Nr. 3/2008 - Norsk Sau og Geit

Medlemsblad for Norsk Sau og GeitNr. 3/2008

Leder 3Tilsette i NSG 4InnholdReportasjer/Marked/ØkonomiEM-kokker på studietur i sauefjøset 11Norsk lammekjøtt gir grunnlag for eksport 20SauBeste vær i 2008 10Genvariant skal ikke utnyttes i NKS 22Andre året med mediumstrå 24GeitAvlsstatuetten for beste bukk i 2007 9Nytt fra Fagrådet for geit 30Aurland kan få nasjonalt geitesenter 32NorBoer – nytt raselag 34Representantskapsmøtet12.-13. mars 2008 s. 5BeitebrukStor forskjell i opptak av kobber 26Styreleiar Ove Ommundsen ser med uro frammot beitesesongen 28Gjerdehald – ein pest og ei plage? 64DyrehelseFotråte hos sau – kommet for (ikke) å bli? 14Blåtunge 16Tiltak mot innvollsparasitter på innmarksbeite 17Jakten på alveldens «missing link» (11) 59EM-kokker på studietur isauefjøset s. 11Fotråte hos sau– kommet for (ikke) å bli? s. 14UllVM i Saueklypping 2008 58GjeterhundVellykket jentehelg i Ryfylke 42Viktig å forstå dyras kroppsspråk 44Eksport av working kelpie til Australia 46OrganisasjonRepresentantskapsmøtet 12.-13. mars 2008 5Organisasjonsnytt 36Styrets hjørne 40Alt for NSG! 41AnnetSeminNytt 48Nytt fra Sauekontrollen 50Vi i TINE 52Nortura-nytt 53Gjensidige-nytt 55Leserinnlegg 56Nytt fra Fagrådet for geit s. 30Viktig å forstådyras kroppsspråks. 442 • Sau og Geit nr. 3/2008

LederNy giv!Når dette vert lese er ein ny jordbruksavtalepå plass og eg vonar atforhandlingsresultatet har vorte godtatti uravstemminga. Avtalen er einsiger for eit grovfôrbasert husdyrhald.Ser ein på matsituasjonen ute iverda, er det framtidsretta for Noregå satsa på eit husdyrhald der beitebruker viktig. Småfehaldet har, somførige år, også denne gongen fått einmonaleg del av oppgjeret. Men deter framleis, også etter dette opp -gjeret, sau og geit som saman medammeku kjem dårlegast ut per årsverk.Når ein ser begge oppgjera undereitt, har me fått 9 kroner meir pr. kgfor lammekjøttet og ein betydelegauke i dyretillegga. Driftstilskotet påsau er teke bort igjen, men dette ererstatta med endringar i dyre -tillegga. Geitehaldet har også fåttauke i dyretillegget, driftstilskotet,grunntilskotet og mjølkeprisen. Bådefor lamme- og killingslakt er kvalitetstilskotaauka. Generelt er det ogsågjeve auke i avløysartilskottet ogbeitetilskotet, medan botnfrådragetog pensjonistfrådraget er redusert.Det som er særs skuffande for osssom beitenæring er utmarkstilskottetsom ikkje vart auka, men vert haldepå 85 kroner som før. Dei nyes atsane er, saman med dei andrefaktorane i avtala, omtala annanplass i bladet. Set inn dykkar eignetal i bondelagets reknemodell og sjåutslaga.Dersom ein ser på dei to sisteavtalane samla, så er det ein tydelegmarkering av vilje frå staten og faglagatil å satsa på småfehaldet.Framtida ser lys ut for satsing påbåde sau og geit. Det blir opp til osssjølve å ta ut det som avtalen leggopp til.Tida er fullmogen for å satsa påei næring med framtid. Me manglarvel 2.500 tonn lammekjøtt berre påheimemarknaden, og produkta våreer attraktive for eksport.Eg vil på leiarplass takka alletillitsvalde i NSG, frå lokallag tillandsstyre, for god påverknadsinnsats,og våre tilsette for tålmodiginnsats. Dessutan ei varm takk tilNorges Bondelag, Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag og staten vedLandbruks- og matministeren.Sjølvsagt er det framleis mørkeskyer på himmelen. Rovviltproblema -tikken er utan tvil den enkelsakasom både hindrar og stoggar ei godutvikling. Nye skyer er sjukdommaneblåtunge og fotråte. Det er opp tilMattilsynet å foreta grep i høve tilsjukdommane, slik at problema verthandsama på ein rett måte. Og dethastar med å få teke desse grepa.Me kan ikkje venta i det uendelegepå kva tiltak ein vil nytta, særleg motfotråte som no syner seg å vere meirutbredt enn me hadde von om.Geitebøndene har hatt ein betreøkonomi enn sauehaldarane, menogså i denne næringa er det naudsyntmed betre kår for å haldemotet oppe. Dei fleste som har voremed på prosjektet «Friskare geiter»har fått eit dytt i rett lei, ogsåøkonomisk. Me har, saman medTINE, fått til ei god finansiering avtiltaka. Tilbakemeldingane frå deisom har sanert er stort sett gode,med auka avdrått og friske dyr. Egtrur at sanerte buskaper og friskedyr vil sikra framtida for geitehaldet,både økonomisk og etisk. Men nåmå jobben gjerast. I år 2011 skalprosjektet etter planen avsluttast.Tilskota frå staten fell då bort og detvert vanskelegare å finne motiv forsanering. Difor geitebønder, ta kontaktmed prosjektet og få jobbengjort!Til slutt: Ynskje om ein god beitesommartil både sau og geit ogglade småfebønder. Eit sitat fråkyrkjebøna frå ca. år 1900 i mikyrkje: - Kjære Gud fri oss frårovdyra!Sau og Geit nr. 3/2008 • 3

Tilsette i NSGLars Erik WallinGeneralsekretærT: 23 08 47 96M: 481 50 190lars.erik.wallin@nsg.noArne FlatebøRedaktør/ seniorrådgiverT: 23 08 47 94M: 995 99 226arne.flatebo@nsg.noRagnhild Gudrun VikeslandRådgiver beitebrukT: 23 08 47 93M: 950 77 207ragnhild.vikesland@nsg.noSigne DahlOrganisasjonsrådgiver – 50 %T: 23 08 47 92M: 977 52 938signe.dahl@nsg.noAda KalheimAdministrasjonssekretærT: 23 08 47 80M: 414 43 080ada.kalheim@nsg.noMona SkjønhaugKontorfullmektigT: 23 08 47 70M: 922 69 458mona.skjonhaug@nsg.noEven OlsenOrganisasjonssekretærT: 23 08 47 74M: 909 92 154even.olsen@nsg.noThor BlichfeldtAvlssjefT: 23 08 47 72M: 901 99 560thor.blichfeldt@nsg.noIngunn NævdalRådgiver geitavlT: 23 08 47 99M: 977 52 936ingunn.nevdal@nsg.noInger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 64 96 51 47inger.anne.boman@nsg.noTone Maria HanssenAvlsrådgiver - Hamar,60% stillingT: 62 51 01 45tone.maria.hanssen@nsg.noNSG Semin ASEwa WallinFagsjef - NSG Semin AST: 23 08 47 75 - M: 481 00 424ewa.wallin@nsg.noBjørn Erik Frislie(Driftsleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: bef@nsg.noEllen Frislie(Laboratorieleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 10E-post: staur@nsg.noStein Haugland(Fjøsmester - Særheim)50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: sh@nsg.no(Foto: Arne Flatebø)Nr. 3/2008,61. årgangKjem ut med6 nummer per årISSN 0036-5009Manusfrist nr. 4/2008:07.08.08Materiellfristannonser: 12.08.08Redaktør: Arne FlatebøTlf: 23 08 47 94E-post: arne.flatebo@nsg.noAnnonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:aril-ma@online.noGrafisk produksjon:Lier Kopi & Trykk ASUtgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 2323 Solli, 0201 OsloKontor: Parkvn. 71, OsloTlf: 23 08 47 70Faks: 22 43 16 60E-post: nsg@nsg.noHeimeside: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420Inger-Johanne HolmeAvlsrådgiver - UMB60% stillingT: 64 96 51 46 - M: 976 57 253inger-johanne.holme@nsg.noTurid SundtRegionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingM: 909 39 193turid.sundt@nsg.noStig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingM: 952 56 896stig-runar.stordal@nsg.noFrank SimensenRegionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingM: 977 50 288frank.simensen@nsg.noTerje BakkenRegionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingM: 995 33 538terje.bakken@nsg.noStyret i NSG:Leiar: Ove Ommundsen4130 HjelmelandMobiltlf: 450 34 192E-post: ommunds@online.noNestleiar: Magnhild Nymo9372 GibostadMobiltlf: 915 76 840Øivind Gurandsrud3410 SyllingErling Offerdal5875 ÅrdalstangenIngrid Arneng2940 HeggenesOlav Edvin Heggvold7288 SoknedalKristin Bakke Lajord2975 Vang i ValdresOrdførar: Vivi Lindholm2030 Nannestad4 • Sau og Geit nr. 3/2008

Representantskapsmøtet på Gardermoen 12.-13. mars 2008:Økonomien i fokusLønsemda i småfehaldet og deiføreståande jordbrukstinginganevar hovudtema under representantskapsmøteti NSG i mars.Statssekretær Ola T. Heggem,bondelagsleiar Bjarne Undheimog leiar i småbrukarlaget OleAnton Teigen var invitert - bådefor å informere og for å få medseg signal tilbake til forhandlingane.Styreleiar Ove Ommundsen opna medå seie at det alltid er gildt å møtarepresentantskapet og at året som vargått sidan landsmøtet hadde bydd påbåde gleder og nokre tunge stunder.- Men eg har ei kjensle av at me iNSG er ein godt samansveisa orga -nisasjon som står godt rusta til å fyllamålsetnaden for laget vårt, saOmmundsen.Økonomi og framtidsutsikter- Jordbruksavtalen i 2007 vart eipositiv oppleving for småfehaldet.Det førte til at dei som var i ferd medå hoppe ned på feil side av gjerdet,vart sitjande. Den optimismen somvart skapt i fjor er utruleg viktig åføre vidare. Me treng den for å få deiunge til å satse på ei framtid inæringa, meinte styreleiaren. Og meddei orda sparka han ballen over tilhovud innleiarane for møtet; stats -sekretæren i Landbruks- og mat -departementet, Ola T. Heggem,leiar i Norges Bondelag, BjarneUndheim og leiar i Norsk BondeogSmåbrukarlag, Ole AntonTeigen.Stor aktivitet og mange sakerI talen sin til representantskapet oppsummerteOmmundsen at fjorårethadde bydd på mange og viktige oppgåverfor laget. Han nemnte at det skjerpositive ting i geitehaldet; stadig nyeEin litt betenkt Ove Ommundsen meinte trass alt at han såg signal på at tidene er i ferdmed å endra seg i landbruket. - Den optimismen som vart skapt i fjor er utruleg viktig åføre vidare. Me treng den for å få dei unge til å satse på ei framtid i næringa, meintestyreleiaren.produkt av kjekjøtt vert utvikla og deter sett fokus på betring av mjølke -kvaliteten.- Saman med ny seminstasjon forgeit og eit nystarta forsøk med innkryssingav rasen fransk alpin i dennorske geita, skal me klare å betrakvaliteten på geitemjølka og sikraøkonomi for geitehaldarane, saOmmundsen. Han meinte at hovud -utfordringane i geitehaldet i dag er å fågjennomført sjukdomssanering i allegeitebuskapane og at prosjektetFriskare geiter i så måte står framforei stor oppgåve.Ny dyrevelferdslovOmmundsen var imponert over engasjementethjå fylkeslaga, lokallaga ogenkeltmedlemmer når det gjaldt for -slaget til ny dyrevelferdslov.- Det er til å verte uroa av nårmyndigheitene ønskjer å bruka dyrevelferdsom skalkeskjul for å nå poli -tiske mål på miljøsida. Dersom lov for -slaget blir vedtatt slik det føreligg, vil4.000-5.000 brukarar stå i fare for åmissa retten til å bruka utmarksbeitetsitt. Det vil i så fall bli det størsteangrepet på utkant-Noreg som sentralmaktanokon gong har prøvd seg på. Itillegg er det eit frontalangrep på rovviltforliketi Stortinget, der den todeltemålsettinga blir ettertrykkeleg slegenfast. Det er éin veg ut av dagens uføre irovviltpolitikken, og det er skadebasertFortsetter neste sideSau og Geit nr. 3/2008 • 5

forvaltning. Det vil me som bønderkunne akseptere - beiteretten vil overlevaog det same vil rovdyra, fastsloOmmundsen.Åtvara mot NRKOmmundsen var betenkt over deierfaringane laget har hausta med rikskanalenNRK siste året.- Det er synd at NRK, slik det ser utfor oss, bevisleg legg opp til å svertebeitenæringa mest mogleg. Det er nokå nemne programma Brennpunkt ogSchrödingers katt. NSG synes at dettevar eit så grovt overtramp at me harteke innhaldet i desse to programmaopp med Kringkastingsrådet. Desseprogramma viser at me må veravarsame i omgangen med media,særleg TV. Være klar over at det meseier kan bli klypt på kryss og tvers.Men bruk for all del dei media de hartillit til, understreka leiaren i NSG.Food, cheap no more- Når verdas mest anerkjente øko -nomiske tidsskrift The Economisthar fylgjande førsteside for 2008:«Food, cheap no more», syner det atein forandring er på gang. Når mat -prisane ute i verda stig for kvarmånad og fleire vareslag er dyrareute enn her heime, er dette noko heiltnytt. Change (forandring) er det mestbrukte ordet i den amerikanskevalkampen. Det bør det også bli ijordbruksoppgjeret, sa Ommundsenmed klar adresse til forhandlings -instituttet.Maten må bli dyrareStyreleiaren i NSG meinte at dettejordbruksoppgjeret må føra til atmaten vert dyrare, også her i Noreg -slik den allereie er blitt i andre land.- Me er i ein situasjon med for litelammekjøt og ei prognose for geitemjølkasom syner ein underdekning påca. 5 % for 2008. For å nå marknads -balanse veit me alle kva som må til;betre lønsemd i produksjonen, litt meirferie og fritid og betydeleg betring avtilgangen på investeringsmidlar. Mevil ikkje arbeide «gratis» lenger – overto millionar «gartnarar» skal ha betaltfor jobben dei gjer, avsluttaOmmundsen.Tekst og foto: Arne FlatebøStatssekretær Ola T. Heggem:- Retninga frå i fjorskal førast vidare- Jordbruksavtalen i fjor prioritertedei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane,spesielt sau- oggeithaldet. Denne retningaønskjer vi å føre vidare også i år,sa statssekretær Ola T. Heggem iLMD då han møtte representantskapeti NSG 12. mars.Heggem takka for invitasjonen og for -talde at han alltid har hatt sau på bruketheime i Rindal i Møre og Roms dal, etterat han overtok i 1980. I dag er sau einasteproduksjonsforma på garden.Trygg mat er viktig- Dagens klimakrise er truleg berrestarten på dei store utfordringane vi vilfå i framtida. Store deler av klima -problema kan nok forklarast med einfeilslått internasjonal politikk. I dagstig matvareprisane sterkt i verda –spesielt kornprodukta. Auke i bio -energiproduksjonen i verda er med -verkande til dette saman med høgarelevestandard i Kina, og dermedaukande etterspurnad etter mat påverdsmarknaden.- Denne situasjonen bør gjere detenklare å argumentere for jordvern ogmatberedskap her heime. Det kan ogsåbli meir legitimt med overføringar tillandbruket, sa statssekretæren. Menhan såg også for seg store utfordringari framtida, ikkje minst i å halda mangenok produsentar i næringa til å klareog forsyne marknaden.- Dette er ekstra krevjande i dag,sidan vi har ein så pressa arbeids -marknad, sa Heggem.Avgrensa handlingsrom- Det er auke i etterspurnaden etternorske produkt, men problemet er atvi har eit avgrensa handlingsrom forauke av målprisane i jordbruksavtalesystemet.WTO-avtalen set nemlegavgrensing i den såkalla skjermingsstøttai forhold til verdsmarknads -prisane. Vi kan maksimalt ta ut 1,3milliardar kroner meir, gjennom å hevamålprisane, før vi overstig denne grensa,sa statssekretær Heggem. Hanunderstreka at retninga for jordbruksavtaleni fjor var rett og at ein vil føreslåå føre denne vidare ved forhandlinganeogså i år. Det betyr ekstra satsingpå grovfôrbaserte produksjonar,som for eksempel sau.Viktige satsingsområdeHeggem meinte at ved forhandlinganei år vil dei viktige områda ein bør satsepå vere; å gje større inntektsmoglegheitergjennom betring av rammevilkåra,betre kapitaltilgangen og sikre velferdsordningane.Men han utelukka hellerikkje nye skattegrep.- Marknaden gjev moglegheiter til åta ut meir på pris, men noko må ogsåkoma på overføringar, sa Heggem ogmeinte at det også kunne vere aktueltmed omfordeling innan eksisterandeordningar.Åtvara mot urealistiskeforventningarDet er behov for å løfte inntektene forå sikre rekrutteringa til jordbruket.Men vi klarer ikkje å snu den uheldigeinntektsutviklinga næringa har hatt deisiste åra på eitt eller nokre få år - vitreng fleire. Går vi for fort fram kandet slå tilbake, sa Heggem og åtvaramot urealistiske forventningar.- WTO set inga grense for å liberaliserelandbrukspolitikken, men eg vilåtvare mot å lage kortsiktige løysingar,som for eksempel å ofre målpris -systemet. Det kan bli vanskelig ågjeninnføre om marknadstilhøva skulleendra seg igjen.Mangfald gjer næringa sterk- Vi må nok gjere nokre politiske grepfor å ta vare på dei små produsentane.Alle dei små sauebruka betyr mykje forå halda oppe kulturlandskapet. Vi måheller ikkje bli så «katolske» og opptattav dei små at vi ikkje kan gje tillegg tildei som satsar noko større. Det måvære rom for både store og småprodusentar, understreka Heggem.6 • Sau og Geit nr. 3/2008

Bjarne Undheim:- Regjeringa må stille oppmed «reparasjonspengar»etter SponheimStatssekretær Ola T. Heggem såg for segstore utfordringar i jordbrukspolitikken iframtida. - Det vil krevje mykje å haldamange nok produsentar i næringa for åklare og forsyne marknaden, meinteHeggem.Når det gjaldt samdrift sa stats -sekretæren at det finst ikkje nokospesielt regelverk for slike når det gjeldsau. Han stilte også spørsmål ved omdet er rett å stimulere til investeringarsom vert gjort saman med naboar,meir enn om dei same investeringaneblir føreteke på eige bruk saman medkona.ØkologiskHeggem sa at målet om at 15% avproduksjon og forbruk av mat i Noregskal være økologisk i 2015 står ved lag.- Sauehaldet bør vere spydspissennår det gjelder økologisk produksjon -som viser vei for andre produksjonar.Vi har derfor føreslege at sauehaldetbør opp i 60% økologisk innan 2015,fordi sau er den husdyrproduksjonensom ligg nærast økologisk slik det vertdrive i dag. Det skal mindre omleggingtil her enn i andre driftsformer, meinteHeggem.Bad om signal- Kva er klokt på kort sikt for å stimuleretil produksjonsauke? Dette vil eggjerne ha signal om, sa Heggem tilmedlemmane i representantskapet ogla til: - Men hugs at det må løne seg åvere flink!Tekst og foto: Arne FlatebøMyndigheitene vedgjekk i fjorat lønsemda i landbrukethadde sakka akterut dei sisteåra i forhold til resten avsamfunnet.- Oppfatninga i Regjeringaer, etter det eg skjønar, atjord bruket blei vinnaren avlønnsoppgjeret i fjor. I prosent –ja – men i reelle kroner nei,sa bondelagsleiar BjarneUndheim.- Eg har sett fram til å kome hit ogdrøsa med «sauafolket», men dennegongen har eg ikkje tenkt å koma innpå rovviltproblema. Noko må gjerastfor å betra økonomien i småfehaldet.Dei føreståande jordbruksforhandlinganegir oss nye lodd og nye mogleg -heiter for gevinstar, sa bondelagsleiareni innleiinga si.Treng reelle kronetillegg- Sauebøndene er dei husdyrbruk -arane som lever i nærast kontakt mednatur en. De steller godt med dyradokkes og er økonomisk nøysame avnatur, men i dag er det eit stort behovfor å styrkje økonomien i næringa.Den sterke kostnadsauken, særleg nårdet gjeld byggekostnadane, er viktigeårsaker til det. Oppfatninga iRegjeringa, etter jordbruksavtalen i2007 var i boks, er nok at jordbruketblei vinnarane i lønnsoppgjeret. Iprosent – ja – men i reelle kroner nei,sa Undheim og meinte vel med det atbønder ikkje kan leve av prosent -poeng, men treng reelle kronetilleggsom kan heve inntektene til bøndene ihøve til resten av sam funnet. Bonde -høvdingen la til: - No må Regjeringastille opp med «reparasjonspengar»etter Sponheim og Bondevik II.Folketalet stig raskare ennmatproduksjonen- I dag er det stor etterspurnad etternorske jordbruksvarer og internasjonaltstig matvareprisane. Folketalet,både i verda og her heime, aukar meirenn matvareproduksjonen. Dette gjerat vi er i ein ny situasjon i høve til detvi har vore dei siste åra, då vi har slitemed overproduksjon og politisk pressom billigimport. Ein aukande bio -energiproduksjon konkurrerer medmatproduksjonen om bruken avdyrkamarka. Jorda bør brukast til matproduksjon,og ikkje til energiproduksjonfor at folk med mykje pengar kankjøre rundt i Hummer og «krabbe», saUndheim illustrativt og la til: - Det haraldri blitt produsert meir korn i verdaenn i fjor, men likevel er kornlagera sålåge som dei knapt har vore på lang tid.Stikkord for forhandlingane- Inntekt (stor inntektsramme), velferd(betre velferdsordningar), kapital(større tilgang på investeringsmidlar)og struktur (framleis sterk struktur -differensiering i tilskottsordningane),meinte Undheim ville bli viktige temaunder forhandlingane i år. Han slo fastat no må det store inntektsgapet, i forholdtil resten av samfunnet, bli tetta.Når det gjaldt sauehaldet sågbondelagsleiaren føre seg at følgjandetiltak måtte styrkjast; målprisen,kvalitetstilskottet for lammeslakt,utmarksbeitetilskottet og beite -tilskottet.- Geitmjølkproduksjonen kom ogsåstyrkja ut etter avtale i fjor, meinteUndheim og framheldt at under forhandlingsrundeni år bør tillegga igeitehaldet først og fremst kome på;målpris, grunntilskott, utmarksbeite -tilskott og til prosjektet «Friskaregeiter».Fortsetter neste sideSau og Geit nr. 3/2008 • 7

