterav beløpet som belastes til og med dagen før belastningen.For betalingsoverføringer i norske kroner i Norgevil belastning av din konto dessuten skje samme dag sommottakers konto godskrives (her gjelder imidlertid enovergangsregel fram til 2012). De endrede reglene omvalutering vil imidlertid i praksis ikke få noen endredeøkonomiske konsekvenser for deg.Endrede regler for bankens adgang til å endrekontoavtalen – herunder endre renter og gebyrerTidligere har bankene ensidig bare kunnet endre kontoavtalentil skade for kunden på to områder: Nedsettingav innskuddsrente og øking av gebyrer. Før de gjordedette, måtte bankene sende varsel til kunden to uker førendringen. Etter den nye loven kan banken endre alleforhold i kontoavtalen til skade for kunden. Banken måi så fall varsle kunden to måneder før endringen skalgjelde. Den nye endringsbestemmelsen gjelder også forrentesenking og gebyrøkning.Endrede regler om ansvar i tilfelle misbruk avkonto eller betalingsinstrumenterFør lovendringen var regelen at dersom uvedkommendeuberettiget har klart å belaste din konto, er banken somutgangspunkt ansvarlig for ditt økonomiske tap. Dukunne likevel bli ansvarlig dersom du hadde muliggjortmisbruket ved grov uaktsomhet eller du ikke varsletbanken så snart som mulig etter at du ble eller burdeblitt klar over at du for eksempel hadde mistet betalingskortet.For betalingskort gjaldt dessuten en regel om atdu var ansvarlig for en egenandel på kr 800 ved tap avkort selv om du ikke var noe å klandre, og ditt ansvar formisbruk av kortet var begrenset til kr 8 000 selv om duhadde utvist grov uaktsomhet ved tap av kortet eller duhadde vært for sen med å melde kortet tapt.Etter lovendringen er egenandelen for betalingskortøkt til kr 1 200 og høyeste ansvar ved grov uaktsomheteller for manglende eller sen melding økt til kr 12 000.Nytt i loven er videre at egenandelen på kr 1 200 ogFoto: Stian Torstensonansvarstaket på kr 12 000 også er gjort gjeldende forandre elektroniske betalingstjenester som for eksempelnettbank. Ellers gjelder omtrent tilsvarende reglersom tidligere for reklamasjon hvis du skulle oppdageet misbruk, likevel slik at det er innført en maksimalreklamasjonsfrist på 13 måneder fra den uberettigedebelastningen skjedde.Betalinger til land i EU/EØS områdetFor betalinger til EU/EØS-området betyr endringeneat betalinger skal sendes med delte gebyrer. Hvis feilomkostningskode blir brukt, kan betalingen bli avvist.Hvis betalinger til EU/EØS sendes til oss med ‘allegebyrer betales i Norge’ etter 1. november, vil vi endredet til ‘delte gebyrer’ for at ikke betalingen skal avvises.0409 – Pengevirke Side 27

Komplementære valutaer– og andre lokale løsninger på næringslivetsbehov for penger og kredittAv Lars HektoenEthvert kjøp og salg mellom parter innebærer at detinngås avtaler om ytelse og motytelse. Opprinnelig møttesman på markedet og byttet varer der og da. Senerekom penger inn i bildet, og man byttet varer mot penger.Det tredje trinnet i utviklingen representeres ved atoppgjøret ikke skjer samtidig med at man får varen, menat det gis et visst tidsrom før varen må betales. Dettekalles kreditt, som kommer av det latinske ordet credere,som betyr tillit eller tro. Dersom denne tilliten ikke er tilstede mellom de to partene som handler med hverandre,trenger man noen som sikrer oppgjør, og her kommerbankene inn, enten ved å gi lån til kjøperen så varenekan betales ved levering, eller ved å stille bankgarantifor oppgjøret. Garantien sikrer at selger får oppgjør forvarene som er levert. Felles for lån og garantier er atbanken normalt ber om en form for sikkerhet, i forbindelsemed handel er det oftest pant i fordringer ellervarelager.På papiret ser dette ut til å fungere helt fint, men idet virkelige liv opplever bedriftene at bankene ikke ervillige til å stille opp. Spesielt gjelder dette i krisetider,nettopp da man trenger det som mest. Alle har vel hørtvitsen om bankene som deler ut paraplyer i solskinn mensom tar dem tilbake straks det begynner å regne.WIR – stabiliseringsfaktor i den sveitsiske økonomienDette var tilfellet