Suksess på Greven - Byavisa Larvik & Stavern

Onsdag 2. mars 2011Byavisa3Tove Lisbeth Vasvik og Janne Fevang ved boligkontoret i Larvik kommune opplever en økt etterspørsel etter det kommunale startlånet. Av 106 søkere i fjor fikk kun tre avslag etter grundig behovsprøving.– Vi har nok vært redningen for mange mennesker, sier Vasvik. (Foto: Stine Indahl)Kraftig startlån-økningBoligkontoret lånte ut 58 millioner kroner i fjorI 2010 fikk 103 personer innvilget startlånpå totalt 58 millioner kroner fra Larvikkommune. Det er nærmere 50 prosentøkning fra året før.– Vi merker godt at bankene harblitt mer restriktive med å låne utpenger. Da kommer flere til oss,og vi har nok vært redningen formange, forteller Tove Lisbeth Vasvikog Janne Fevang ved boligkontoreti Larvik kommune.Startlån er en ordning der Husbankenlåner ut penger til kommunene,som igjen låner videretil personer som skal etablere segi egen bolig. Som hovedregel gisstartlån i tillegg til banklån.– Vi bidrar med en såkalt toppfinansieringtil selveide boliger. Itillegg har vi anledning til å fullfinansiereborettslagsleiligheter,sier Vasvik.Med stigende boligpriser og enøkende knapphet på visse typerboliger, kan det være tøft å etablereseg i dagens marked. Ogsåfor den godt voksne garde, kansamlivsbrudd eller spesialtilpasningav boligen resultere i behovfor litt ekstra støtte.Siden 2003 har 611 personer fraLarvik lånt over 312 millioner kroner.2010 viste med all tydelighetat etterspørselen stadig vokser, ogåret endte med en økning på nærmere50 prosent fra 2009.Totalt iVestfold har 2.274 personer fåttstartlån siden 2003 på til sammenen drøy milliard kroner.– I sju år har vi i Larvik klart ossmed 40 millioner kroner i årligoverførte midler, men i fjor måttevi øke til 60 millioner kroner.Vedårets slutt satt vi kun igjen med ioverkant av 300.000 kroner somikke var lånt ut, sier Fevang.Husbankens startlån er først ogfremst ment for unge og vanskeligstilte,og seks av ti låntakere erkjøpere av sin første bolig. I tilleggbrukes en vesentlig andel avmidlene på utbedring av boliger.– Alle aldersgrupper kan søkelån. Vår eldste mottaker er 92 år.Vi er opptatt av at folk skal få anledningtil å bli boende hjemmelenger. Dette gjelder også andrevanskeligstilte, særlig med barn,som vi jobber for at skal få beholdeboligene sine.Vasvik og Fevang understrekerat boligkontoret på ingen måteskal konkurrere med bankene.– Vi driver ikke bank. Vi lånerut penger for at folk skal ha etsted å bo. I fjor gikk vi for eksempelinn og refinansierte åtte boligersom sto i fare for å blitvangssolgt. Det er dette vi er tilfor.Lardal kommune valgte å gjeninnførestartlån i februar i fjor.Tallfor 2010 viser at kommunen lånteut til sammen 2,5 millioner kronerfordelt på ti husstander.– Etter et opphold siden 2004,vedtok kommunestyret å ta oppstartlån igjen i fjor. Boligmarkedetfungerer greit for mange, menikke for alle, sier leder i NAV LardalUnn Helgesen Linde, og leggertil:– Det finnes flere grupper somstiller svakt på boligmarkedet, ogsom har behov for bistand for åopprettholde eller komme inn ien egnet bolig. I tillegg er det flereunge som gjennom startlån fårBY FAKTAStartlånhjelp med toppfinansieringennår de skal inn på boligmarkedetfor første gang.Kommunen har siden i fjoropplevd periodevis stor pågangog etterspørsel etter startlån.– Dette er et tilbud som harblitt oppfattet positivt, og som bidrartil et bedre tjenestetilbud tilkommunens innbyggere, avslutterUnn Helgesen Linde.Stine Indahl● Gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere,personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, personer medoppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstiltehusstander.● Kan innvilges til kjøp av bolig, hjelp til å bli boende i boligen du har,refinansiering av dyrere lån, utbedring av boligen, tilpasning av boligenog toppfinansiering.● Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvem som får lån oghvor stort lån hver enkelt kan få.● Lånet nedbetales som hovedregel over 20 år.