På lag med: Vi vonar at Bjarne Undheim iNorges Bondelag og Ole Anton Teigen iNorsk Bonde- og Småbrukarlag blir påsame laget under jordbrukstingingane i vår.WTO-avgrensingarOgså Undheim var innom WTOavtalenog forholdet mellom skjermingsstøttaog kva moglegheiter deter til å ta ut høgare prisar i den norskemarknaden. Han peika på at referanseprisanesom vert nytta i dennesamanheng er verdsmarknadsprisar frå86-88 og at dagens prisnivå på verdsmarknadenhjelper oss lite.- Landbruket står framfor mange ogstore utfordringar når det gjeld for -holdet til WTO-avtalen og kvamoglegheiter vi har til å heve inn -tektene i næringa. Det er framleisviktig med gode strukturtiltak for å tavare på mangfaldet i landbruket,meinte Undheim. Men han sa segsamtidig samd med statssekretæren i atdet også skal være lov å tene pengar fordei bruka som er litt større.KlimatiltakUndheim meinte at også landbruketmå vere med på klimatiltak for å redusereutslepp av CO2. Han sa at dettenok handlar meir om å gjere noko med«skurtreskarar i plogform» enn at deter problem knytt til hausting av beitegrasfrå utmarka.- Her har Noreg faktisk godemoglegheiter. Klarar vi å ta vare påutmarksressursane våre, gjennom atsmå, mellomstore og store bruk utnytterutmarksbeite, vil det også vere godklimapolitikk, understreka Undheim.Han framheldt til slutt at det vilvere viktig at landbruket står samlaunder jordbruksforhandlingane i år.Med det ønskje ga han ordet til Teigeni NBS.Har fleirtal og kan styreLeiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag,Ole Anton Teigen opna med å seie athan har store forventningar til sitjanderegjering når det gjeld betring av levekårai landbruket.- Men har dei levert det dei lova iSoria Moria-erklæringa? undra Teigen.Han minna statssekretæren på atRegjeringa har fleirtal i Stortinget ogkan, om dei vil, styre utan å støtte segtil andre parti.- Oppgjeret i fjor gikk i rett lei,meinte også Teigen og peika på at småfehaldeter avhengig av overføringar,meir enn andre produksjonar, fordi detvert produsert relativt lite pr. årsverk.- Sjølv om handlingsrommet forprisauke er svært avgrensa i forhold tilgul boks i WTO-samanheng, må viikkje no rive ned rammeverket ved ågje avkall på målprissystemet. Nokosom kan skape problem om tideneendrar seg, åtvara Teigen.Avtalen ut til uravstemming- Dei 10-11 milliardane som inngår ijordbruksavtalen kan ein bruke endåmeir målretta for å ta vare på distriktsjordbruketog busetnaden. Men då måein våga å gjera nokre politiske grep,meinte småbrukarlagsleiaren. Han sågogså at det låg store politiske utfordringari ein så oppheita arbeids -marknad som det vi har i dag.- No er det lett å få jobb for dei somvel å slutte, og til eit heilt anna lønnsnivå.Misser vi 20.000 bønder til såraknar det helt i landbruket, åtvaraTeigen. Han meinte at politisk press erviktig for å snu nedbygginga av landbruket.- Klare meldingar til dei tre leiaranei regjeringspartia kan vere viktig i densamanheng. «Seniltrekket» må bort ogdet er viktig med kapitaltilgang tilnæringa. Men investeringskapitalen måikkje gå berre til dei store bruka – ogsåsmå driftseiningar må få del i den.- Avtalen i år skal ut til uravstemminghos NBS-medlemmane, og denskal vere bindande. Håpar at NorgesBondelag gjer det same, avslutta OleAnton Teigen.Tekst og foto: Arne Flatebø8 • Sau og Geit nr. 3/2008

Avlsstatuetten for beste bukk i 2007:Statuettvinnerefor andre gangFor andre gang i løpet av 4 årgår avlsstatuetten for besteavkomsgranska bukk til Yvonneog Karl Johan Krokstrand fraBeiarn i Nordland. Ekteparetmottok utmerkelsen underrepresentantskapsmøtet påGardermoen 12. og 13. mars.Bruket til Yvonne og Karl JohanKrokstrand ligger helt sør i Beiardaleni Beiarn kommune i Nordland. Deovertok gården i 1978 og har utvidetdrifta flere ganger etter det. Ekteparetsamarbeider med syv andre geitmelkprodusenteri området. Alle åtte brukaer med i bukkering 184 Beiarn ogdriver fellesseter med to seteranlegg.Karl Johan Krokstrand har vært leder ibåde bukkeringen og i styret i Leiråmofellesseter.Har gjennomført smittesaneringEkteparet Krokstrand er med i prosjekt«Friskere geiter» og i 2006 gjennom -førte de smittesanering samtidig medde andre produsentene i Beiardalen.- Det gode fellesskapet og sam -arbeidet i Beiarn var et godt utgangspunktnår vi skulle til med sanering.Det har gitt gode resultater med friskedyr som produserer mye melk medgod kvalitet, forteller ekteparet.Avlsarbeidet har hatt, og har fortsatt,en prioritert plass i Beiardalen.Kontakten mellom bøndene og geiteflokkene,både på setra og ellers, eruansett så tett at de valgte å fortsettedet gode samarbeidet i ringen ogsåetter sanering.Godt avlsmiljøBeiarn bukkering har fått fram mangegode bukker og levert bukker til seminjevnt og trutt. Ole Hemminghytt fraBeiarn fikk avlsstatuetten for landetsFra prisutdelingen: Fra venstre; styremedlem og leder av fagrådet for geit, Ingrid Arneng,Yvonne Krokstrand, styreleder Ove Ommundsen, Karl Johan Krokstrand og sekretær forfagrådet for geit, Ingunn Nævdal. (Foto: Arne Flatebø)beste bukk i 2006. Yvonne og KarlJohan Krokstrand har fått statuettenogså tidligere, nemlig i 2003.Det gode geitemiljøet lengst sør iBeiardalen har blitt lagt merke til imange sammenhenger. Tidligere hargeitmelkprodusentene her fått andreutmerkelser; bl.a. NORA-prisen ogNordland landbruksselskap sin pris forveldreven melkeproduksjon. Alle seterlagsmedlemmenehar fått 5-års -plaketten for 100 % elitemelk.Bukken LukasYvonne og Karl Johan Krokstrand fikkavlsstatuetten for bukken 2004734Lukas. Bukken fikk en avlsverdi på 139og ble dermed bukken med høyesteavlsverdien av alle avkomsgranskabukker fra 2004-årgangene.Minirundballepresseog utstyr kjøper du fraMiniballespesialistenTlf: 994 14 572Faks: 38 37 67 10Sau og Geit nr. 3/2008 • 9

Beste vær i 2008På representantskapsmøtet imars fikk Aase og Kjell ToreNagelhus fra Overhalla i Nord-Trøndelag overrakt avlsstatuettenfor beste avkomsgranska væri 2008. Væren 200470024Rambo3 Skistad oppnådde enO-indeks på 156, som er 9 poengbedre enn nestemann på lista.Kjell Tore tok over slektsgården Skistadi 1970. Han har siden dyrket opp 200daa med nytt land, slik at gården i dagbestår av 400 daa engareal. Han haretter hvert satset på ensidig sauehold.Kanskje ikke så rart at valget ble sau,for Kjell Tore fikk sin første sau 7 årgammel og hadde frå han var 10 åransvaret for saueavlen på gården.Rekrutteringen er sikretAase, som er fra Bømlo i Hordaland,kom til Skistad i 1973. Aase og KjellTore har fire voksne barn, tre gutter ogei jente. Den nest eldste vil overtagården når Aase og Kjell Tore gir seg.Aase er med i fjøset hver dag, noe hunhar vært siden hun sluttet som sykepleierfor noen år siden.Måtte redusere besetningenPå Skistad hadde de på det meste 430avlssøyer. På grunn av store rovdyr -plager de siste åra har de blitt nødt til åta i bruk en del av dyrkamarka tilbeiter. Besetningen er derfor i dagredusert til 350 avlssøyer av raseneNorsk kvit og spæl.Lange avlstradisjonerI Nord-Trøndelag ble den første væreringenstartet i 1965, og denne om -fattet hele fylket. Senere ble den deltopp i flere mindre ringer, men fortsattvar det fylkeslaget som stod som eierav værene. I 1995 ble dette endret;fylket ble da delt inn i to avlsområder.Skistad-gården ble da med i Namdalværering, som har en NKS- og enspælavdeling. Denne ringen granskerårlig 50 værer og er en av landets bestdrevne væreringer, både for NKS og forspæl.Kjell Tore har vært aktiv i avls -arbeidet så lenge han kan huske, og harmange års erfaring som medlem avavlsutvalget i Nord-Trøndelag. I tillegger han i dag væransvarlig i Namdalværring.Mange værer til granskingOpp gjennom åra har det vært granskamellom 200 og 300 værer fra Skistadgården.12 av disse har blitt semin -værer. Den første var født i 1986. Vikan trygt si at her er det en besetningsom har preget norsk saueavl de siste15-20 åra.Det er ikke størrelsen detkommer an påRambo3 Skistad var født trilling etterei 2-års gammel søye. Alle lamma gikkmed mora på sommerbeite. Som enfølge av det var Rambo3 derfor ikke avde største lamma om høsten.- Med sine beskjedne 43 kg lå hantynt an hos kåringsdommeren, men blekåret. Dommeren var opptatt av storelam det året, husker Kjell Tore, somimidlertid hadde stor tro på lammet.Nesten 4 år senere ble Rambo3 «kåret»til den suverene vinneren av avls -statuetten for værer født i 2004, meden O-indeks på 156 og hele 9 poengbedre enn nestemann på lista.Avkomma etter Rambo3 utmerkerseg med god tilvekst og god kjøttfylde.Ikke overraskende for Kjell Tore, somkan fortelle at væren er etter den«sterkeste» sauelinja han har i fjøset.De glade prisvinnerne, Aase og Kjell Tore Nagelhus, her sammen med prisutdelerne, somvar leder i avlsrådet for sau, Bjørn Høyland (t.v.) og leder i NSG, Ove Ommundsen (t.h.).(Foto: Arne Flatebø)10 • Sau og Geit nr. 3/2008

INTERESSERT I MATEN: Om mesterkokkene i det hele tatt har vært i et sauefjøs før vites ikke, men det var tydlig interesse å spore hosdem som fikk se seg om på Hagalid. Her er Gaetano Raguni fra Italia med noen små representanter for kommende kvalitetsråvarer.EM-kokker på studieturi sauefjøsetNorske lam og norsk laks erhovedingredienser når EM ikokkekunst skal arrangeres iStavanger 1. og 2. juli i år. I vårhar deltakerne vært på studieturi Rogaland for å se råvarene i sittnaturlige element.Det var midt i lamminga på fjellgardenHagalid i Hjelmeland i Ryfylke, dabussen med kokker, matspesialister ogpressefolk fra fem europeiske landrullet inn på tunet 15. april. SauebondeJone Hagalid var plukket ut sombesøksvert for den første delegasjonenav EM-deltakere som InnovasjonNorge hadde invitert til «bli kjent-tur»i arrangørfylket. For noe av bakgrunnenfor turen var selvsagt å la deinternasjonale matspesialistene medselvsyn få se hvor og hvordan norskelam kommer til verden og vokser opp.Kokker i fjøsetOm internasjonale mesterkokker normaltreiser rundt og besøker opphavettil råvarene sine, vites ikke, men at defem kommende EM-deltakerne ogderes følge satte pris på besøket i etnorsk sauefjøs, var det liten tvil om.Små lam kan sjarmere de fleste, ogsådem som har som yrke å sette kniven idem ved en senere anledning. EMdeltakernefra henholdsvis Estland,Island, Italia, Luxemburg og Nederlandlot seg villig fotografere med de ny -fødte i armene, samtidig som relevantefaglige tema ble tatt opp.Hvordan produseres norsk lammekjøtt,og hva er det som skaperkvaliteten? Hvordan fôres de, er de uteeller inne, og hvor gamle er de når deslaktes? Disse og andre spørsmål varblant dem de fem kokkene og deresfølge fikk besvart.En samlet næringDet var viktig for arrangørene å viseFortsetter neste sideSau og Geit nr. 3/2008 • 11

NORSK TRADISJONSKOST: BjørnRingstad fra Tind Spekemat orienterte ombakgrunnen for dagens spekematdelikatesser,og trakterte gjestene med smaksprøver.SAMLET NÆRING: De utenlandske kokkene hadde følge av en samlet sauenæring. NSG’sleder Ove Ommundsen, som bokstavelig talt befant seg på hjemmebane, presenterte selvtall og fakta fra utviklingen de siste åra.fram at norske kvalitetslam er etresultat av en samlet sauenæring, ogbåde næringen selv og dens videre -foredlere var godt representert ield huset på Hagalid etter visnings -runden i fjøset og på beitemark.Vertsfolket Jone Hagalid og HanneSundbø fortalte villig vekk, både omgården som har vært i familien siden1593, og om produksjonen.Kjenner hvert dyrNSG’s leder Ove Ommundsen, sombokstavelig talt befant seg påhjemmebane, redegjorde for omfangetog utviklingen i småfenæringen inyere tid. Selv om det i internasjonaltperspektiv må høres underlig ut meden gjennomsnittlig besetning påbare 67 vinterfôra dyr, lot tilhørerneseg tydelig fascinere av forklaringerom beite forhold og rovdyr. Og ikkeminst av beskrivelsen av den norskesauebonden som kjenner hvertenkelt av dyra sine, slik at han kanfølge dem opp og hjelpe dem til alleårstider.TradisjonskostBjørn Ringstad fra Tind Spekematorienterte om gamle bevaringsmetoderog tradisjonell kost som bakgrunn fordagens spekematdelikatesser, og traktertegjestene med smaksprøver, bådeav marinerte og andre varianter. Denskarpe smaken av salt fårekjøtt varriktignok ikke like vekjent for alleganer, men interessen for varene vardet intet å si på.I tillegg fortalte teknisk arrangør forbesøket på lammegården, Knut IvarMunthe Olsen fra Opplysnings -kontoret for kjøtt, om rollen somsponsor og samarbeids partner.Lunsj i det friKokkenes drømmedag i Ryfylke varimidlertid ikke slutt med dette. Frafjøset på Hagalid gikk turen ut tilhavet. En rask båttur ut til et av oppdrettsanleggeneble avløst av besøk ilakseslakteriet til fiskoppdretts -konsernet Marin Harvest inne på land.Været var strålende i Ryfylke denneaprildagen, og lunsjen ble servert i detfri av kjøkkenpersonalet ved det lokalehotellet før ferden gikk videre inn tilStavanger og Jåttå videregående skole.Her skulle kokkene endelig selv fåDELIKAT AV LAM: Lammekjøtt kanutnyttes på mange vis. Her er en lekkertanrettet forrett med en slags lammerull.Maten ble fotografert etter presentasjonen,og tanken er at den, sammen med kokkensoppskrift, skal inngå i en kokebok i regi avOpplysningskontoret for Kjøtt.12 • Sau og Geit nr. 3/2008

TILRETTELEGGERNE: Helga MarieJohnsen (t.v.), egentlig fra Eksportutvalgetfor fisk, er leid inn som prosjektleder forEM i kokkekunst med tilhørende arrangementer.Her er hun sammen med sinsamarbeidspartner Knut Ivar MuntheOlsen fra Opplysningskontoret for Kjøtt,som var praktisk tilrettelegger for besøkethos lammeprodusenten.prøve seg på kjøttet og fisken som deskal bruke under EM-konkurransen1. og 2. juli.Testet råvareneDen lange og innholdsrike dagenhadde trolig tatt på kreftene til noen ogen hver. Men matlagingen var en viktigdel av programmet under Norges -besøket, så de fem kokkene iførte segarbeidstøyet og tok den nye skolens• Bocuse d’Our er det uoffisielleverdensmesterskapet i kokkekunstsom arrangeres annethvert år i denfranske matbyen Lyon. Stadig flereland ønsker å delta, og i år ble detvedtatt å opprette et europamesterskapsom en del av kvalifiseringentil VM. Arrangørene ba Norge omå arrangere dette første Bocused’Or Europe, og den internasjonalekulturhovedstaden Stavanger blevalgt som arena.• Bocuse d’Our-konkurransen blestartet av den franske kokken PaulBocuse. Selv om det er et uoffisieltVM, har konkurransen blittalminnelig akseptert som et VM forkokker. Hvert land har egnekonkurranser i forkant og sendersine beste kokker til mesterskapetsom nå omfatter 24 deltagendenasjoner.kjøkkenlokaler i besittelse. Det varhektisk rundt kjøkkenbenkene enstund. I løpet av to timer skulle depresentere en tallerken med tilberedtlammekjøtt og en med laks, basert påoppskrifter de hadde sendt inn påforhånd.Men etter hvert, og med god margini forhold til klokka, kom de enkeltekokkene ut fra kjøkkenet med de ulikerettene sine og presenterte dem for dearrangementsansvarlige. Variasjonenvar stor, både hva produkt ogpresentasjon angikk. Hver rett blefotografert, og tanken er at de, sammenmed den enkelte kokk sin spesielleoppskrift, til slutt skal inngå i en kokeboki regi av Opplysningskontoret forKjøtt.Tekst og foto: Anne-Cath. GrimstadDette er Bocuse d’Or Europe 2008• Norge har gjort det svært bra ikonkurransen opp gjennom årene.Bent Stiansen, Terje Ness ogCharles Tjessem har alle vunnetgull. Nivået stiger for hver utgaveav konkurransen og flere og flereland ønsker å delta. Ved 20-årsjubileet i januar i år, bestemte PaulBocuse at det var nødvendig å gikonkurransen en ytterligereinternasjonal dimensjon og baNorge om å arrangere det førsteeuropeiske mesterskapet; Bocused’Or Europe.• Arrangementet vil finne sted iStavanger 1. og 2. juli, i regi avInnovasjon Norge, som opptrer påvegne av fire departementer. 20land får delta med sin beste kokk,hvorav 12 går videre til neste årsVM.GAMMEL FJELLGÅRD: Hagalid iRyfylke har vært drevet av sammefamilie i 415 år. Gården ligger vedHagalidvatnet, ca. 300 meter overhavet og fem kilometer inn i heia fraHjelmeland sentrum, og var veiløsfram til etter andre verdenskrig.Hagalid gårdGården Hagalid i Ryfylke erd efinert som fjellgård og ligger ca.300 meter over havet og fem kilometerinn i heia fra Hjelmelandsentrum. Til tross for at gården varveiløs fram til etter andre verdenskrig,kan den skrive sin historieflere hundre år tilbake. Faktisk harden vært drevet av samme familiensiden 1593, og dagens bonde JoneHagalid er tiende generasjon på detidylliske bruket ved Hagalidvatnet.Gården deltar i melkesamdriftannet sted i kommunen, men oppepå selve eiendommen er det skogog sau som er hovedaktivitetene.Sauebesetningen er ikke av de allerstørste, men er tilpasset beitemarkaog drifta for øvrig. 80 vinterfôrasauer står det i fjøset, derav 10søyer av typen Suffolk. Det siste erikke uten grunn. I tillegg til 110mål dyrka mark og 130 målgjødslet beite, finnes det 900 målplantet skog på eiendommen. Noeav dette er juletreproduksjon, ogSuffolk-sauer er spesialister på åbeite rundt småtrær uten å skadedem.Sau og Geit nr. 3/2008 • 13

