12.07.2015 Views

May Britt Drugli

May Britt Drugli

May Britt Drugli

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Liten i barnehagen<strong>May</strong> <strong>Britt</strong> <strong>Drugli</strong>Førsteamanuensis, RBUP/NTNURøstadseminaret 2012


Emosjonell utvikling – en grunnmur


Syn på barnetPå 1990-tallet ”oppdaget”forskerne det kompetentespedbarnetBarnet er født med en sterkdisposisjon for å søkekontakt med andremennesker• Generelt: sammenhengmellom sosiale relasjonerog dødelighet ibefolkningen


Transaksjonsmodellen(Sameroff, 2000)• Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig overtid▫ Gjensidige transaksjonsprosesser▫ Stadig endring• Muligheter for reparasjon (utviklingsoptimisme)• Fokus på ressurser i barnet og miljøet▫ Utviklingen er diskontinuerlig og livslang▫ Noen barn er mer sårbare – trenger mer optimaleutviklingsbetingelser tilpasset sine behov• Selv robuste barn tåler ikke ”alt”• Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet


Emosjonell utvikling• Sentralt utviklingstema 0-2 år• Erfaringer fra samspill med nære omsorgspersoner▫ Den skaper barnets emosjonelle miljø▫ Hjemme og i barnehagen• Biologisk behov for tilknytning▫ Overlevelse – sterke krefter og sterke bånd▫ Grunnleggende trygghet eller utrygghet• Regulering av emosjoner sentralt• Lære egne følelser å kjenne + takle dem• Barnets temperament virker inn• Legger grunnlaget for god sosial og kognitivutvikling


Når barna blir eldre• Nærhet og varme ikke nok▫ Men alltid en sentral del avsamspill mellom voksne og barn• Støtte og hjelp til utforskning ogmestring på ulike utviklingsområder• Struktur og ledelse▫ bl.a. hensiktsmessig grensesetting• Støtte til sosialt samspill med andrebarn▫ Å fungere i lek er svært viktig fom.2-3 årsalder


Selv – andre bilderDet lille barnet utvikler mentale ”bilder” avseg selv og andre mennesker gjennomsamspillet med sine nære omsorgspersonerEr jeg verdt å like?Er andre til å stole på?Hva skjer når…..? (bygger oppforventninger)


Selv-andre bilder, fortsBarnet danner sine ”selv – andre” bildergjennom gjentatte samspillserfaringerDisse selv-andre bildene tas med inn isamspill med nye mennesker (andre barn,voksne i barnehage/skole osv)Også barnehageansatte har sine selvandrebilder


DRØFT• Hva skjer når både barnet og pedagogen haruhensiktsmessige selv-andre bilder?• Hva kan man gjøre?


Tilknytning• Barnet knytter seg til en eller flerepersoner i løpet av 1.-2. leveår▫ De fleste innen 9 mnd• Forutsetning: fysisk og emosjonellomsorg, er rimelig stabilt tilstede,inngår i en nær og positiv relasjon• Foreldrene viktigst• Barn kan knytte seg til flere• Sekundære tilknytningspersoner• 4-5 personer – god psykiskhelse (kan ikke knytte seg tilfor mange)• Har ofte et hierarki


TRYGG tilknytning• Barnet har etablert hensiktsmessige selvandrebilder og vil som oftest fungere godt isamspill med nye personer▫ Er trygg i møtet med andre mennesker▫ Forventer å bli møtt på en positiv måte▫ Bruker andre voksne som sin trygge havnved behov• Stoler på at andre er der for barnet


Trygg tilknytning, forts▫ Er vant til å få hjelp tilemosjonsregulering• Blir kjent med egne og andresemosjoner• Evne til selvregulering utvikles▫ Har energi til å utforske og utfolde seg –er nysgjerrig - forventer hjelp og støtteved behov – har ”lært å lære”