4Byavisa Onsdag 2. mars 2011Blåser nytt liRosa Sapalin lager Blinis (russiske pannekaker) som serveres med rømme oghonning, samtidig som hun forteller sin livshistorie til sine nye norske venner.Russiske stepper og gammel havbunn gjorde inntrykk på trekløveret fra Stavern.Nå er planen å gjøre et nytt forsøk på å nå helt til USA.Sist vinter fikk trekløverets drøm om å kjøre tilUSA seg et solid skudd for baugen. Tida etterhjemkomsten har vært tøff, men så kom telefonensom snudde alt på hodet: «Dere har vunneten roadtrip fra Atlanta til Los Angeles».Peter Raugland (24) fra Stavern boblerover av entusiasme. I februar2010 tvang omfattende logistikkutfordringerog en skrapet reisekassehan og barndomskompiseneErlend Skjøtskift (24) og MariusJohansen (26) til å avbryte den ultimateguttedrømmen: Å kjøre fraStavern, via Beringstredet, til Hollywoodfor å levere et filmmanuset«Whitesnow». I dag ser verden betrakteliglysere ut.– Vi hadde ikke noe valg. Etterfire måneder var alle pengene vihadde tjent ved å rydde opp i oljesøletter havariet av «Full City»utenfor Langesund brukt opp. Vikunne ikke gjøre annet enn å snuog sette drømmen på hold på ubestemttid, forteller Raugland.Nå satser guttene på nytt. Dennegangen i to akter, og forhåpentligvismed et filmteam på slep.– I sommer kjører vi med leiebilfra Atlanta til Hollywood. Ruta erikke helt planlagt ennå, men vikommer i alle fall til å dra innomAspen, hvor historien bak Whitesnow-manusethar sitt utgangspunkt,forteller eventyreren.For selv om skuffelsen over den tidligereturen fra Russland har plagetguttene i månedsvis, er minnenemange og sterke.– I 50 minusgrader langt inne iSibir skar motoren seg, og jegmåtte ut å reparere, minnes Peter.Etter én time med reparasjonervar trekløveret igjen på veien. Dermedbar det utenfor ei bru. Dennegangen måtte alle tre ut i de isendeminusgradene for å få stasjonsvognapå rett kjøl.– Det som skjedde var en voldsombelastning, både fysisk og psykisk.I tillegg til kulda hadde viallerede kjørt i 20 timer i strekk daproblemene begynte å oppstå.Med 140 tilbakelagte kilometerpå den beryktede «Road of Bones»,og med 100 kilometer igjen, låserdet ene hjulet seg samtidig sombensinbeholdningen minker faretruende.Eventyrerne ser ingenannen utvei enn å ringe ambassadeni Moskva.– Jeg er glad for å kunne si at vistoppet i tide. Vi hadde forberedtoss godt og gjennomgått dette scenarioeti forkant, sier Raugland ogføyer til:– Vi prøver å nå målene våre ogvi har det gøy, men det går engrense for galskapen. Vi holder osset lite stykke unna.Etter en vellykket redningsaksjonfeiret guttene at de nå hadde tattseg de 20.000 kilometerne fra Staverntil Magadan ved Stillehavet.Men dessverre for guttene strakkikke hellet til hele veien til målet.Nå har to år gått siden guttenelandet i Norge etter den strabasiøseturen. I tillegg til sommerens foreståenderoadtrip, er planleggingenav en ny kjøretur fra Stavern tilSibir så smått i gang.– Det har vært tøft for alle sammenetter at vi måtte sette fra ossbilen i Vladivostok og ta fly hjem.Vi følte at vi hadde feilet. Personligknuste det meg. Jeg hadde satsethele min personlighet i dette prosjektet.Heldigvis hjalp studienemeg å få tankene bort fra skuffelsen.Studiene skal nå fullføres, føretappe to av dokumentarfilmprosjektetpåbegynnes.– Vi ser for oss å kjøre til Magadanpå nytt. Denne gangen vil viforsøke å kjøre gjennom hele«Road of Bones», det var jo der detgikk galt sist gang.Derfra går veien videre til Bering-Ferden fra Stavern gikk i en 20 år gammel Mercedes stasjonsvogn med automatgir.Her er gutta på vei mellom Yakutsk og Magadan. (Privatfoto)– Typisk for dette området langs «Road of Bones» er trebruer bygget av Stalinstvangsarbeidere, forteller Peter Raugland.Den elleville roadtripen, med stoppestedWarner Bros. Studios, sikretguttene seg etter å ha gått helt tiltopps i Dagbladets kåring av lesernesbeste roadtrip-minne.– Denne gangen planlegger vi ålage en dokumentarserie, og startermed å lage to episoder fra turenmellom Atlanta og Hollywood, sierRaugland.Dermed ga den avbrutte turenfra to år tilbake næring til nye opplevelserog utfordringer. Uten inspirasjonfra turbulente månederpå vei mot Beringstredet, haddetrekløveret sannsynligvis måttet selangt etter den nå innkasserte førsteplassen.Peter Raugland hadde lenge hatt en drøm om å kjøre bil til Kina. En drøm som rasktratene seg for å slå sammen de to prosjektene. I oktober 2009 satte de kursen østo

Onsdag 2. mars 2011Byavisa5v i USA-drømmenstredet – en strekning der bare 20prosent er dekket med vei og der ferdengår over frosne elver og gjennomdet sibirske barskogområdet.– Det er mulig, og vi ønsker ågjøre et forsøk. Vi kjenner Sibir nå.Kjenner forholdene, veiene og menneskene.Vi vet hva vi skal gjøre, ogvi gjør det for å filme naturen ogmenneskene slik at vi kan dele detmed andre.De tre kompisene ser på seg selvsom tredje generasjons utforskereder Fridtjof Nansen, Roald Amundsenog Thor Heyerdahl var førstegenerasjon, «empiristene», somforsøkte å si noe om de fysiske forholdenei verden.– På samme måte som Nansen,Amundsen og Heyerdahl representererde aller første, er Børge Ouslandog Erling Kagge typiske forden andre generasjonen: «Atletenesom med enorm styrke og vilje harprodusert imponerende resultater.Nå er kompisene fra Stavern klarfor nye utfordringer.– Vi forsøker ikke å vise mennesketsfysiske grenser – det har fleregjort før oss.Vårt mål er å få folk tilå innse at de også kan kjøre til USAeller Afrika eller hva som nå enn erdrømmen deres.Alt ut ifra et ønskeom å se nye ting, få nye sanseinntrykkog gi hjernen en ekstra dimensjon.– Det handler om å finne gull; iseg selv, i andre mennesker og iandre land. Legg fordommenehjemme, reis med et åpent sinn ogla utlandet forføre deg. Tredje generasjonsutforskere som skal leggegrunnlaget for Norge etter oljenmed nyskapning og innovasjon,forteller Stavern-gutten som selvhar latt seg inspirere av sin farfarHåkon Raugland.Som barn arvet han nemlig enserie med bilder fra farfarens ekspedisjoni Farris. På baksiden avbildene hadde han notert inntrykkog tanker mens han padlet rundt ikanoen sin.– Kanskje dette er noe vi burdegjøre oftere i Larvik? En trengerikke dra til Sibir for å trigge assosiasjonsevnenog ideskapningen. Fordem som kjente farfar, er det ingentvil om at han ga noe tilbake til lokalsamfunnet,sier Sibir-fareren.Med et ønske om også selv å gi noetilbake, har Raugland så smått begyntå holde foredrag for bedrifteri Larvik.– Det handler om å ta med seglærdom hjem, og dele opplevelsenemed andre. Jeg mener at vi i framtidenvil være helt avhengige av å fånye ideer, komme oss ut, oppleve ogassosiere dersom lokalsamfunnetskal utvikle seg. Dette er ikke banebrytendeforskning, men vi ønskerå være med på å snu på noen steineri lokalmiljøet.Midt i eventyr- og utforskertrangenhar imidlertid trekløveretingen problemer med å forstå at enkeltekan riste på hodet av farene deutsetter seg selv for.– Om vi er barnslige? Ja. Uansvarlige?Helt sikkert. Men det erjammen meg livsfarlig å sittehjemme å spille dataspill også. Dakan det godt hende at en går glippav livet, sier Raugland.Når han nå tilbringer store deler avsin våkne tid som student på Blindern,dyrker han lidenskapen videregjennom å fordype seg ifilosofi, russisk samfunn og politikk.Samtidig studerer kompisenefilmproduksjon.– En kan si at vi har innsett hva viønsker, forfulgt drømmene våre ogblitt mer av det vi ønsket å være.Denne førstepremien er en kjempemulighetfor oss.Vi har hele tidenhatt et mål om å levere dette manuseti USA, og nå er vi veldig nærme.Ifølge Raugland er det en helrekke tilfeldigheter som har førtguttene dit de er i dag.– Jeg har en leveregel å eksponeremeg for tilfeldighetene: Ta ensjans og se hva som skjer, er noe alleburde gjøre. Det er da det skjer noe,og som gjøre at samfunnet drivesvidere, men det er selvfølgelig minpersonlige mening.Han snakker imidlertid på vegneav flere enn seg selv når han beskriverfølelsene rundt en ny tur medmål i USA.– Vi har så lyst til å klare det! Medenda bedre forberedelser kan enstor drøm bli realitet, men det vilkreve tid, penger og ressurser. Tilgjengjeld er jeg sikker på at detkommer til å bli både vakkert, inspirerendeog spennende, sier PeterRaugland overbevisende.Stine Indahlble utvidet til Beringstredet og videre til USA. Erlend Skjøtskift og Marius Johansen hadde allerede skrevet et filmmanus som de fantaserte om å levere personlig i Hollywood. Dermed bestemte de tre kameverfor å nå til Vesten. (Foto: Lone Lohne)