i Sveits på 1930-tallet, da det var mangelpå penger etter sammenbruddet i aksjemarkedet i1929. En gruppe næringsdrivende i Basel området startetda WIR, som både er en forkortelse for Wirtschafts-Ring og henspiller på ordet wir som betyr ‘vi’ på tysk.Formålet med WIR er å oppmuntre medlemmene til åhandle med hverandre og sirkulere kjøpekraften mellommedlemmene. WIR er et rent bokføringssystem, uten‘pengesedler’. WIR startet med 16 medlemmer – i dager det 62 000. Omsetningen er på mer enn 1,6 milliarderCHF pr. år.Du opparbeider WIR-kreditt ved å ta i mot betalingeri WIR. Dersom du trenger å søke om tilleggskreditt,må du stille sikkerhet i form av pant, bankinnskudd,forsikringspolise eller lignende. Bankene vil ofte ikkevære interessert i 2. prioritets pant, men WIR akseptererdet. Det utgis en katalog med alle WIR-medlemmer, ogmedlemmene arrangerer varemesser, der kontakter knyttesog avtaler inngås. Oppgjør skjer i enheten WIR, somigjen kan brukes til nye innkjøp fra andre medlemmereller, hvis nødvendig, veksles inn i sveitserfranc. WIR ogden nasjonale pengeenheten eksisterer altså parallelt ogutfyller hverandre.Garantifond som lokalt initiativI et område, for eksempel en mindre by, kan oppleve atsmå og mellomstore bedrifter ikke når opp i konkurransenmed større tilbydere utenfor. Disse bedriftene kan gåsammen om å skyte penger inn i en felles garantiordningsom kan brukes, enten som sikkerhet for bankgarantier,som er en nødvendighet i anbud på offentlige leveranser,eller som sikkerhet for finansiering.Side 28 Pengevirke – 0409

En slikt garantifellesskap kan også kombineres medoffentlige støtteordninger som skal stimulere bedriftsetableringerlokalt.Cultura Bank er inne på noe lignende når den brukergarantikretser som sikkerhet for lån. Garantikretsenbestår av mennesker som er interesserte i at det kommeri gang en viss type næringsvirksomhet i et distrikt. Kretsenav positivt, solidarisk innstilte mennesker som stårrundt et prosjekt kan bety mye for en bedrift i en sårbaroppstartsfaseLokal valuta, komplementær valuta.I mange land ser vi i dag at samfunn som ønsker åstimulere lokaløkonomien oppretter sin egen, lokalevaluta. Dette er penger som bare kan brukes ved kjøpog salg innenfor et bestemt område, men det er selvsagtingen tvang til å akseptere den lokale valutaen istedenforlandets offiselle penger, (det ville i så fall vært forbudt,for etter loven må man akseptere den nasjonale pengeenheten).Et eksempel er ‘BerkShares’, lokal valuta som skalstimulere næringslivet i Berkshire regionen. Den virkerslik:Du går inn i den lokale banken og kjøper 100 Berk-Shares for 95 dollar. Går du nå til en lokal restaurant ogspiser med familien, vil du se at dette stedet akseptererbåde dollar og BerkShares til samme kurs. Dersom dubruker BerkShares får du derfor måltidet med 5 % avslagi prisen, målt i dollar. Restauranteieren kan nå enten gåtil bonden og kjøpe lokalproduserte råvarer, da får han100 % verdi for sine BerkShares, eller han går i den lokalebanken og veksler om til kurs 0,95. Det sier seg selvat han vil foretrekke å holde mest mulig av omsetningeni det lokale nettverket.Mange vil sikkert stille spørsmålet om ikke lokal valutaer bakstreversk i en tid da varer fyker kloden rundt,hvorfor kjøpe lokalt når du får varen fra Kina for halveprisen?Men det er nettopp dette som er motivet for de lokalepengene. Folk ønsker jo ikke at de små bedriftenen skalmåtte legges ned. Lokale arbeidsplasser, lokal omsetningi mindre butikker, lokal produksjon av mat, alt dette vurderessom positivt, og mange innser således at skal denlokale økonomien kunne opprettholdes, så må borgerneselv være villige til å yte noe.Eksemplene er mange på at dette fungerer. I Tysklandfinnes det over 40 slike lokale initiativ, men også iEngland, i USA og flere andre land finner vi varianter avlokale, komplementære valutaer.En liten ting til; disse pengene får du ikke renter på.Noen går til og med så langt som å datostemple pengeneog trekke fra litt verdi for hver måned de ikke blir brukt(demurrage).Typisk oppstår slike lokale valutaer når det