Fotråte hos sau– kommet for (ikke) å bli?Fotråte er nå påvist i Buskerud,Rogaland og Telemark og er dessverreikke lenger en sjukdom vikan anse oss fri fra. Målet måimidlertid være å utryddesmitten igjen.Fotråte hos sau, også kalt smittsomklauvsjuke, er en svært alvorlig sjukdomhos sau som medfører nedsattdyrevelferd, økt arbeid og vanligvisredusert produksjon. Årsaken til fot -råte er bakterien Dichelobacter nodosusi samspill med andre faktorer (se egenboks). Fra andre land kjenner vi fotråtesom en av de største velferdsut -fordringene i saueholdet, og tanken påat denne fryktede sjukdommen finneshos norske sauer er lite oppløftende!Alvorlighetsgraden i den enkelte flokkavhenger av faktorer som miljø, klima,rase og forskjellige stammer av bak -terien. Fotråte er en B-sjukdom, dvs.den er meldepliktig.Sjukdomsbildet i besetningeneDe aktuelle besetningene har i løpet avhøsten og vinteren hatt klauvproblemerpå flere dyr. I Buskerud ble 25 av70 påsettlam halte i løpet av et parukers tid i fjor høst, da dyra gikk pådyrka mark med tilgang på grovfôr frarundballehekk. Det var særlig forandringeri klauvspalten, i form av rødlighud som blødde lett og evt. hvittbelegg. Hos andre var det også skader iklauv hornet, både mellom klauvene ogi balle- og sålepartiet (se bilde). Ogsåtidligere år har det vært noe halthet ogklauvproblemer i flokken, men ikke isamme omfang som høsten 2007. Eisøye hadde blant annet mistet klauvkapselenåret før. Flokken i Rogalandhar hatt økende problemer de to sisteårene, først og fremst på de eldre dyra,som fôres i rundballehekk ute. ITelemark har symptomene også blitttydelige i løpet av vinteren.Enkeltdyr i disse flokkene har blittbehandlet og kommet seg, men medvarierende grad av tilbakefall. Nye tilfellerhar så kommet til gjennom vinteren.Prøver fra klauvene har blitt sendttil Seksjon for småfeforskning vedNorges veterinærhøgskole i Sandnes ogVeterinærinstituttet i Oslo, hvor arvestofffra bakterien som forårsaker fotråteble påvist. I tillegg har bakterienfra flokken i Rogaland blitt dyrket.Her er klauvhornet på sålen på ytterklauva til høyre delvis borte. Foto: Embrik Gjengedal,Mattilsynet i HallingdalHva vil skje fremover?Mattilsynet foretar kartlegging av kon -taktflokker og går for tiden igjennomdisse med tanke på halthet og klauvforandringer.I skrivende stund er verkendet totale omfanget eller alletiltakene klare. Tiden for beiteslipp iutmark rykker imidlertid stadignærmere. Forskjel lige tiltak har værtvurdert. Så lenge omfanget og smittestatusi andre flokker er ukjent er detimidlertid vanskelig å vite hva som ermest fornuftig å gjøre.En utfordring ved fotråte er at deter vanskelig å være helt sikker på at enflokk ikke har smitte. Enkeltdyr kanvære bærere av smitte uten at manklarer å påvise bakterien. Det betyr atalle klauver i hele flokken må under -søkes nøye, og mistenkelige dyr børprøvetas. Det er en utfordring iperioder hvor søyene er høydrektigeeller går med lam.Tiltak som har vært diskutert påkort sikt er isolering og på et seneretidspunkt slakting av dyr med sympto-14 • Sau og Geit nr. 3/2008

mer. Det er aktuelt at flokker medsjuke dyr ikke kan delta i fellesbeite.Fotbad kan også være aktuelt. I Sverigeer det vanlig å sanere for fotråte. Detkrever undersøkelse av alle dyr, slaktingav kronisk sjuke dyr, fotbad av alleresterende dyr og antibiotikabehandlingav noen dyr avhengig av symptomene.Slik sanering er lettest ågjennomføre når flokken er liten, dvs.om høsten.Resten av landetDet er også behov for å kartlegge eventuellforekomst av fotråte i flere delerav landet. Det kan være aktuelt medsystematiske undersøkelser og ikkeminst er det nødvendig med øktårvåkenhet slik at dyr med klauv -lidelser undersøkes. Forhåpentligvis erforekomsten av fotråte fortsatt lav slikat det er mulig å begrense og etterhvert utrydde smitten. Erfaringene i deto besetningene kan tyde på at fotråte ien flokk vil gjøre det vanskelig, omikke umulig, å drive sauehold medkombinasjon av talle og fôring i rundballehekkerute.Smittekontakter i sauenæringaSamtidig med at vi har en akutt situasjonmed fotråte i to flokker, tydeliggjøresbehovet for en grundig diskusjonnår det gjelder smittekontaktergenerelt i sauenæringa. Gjennomfellesbeiter, avlssamarbeid, kåringer ogsalg av værlam og til dels sågar søylam,har de fleste flokker i Norge direkteeller indirekte kontakt med hverandre.Hvor mange flokker som har fotråte iNorge gjenstår å se, men det er ingentvil om at vi har systemer for å spredenne sjukdommen sakte men sikkert.Det bør derfor være et mål å få tileffektive smitteskiller mellom regioner,slik at dyr i ett område ikke har noenform for smittemessig kontakt med dyri andre områder. Dette har vært temafor en arbeidsgruppe med medlemmerfra Helsetjenesten for sau, NSG,Fortsetter neste sideInnredningfor sau, geit og storfeStrekkmetallHolmsletMek. verksted AS8646 KorgenTlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 90Les sistenytt påwww.nsg.no– alltid oppdatert!Sau og Geit nr. 3/2008 • 15

Nortura og KLF som om kort tidkommer med forslag til fleresmitteforebyggende tiltak i saue -næringa.Frys situasjonenDet som er svært viktig nå før beite -sesongen er å fryse situasjonen. Detkommer med stor sannsynlighet til ådukke opp nye flokker med fotråte,både blant kontaktbesetningene og iandre flokker som får undersøkt dyrasine. For å unngå ytterligere smitte -spredning er det viktig at man ikkeoppretter nye smittekontakter i formav å slippe dyr på andre fellesbeiterenn de har gått før.Se hjemmesiden til Helsetjenesten forsau for oppdatert informasjon(www.animalia.no/htsau)Tekst og foto: Synnøve Vatn, HT-sauSymptomer ved fotråte:• Halthet hos flere dyr som løfter påfoten eller eventuelt står på kne• Forandringene oppstår først bak iklauvspalten med- rødlig hud som blør lett- hvitt belegg• Senere kan det oppstå under -minering (løsning) av klauvhornet- først i balle- og sålepartiet- etter hvert også deler avytterveggen• Noen dyr kan miste hele klauvkapselenFlere faktorer bidrar til at fotråteoppstår. Samspill mellom miljø -forhold og bakterien Fusobacteriumnecroforum skader huden i klauv -spalten slik at bakterienDichelobacter nodosus kan trengeinn i vevet og forårsake løsning avklauvhornet.Info fra HT-sau:BlåtungeDeformerte klauver og delvis løsning av klauvkapselen hos ei søye som har vært behandletfor klauvproblemer for ca 4 uker siden.Sjukdommen blåtunge er enannen alvorlig sjukdom somkan ramme drøvtyggere, oghvor sau ofte får de alvorligstesymptomene. I midten av maible det gjennomført en stornordisk- baltisk øvelse for å forberedeseg på denne sjukdommensom allerede har rammethusdyrhold i deler av Nord-Europa hardt. Vi frykter atspørsmålet ikke lenger er «om»,men «når» blåtunge oppdages iNorge. For at norske bønderskal oppdage og melde fra omsjukdommen raskest mulig erdet i dette nummer vedlagt eninformasjonsbrosjyre om blåtunge.Ta vare på denne, slik atdet blir lettere å kjenne igjenmis tenkelige symptomer. Ettviktig budskap er også at importer en sannsynlig måte å få blåtungeinn til Norge på. Nå er detenda mer risikofylt enn før å talevende drøvtyggere inn tilNorge!16 • Sau og Geit nr. 3/2008

Søyene skiller vanligvis ut lite parasittegg, men i perioden rundt lamming har de en topp i utskillelsen. Denne toppen reduseres når søyenebehandles ved innsett eller eventuelt 2-3 uker før lamming. (Foto: Grethe Ringdal)Tiltak mot innvollsparasitterpå innmarksbeiteDer det finnes sau finnes det ogsåparasitter. Bruk av innmarksbeitegjennom hele sommeren byr påstørre utfordringer når det gjelderhåndtering av innvollsparasitterenn tradi sjonelt utmarksbeite iskog og fjell. Tiltak i form av godbeitebruk og riktig bruk avparasittmidler er derfor spesieltviktig for å unngå sjukdom ogproduksjonstap.Ved bruk av utmarksbeite tar vi somoftest dyra vekk fra hjemmebeitet på ettidspunkt der smittepresset er i ferdmed å bygge seg opp, og slipper dyrapå store områder med relativt litendyretetthet og lavt smittepress. Det ergunstig med tanke på å begrense parasittbelastningen.Ved bruk av innmarksbeitehele sommeren kan dyraderimot bli gående på beiter med stortog økende smittepress. Alvorligsjukdom og produksjonstap kan bliresultatet.Innvollsparasitter, her begrenset tilrundormer i mage og tarm, er hovedsakeliget problem for lam den første beitesesongen.Rundormene gir skader itarmveggen med påfølgende diaré,uttørking, redusert fôropptak og fôrutnyttelse,redusert tilvekst, utrivelige lamog i alvorlige tilfeller død. Diaré ogredusert tilvekst hos lamma er det manoftest ser. Lamma utvikler gradvisimmunitet, og neste beitesesong taklerde parasittene mye bedre. Voksne dyrkan imidlertid også bli sjuke, spesieltnår smittepresset er stort og dyra erutsatt for andre påkjenninger, som sjukdomeller underernæring, sam tidig.Dette gjelder spesielt i perioden rundtlamming.Hvor kommer parasittene fra?Sauer og lam har varierende mengderav voksen rundorm i mage og tarm.Disse legger egg som skilles ut i sauemøkka.Eggene klekker på beitet, oglamma får i seg rundormlarver som en«nisse på lasset» når de kommer ut ogbegynner å spise gras. Larvene utviklerseg deretter til voksne ormer i lammetsløpe og tarm, der de også gjør skade.Etter to til fire uker begynner lammetselv å skille ut parasittegg i møkka,eggene klekker på beitet..… og slikfortsetter det: rundt og rundt og rundt.De forebyggende tiltakene går i storgrad ut på å bryte denne sirkelen. Seogså Figur 1.Smitten i beitegraset kommer fra ulikedyr i ulike perioder:1. Noen typer parasittegg overlevervinteren på beitet. Da er dyr somgikk på samme beite siste år smittekildenfor lamma om våren.2. Søyene skiller ut smitte på vårbeitet.Mesteparten av året skiller voksensau kun ut ubetydelige mengderparasittegg, men på grunn avendringer i immunforsvaret rundtlamming har søyene en topp ismitteutskillelse om våren (såkalt«spring rise» eller «vårtopp»).Denne toppen varer fra omtrent2 uker før til 6 uker etter lamming.Resten av året betyr smitteutskillelsefra søyene vanligvis lite.Fortsetter neste sideSau og Geit nr. 3/2008 • 17

Figur 1. Rundormenes livssyklus. Sauen tar opp parasittlarver fra beitegraset,deretter tar det to til fire uker før egg skilles ut med avføringen. Avhengig avklima og type parasitt tar utviklingen fra egg til fri larve på beite fra én uke tilflere måneder, under normale forhold 3-4 uker. Tegning: Ida Skaar.3. Omtrent 3 uker etter beiteslipp(3 uker etter begynnende opptak avgras med parasittsmitte) begynnerlamma selv å skille ut smitte, og hvislamma blir gående på samme beiteutover i beitesesongen smittes de pånytt. På den måten kan det byggesopp et stort smittepress i beitet.TiltakVi ønsker å oppnå lite smitte i beitegraset,lite parasitter i dyra, samt dyrmed god motstandsevne mot parasittene.Viktige forebyggende tiltak er da(nummereringen refererer seg tilnummereringen i avsnittet over):1) Ikke slippe lamma ut på beite derdet beitet sau siste høst, helst ikkehele siste år. Dette vil også beskyttelamma mot koksidier.2) Behandle alle søyene med parasittmiddelved innsett. Dersom søyeneFigur 2. Figuren kan brukes som utgangspunkt for behandling mot innvolls -parasitter ved bruk av innmarksbeite/ kulturbeite hele sommeren, men det erviktig å tilpasse behandlingsopplegget til den enkelte flokk og kun behandledersom det er behov. Tegning: Ida Skaar.ikke er behandlet ved innsettbehandles de 2 -3 uker før lamming.Dette vil redusere «vår -toppen».Det er også viktig med genereltfriske dyr i godt hold og tilstrekkeligproteintilførsel i fôret. Det gjørsøyene mer motstandsdyktige motparasittene og smitteutskillelsen blirmindre.3) Behandling med parasittmiddel ibeiteperioden (se også Figur 2)• Lam behandles ca 3 uker etter beiteslipp.Denne behandlingen vilredusere videre nedsmitting avbeitet.• Det kan også være nødvendig åbehandle lam som går på innmarkca 6 uker etter beiteslipp og påettersommeren (ca august).Behandlingsrutinene bør imidlertidbaseres på kjent smittebelastning ogreelt behov i flokken (avførings -prøver).Beitetiltak for å redusere smittepress/smitteopptak• Unngå å slippe lamma ut på beiteder det gikk dyr sist høst, helst ikkehele siste år.• Unngå å bruke neste sesongs vår- ogsommerbeite som uteområde omvinteren• Skift beite i løpet av sommeren.Beitebruken bør så langt muligplanlegges slik at dyra kan flyttes tilbeiter der det ikke har gått sautidligere på sommeren. Etter sankthans(noe avhengig av lokaleklimatiske forhold) regnes beiterder det gikk sau siste beitesesong åvære tilnærmet fri for parasitter.Gras/eng som har blitt slått tidligerepå sommeren vil også ha lite parasittsmitte.• Unngå for høy dyretetthet, det girøkt smittepress. Lite/dårlig beitefører også til at dyra beiter nærmereavføring og får i seg mer parasitt -smitte.• Vekselbeiting (evt. sambeiting) medandre arter reduserer parasitt -belastningen for alle parter. Storfe,hest og sau har hovedsakelig ulikeparasitter, og egner seg godt ivekselbeite. Beiterotasjon mellomsau og geit anbefales derimot ikke,både på grunn av felles parasitter ogpå grunn av risiko for overføring avsjukdommer som byllesjuke.Det er også store forskjeller mellom18 • Sau og Geit nr. 3/2008

dyr når det gjelder motstandsevne motparasitter. Utvalg av påsettdyr som ikkehar hatt diaré på grunn av parasitterkan derfor bidra til en mer robustflokk.Best mulig er ikke alltid mestmulig!Man ønsker generelt å begrense brukenav parasittmidler. Det er spesielt viktigå redusere behandlingen av søyer ibeiteperioden. Disse bør bare behandlesved reelt behov, fortrinnsvis basertpå prøvetaking. Avføringsprøver fortelling av parasittegg gir grunnlag foret riktig og tilpasset behandlingsoppleggi den enkelte flokken.Noen av beitetiltakene krever øktebeitearealer, og kan være vanskelig ågjennomføre i en del besetninger. Meni flokker der bruk av innmarksbeitegjennom hele sommeren er enpermanent del av driftsopplegget, erdet viktig å også gjennomføre beite -tiltak. Å basere seg utelukkende påhyppig bruk av parasittmidler er kostbart,spesielt på lang sikt dersom resistenteparasitter på grunn av over -dreven bruk av parasittmidler blir etstort problem også i norsk sauehold.Av Lisbeth Hektoen,Helsetjenesten for sauNår er det aktuelt å ta avføringsprøver av dyr på innmarksbeite?• Søyer:- Ca. én uke etter lamming. Fortellernoe om effekten av høstbehandlingen(evt. behandling før lamming)og hvor stor «fare» søyene utgjør forlammene.- Det kan også være aktuelt å taprøver av søyer 3-4 uker etter beiteslippsom grunnlag for å vurdereom behandling av søyene er nødvendigpå dette tidspunktet.• Lam:- Ca. 5 uker etter beiteslipp/ 5 ukeretter at de begynner å spise gras.OBS! Lamma skal da ikke værebehandlet etter utslipp. Det kanderfor være aktuelt å behandle defleste lamma 3 uker etter beiteslipp,og la noen gå ubehandlet for åkunne ta prøver av disse.Dette vil si noe om smittepressetlamma utsettes for de første ukeneetter utslipp og om behov for viderebehandling av flokken.- Juli/august. Det bør da ha gått 5-6uker etter siste behandling medparasittmiddel. Disse prøvene vil sinoe om smittebelastningen ogutsmittingen av beitet og behovfor ytterligere behandling.Prøvetakingstidspunkt må vurderespå bakgrunn av tidligere behandlingog beiterutiner i den enkelte flokk.Kontakt din lokale veterinær for ådiskutere et tilpasset opplegg forprøvetaking. Mer om hvordanprøvene skal tas finner du blantannet på www.animalia.no/htsauunder Helse - Parasitter ogparasittbehandling.ANIMALIA: A: SAUEKONTROLLEN WEBBli med på utviklingen!Alt du trenger er en PC, tilgangtil internett og et passord.••••Enklere registreringFleksibelt og lett tilgjengeligNyttige rapporter ognoteringslisterGod oversikt over dinbesetningLes mer på:www.animalia.no/sauekontrollenTlf: 22 09 24 40 brukerstotte@animalia.noSau og Geit nr. 3/2008 • 19

Norsk lammekjøtt gir grunnlag for eksport:Norske lam til ItaliaKvalitetsbegrep - som helsemessiggode forbindelser i produktene,ren natur og god dyrehelse - blirbrukt som konkurransefortrinnnår kjøttforedlingsbedriftereksporterer norsk lammekjøtt.Dette er helt i tråd med hvaeuropeiske konsumenter etterspør.De er opptatt av matenskvalitetsaspekter gjennom opprinnelsesstedfor råvarer, for -arbeidningsmetoder, tradisjonerog en etisk korrekt verdikjede.Studier har vist at sluttfôring påvirkerkvaliteten av lammekjøtt. Resultateneviser at sluttfôring er viktigere enn rasenår det gjelder smak og sammensetningenav fettsyrer i kjøttet. Imidlertider det påvist forskjeller mellom«tunge» og «lette» raser (for eksempelTexel og gammelnorsk spæl), blantannet på grunn av fettmarmoreringen.De fleste studier sammenligner kjøttkvalitet(smak, farge, tekstur og fett -syresammensetning) hos lam som ersluttfôret på ulike typer innmarksbeite(belgplanter mot gras), eller innmarksbeitemot kraftfôr. I en norsk studiefant man sikre forskjeller i kjemisksammensetning og på smak i kjøtt fralam som beitet enten i fjellet eller påinnmarksbeite hele sommeren.Prosjektet Arktisk lammekjøttI 2005 begynte tre norske kjøttfor -edlingsbedrifter å eksportere fenalår tilItalia. I den forbindelse ønsket de å fåundersøkt hvilke kvaliteter ved norsklammekjøtt som de kunne bruke nårde skulle markedsføre produktene sine.Dette, i kombinasjon med et initiativfra Nordnorsk landbruksråd, førte tiletableringen av prosjektet Arktisklammekjøtt – konkurransefortrinn i etnasjonalt og internasjonalt marked.Prosjektet er finansiert ved hjelp avmidler fra Omsetningsrådet, avtale -partene i jordbruksoppgjøret, Norgesforskningsråd, Innovasjon Norge,FMLA i Nordland, Troms ogFinnmark, Nortura og de deltakendeforskningsinstitusjonene. Det ermeningen å undersøke hvordan ulikekvaliteter, som for eksempel innhold avfettsyrer og virkning av norsk natur,påvirker avsettingsmulighetene imarkedet. I forbrukerstudier legges detsærlig vekt på hvordan forbrukerenoppfatter kvaliteten av norsk lammekjøttbasert på opprinnelse, driftsform,fôring, beiteområder med mer.Omega-3-fettsyrerStudier viser at beiteplanter har et høytinnhold av Omega-3-fettsyrer i forholdtil andre fettsyrer. Dette er noe somkan påvirke kjøttkvaliteten i positivretning. Tidligere undersøkelser harogså vist at lam som går på grasbeite,kontra lam som fôres med kraftfôr, haret høyere innhold av omega-3-fettsyreri kjøttet. Høyt innhold av flerumettetfett i produkter regnes som ernæringsmessiggunstig. Samtidig gir fler -umettet fett større fare for harskningav produktene, noe som kan motvirkesav antioksidanter i produktet.Når norske lam skal eksporteres benyttes både kvaliteten på kjøttet og den flotte norskenaturen i markedsføringen. (Foto: Arne Flatebø)Påvirker sluttfôring på innmarksbeitekjøttkvaliteten?Av ulike årsaker, som størrelse pålammene, radioaktivitet, rovvilt eller20 • Sau og Geit nr. 3/2008

andre grunner, sendes ikke alle lamdirekte fra utmarksbeite til slakteriet.Spørsmålet er da om en periode påinnmarksbeite, etter sommerbeite ifjellet, vil forandre kjøttkvaliteten.Dette er undersøkt i to besetninger; eni Sør-Fron i Gudbrandsdalen og en påKvaløya i Troms. Undersøkelsene harvært gjennomført somrene 2006 og2007.Begge besetningene består av rasennorsk kvit sau og har lamming rundt1. mai. Sauene beiter vanligvis på etfjellbeite hele sommeren, frem tilslakting i uke 38. En tilfeldig gruppeav dyr ble sanket fra fjellet omtrentfem uker før slakting, veid og satt pået innmarksbeite, mens resten avflokken ble igjen i fjellet. Lam frabesetningen på Kvaløya ble slaktet vedAndslimoen slakteri på Bardufoss,mens lammene fra Sør-Fron bleslaktet henholdsvis på Oppdalslakteri (2006) og på Rudshøgda(2007).Etter slakting ble kjøtt fra lam frahver besetning testet av et smakspanelved Matforsk for sensoriske egen -skaper. Innen besetning ble det funnetsmå forskjeller på slaktekvalitet ogsensorisk kvalitet, og ingen forskjeller ifettsyresammensetning. Vi har kon -kludert med at kvaliteten på lammekjøttikke blir nevneverdig påvirket avfem uker på innmarksbeite, sammenlignetmed lam som utelukkende harbeitet i fjellet.«Norsk lam»I prosjektet får forbrukere, i bådeNorge og Italia, presentert norsklammekjøtt i form av fenalår. De blirspurt; om sitt forhold til lammekjøttgenerelt, om det er viktig hvor i Norgekjøttet kommer fra, om dyra har beiteti fjellet eller på innmarka og andreparametre. I tillegg skulle forbrukerne iItalia ta stilling til om de ville ha«norsk lam», «arktisk lam» eller «nordliglam». De foretrakk betegnelsen«norsk lam». Dette tror vi skyldes atitalienerne kjenner til norsk sjømat -næring og forbinder dette produktetmed god kvalitet.Også den norske forbruker er opptattav kvalitet, og fjellbeite er her etnøkkelord. Nordmenn er opptatt avnorsk lam, men region er ikke spesieltvektlagt.Riktig presentasjon og tilberedningav fenalår er viktig for opplevelsen.Spesielt i Norge ble dette vektlagt,der fenalår er et viktig tradisjons -produkt.Utvidet kvalitetsbegrepDet har de senere årene stadig dukketopp flere produsenter som har spesialisertseg på enkeltprodukter og kjøtt -foredlingsbedrifter som satser påkvalitet og opprinnelsessted, mer ennbulkproduksjon. Dette stiller krav tilprimærprodusenten om å kunnedokumentere hvor kjøttet kommer fra,hvor det har beitet, slaktekvalitet ogandre forhold som forbrukeren er opptattav.Av Vibeke Lind (Bioforsk Nord Tjøtta),Espen Haugland (Bioforsk Nord Holt)og Margrethe Hersleth (Matforsk).BRANNVARSLING FOR SAU- OG GEITEFJØSFG-Godkjent brannvarsling for sau- og geitefjøs med sentral.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *Grunnpakken inneholder utstyr for sikring av driftsbygningen iht.offentligregelverk. Pakken kan utvides etter behov. Grunnpakken inneholderaspirasjondetektor, sentral, kondensflaske, forfilter, 48m rør, skjøt, bend, klips og sirene- Markedets mest:- Driftssikre system- Servicevennlige system- Enkel betjening- Opptil 2x50 meter rør- 24 timer batteridrift- Trådløs eller kablet overføring- Levering direkte fra lagerTRÅDLØS OVERFØRING FRA KR. 3.350,- *Max. 150 meter avhengig av terreng.* Eks. Montering og mva.Prisene gjelder for bestilling før 30.06.2008Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / salg@icas.noSau og Geit nr. 3/2008 • 21