6Byavisa Onsdag 2. mars 2011Etter tre år som daglig leder i Framparken takket Tjølling-mannen Jon Steinar Tufte ja til å ta over ansvaret for Skien fritidspark. – En stor personlig utfordring, sier Tufte som daglig tar i mot gjesterfra både Vestfold, Telemark og Agder. (Foto: Stine Indahl)AktivitetsforkjemperenHan brenner for samfunnsutvikling og fysisk aktivitet, og bidro tilvisjonære mål for Framparken. Nå har Jon Steinar Tufte (42) flyttetengasjementet til nabofylket, men hjertet er fremdeles i Larvik.Hva kan 75 000 kronergjøre med et kjøkken?Planer om å bygge hus? Da er det nå du skal gjøre alvor av dem! Hellvik Hus har nemlig følgendetilbud: Alle som tegner huskontrakt med oss før 30. april 2011, får 75 000 kroner* av oss til åoppgradere kjøkkenet med. Og da snakker vi ikke om bestikk og tallerkener – men om utstyrlevert av de to kvalitetsprodusentene Sigdal (bilder til venstre) og Norema (bilder til høyre).Ta kontakt med Jarle Anholt på tlf: 46 84 12 28 eller mail: jarle.anholt@hrl.no, så avtaler vitidspunkt for et møte. Velkommen!*Gjelder ikke i tilknytning til andre tilbud. Gjelder ikke hvitevarer.HRL Entreprenør AS Vestfold, Sandefjord tlf: 33 47 16 50, www.hellvikhus.noBygg med glede!Da 42-åringen fra Tjølling fikkjobben som daglig leder i Framparkeni 2007, var det på mangemåter en drøm som gikk i oppfyllelsefor mannen som har bruktstore deler av sitt liv på å tilretteleggefor fysisk aktivitet. I Framparkenså han ikke bare et fokuspå idretten, men også et ønske omå investere penger inn i framtidaog til det beste for Larviks befolkning.– Fram turde å ta sjansen og desatset på vegne av fellesskapet.Det skal de ha all honnør for. Ogselv om de ikke har lyktes ennå,har klubben på ingen måte ødsletbort pengene, sier Jon SteinarTufte.Etter at blant annet finanskrisenhadde stukket kjepper i hjulenefor realisering av planene påTorstrand, takket Tufte for seg treår etter at han først ble ansatt somdaglig leder. I konkurranse med38 andre søkere, tok Tjøllingmannenover styringen av Skienfritidspark – det største enkeltståendeinvesteringsprosjektet iSkiens historie med en total kostnadsrammepå 500 millioner kroner.– En kan alltid spørre seg om vitenkte for stort på Fram. Samtidigvar vi veldig uheldig med timingen,og måtte virkelig slåssmot alle vindmøller når finanskrisensatt inn for fullt.Ett år i sjefsstolen i Skien har hattsin utfordringer, men Tufte stortrivespå lag med sine 110 ansatte.Daglig tar de imot hundrevis avbesøkende som lokkes til fritidsparkenmed blant annet svømmehall,velværeavdeling,klatrepark, ishall og sportell. I tillegghuset parken den tredje delfinalenav Melodi Grand Prix2011.– Dette er en drøm. Denne fritidsparkenhar kommet gjennomnåløyet, og er akkurat der jeghadde håpet at Framparkenskulle være.– Hva har vært de største utfordringenedet siste året?– Å takle de økonomiske forventningenetil driften. På enannen side er det nok de mellommenneskeligerelasjonene jegbruker mest tankevirksomhet på.Et rør eller noe annet som er ødelagt,kan en reparere. Det å byggeopp mennesker er en langt størreutfordring.– Har du tatt med deg noen erfaringerfra Framparken til Skien?– Jeg har masse lærdom fra tidai Fram, både når det gjelder prosjektledelseog samarbeid medpolitikere og næringsliv. I tilleggvar menneskene på Fram fantastiskvisjonære og virkelig tøffe åjobbe sammen med, sier Tufte oglegger til:– Byttet av jobb var mest personligfor min del. Jeg så det storepotensialet for personlig utviklingved å få muligheten til å lede110 mennesker i stedet for fem.Men hjertet mitt er fremdeles iLarvik.For når 42-åringen setter seg ibilen på vei hjemover er det tankenpå familiære gjøremål somoverskygger jobben. Med to aktivebarn er det full fart også påhjemmebane.– Hjemme hos oss handler detmeste om logistikk for tiden. Deter håndball, fotball og ski. Det ergjennom idretten det sosiale livetleves, sier Tufte, som på tross avhindringene i Framparken, serlyst på framtiden i Larvik.– De første 30 årene av mitt livhar jeg konsekvent sagt at jegkommer fra Tjølling, mens jeg desiste årene har sagt Larvik. Detviser at jeg ser med optimisme pådet som skjer i Larvik, og gledermeg til å følge den videre utviklingenav søndre Vestfold, sier JonSteinar Tufte.Stine Indahl