Utrygg tilknytning1: Har lært å klare seg selv – utforsker alene utenvoksenstøtte – ikke vant til å få trøst ellerhjelp/støtte – unnvikende tilknytning• Kan virke kompetent og selvstendig• Har vansker med å vise sine emosjonelle behov, ta imot hjelp osv2: Har lært at mas, klenging, pleasing osv. kanaktivere respons fra voksne – ambivalent tilknytning• Kan virke avhengig, masete, lite selvstendig, liteutforskende, ”smiskete”, uforutsigbare• Ambivalent atferd


Utrygg tilknytning, fortsBegge grupper i risiko for emosjonellevansker + redusert kognitiv fungeringTrenger trygge voksne som først etablereren nær relasjon til dem – deretter hjelperdem med ledet utforskning


Desorganisert tilknytningDette er barn som fungerer dårlig fordi omsorgforbindes med frykt• Grov omsorgssviktRus/psykiske vansker hos forelder• Stor risiko for senere alvorlige vansker hvis deikke får hjelp


Fra utrygg til trygg tilknytningBarn med utrygg/desorganisert tilknytning tilforeldre KAN utvikle trygg tilknytning til foreksempel voksne i barnehage/fosterhjem• Krever målrettet arbeid, tid og veiledning• Går ikke av selg selv• Trygg tilknytning vil også fremme kognitivefungering/læring


Tilknytning til barnehagepersonal• Større andel (ca. 50%) av utryggetilknytningsrelasjoner til personalenn foreldre (60-70%)▫ Viktig å ha fokus på de somsærlig trenger trygge relasjoner▫ Unngå dobbel risiko for dissebarna• Norske barn begynner i barnehagei en alder der de jobber medtilknytning▫ Personalet må forholde seg tildette• Tilvenningsperioden er sværtsentral for etablering av trygghet


Hvem har trygg tilknytning tilbarnehagepersonalet• Barn som har trygg tilknytning til foreldrene• Jenter• Barn med lett temperament• Større andel trygge tilknytningsrelasjoner ifamiliebarnehager enn senterbarnehager▫ Krever sensitivitet hos den voksne• Hyppig kontakt med hvert barn + evne til å visesensitivitet mot gruppen av barn – fremmertrygg tilknytning i vanlig barnehage▫ Kan ikke være for mange barn pr. voksen


Små barn trenger (Grossman, 2012)• Forutsigbarhet og stabilitet fremmer trygghet ogtillit▫ Pga kognitiv kapasitet▫ Ute av syne betyr ”borte for alltid”▫ Rutiner hjelper det lille barnet• Trenger beskyttelse▫ Jfr store barn sammen med de yngste• Hjelp til å redusere stress▫ Sensitivitet• Tilpasset støtte til emosjonell utvikling, læringog mestring


Eksempel på hvordan vi ikkevil ha det


En episode fra Midt Norgeaugust 2012


DRØFT• Hvordan kanbarnehagene jobbe godtmed tilknytning ihverdagen?


Effekter av å begynne tidlig ibarnehagen


Ikke en effekt for alle!• Både barn og barnehager er forskjellige• Barnehage påvirker ulike barn ulikt▫ Kan påvirke positivt og negativt• Hjemmeforhold betyr aller mest• Barnehagekvalitet blir svært viktig ved▫ Belastede hjemmeforhold▫ Sårbare barn (for eksempel negativt temperament,atferdsvansker, barn med internaliserte vansker)• Samspill mellom kjennetegn ved barnet,hjemmet og barnehagen – det er slik man måforstå barnehagens betydning▫ Større fokus på barns ulike reaksjoner på åvære i barnehagen


Barnehage og utvikling• Barnehagen åpner opp for flere sosialeerfaringer sammen med barn og voksne▫ Muligheter for positiv påvirkning i tillegg tilhjemmet• Krever god barnehagekvalitet• Krever også at barnehageoppholdet ikke forstyrrerforeldre-barn relasjonen• Personalets kompetanse sentral