Genvariant skal ikkeutnyttes i NKSProsjektet «Er mutasjonen somgir mye kjøtt og lite fett verdifullfor den norske sauenæringa?»nærmer seg slutten. Ved å veiefordeler og ulemper mot hver -andre er konklusjonen at vi ikkeskal utnytte denne nordnorskegenvarianten i NKS.I midten henger et gjennomsnittlig norsk lam. Påhver side henger et lam med den uønska, nordnorskegenvarianten i dobbel dose; et værlam til venstre oget saulam til høyre. Selv om disse slaktene serimponerende ut, er produksjonen ikke lønnsom.(Foto: Audun Flåtten, Animalia)I tidligere nummer av Sau og Geit harvi presentert funnet av genvarianten(nr. 1/2007) og foreløpige resultater fraførste års feltforsøk (nr. 4/2007). I detførste forsøksåret undersøkte vi effekt -en av genvarianten i enkel dose. Detandre forsøksåret ble det også laget lamsom fikk genvarianten i dobbel dose.Dette viste seg å gi uønska utslag, sliksom sein tilvekst og økte tap.Næringa er åpenbart ikke tjent medproduksjon av lam med dennegen varianten i dobbel dose.Beklageligvis kan vi ikke med sikkerhetvite hvilke dyr som erbærere, bare ved å se på dem.Fordi NKS er en kombisau deren skal kunne sette på lam etteralle værer, vil vi redusere forekomstenav denne genvarianteni hele populasjonen.To mutasjonerDet viser seg at texelsauenhar en annen mutasjon sompåvirk er kjøtt- ogfettavleiring. Denne mutasjonenfinner vi også hosNKS. Trolig kom dengjennom innkryssing avtexel og den øker i frekvenspå grunn av avls arbeidet.Et dyr kan maksimaltha to av disse mutasjon -ene samtidig. Nordnorskog texel variant kan dermedkombineres på seks ulikemåter. Gruppene av lam er:• Uten nordnorsk og utentexel• Uten nordnorsk og enkeldose texel• Uten nordnorsk og dobbeldose texel• Enkel dose nordnorsk oguten texel• Enkel dose nordnorsk ogenkel dose texel• Dobbel dose nordnorsk oguten texelEttersom texelvarianten gjør at vi harfått dobbelt så mange forsøksgruppersom planlagt, ble det færre lam i hvergruppe. Dette var ikke gunstig i forholdtil å få statistisk sikre effekter.LamegenskapeneLam med norsk variant i dobbel dosevokste bare 233 gram per dag fra fødseltil høst, mens den varierte fra 268 til 283gram per dag for alle andre grupper.Forskjellen i tilvekst var likevel ikkestatistisk sikkert forskjellig i figur 1.Den største effekten fant vi påslakteklasse og fettgruppe. Lammamed begge genvarianter og lamma mednordnorsk variant i dobbel dose var statistisksikkert mer kjøttfulle og magrereenn lamma uten mutasjonene. Effektenvar henholdsvis 1,8 og 5,2 for slakteklasseog –1,6 og –3,0 for fettgruppe påen 15 poengs skala. Se figur 2.Som dere kan se på bilde 1 kanslakta bli svært kjøttfulle. Men lammamed nordnorsk genvariant i dobbeldose vil ofte bli slakta seint på høsten.ProduktegenskaperI den sensoriske undersøkelsen ble detbare skilt på norsk genvariant på grunnav at det var få lam som ble undersøkt.De med norsk variant i dobbel doseskilte seg ut ved at de var hvitere,mørere og mindre harde. Norsk variantser altså ikke ut til å virke negativt innpå spisekvaliteten, snarere tvert imot.SøyeegenskaperDet var ingen statistisk sikker effekt avgenvariantene på totalfødte lam.Tallmessig var også forskjellenemellom gruppene små, men detindikerer at den norske genvarianten ihvert fall ikke er positiv for lamme -tallet.Det ble født færre enn venta av lammed norsk genvariant i dobbel dose.Dette kan tyde på tidlig fosterdød.Nesten halvparten av de fødte lammamed norsk genvariant i dobbel dosegikk tapt. Dette tapet må tilskrives22 • Sau og Geit nr. 3/2008

lammas overlevelsesevne, siden tapetav andre lam ikke var større for søyenemed norsk genvariant i enkel dosesammenliknet med de uten.Lammas vårtilvekst så ikke ut til åvære påvirket av søyas genetiskegruppe (se figur 1). Dermed ser det uttil at mjølkeevnen er tilstrekkelig forsøyer med norsk genvariant i enkeldose.Helse, dyrevelferd og bruksegenskaperMellom 70 og 76% av søyene klartelamminga uten hjelp, med unntak avsøyene som hadde begge genvariantene;der var det bare 60% som klarteseg uten hjelp. Denne forskjellen varikke statistisk sikker men er tallmessigbekymringsfull. Det var bare noen fåsøyer i forsøket som hadde nordnorskvariant i dobbel dose. Vi vet derfor liteom slike søyer har lammingsvansker.Det ble rapportert få avvik hos lamma iforsøket. De fleste var livskraftige lammed god sugeevne. Vi vet dessverre ikkehvorfor så mange av lamma med norskgenvariant i dobbel dose gikk tapt.Viktig kunnskapSauenæringa kan ikke akseptere sliketap som vi fant for lam med nordnorskgenvariant i dobbel dose. Dette erhovedårsaken til at den nordnorskegenvarianten ikke skal utnyttes i etsystematisk avlsopplegg, til tross forgod effekt på slakteklasse og kjøttfylde.Jeg vil takke alle som har vært involverti feltforsøket. Dere bidro til atAvlsrådet for sau på faglig grunnlagvedtok at dette er en uønska genvariant.Inger Anne Bomaninger.anne.boman@nsg.noHva gjør viframover?• All semin vil fra høsten av være frifor den nordnorske genvarianten.Fordi seminværene er så sentrale iavlsarbeidet, vil frekvensen avgenvarianten sakte reduseres.• Det er ikke kostnadseffektivt å testesøyer for den nordnorske gen -varianten. Om det vil bli et tilbudom å få testet værer, vil bli avklartfør høsten.• Ringene vil få veiledning i hvilketiltak som kan være aktuelle fordem.• På besetningsnivå trengs det ikke åiverksettes noen tiltak i det hele tatt.Hvis ei søye har den nordnorskegenvarianten i enkel dose er detbare halvparten av lamma hennessom arver den. Hvis både søya ogværen er bærere av den uønskagenvarianten vil bare hvert fjerdelam få den i dobbel dose.Frekvensen av genvarianten er så lavat sannsynligheten for at lam arverden nordnorske genvarianten frabegge foreldrene er svært liten.Figur 1. Det var ikke statistisk sikker forskjell på tilvekst per dag mellomgruppene, på grunn av stor variasjon innen hver gruppe. Lam med nordnorskgenvariant i dobbel dose var overrepresentert blant fôringslamma.Figur 2. Genvariantene har størst effekt på slakteklasse og fettgruppe.Texelvarianten har mindre effekt enn den nordnorske. Slakteklasse 1 tilsvarerP-, mens 15 tilsvarer E+. Fettgruppe 1 tilsvarer 1-, mens 15 tilsvarer 5+.Disse seminværenehar hatt genvarianteni enkel dose:18800525 Rugg9875082 Liagubben*9975797 Skagengutt9975911 Nylander*200075328 Lofothøybror200075331 Lofothøyen200175399 E-pluss200180745 Rattata200280193 Høgmo200340187 Brutus200341279 Tveidahøyen200341416 Nylandersønn200375095 Lofast200375532 Dalakar200421174 Lotar200421180 Kriko200421779 Morris200459117 Voksgubben200480432 Snert200529097 Basalo200541333 Eikhøyen200575118 Johangården* Ikke gentestaSau og Geit nr. 3/2008 • 23

Andre året medmediumstråI 2007 ga fersksæd svært goderesultater. Tilslaget på frossensæder også på vei oppover, men erennå ikke på det nivået som vihadde forventet ut i fra forsøks -resultater med økt tine -temperatur i 2006.I 2007 solgte vi 28 409 doser, 70%frossensæd og 30% fersksæd. Resul -tatene som presenteres her, baserer segpå tilbakemelding fra produsentene for59% av inseminasjonene med frossensædog 65% av inseminasjonene medfersksæd.Utviklingen i tilslagetI 2007 ble tilslagsprosenten (ikkeomløp):Frossensæd: 61%Fersksæd: 79%FersksædVi er godt fornøyd med resultatene forfersksæd. Årets resultat, 79%, er detbeste noen gang. Fersksæd ser ut til åvære et robust produkt som nesten allelykkes med.FrossensædMediumstrå med Andromed som fortynningsvæskeble tatt i bruk i 2006.Stråene ble da tint ved 35°C. Resul -tatene som ble oppnådd i 2006 var dedårligste i NSG Semin sin historie, medet tilslag på kun 57%. I 2006 gjennomførtevi samtidig et stort forsøk medforskjellige tinetemperaturer. Desidertbest uttelling fikk vi ved tining på 50°Ci 14 sek, med 10% bedre tilslag enn ved35°C. Vi valgte derfor å bytte over tildenne tineprosedyren i 2007. Tilslagetøkte med 4% i forhold til 2006-sesongen.Dette er likevel et godt stykke unnadet vi hadde forventet ut i fra forsøks -resultatet året før.påvirker drektighetsresultater etter inseminasjon.En av dem er sædkvaliteten.Værene som blir satt inn til seminhar vist normalt gode resultater i naturligparing. På seminstasjonen blir værengrundig testet for sædkvalitet ved oppstartav sesongen. Gjennom sesongenblir hvert enkelt ejakulat vurdert imikroskopet. Ett strå fra hvert ejakulattines og sjekkes for å se at fryseprosessenhar gått bra. Til tross for dette viserdet seg at det er forskjell mellomværene i tilslagsprosenten. Det skyldesat mikroskopi dessverre ikke gir ensikker vurdering av sædcellenes befruktningsdyktighet.Væren Ram Løland er et godteksempel på mikroskopets begrensningeri sædkvalitetsvurderingen. Han fikk i2007 et tilslag på 30% på fersksæd og20% på frossensæd. Vi får dessverreikke stoppet salget av sæd fra slike værerfør det kommer tilbakemeldinger frafelten om mye omløp, og da er åretssesong slutt.Før ny sesong går vi selvsagtgjennom fjorårets data for tilslag ogpasser på at de som var for dårlige, ikkeblir satt i salg et år til.Frossensæd er vår storeutfordring framoverI årets sesong fortsetter vi med medium -strå tint ved 50°C i 14 sekunder.For å søke å oppnå minst like goderesultater på landsbasis i 2008 som itineforsøk fra 2006, vil vi innføre noenekstra tiltak i år. Disse er:Treningsstrå: Alle som bestillerfrossensæd i år får, i tillegg til de bestiltedosene, treningsstrå for å kunne trenetiningsrutiner før den ordinæreinsemineringen starter.Tineenhet (se egen annonse): Etter ettår med salg av tineenhet og godetilbakemeldinger på denne, vil vi nåanbefale å bruke dette utstyret til opp -tining av strå. Tineenheten er lett åbruke, da strået kan tas raskt ut fratermosen til rett tid. Og framfor altholder den tinetemperaturen på 50°C.Hodelykt: Å finne det rette strået idunken er ikke bestandig så lett. Det erviktig å ha godt lys. Vi vil derfor innførehodelykt som standardutstyr i seminkofferten.Hodelykta kan også bestillesseparat.Forkle til væren: Væren må brukes vedtesting av brunst. Da må den ha forklefor å få lov å ri opp på søya og vise atsøya står. Forkle får du kjøpt på Staur.NSG Semin håper på at disse ekstratekniske tiltakene vi har tenkt å innførei år, sammen med gode rutiner forbrunstkontroll blant saueholderne, vilgi oss en økning i tilslaget på frossensæd.Av Ewa WallinForskjell mellom værerDet er som kjent mange faktorer somFigur1: Ikke omløp (tilslag) i perioden 2001-200724 • Sau og Geit nr. 3/2008

TILBUD PÅ TINEENHETFOR MEDIUMSTRÅBestill tineenhet før 15. august og betal kunkr. 1300 fritt levert på gården!Du sparer kr. 200, og viktigere: Du er sikretleveranse til årets sesong.Tineenheten er et spesialutstyr for tining av sæd lagret påmediumstrå. Den består av en termos med innebygdtermostatstyrt varmekilde. Tineenheten er lett å bruke ogholder tinetemperatur på 50°C. Varmekilden kan brukebåde nettstrøm og strøm fra sigarett-tenneren i bilen.Bestilling sendes til: Staur seminstasjon - faks 62 57 39 15 eller e-post staur@nsg.noOppgi produsentnummer, navn og adresse.Den berørte naturenFikk du med deg programmet Ut i naturen ivår, da beitedyra og beiteskapt landskap blerost opp i skyene?Ikke det, nei. Men fortvil ikke, du har troligfortsatt sjansen til en sann opplevelse!- Husdyr og levende bygder ermye viktig ere for utenlandsketurister, enn rovdyr og uberørtnatur! Reiseekspert Jens A.Riisnæs har også tidligere tatttil orde for viktige verdivalg isamfunnsdebatten.«Asfaltcowboyen fra Drammen» som han selv kaller seg,den kjente globetrotteren, forfatteren og journalistenJens A. Riisnæs, forteller i programmet «Den berørtenaturen» om hva som gjør det norske kultur- og opp -levelseslandskapet akkurat så magisk, vakkert og elegantsom han hevder at det er.Svar: 5-6000 år med beiting «og annen bonde -aktivitet», som han kaller det.Riisnæs vet hva han snakker om etter flere tiårsreisevirksomhet over kontinentene. Han mener detnorske kulturlandskapet rommer en magi som fårhjertet til å banke ekstra hardt. Naturlandskapet, foreksempel det norske fjordlandskapet, er kun en ramme.Bønder har med sin og beitedyras skjøtsel og brukgjennom flere tusen år lagt til rette for magien i landskapsopplevelsenfor oss moderne mennesker.- Vi begeistres over og blir forelsket i, ikke denuberørte, men den berørte naturen, sier blant annetRiisnæs i dette programmet. Gode ord i rette tid!Unn deg en perle på PC’n!Her er linken til programmet på nett-TV:http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/355359Sau og Geit nr. 3/2008 • 25

Foreløpige resultater fra fersk sporstoffundersøkelse viser:Stor forskjell i opptakav kobberEn landsomfattende undersøkelse av sporelementer ibeiteplanter og i lever hos sau og lam er gjennomført i2006-07. Arbeidet med resultatene pågår. En avkonklusjonene er at kobberopptaket påbeite fortsatt er svært ulikt i forskjelligeområder.I 2006 og 2007 har det blitt gjennomførten stor, ny undersøkelse av sporelementerhos sau, lam og kjøttfe påbeite. Den er et samarbeid mellomNorges veterinærhøgskole (NVH),Veterinærinstituttet (VI), Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) ogUniversitet for miljø- og bio -vitenskap (UMB); med støttefra Norges forskningsråd,Animalia og FelleskjøpetFôrutvikling.Bedre muligheterfor merkunnskapBakgrunnenvar at detsomkjenter flere sporelementersomdet kan bli mangelpå eller overbelastningmed hos sauog andre drøvtyggere iNorge. Vi veit også fra førat hyppigheten av slike problemervarierer mellom ulikedeler av landet. Forskningen tilblant andre Arne Frøslie påkobber og selen og MarthaUlvund på kobolt har bidratt tilbevisstheten om dette.For flere av stoffene harimidlertid kunnskapen vår om dengeografiske fordelingen vært ufullstendigog upresis. De seinere årahar det også vært tegn på at noen forholdkan ha forandret seg. Det gjeldersærlig kobber, der antallet rapporterom kobberforgiftning på sau har blittmerkbart færre.Samtidig har det blitt utviklet nyemetoder for kjemisk analyse, som hargjort det mulig å måle mange grunnstofferi samme prøve samtidig, medstor følsomhet og for en overkommeligpris. Dette gjør at vi kan utnytte innsamletmateriale mye bedre. Blantannet kan vi nå enkelt tamed kadmium, bly og andre stofferav betydning for miljøet.Enkelt opplegg – men krevendeå gjennomføreMed unntak av jod, kan nivået av defleste sporelementer måles i lever -prøver. Men vi trengte også prøver avbeiteplanter, og opplysninger om hvadyra hadde fått av kraftfôr og tilskuddsfôr.Det beiter sau over helelandet, de fleste av dem i områder medbeitelag. Vi satset på planteprøver fra150 steder, og deretter leverprøver fra 3lam og 3 søyer fra én besetning somhadde beitet hvert av stedene.Et oppslag i Sau og Geit nr. 3-2006gjorde sauedelen av denne under -søkelsen kjent. Fra Norsk Institutt forSkog og Landskap (tidl. NIJOS) fikk vikart over beitelagsområder, og valgte utstedene ved hjelp av et rutenett. Beite -lagene (og gardbrukere der det ikke varbeitelag) ble spurt om å ta prøver av firebeiteplanter; et utmarksbeitegras (helstsmyle), vier, blåbær og en blomsterplante(helst gullris). De fikk forklaring ogutstyr, men gjorde jobben frivillig.Under slaktesesongen prøvde vi, medstramt opplegg og god hjelp, å fange oppslakteinnmeldingene og få tatt ut leverprøverav de riktige dyra. Våren 2007sendte vi ut spørreskjema til eierne, medspørsmål om fôring, beitehistorie osv.Plassering av beiteområdene som ble valgt ut tilundersøkelsen. (Ill: Michael Angeloff/ Tore Sivertsen)Omfattende materialeVi fikk inn brukbare planteprøver fraover 90 % av beitene, leverprøver av lamfra 95 % av stedene, og av voksen sau26 • Sau og Geit nr. 3/2008

er bedre enn ventet, men noen enkeltdyrog besetninger ligger for lavt. Detgeografiske mønsteret er mer uklartenn for kobber. De brukbare verdienemange steder kan tyde på bruk avtilskudd. For planteprøvene viser atalle typer beiteplanter har lave selenverdier.Også for kobolt ser gjennomsnittsnivåenebrukbare ut, selv om det hosenkelte dyr er lavt. Det geografiskemønsteret er heller ikke veldig tydelig,og er nok påvirket av bruken av ekstrakobolttilskudd i Rogaland.Beiteplanter det ble tatt prøve av i undersøkelsen. På bildet ses både smyle og annet beitegras;vier, blåbær og gullris. (Foto: Torstein Garmo)fra 80 %. I spørreundersøkelsen fikk viopplysninger fra 95 % av eierne. Det eret unikt materiale - ca. 1.500 prøver ialt. Takken for dette går først og fremsttil beitelagsmedlemmene og de andregardbrukerne som har stilt opp. Menogså til Animalia, til ledelsen vedNortura og private slakterier, til dyrebilsjåførene,til slakteripersonale og ikkeminst til kontrollveterinærene ved merenn 30 anlegg.I løpet av 2007 har laboratorieneved NTNU og Veterinærinstituttetanalysert alle prøvene. I tillegg må datafra spørreskjemaene punches inn ogbehandles. Arbeidet er omfattende.Beitelagene og eierne skal få resultatenefor sine områder og dyr så snart vi hardette klart. Vitenskapelige rapporterkan vi ikke love før til jul. Men noenkonklusjoner kan vi trekke alt nå.Kobber og molybdenNivåene av kobber i lever hos sau oglam ser samlet sett lavere ut enn i 70-årene, men er fortsatt svært ulikt fordeltgeografisk. Det er områder i innlandetmed høye kobbernivåer hos sau. Men imange kystområder er nivåene lave, og ienkelte besetninger marginale. Det ser viblant annet på sørlandskysten og iLofoten. Som i tidligere undersøkelser erdet molyb denet i beiteplantene somvarierer mest, og styrer opptaket av kobber.Molybdenet er høyest i kultur -beitene, og i utmarksbeitene ser vi engeo grafisk variasjon som kan forklaremye av mønsteret hos dyra.Spørreundersøkelsen viser at nestenalle bruker kraftfôr, mineraltilskudd ogslikkestein til sau uten tilsatt kobber.Det kan være aktuelt å gi råd om åendre dette noen steder, men vi vilgjennomarbeide materialet før vikommer med endelige konklusjoner.Selen og koboltGjennomsnittsnivåene for selen i leverSink og manganDet har de seinere åra vært noe snakkom mulig sinkmangel hos beitedyr.Våre resultater gir ikke støtte til en slikbekymring. Sinknivåene er jevnt bra,og ganske like. Det samme gjeldermangan. For sink kan nok dyrasbeiting av vier og annet lauv bidrapositivt. Lauv er rikt på sink.Interessante data for miljøforskningenNivåene av toksiske sporstoffer er somventet betryggende lave, men det ertydelig geografisk variasjon for noen avdem. Nedfallet fra industriområder iEuropa er fortsatt merkbart. Denneundersøkelsen har dessuten gjort detmulig å se på fordelingen av en rekkesjeldne sporelementer i dyr og beiteplanterfor første gang. På dennemåten bidrar sauenæringa også tilgrunnleggende naturvitenskapeligkunnskap.Tore Sivertsen(Førsteamanuensisved Institutt forproduksjonsdyrmedisin, NVH;og leder for prosjektet)VitaMineral ® Mg-rik SAU og Microfeeder Sau- for økt tilvekst og bedre helse!VitaMineral ® Mg-rik Sau - et tilskuddsfôr tilpasset for sau hele året, også i beiteperioden. Brukt sammen medfôringsautomaten MicroFeeder Sau, vil sauen få dekket behovet for mineraler og vitaminer.Spar penger!Bruk ca. 20 øre pr. dag og dyr ogfå tilbake opptil det tidoble i form avbedre tilvekst, fruktbarhet og helse.Kjøp!Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon.VitaMineral ® Beite Sau og MicroFeeder Sauhos din nærmeste forhandler.normin.noSau og Geit nr. 3/2008 • 27