Onsdag 2. mars 2011Byavisa7JibbeentusiastenesvintereldoradoTrym Haatuft trives godt med luftigesvev med ski på beina.Freestyleavarten jibbing har blitt svært populær blant unge vintersportsentusiaster. Også iSvarstad skisenter er det fullt trøkk og adrenalin, i kombinasjon med skrekkblandet fryd.For jibbing er ingen sport forpyser. Utstyrt med snowboardeller jibbeski er det om å gjøre ågjøre noe spektakulært – og å utfordreseg selv og kameratene.Hopp, triksing og kjøring på såkalte«rails», eller rekkverk erkort fortalt hva jibbing dreier segom. Den mest kjente utøveren ernok Torstein Horgmo, men vi harnoen lovende, unge karer i distriktetvårt også.De tre kameratene Tobias Hvaara(18), Jan Henrik Gjestrum Larsen(17) og Trym Haatuft (18) tar ofteturen til Svarstad skisenter, ellerandre alpinanlegg, for å utøvedenne idretten som ser «halsbrekkende»ut for de av oss somforetrekker å kjøre rolig ned bakkenepå carvingski.– Man må ha både guts ogkroppsbeherskelse. Det blir en delskader, forteller Trym Haatuft ogramser opp knekt tommel oghjernerystelse som eksempler påegne erfaringer.– Selv har jeg aldri skadet meg,sier kveldegutten Tobias Hvaara,som sommerstid gjør det stortinnen vannski.Tredjemann i gjengen, JanHenrik Gjestrum Larsen, har helleraldri fått de store skadene i denfartsfylte og luftige idretten.– Nei, jeg har sluppet unnamed en og annen strekk, smilerhan.Mens Jan Henrik og Trym prøver åta turen opp til Svarstad minimumén gang i uka, er Tobias mereller mindre på plass hver dageller kveld.– Men hva er drivkraften til åholde på med dette?– Først og fremst er det gøy åutfordre seg selv. Man får et kickav å prøve nye ting, forteller Tobias.– Kommer man for eksempeltil et nytt, stort hopp, er det bareå få litt instrukser først. Deretterer det bare i sette i gang, sier JanHenrik som sjelden sier nei til enutfordring.Gutta reiser mye rundt for å treneog konkurrere, og de ramser blantannet opp Hemsedal, Geilo ogOppdal som eksempler på plasserde besøker i løpet av en vinter.Tenåringene har også planerom å få flere til å starte på jibbing.– Vi holder på å etablere enklubb i Larvik, og der kan hvemsom helst melde seg inn, lokkergutta – som selv har flere sponsorersom bidrar økonomisk til ensport som ikke er helt gratis medtanke på reisekostnader og utstyr.At snøen har lavet ned i distriktetvårt, er det ikke bare Tobias, JanHenrik og Trym som gleder segover. Også drivere og ansatte iSvarstad skisenter er svært tilfredsemed den hvite vinteren.– Sesongen har hittil værtmeget god for oss.Vi har hatt fineforhold og bra med besøk. Fortsatthar vi over en meter med snøher, så det er bare å finne fram skieller brett og ta turen hit til Lardal,oppfordrer driftssjef HåkonHoløs ved Svarstad skisenter.– Vi har besøkende fra Vestfoldog fra Grenland, og vi har god kapasitettil å ta imot mange gjester,legger en blid Håkon Holøs til.Ragnar EftedalJibbe-gjengen, som pleier å møtes i Svarstad skisenter, har både guts og god kroppsbeherskelse. Her er det TobiasHvaara fra Kvelde som viser at han kan mer enn å stå på vannski. Sammen med kameratene Jan Henrik Gjestrum Larsenog Trym Haatuft viste han at vintersport kan være svært så spektakulært. (Foto: Peder Torp Mathisen)Tobias Hvaara (t.v.), Jan Henrik Gjestrum Larsen og Trym Haatuft kler på segdet riktige utstyret før de skal trikse i alpinanlegget i Svarstad.Driftssjef Håkon Holøs ved Svarstadskisenter er tilfreds med både forholdog antall besøkende hittil i vinter.Jan Henrik Gjestrum Larsen behersker jibbingens kunst og deltar også i norgescupen.

8Byavisa Onsdag 2. mars 2011Med over 40 års erfaring fra hotell- og restaurantbransjen har Anis Reslan med stor overbevisning gått løs på arbeidet med å snu Hotel Grevens frynsete rykte. Siden overtakelsen i 2004 har hanrukket å pusse opp hele hotellet samt testet ut ulike restaurantkonsepter. (Foto: Stine Indahl)Grevens reddende engelHan har hatt sin del med motgang, men triggesstadig av nye utfordringer. Siden 2004har Anis Reslan brukt sitt utømmelige pågangsmotpå å gi Hotel Greven et nytt ansikt.Den 58 år gamle norsk-libaneserenviser vei inn i en oppdekketrestaurant «Costa» i underetasjenpå Hotel Greven. Anis Reslan eropprinnelig dataanalytiker, menhans kjærlighet til folk og restaurantbransjengjorde at han aldrifant seg helt til rette i dataverdenen.– Jeg har jobbet i bransjen heltsiden jeg kom til Skandinaviasom 17 år gammel student. Jegklarte aldri å slutte, og etter noenår som analytiker innså jeg at deteneste rette var å gå inn i restaurantyrketfor fullt, forteller Reslan.I 2004 bestemte han seg for åsatse i Larvik. Han hadde bodd iNorge siden 1982 og drevet suksessfullerestauranter både i Oslo,Tønsberg og Sandefjord. HotellGrev Gyldenløve på Storgata iLarvik kjente han derimot ikke såveldig godt til da han leste annonseni avisa for første gang.– Jeg overtok et sted med dårligrykte, som folk fortalte historierom og som alle hadde enmening om. Det var tungt, mendet at mange kjente meg fra førgjorde nok overtakelsen enklerefor meg enn for mange andre.Han sikter blant annet til suksessen«da Vinci» i Sandefjord. Pådet meste drev han fem steder inabobyen før det sa stopp.– I 2003 satt jeg i gang med etbåtprosjekt i Sandefjord. Dessverregikk det galt kun etter korttid, og jeg tapte mye penger. Detble til slutt så mye misunnelse,rykter og dårlig stemning at jegikke klarte å styre alle problemene.Dermed gikk alle virksomhetenei Sandefjord mot slutten.– Hvordan føles en slik nedtur påkroppen?– Det er tøft å miste så mye og itillegg bli gjeldsoffer. Samtidig erjeg en mann med stor tro på megselv. Jeg er en «fighter», og jeg vetat jeg har innfridd folks forventningeri mange år.– Tenkte du noen gang «aldrimer» når det sto på som verst?– Tanken på å gi opp eksistererikke hos meg. Jeg reiser meg, ogjeg vet at jeg ville gjort det sammeigjen dersom jeg opplevde en nynedtur.Skal en tro Reslan rett er detimidlertid få spøkelser som trueri det fjerne på Hotel Greven, som58-åringen døpte hotellet til korttid etter overtakelsen. Sammenmed kona Roro Reslan, styrer hanbåde hotellet og «Costa» med støhånd.– Jeg har hele tiden vært overbevistom at vi skulle klare å snudet negative inntrykket mangehadde av stedet. Og det har viklart. Nå er eldre, forretningsfolkog familier våre gjester, og i løpetav seks år har vi kun måttet tilkallepolitiet to ganger. Det er engod indikasjon på den store forandringensom har skjedd her.16. mai 2004 landet Reslans nåværendekone Roro i Norge. I desembersamme år overtok de hotelletrett overfor togstasjonen.Siden har ekteparet jobbet sideved side, ofte fra morgen til kveldsju dager i uka.– Ikke alle ekteskap hadde tåltden belastningen?Reslan smiler.– Nei, det har du helt rett i. Åjobbe sammen med Roro gir megen god følelse. Jeg er heldig somhar ei sånn dame. Harmoni er etnøkkelord.Men det er ikke bare i ekteskapetat harmoni er et nøkkelord forfamilien Reslan. På Hotel Grevenog «Costa» er målet glade gjestersom både kommer og går med et58-åringen ser med spenning på det som skjer i Indre havn og har et ønskeom å være med på utviklingen.smil om munnen.– Det finnes ingen hemmeligheterhos oss, men vi vil gi folk detde forventer, og få dem til å føleseg velkomne. Hvis det finnes enoppskrift for å drive en restauranteller et hotell, så mener jeg det ersjenerøsitet og fleksibilitet, sier58-årinen med sitt svakt svensketonefall.– Hvor mye av Libanon er det igjeni deg etter så mange år?– Selv etter 41 år har jeg beholdtdet åpne og sjenerøse som en ofteforbinder med Middelhavet imeg. Samtidig er jeg skandinaviski min måte å tenke på, og ermye mer nøye enn den tradisjonellemiddelhavsmannen.Med fortid i storbyer både iDanmark og Sverige, er kontrastentil Larvik stor, men Reslan harfunnet roen på Storgata.– Det er ikke til å komme bortifra at det er en begrenset andel avLarviks befolkning som går ut,men jeg føler absolutt at vi stadigtar en økende del av den pottensom er tilgjengelig. En kan ikkejage pengene over hele verden.For meg handler det om å finneroen og være fornøyd.– Og nå er du fornøyd?– Absolutt. Jeg føler at vi har etvellykket konsept, og det å gjørenoe for de rundt meg gjør megglad. Her kommer jeg til å bli værende,sier Anis Reslan.Stine Indahl