Fysisk helse• Motorisk utvikling, høyde, vekt og aktivitetsnivåpåvirkes positivt når små barn fra risikobelastedefamilier er i barnehage• Generelt får små barn mer forkjølelse,ørebetennelse, diare og omgangssyke av å være ibarnehage▫ Men ingen negative langtidsvirkninger▫ Heller ikke styrket immunforsvar• God hygiene reduserer sykdom


Språkutvikling• De fleste studier viser bedre språkutvikling hosbarn som har vært i barnehage fra de var små forbarn fra risikobelastede familier▫ Barn som får stimulerende omsorg hjemme –barnehagen har ingen særlig effekt▫ God effekt for barn som har annet morsmål(Burger, 2012)


Kognitiv utvikling• Godt dokumentert positiv effekt for de flestebarn▫ Krever god barnehagekvalitet• Særlig gode og stimulerende relasjonertil voksne• Barnehage fra 2-3 år synes optimalt forkognitiv utvikling• Aller størst effekt for barn fra risikofamiliernår disse er i barnehager med god kvalitet• Fremmer deres skolefungering –positive langtidseffekter• Gutter særlig avh av god barnehagekvalitet(dansk studie – effekt ved 16 år)


Sosial utvikling• Det området som viser mest blandede funn• Noen studier viser at barn som begynte i barnehage somsmå har en bedre sosial utvikling enn andre barn▫ Svensk studie: effekt varer også ved 15 år▫ Små barnegrupper og få barn pr. voksen• Omsorgsorientering og fleksibel oppdragerstil hospersonalet viktig for barns sosiale utvikling• Sterk vektlegging av selvstendighet – svekkerden sosiale utviklingen• Barn som har problemer med oppmerksomhet oghyperaktivitet - sårbare mht sosial utvikling ibarnehagen (Hay mfl, 2010)▫ Risiko for å skåre lavt på prososial atferd


Sosial utvikling, forts• Mange studier viser imidlertidingen sammenheng mellombarnehageopphold og sosialutvikling▫ For eksempel: samme nivå avsosial fungering ved 2 års alderog i 3. klasse = barnehage ingeneffekt• Mor-barn studien – ingen effekt• Egen studie: foreldre og til delspersonal synes å overvurderebetydning for sosial utvikling


Atferdsvansker• Mye dokumentasjon på at barn sombegynner tidlig i barnehage er i øktrisiko for senere atferdsvansker▫ Trass, uro, aggresjon, bråk▫ Ikke alvorlige atferdsvansker• MEN: foreldrenes oppdragelse betyraller mest når det gjelder barnsatferd▫ God omsorg hjemme redusererrisikoen


Atferdsvansker, forts• Mange timer i barnehage – økt forekomst avimpulsivitet og risikoatferd ved 15 år• Økt nivå av atferdsvansker i klassen når mange harvært i barnehage fra de var små▫ Øker risiko for alvorlige atferdsvansker hos noen barn• Risiko reduseres når barnehagen har god kvalitet▫ Få barn i gruppen og god oppfølging/omsorg


Atferdsvansker, forts• Barn med et vanskelig temperament har særlignytte av god oppfølging▫ Sårbare barn mht atferdsvansker▫ Meget økt risiko når disse barna er i dårligebarnehager• 2 norske studier viser en viss sammenheng▫ Bonds▫ FIH: 40 timer i uken, gutter• Noen få (men store) studier finner ikkesammenheng mellom tidlig barnehageopphold ogsenere atferdsvansker• Risiko for atferdsvansker større for noen barnunder noen betingelser


Internaliserte vansker• Barn som vurderes av foreldre som engstelige,fryktsomme ved oppstart• Økt risiko for angst/depresjonsproblematikkhvis de er i barnehager med dårlig kvalitet• ”Usynlige” barn – får ikke alltid denoppfølgingen de trenger• Mye er ”skummelt for disse barna


Stress hos små barnehagebarn• Måles i studier ved hjelp av nivået avhormonet cortisol – spyttprøver▫ Fysiologisk reaksjon på stress• Cortisol er et viktig hormon - fremmerevne til å takle vanskelige situasjoner derog da