Styreleiar Ove Ommundsen ser med uro fram mot beitesesongen:Bøndene betaler framleisein høg pris for rovdyra!Ove Ommundsen, i spissen forNSG sitt styre og sekretariat, harjobba mykje sidan førre beite -sesong med å fokusera pårovviltforvaltninga slik ho børvera; med aktiv bestandskontrollav rovviltstammene, uttak avoverskotsdyr og skadegjerarar ogfull kompensasjon til husdyr -eigarar som får meirkostnadarog tap grunna rovvilt i beite -områda.- Dei politiske måla er framleislangt frå den praktiskesituasjonen vi har erfart også ivinter, seier leiaren for beite -næringa sin hovudorganisasjon,Ove Ommundsen.- Lisensjakta fungerar ikkje, konsta -terer styreleiar Ove Ommundsen iNSG og viser til at det no er mykje avbåde bjørn og jerv utan at lisens -kvotene på langt nær vert tekne ut.Han viser til at berre 28 av ei jerve -kvote på heile 94 dyr vart tekne ut ivinter. Ikkje til noko tid dei siste 15 årahar ein fylt kvota i uttaket av jerv. Dåmonnar det lite at ein kompenserermed 8 av 9 dyr på skadefelling påvårparten.Store bjørneskader – lite uttakFor bjørn var resultata siste sesong likenedslåande; berre 4 av ei kvote på 15dyr vart tekne ut hausten 2007. Åretfør var bjørnekvota på 6 og uttaket på0 – null. Heile 8 søknader om skadefellingav bjørn har vorte leverte i april iår. Berre ein av desse søknadane er tilno innvilga og effektuert.- Dette skjer i ein situasjon der husdyrbøndenekan visa til omfattandeskader og tap gjennom beitesesongenog der næringa og lokalmiljøa viservilje til å bidra til den aktive forvaltningaStortinget faktisk har gjort vedtakom, seier Ommundsen.Kor mange rovdyr har vi noigjen?- Vi opplever også at forvaltningsorganprøver seg på talmagi på den måten atdei sår tvil om kor store rovvilt -stammene er og korleis dei skal teljast.Frå DN har det til dømes vore antydaat kvelpar skal teljast med i lisenskvotaÅr Kvote Felt2007/2008 94 282006/2007 91 402005/2006 68 392004/2005 60 212003/2004 49 302002/2003 42 282001/2002 50 232000/2001 44 311999/2000 48 231998/1999 41 121997/1998 25 91996/1997 13 111995/1996 13 71994/1995 13 81993/1994 11 4Tabell: Kvote og fellingsresultat – lisensjakt jerv. Ikkjetil noko tid dei siste 15 åra har ein fylt kvota i lisens -uttaket av jerv. (Kjelde: www.dirnat.no)for jerv. Dette blir heilt feil, seier einlettare oppgitt styreleiar i NSG og visertil at lisenskvoter vert fastsett ut fråbestandstal sommaren før. Han hartidlegare kasta brannfakkel inn i debattenom bjørn ved å hevda at dennebestanden er langt større enn det forvaltningaseier – utan at dette har vortetilbakevist fagleg. Grunnlaget ligg iDNA-analysane av ekskrement.- Dette er ikkje ei sak eg gjerne vilha rett i, seier Ommundsen, som helstsåg at det vart gjort aktive tiltak for ågjera tala han har framsett til skamme.Politisk vilje må ta grep omforvaltninga- Det må takast nokre grep, slik atforvaltninga meir vert flytt frå skrivebordettil utmarka der både rovviltet oghusdyra oppheld seg, seier Omm und -sen. Han opplyser som eksempel at hanog organisasjonen han leier på nyttframset to konkrete krav; fellingstidamå utvidast slik at det vert mogleg å taut jerv under reinsjakta og det somikkje vert teke ut i lisensjakta må SNOfå oppdrag om å ta ut i etterkant.- Skadefelling på sporsnø om vårener siste skanse, der må uttak skje dersomdet ikkje har lukkast tidlegare.Dette er også ein kostnadseffektiv måteå gjera uttaka på, minner styreleiarenom. Han seier vidare: - Dei to stats -rådane for landbruk og miljøvern ifleirtalsregjeringa har sett seg føre å fåned skadeomfang og konfliktnivå knytttil rovviltet. Forvaltninga ser hellerikkje denne våren ut til å ha tekepolitikken inn over seg – difor må detpolitisk etablerast ei klårare resultatmålingfor forvaltningsarbeidet.Førebels er det beitenæringa ogbygdene som både måler resultata ogbetaler for dei, konstaterer ein kampvilligstyreleiar.Av Ragnhild Gudrun Vikesland28 • Sau og Geit nr. 3/2008

GjerdemateriellTrefil ARBEDgarantererkvaliteten!PRAIRIE JORDBRUKSNETTMARKEDSLEDER I NORGEKvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.Sauenett 90.6.15Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kgMediumnett 90.6.15.Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kgUtmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kgLavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kgLamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kgALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink= Lengst levetidSauenett90.8.15Tråder 3,00/2,00100 m = 45.6 kgAmmekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mMedium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mHøyt reinnett160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mViltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kgPiggtråd1,70 mm.Ruller à 250 m.Stort utvalg igalv tråd1,5—5,0 mm.Til binding ogstrekkKramper 20—70 mm.Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann.Kramper m/mothake 4,0x40eller 4,0x50.Leveres i 5 kg. Spann.Har også stort utvalg i spiker.Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94Mail: fjerm@online.no · Hjemmeside: Fjermestad.no

Nytt fra Fagrådetfor geitFagrådet for geit hadde møte islutten av april. Framtidigorganisering av geitavlen ogseminsesongen 2008 var de tostørste sakene på møtet.Av de 12 sakene som ble drøftet imøtet i Fagrådet for geit denne gangen,er det framtidig organisering av geit -avlen og årets seminsesong som detblir orientert om her.De som ønsker å lese referatet framøtet i Fagrådet for geit 29.-30. april,kan laste det ned fra Internett. Gå innpå www.nsg.no, og velg Geit i menyen.Deretter Avl, Fagrådet for geit og tilslutt Referater fra møter i Fagrådet forgeit.Framtidig organisering avgeitavlenEn arbeidsgruppe fikk i oppdrag fraFagrådet for geit å utarbeide et forslagtil en helhetlig plan for organisering oggjennomføring av avlstiltak på geit ifelt. Gruppa har vært sammensatt avrepresentanter fra administrasjonen iTINE og NSG samt to geiteholdere. Enrapport fra arbeidsgruppa ble lagt framfor Fagrådet på møtet i april.I forslaget ligger det en forutsetningom et tettere samarbeid med TINE ogTINE sin rådgivingstjeneste i avlsarbeidetpå geit. Det tas utgangspunkt i atavlsarbeidet skal basere seg på semin -gransking av bukker og med det merbruk av semin.Fagrådet for geit har diskutert framtidig organisering av geitavlen og ønsker at det isamarbeid med TINE organiseres faglige geiteringer.Faglige geiteringerI mange områder har bukkeringenvært viktig for geitmelkprodusentenesfaglige samarbeid, ikke bare medhenblikk på avlsarbeid, men også enarena for å diskutere andre fagtema.Når bukkeringer legges ned forsvinnerdisse møtearenaene som har værtpositivt for fagmiljøet lokalt. Det ermangel på organiserte møteplasserhvor det bare handler om geit. I lokallagatil Sau og Geit kan sau bli dominerendeog i TINEs produsentlag kanku ta mye plass. Arbeidsgruppa foreslårderfor at det, i samarbeid med TINE,organiseres faglige geiteringer for geiteholderesom lokale nettverk oginteresse grupperinger. Dette vil værepositivt for fagmiljøet samt at en vederfaringsutveksling vil stimulere ogheve kompetansen i næringen.Geiteringene skal være et tilbud foralle som driver med geit, ikke bare desom har deltatt i bukkering tidligere.Det er også tenkt at geiteringene ikkebare skal ha fokus på avlsarbeid, menogså ta opp andre fagtema som foreksempel fôring og helse.Nedlegging av Avlsutvalga forgeitI forslaget ligger det også at de fylkes -vise Avlsutvalga for geit legges ned. Detmå da bli mer direkte linjer mellom degjenværende bukkeringene og NSGsentralt. Enkelte av avlsutvalga sineoppgaver overtas dermed av adminstrasjoneni NSG. Andre oppgaver, somfor eksempel planlegging og gjennomføringav kåring utenom bukkeringer,legges til de faglige geiteringene hvoren ser for seg at TINE-rådgivere har ensentral rolle.Videre saksgangForslaget om framtidig organisering avgeitavlen ble presentert for organisasjonssjefenei TINE da de hadde møte22. april. Den positive mottakelsen derer et godt utgangspunkt for de videreforhandlingene med TINE i dennesammenheng.Fagrådet for geit var positiv til forslagetfra arbeidsgruppa. Etter noebearbeiding vil rapporten legges framfor styret i NSG for videre behandling.Når forslaget har vært gjennom dennødvendige saksbehandlingen i organisasjonenog det er forhandlet fram enavtale med TINE, vil det komme enmer detaljert beskrivelse i Sau og Geitav den framtidige organiseringen avavlsarbeidet på geit.Tekst og foto: Ingunn Nævdal30 • Sau og Geit nr. 3/2008

Seminsesongen 2008Årets seminsesong er på trappene og Fagrådet vurderte antallbukker til semin, sæd fordelingsregler og seminpriser.Det nærmer seg tidspunktet for inntakav årets seminbukker til seminstasjonen.Fagrådet tok stilling til etomtrentlig antall prøvebukker og elitebukkersom skal inn til semin i år.Det er nødvendig å sende ut mer sædfra flere av prøvebukkene som bletatt inn i fjor. Dette for å være sikkerpå at de får nok døtre i produksjontil at de blir granska. Dermed måantallet prøvebukker som tas inn i årbegrenses.Fagrådet gikk inn for følgende antallbukker:• Elitebukker: 5-10• Prøvebukker med fransk far: 10-15• Prøvebukker fra sanertebesetninger: 5-10• Prøvebukker fra bukkeringer: 5-10Fagrådet har bedt administrasjonenom å gjøre det endelige utvalget avbukker.Seminpriser og sædfordelings -reglerBesetninger som ikke er med iGeitkontrollen har ikke hatt tilgang tilsemin tidligere, men vil i år ha mulighetentil å bestille elitesæd. Fagrådethar gått inn for at leie av sæddunksponses med kr 600 pr. dunk. Dettegjelder imidlertid besetninger iGeitkontrollen. Besetninger utenomGeitkontrollen må betale full pris fordunken. Det vil også være en prioritertrekkefølge ved tildeling av doser fra debeste elitebukkene:1) Besetninger i bukkeringer og i«Friskere geiter»2) Andre besetninger i Geitkontrollen3) Besetninger utenom GeitkontrollenDet kan heller ikke i år bestilles merenn 2 doser elitesæd pr. 10 para geiter.I en flokk hvor det skal pares100 geiter, kan det bestilles opp til20 doser elitesæd. Det er ikke kravtil antall doser prøvebukksæd for debesetningene som er aktivt med i enbukkering. Et aktivt medlem ibukkering parer med ringens prøvebukkerdet aktuelle året og bidrar igranskinga av ringens bukker. Andrebesetninger i Geitkontrollen måinseminere med minst 3 doserprøvebukksæd pr. dose elitebukksæd(tidligere minst 4 doser pr. doseelitebukksæd).Besetninger utenom kontrollenhar ikke tilgang til prøvebukksæd.Prøvebukksæden selges til en sterktredusert pris og må benyttes ibesetninger tilknyttet kontrollen.Dette for å få inn opplysninger somgir grunnlag for gransking avbukkene.Seminpriser og sædfordelingsregler seminsesongen 2008:Besetninger i bukkeringer Besetninger i Geitkontrollen Besetninger utenommed prøvebukker som ikke er medlem i GeitkontrollenbukkeringElitebukksæd:- Tildeling Maks 2 doser pr. 10 para geiter. Maks 2 doser pr. 10 para geiter. Maks 2 doser pr. 10 para geiter.- Pris pr. dose * Grunnpris kr 25,- Grunnpris kr 25,- Grunnpris kr 25,-+ kr 3 pr. avlsverdi- + kr 3 pr. avlsverdi- + kr 3 pr. avlsverdipoengover 100 poeng over 100 poeng over 100Prøvebukksæd:- Tildeling Ingen minstekrav til antall. Minst 3 doser prøvebukksæd Selges ikke.pr. dose elitebukksædMaksimum halvparten avdosene kan være fra prøve-bukker med fransk far.Maksimum halvparten avdosene kan være fra prøvebukkermed fransk far.- Pris pr. dose kr 25,- kr 25,-Frossensæddunk:(leie, transport, ekspedisjon) kr 500,- kr 500,- kr 1.100,-- bestilling på web kr 100,- kr 100,- kr 100,-* Prisen pr. dose beregnes i forhold til bukkenes avlsverdi på salgstidspunktet.Sau og Geit nr. 3/2008 • 31

Aurland kan fånasjonalt geitesenterAurland trakk det lengste stråetdå Olden i Stryn, Eidsdal påSunnmøre og Aurland i Sogn blevurdert som tilhaldsstad forGeitegarden, nasjonalt geite -senter.Etter at arbeidet med Geitegarden vartteke oppatt i desember 2007, har lokalearbeidsgrupper i Olden, Eidsdal ogAurland teke initiativ til å utarbeidekonsept for Geitegarden på dei respektivestader. I møte med arbeidsgruppafor Geitegarden 25. mars presentertedei sine moglegheitar og idéar.Presenta sjonane synte at alle alterna -tiva har potensiale og gode føreset -nader for å kunne lukkast medetablering av Geitegarden.Drøftingar med AurlandArbeidsgruppa for Geitegarden haddepå førehand sett opp fleire kriteriersom ein såg på som avgjerande for åkunne vidareføre arbeidet. Dei ulikealternativa vart grundig vurdert oppmot desse. Etter ei samla vurderingkom arbeidsgruppa fram til at einynskjer å gå inn i ein drøftingsprosessmed Aurland.Arbeidsgruppa grunngjev avgjerdamed fylgjande hovudpunkt:• Ein har vektlagt det sterke og mangfaldeti geitemiljøet i Aurland.• Geitehaldarane står samla bak ynskjeom å lukkast med eit geitesenter, ogarbeidsgruppa oppfattar at det lokaleengasjementet er bredt og sterkt.• Aurland er ein sentral stad i landetnår det gjeld turistbesøk oggjennomfartstrafikk generelt.• Geitegard-konseptet i Aurland innebermoglegheit for heilårsdrift derein også, til ein viss grad, kanprofilere senteret som eit samlingspunktfor geiteaktivitetar utanom«turistsesong».• Lågt investeringsbehov ved eitsamarbeid med Sogn Jord- ogHagebruksskule.• Positive signal frå Sogn og FjordaneFylkeskommune.• Samarbeid om bygningar ogpersonalmessige ressursar.• Får vist fleire sider ved norsk geitehald;både enkeltbruk, samdrift, økologiskdrift, konvensjonell drift, nyaredriftsbygningar med mjølke stall/kraftfôrautomat, kaldfjøs m. talle og«vanlege tradisjonelle geitefjøs».• Ein variert stølskultur som blirhalde i hevd.• Småskalaproduksjon og felles -løysingar om lokal foredling.• Skjøtselsprosjekt som blir halde ihevd.• Fleire allereie etablerte «geite -arrangement» (stølshelg, geit -ostfestival, div. kursverksemdm.m.).• Kommunen er ein del av verds -arvområdet.• Mange naturlege samarbeidspartar:- Verdsarvparken- Aurland Natur- og Kulturarv- Aurland Naturverkstad- Nasjonal Turistveg- Flåmsbana- ReiselivsnæringaArbeidsgruppa ynskjer altså å gå inn iein drøftingsprosess med arbeids -gruppa i Aurland med ei klar mål -setjing om å etablere Geitegarden iAurland. Det er likevel framleis viktigefaktorar som bør og må klargjerast ogsom må på plass før det kan gjerast einendeleg avtale.- Vi er difor tydelege på at dei framleiskan kome i ein situasjon der vi vilkontakte Eidsdal eller Olden på nytt iløpet av våren. Prosjektet Geitegardener eit så omfattande og «tungt»prosjekt at vi ser oss nødt til å brukeden tida som trengs for å kome ihamn på rett plass, uttalar leiar iarbeidsgruppa for Geitegarden, OlaSøgnesand.32 • Sau og Geit nr. 3/2008

GEITEDAGENE 2008Geitedagene 2008 arrangeres 12.-14. september i Rauland.Arrangementet foregår på Rauland Høyfjellshotell og Dyrsku’n i Seljord.PROGRAMFredag 12. septemberKl 16.00: Åpning ved Arne Vinje, ordfører iVinje kommuneHelsetjenesten for geit gjennom 10 årForskningsaktiviteter på geitFriskere geiterKl 19.30: Middag og sosialt samværLørdag 13. september:Kl 09.00: Fôring av geitKl 14.00: Avlsarbeidet på geitKl 19.00: Middag med kulturelt innslagSosialt samværNSG Semin holder seminkurs for eier -inseminering på geit i forkant avGeitedagene. Kurset skal holdes på RaulandHøyfjellshotell 11. og 12. september. Seegen omtale under Seminnytt på side 48.Søndag 14. september:Kl 08.00: Avreise med buss til Dyrsku’n i SeljordPris: Kr 1.040,- pr. person/natt medovernatting i dobbeltrom.Enkeltromstillegg på kr 250,- pr. natt.Påmelding til Rauland Høyfjellshotell på telefon:35 06 13 00 – oppgi Geit 120908 som referanse vedpåmelding, innen 1. juli 2008.Mer detaljer omprogrammet ogpåmelding blirsendt geiteholderenesenere.Sau og Geit nr. 3/2008 • 33

NorBoer – nytt raselag--Boergeita er på frammarsj iNorge, bevisstheten rundt geitekjøtter stigende og flere avbøndene med boergeiter har settnødvendigheten av å danne egetraselag.Det befinner seg boeravlere fraFarsund i sør til Lofoten i nord. Vi erderfor en lite homogen «masse» og detble vanskelig å samle hele flokken. Menlørdag 13. oktober var det samlet 4engasjerte geitebønder for å danne«NorBoer» - avlslag for boergeit. Stedetvar Glittre Gård i Hakadal, og bøndenevar Kjetil Olsen Husemoen fra Våle iVestfold, Lise Nicoline Hartviksen fraNittedal og Tomas Arnheim og KjellMyhrer, begge fra Hakadal.Gode kjøttegenskaperBoergeita er en rase med fremragendeegenskaper når det gjelder tilvekst ogkjøttkvalitet, for eksempel kan slaktevektapå 8 måneder gamle kje lettkomme opp i 20 kilo. Dette er resul -tater av over 50 års målrettet avls -arbeid, med opprinnelig utspring iSør-Afrika. Boergeiter skiller seg franorske geiter først og fremst på grunnav størrelsen. Levendevekta på eivoksen geit kan komme opp i 80 kg ogbukker 130 kg.Boergeita er kortpelset med noeunderull om vinteren. De har hengendeører og det søkes nå om å fårasegodkjent 2 fargevarianter i Norge;«foredlet» med hvit kropp og rødbrunthode og «fullfarget» hvor minst 95 %av dyret har en av fargene rød,sjokoladebrun eller sort.Samarbeid med NSGFor å videreføre avlsarbeidet så vi detsom viktig å legge grunnlaget for etnorsk avlsprogram for boergeit. I densammenheng var det naturlig å tenkepå NSG som nærmeste samarbeidspartner.Det er derfor et krav om atman må være NSG-medlem for å blimedlem av avlslaget.Eget avlsprogramForeningen vil jobbe sterkt for et levedyktigavlsprogram, siden det finnesunder 500 dyr av rasen i Norge. Viktigevirkemidler vil være stambokføring,avkomsgransking, inntak av semin -bukker til bukkeseminstasjon og ogsåimport av sæd i henhold til retningslinjerfra KOORIMP. Slik kan manutvikle den norske boerstammen ogsamtidig begrense risikofylte livdyrimporter.Videre kom det fram forslag frakommende medlemmer om å ut -arbeide veiledende priser for omsetningav skinn, kjøtt og livdyr.Ønsker flere medlemmerVi håper å kunne bringe nytt til alleboerinteresserte gjennom Sau og Geit,og vi er også å treffe på nettstedet:www.norboer.no Mailadresse tilNorBoer er: post@norboer.noFor den som er interessert; takontakt så sender vi mer informasjon.Det koster kr 150 for enkeltmedlemskapog kr 200 for familiemedlemskap.Kjell Myhrer, sekretærMålet med NorBoerNorBoer ble dannet med dissemålformuleringene:1. Fremme interesse for ogkjennskap til boergeit2. Ivareta alle medlemmersinteresser og henvendelseruten forskjellsbehandling3. Utforme og vedlikeholderasestandarder og avlsmålfor boergeit4. Delta aktivt i avlsarbeidetetter gjeldende rasestandarderog avlsmål.Boergeita er en stor og tung geiterase. Voksne bukker kan veie opp mot 130 kg.34 • Sau og Geit nr. 3/2008