Onsdag 2. mars 2011Byavisa11tatt en kjølig desemberrsnøen og vinden herjer mellom båtene i Havna. – Kontrastene mellom snø og vinter er store i Nevlunghavn. Her kan en formelig kjenne den kalde vinterlufta, sier Gunnar Berven.Når sommeren er på hell legges hummerteinene i vann for å få bort luftboblenei treverket. 1. oktober går startskuddet for hummerfisket.Havblikk i januarmørket.Også denne gangen har Berven tatt turen opp i lufta.Dis over fjorden skaper en trolsk stemning en desemberdag i fjor.

12Byavisa Onsdag 2. mars 2011Stortrives ivinterstilleStavernStavern er nærmest forlatt vinterstid, menpolitistudentene trives til tross for masse snøog tomme gater.Stavern er ikke lik noen annen studentbyi Norge, og politistudentenemå pent finne seg i å utgjøreen stor del av befolkningen i vintermånedene.Likevel er det ikkeannet enn store smil og lovord åspore fra studentene Magne Johansen(22), Stina Sanstad (24),Marcus Sletten (22), HenrietteSchevik (26) og Morten S. Hansen(23).Å være politistudent i Staverner visstnok en fryd, og ingen angrerpå at det var her de endte opp.– Stavern har potensial somstudentby. Stedet er jo knallbra,sier Morten S. Hansen– Jeg er her fordi jeg ikke kominn i Oslo, men jeg er så utroligfornøyd. Hadde jeg visst at Stavernvar så fin, hadde jeg satt detsom førsteønsket mitt når jegsøkte på studiet, legger han til.Praten går løst rundt bordet, ogstudentene påpeker stadig hvorfornøyde de er med Stavern ogpolitihøyskolen. Det er ikke merenn et halvt år siden Stavern bleen by fylt med studenter, men sålangt har de bare hatt gode opplevelser,selv om studenttilbudeneikke er de samme som i andre studentbyer.– Alt er helt i nybegynnerfasenher, og vi er på en måte detkullet som tester ut hvordan Stavernfunker som studentby. Sålangt har det vært veldig bra, ogjeg tror bare at det kommer til åbli bedre med tiden, sier HenrietteSchevik.Studentene opplever at befolkningeni Stavern både er imøtekommendeog i godt humør.– Menneskene i Stavern hartatt veldig godt imot oss. Det harfaktisk hendt at noen har stoppetmeg på vei til skolen og spurthvordan det gikk på eksamen.Sånt setter jeg veldig stor pris på,forteller Magne Johansen.Alle er enige om at det er en veldiggod følelse å bli tatt så godt imot,og at Stavern er en by der manknytter mer personlige relasjonerenn hva man ville gjort i andrestorbyer. De små forholdene gjørat studentene blir bedre kjent ennde ville blitt om de studerte i enstorby.Men at Stavern er en liten og annerledesby, er det ingen tvil om.– Nå er vi veldig mye medhverandre, fordi det ikke er såmye annet å gjøre her, sier MagneJohansen.For studentene gjør det imidlertidingenting at Stavern erstille på vinterstid.– Nå om vinteren får vi veldiggod tid til skolen, sier MortenSørum Hansen.– Skolen krever mye av tidenvår, og derfor har vi en fordelsiden vi er her i Stavern, leggerStina Sanstad til.Men selv om studentene setterpris på arbeidsro, ser de også framtil mer hektiske sommermåneder.Nå håper de at snøen snart bestemmerseg for å dra sin vei.– Vinteren har vart utroliglenge. Det var ikke lenge etter atvi kom at snøen også valgte åkomme, sier Henriette Schevik.Politistudentene Henriette Schevik (b. f. v), Morten Sørum Hansen, Marcus Sletten, Magne Johansen og Stina Sanstadtrives godt i Stavern og er veldig glade for at det er der de studerer. (Foto: Caroline Vagle)Nylig opplevde Magne Johansennoe som er sjelden kost forstudenter i andre byer. I blokkender han leier, ble det sendt ut nabovarselda noen skulle få besøkav barnebarna sine.– De ønsket å si ifra om at detkunne bli litt bråk og løping igangene.Selv om de bor i et vinterstille lokalsamfunn,er de enige om at deikke kunne havnet på et bedrested.– Vi har det sykt bra her. Deter jo sånn at man bli lettere irritertnår det alltid er masse folkrundt overalt, og derfor nyter nokalle stillheten som er her, sierMorten Sørum Hansen og leggertil:– Hver dag her er en fest!– Fra du står opp til du leggerdeg, ler Marcus Sletten.– Fikk du med deg at vi er fornøyde?,spør Morten Sørum Hansenog smiler.Etter en kopp kaffe på Det gulegalleriet, går studentene samletgjennom porten til leieren. Debryr seg ikke om at det er kaldt ogvinterstille i Stavern. De har hverandre,og trives veldig godt meddet.Caroline VagleDe tilbringer mye tid sammen, fordi det er lite annet å finne på i Stavern på vinterstid.

