Beskrivelse av grunnlag og prosedyre knyttet til ... - Norsk Designråd

Veiledning Design Pilot 09Dette dokumentet, inneholder en beskrivelse av grunnlag og prosedyre knyttet til prosjektetDesign Pilot 09 – et delprosjekt underlagt Designdrevet Innovasjonsprogram ( DIP ), og ergjennomgått og godkjent av programmets styringsgruppe.Veiledningen danner således det formelle grunnlag for videre utarbeidelse avkommunikasjonsplattform, prosedyrer, utlysing og saksbehandling.1. Innledning1.1. Bakgrunn2. Design Pilot 09 – område, metode og formål2.1. Programmets formål2.2. Generelt om begrepet ”Designdrevet innovasjon”2.3. Prosessmodellen som Design Pilot bygger på2.4. Programmets anvendelsesområde2.5. Tilskuddsberettigede juridiske enheter2.6. Størrelsen av tilskuddsberettigede prosjekter3. Programstyrets rolle3.1. Programstyret4. Søknad om programmidler4.1. Programmets innsatsområde4.2. Søknadsskjema4.3. Søknaden – opplysninger om Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere4.4. Opplysninger om prosjektets innhold, økonomi med mer.4.5. Opplysninger om evt. annen offentlige medfinansiering5. Tildeling av tilskudd, tilskuddsbetingelser og -satser5.1. Søknadsbehandling5.2. Tidsfrister5.3. Tildelingskriteria5.4. Omfang av støtte5.5. Andre tilskudds satser6. Statsstøttereglene6.1. Generelt om statsstøtte6.2. Bagatellmessig støtte ( De minimis støtte )6.2.1 Generelt om bagatellmessig –støtte6.3. Gruppefritakelse for små og mellomstore virksomheter (SMB)6.3.1. Definisjon av små og mellomstore virksomheter6.3.2. Ekstern konsulentbistand6.3.3. Forskning og utvikling6.3.4. Støtte til patentomkostninger7. Tilskuddsberettigede prosjektomkostninger7.1. Hvilke kostnader kan dekkes ?7.2. Lønnskostnader7.3. Direkte eksterne kostnader7.4. Indirekte kostnader7.5. Ikke tilskuddsberettigede omkostninger8. Tilsagn om tilskudd8.1. Tildeling av tilskudd8.2 Utfyllende informasjon

9. Rapportering og utbetaling av tilskudd9.1. Statusrapport9.1.2. Dokumentasjonskrav9.1.3. Attestasjon av statusrapporter9.1.4. Innhentning av opplysninger m.v.9.2. Utbetaling av tilskudd10. Avslutning, evaluering og formidling av resultater10.1. Sluttrapport10.2. Avsluttende regnskap10.3. Utsettelse av frist for innlevering av sluttrapport og avsluttende regnskap10.4. Videreformidling av prosjektets innhold, erfaringer og resultater11. Bortfall av tilsagn og tilbakebetaling av tilskudd11.1. Varsling11.2. Avbrytelse11.3. Tilbakekalling12. Generelt om videre fremdrift av program for designdrevet innovasjon

Beskrivelse av grunnlag og prosedyre knyttet til prosjektet Design Pilot 09 – etdelprosjekt underlagt Designdrevet Innovasjonsprogram ( DIP )1. Innledning1.1. BakgrunnRegjeringen har i sin Innovasjonsmelding ( NHD stortingsmelding nr.7. 2008-2009 ” Etnyskapende og bærekraftig Norge” ) beskrevet følgende satsing på designdrevet innovasjon :” Det eksisterer i dag ikke noen målrettede virkemidler innenfor design som stimulerer til ensystematisk og brukerrettet tilnærming fra idéfasen i bedriftenes innovasjonsarbeid.Regjeringen har derfor foreslått 10 mill. kroner i 2009 til et nytt designprogram som skalstimulere til kompetanseoppbygging og investeringer i idéfasen basert på systematiskebrukerstudier og designmetodikk, kalt DIP (Designdrevet Innovasjons Program). DIP vilblant annet gjennom pilotprosjekter, samfinansiert mellom programmidler og bedriftene,bidra til økt kunnskap om prosesser og nytteverdi av designdrevet innovasjon. Gjennominformasjonsspredning skal dette stimulere næringslivet til økt satsing på dennemetodikken.”Design Pilot 09 er ett av tre delprosjekter ND har igangsatt som oppfølging av regjeringensintensjoner og vil legge beslag på majoriteten av bevilgningen på 10 mill. kroner i 2009. Deøvrige to delprosjekter er ; Design Effekt og Design Diagnose.( www.norskdesign.no/DIP )DIP er et 3 årig program hvor det forutsettes bevilgninger i samme størrelsesorden i 2010 og2011. Denne beskrivelsen gjelder utlysning av programmidler for 2009.2. Design Pilot 09 – område, metode og formål2.1. Programmets formålFormålet med Design Pilot er å igangsette prosjekter som styrker innovasjonsevnen inæringsliv og offentlige institusjoner ved å ta i bruk designdrevet innovasjonsmetodikk. Detgis støtte til foretak som ønsker å iverksette prosjekter basert på utprøving og testing av dennemetodikken og som deler sine erfaringer med Norsk Designråd. Hensikten med slik støtte er :• å høste ny kunnskap og erfaringer knyttet til praktisering av designdrevetinnovasjonsmetodikk, både for det enkelte foretak og på nasjonalt nivå.• bidra til utvikling av konkrete metodeverktøy og prosedyrer, som skal ligge til grunn forrådgivning og nye bedriftsrelaterte tjenesteprogrammer bla. gjennom InnovasjonNorge.• bidra til at de deltagende foretakene bringer frem konkrete og konkurransedyktigeinnovasjoner som et resultat av prosjektet og metodikken.Programmet skal bidra til at norske virksomheter og offentlige institusjoner, gjennom bruk avdesigndrevet metodikk ,- blir mere innovative.2.2. Generelt om begrepet ”Designdrevet innovasjon”Designdrevet innovasjon er en systematisk og ”brukerdrevet” tilnærming til idéfasen iforhold til utvikling av nye produkter, serviceytelser, forretningsprosesser,organisasjonsformer som bygger på utforsking av brukernes liv, identitet, praksis, eller behov,herunder ikke-erkjente/ latente behov, som kan forventes å bli etterspurt.Dernest preges prosessen av tverrfaglig kopling av designkompetanse for å sikre brukerfokus ogevne til å omgjøre/ visualisere innsamlet informasjon/ erfaring til nye forretningsmuligheter viakonkrete idéskisser og løsningsbeskrivelser.