- erfaring - kunnskap - fleksibilitet - kvalitet - utvalg -vi er komplette på sau©NRF49-RUDI®Plastrister•Høy dyrekomfort•Lang holdbarhet•God gjødselgjennomgang•Rask montasjeInnredning•Stor fleksibilitet•Lette grinder•Enkel montasjeVeiebur•Helautomatisk veiesystem•Inntil 9-veis sortering•Elektroniske øremerker•Kompatibel m/Animalia, Ledsau m.fl.•Transportabel•Beregnet for utendørs bruk•Kan opereres av en personVåre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbudØst2634 FåvangTlf: 61 28 35 00ost@fjossystemer.noSør3174 RevetalTlf: 33 30 69 61sor@fjossystemer.noVest4365 NærbøTlf: 51 43 39 60vest@fjossystemer.noMidt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.noBYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 30bygg@fjossystemer.noLes mer på www.fjossystemer.no -> sau

OrganisasjonsnyttRepresentantskapsmøte12.-13. marsVårens representantskapsmøte bleavholdt på Gardermoen Gjestegård. I tilleggtil «årsmøtesaker» var hovedsaken pårepresentantskapsmøtet forberedelsene tiljordbruksforhandlingene. Det ble ogsådelt ut avlsstatuetter og premie til åretssuperverver. Alle disse sakene er omtaltandre steder i bladet.Parkveien 71 i OsloStyret i NSG har, som et ledd i arbeidetmed organisasjonens framtidige drift ogøkonomi, lagt fram et forslag for representantskapetsom går ut på vurdering avsalg av Parkveien 71.Fram til nå har det vært gunstig forNSG med kapital bundet i fast eiendom,men styret stiller spørsmål ved om dettevil være rett i framtiden.Representantskapet ga i møtet 13.mars styret fullmakt til å jobbe videremed utredning av et evt. salg og hvordanorganisasjonen på best mulig måte kanforvalte kapitalen som ligger i dette.Samarbeidsavtalen medGjensidige fornyetNorsk Sau og Geit opprettet en 2-årigsamarbeidsavtale med Gjensidige fra 1.april 2006. Etter at denne første periodennå er utløpt, blir avtalen automatisk for -nyet for 1 år av gangen inntil en av parteneønsker å si den opp.Samarbeidsavtalen har følgende formål:• At samarbeidet med Gjensidige bidrartil at NSG lykkes med medlemsvervingog arbeidet med å beholde medlemmer.• At felles fokus og målrettetinnsats på skadeforebyggendearbeid gir få skaderog reduserte forsikringskostnaderfor medlemmene.• At felles informasjon omforsikring gjør at ingen avmedlemmene mangler nødvendigeforsikringer på grunn av mangelpå informasjon.• At størst mulig andel av medlemmenei NSG blir helkunder i Gjensidige.Spesielt fokus på forsikring av småfe oggjeterhund.Som en del av avtalen gir Gjensidige bl.a.NSG-medlemmer fordeler i form avrabatt på forsikring av småfe og gjeterhund.Et annet sted i dette bladet kan duogså lese at Gjensidige har forhandletfram en rabatt for NSGs medlemmer påbrannalarmanlegg fra Elotec, dersom detblir kjøpt innen 1. september i år.LagsstatistikkSom de fleste har fått med seg har vi innførtgradert kontingent med sentral innkrevingog gjort betydelige endringer imedlemssystemet vårt. Dette har medførten god del feil og problemer, men giross også en meget god oversikt overmedlemsmassen vår.Antall medlemmer i NSG var31.12.2007 12 469. 4 706 (45,5 %) varhovedmedlemmer med mer enn 50sau/geit, 5 637 (54,5 %) var hoved -medlemmer med mindre enn 51 sau/geit,1 299 var husstandsmedlemmer, 545 vardirektemedlemmer/abonnenter, 130 varæresmedlemmer og 35 var støtte -medlemmer.Rogaland Sau og Geit var det størstefylkeslaget i 2007 med 1 930 medlemmerog Vestfold det minste med 59 medlemmer.Totalt var det 387 lokallag i 2007.Det største lokallaget var Oppdal med192 medlemmer, Bjerkreim og Timehadde begge 162 medlemmer, mensSør-Jæren hadde 150.Medlemsutvikling i NSG fra 2006 til2007 viser en nedgang på 885 medlemmer.122 lag hadde positiv eller ingenendring i medlemstallet, mens restenhadde en nedgang. 51 lag hadde mindreenn 10 medlemmer.Når vi tar bort lag med storeendringer i medlemstall som skyldesmanglende innbetaling i2006 (før sentral innkreving avkontingent ble innført) ellersammenslåing av lag, kommerHadeland, Sør-Jæren ogEigersund best ut med henholdsvis11, 10 og 8 nye medlemmeri 2007. Godt jobba!Skal NSG klare å holde medlemstalletoppe trengs det en aktiv innsats lokalt bådefor å beholde medlemmer og for å rekrutterenye.Verving 2007Vervingsstatistikken for 2007 er nå gjortopp. Totalt erdet registrert43 ververemed 122nyvervedemedlemmer.Barenye medlemmer(ikke medlemåret før) somhar betalt kontingent i 2007 er registrert.Medlemmer vervet på slutten av 2007 vilinngå i vervestatistikken for 2008.Årets superverver ble lagets ordførerVivi Lindholm, som vervet hele 14 nyemedlemmer (se presentasjon annet sted ibladet). Hun fikk et flott kamera overraktpå representantskapsmøtet i mars. Andredyktige ververe var Eirik Skretting, Sør-Jæren Sau og Geit som fikk et kompaktkamera for 11 nye medlemmer og JanHelge Havsø, Eigersund Sau og Geit (10),Hilde Reisjå, Tuddal Sau og Geit (9), AsleVarnås, Aurskog/Høland Sau og Geit (6)og Hans Erik Sand, Lier Sau og Geit (6)som alle får en kikkert. T-skjorter, capseller krus er nå sendt alle ververe. Tusentakk for flott innsats!Verving 2008I 2007 innførte vi en kontinuerlig vervekampanje,hvor ververen kan velge enpremie (t-skjorte, caps eller krus) forhvert vervede medlem. I tillegg deltar allei kåringen av årets superverver.Det kan se ut til at konkurransen blirmeget hard i år. Dersom alle de vervedebetaler, er det pr. 5. mai vervet hele 167nye medlemmer av 49 ververe. Jon EgilØsterhus, Suldal Sau og Geit ligger klart iteten så langt, men det er enda mye igjenav 2008. Vervekupongen finner dere påwww.nsg.no Det går også an å melde inndirekte på hjemmesiden – husk å føre påverver i kommentarfeltet.Klippeskolen 2008Norsk Sau og Geit arbeider for å legge tilrette for at kurs om ull, saueklipping ogullhåndtering tilbys over hele landet. NSGsentralt søker Statens landbruksforvaltningom støtte til dette og denne støttenbrukes til opplæring av et fast korps meddyktige og engasjerte klippeinstruktørerog økonomisk støtte til klippekurs.I 2007 ble det arrangert 12 klippekursmed til sammen 88 kursdeltakere. Det var36 • Sau og Geit nr. 3/2008

kurs i Østfold, Oppland, Telemark, AustogVest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Finnmark, samt ett landsdekkendeproffkurs. De fleste kursene varkombinasjonskurs nybegynner/viderekomne.Kursarrangør var BSF/lokallag i NSGog/eller videregående skoler. Nytt evalueringsskjemable tatt i bruk og kursene fikkmeget gode karakterer.I januar/februar 2008 ble det sendtbrev til alle lokallag i NSG med opplysningerom klippekurs og søknadsskjemafor kursarrangører - med frist 1. mai.Dessverre var det kommet inn bare 7søknader innen fristen. Dette er skuffendeog lite i tråd med signalene vi har fått omat det er vanskelig å få tak i saueklipperelokalt. Vi vil derfor forlenge søknadsfristenog sende påminnelse til lokallag og andrepotensielle arrangører. Informasjon omdette og planlagte klippekurs ligger påNSG sine hjemmesider.I tillegg til de lokale kursene planleggerNSG sentralt å arrangere ett lands -dekkende proffkurs i august. Informasjonom dette vil bli lagt ut på hjemmesiden vår.Riis-Johansen etterspør rådmot dyretragedierNæringsorganisasjoner, faglag ogoffentlige aktører var nylig samlet hosstatsråd Terje Riis-Johansen for ådrøfte håndtering og forebygging avdyreverntragedier i husdyrholdet.Bakgrunnen var flere slike saker detteåret, som også har vært slått stortopp i media.Mange gode synspunkter ble presentert imøtet. Norsk Sau og Geit legger innenfordette temaet vekt på følgende treforhold, som også ble framlagt for stats -råden:1. Kompetanse i næringa. Småfeholdethar arbeidet med å få på plass kompe -tansegivende kurs og sertifisering avbønder med ansvar for sau og geit. Detteer helt vesentlig for å oppdatere seg ogbygge både faglig oppdatert kunnskap ognyttige kolleganettverk. Vi ønsker dessutenen varslingsordning mellom helsetjenestenog dyreverntjenesten.2. Alminneliggjøring av tilsyn meddyrevelferden. Det må legges opp til ågjennomføre jevnlig tilsyn hos alle husdyrholdere,ikke bare bekymringstilfellene.Dyrevernnemndene er nyttige til dette, dehar lokalkunnskap, lokale nettverk og enpraktisk og uformell tilnærming. Dette kankombineres med en rutinemessig opp -søkende veterinærtjeneste lik den manhadde tidligere.3. Anseelse for husdyrholdet. Det eruhyre viktig at alle støttespillere bidrar tilå hegne om husdyrbondens svært viktigejobb. Vi kan og skal være stolte av nivået inorsk husdyrhold. Men beslutningstakereog aktører ellers må bli betydelig flinkeretil å lytte til næringas signaler og bondensrealkompetanse, også på saker somindirekte angår velferden i dyreholdet.Nyttige ting til beitesesongenEr sikringsradioen – din egeneller kanskje partnerens - i ordentil sesongen? Fungerer forsterkerog vaktsentral som det skal i dittradiolagsområde?Ingenting kan erstattesikringsradioen! Detgjelder både for densom arbeider aleneog den som trengersikkerkommunikasjon medkolleger i land bruket,spesielt der mobil -telefon dekningenikke er god nok.Enten det erhjemme på gårdeneller i utmarka; - Sørg for å være pånett når det trengs! Sikringsradioen A/Syter dessuten økonomisk tilskudd oggode råd for oppgraderinger av basestasjonerog vaktsentraler. Ta kontaktmed sekre tariatet på tlf. 22 05 47 32eller klikk deg inn påwww.sikringsradioen.noNotatboka – nødvendig og nyttig åha i lomma under tilsyns turene ibeitetidaForenkler rapporteringsarbeidet i beite -laget etter endt sesong og bidrar tilnødvendig dokumentasjon av skader ogproblemer som oppstår. Bestilles i NSGsekretariatet,gjerne for hele beitelagetunder ett; tlf. 23 08 47 70.Infomateriell: NSG har for salg nyplakat med info om båndtvangPlakaten er praktisk, den vekker opp -merksomhet om saken på en positivmåte – og den er rimelig. I tillegg er enny tilsynsplakat i trykken og kan bestillesi sekretariatet på tlf.: 23 08 47 70.Sau og Geit nr. 3/2008 • 37

OrganisasjonsnyttOpplæring og bruk av gjeterhunddommereGjeterhundrådet har vedtatt nyorganisering for opplæring og bruk avgjeterhunddommere. Hensikten medendringen er bedre kvalitet pådømminga og bedre effektivitet påopplæring og oppdatering av gjeterhunddommerne.Det har skjedd en stor utviklingi nivået på gjeterhundprøvenede siste åra. Detarrangeres nå gjeterhundprøvermed en vanskelighetsgradsom var utenkeligfor 10-15 år siden.Gjeterhundrådet har fåtttilbakemeldinger om at kurs ogannen utvikling av gjeterhund -dommere ikke har tatt inn over seg denye krava som dette stiller til dommerne.Opplegget for dommeropplæring hardessuten blitt lite effektivt og kostbart.Det ble derfor i 2007 satt ned ei arbeidsgruppefor å se på systemet med opp -læring av gjeterhunddommerne.Arbeidsgruppa la fram sitt forslag høsten2007. Etter en høringsrunde til fylkenevinteren 2008, fattet Gjeterhundrådet sittvedtak i saken i mars 2008.OrganiseringLandet deles inn i seks regioner:- Rogaland og Agder-fylkene- Hordaland, Sogn og Fjordane ogMøre og Romsdal- Trøndelags-fylkene- Nord-Norge- Hedmark, Oppland og Østfold- Buskerud, Vestfold, Telemark ogAkershusDommerneDet etableres et system med A- og B-dommere. I hver region skal det væreminst én A-dommer. A-dommerne ut -nevnes av Gjeterhundrådet og haransvaret for opplæring og oppdatering avB-dommerne i sin region. Det er også A-dommerne som har ansvaret for å rekrutteredommeraspiranter. Det vil væreveldig viktig at A-dommerne har god dialogmed gjeterhundnemndene/-laga i sinregion i forhold til aktuelle dommer -aspiranter.Gjeterhundrådet er ansvarlig for opplæringog oppdatering av A-dommerne,blant annet gjennom kurs og studieturer.B-dommere godkjennes av Prøvenemnda(underlagt Gjeterhundrådet).A-dommerneSju personer er nå foreslått som A-dommere (2 i Nord-Norge, 1 for deandre regionene). Disse blir nåforespurt om de vil være A-dommere og det blir inngåttskriftlige avtaler mellom A-dommerne ogGjeterhundrådet.DømmingA-dommerne skal dømme størrenasjo nale prøver, som Norgesserieprøverog NM. Hvis det skal brukes flere enn éndommer på slike prøver, kan det ogsåvære aktuelt å bruke en erfaren B-dommer. A-dommerne må være villige tilå prioritere dømming av de størreNorgesserien 2008Dette året gjøres det en vri medNorgesserieprøvene (landsprøvene).Formålet er økt deltakelse totalt settog kortere reiseavstand fordeltakerne. Mulighet for bedrekvalitet på prøvene er en annengrunn for endringene.prøvene, framfor å delta sjøl. Det åpnesogså for at personer uten formelldommer status kan dømme mindreprøver. Dette må være personer med goderfaring med prøver og praktisk jobbingmed hund og sau. A-dommeren i regionenmå på forhånd godkjenne bruk av slikdommer.Veien videreSystemet med A- og B-dommere blir tatti bruk gjennom dette året. Arrangører avvanlige distriktsprøver kan likevel trygtskaffe seg dommer slik de har gjort før.Her blir det få endringer. Når A-dommerneendelig er på plass, blir det gått videremed opplæring og kursing. Dette gjelderbåde for A-dommerne sjøl, og A-dommernes ansvar overfor B-dommerne.Videre må vi regne med at et slikt nyttopplegg som dette trenger justeringerunderveis. Her er vi avhengig av innspillog tilbakemeldinger fra gjeterhundfolket.Det er i år 2 helger med parallelle prøveri årets serie. Kamben og Vestlandsprøva/Radøy blir arrangert den 16. og 17.august. Trønderprøva i Verdal og Roga -lands prøva i Tysvær blir arrangert den 27.og 28. september.Etter 2 helger regner man ut norgesseriepoengfra alle prøvene. De 45 besteekvipasjene går videre til Opplands -prøven, som blir arrangert på Vinstra iGudbrandsdalen, 11. og 12. oktober. EtterOpplandsprøven går 35 videre til avslutningsprøvenpå Ringsaker i Hedmark, 1.og 2. november.PåmeldingUka etter påske ble det åpnet for påmeldingvia web til de to første parallelle helg -ene. Om det var den nye web-påmeldingasom giret opp stemningen for å melde segpå, kan vi ikke si sikkert. Prøvene ble i allefall fulltegnet i løpet av kort tid. Nå er detsikkert mange som ikke fikk meldt seg på.Samtidig er det vel også innlysende at detnå er påmeldt hunder som av ulike grunnerikke er aktuelle for Norges serieprøver, nårvi kommer til august og september. Det vilderfor bli muligheter for å trekke hunder oggi plass til reserver. Informasjon om detteskal finnes på www.nsg.no. Ellers viser vi tilarrangørene av de fire første prøvene formuligheter for deltakelse:Sted Dato Kontakt Telefon E-postKamben 16. og 17.8 Olav Håkon Sando 900 12 110 storeteig@bluezone.noRadøy 16. og 17.8 Jorunn Å. E. Raknes 915 95 439 jo-aarak@online.noVerdal 27. og 28.9 Hans M. Eriksen 950 47 300 verdalsproven@sorberget.netTysvær 27. og 28.9 Olga Espevoll 975 69 042 enaj_90@hotmail.com38 • Sau og Geit nr. 3/2008

Nytt fra Avlsrådet for sauAvlsrådet for sau hadde sitt første avto møter dette året i begynnelsen avapril. Neste møte blir i midten avjuni. Da må alle vedtak som skalgjelde for høstens avlssesong væreklare. Her er en liten oversikt overhvor langt vi kom i april. Helereferatet kan leses på www.nsg.noKjøttfulle, fettfattige lamDet 3-årige prosjektet med den nordnorskegenvarianten som gir spesielt kjøttfulle,fettfattige lam, har avsluttet sineundersøkelser. Det viser seg at ulempenemed genvarianten er større enn fordelenei en rase som NKS. Vi har derfor vedtattat frekvensen av genet skal reduseres.Denne høsten blir seminværene garantertfri for genvarianten. Les mer om saken iegen artikkel annet sted i bladet.Endring i kåringsregleneAnalyser viser at det er god sammenhengmellom O-indeksen lammet har vedkåring og O-indeksen som lammet fåråret etter som avkomsgranska vær. Tar viinn lammets egen korrigerte høstvekt itillegg til O-indeksen, blir sammenhengenmed neste års gransking ikke bedre. Detteviser at vi legger for stor vekt på lammetsegentilvekst i avlsarbeidet. Som konsekvensav dette gjøres det to endringer ikåringsreglementet til høsten:- minstekravet til lammets eget korri -gerte vektavvik fra buskapsmidletsenkes fra 2 til 0 kg,- vektavviket tas ut av sum kåringspoeng,som heretter vil bestå av lammetsO-indeks, samt dommerpoengene forkropp, bein, ullmengde og ullkvalitet,- sum kåringspoeng er ikke endelig førlammets egen høstvekt er tatt med iberegningen av lammets egen O-indeks.Syv indekskjøringer høsten 2008Vi øker antall indekskjøringer fra fire tilsyv denne høsten. Augustindeksen framskyndesen uke og kommer i slutten avjuli slik at den er klar før slaktingen starteri de tidligste områdene. Deretter beregnervi for første gang indeks to ganger iseptember for å få med høstvektene førkåringssesongen. Og til slutt regner vi enny indeks midt i november for å få medalle slaktelam som slaktes innenfor sistefrist som er 10. november. Vent alltid sålenge som mulig med å ta avlsavgjørelsene,slik at O-indeksen har mest muliginformasjon.Økt kvalitet på innsatteprøveværerVi ønsker å premiere de ringene som gjørdet beste arbeidet for fellesskapet. Dethar vi gjort ved å innføre et indekstilleggfor granska værer, slik at ringene som fårut værer med de høyeste indeksene fårmest tilskudd fra Avlsrådet. Vi startet meden kvalitetsbetaling på 10 kroner perindekspoeng for 3 år siden. Denne høstenbetales det 30 kroner per indekspoeng,og så hadde vi tenkt å gå opp til 50kroner.De fleste ringene har tatt dettesignalet og har forbedret innsettet avprøveværer. Det ser vi ved at den avlsmessigeframgangen per år har økt med50 %. Men det har også bidratt til en forstor konsentrasjon om noen få semin -fedre til neste generasjon prøveværer. Vikommer derfor ikke til å øke kvalitets -betalingen ut over 30 kroner.Det er dessverre fortsatt en del værlammed lav O-indeks som settes inn tilgransking. Sannsynligheten for at de skal fåen høy O-indeks etter gransking er sværtliten. For at Avlsrådet skal slippe å betaletilskott for slike lam, innføres det en nedregrense for lammets egen O-indeks vedinnsett av prøveværer høsten 2008:Heidersmedlem iSogn og Fjordane Sau og GeitUnder årsmøtet i Loen 22. og 23.februar vart Asbjørn Alsakerutnemnd som heidersmedlem iSogn og Fjordane Sau og Geit.Alsaker vart tilsett ved VestlandskeSalslag i 1965. Først på 80-talet fekk VSfagansvar for alle dyreslag. Seinare vartdet meir spesialisering, og AsbjørnAlsaker vart fagsjef for småfe i 1990. DåVS overtok ansvaret for Sauekontrollen i- NKS: 120- Spæl: 115- Sjeviot: 110Kravet strammes inn ytterligere til nestehøst, så dette må ringene ta høyde forved årets eliteparinger.AvlsmåletVi tar nå inn vårvektene i indeksberegningene.Fra høsten av skal vi beregne todelindekser for morsevne:- morsevne vår (basert på vårvektene)- morsevne høst (basert på høst -vektene)Det blir spennende å se om dette vil giøkt fart i arbeidet med å forbedre mors -evnen, og da særlig mjølkeevnen tidlig ilaktasjonen.Vi vil i år, som i fjor, justere vektleggingenmellom egenskapene som inngår i avlsmålet.Vektleggingen bestemmes på nestemøte i juni. For NKS fikk avlsavdelingenfølgende klare signaler for utrednings -arbeidet:- mindre vekt på slakteklasse- mindre vekt på lammetall- økt vekt på morsevneDet foregår en egen utredning om avlsmåletfor spæl som også vil være klar tiljuni-møtet.Thor Blichfeldttb@nsg.no1995, fekk han også ansvar for detteområdet.Dei siste ti åra har han jobba i TeamSau på landsbasis.Alsaker har årleg delteke på årsmøtaog leiarsamlingane til Sogn og FjordaneSau og Geit. Han har vore kontakt -person og bindeledd mellom småfe -næringa og Nortura. Utmerkingafekk han for godt arbeid for småfe -næringa.Sau og Geit nr. 3/2008 • 39