Normal endring av cortisolnivå• Normalt - cortisolnivået er på sitt høyeste enhalv time etter at man har stått opp – synkergradvis utover dagen - lavest om kvelden førman legger seg• En del individuell variasjon▫ Barn har et relativt stabilt mønster ved 1 år (Sumnermfl. 2010)


Cortisolnivå i barnehagen• Cortisolnivået ibarnehagen synker ikkeslik det skal▫ Godt dokumentert• Stabilt eller økende utoverdagen – sml med dagerhjemme▫ Viser at barnet prøver åtakle noe som opplevessom utfordrende(bla. Geoffroy mfl, 2006; Sumner mfl,2010; Vermeer & van Ijzendoorn,2006; Badanes mfl., 2012)


Stress, forts• Stressnivået hos små barnsynker når de går fra stor gruppetil smågruppe-aktivitet▫ MEN: bare hvis de der ersammen med en voksen somde har en positiv relasjon til


Eldre barn• 2-3 år: stress forbundet med at jevnalderrelasjonene ikke fungerer▫ Stressende ikke å mestre leken▫ Overlates leken for mye til barna for tidlig?• Barn over 3 år – stort sett normalcortisolutvikling▫ Barna tilpasser seg barnehagen etter hvert ellerbarnehagen mer tilpasset eldre barn?


Effekter av forhøyet cortisolnivå• Nedsatt immunforsvar er dokumentert• Andre mulige effekter – må undersøkesnærmere (Phillips mfl, 2011)▫ Stressrelaterte atferdsvansker?▫ Påvirker barnets evne til å takle senere stress?(dokumentert i dyrestudier)▫ Påvirker hjernen (bla senter som har medopplevelse av angst, hukommelse ogatferdsregulering å gjøre) – usikker effekt


Egen studie• Vi spurte foreldre og personal til 41 barn som begynte ibarnehage før de var 1,5 år om barnet blir sliten av åvære i barnehagen▫ De fleste av personalet og ca. halvparten av foreldrenemente dette▫ Personalet prøvde å ha rolige aktiviteter på slutten avdagen, lot evt. barnet være inne▫ ¼ av foreldrene sa at barnet ble sliten hvis dagenhadde vært for lang eller de hadde vært på tur ellerlignende▫ Barna ble mer sliten utover uken og mange sov mye ihelgene▫ ¼ mente at sitt barn ikke ble sliten (foreldre merketingen tegn om ettermiddagen)• Mange av disse hadde kortere dager eller haddebarnet hjemme en dag i uken


Ulik påvirkbarhet


DRØFT• Drøft funnene omeffekter avbarnehageoppholdsom starter tidlig• Hvor relevante iNorge?


Barnehagekvalitet– hva og hvordan?


Strukturell kvalitet• Faktiske forhold som danner rammer forbarnehagens innhold▫ Antall barn pr voksen▫ Gruppestørrelse▫ Åpningstid▫ Materielle forhold (bygg, leker, uteplass med mer)▫ Utdanningsnivå▫ Lønn▫ Faglige planer▫ Tilgang på veiledning, opplæring og lignende


Prosessuell kvalitet• Det barnet erfarer i barnehagen• Samspill med de voksne• Samspill med andre barn• Aktiviteter• Faktisk innhold i dagen• Strukturell og prosessuell kvalitet hengersammen


Kvalitet, forts• Viktige strukturelle faktorer▫ Ikke mer enn 3 barn pr. voksen▫ Ideell gruppestørrelse: 6-8 barn• Over 14= høyt stressnivå▫ Ikke for stor aldersblanding▫ Rolig miljø▫ Trygt og stimlerende miljø (tilpasset de små barna)▫ Faglig forankring og fokus▫ Tydelige verdier▫ God ledelse▫ Godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lavturnover• God vikarordning


Voksen-barn relasjonen• Den aller viktigste faktoren for at små barnskal ha det bra i barnehagen• Det er samspillet mellom personal og barn somgir barnehagen konkret innhold og kvalitet• Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentraltfor de yngste barna