nasjonalepengesystemet bryter sammen.Byen Wörgl gjorde dette ved å innføre sin egen skillingi 1932. Disse alternative pengene sirkulerte innenbyen (den gang 4000 innb.) og sørget for ny aktivitet.Bytte av varer og tjenester kom i gang igjen. Ikke barevar pengene rentefrie, men de mistet også 1 % av sinverdi pr måned. Det hersket med andre ord et sterktinsentiv til å bruke pengene på varer og tjenester så fortsom mulig. Østerrikske myndigheter så initiativet somen trussel og forbød det etter ett års suksessfull drift,som blant annet hadde bidratt til en drastisk reduksjon iarbeidsledigheten.www.wir.ch (informasjon på tysk, fransk og italiensk)www.berkshares.orgwww.smallisbeautiful.org0409 – Pengevirke Side 29

Tema: Etiske og sosiale banker i bevegelseLes mer om etiske og sosialebanker og økonomiEtiske og sosiale bankerMerkur, Cultura og Ekobanken i Norden har søsterbankerrundt omkring i verden, som anvender penge- ogbankvirksomhet som redskap for å fremme en bærekraftigsamfunnsutvikling.Her er et utvalg – enkelte er ikke organisert som banker,men som credit unions, fond eller liknende:· GLS Gemeinschaftsbank i Tyskland– www.gemeinschaftsbank.de· Triodosbank i Holland, Belgia, Storbritannia og Spania– www.triodos.com· Freie Gemeinschaftsbank i Sveits– www.gemeinschaftsbank.ch· Alternative Bank i Sveits – www.abs.ch· Banca Etica i Italia – www.bancaetica.com· La NEF i Frankrike – www.lanef.com· Prometheus i New Zealand – www.prometheus.co.nz· RSF Social Finance i USA – www.rsfsocialfinance.org· Shore Bank i USA – www.shorebankcorp.com· New Resource Bank i USA– www.newresourcebank.comNettverk av banker og finansielle institusjonerEn rekke sammenslutninger arbeider for å fremmearbeidet for en sunn og bærekraftig samfunnsutviklinggjennom bankvirksomhet:· INAISE – International Association of Investors inthe Social Economy – et nettverk av alternative bankerog finansinstitusjoner fra hele verden.www.inaise.org .· Febea – Fédération Européenne des banques Ethiqueset Alternatives. En sammenslutning av alternativeSide 30 Pengevirke – 0409europeiske banker som arbeider for å utvikle en sosialog solidarisk basert europeisk økonomi.www.febea.org .· FAST – Finance Alliance for Sustainable Trade.FAST arbeider for å sikre fortsatt vekst i bærekraftigproduksjon og handel ved å forbedre adgangen tilfair finansiering til produsenter i utviklingsland somarbeider med bærekraftig produksjon.www.fastinternational.org .· Global Alliance for Banking on Values. En allianseav 11 banker som verden over driver bankvirksomhetpå bakgrunn av etikk og miljø samt fattigdomsbekjempelsei U-land. Formålet med den globale alliansener å gå foran med et godt eksempel og inspirerepolitikere og virksomheter til å tenke gjennom finanssystemet.www.gabv.org.· Institute of Social Banking. Et utdannelsesinstituttsom skal sørge for akademisk videreutdanning i sosialog etisk bankvirksomhet som tillegg til bankutdanningen.www.social-banking.org.Bøker om penger, økonomi og samfunnEtablering av etiske og sosiale banker er basert på etorganisk og helhetlig syn på penger. Du kan bli inspirertav penge- og samfunnssynet i flere bøker:· Leif Holbæk-Hanssen: Økonomi og samfunn – Nårmennesket blir viktigst, Antropos forlag 2009· Merkur 25 år – Jubileumsskrift om verdier og pengesyn.Kan lastes ned på www.merkurbank.dk – underrubrikken ‘Om Merkur’.· Nicanor Perlas: Shaping Globalization, Civil Society,Cultural Power and Threefolding, Center for AlternativeDevelopment Initiatives (CADI) 2000.· Peter Normann Waage: Mennesket, makten og markedet.Rudolf Steiners sosiale ideer i møte med globaliseringen.Pax Forlag A/S 2002.· Rudolf Mees: Et andet syn på penge. Købe, låne, give udfra en bevidst holdning. Hernov 1993.· Rudolf Steiner: Samfunnsøkonomi. 14 foredrag holdtfor studenter på Goetheanum fra 24. juli–6. august1922.· Rudolf Steiner: Tregrening. Nyorganisering av samfunnetog oppgjør med gamle tankevaner. Vidarforlaget2008.Institute of Social Banking arrangerer kurs for personaleti etiske og sosiale banker. Her er de samlet på InternationalSummerschool 2008 i Danmark.