Onsdag 2. mars 2011Byavisa13● Topp det hele med en ny brødskive,og gjerne litt frisk basilikum.DobbeldekkerSMAKEROdd Ivar Solvolder norges mestvinnende kokkog var i en rekke år knyttet tilkokkelandslaget. Etter et årspause han han åpnet SMAK Brasseri-Caféog vinbar. Oppskrifterog tips i denne serien er hentetfra hans bok UNG SMAK, som eren del av hans Foodcamp-prosjekt.Les mer på nettsidenewww.foodcamp.no og smak.noDU TRENGER8 skiver bacon2 kyllingbryst4 ss solsikkeoljeSalt og kvernet sort pepper8 skiver mellomgrovt brød8 ts lettmajones1 hjertesalatBasilikumSLIK GJØR DU● Forvarm stekeovnen til 200grader.● Legg baconskivene på et stekebrett.● Stek i ovnen til baconet blirsprøtt, i ca. 5 minutter.● Del kyllingbrystene på flatsidenslik at du får fire tynne bryst.● Ha solsikkeolje i en stekepanne,og brun av filetene påhøy temperatur i ca. 30 sekunderpå hver side.● Krydre med salt og sort pepper.● Etterstek kylling i ovneni ca. 5 minutter.Kombinasjonen av kylling, bacon og salat er knallgod.Ved å dele kyllingbrystet på denne måten, får vi enstørre stekeflate og dermed mer smak ut av kyllingen. Itillegg er det mer praktisk når filetene skal legges påbrødet.Tips! Ha bakepapir på stekebrettet før du legger påbacon. På den måten blir rengjøringen av brettetetterpå en lek.Er dette en sandwich? Hvordan ser egentlig en sandwichut? Skal skivene være lange, firkanta, store ellersmå?Kokkens svar: Dette er ikke en klassisk sandwich i såmåte, som helst skal være med firkantede skiver av loffog aller helst uten skorper. I dag blir derimot stadig flereopptatt av at maten skal ha et sunnere preg og mettemer. Da er det lurt å bruke et mer ernæringsrikt brød.De sunneste brødene er ofte de hjemmelagede, så laggjerne ditt eget du hvis du har tid til det. Det gir deg fullkontroll over hvilke ingredienser som er brukt. I tillegger det rustikke uttrykket et hjemmelaget brød gir, bådefriskt og flott å se på.Tynne baconskiver blir sprø og gode når du steker dem på et brett inne i ovnen. Husk bakepair● Toast brødet, enten i en brødrister,et toastjern, vaffeljerneller lignende. Da blir det supergodt.● Smør deretter majones på hverskive. Liker du ikke majones,kan du bruke smør eller olivenoljei stedet.● Skyll og tørk salaten godt, oglegg den på fire av brødskivene.● Del hver kyllingbit i to. Leggsalat, bacon og kylling lagvis påde fire skivene.● Du kan også tre en grillpinnegjennom skivene for bedre åholde det hele sammen.

14BYAVISA Onsdag 2. mars 2011SPAR TUSENLAPPER NÅ!nyhetSPAR1 500,-MORSØ S10, NÅ FRA12 495,-KLEBERSTEINSPAR4 000,-TERMATECH TT40Smed kleberstein på sider og topp,NÅ FRA11 990,-SPAR2 000,-CONTURA 520Tmed kleberstein, NÅ19 900,-PEISKUPPSPAR8 750,-SPAR4 000,-SPAR1 421,-NORDPEIS MANHATTAN LAV,med N36V sort/antrasittinnsats NÅ FRA UTROLIGE19 990,-RAIS EPOCA, NÅ FRA13 900,-GRANIT KLEBERMERETHE PLUSS, FRA29 800,-www.sterkkommunikasjon.no Med forbehold om evt. trykkfeil.SPAR3 000,-CONTURA 510, NÅ FRA11 900,-Se vinterens nyheter og alle kampanjetilbudene på www.varmefag.noScan Pro Varmesenter ASYttersøveien 12, vis-a-vis Nordbyen • Tlf. 33 13 04 66larvik@varmefag.no • www.varmefag.noÅpningstider:Hverdager 9–17Torsdag 9–18Lørdag 10–15

Onsdag 2. mars 2011 BYAVISA 15Alle Rohde helseskoDame og herre÷20%Tilbudet gjelderdenne ukaKARI HANSEN • Øvre Torggt. 2, Larvik • Tlf. 33 18 16 30Ny butikk i sentrumVÅRENS NYHETERHAR KOMMET!PS salgsinnspurtdenne ukenopptil 70%Klær, smykker og interiørVi ønsker gamle og nyekunder velkommen.Hilsen Lailaog Ann HelenKongegata 31, Larvik •Tlf. 993 51 626