Godt samspill i barnehagen (White mfl,2011)• Krever erkjennelse av at 1 og 2 åringertrenger samspill med særlige kvaliteter• Felles oppmerksomhet• Nærhet og omsorg• Tilstedeværelse• Oppmerksomhet og læring ihverdagssituasjoner


Godt samspill, forts• Kunnskap om små barns utvikling▫ Fokus på dette også i utdanningene• Fokus på leken som utviklingsarena▫ Tilpasset små barns egne initiativ• Stabile relasjoner• Nært samarbeid med foreldre• Refleksjon over egen praksis


Relasjonskompetanse i arbeid med barn (Juulog Jensen, 2002)• Evne til å ”se” det enkeltebarn på dets egnepremisser og tilpasse sinegen atferd til barnet, utenå legge fra seg lederskapeti relasjonen - samt evne tilå være autentisk ikontakten med barnet• Relasjonskompetansevarierer hosbarnehageansatte


Betydningen av gode relasjoner• Gode relasjoner – en beskyttelsesfaktor▫ Særlig viktig for barn som lever med dårlig omsorghjemme• Gode relasjoner gir trygghet som igjen fremmerutforskning▫ Gjelder også eldre barn• Sammenheng mellom relasjonskvalitet ibarnehagen og elvers faglige fungering og atferdi 8. klasse ( Hamre & Pianta, 2003)


Positive relasjoner(Pianta, Hamre & Stuhlman, 2003)Den voksne• Er sensitiv overfor barnets signaler• Gir rask og tilpasset responsAnerkjennelse og positiv bekreftelse• Viser barnet omsorg og varme• Strukturerer barnets oppmerksomhet ved behov• Tilfører barnets opplevelse utvidelse og berikelseStøtter barnets mestring, læring, utforskning mmStøtter barnets kontakt med andre barn og voksne• Regulerer barnets atferd og utøver positiv ledelseSamspillet veksler mellom nærhet og autonomi –tilpasset barnets behov og den konteksten som gjelder


Anerkjennelse – sentralt i positiverelasjoner• En anerkjennendevoksen▫ ”Ser” barnet somden barnet er▫ Lytter▫ Forstår▫ Aksepterer▫ Bekrefter


Negative relasjoner(Pianta, 1999)• Konflikt• Sinne• Irritasjon• Kritikk• Mistrivsel• Disharmoni• Ignorering• Overdrevenavhengighet▫ Barnet ”klenger” påden voksne• Usikkerhet• Utrygghet


Hva sier foreldre og personal ombarn-voksen relasjonen?• Intervju med 41 foreldre og 35 personal til barn sombegynte i barnehage før de var 1,5 år (<strong>Drugli</strong> &Undheim, 2011)• Både foreldre og personalet: relasjonen mellom barnog voksen er av ”svært stor betydning for små barn”• ”betyr nesten alt, de er så mye sammen – blir derforsvært viktig”, ”små barn trenger nære relasjoner der deblir forstått, barna trenger nærhet og varme fra oss –de er jo sammen med oss hele dagen”, ”vi må etablereet nært forhold til hver av dem – slik at de ikke savnerforeldrene sine”


Hva sier foreldre og personal, forts• Hva kjennetegner gode barn-voksen relasjoner▫ Foreldre• Trygghet og omsorg▫ Personal• Nærhet, trygghet og tid• Personalet mener de fleste barn-voksenrelasjonene er gode• 1/3 av foreldrene mener at barnet ikke går likegodt overens med alle i personalet


Får små barn god nok omsorg ibarnehagen?• 50% trygge tilknytningsrelasjoner▫ Betyr at 50% av relasjonene ikke er det• Hva hvis et barn ikke er emosjonelt trygge på NOENav personalet?• Best omsorg til barn fra familier med høy SES▫ Mer sensitiv omsorg▫ Mer kognitiv stimulering▫ Færre negative interaksjoner