Aktuelle bøKerØkologisk intelligensKlima- og miljøtruslene krever at vi utvikler en ny sans, – evnen til å se kloden fra dens egensynsvinkel. Det skriver psykologen Daniel Goleman i en ny bok, hvor han introduserer begrepene‘økologisk intelligens’ og ‘radikal gjennomsiktighet’Av Henrik PlatzDen amerikanske psykologen og journalisten DanielGoleman har skrevet en inspirerende, aktuell og veldokumentertbok om økologisk intelligens. Nye tekniskemuligheter, databaser og livssyklus-analyser vil i fremtidengjøre markedet gjennomsiktig og fremme forbrukernesmuligheter for å utvikle en økologisk intelligens, slikat de tenker på helheten og på jorden når de kjøper innprodukter og tjenester.Fra følehjerne til tenkehjerneDet enorme forbruket i shopping-Vesten er basert på‘føle-hjernen’ (amygdala). Følehjernen er styrt av kortsiktiggevinst, frykt og overlevelse. Det er bygget oppgjennom hundretusener av år og har hjulpet oss med åoverleve ute på savannene. Men følehjernen er ikke hensiktsmessiglenger når vi kollektivt har bruk for å handleog tenke langsiktig.Den tenkende hjernen, storehjernen (neocortex) – kanbremse vår hemningsløse og instinktive forbrukeradferd.Med storehjernen kan vi lære å oppdage og føleden langsomme oppvarmingen av kloden og den lumskespredningen av ødeleggende kjemiske partikler i luft,mat og i flora og fauna.Det å trene opp den tenkende hjernen kan skape enøkologisk intelligens, hvor vi erkjenner de skjulte nettverkeneav forbindelser mellom menneskelig aktivitet ognaturens systemer. Vi kan utvikle et medfølende forbruk,hvor vi fornemmer hvordan jorden, dyrene og andremennesker lider når vi ikke handler økologisk rasjonelt.Slik kan det oppstå et kollektivt skifte i våre grunnleggendeantagelser om handel og industri.Fra kompleksitet til overblikkØkologisk intelligens krever radikal gjennomsiktighet imarkedet. Produkter er i dag komplekse, – fremstillingsmetode,ernæringsverdi, innhold av tilsetningsstoffer,energiforbruk, sosiale omkostninger, miljøbelastning,avregning til produsenter, avhending, etc. Det er rettog slett helt umulig å gjennomskue konsekvensene avinnkjøpene våre.Med avansert informasjonsteknologi, forskningsdatabaser,undersøkelser og livssyklusanalyser (LSA), er vitett på å gjøre det enkelt og overskuelig. Ikke kun CO 2-avtrykk og miljø, men også biologiske risiko og følgenefor dem som har arbeidet med å produsere produktene.Et eksempel er den nyutviklede databasen Good-Guide med over 80 milliarder særskilte evalueringerav hvordan stoffer, komponenter, produkter og helevirksomheter påvirker miljøet. Via mobiltelefonen ellerstrekkodene på produktene kan vi i fremtiden få vitehvor miljø- og menneskevennlig en bestemt vare er. Etannet tiltak er Skin Deep, – en database over det uhyrligstore antallet innholdsstoffer i kosmetikk og hudpleieprodukter.Med radikal gjennomsiktighet vil forbrukerne kjøpeinn på en økologisk intelligent måte og spre budskapetom uheldige produkter til venner og venners vennerpå e-mail, Facebook, Twitter, etc. Virksomhetene vil sånaturlig tilpasse produksjonen etter det nye, økologiskintelligente markedet.Rekker vi dette uten lovgivning?Spørsmålet er om vi rekker å trene den økologisk intelligentehjernen før polarisen smelter og oversvømmerhandlevognene? Det tok hundre tusener av år å utviklefølehjernen som styrer forbruket vårt i dag. Hvor langtid vil det ta å utvikle den økologisk intelligente hjernen?Hva vil det koste å kjøpe inn produkter på økologiskintelligente måter? Og hva gjør vi med produktbasenesom er så omfattende, men enda kun dekker få prosentav produktene?Gjennomsiktighet er heller ikke det eneste problemeti den vestlige verden. Vi forbruker alt for mye. Vi benytterforbruk som kompensasjon for sosiale og spirituellebehov. Den økologiske omveltningen kan derfor neppeskje uten en samtidig gjennomgripende global lovgivningpå produksjons- og forbruksområdet. En problematikksom Daniel Goleman gjør oppmerksompå i de siste kapitlene av boken sin.