16Byavisa Onsdag 2. mars 2011FØR OG NÅPer NyhusI tiden framover vil Byavisa bringesmakebiter fra Per Nyhus’ og Østlands-Postenspopulære bokserie«Larvik før og nå». Utdragene serveressom bilderike temaartikler,der et ledende prinsipp består i åknytte sammen historiske og nyerebilder. På den måten får man i detlange løp en iøynefallende dokumentasjonpå hvordan byen har endretseg gjennom tidene. Man blirrett og slett en bedre Larvik-kjennerog blant annet en bedre guidefor sine gjester!Vi befinner oss ved et interessantgatekryss og en gammel bygård,som nå begge er borte. Det mestekan leses av kartet over til høyresom viser Storgata med sin bakgate«Munkegangen» noen åretter at jernbaneanlegget kom i1881.Den stiplede linja viser at gataog den nærmeste gården («Torden-skjoldgården»)da var lagt pået lokk over jernbanen , slik at dengamle gatebuen kunne bevareshelt ut til Tollerodden. Men i 1936ble det en endring på dette. Konsekvensenved jernbanens omleggingble at Tordenskjoldgården, iforgrunnen på bildet til høyre,delte skjebne med Smithegården(den mørke lengre borte på bildet)og ble revet, men enda verre: atStorgata mistet sin gamle forbindelseut til Tollerodden.Tordenskjoldgården var en av Storgatasfå gjenværende 1600-tallsgårder, før denble revet i 1936. Den fins avtegnet på deteldste bykartet fra 1688, da den tilhørtetoller Michael von Norden. Han eide ogsået større tomtestykke bortover mot Herregårdenog dessuten hele fjellet ovenfor,hvorfra dette bildet er tatt (senere kaltBackerfjellet). Gården hadde fått sittnavn etter en episode fra Tordenskjoldstid. Under den store nordiske krig var sjøheltenmange ganger innom Larvik medsine krigsfartøy «Ormen» og «LøvendahlsGalley», og i 1816-17 var han mereller mindre fast stasjonert her som admiralog øverstkommanderende for detnorske sjøforsvaret. Larviks postkontorholdt den gangen til i Tordenskjoldgården,og en gang admiralen fra sitt skiphadde sendt budet sitt inn for å hente dagenspost, tok det lengre tid enn vanlig.Hvorpå den utålmodige Tordenskjoldlike godt lot avfyre en kule etter slyngelen.Imidlertid var det ikke ved denne anledningenhan utbrøt de kjente ord,«hvad djævelen nøler I efter». Kula blefunnet igjen senere og er nå oppbevart iHerregården sammen med tømmerstykketden sto fast i. (Disse utdragene er hentetfra bind 1 side 20-22).

Onsdag 2. mars 2011Byavisa17At Tordenskjoldgården måtte rives, da togene skulle bli både bredereog høyere, framgår av bildet over. Som vi ser, var det bare så vidt plassfor den smalsporede i tunnelen under bygningen. Bakgårdsidyllen tilhøyre er fotografert så langt tilbake som i 1860-åra, da damene gikk ikrinolinekjoler og lenge før man drømte om jernbaneforbindelse i Larvik.Øverst til høyre er gården pyntet til 100-årsjubileet for grunnloveni 1914.Som kartet øverst på forrige side viser, lå Tordenskjoldgården som en hjørnegård mellomMunkegangen og den gamle Storgata. Hvordan det tok seg ut på Munkegang-siden framgårav dette bildet. Navnet hadde gangen vistnok etter en tollinspektør Lars Munch, sombodde på denne kanten av byen i siste halvdel av 1700-tallet. I 1921 gikk navnet igjen i arvtil Munken kino.

18BYAVISA Onsdag 2. mars 201114./4.Påsketur til Provence 12 dg kr 13 500,-Båt Oslo-Kiel t/r, 1/2 pensjon + 3 lunsjer. Vi bor iArlesVinsmaking, Pavepalasset iAvignon, fjellbyen Les Baux2/5. Blomstringstur Holland 8 dg kr 10 500Båt Oslo-Kiel t/r, 1/2 pensjon. 4* Hotell i HollandKeukenhof, Anne Franks Hus, Fredspalasset,10/5. Vårtur til Sunnfjord & Førde 5 dg kr 5 900,-4 netter på Rica Sunnfjord Hotell4 frokost, 5 lunsjer, 4 middager, TurtilBriksdalsbreen, Jølster, Fjærland, Kinn19/5 Tallinn og universitetsbyen Tartu 5 dg kr 4 290,-Se mer av Estland. Tartus Universitet, Johanneskirken,rådhuset og den praktfulle trehusbebyggelsen27/5 Sofiero Slott Helsingborg, Fredriksborg Slott 4 dg kr 4 290,-2 netter i Helsingborg, båt København-Oslo. Denne helgen erdet Rododendron dager i parken ved Sofiero Slott Her er over500 sorter og 10 000 planter er fargeskue uten like imåmåned.Fredriksborg Slott ett av Christian IV sine byggverk2/6 Atlanterhavsveien, Molde, Ålesund, Geiranger 4dg kr 4 990,-Stor slått norsk natur. Besøk på Håholmen. Bacalao iÅlesund,Båttur på Geirangerfjorden Full pensjon11/6 Jylland og Kryb i Ly kroen 4 dg 4 390,-Bli med tilen av Danmarks beste kroer. Båt Oslo-København2 netter på Kryb iLy. Besøk i HC Andersens Hus iOdense30/6 Legoland og Løveparken 4 dg Voksen kr 4 650,- / barn fra 3 290,-Alle barns favoritt. Blimed til fantastiske Legoland og Løveparken.Båt Oslo-København. 2 netter på hotell I Horsens. Barnepriser.4/7 Sottomarina Venezia Italia 12 dg kr 11 300,-4 stjernes hotell med aircondition. Nydelig strand rett ved hotellet.17/7 og 24/7 Blomsterøya Flor og Fjære. 5 dg kr 6 290,-5 dager med mange opplevelser. Jøssingfjorden, Jæren, båttur på Lysefjorden. Høydepunktet er den fantastiske blomsterøya Sør Hidle. Såpraktfull at du ikke vil tro det. Frokost, lunsj, middag hver dag inkludert.30/7 Lofoten og Helgelandskysten. 10 dager kr 12 750,-Bli med tilvakre Lofoten. Besøk Å, smeden iSund. Vi blir med Hurtigruta inn Trollfjorden. Båt fra Moskenes tilBodø. Vi kjører kystriksveienfra Bodø langs Helgelandskysten til BrønnøysdundAndre Reisemål i 201110/8 Dalslandskanalen 2 dg kr 1 990,-15/8 Alsace - Frankrikes berømte vindistrikt 9dg kr 10 90025/8 St. Petersburg 7 dg kr 8 990,-1/9 Sommer i Tyrol - St. Johann 10 dg kr 9 890,-12/9 Porec i Kroatia 13 dg kr 10 900,-26/9 Geiranger - Ålesund 4 dg kr 3 990,-2/10 Tossa de Mar Costa Brava Spania 15 dg kr 12 950,-20/10 Oktoberfest i Bremen 5 dg kr 5 490,-25/10 Riga 4 dg kr 2 990,-30/10 Praha og Berlin 9 dg kr 9 950,-

Onsdag 2. mars 2011 BYAVISA 19Vårnyhetenestrømmer inn!Vi rydder plass tilvårnyhetene!Alt yttertøy tilGUTT og PIKEstr.2-16 år.Før opptil kr 499,- NÅ99,-Dronningensgt. 2, Stavern • Tlf. 33 19 96 9412-16ÅPENT 10-17 • LØRDAG 10-15HUSK SØNDAGSÅPENT!