Får små barn god nok omsorg ibarnehagen? forts• En studie viser at små barn kun får denomsorgen de har behov for 50% av tiden de er ibarnehagen• En annen studie viser at under halvparten avpersonalet er ”meget sensitive” i samspill medsmå barn▫ Sensitivitet synker drastisk i samspill med merenn tre barn• En finsk studie viser at omsorgskvalitet varierersterkt mellom personalet▫ Må ned på individnivå for å kvalitetssikre


Får små barn god nok omsorg ibarnehagen?, forts• En studie viser at barn på 15 mnd får langtmindre emosjonell støtte fra personalet enn fraforeldrene – mens eldre barn får nesten like myefra personal som foreldre• Greve: små barn blir oversett• Ny norsk studie (Bratterud mfl, 2012)▫ Ulik kvalitet på samspill, mye bra• Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikkoppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne),misforstått fordi den voksne var for travel• Noen voksne hadde dårlig relsjonskompetanse• En voksen og åtte små barn i enkelte situasjoner


Situasjoner med høyt omsorgspotensiale• Det synes ofte å være i rutinesituasjonersom stell, måltid, påkledning at de småbarna får for lite nærhet og sensitivomsorg• Blir disse ”høypotenteomsorgssituasjonene” utnyttet for dårlig?▫ Her kan man gi barnet ”overdose” avnærhet


DRØFT• Hva kan gjøres for å kvalitetssikre voksen-barnrelasjoner i hverdagssituasjonene?


Utvikling av relasjoner


Når relasjonen ikke er så god• Snakk om relasjoner▫ Reflekter over sammenhengen mellomvoksenatferd og barnets atferd/fungering▫ Det er alltid den voksne som må starte med åendre egen atferd• Er denne holdningen til stede?• Hvis ikke, må jobbingen begynne her (med veileder)• Snakk om egne følelser knyttet til barnet▫ Hvilke følelser vekker barnet?▫ Hvordan påvirker disse følelsene deg i samspilletmed barnet?▫ Hvordan påvirker dine følelser barnet?


Når relasjonen ikke er så god, forts• Jobb med den voksnes sensitivitet▫ Kan oppøves▫ Ta video-opptak og reflekter sammen over barnetssignaler/initiativ og respons på disse• Hva betyr barnets ulike uttrykk/initiativ• Hvilken respons får barnet fra den voksne?• Fremmer disse responsene en god relasjon?▫ Lekse: Hvordan bekrefter du barnet i ulikesituasjoner? Hvor ofte er du i kontakt med barnet?▫ Reflekter over egne observasjoner neste gang


Et tiltak som virker• Øk forekomst av positiv kontakt med barnet▫ Se etter situasjoner der man kan gi barnet positivog vennlig respons▫ Følg barnets initiativ verbalt og nonverbalt


DRØFT• Hvordan kan man avdekke negativerelasjoner mellom personal og små barn?


”Delt omsorg” – foreldre ogbarnehage• Det lille barnet er på tooppdragelsesarenaer▫ dobbelsosialisert• Kan ikke selv formidleinformasjon mellom dissearenaene• Små barn trenger at foreldreog personal samarbeider godt


Fremme et godt samarbeid• Send informasjon om rutiner og forventningerfør oppstart▫ Gjerne også et møte• Ha en plan for foreldresamarbeid▫ Ellers får ressurssterke foreldre det bestesamarbeidet▫ Drøft planen i personalgruppen – hva betyr den ipraksis for alle i personalet▫ Jakt på nye måter å samarbeide på▫ Gjerne hjemmebesøk


Fremme et godt samarbeid, forts▫ Reflekter sammen over hensikten medsamarbeidet – avklar forventninger▫ Det er barnet og barnets behov som skal være ifokus▫ Vær opptatt av positiv kontakt –relasjonsfremmende▫ Åpen kontakt – også om problemer▫ Oppfordre foreldrene til åpenhet – vis at dere tålerdet