Begrepet brukere skal forstås meget bredt. Det kan være forbrukere, kunder, medarbeidere,virksomheter, samarbeidspartnere, leverandører eller andre samfunnsborgere.Identifisering av brukerbehov i idéfasen kan omfatte både brukerinvolvering og metoder forbrukerobservasjoner og studier i egen regi. I tillegg kan fagekspertise innen eksempelvisdesign, antropologi, etnologi, sosiologi osv benyttes.Med designkompetanse forstås designerens kompetanse ( kunnskap, evne og vilje ) til å seproblemstillinger og muligheter fra et brukerperspektiv. Designkompetanse handler også om åoversette dette til alternative idékonsepter og visualiserte løsningsforslag – dette som grunnlagfor verifisering og beslutning om hvilken ideer som skal bringes over til et konkretutviklingsprosjekt, dvs. virkeliggjøring.2.3. Prosessmodellen som Design Pilot bygger påFig 1 ” Prosessmodell”Fase 1 Fase 2Utlysningen av programmidler i Design Pilot 09 er kun siktet inn mot gjennomføring avverdiskapings aktiviteter knyttet til idéfasen ( fase 1 )Formålet med Fase 1 er å komme frem til et utvalgt idekonsept, eller løsningsforslag som ønskesvirkeliggjort via en utviklings og markedsintroduksjonsfase ( fase 2 )Støtte til Fase 2 kan hentes gjennom utlysninger av DIP i 2010 og/ eller andre offentligestøtteordinger for FoU, eksempelvis gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.2.4. Programmets anvendelsesområdeProgrammets formål er å gi ny kunnskap om designdrevet innovasjon i Norge. Erfaringer fragjennomførte prosjekter er en viktig del av dette kunnskapsgrunnlaget.Det gis gjennom programmet tilskudd til prosjekter som har til hensikt å bringe frem nyeprodukter, tjenester eller forretningsmodeller. Idéfasen er sentral, og designkompetanse skaltrekkes inn i en tidlig fase av prosjektet.Prosjektene som får støtte skal skissere nye ideer som kan bringes over til en utviklings ogmarkedsintroduksjonsfase, samt bidra til økt kompetanse hos Prosjektansvarlig og eventuellesamarbeidspartnere omkring designdrevet innovasjon i praksis.

Programmet kan støtte prosjekter som undersøker brukernes behov på en måte som skiller segfra alminnelig praksis i bedriften, eller bransjen, og som integrerer brukernes behov iutviklingen av produkter og tjenester ved hjelp av designmetodikk.Det kan eksempelvis dreie seg om utvikling og utprøving av nye metoder, eller testing ogimplementering av brukernes behov i idéutviklingsfasen, samt anvendelse av designverktøysom oversetter, beskriver og visualiserer alternative ideer, slik at oppdragsgiver kan beslutte ogigangsette utviklingsprosjekter ( se figur 2 )For søkere skal prosjektets formål være å bringe frem nye ideer til en utvikling ogmarkedsintroduksjonsfase, samt bidra til økt kompetanse internt omkring designdrevet innovasjon ipraksis.For Norsk Designråd er programmets formål å bringe frem nytt erfaringsmateriale og nykunnskap om designdrevet innovasjon i Norge, gjennom disse prosjektene.Utenlandske samarbeidspartnere, eksempelvis bedrifter, kompetansesentra, designbyråer ogliknende , kan gjerne inngå i prosjekter under programmet. Det avgjørende er, at prosjektenefremmer designdrevet innovasjon i Norge.Fig 2 ”Eksempel fase 1”

2.5. Tilskuddsberettigede juridiske enheterTilskudd til prosjekter under program for designdrevet innovasjon kan gis til juridiske enheterfor eksempel alle former for vare og tjenesteytende virksomheter, organisasjoner, offentligevirksomheter, private eller offentlige institusjoner, herunder utdannings-,forskningsinstitusjoner.Det ytes ikke tilskudd til prosjekter hvor det ikke deltar en , eller flere bedrifter som har tilhensikt å nyttiggjøre seg resultatet av ideutviklingsfasen i form av ett, eller flere oppfølgendevirkeliggjørings/ utviklingsprosjekter. Det forutsettes m.a.o. at bedriften enten erProsjektansvarlig, eller prosjektpartner.Der gis heller ikke tilskudd til enkeltpersoner eller ikke-momsregistrerte virksomheter.2.6. Størrelsen av tilskuddsberettigede prosjekterDet ytes kun tilskudd til prosjekter, hvor tilskuddsberettigede prosjektomkostningeroverstiger 100.000 kr. På bakgrunn av en prosjektsøknad, kan programstyret ved spesielletilfeller, innstille med tilskudd lavere enn 100.000 kr. til forprosjekter.Det vil imidlertid ikke være mulig å søke spesifikt om midler til et forprosjekt.3. Programstyrets rolle3.1. ProgramstyretDet etableres et programstyre med representanter fra Norsk Designråd (ND), Norgesforskningsråd (NFR) og Innovasjon Norge (IN). ND er programeier og har ansvaret forstrategisk og faglig innretning på programmet. IN vil ha ansvaret for faktiske utbetalinger avprosjektmidler og skal sikre at regelverket og all rapportering knyttet til statstøtte er løpendeivaretatt, mens NFR vil ha en rådgiverrolle i forhold til innovasjonskvalitet ogforskningsinnhold.En vesentlig oppgave for programstyret er å vurdere og å prioritere søknaderom tilskudd under program for designdrevet innovasjon, basert på prosjektbeskrivelsenskvalitet og oppfyllelse av tildelingskriteriene innenfor programmets totale budsjettramme fortilskudd, som i 2009 er ca 5,6 mill kr.Utlysning og søknadsfrist vil bli nærmere annonsert.Programstyrets behandling av de enkelte søknader er konfidensielt. Alle avgjørelser er endelige ogkan ikke påklages.4. Søknad om programmidler4.1. Programmets innsatsområdeDesign Pilot 09 har fokus på designdrevet innovasjon som metodikk, slik det fremgår avavsnitt 2, og kun søknader som ivaretar dette perspektivet vil bli vurdert. Det henvises også tilegen nettside for Design Pilot 09: www.norskdesign.no/designpilot4.2. SøknadsskjemaSøknad om tilskudd under program for designdrevet innovasjon skal sendes tilNorsk Designråd via et eget digitalt søknadsskjema, som finnes påwww.norskdesign.no/designpilot/soknad