Økologisk intelligens. Av Daniel Goleman,Borgen 2009. 256 sider. ISBN 978-87-21-03509-9.Daniel Goleman er forfatter av de internasjonalebestselgerne Følelsenes intelligensog Sosial intelligens.0409 – Pengevirke Side 31

Aktuelle bøKerForbruksagenteneAv Arne ØgaardHvorfor kjøper vi nytt når vi allerede har rikelig fra før?Hvorfor skifter vi ut fullt brukbare ting med nye? Hvorfrahar vi fått slike ideer?Med slike spørsmål innleder Christine Myrvang sinsiste bok Forbruksgentene. Dette er en informativ, tankevekkendeog tildels humoristisk bok om utviklingen avforbrukersamfunnet. I tidligere tider var produksjonensmål å dekke behov, men etter hvert som den industrielleutviklingen skred frem ble det produsert raskere ennen klarte å avsette. Det måtte reklame til for å få fart påvarene og det vokste fram en omfattende bransje somsolgte salg.Økt salg ga muligheter for nye arbeidsplasser somigjen ga muligheter for økt salg og ny produksjon osv.Velstandspiralen var i gang og dette var selvsagt positivt.Henry Ford innførte lavere arbeidstid og høyere lønn tilarbeiderne fordi han innså at dette ville føre til høyeresalg.I utgangspunktet var folk skeptiske til reklame, ogen norsk reklamesjef som skrev seg inn på et hotell fikkfølgende beskjed: „Enten må De forandre den tittelen,eller også må De flytte til et annet hotell, for her huser vibare aktverdige personer“.Men reklamebransjen lot seg ikke stoppe. Den knyttettil seg psykologer, designere og annen ekspertise. Etterhvert kom også markedsanalyse og direktereklame. FirmaetEkspressreklame hadde oversikt over stilling, alderog inntekt både på mann og hustru. De visstehva slags hus, bil og båt familien hadde, hvormange barn det var og hva som var familienssportsinteresser. Disse opplysningene var lagretpå 350.000 kort og en hullkortmaskin kunnesortere ut 20.000 kort i timen. Slik kunne ulikefirmaer kjøpe seg tilgang til de aktuelle kundenefor deres produkt.Vårt økonomiske system er basert på det. Det er mangeår siden teologen Tor Aukrust påpekte at det modernemennesket så ut til å ha mistet evnen til å bli mette. Etviktig spørsmål er selvsagt hvordan dette kunne skje. Vedlesningen av denne boken aner det meg at drivkraftenhar vært en blanding av fremskrittbegeistring og begjæretter egen fortjeneste.Christen Myrvang beskriver også hvordan myndighetenehar iverksatt tiltak for å beskytte forbrukerne motdårlige produkter og for å bevisstgjøre dem om kvalitet.På 70-tallet prøvde det norske forbrukerrådet å påvirkeforbrukernes holdninger i en mer bærekraftig retning,men da ble det reaksjoner fra Høyres forbruker- og administrasjonsministerAstrid Gjertsen. „Selvsagt trengerman ikke et dusinvis av dresser. Men har du anledningtil å kjøpe det så bør du etter mitt syn gjøre det også“,uttalte hun i 1981.I dag tilsier både ressursknapphet og klimaproblemeneat forbruket må ned. I alle forsøk på å heve levestandardenhar fokuset vært på standard målt med materiellefaktorer. Nå krever den økologiske situasjonen at