20BYAVISA Onsdag 2. mars 2011

Onsdag 2. mars 2011 BYAVISA 21Denne uke:595,- 445,-Åpent hverdager 9-16Vi har flyttet til ALL MADE, Løkka 7 • tlf 33 11 37 37Fra rundkjøringen ved Nordbyen ned mot FIndus, innved SAB og rett oppLONGS og”OVER-KNE”-strømperi ull/bomull-25%Vårens nyheter er her!Velkommen til• Allværsjakker• Trendy frakker• Vatterte jakker• Løpejakker• Hettegensere• Bukser • KlokkerKongegt 27 Tlf 33181320Tepper for 100 tusener:PASS PÅ NÅHELE UNDERETASJENTØMMESALGTEPPERALT SKAL UT-30-70%SUPERSALG PÅVINTERVARMEDUNDYNERInteriørhusetJELDSKÅRNansetgt 26 Tlf 33 11 35 55www.fjeldskaar.noDUNJAKKERfrakrBord med rester,ekstra nedsatt!Herre- og damemodeller. Dun-, ski- og fritidsjakker i frekke fargerDunspesialistenSKIJAKKERfrakr

22BYAVISA Onsdag 2. mars 2011meet me inpresentertav:Halsen Ungdomskorpsdirigent:Frank EliassenBølgen kulturhusfredag 18. mars og lørdag 19. mars kl. 19.00Billettpriskr 300,-HOVEDSPONSORER:Byggmester og EntreprenørforretningFRITZÖELågaveien13262 LarvikTlf.33 13 23 00Åpent: 7-17. 9-14CARLSENHotvedtvn. 63202 SandefjordTlf.33 48 40 00Åpent: 7-17(18). 8.30-15STAVERNTernveien 33290 StavernTlf.33 13 99 66Åpent: 7-17. 9-14BYGGMESTERRolf Henrik Johnsen a.s

Onsdag 2. mars 2011Byavisa23Vinn Flax-lodd1. premie: 10 lodd.2. premie: 5 lodd.Leveringsfristen er mandagkl. 09.00Merk konvolutten«Kryssord Byavisa»Postboks 5, Fritzøe Brygge3285 LARVIKNavn:..........................................................Adresse:...................................................................................................................

24Byavisa Onsdag 2. mars 20113. Ordføreren meldte avbud vedsist kommunestyremøte, hvemledet møtet?4. Hvem skrev «Gi meg samer, isbjørnerog moskuser. Jeg synes deter det vi skal selge, og ikke at vi haråpne asylmottak»! på sin Facbooksideetter Stella Mwangi vant MGP?QUIZHuseby & RønnebergQuizgutta Paul Anders Husebyog Olav Rønneberg varmer opptil den tradisjonelle torsdagsquizenpå Bølgen med 30 spørsmålom uka som gikk og andrespesielt utvalgte kategorier iByavisa.5. I hvilken amerikansk delstatstyrtet nylig småflyet som haddeto nordmenn om bord?6. Hva heter Apple-sjefen som erute i sykepermisjon? Kreftryktenegår og aksjene stuper.7. Hva heter skipet som grunnstøtteved Hvaler og som har lekketolje utover Vestfold-kysten?UKENE SOM GIKK1. Hva lød underskuddet til Bølgen i2010 på?2. Hva het moteshowet elevene påThor Heyerdahl arrangerte der eleveneviste fram sine egenprodusertemoteplagg?8. Hva heter VM-sjefen som loverpengene tilbake til alle publikummeresom ikke kom seg til Holmenkollenunder første del av VM på skii Oslo?9. Hva heter larviksbedriften somvant «beste biff» i VGs store test?10. Når markeres «Earth Hour»?SPORT1. Hvem ble seiremestre i ishockeyfor sesongen 2010/2011?2. Hvor mange seire har LanceArmstong i Tour de France?3. Det har tre ganger tidligere værtarrangert VM på ski i Oslo, hvilke årvar det?4. I hvor mange av de siste 15 ski-VM har Norge vært beste nasjon?5. Hvem står bak The Olympic 180Charter?6. I hvilket år ble Cecilie Legangerkåret til verdens beste håndballspiller,VMs beste målvakt og Åretsmålvakt i norsk eliteserie?9. Hva heter assistenttreneren tilTottenham som Gattuso «angrep»under åttendelsfinalen i ChampionsLeague?10. Hvor mange VM medaljer harSverige i fotball?GEOGRAFI1. Hvor i verden snakkes detflamsk?2. Hvor ligger fjellkjeden Appalachene?3. Hva er offisielt språk i Angola,Mosambik og Kapp Verde?4. I hvilken by finner du Karlsbroen?7. Hvor finner du Klippemoskeen?8. Hva heter dalen der noen av verdensførste sivilisasjoner oppsto?9. Hva heter valutaen i Sør-Afrika?10. Gambia grenser kun til ett land,hvilket?7. Hva heter travbanen i Skien?8. I hvilket år ble OL arrangert foraller første gang i den lille byenOlympia?5. I hvilket land finner du Balatonsjøen?6. Hvilke delstater besto «Rest-Jugoslavia» av?KRYSSORDLØSNINGQUIZSVARSUDOKUSPORT1. Sparta2. 73. 1982m, 1966 og 19324. 105. Snowboardkjørere med TerjeHåkonsen i spissen6. 20017. Klosterskogen8. 776 f.kr9. Joe Jordan10. 3 medaljer. 2 bronse fra1950 og 1994 og 1 sølv fra 1958GEOGRAFI1. I Belgia og deler av Nederland.2. Nord Amerika (USA og Canada)3. Portugisisk4. Praha5. Ungarn6. Serbia og Montenegro7. Jerusalem8. Indusdalen9. Rand10. SenegalKRYSSORDVINNERE1. premie: (10 Flax-lodd) Edgar Heimdal, Svarstad2. premie: (5 Flax-lodd) Reidun Withbro, StavernUKENE SOM GIKK1. 6,2 millioner2. Fashion Fetish3. Knut Andvik4. Varaordfører Rita Ormbostadi Aure kommune i Møre ogRomsdal5. Florida6. Steve Jobs7. Godafoss8. Åsne Havnelid9. Kontiki foods10. Lørdag 26. mars 2011 kl.20.30Løsningen pågårsdagensSudoku-oppgaveFyll ut de tomme feltene slik atbåde de loddrette og vannrettefeltene, pluss hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alletallene fra 1 til 9. Oppgaven erikke matematisk. Den løses medlogikk og resonnement.