Spørsmål i tilknytting til søknadsskjemaet kan rettes til :Anita C. DrabløsProsjektmedarbeider – DIPNorsk DesignrådDogA, Hausmannsgt 16NO-0182 OSLOacd@norskdesign.noTlf.direkte +47 23 29 25 72Sentralbord +47 23 29 25 50Mobil +47 918 20 2494.3. Søknaden – opplysninger om Prosjektansvarlig og samarbeidspartnereSøknaden skal inneholde opplysninger om Prosjektansvarlig og eventuellesamarbeidspartnere. Med Prosjektansvarlig forstås den juridiske enhet, som er ansvarligfor prosjektets gjennomføring og økonomioppfølging. Prosjektansvarlig har ansvaret for åivaretaden løpende kontakt med programstyret. Prosjektansvarlig er ansvarlig for innsendelseav statusrapporter og det avsluttende regnskap for prosjektet. Prosjektansvarlig er ogsåansvarlig for å samle inn delregnskaper fra eventuelle samarbeidspartnerne.Med samarbeidspartner forstås deltagere i prosjektet, som får del i tilskuddet fraprogram for designdrevet innovasjon, og som har mer enn en ren underleverandør/konsulentinteresse (finansiell interesse) i prosjektet, eller som får delvis ubytte av resultatersom oppnås under prosjektforløpet.Dersom prosjektet kjøper en ytelse av en konsulent, et designbyrå eller lignende virksomhetuten at denne får ubytte av de resultater som oppnås under prosjektet, er denne part å betraktesom en underleverandør. Underleverandøren vil da være en "ekstern" part i forhold tilprosjektet og mottar kompensasjon fra prosjektmidlene via prosjektansvarlig.I søknaden skal det angis hvilke personer som er prosjekt- og regnskapsansvarlige for detaktuelle prosjektet. Dette vil typisk være personer hos den juridiske enhet, som erprosjektansvarlig i prosjektet.Både prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere skal signere søknaden.4.4. Opplysninger om prosjektets innhold, økonomi med mer.Søknaden skal inneholde en beskrivelse av prosjektets målsetning, innhold/ aktiviteter,tidsplan med videre. og en plan for prosjektets videreformidlingsaktiviteter.Videre skal prosjektets totale budsjett og eventuelt budsjett for hver av de deltagendesamarbeidspartnere vedlegges søknaden.Budsjettet skal spesifiseres i hovedaktiviteter.Søkt tilskudd skal angis i budsjettpostene lønnskostnader, direkte eksterne kostnader ogindirekte kostnader. Det samlede prosjektbudsjett for hovedaktivitetene spesifiseres med egen

medfinansiering og eventuelt annen offentlig finansiering. Ulønnet egeninnsats kan ikke inngåi prosjektregnskapet – og er ikke støtteverdig under dette programmet.Alle utgifter skal angis uten moms.Søknaden skal vedlegges en erklæring fra både prosjektansvarlig og eventuellesamarbeidspartnere om størrelsen av den bagatellmessige støtte som de forskjellige juridiskeenheter har mottatt etter EU`s statsstøtteregler i det inneværende år, samt for de toforegående regnskapsår. Informasjon om dette er viktig for vurderingen av hvor stort tilskudden prosjektansvarlig, eller samarbeidspartner kan oppnå i henhold til statsstøttereglene.I denne sammenheng er det viktig at være oppmerksom på virksomhetsbegrepet i bagatellordningen (Kommisjonens forordning nr. 1998/2006). Se mere om dette under avsnitt 6.24.5. Opplysninger om evt. annen offentlige medfinansieringHvis prosjektet medfinansieres med andre offentlige midler eller midler fra en EU- ordning,skal søknaden inneholde opplysning om dette, samt opplysninger om hvor stort beløpmedfinansieringen utgjør. I forhold til bagatellmessig støtte henvises det til søknadsskjemaetsom har en egen rubrikk for informasjonsplikten knyttet til denne forordning.5. Tildeling av tilskudd, tilskuddsbetingelser og -satser5.1. SøknadsbehandlingNår Norsk Designråd har mottatt alle søknader om prosjektstøtte ved utløp av tidsfristen, vilen saksbehandlingsgruppe foreta en første gjennomgang av søknader. Søknader prioriteres utfra kriteriene knyttet til designdrevet innovasjon og i hvilken grad søknadene oppfyllerintensjoner for programmet. Dessuten blir hver søknad vurdert i forhold til statsstøttereglene.Saksbehandlingsgruppen gir deretter sin innstilling til hvilke søknader som anbefalesbehandlet av programstyret, som vil konkludere på basis av søknadenes oppfyllelse avprogramintensjonene og programbudsjett. Søkerne informeres om aksept eller avslag påprosjektsøknadene gjennom IN, som har det endelige og formelle ansvaret for godkjenning avanbefalte tilsagn fra programstyret. Alle søknader er konfidensielle for alle andre ennsaksbehandlingsgruppen og programstyret. Avslag på søknader kan ikke påklages.5.2. TidsfristerFørste utlysning av Design Pilot er 25 juni, og repeteres ca 15 august. Søknadsfristen er 1oktober. Alle søkere skal ha fått tilbakemelding innen 1 desember 2009. Bevilgningene vil kungjelde fra tidspunkt for tilsagn og maksimum ut 2010. Prosjektets resultater og sluttrapport forprosjektet skal foreligge innen prosjektperiodens utløp og senest 2 måneder etter avsluttetprosjekt, ellers kan tilskuddet inndras.5.3. TildelingskriteriaVed tildeling av tilskudd foretas en samlet vurdering av prosjektene på bakgrunn avfølgende tildelingskriterier:

1. Utgangspunkt i brukernes behov.Det legges vekt på i hvor stor grad et prosjekt utvikler, utprøver og formidler metoder for åavdekke brukernes erkjente og ikke-erkjente behov. Videre legges det vekt på graden avsystematikk og tverrfaglighet i prosjektet.2. Anvendelse av designkompetanseDet legges vekt på i hvor stor grad prosjektet innhenter og benytter seg av designkompetanse iprosjektet. Det legges avgjørende vekt på at designmetodikk benyttes i oversettelse av resultaterav brukerstudier og formidling/ visualisering av nye idékonsepter som underlag for valg avforetrukket løsning som ønskes brakt over i et operativt utviklingsprosjekt. ( se fig 2 )3. Høy nyhetsverdi.Det legges vekt på i hvor stor grad prosjektets metoder eller prosesser skiller seg fra alminneligpraksis for virksomheten, og er nyskapende ( dvs. at man tenker og gjør noe nytt ogutradisjonelt i forhold til målgruppe, ledelse, samarbeidspartnere, eller tilnærmingsmåte. )4. Målbar effekt.Det legges vekt på at prosjektet skal gi konkrete resultater. Dette kan vurderes kvalitativt ellerkvantitativt hos eksempelvis brukere, medarbeidere-, i virksomheter og institusjoner, i markedet ellerpå samfunnsnivå.5. Anvendelighet for andre.Det legges vekt på i hvor stor grad den metodekunnskap, som oppnås i prosjektet, er relevantog anvendelig for andre.6. Formidling av resultater til en bredere krets.Det legges vekt på i hvor stor grad prosjektets resultater, spesielt hva angår metodekunnskapformidles, eller gjøres tilgjengelig for spredning til aktører utenfor prosjektets deltagerkrets.7. Addisjonalitet.Det legges vekt på at prosjektet omfatter aktiviteter, som ellers ikke ville blitt utført eller kunville blitt utført i meget begrenset omfang, uten programmidler fra Designdrevetinnovasjonsprogram.Vedr. 1. Utgangspunkt i brukernes behov.Det vektlegges, i hvor stor grad et prosjekt utvikler og utprøver metoder til å avdekkebrukernes erkjente og ikke-erkjente behov.Det kan dreie seg om forbedringer av eksisterende løsninger på markedet i dag, eller ønske omå finne frem til helt nye konsepter og løsninger. En tilnærming kan eksempelvis være ensystematisk innsamling av brukerdata eller en systematisk identifisering av brukernes behovgjennom teknikker for brukerobservasjoner, eller annen form for brukerinvolvering.Når du fyller ut feltet i søknadsskjemaet er det viktig å beskrive, hvilke type brukere sominvolveres i prosjektet, og hvordan brukerne involveres, gjerne også hvilke metoder somplanlegges benyttet eller utforsket.