fokusetblir på hvordan vi kan få et bedre liv med et lavereforbruk. Men vi lever i et samfunn hvor mektige krefterer innrettet mot fortsatt høyt forbruk. Å kjempe for etlavere forbruk og samtidig finne veier mot en høyerelivskvalitet er dermed en krevende oppgave, men det erviktig at noen begynner. Selv har jeg funnet inspirasjoni denne boken, selv om den primærter en historiskbeskrivelse.Er vi umettelige?Dette er bare noen eksempler på ChristineMyrvangs omfattende dokumentasjon. Detnorske forbruket er tredoblet i de siste 50årene og det forventes at det stadig skal øke.Christine MyrvangForbruksagentene– slik vekket de kjøpelystenPax Forlag 2009 ISBN 978-82-530-3194-1Side 32 Pengevirke – 0409

Aktuelle bøKerVindkrafteventyret og globale kriserIngeniøren, folkehøyskoleentusiasten og grasrotrepresentant Uffe Geertsen, som gjennom enmenneskealder har vært engasjert i temaet fornybar energi, har skrevet en ambisiøs bok. Denviser med nøkternhet de enorme hindringene vi må overvinne. Samtidig som den viser en optimistisktro på at det kan la seg gjøreAv Lars Pehrson, administrerende direktør i MerkurBoken Vindkrafteventyret og de globale krise av Uffe Geertsentar utgangspunkt i den første pioneren innen danskvindkraft, meteorologen og folkehøyskolemannen PoulLa Cour, som rundt forrige århundreskifte med base påAskov Højskole utviklet de første danske elektrisitetsproduserendevindmøllene. Møllene fikk en viss utbredelsei de følgende krigs- og krisetidene, men siden gikk de utav bruk da overfloden av fossile brensler ble så utbredt.Samvirket rundt vindmølleneSiden ble bygging av vindmøller tatt opp igjen på rebelskeog samfunnsomveltende folkehøyskoler som Tvind,Kolding m.fl. – noe som ble impulsen til et av de størstedanske industrieventyrene noensinne, hvor Danmarkinntil for få år siden var den ledende nasjonen innenutvikling av vindkraft. Vindkraftutviklingen var samtidiget enestående samvirke mellom forskere og grasrot,politikere og næringsliv, som hver på sin måte bidro medessensielle elementer, – et samvirke som vi bør kunnelære mye av i dag på en lang rekke felt.Historien om den fornybare energiens gjennombrudd,og det tilhørende knappe danske nei til atomkraft,er levende beskrevet og nyttig lesing spesielt for yngremennesker, som av naturlige grunner ikke kan huskehvor skarp og aggressiv tonen var fra dem som følte sineposisjoner truet av disse bevegelsene. Det ble satt frempåstander som ikke ligger tilbake i absurditet sammenlignetmed dagens debatt i USA.Problemene henger sammenI det avsluttende kapittelet om natursyn vender bokentilbake til La Cour. I de øvrige kapitlene tas leseren medpå en tour de force gjennom de mange problemstillingersom alle henger sammen med hverandre, og som utgjørdet moderne menneskets altoverskyggende utfordringer:Klima, nedbrytning av naturgrunnlaget, matvarekrisen,kjemikalieforurensning, opprustning, utplyndring av defattige delene av verden, den spekulative finansøkonomienog enda mer.Geertsen er bevisst om at han kun rekker å gi antydningertil disse omfattende emnene, og han gir leserenen lang rekke henvisninger til litteratur og internettsiderhvor man kan lese mer. Det er likevel ikke til å unngåat boken får et visstrapsodisk preg. Mankan undres over at allegrafiske fremstillingertilsynelatende bevisster utelatt, og detfinnes ikke en enestekurve eller tabell iboken. Slike kan ellersvære til nytte nårman skal presentereen utvikling eller ensammenheng uten åbruke for mye plass.Dette burde rettesopp i eventuellekommende utgaver.Det kan og det skal la seg gjøre!I det siste kapittelet kommer Geertsen inn på hvordanbåde den hittil katastrofale utviklingsretningen og denforandringen som er på gang, uløselig henger sammenmed måten vi tenker og oppfatter oss selv og naturen.