Barnehagestart for ettåringen• Å begynne i barnehage innebærer▫ Separasjon fra foreldre▫ Opphold på et nytt sted▫ Måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker▫ Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner• Kan være både vanskelig og stressende for barnet▫ Særlig for barn som trenger mye støtte til adekvatemosjonsregulering• Trenger en nær og tilgjengelig voksen• Små barn kan føle utrygghet, savn og til og medfrykt når de begynner i barnehagen


Å begynne i barnehage, forts• Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon påbarnehagestart hos små barn▫ Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialtsamspill(Bailey, 2008; Datler et al., 2010)▫ Høyt cortisolnivå de første 2 ukene – 75-100%høyere enn hjemme (Ahnert et al., 2004)▫ Mer negativ atferd (Cryer et al., 2005)• Utrygghet og stress vanskeliggjør barnetsutforskning av relasjoner og miljøet


Å begynne i barnehage, forts• De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter entid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006)▫ De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn• Opptil 5 mnd – forhøyet stressnivå (Ahnert et al.2004)• Barns utforskning av barnehagen avhenger av atde blir trygge på personalet og de andre barna▫ Flere positive relasjoner etter hvert ( Ahnert et al.,2006)


Å begynne i barnehage, forts• Letter tilvenningen▫ Fleksibel start med fokus på barnets behov – ogforeldre til stede flere dager (Ebbeck & Yim, 2009;Rauh et al., 2000)▫ Primærkontakt (Ebbeck & Yim, 2009)• Egen studie, <strong>Drugli</strong> & Undheim, 2012▫ Halvparten av barna viste reaksjoner som tydet påat de hadde det vanskelig første mnd▫ Fleksibilitet mht antall dager med foreldre i bh ogkontaktperson – lettere tilvenning iflg foreldre ogpersonal


Å begynne i barnehagen, forts• Ny studie fra Østerrike (Datler et al., 2012)▫ 104 barn 10-33 mnd▫ 1 time video opptak x 3 i løpet av de første 4 mnd▫ Resultat• To uker etter at foreldrene sluttet å være i bh –avflatet affektnivå (lite positive og negative følelser)• Trolig tegn på høyt stressnivå• Kan mistolkes som tilpasning• Økt uttrykk av positive følelser i løpet av 4 mnd varfor gruppen som helhet mye mindre enn forventet• De som hadde et gjensidig samspill med voksne ogbarn – mere positive følelser


Å begynne i barnehage, forts• Ny studie, forts▫ Barna lite aktiv i samhandling med andre i starten▫ Barn som er emosjonelt avflatet – for usikre ogutrygge til å inngå i samspill og utforskning?• Trenger ”trygg base” å utforske fra▫ Små barn trenger trolig mer enn 4 mnd påtilpasning til bh• Rolig første semester▫ Stor individuell variasjon i endring av barnasatferd og fungering i løpet av 4 mnd – må ha fokuspå det enkelte barnet


Å begynne i barnehagen, forts• Både foreldre og personal må ta på alvor attilvenningsperioden er vanskelig for mange småbarn – og at den kan ta lang tid• Har man for mye fokus på å roe/tryggeforeldrene – ”bagatelliserer” barnets prosess?• Evaluere egne rutiner, holdninger ogforeldresamarbeid vedr tilvenning▫ Er disse egnet til å ivareta små barns behov + erde fleksible nok til å møte ulike barns behov?


Avslutning• For små barn er den emosjonelle utviklingen sentral –den legger grunnlaget for barnets videre utvikling påandre områder• Foreldrene betyr fortsatt mest for barns utvikling▫ Foreldrestøtte kan være viktig for å hjelpe barnet• Et positivt samspill mellom personal og barn er det somsikrer god barnehagekvalitet for små barn▫ Hver enkelts væremåte betyr noe▫ OMSORG må bli et viktig og verdsatt pedagogisk begrep▫ Refleksjon rundt voksenrollen og utøvelse av denne▫ Barnehagens rammefaktorer også helt sentralt• Politikere og barnehageeiere har ansvar• Vi må prøve å forstå barnehagen fra det lille barnetsståsted

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!