Vedr.2. Anvendelse av designkompetanseUtnyttelse av designkompetanse er sentralt i programmet. Det kreves derfor atdesignkompetanse benyttes aktivt i prosjektgjennomføringen. Organisering og integrering avannen faglig kompetanse som er relevant for prosjektet vektlegges også. I søknadsskjemaet erdet derfor viktig å beskrive hvorledes designkompetanse skal trekkes inn i prosjektet, dvshvilke oppgaver og rolle designer/byrå vil ha i prosjektet og hvilke interne og eksternekompetansemiljøer designerne skal samarbeide med. Se eksempel modell 2Dersom det allerede foreligger et tilbud og en aktivitetsplan fra et designmiljø, er det utmerketå kopiere dette inn her for å beskrive anvendelsen av designkompetanse.Vedr.3. Høy nyhetsverdi:Det vektlegges i hvor stor grad prosjektets metoder eller innfallsvinkler skiller seg fraallminnelig praksis, er nyskapende og tenker i nye og utradisjonelle baner. Når du fyller utdette feltet i søknadsskjemaet er det viktig å forklare på hvilken måte prosjektet ernyskapende. Det kan være mange måter å beskrive dette på.Eksempelvis hvorvidt den måten som prosjektet involverer brukerne på er ny, eller ommetoden for utnyttelse av designkompetanse i prosjektet er ny for deg som søker eller for dinbransje, eller om selve innovasjonsmålsettingen for det nye produktet eller tjenestekonseptetvil ha en høy nyhetsgrad.Vedr.4. Målbar effekt:Det vektlegges at prosjektet skal gi konkrete og varige resultater. Prosjektets formål skal m.a.o.beskrives tydelig bl.a. gjennom å belyse hvilket mål, eller hvilken problemstillinginnovasjonsprosjektet har til hensikt å imøtekomme. Det vil legges stor vekt på at prosjektethar intensjoner om å frembringe et konsept som senere skal tas over i en utviklings ogimplementeringsfase av foretaket som søker om støtte. Se eksempel modell 2Effekten av en slik implementering skal kunne måles hos prosjektdeltagerne etter endtprosjektperiode, eksempelvis i forhold til økt kompetanse , styrket innovasjonsevne, størrekundetilfredshet, økte markedsandeler, ny markedsadgang, el. l. Legg derfor vekt på å beskrivepå hvilke områder du mener du vil kunne måle effekten av prosjektet, når prosjektet ergjennomført.Vedr.5. Anvendelighet for andre:Det vektlegges i hvor stor grad den kunnskapen som oppnås i prosjektet er relevant oganvendelig for andre. Det betyr, at det vil bli vurdert i hvor stor grad innholdet i prosjektet harrelevans for en bredere krets av aktører enn de som er direkte involvert i prosjektet. Detfokuseres primært på designmetodikk og det brukerdrevne elementet. Når du fyller ut feltet isøknadsskjemaet er det derfor viktigt å forklare, hvordan prosjektet og de brukerdrevnedesignprosessene i prosjektet kan være anvendelige, til nytte og til inspirasjon for andre.Vedr. 6. Formidling av resultater til en bredere kreds:Hovedintensjonen med Design Pilot er å fremskaffe mer kunnskap og viten om metoder ogprosesser knyttet til denne form for innovasjonsarbeide.Det vil derfor bli lagt stor vekt på at erfaringsmateriale blir gjort tilgjengelig for NorskDesignråd ved at prosjektansvarlig i sin prosjektsøknad åpner for at Norsk Designråd etterprosjektavslutning gis tilgang til prosessmateriale fra designbyrå og andre bidragsytere i tilleggtil virksomheten selv. I tilfelle det krysses av i svaralternativet som gir begrenset innsyn er det

derfor viktig å beskrive omfanget av denne begrensningen og begrunnelsen for dette ikommentarfeltet.Vedr.7. AddisjonalitetDet vurderes i hvilken grad prosjektet er addisjonelt. At prosjektet er addisjonelt betyr atprosjektet omfatter aktiviteter som ikke vil bli gjennomført uten tilskudd fra Design Pilot. Herkrysses det av i det svaralternativ som er aktuell for søker.5.4. Omfang av støtteTilskudd til offentlige institusjoner kan utgjøre opp til 75 % av institusjonenstilskuddsberettigede prosjektomkostninger.Tilskudd til forsknings-, utdanningsinstitusjoner som ikke er omfattet avovennevnte, kan også utgjøre opp til 75 % av institusjonens tilskuddsberettigedeprosjektomkostninger.Tilskudd til andre juridiske enheter f. eks - private virksomheter , -bedrifter ogOrganisasjoner, kan utgjøre opp til 50 % av dennes tilskuddsberettigedeprosjektomkostninger.Tilskuddets sats vil bli fastlagt etter en konkret vurdering av søknaden, bl.a. i forhold til hvorhøy tilskuddsprosent man i henhold til statsstøttereglene kan gi til de aktuelle aktivitetene.( Ref avsnitt 6).Dersom søknaden bygger på et samarbeidsprosjekt med flere aktører skal Prosjektansvarlig ogprosjektets samarbeidspartnere angi hvordan prosjektutgiftene er fordelt på de forskjelligepartnere. En samarbeidsavtale må omfatte minst to organisasjoner som samarbeider omprosjektets utforming, bidrar til gjennomføringen, og deler risiko og utbytte av prosjektet.Dersom prosjektansvarlig leier inn og betaler for konsulenttjenester til prosjektgjennomføringenhvor honorarer skal dekkes som en del av prosjektsøknaden, eksempelvis designbyråtjenester,betraktes denne som underleverandør og ikke som samarbeidspartner.5.5. Andre tilskudds satserProgramstyret kan fravike bestemmelsene i avsnitt 5.4. ( Ref. avsnitt 6 vedr statsstøttereglene).Dette kan skje i tilfeller hvor prosjektets omfang og innhold er av spesielt stor interesse for enbredere krets, har en større grad av åpenhet om metoder og skissemateriale og i tilfeller hvor deøkonomiske forhold hos Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere tilsier en høyeretilskudds sats.6. Statsstøttereglene6.1. Generelt om statsstøtteEt tilskudd fra staten til en virksomhet eller annen juridisk person ofte betraktes somstatsstøtte, hvilket i utgangspunktet ikke er lovligetter EU-traktatens art. 87, avsnitt 1. Kommisjonen har likevel fastsatt en rekke regler, somåpner for at støtte i visse tilfeller kan gis. Vennligst merk følgende