„Menneskesyn, natursyn og samfunnssyn hørersammen“. De er hverandres utgangspunkt, og de er sammenveveti hverandre”, skriver han på siste side.Underveis i boken følger leseren forfatteren gjennomskiftevis nøktern henvisning til de enorme forhindringeri form av vanetenkning, særinteresser, makt og kortsynthetsom må overvinnes, – og optimistisk tro på at dettross alt kan la seg gjøre. Fordi det skal la seg gjøre!Uffe Geertsen: Vindkrafteventyret og de globale kriserForlaget Klim, 286 sider, ISBN 978 87 7955 71230409 – Pengevirke Side 33

KommentarBærekraftig økonomisom mainstreamVil flertallet av økonomer arbeide for mennesker, natur og dyr i årene som kommer?Eller vil de vente på at lovgivningen tvinger dem til det?Av Henrik PlatzSom ung økonomistudent spurte jeg påbegynnelsen av 80-tallet en professorom hvorfor profittmaksimering på langsikt er målet for en virksomhet? Hvorforer det galt å søke etter andre verdierenn økonomisk vekst? Slik som etikk,kjærlighet, glede, ærlighet, sannhet, tillit,omsorg, miljø, sosiale aspekter eller husdyrenesvelferd? Hvorfor gjør grådighet,økt forbruk og økonomisk vekst oss merlykkelige?Det gikk et gys gjennom auditoriet dajeg på denne måten stilte spørsmålstegnved Handelshøyskolens hellige mantra.Professoren famlet med ordene, og så seg ikke i stand tilå kunne svare utfyllende på spørsmålet mitt. I frustrasjonsøkte jeg meg parallelt inn på filosofi-studiet på universitetetfor å lete etter svar og å lære om menneskeligeverdier.Nå har det gått 25 år siden den gang jeg stilte dettetåpelige spørsmålet. I dag ser tingene annerledes ut.Etikk og moral har kommet på dagsordenen. Det forskespå og det skrives bøker om emnet. En professor i ledelsehar nettopp skrevet et 40-års jubileumsskrift som handlerom bærekraft og globalt ansvar. Det finnes sågar eteget økonomistudium med spesialisering i filosofi og etinstitutt for ledelse og kunst. Spørsmålet er imidlertidom denne nytenkningen har påvirket flertallet av økonomernår det kommer til stykket?For et par år siden deltok jeg på en fest på Handelshøyskolenfor gamle økonomistudenter, forskere ogforelesere. Det var veldig hyggelig å se hverandre igjenetter så mange år. Historiene føk gjennom luften og vi loav full hals. Allikevel fikk jeg igjen følelsen av å være somen ensom ulv på prærien.Ingen av mine gamle studiekamerater og lærere kjentetil den etiske og sosialt økonomiske tankegangen og tilbankbevegelsen som har et menneskeligsyn på penger. Heller ikke den internasjonaltanerkjente professoren i finans somjeg kom til å sitte til bords med. Dette varselvfølgelig også ett år før finanskrisenunderminerte alle økonomiske teorier.Men var det igjen meg, som var aparte ogselvopptatt? Eller hadde de økologisk ogetisk orienterte virksomhetene og økonomenevært for dårlige til å markedsføreseg selv og gjøre seg forståelige?Finanskrisen og klimakrisen har medtydelighet vist oss skyggesidene ved industrisamfunnet,menneskenes grådighetog den profittorienterte markeds- og konkurranseøkonomien.Krisene vil med stor sannsynlighet få regjeringerog det internasjonale samfunnet til å vedta lover ogordninger som skal regulere forbruket vårt og bedriftenevåre i en mer menneskelig og bærekraftig