Det er vår ognye muligheter!StyretshjørneNÅ er det vår. Etter milde dager ognetter med regn skinner sola fra skyfrihimmel. Jeg ser en stor, bar flekkpå jordet. Det er tidlig i mai ogvinteren har tapt.I vinter har vi hatt mye snø. Detblir en skikkelig jobb å gå overgjerdene før beiteslipp. Geitene måvente enda en tid før de kan fåkomme ut, for det må tørke opputafor fjøset der de har luftegården.Men de var ute hverdag helt til midt i februar. Dasnødde gjerdet ned og detnærmet seg kjeing.Da vi utrangerte geiter sistgang, gikk det ut over de somhadde høgt syretall gjennomhele laktasjonen. Nå er vispente på resultatene avprøvene som blir tatt avmjølka vår framover. Det blirogså spennende å se resul -tatene etter første veging ogprøvetaking nå i mai. - Ogsenere følge med på hvordanmjølkevegingene og prøveneblir i juni, juli, august,september og oktober. Detblir to prøvetakinger på stølen,to på heimebeite og to påinnefôring. Det kan virke som myearbeid og unødig bruk av tid. – Menuten å veie og ta prøve av heleflokken, minst som den revidertegeitekontrollen krever, får vi ikke godnok kunnskap om hva geitene våre ergode for. Opplys ningene i geite -kontrollen er også bakgrunn foravlsarbeidet.Det er gjennomført ny indeks -beregning. Den viser dyrets avlsverdi.Geiter og bukker er rangert etter densamme skalaen og kan dermedsammenliknes direkte. De nyeindeks ene kan vi finne på nettet påhttp://www.avl.nsg.no/geit. Der er detgreit forklart hvordan en logger seginn på egen flokk. Hver månedberegnes indeksene på nytt, så det erbare å følge med. For hver gang detberegnes indekser, ligger det flere opplysningerbak, og indeksen blir sikrere.Derfor må vi bruke de siste indeksenesom er beregnet.Hva bruker vi indeksene til, da?Med dette får vi rangering av dyra etteravlsverdi. Vi kan bestemme oss forutrangering utover det som skyldesuhell eller sykdom. Vi kan finne hvemsom kvalifiserer til elitebukk i paringen.Og vi kan bestemme oss for påsettså tidlig at vi kan ta vare på killingerhelt fra fødselen av. Dette gjelderspesielt kåringskandidater og verdifullepåsettkillinger. De må få en sjanse.Ettersom bukkeringene innskrenkesbåde i omfang og antall blir det mer ogmer aktuelt å inseminere geitene.Mange har gått kurs og kan inseminerei egen flokk. Flere burde lære seg detteog bruke det. Det arrangeres kurs i årogså. Ved semingransking kan også desom ikke er med i bukkering deltaaktivt i avlsarbeidet. Det kan bestillesbåde prøvebukksæd og elitebukksæd.Husk en ting: Dagens prøvebukker erkandidater til morgendagens elitebukker!Som de fleste forstår er jeg opptattav geitekontroll og avlsarbeid. Enannen ting som jeg brenner for, ersaneringsprosjektet Friskere geiter. Tilnå har nesten 170 geitebesetningersanert for de kroniske sjukdommeneCAE, byllesjuke og paratuberkulose.Nye besetninger melder seg stadig på.I år og neste år er det nesten100 bønder til som ønsker åsanere geitene sine. Det er bra!NSG deltar i Helsetjenestenfor geit som driver prosjektet.Håpet er at målsettinga blirnådd; full sanering av hele dennorske geitepopulasjonen. Dettror jeg vi klarer!Obs! Nå er det viktig at desom enda ikke har sanert,holder hodet kaldt og avstårfra å selge/gi bort killingersom kan bli grunnstammen tiluregistrerte, ikke sanerte,småflokker rundt omkring.Her på garden blir detsnapping til vinteren. Vigleder oss! Dette har vi tenktpå lenge og nå blir det enrealitet. Vi står foran det åbygge nytt mjølkerom med egeninngang til tankbilsjåføren, skikkeligsmittesluse for dyrlege ogbesøkende, ominnredning og utvidelseav fjøset og planering i tunet.Og så har vi en jobb å gjøre på stølen,for der må vi også tenke rent ogurent. Det blir et tøft år medadskillige utfordringer, men vi serfram til friske geiter.Værmeldinga varsler godvær imange dager framover. Nå blir detfart på snøsmeltinga og luftegårdentørker vel snart opp. I mellomtidafår vi passe på at ikke gårdsvegenforsvinner med smeltevannet.Hilsen Ingrid Arneng40 • Sau og Geit nr. 3/2008

NSGs øverste tillitsvalgte – ordfører Vivi Lindholm:ALT FOR NSG!Få av våre medlemmerbrenner mer fororganisasjonen sinenn vår egen ord -fører,Vivi Lindholm.Hun benytter enhveranledning til å presenteresmåfeholdetog NSG og ble ogsåfjorårets superverver.Det er ingen tilfeldighetat Vivi ble årets superververi 2007. Alle de 3årene NSG nå har hattspesielt fokus på medlemsvervinghar hunhvert år vervet over10 nye medlemmer/abonnenter.- Medlemsverving ernoe alle kan gjøre eninnsats med, mener Vivi.Hun sier at det i hvertfall er et stort potensialnår det gjelder å få flerehusstandsmedlemmer.Faktisk er det også godemuligheter for å rekruttereabonnenter ogstøttemedlemmer utenforegne rekker.Budskapet må selges- Når en skal verve medlemmer nytterdet ikke og passivt vente på at noenskal komme til deg og be om å få blimedlem. En må tenke mulige medlemmerhele tiden, og det koster ikkenoe å spørre. Det faktum at det nå erflere som verver seg selv via NSGshjemmeside enn de som blir vervetav andre medlemmer, sier oss ather er det en jobb å gjøre. Det eret tankekors at NSG gjennom egnerekker ikke når ut til de som ønskerå bli medlem, sier superververen i2007.Medlemsbladet Sau og Geit er en perfekt måte å presentere NSG på iforbindelse med verving, framholder Vivi Lindholm.Presentasjon gjennom medlemsbladet- I forbindelse med verving er medlemsbladetSau og Geit den bestemåten vi kan presentere organisa -sjonen vår på. Dette er jo faktisk deteneste fagbladet for småfeholdet, mednyttig informasjon, interessanteintervjuer, spennende artikler og myemer. Og så er annonsene kun direkterelatert til næringa, framholder ViviLindholm.Jobbe for felles målOrdføreren presiserer også viktighetenav å bruke organisasjonen.- Lagsapparatet i NSG erdet fellesskapet som står påfor småfebøndene. Ved åjobbe gjennom organisasjonenhar hver enkelt enmye større påvirkningskrafti viktige beslutningerfor næringa, sier den engasjerteordfører Vivi.OrganisasjonskursSom vi forstår er det hellerikke tilfeldig at ordførerenhar tatt tak i organisasjonsutviklingeni NorskSau og Geit. Det er utarbeideten organisasjonspermfor fylkes- og lokal -lagene, med fokus på degrunnleggende aktivitetenei lagsapparatet. Oppleggetpresenteres gjennom møteri regi av fylkeslaget derlokallagsstyrene ogrådgivende organ og aktivemedlemmer i fylket inviterestil å delta. Foreløpig erdet lagt opp som kveldsmøterav 3-4 timers varighet,der organisa -sjonspermen gjennomgåsmed fokus rett og slett pådet å drive et lag.Fram til nå har ViviLindholm holdt slike kurs iHordaland, Oppland ogNord-Trøndelag, mensRogaland står for tur til høsten.Erfaringene så langt har vist at det er etstort behov for slike samlinger. Mangelokallag sliter med aktiviteten og ordførerenhar erfart hvor lavt kunnskapsnivåetom egen organisasjon er i lags -apparatet. Samtidig vil en gjennomslike sam linger også møte de virkeligaktive lagene, som i stor grad kan væreen inspirator for andre.Vi gratulerer Vivi Lindholm medvervepremien og ønsker henne lykke tilvidere med arbeidet for småfeholdet ogNSG!Tekst og foto: Lars Erik WallinSau og Geit nr. 3/2008 • 41

Vellykketjentehelg i RyfylkeHele 22 jenter deltok daRogaland gjeterhundlagarrangerte egen samling forkvinnelige gjeterhundførere iÅrdal i Ryfylke første helga imars.Samlingen, som var lagt til Høilandgårdshotell i Årdal fra fredag tilsøndag, ble ifølge deltakerne used -vanlig vellykket, både faglig og sosialt. Iprinsippet var arrangementet kun forjenter, men av faglige hensyn gjordeman et par små unntak og hentet innEgil Syversbråten fra Stryn til å ledeinstruksjonsbiten sammen med SivHilde Bulling fra Sunnmøre ogJohannes Skårland fra Jørpeland.MannsdominertSom ellers i landet, er det også iRogaland mange kvinnelige saue -holdere som har behov for å lære seg åbruke gjeterhund. Dette for å kunnehåndtere sauene bedre og mer effektivt,og på den måten være i stand til åha ene ansvaret for sauene på gården.Men gjeterhundmiljøet er sværtmanns dominert, og en del nybegynnereeller mindre øvede jenter lar væreå delta på kurs, treninger og konkurranserav frykt for å dumme seg ut iselskap med de mannlige utøverne.Mange gir også uttrykk for en følelseav å bli overkjørt av «gutta boys» påtreningsbanen, og at de ofte må ventehelt til slutt før de selv slipper utpåmed hunden.FellesskapSamlingen i Årdal bestod av en kombinasjonav foredrag/instruksjon, praktisktrening med hund og sau og storgrad av sosialt samvær. Det primæremålet var imidlertid ikke instruksjonsdelen,men det å bli kjent med hver -andre og skape en trygg plattform, slikat flere av dem i fremtiden vil søkeopplæring og møtes til trening ogkonkurranser i å bruke hund på sau.Sånn sett var samlingen den første isitt slag i Rogaland, ja så vidt vites ogsåi hele landet.Damesamlingen ble delfinansiert avprosjektmidler fra Fylkesmannenslandbruksavdeling og sponsormidlerfra landbruket for øvrig.Tekst og foto: Anne-Cath. GrimstadALLE SAMLET: De kvinnelige gjeterhundførerne og deres instruktører samlet etter en kald, men trivelig helg i Ryfylke. Foran fra venstreses halvt stående: Tone Reidun Langhelle, Sandnes, Siri Haugland, Bryne, Ellen Gudmestad, Bryne, Johannes Skårland, Jørpeland, SivIren Follerås, Nærbø, Ingebjørg Vik Laugaland, Hjelmeland, Aud Torunn Eide, Fister, Ann Helen Rabben, Aksdal og Arnhild Skjørestad,Sandnes.Bak fra venstre: Torunn Gjesdal, Vikeså, Åse Bente Sinnes, Tjørhom, Karin Torland, Nærbø, Monika Egeland, Årdal, Mary Undheim,Undheim, Jofrid Hinnaland, Bryne, Egil Syversbråten, Stryn, Ragnfrid Seglem, Hellvik, Irene Hagalid, Hjelmeland, Ingeborg Westersjø,Skiftun, Mari Mette Wathne, Sandnes, Siv Hilde Bulling, Haramsøy, Aud Sviland, Sandnes, Bente Haver, Sandnes og Klarfrid Mæland,Hjelmeland.42 • Sau og Geit nr. 3/2008

Aktuelt i tida - no kan du spare tusenlappar!Supersterke gjerdeapparat for sau!393-601.700, Clos 2000, Europasmest selde standardapparat somkan brukast til vanskelege dyr.Svir graset, eit kraftig apparat med4 Joule slagstyrke, 8 W, 10.000 V,50 impulsar pr. min, vekt 2,8 kg.Kr 1.496,00.393-607.800, Secur 2005, toppspenning12.000 V, maks slagstyrke 6 Joule,uttak to med redusert slagstyrke 1Joule. Gir doble impulsar, lamper avslørerspenningstap, jordinga kantestast, med fleire av morgondagensfinesser innebygd. Kr 2.090,00.Me har 14 ulike modellar gjerdeapparat å velja mellom.393-618.800, Secur 300 batteriapparat (u/batteri), den store slagerenfor dei som driv med sau og treng eit sterkt gjerdeapparat som kanbrukast med både tørrbatteri, akkumulatorbatteri og solcelle. Impulsstyrkenkan regulerast i 8 steg for dermed å få størst mogeleg effekt ogfor samstundes å spara straum, ca. 50 impulsar pr. min, og med deialler siste finessane som måling av straumstyrke på batteriet. For vernav batteriet: automatisk økonomi-innstilling når ladenivået er kome nedtil 20%. Vekt 3,7 kg. Kr 2530,00.Secur 300 m/ 25 W solcelle, kr 6314,00.Den endelause suksessen - KOMBINETTING!Gjerdenettingen som står fint «oppreist».Den nye elektriske gjerdenettingen som har vorte så populær fordi den har innstøypte støttespilar i tillegg til dei 14 stolpane. Me leverer nettingen i 90og 105 cm høgde, med 1 eller 2 piggar på stolpane. Stor maskestorleik gjer at lamma ikkje kan setje seg fast.363-44471,Pålerør Ø 100mm. Vekt 13,5kg. Kr 700,00.363-44704, Galvaniserttemp.utjevningsfjør forståltråd 2,5 mm, kr 60,00.30 cmPermanent elektrisk gjerde!Raskt, billig og lang levetid!SalssuksessenMasta-Kill422-6001, 0,5 l m/spray kr 99,00422-6002, 0,5 l refill (u/spray) kr 74,00422-6003, 2,5 l kanne, kr 299,00422-6004, 5 l kanne, kr 499,00Art. nr.: Størrelse Ant. stolper Ant. pigger Pigglengde Pris148-KOMBI 901 90 cm x 50 m, 14 stolper, 1 pigg. 17 cm 725,00148-KOMBI 902 90 cm x 50 m, 14 stolper, 2 pigger 17 cm 825,00148-KOMBI 1051 105 cm x 50 m, 14 stolper, 1 pigg 17 cm 850,00148-KOMBI 1052 105 cm x 50 m, 14 stolper, 2 pigger 17 cm 950,0015 cm15 cm15 cm10 cm10 cm10 cm10 cm10 cm10 cmSecurgal, galvanisert ståltråd:393-633500, ø 1,8 (ca 1300 m), kr 582,00.393-633100, ø 2,5, (ca 600 m), kr 710,00.Gripple trådskjøt,059-MINI, For 2 mm, kr 14,00.059-MIDI, For 3 mm, kr 14,50- med biologisk nedbrytbar komponent,verkar mot alle slag insekt og skadedyr.Skruisolator, tubeisolator,spennisolatorm.m. Me har alt du tregfor el. gjerdet!Snail FreeVernar hagen din mot sneglar.Snail Free systemet består av plastrennersom ein legg ut rundt områdetein vil beskytte, og eventuelt fyller deimed salt. Leverast i kart. med 12 x 1mplastrenner og 13 pluggar. Kr 350,00.Nyheit! Viltnetting i høgde 145 og 170 cm og stolpar med to piggar.Gode tilbod på gjerdestolpar og tråd/band:363-441802, Gjerdestolpe Titan, m/ 8 feste, total lengde 110 cm, kr 13,00.230-10644, Glasfiberforsterka stolpe m/ 5 feste, totallengde 103 cm, kr 18,00.393-631200, Gjerdetråd Extrableu, m/6 leiarar, 250 m, kr 22400.393-635400, Gjerdeband Ruban m/5 leiarar, 12 mm, 200 m, kr 168,00.(Fleire typar stolpar, tråd og band finn du i katalogane våre og på internetwww.nessemaskin.no)Ny kassevekt medelektronisk vegehovud og scanner.Fraktfri levering ved ordrar over kr 1300,00. (med få unnatak)Alle nemnde prisar er utan moms, så den kjem i tillegg.Nessemaskin har landets største utval av reiskap for stell avdyr slik at du kan tena pengar på å handla rasjonelt. Dåkan du dra nytte av dei fraktfrie leveringane!Katalogar med mange godenyheiter!Send meg utan forpliktelsar:O Hovudkatalog"Bondens Supermarked"O El. gjerdeutstyrO Lacme gjerdeapparatO DrikkeutstyrO Vern av hus, hage ogplanter (Masta-Kill o.l.)Vekta har 2-delte portar som kanstyrast frå langsida på vekta. Strekkmetalli botn og vinkeljusterbar sidevegg.Den justerbare sideveggen gjervekta brei nok til å vege søyer og smalnok til å få rolege lam og nøyaktig vekt.Vekta er varmgalvanisert og med elektroniskvegehovud. Elektronikken erbehandla med beskyttelseslakk for åtåle miljøet i fjøsen. Kapasitet 200 kgmed 100 g inndeling. Introduksjonspriskr 18000,00. + frakt.Importør og hovudforhandlar for Noreg:A/S Nessemaskin,Nessane, 6899 Balestrand,tlf: 57 69 48 00, fax: 57 69 48 01email: nessemaskin@nessemaskin.nowww.nessemaskin.noNamn: ....................................................Adr: .......................................................Postnr/stad: .........................................

Viktig å forstå dyraskroppsspråk- Mange erfarne sauebønder eralt for lite flinke til å følge medpå sauenes kroppsspråk før debegynner å jage på flokken. Vedå forholde seg til de signalenedyra gir, blir sauene mye lettereå håndtere med gjeterhund også,sier Egil Syversbråten.Som gjennomgående tema gjennomjentehelga i Ryfylke, hadde man valgt«lesing» og forståelse av sauers oghunders kroppsspråk og adferd ikontakt med hverandre. Kunnskap omdette er egentlig en forutsetning for åkunne trene en gjeterhund riktig.Temaet har vært nokså forsømt i defleste kurssammenhenger, og arran -gørenes håp var at jentegruppa medslik spesialundervisning ville kunne fåen «flying start» i forhold til sitt videregjeterhundarbeid.Tydelige faresignaler- Sauen er et hjortedyr og har sånn settdet samme språket og signalsystemetsom resten av dyrefamilien. Franaturens side er de byttedyr for størrerovdyr, og deres forsvar mot farenbestår i å holde seg samlet, sa EgilSyversbråten.- Det første en sau gjør når denmistenker at noe truende nærmer seg,er å løfte på hodet. Det er et signal tilresten av flokken om å være på vakt.Det neste faresignalet er at den bevegerørene og begynner å søke, det vil sigjør seg klar til å bevege seg inn mot deandre dyra i flokken. Da er det like førden oppdager rovdyret (les: gjeter -hunden).- Om hunden befinner seg et stykkeunna, vil sauene søke sammen i flokk ogpå et tidlig stadium trekke rolig unna.Hvis dyra derimot flyr av gårde i hversin retning, er hunden allerede kommetfor nært og for brått innpå dem.Tobeinte hunderFørste praktiske treningsøkt på lørdagvar viet sauen, og den alene. Mange avdeltakerne var kanskje litt forundretover at hundene ikke en gang skullevære med ut til treningsfeltet, menhovedinstruktør Syversbråten hadde enklar hensikt med opplegget; jenteneskulle nemlig være hunder selv.- Vårt mål er å få gjeterhunden vårtil å gå slik at sauene holder seg iflokken og trekker samlet og kontrollertunna, sa Syversbråten. Så sendtehan fire litt forvirrede jenter ut påjordet med beskjed om å illuderehunder og gjøre nettopp det. Hvorforhan gav oppgaven til så mange«hunder» på en gang, oppdaget manfort. Ekte border collier er atskilligraskere til beins enn godt voksnefruentimmere i støvler og kjeledress.A-ha-opplevelseI starten var det ikke så enkelt for defire å holde sauene i ro uten at de forsvantut på sidelinjen. Men etter hvertsom den enkelte ble mer observant iforhold til dyras hodebevegelser ogblikk, gikk det bedre. Og etter over -raskende kort tid kunne de tobeintegjeterhundene føre sauene rolig framog tilbake mellom seg over banen, bareved å legge forsiktig «trykk» på dyra iform av noen skritt eller små arm -bevegelser.Øvelsen var enkel, men gav del -takerne til dels store a-ha-opplevelser iforhold til gjeting. Flere opplevdefaktisk at denne delen av samlingenkanskje var den nyttigste av alt.HUND SELV: De praktiske øvelsene startet med at deltakerne selv var «hunder», for ålegge merke til reaksjonene hos sauene når de nærmet seg flokken.Kunnskap er dyrevelferdKan man forstå sauenes kroppsspråk,vil man også være bedre i stand til åunngå at de stresses for mye. En godttrent gjeterhund som behandler sauenfint, vil gjøre arbeidet lettere. Men endårlig trent hund kan føre til kata -strofe.En sau som blir utsatt for tilstrekke-44 • Sau og Geit nr. 3/2008

lig press, vil til slutt få nok. Den vilopptre med stiv, løftet nakke og er villigtil å gå i døden for å slippe unna.Det er i slike situasjoner sauene kankaste seg utfor fjellhammere, gå på vatneteller prøve å hoppe over et gjerde,selv om det er alt for høyt.- Og ingen hund greier å stoppe ensau som er presset så langt, sierSyversbråten advarende.Se hva hunden tenkerÅ kunne lese hundens kroppsspråk erlike viktig som å forstå sauene. Ved åvære oppmerksom på haleføring, ørebevegelser,krypestilling med mere, vilman kunne forstå hva hunden hartenkt å gjøre og kunne stoppe den førden gjør noe galt.- Dette er særlig viktig i situasjonerhvor man vet at hunden har lagt seg tilen uvane med uønsket adferd, sierSyversbråten.- Stopp den før situasjonen oppstår,og gjenta denne stoppen til hunden giropp og gjør som føreren ønsker. Eteksempel er en hund som alltid er for«trang» i utgangen.- Bruk gjerne bambusstikker somhjelpemiddel for å kontrollere avstanden,og stopp hunden straks den visertegn til å gå for tidlig inn mot sauene.Stopp den hver gang, inntil den forstårat den ikke får fortsette uten at den gårpå utsiden av stikkene.Bruk hundens eget språkHunder er forresten selv fantastiskgode til å lese kroppsspråk. Det er slikde kommuniserer seg imellom. Menom de er gode på hunders kroppsspråk– er de ikke nødvendigvis like flinke tilå tolke menneskelig adferd. Dette børvi imidlertid tenke på i vår kommunikasjonmed hunder. Forståelsen er bestnår «samtalen» skjer på hundens egetspråk - med variasjon i stemmebruk ogkroppssignaler som den kan kjenneigjen fra sin egen verden.ENGASJEMENT: Ingenting å si hverken på engasjementet eller stemningen undersamlinga. Her er hjelpeinstruktør Siv Hilde Bulling i gul jakke i ivrig prat med ToneReidun Langhelle, Sandnes. Bak ses fra venstre Åse Bente Sinnes, Tjørhom og KarinTorland fra Nærbø.SOSIALT FELLESSKAP: Jentehelga i Ryfylke omfattet mer enn hundetrening. Her fra festmiddagenlørdag kveld. Fra venstre ses Mary Undheim, Bente Haver, Arnhild Skjørestad,Siri Haugland og Ellen Gudmestad ved bordet. Bak står Monika Egeland fra arrangementsgruppa.Tekst og foto: Anne-Cath. GrimstadSAMARBEID: Egil Syversbråten er enerfaren instruktør som vet mye om hvordanman kan bedre samarbeidet mellommennesker og dyr under gjeting. Her erSiri Haugland fra Bryne utpå jordetsammen med hunden Connie.