egler:• EU´s statstøtteregler om bagatellmessig støtte (Kommisjonens de minimis forordningnr. 1998/2006)• Gruppefritakelsen for små og mellomstore virksomheter- SMB (Kommisjonensforordning nr. 70/2001, inkl. ved Kommisjonens forordning nr. 1976 av 20. desember2006)Se mer om de forskjellige bestemmelser nedenfor.Art. 87, avsnitt 1, har fire kriterier, som alle skal være oppfylt for, at et tilskudd blir definertsom statsstøtte :1) Det skal være støtte ytt av staten eller ved hjelp av statsmidler2) Virksomheten skal innrømmes en fordel3) Støtten skal være selektiv, dvs. at den begunstiger visse virksomheter.4) Støtten skal ikke fordreie eller true med å fordreie konkurransevilkårene samt hasamhandelspåvirkning.For offentlige virksomheter og private institusjoner, som ikke har som formål å oppnåoverskudd på deres aktiviteter og derfor generelt ikke ser seg selv som virksomheter, kan detvære relevant å undersøke om de er omfattet av virksomhetsbegrepet i art. 87, avsnitt 1. Detavgjørende i denne sammenheng er, om institusjonen utøver økonomisk aktivitet. Hvis enprivat institusjon mot betaling leverer tjenesteytelser, som også private virksomheter vil kunnelevere, utøver den private institusjon økonomisk aktivitet og agerer på ”et marked”. Et tilskuddtil den private institusjonen vil derfor kunne være omfattet av statsstøttereglene.Vi vurderer det slik at tilskudd til konkrete prosjekter under designdrevet innovasjonsprogrami mange tilfeller vil regnes som statsstøtte. Tilskuddene vil derfor bare kunne gis, hvis det ertillatt å gi støtten i henhold til ovennevnte EU-rettslige regler.Et prosjekt kan få støtte til prosjektets aktiviteter etter de forskjellige gruppefritakelser, ellerbagatell-ordningen, men kan kun innenfor visse rammer oppnå støtte til den sammetilskuddsberettigede prosjektomkostninger etter de forskjellige regler. (Se mer om muligheten forat få kumulerende støtte nedenfor i avsnitt 6.2.1.). I utgangspunktet oppfattes all støtte fra statlige midler som statsstøtte. Statsstøtte fraordninger som ikke er notifisert eller går inn under gruppeunntakene, kan gis sombagatellmessig støtte. Ref kap. 7.1 i FADs veilederFor ytterligere informasjon om statsstøttereglene henvises bl.a. til :http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Veiledninger_og_brosjyrer/2007/veileder---eos-avtalens-regler-om-offent.html?id=4851296.2. Bagatellmessig støtte ( De minimis støtte )Nedenfor følger viktige utdrag av regler knyttet til bagatell ordningen som kan komme helteller delvis til anvendelse for designdrevet innovasjonsprogram.

Det understrekes at selv om et prosjekt er støtteberettiget i henhold til program fordesigndrevet innovasjon, er ikke dette ensbetydende med at prosjektet kan mottabagatellmessig støtte.6.2.1 Generelt om bagatellmessig –støtteI Kommisjonens forordning ((EU) nr. 1998/2006) er det fastsatt regler om ”bagatellmessigstøtte”, dvs. støtte, som en virksomhet kan motta på tross av statsstøttereglene i EU-traktaten.( heretter kalt bagatell – støtte )Virksomhetens størrelse er ikke relevant i denne sammenheng. Både store og småvirksomheter kan motta bagatell -støtte.En virksomhet kan samlet motta inntil 200.000 EUR over en periode på treregnskapsår, dvs. det inneværende regnskapsår samt de foregående to regnskapsår.Beløpsgrensen ( støttetaket) gjelder uansett støttens form eller formål. Ved beregning av hvorstort tilskudd som kan gis innen for rammene av bagatell -ordningen, vil det ikke legges vektpå f. eks. støtteberettigete utgifter eller støttesatser.Virksomheter kan i utgangspunktet motta bagatell -støtte, selv om den får støtte ihht SMBordningeneforutsatt at støttetaket ikke overskrides.. Det kan ikke gis bagatell -støtte til entilskuddsberettiget prosjektomkostning, som også oppnår tilskudd under eksempelvis SMBordningen,hvis dette betyr at støtten med dette overskrider støttetaket, som er fastsatt i SMBordningen.En virksomhet i denne sammenheng er en juridisk definert organisasjon, eller selvstendigjuridisk enhet som- har et fullstendig/særskilt regnskap,- er underlagt en ledelse, som enten er en juridisk person eller en fysisk person, og- har produksjon av varer eller tjenesteytelser på ett eller flere steder.Kravet om et fullstendig regnskap innebærer at virksomheten skal registrere alle sineøkonomiske og finansielle transaksjoner i løpet av regnskapsperioden, samt oppstille etbalanseregnskap.Definisjon av virksomhetsbegrepet betyr at juridiske enheter (eksempelvisaksjeselskaper, andelsselskaper, kommandittselskaper, etc.) kan betraktes som virksomheter ii henhold til bagatell reglens forstand. Det samme gjelder for enkeltmannsvirksomheter.Slike virksomheter vil dermed kunne motta opp til 200.000 EUR i støtte etter bagatellreglene.Virksomheter som er organisert i konserner, divisjoner, filialer og lignende, skal væresærlig oppmerksom på bagatell-ordningens virksomhetsbegrep.Konsern med et moderselskap og et eller flere datterselskaper er eksempel på virksomhetersom er organisert i flere enheter.. I denne situasjonen vil konsernets enheter betraktes somenkeltvirksomheter.

Underenheter – for eksempel divisjoner, filialer og kontorer av aksje-selskaper er derimotnormalt ikke selvstendige juridiske enheter, fordi de ikke kan utskilles fra hovedselskapet.Divisjoner, filialer og kontorer er derfor ikke selvstendige virksomheter.Bagatell reglens støttetak på 200.000 EUR gjelder i disse tilfellene for hele selskapet, og ikkefor den enkelte divisjon, filial etc.Innen et tilskudd kan ytes, skal søkeren avgi en erklæring om eventuell annen mottatt bagatell-støtte i det inneværende samt de to foregående regnskapsår. Det er imidlertid virksomhetenselv som har ansvaret for at grensen for bagatellmessig støtte ikke overskrides.Bagatell -støtte anses for at være gitt på det tidspunkt virksomheten har oppnådd rett til åmotta støtten, det vil si når et tilsagn er gitt og ikke på selve utbetalingstidspunktet.Art. 87, avsnitt 1 inneholder også en oversikt over sektorer som ikke kan motta bagatell støtte.6.3. Gruppefritakelse for små og mellomstore virksomheter (SMB)Nedenfor følger utdrag av regler for aktuelle ordninger under SMB gruppefritakelse knyttet tildesigndrevet innovasjonsprogram.Det understrekes, at selv om en utgift er støtteberettiget i henhold til SMB-ordningen,er dette ikke ensbetydende med at det kan oppnås støtte til utgiften under program fordesigndrevet innovasjon. Hvilke prosjektomkostninger, som kan oppnå støtte og med hvilkenstøtteprosent avgjøres av programmets styringsgruppe.6.3.1. Definisjon av små og mellomstore virksomheterGruppefritakelsen for små og mellomstore virksomheter åpner for begrenset statsstøtte til småog mellomstore virksomheter.Mellomstore bedrifter er bedrifter som har :• færre enn 250 ansatte• årlig omsetning på maks 50 mill. EUR, eller maks 43 mill. EUR i balanseregnskapSmå bedrifter er bedrifter som har :• færre enn 50 ansatte/ årsverk• årlig omsetning på maks 10 mill. EUR, eller maks 10 mill. EUR i balanseregnskapI tillegg må bedriften være ”uavhengig”. Dette innebærer at støttegiver må vurdere eventuelleforbindelser mellom bedriften og andre selskaper.En bedrift er uavhengig dersom :• bedriften ikke har eiendeler i andre foretak og ingen andre foretak har eierandeler i densamme bedriften, eller• bedriften besitter mindre enn 25 % av kapitalen eller stemmerettighetene i et eller flereforetak, eller andre foretak eier mindre enn 25 % av kapitalen eller stemmerettighetenei bedriften6.3.2. Ekstern konsulentbistandUnder SMB-ordningen kan en virksomhet få støtte til konsulentbistand underfølgende betingelser:1) I forbindelse med tjenester, som leveres av eksterne konsulenter må bruttostøtten