retning.Det blir spennende å se om flere økonomer vil åpnehjertene sine, finne håpet og motet og anstrenge seg forå være med på å skape nye begreper og ny praksis i enøkonomi basert på menneskelige verdier og hensynet tilnatur, dyr og til jorden. Er økonomer og forskere klaretil å la seg inspirere, bli provoserte og å tørre og forsøkeå betrakte penger som et redskap som kan benyttes tilå utveksle menneskelig tillit og bringe jorden i balansemed seg selv igjen?Bevissthet, følelsen av et selv- og medansvar og direkteinnsikt i det reelle i stedet for abstrakte teorier ogbegreper gir langt større frihet, kreativitet og bevegeligheti en foranderlig verden. Det må også være morsommerefor økonomer å være med på å utvikle og å skapeen bærekraftig verden, frem for å se utfoldelsesmuligheterbli mer og mer begrenset av lovgivning. Eller er jegstadig en naiv dansk student på eventyr?Side 34 Pengevirke – 0409

ISSN 1399-7734/Online: ISSN 1901-2020Pengevirke 4-2009Utgis avBachelor i eurytmiEn fireårig profesjonsut danningtil utøvende kunstner ogeurytmi lærer. (240 studiepoeng.)Et livi bevegelseOppgraderingtil bachelorVidereutdanningfor eurytmister.Søk nå!Søknadsfristen er April 2010.Tlf.: 22 44 32 90 Fax: 22 43 66 29Prof. Dahls gt. 30, 0260 Oslo dne@eurytmi.nowww.eurytmi.noSolborg søker gartnerSolborg er en Camphill landsby. Her bor voksne medspesielle behov, familier med barn og medarbeidere fraforskjellige land. I alt er vi ca. 50 mennesker. Solborgligger 60 km nordvest for Oslo, nær Jevnaker.Vi har gartneri med grønnsaker, frukt og bær,skogsgruppe, gård, urteverksted, matforedlingsverksted,vevstue og bakeri.Her på stedet er det også en barnehage og steinerskolesom går opp til tiende klasse.Vi søker snarest etter en biodynamisk gartner mederfaring. Vårt gartneri er et verksted med voksne medspesielle behov. Erfaring i sosial terapi er en fordel.Bosituasjonen er åpen. Du kan bo i et stort familiehus,men det er også mulighet for en individuellbosituasjon. En interesse for det sosiale og et ønske omå leve i et felleskap er vesentlig.MERKURDen Almennyttige Andelskassewww.merkurbank.dkCultura SparebankEt etisk alternativwww.cultura.noRedaksjonHenrik Platz (ansvarlig i Danmark)platz@merkurbank.dkArne Øgaard (ansvarlig i Norge)arne.ogaard@steinerskolen.noJannike Østervold (sekr.)jannikeo@cultura.noRedaksjonell konsulentGert Träger, Traeger A/SLayoutMartin Helbo, Kragelund Kommunikation A/SOversettelseTrude Holthe Møll, CommunicatorBladet kommer utFire ganger i året. Neste gang mars 2010Opplag14.100FristBidrag til neste utgave kan mailes tilPengevirke senest 8. februar 2010Tema neste gangEier- og organisasjonsformerTrykkScanprint A/SForsideCollage fra 10 års utgaver af PengevirkeHoldninger og synspunkter som kommer til uttrykki de enkelte artikler og innlegg, er forfatterene selvansvarlige for. De er således ikke nødvendigvis uttrykkfor redaksjonens synspunkter.Pengevirke er trykt på RePrint papir, fremstiltav 50 % resirkulerte fibre og 50 % cellulosefibre.Papiret er Svane- og FSC merket.Hvis du er interessert kan du kontakte:solborg@camphill.no Telefon: (0047) 32132480NORDISK MILJØMÆRKNING541 006Cert Cert no. SW-COC-001221no. 0409 – Pengevirke Side 35

B-EconomiqueRETURADRESSECultura BankPostboks 6800 St. Olavs plassN-0130 OsloGJØR 2 BRA TING SAMTIDIG!-SPAR PENGER-VERN NATURENMed en Naturvernkonto i CulturaBank kan du spare penger og samtidigstøtte Norges Naturvernforbund.Vil du vite mer?Ring 22 99 51 99eller se: naturvern.culturabank.no