ikke overstige 50 % av omkostningene knyttet til denne konsulentbistanden. Dissetjenester må verken være varige eller regelmessige eller vedrøre virksomhetens normaledriftsutgifter2) Aktivitetene må ikke vedrøre produksjon, eller markedsføring.6.3.3. Forskning og utviklingEt prosjekt, som omfatter enten grunnforskning, industriell forskning, eksperimentellforskning eller tekniske forstudier i forkant av industriell, eller eksperimentell forskning kanlovlig oppnå statsstøtte, hvis en rekke betingelser er overholdt.I forhold til intensjonene bak designdrevet innovasjonsprogram kan reglene tilknyttet”industriell forskning” og ”eksperimentell forskning” komme til delvis, eller hel anvendelse :Eksempel på industriell forskning :• Utforsking, eller undersøkelser der målet er å oppnå ny kunnskap for å utvikle nyeprodukter, prosesser eller tjenester, eller for å utføre signifikante forbedringer iprodukter, prosesser eller tjenester.Eksempel på eksperimentell forskning :• Idèutforming og design i forbindelse med alternative produkter eller tjenester medvesentlig nyhetsverdi sett mot eksisterende løsninger.• Første demonstrasjonsprosjekter eller pilotprosjekter• Bruk av resultater fra industriell forskning til planer, prosjekter, design/konstruksjonmed mål om å skape nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester.Støtteintensiteten må ikke overskride hhv 70 % for små, og 60 % for mellomstore bedrifter tilindustriell forskning og 45 % for små og 35 % for mellomstore bedrifter for eksperimentellforskning. Dersom et prosjekt omfatter flere kategorier skal støtteintensiteten beregnes som etgjennomsnittet av mulig støtteintensitet.Det kan ihht reglene ikke gis mer enn 7,5 mill. EUR per prosjekt per bedrift. ( Prosjektstøtte avslik størrelse er ikke en aktuell problemstilling med program for designdrevet innovasjon. )6.3.4. Støtte til patentomkostningerSMB-ordningen tillater at det gis støtte til omkostninger knyttet i en viss utstrekning tiloppnåelse og validering av patenter og andre industrielle eiendomsrettigheter.Slik støtte kan være aktuell i forhold til en ny søknad knyttet til fase 2 i designdrevetinnovasjonsprogram ( se fig.1. ) og kan omfatte :• Alle kostnader forut for tildeling av rettighetene i første jurisdiksjon, herunderkostnader knyttet til utarbeiding, inngivelse og oppfølging av søknaden så vel somkostnader for å fornye søknaden før rettigheten er tildelt.• Kostnader i forbindelse med oversetting samt andre kostnader ved å få tildeltrettigheten eller få den godkjent i andre jurisdiksjoner.• Kostnader ved å forsvare rettighetens gyldighet under den formelle behandlingen avsøknaden og mulige insigelsesprosedyrer, også når slike kostnader påløper etter atrettigheten er tildelt.

7. Tilskuddsberettigede prosjektomkostninger7.1. Hvilke kostnader kan dekkes ?Med tilskuddsberettigede prosjektomkostninger forstås de direkte kostnader som ernødvendige for å gjennomføre et prosjekt. Det er således en forutsetning for støtte atomkostningen er relevant for det prosjekt det ytes tilskudd til. Omkostningen skal forfalleinnenfor prosjektperioden og betales innen tilskuddets utbetaling. ( se også avsnitt 9.2. )For prosjektansvarlig og eventuell samarbeidspartnere kan et prosjekts tilskuddsberettigedeprosjektomkostninger overveiende være lønnskostnader og kun i mindre grad andreomkostninger.7.2. LønnskostnaderSom lønnskostnader kan man ta med den tid som direkte brukes på gjennomføring avprosjektet, herunder prosjektledelse og administrasjon av prosjektet.For interne timer kan det maksimalt medregnes den faktiske timelønn ganget med det antalltimer, som anvendes på prosjektet. Timelønnen for månedslønnede beregnes som den faktiskebrutto årslønn dividert med 1.640. Den lønn som føres opp som lønnskostnad kan ikkeoverstige den faktiske betalte lønn.Det bør utvises sparsommelighet, samt sunn og effektiv finansforvaltning ved administrasjonav prosjekter. Det betyr at lønnen til de aktuelle medarbeiderne ikke må overstige, hva somanses å være en alminnelig, rimelig og realistisk lønn for en ansatt, som utfører de sammefunksjoner/ oppgaver, utenfor prosjektet.7.3. Direkte eksterne kostnaderDirekte eksterne omkostninger i prosjektbudsjettet kan eksempelvis være utgifter tilprosjektets revisjon, nødvendige reiseomkostninger, samt kjøp av relevant ekstern bistand iform av konsulentbistand/ designbyråtjenester, behovsanalyser utført av annen eksternekspertise etc.7.4 Indirekte kostnaderEndelig kan det tas med indirekte fellesutgifter som kan knyttes til prosjektet.Forutsetningen for at en utgift kan inngå i beregningsgrunnlaget for indirekteutgifter, og dermed i prosjektregnskapet, er at prosjektet ikke kan gjennomføres uten å anvendevaren og/eller tjenesteytelsen. Det er likeledes et krav at utgiftene skal være betalt før de kaninngå i et beregningsgrunnlag. Følgende utgifter vil typisk kunne fordeles som en indirektehenførbar utgift: sosiale kostnader,el, varme, rengjøring, reparasjon og vedlikehold, forsikring,kontorartikler, telefon, sekretariatsutgifter, husleieutgifter (hvorprosjektansvarlig/samarbeidspartnere befinner seg i leide lokaler).Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere kan beregne de indirekte kostnader etter enstandardsats, som maksimalt kan utgjøre 20 % av prosjektets direkte lønnsutgifter. Kun isærlige tilfeller kan dette maksimumet fravikes. Den anvendte sats og de bokførte indirektekostnader skal kunne dokumenteres i form av faktisk og betalte utgifter.

7.5. Ikke tilskuddsberettigede omkostningerFølgende omkostninger er ikke tilskuddsberettigede:1) Moms til prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere, som er momsregistrerte.2) Omkostninger i forbindelse med utarbeidelse av søknad om prosjektstøtte.8. Tilsagn om tilskudd8.1. Tildeling av tilskuddNår programstyret har besluttet søknadssakene, vil søker få skriftlig beskjed om vedtaket viaIN , som har ansvaret for den endelige godkjenning av tilsagn.I tilsagnsbrevet vil maksimal tilskudds størrelse, maksimal støtteprosent for aktiviteter, samtprosjektomkostningenes fordeling på eventuelle samarbeidspartnere bli angitt. Dersom støttener gitt som bagatellmessig støtte, vil dette bli angitt. Videre vil tilsagnet inneholdeopplysninger om bevilgingsperiode, betingelser for utbetaling av tilskudd, krav til rapporter ogrevisjon. Krav til informasjon, og videreformidling av relevante evalueringsdata omprosjektene spesifiseres også i tildelingsbrevet.Alle formalia, inkludert utbetalinger knyttet til tilsagn vil bli administrert av IN.Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere som er omfattet av et tilsagn skalunderskrive en aksept på tilsagnet, og sende denne til IN. Aksepten skal være mottatt hos INsenest 6 uker etter tilsagnets datering. Hvis IN ikke har mottatt aksepten innen denne fristen,bortfaller tilsagnet.8.2 Utfyllende informasjonProgramstyret vil som hovedregel bedømme søknadene basert på innlevert materiale ( -facevalue- ). I unntakstilfeller, der søknaden kan være av stor prinsipiell verdi for programmet,men innehar mindre uklarheter, kan programstyret be om utfyllende informasjon, elleranbefale et forprosjekt utført, innen endelig saksbehandling gjennomføres. All saksbehandlinger konfidensiell, og alle vedtak er endelige.9. Rapportering og utbetaling av tilskuddDesigndrevet innovasjonsprogram betinger som hovedregel at prosjektets fase 1 ( se fig.1 ) skalvære gjennomført innen utgangen av 2010.. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan.9.1. StatusrapportProsjektansvarlig kan halvveis i prosjektet sende en signert statusrapport til programstyret i etskjema, som programstyret utarbeider til dette formålet.Da utbetalinger til et prosjekt som hovedregel skjer på bakgrunn av en godkjent statusrapport, vil eninnberetning av statusrapport ved eksempelvis halvgått løp gi prosjektet mulighet for å få utbetaltdeler av tilskuddet underveis i prosjektet. (se også avsnitt 9.2. )Statusrapporten skal inneholde:1) Status for prosjektets gjennomføring, samt en beskrivelse av hvordan prosjektetgjennomføres sammenholdt med det prosjektforløp som er beskrevet i det aksepterte tilsagnet.2) Status for prosjektets økonomi, herunder:a) En spesifisert regnskapsoversikt for de faktisk bokførte, godkjente og betalte

prosjektomkostninger i den tilbakelagte perioden, som er i overensstemmelse med detgodkjente budsjettets spesifikasjoner.b) Økonomisk status for prosjektets forventete økonomi i henhold til totalbudsjett.Alle statusrapporter skal underskrives av prosjektansvarlig og den regnskapsansvarlige forprosjektet.Prosjektansvarlig kan omdisponere maksimalt 20 % innenfor de enkelte hovedaktiviteter,under forutsetning av at statsstøttereglene overholdes.Omdisponering mellom eventuelle samarbeidspartnere krever godkjennelse hosprogramstyret. Dersom en samarbeidspart trekker seg ut av prosjektet, bortfaller aktørensbevilging, med mindre annet avtales med programstyret.9.1.2. DokumentasjonskravAlle utgifter fra eventuelle samarbeidspartnere skal dokumenteres overfor Prosjektansvarlig.Prosjektansvarlig er ansvarlig for nødvendig dokumentasjon overfor programstyret.En utgift kan tidligst tas med i et prosjektregnskap, når betaling har funnet sted.Betalingen skal kunne dokumenteres av prosjektet, og dokumentasjonen skal oppbevaressammen med det øvrige regnskapsmateriale i 5 år etter den endelige avregning av prosjektethar funnet sted.Betalingsdokumentasjonen kan for eksempel være en attestert kopi av en bankkontoutskrift,hvor belastningen fremgår.Dokumentasjon for lønnsutgifter:Det skal for hver enkelt medarbeider foreligge utbetalingsdokumentasjon som dekker deperioder som lønnsutgiften belaster prosjektregnskapet med. Alle lønnsutgifter som inngår i etprosjekt skal føres som timeregnskap per navngitt medarbeider for anvendte timer iprosjektet.Timeregnskapet skal dokumentere at utførte oppgaver vedrører prosjektet, og danne grunnlagfor beregningen av den andel av medarbeiderens lønn, som kan belastes prosjektregnskapet.Dokumentasjon for lønnsutgiftene og det originale timeregnskap skal oppbevaressammen med prosjektets øvrige regnskapsmateriale i 5 år etter prosjektets endeligeavregning.9.1.3. Attestasjon av statusrapporterHvis regnskapet i en statusrapport medfører, at prosjekter anmoder om utbetaling av250.000 kr. eller mer, skal regnskapet revideres og attesteres av en statsautorisert ellerregistrert revisor innen det sendes til programstyret. Revideringen av regnskapet skal skje ioverensstemmelse med bestemmelsene i den revisjonsinstruks som sendes sammen medtilsagnet til prosjektansvarlig.Hvis regnskapet er fremsendt av prosjektansvarlig som er definert som offentlige institusjonerog som er omfattet av Riksrevisjonens revisjonsområde, skal det kun vedlegges en erklæringfra Prosjektansvarligns ledelse som bl.a. omfatter bekreftelse på :• at regnskapet er riktig, dvs. uten vesentlige feil og mangler,• at tilskuddsbetingelsene er oppfylt,• at tilskuddet er anvendt etter formålet.

9.1.4. Innhentning av opplysninger m.v.I forbindelse med programstyrets gjennomgang av statusrapportene kan programstyretanmode Prosjektansvarlig og evenuelle samarbeidspartnere om supplerende opplysninger omprosjektets forløp og kreve samtlige regnskapsbilag innsendt til gjennomsyn, om nødvendig.9.2. Utbetaling av tilskuddUtbetaling av tilskuddet skjer, når en innsendt statusrapport for prosjektet er godkjent avprogramstyret. Utbetalingen motsvarer de faktisk gjennomførte og godkjentetilskuddsberettigede prosjektomkostninger, som fremgår av det godkjente regnskap.Tilskuddet blir utbetalt av IN til prosjektansvarliges konto ihht søknaden. Prosjektansvarligskal deretter sørge for å videresende deler av tilskuddet til prosjektets eventuellesamarbeidspartnere i overensstemmelse med avtalt fordeling av tilskuddet mellom partene,slik det fremgår av den godkjente statusrapport.Programstyret kan tilbakeholde 15 % av bevilget tilskudd, inntil det foreligger tilfredsstillendeavsluttende regnskap og rapportering. Programstyret kan dessuten tilbakeholde ikke-utbetaltetilskudd i tilfelle av forsinket eller manglende rapportering.Tilskudd kan i særlige tilfeller utbetales forskuddsvis. Behovet for dette må i tilfelle varsles ogbegrunnes i selve prosjektsøknaden. Hvis det skjer en forskuddsutbetaling skal dette skjeunder forutsetning av at prosjektomkostningenes endelige avregning kan godkjennes avprogramstyret i etterkant.Det kan også utbetales forskuddsvis mot en bankgaranti, hvis et prosjekt vil få særligetungtveiende likviditetsproblemer og dersom det skal gjennomføres uten forskuddsutbetaling.Ved anmodning om forskuddsvis utbetaling skal prosjektansvarlig begrunne dette behovet forprogramstyret.10. Avslutning, evaluering og formidling av resultaterHovedintensjonen med designdrevet innovasjonsprogram og Design Pilot er å fremskaffe merkunnskap og viten om metoder og prosesser knyttet til denne form for innovasjonsarbeide.Det blir derfor tillagt stor vekt at erfaringsmateriale blir gjort tilgjengelig for Norsk Designrådved at prosjektansvarlig i sin prosjektsøknad åpner for at Norsk Designråd etterprosjektavslutning gis tilgang til materiale fra designbyrå og andre bidragsytere i tillegg tilvirksomheten selv, som kan danne grunnlag for utvikling av prosess og metodeverktøy og casesfor øvrig næringsliv. Slik overlevering vil skje basert på initiativ fra Norsk Designråd og dagjennom besøk og intervju- aktiviteter fra ND. ( se avsnitt 5.2 - Tildelingskriteria )10.1. SluttrapportTil bruk for en vurdering av aktivitetene, samt effekten av de støttede foranstaltninger i etprosjekt skal prosjektansvarlig ved avslutningen av prosjektet innsende en underskrevetsluttrapport til programstyret. Sluttrapporten skal inneholde en beskrivelse av forløpet iprosjektet og beskrive dette forløp sammenholdt med prosjektets opprinnelige målsetninger.

Sluttrapporten skal dokumentere, at prosjektet er gjennomført i overensstemmelse med detaksepterte tilsagn.Sluttrapporten skal innsendes i et skjema som utarbeides av programstyret til dette formålet.Sluttrapporten skal være programstyret i hende senest 3 måneder etter prosjektets avslutning.10.2. Avsluttende regnskapSenest 3 måneder etter avslutning av prosjektet skal prosjektansvarlig sende inn etunderskrevet, samlet, avsluttende regnskap for prosjektet til programstyret. Regnskapet skalvære revidert og attestert av en statsautorisert eller registrert revisor. Regnskapet skal følgesamme mal som budsjettet i søknaden.Sendes det avsluttende regnskap av prosjektansvarlig som defineres som offentligeinstitusjoner, gjelder det samme som anført i avs. 9.1.3.Endelig avregning av prosjektets tilskudd kan først skje, når programstyret har godkjentsluttrapporten og det avsluttende regnskap.10.3. Utsettelse av frist for innlevering av sluttrapport og avsluttende regnskapProgramstyret kan i særlige tilfeller beslutte at sluttrapporten og det avsluttende regnskapinnsendes senere enn 3 måneder etter prosjektets avslutning.10.4. Videreformidling av prosjektets innhold, erfaringer og resultaterProsjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere er forpliktet til å stille seg til rådighet forNorsk Designråds eget FOU- personale, eller andre engasjert av ND for å samle inn erfaringer,dokumentasjon og resultater av de gjennomførte prosjekter. ( Ref avsnitt 10 og avsnitt 5.2. )11. Bortfall av tilsagn og tilbakebetaling av tilskudd11.1. VarslingEn prosjektansvarlig skal straks underrette programstyret, hvis det skjer vesentlige endringer ide forutsetninger som lå til grunn for tilsagnet om tilskudd. Programstyret vil på dettegrunnlag beslutte om endringene i prosjektet tilsier at tilskuddet helt eller delvis skaltilbakekalles, at det skal innsendes en ny søknad, eller at prosjektet kan fortsette med elleruten endringer.11.2. AvbrytelseProsjektansvarlig kan på ethvert tidspunkt i prosjektperioden anmode programstyret om atProsjektansvarliges tilsagn skal bortfalle helt eller delvis for den resterende prosjektperiode.Programstyret avgjør i denne forbindelse om allerede utbetalt tilskudd skal tilbakebetales helteller delvis.Hvis et prosjekt avbrytes av årsaker som ikke kan tilskrives Prosjektansvarlig eller eventuellesamarbeidspartnere legges det frem regnskap for prosjektets godkjente tilskuddsberettigedeprosjektomkostninger i den gjennomførte del av prosjektet, hvoretter det kan utbetalestilskudd ihht til dette.

11.3. TilbakekallingProgramstyret kan treffe avgjørelse om at tilsagn om tilskudd helt eller delvis bortfaller ellerkreve et allerede utbetalt tilskudd helt eller delvis tilbakebetalt.Dette gjelder blant annet i de tilfeller hvor søker har gitt uriktige eller villedende opplysninger,har fortiet opplysninger av betydning for søknaden, hvor betingelsene for å oppnå et tilskuddikke lenger er til stede, eller vilkårene i det aksepterte tilsagn ikke er overholdt.12. Generelt om videre fremdrift av program for designdrevet innovasjonDIP er et 3 årig program hvor det forutsettes bevilgninger i minimum samme størrelsesorden i2010 og 2011, som for 2009. Denne beskrivelsen gjelder utlysning av programmidler for 2009som er et oppstartsår.Programmet vil i 2010 og 2011 bygge på denne veiledningen. Det vil imidlertid bli en mindrerevisjon i programmets anvendelsesområde i tråd med intensjonene om å inkludere flg. treaktiviteter :• Åpen utlysing av Fase 1- tilskudd etter mønster fra 2009 programmet. ( se fig 1 )• Utlysing av tilskudd til prosjekter adressert mot selekterte og særskilt kvalifisertebedrifter som kan koples opp mot utvalgte, internasjonale design & innovasjonsmiljøermed særlig kompetanse på designdrevet innovasjon.• Tilskudd til gjennomføring av fase 2 aktiviteter som stammer fra 2009 prosjekter,samfinansiert med andre offentlige støtteordinger for FoU. ( se fig 1 )Det vil i 2010 / 2011 dessuten tas sikte på å initiere følgeforskning og programevalueringsaktiviteter.Norsk Designråd 19.06.09