Odd Magne Nilsen fra Isfjorden er sauebonde og ivrig oppdretter av working kelpie. Her ser vi han sammen med hannhunden Boss somer far til valpene som nå er født i Australia. (Foto: privat)Eksport av workingkelpie til AustraliaFor første gang i historien er deteksportert working kelpie fraNorge til Australia. Tispa CapreeLucky IV har gjort vendereis tilAustralia etter et romantisk oppholdi Isfjorden i Romsdal – mennå med valper i magen etterØrjagarden's Boss. Lucky ankomigjen Sydney 20. mars.Den største oppdretteren av workingkelpie (WK) i Australia, ChrisStapleton, Capree stud, har brukt75.000 norske kroner på å sende WKtispaLucky til Norge for å bli paret ogdrektig med gjeterhunden Boss. Heltsiden Chris Stapleton så Boss i 1999,har han ønsket å importere gener fradenne hannhunden. Men dette harvært problematisk, siden det viste segvanskelig å fryse sæd etter Boss.- Boss ble ikke så veldig seksuelt opphissetav professoren på Veterinær -høyskolen, vi måtte derfor finne enannen løsning for å eksportere genene.«Livmoreksport,» der tispa Lucky harvært kurér, ble løsningen, sier eieren avBoss, Odd Magne Nilsen fra Isfjorden.Liker norske prøvereglerHan forteller at etter det han vet, erChris Stapleton for øvrig den eneste46 • Sau og Geit nr. 3/2008

oppdretter i Australia som er tilhengerav de norske reglene for gjeterhundprøver.Regler og prøver som så å si eridentiske med opplegget til Inter -national Sheep Dog Society (ISDS).Videre sier han at Chris mener det erdriving, deling og singling som er denbeste testen på gjeterkvalitetene til enhund. Nilsen uttrykker skuffelse overat mange innen kelpiemiljøet ikkesynes noe om disse øvelsene, som altsåhar så stor betydning for utvalget av dedyra en bør satse på i avlen.- Boss er et «produkt» av fleregenerasjoners avl etter NSG sitt avlsmålfor gjeterhunder. Dette oppleggetbaserer utvalget av avlshunder påresultater fra gjeterhundprøvene – detvil si at hundene skal fungere godt ogoppnå respektable prøveresultat,forteller sauebonden og WK-oppdretterenfra Isfjorden.Aner med gode prøveresultaterBoss har oppnådd 94 poeng i klasse 2på NSG sine gjeterhundprøver. Farenhans, Theodor, greide 96 poeng. MoraTinkerbelle og farfar Tyson, som beggeer importerte hunder fra Australia, harhenholdsvis 94 og 91 poeng som sinebeste prestasjoner. Også farmor Basseykan vise til et respektabelt prøveresultat.Farmors far var Dimp og han oppnåddeto ganger å bli nr. 3 i Norges -mesterskapet, og klarte hele 99 poengsom toppoengsum. Alle prøveresul -tatene er fra tiden før det ble klasse 3der også deling av flokk, singling ogdobbelhenting kan inngå, men visermed all tydelighet at utvalget etterprøveresultat har fungert bra.- Over 95% av alle WK-hunder eravlet ut fra andre kriterier enn de vilegger vekt på i det norske prøve -opplegget. Dette har medført at mangehunder derfor har for svak konsen -trasjon og dårlig «trykk» mot flokken.De er avlet kun for å arbeide isorteringsanlegg, sier Nilsen.Snake er en lovende valp fra et tidligere kull etter Boss og Lucky. Snake kan du studere påvideo dersom du klikker deg inn på www.workingkelpie.net (Foto: privat)Riktig avlsstrategi- Det er beklagelig at Norsk WorkingKelpie Klub (NWKK), en uoffisiellklubb for WK-eiere i Norge, har valgtikke å være tilsluttet Norsk Sau ogGeit. NSG er jo også raseklubben forWK. Rasens framtid ligger i å delta iNSG sitt organiserte gjeterhundarbeid.Det vil si å jobbe for at mange hunderklarer å gjennomføre ei gjeterhund -prøve på en fornuftig måte. At oppdretterei Australia ønsker å bruke såmye penger på å importere hunderavlet fram etter disse kriteriene, skullevære et godt bevis for at NSG sin avlsstrategier riktig når det gjelder gjeterhund,mener Odd Magne Nilsen.Working kelpie eller bordercollie- Så kan man spørre - hvorfor velgernoen working kelpie, siden border colliegjør det best på prøver, spør Nilsenog svarer sjøl i samme åndedrag: - Detblir litt som med biler. En Mercedesgår mye fortere enn en Toyota Hi-Ace,men det er ikke dermed sagt at man erbest tjent med Mercedesen. Det somimidlertid er helt sikkert er at en vilvære mye bedre i stand til å gjøre segopp riktig mening om nytteverdien vedå studere testresultat av bilene, ogeventuelt prøvekjøre selv, i stedet forbare å studere bildene i en brosjyre.Mercedes lager mange gode biler, mende lagde også en «Veltepetter» for noenår siden. Et eksempel på hva som kanbli resultatet av å kjøpe noe som ikkehar vært utprøvd, forklarer OddMagne Nilsen og mener at dennemetaforen også kan brukes ved valg avgjeterhunder.Arne FlatebøTørrgjødselspreiarMaksimal utnytting av saue-,geite- og hønsegjødsel og talle.Kutter og spreier 3 - 25 m ut iterrenget. Også i vekstsesongSjå også:www.gafner.noTil transporter (1,6 m 3 )frå 75 000,- eks. mva.Som tilhenger (2,1 m 3 )frå 85 000,- eks. mva.6851 Sogndal Tlf. 57 67 16 226801 Førde Tlf. 57 83 70 90www.maskinsenteret.asSau og Geit nr. 3/2008 • 47

SeminNyttfra NSG Semin ASParkveien 71Postboks 2323 Solli0201 OsloTelefon: 23 08 47 75Mob.: 481 00 424Telefax: 22 43 16 60E-post: ewa.wallin@nsg.noKurs i eierinseminering på geitDet landsdekkende kurset som skulleholdes på Staur i juni måtte dessverreavlyses på grunn av for få påmeldte.I skrivende stund er det tre kurs underplanlegging:• To lokale kurs i Troms i mai; ett iNordkjosbotn og ett i Svensby.• Et to dagers kurs i forbindelse medGeitedagene i Rauland.Kurssted: Rauland Høyfjellshotell.Dato: Kurset starter torsdag 11.sept. kl 15:00 og avsluttes fredag 12.sept. kl 15:00.Kursavgift: kr 1.500,-. Kursavgifteninkluderer kurshefte, overnatting ogbevertning under kurset. Ved todeltakere fra samme bruk vildeltaker nr. 2 betale kr 1.000,-.Reiseutgifter må deltagerne dekkeselv. I tillegg kommer kjøp avinseminasjonsutstyr. Prisen på detteer ca. kr 650,- for sædkoffert.Påmelding gjøres direkte til EwaWallin, NSG Semin.E-post: ewa.wallin@nsg.noTelefaks: 22 43 16 60Telefon: 23 08 47 75Påmeldingsfrist: 1. juli 2008.Ved påmelding må følgende oppgis:produsentnr. (10 siffer), navn,adresse, telefon og e–postadresse.Vi har i år lagt opp til at vi kangjennomføre lokale kurs, hvis det erlokal interesse for det. Betingelsen for atNSG Semin kan stå bak gjennom føringav et lokalt kurs er at minst 5 geiteholderefra 5 forskjellige bruk er påmeldt.Vi vil dermed oppfordre alle som harfått med seg minst 5 interesserte geiteholdereom å gi tilbakemelding på dettil NSG Semin så fort som mulig.Bygge nytt eller restaurere?«Islandsk»- eller tradisjonsinnredning.Strekkmetall, plastrister, gjødseltrekk eller talle.Glas og dører.Fører også Lac-Tec mjølkedrikkautomat for lam.2943 Rogne. Tlf 61 34 25 50 Mob 90 60 90 93e-post grobakken.lamdmek@c2i.netDu får detsom du vil!Seminsesongen på geitSeminstasjonen for bukker påHjermstad har nå fått laboratoriet påplass og fra august vil all produksjonog distribusjon av bukkesæd foregådirekte fra stasjonen.Inntaket av årets bukker er godt igang. I år skal bukkene settes inn påHjermstad en måned tidligere enn ifjor, da vi har blitt pålagt en månedskarantene for seminbukker. Hvilkebukker som skal settes inn til seminblir vurdert etter indeksberegning 3.juni. Inntransporten av bukker erplanlagt til uke 26, med siste dag forinnsett 27. juni. Produksjon av sæd fraårets bukker starter 4. august.Obs! Vi fortsetter med samme oppleggetsom i fjor mht. forberedelse til semin -sesongen for inseminørene. Dvs. at allesom bestiller frossen bukkesæd i år, itillegg til de bestilte dosene, får treningsstråfor å kunne trene opptiningsrutinerfør de ordinære inseminasjonene.Kurs i eierinseminering på sauÅrets seminkurs på sau er under planlegging.Da vi ennå ikke har satt oppkurssteder, oppfordrer vi alle somønsker å gjennomføre kurs i eier -inseminering på sau til å følge godtmed i neste nummer av Sau og Geit ogpå hjemmesiden til NSG Semin:www.nsgsemin.no48 • Sau og Geit nr. 3/2008

Beiteslipp!OKTAN Trondheim - Foto: Vera GjersøeDrøvtyggere som slippes på beite får ofte i segfor lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn4 hekto kraftfôr og ungdyr, sinkyr, ammekyr og allemelkekyr som får mindre enn 3 kilo kraftfôr, børfå fri tilgang til Pluss Multitilskudd Appetitt ellerPluss VM-blokk på beite. Dette vil øke dyrasfruktbarhet, trivsel og produksjon. For å reduserefaren for graskrampe hos kyr, kan det i tillegg væregunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen ukerfør beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras.Dyr som ikke får annet mineraltilskudd på beitebør ha fri tilgang til Pluss Saltslikkestein.Pluss tilskuddsfôr er en billig forsikring mot manglerog sykdommer, og du kan spare penger både påmedisiner og veterinær.Bønder som bruker Plussgår oftere i pluss,enkelt og greit.God Sommer !Fatland Gjestal Ull AS sine ullstasjoner begynner nåog bli ferdig med å klassifisere ulla som er kommetinn i løpet av denne våren. Vi har fått inn mye fin ullav både vårull og helårsull, men dessverre har viogså sett en tendens til at det er blitt en økning ifiltra og skitten ull.Dette har sammenheng med at det er en del somvelger og gå over fra å klippe to ganger pr. år, til engang pr. år. Det kan få konsekvenser for både ull -kvaliteten og den totale utbetalingen på ulloppgjøret.For de fleste vil det lønne seg å klippe to ganger pr.år, vår og høst, for å få et optimalt ulloppgjør i løpetav et år.Vi vil derfor be dere tenke dere godt om hvis dereønsker å gå over fra klippe to ganger pr. år, til engang pr. år. Det kan bli kostbart hvis ulloppgjøret dittblir vesentlig dårligere pga. at du vil spare klippe -kostnader.FATLANDGJESTAL ULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNESVi vil derfor oppfordre folk til å fortsette og klippe vårog høst, hvis du er vant med å gjøre dette.Har du spørsmål om ull, eller ullevering så ta gjernekontakt med en av våre ullstasjoner, så skal vi hjelpedere etter beste evne.Vil òg minne om vår innsamlingsstasjon påHelldalsneset for de som bor i Bergen og omegn.Kontakt Bjørn/Gerd Skjoldal på tlf 55 13 70 74 omdu vil levere her.Husk at sauelag som aktivt medvirker til innsamlingav ull, får 85 øre pr. kg i innsamlingsgodtgjørelse.Fatland Gjestal Ull AS ønsker også å benytteanledningen til ønske alle våre produsenter enriktig god sommer, og ser fram til en spennendehøst med stor aktivitet i saueholdet!Fatland Gjestal Ull, Karmøy Tlf. 52 84 30 15Fatland Gjestal Ull, Jæren Tlf. 51 66 93 93Fatland Gjestal Ull, Lofoten Tlf. 76 08 00 72Sau og Geit nr. 3/2008 • 49

Nytt fra SauekontrollenSlakt og slaktekvalitet er etdiskusjonstema som er i stadigendring. Ny teknologi er på veiinn i fjøset og har med seg mangefordeler – både med tanke på spartarbeidskraft og muligheter forøkt produksjon i form av antalllam om høsten. Økonomien isaueholdet er likevel avhengig avgode slakteresultater. Tall fraSauekontrollens årsmelding viserat Sauekontrollens medlemmeroppnår bedre klassifisering påsine lammeslakt enn de som ikkeer medlem i kontrollen.En av de viktigste faktorene som harinnvirkning på økonomien er å oppnåen høyest mulig slakteverdi på hvertenkelt lam. Det er flere faktorer somkan hjelpe oss å nå dette målet, nemligslaktevekt, fettgruppe, klasse og leveringstidspunkt.Vi har studert lamme -slakt levert av medlemmer og ikkemedlemmerav Sauekontrollen, for å fåen pekepinn på hvordan medlemmerav kontrollen ligger an i forhold tilandre som leverer lam til slakteriene.Tallene er hentet fra Animalia, avdelingslakting sin database med opplysningerfra alle landets slakterier. I Saue -kontrollen gis slaktet en verdi fra 1-15både på klasse og fett for å bedømmehvilken EUROP-klassifisering slaktethar. Denne skalaen tilsvarer klasse P-til E+ og fettgruppe 1- til 5+.Høyere slaktevektTall hentet fra slakt av lam født ogslaktet i 2007 viser at slakt levert avmedlemmer av Sauekontrollen liggergjennomsnittlig godt og vel en kg overgjennomsnittlig slaktevekt på lamlevert av produsenter som ikke ermedlemmer av Sauekontrollen. Merkat skalaen er justert for å vise forskjellene.Høyere klasseKlasse uttrykker slaktets kjøttfylde ogblir bedømt ut fra profilen på slaktet.Særlig gjelder dette de viktigste deleneav skrotten. Både medlemmer og ikkemedlemmerav Sauekontrollen har isnitt levert lam som har blitt slaktetinnenfor klasse R. Medlemmer avSauekontrollen kommer likevel bedreut og kommer i klasse R, mens ikkemedlemmerleverte i gjennomsnittslakt i klasse R-.Ikke forskjell i fettgruppeFettgruppe er et uttrykk for graden avfettdekke og mengde fett bedømt ut frautsiden av slakteskrotten samt bryst -hula. Forbrukere i dag forventer at etkjøttprodukt skal være magert.Behovet for magrere lammeslakt vilderfor bare øke. Både medlemmer ogikke-medlemmer leverer slakt medgjennomsnittlig fettgruppe 2, det vil sislakt med tynt fettlag der muskula -turen er synlig over hele slaktet. Det eren liten forskjell i tallverdien, hvorslakt levert av medlemmer ligger tettopp til 2 + (verdi fra 5,5). En fett -gruppe på 2 er et bra utgangspunkt foret godt slakteresultat. Fettgruppe over3 (verdi 8) medfører imidlertid enbetydelig reduksjon i slakteverdi.Økonomi: En av de viktigste faktorene som har innvirkning på økonomien er å oppnå enhøyest mulig slakteverdi på hvert enkelt lam. (Foto: Grethe Ringdal)Nyttige rapporter ogstudiehefteSauekontrollen har utarbeidet rapporten«Nøkkeltallanalyse slakt» for å gien bedre forståelse for hvilke grupperav lam som drar ned slaktekvalitetenog dermed økonomien i saueholdet.Med denne rapporten får medlemmeneet nyttig verktøy for å jobbemålrettet med slaktekvalitet. Hvem blirfeite? Er plukkslaktingen riktig? Ertilveksten god til riktig tid? Saue -50 • Sau og Geit nr. 3/2008

Figur 1. Gjennomsnittlig slaktevekt på lammeslakt levertav medlemmer og ikke-medlemmer av Sauekontrollen.Figur 2. Gjennomsnittlig fettgruppe og klasse på lamme -slakt levert av ikke-medlemmer og medlemmer avSauekontrollen.kontrollen har også i samarbeid medNortura og NSG utarbeidet studie -heftet «2 på kroken» som er et studie -opplegg godkjent av BygdefolketsStudieforbund. Studieheftet er mentsom et hjelpemiddel for å kunne møteforbrukernes krav om magert lammekjøttav jevn og høy kvalitet, samtidigsom man utnytter sommerbeitet ogandre forhold på gården på en bestmulig måte. Heftet kan bestillesgjennom Sauekontrollen og kosterkr 100,- + porto.Årsutskrift og årsmeldingVi gjør oppmerksom på at det dess -verre ikke er mulig å direkte sammenlignetall fra årsutskriften med tall iSauekontrollens årsmelding. Detteskyldes blant annet forskjeller ibegreper, der for eksempel «Søye per1. januar» i årsmeldingen ikke tilsvarer«Para søye» i årsutskriften. Dermedkan ikke verdier for disse sammen -lignes direkte. Vi beklager dette, og vijobber med å rette på dette for senereår.enten det er Bondeversjon eller Led-Sau. Da sender du fil til rådgiver somfør, men har nå mulighet til å hentesiste opplysninger om slakt og indekserdirekte via Sauekontrollen Web. Huskat du må ha ny versjon av PC-programfor å kunne kommunisere med dennye Sauekontrollen.Vi håper at webløsningen også skalha positiv effekt på tilslutningen tilSauekontrollen, og allerede i 2008 harvi fått 92 nye medlemmer.Ønsker du også å bli medlem avSauekontrollen? Ta kontakt medditt lokale slakteri, eller sewww.animalia.no/sauekontrollen former informasjon.Av: Stine Løvik og Tone Beate HansenSauekontrollensårsmelding 2007Tallene er hentet fra Saue -kontrollens årsmelding for2007. Årsmeldingen blir sendtut til alle medlemmer og andreinteressenter i mai. Ønsker duå få tilsendt årsmeldingen, takontakt med brukerstøttepå e-post:brukerstotte@animalia.noÅrsmeldingen vil også bli lagtut på vår nettside,www.animalia.no/sauekontrollenNytt fra Sauekontrollen WebI løpet av de første to månedene varover 900 brukere innlogget påSauekontrollen Web. Flere registreringsbilderog rapporter er nå på plass,og arbeidet med å utvikle beite/bingeløsning,høstens registreringsbilder ogflere rapporter er i full gang. Mangehar sett fordelen med å registrere opplysningerpå nett, og hittil har over1 000 medlemmer gitt tilbakemeldingom at de ønsker å registrere selv iSauekontrollen Web. Det er selvsagtfortsatt åpent for å bruke PC-program,Nyttig: Nøkkeltallanalyse slakt er en rapport fra Sauekontrollen som gir deg mulighet til åjobbe målrettet med slaktekvalitet.Sau og Geit nr. 3/2008 • 51

Velkommen til Geitkontrolldatapå http://medlem.tine.no!I løpet av forsommeren vil det blipresentert tre nye rapporter formedlemmer i Geitkontrollen påhttp://medlem.tine.no. Rapportenebygger på resultatene fraGeitkontrollen og er tilgjengelig dagenetter at de er innrapportert. Du får enhistorisk oversikt over registreringer ikontrollen, både for besetningensamlet og for enkeltgeiter. Resultateneavslører forbedringsområder ogdermed hvilke tiltak som bør iverk -settes. Rapportene finner du undermenyvalget Min buskap Geit ogaktuelle rapporter er Laktasjons -oversikt, Veiedata mjølk, med undervalgStatus enkeltgeit.Har du ikke vært inne påhttp://medlem.tine.no tidligere, såmeld deg på tjenesten. Dette gjør duved å gå inn på http://medlem.tine.noog klikke på «Ny bruker» øverst tilhøyre i åpningssiden. Følg deretteranvisningene som blir gitt. Eventueltkan du kontakte din rådgiver forhjelp.Hvordan sikreråstoffet?I 2007 har TINE Rådgiving hatt fokuspå fôring og frie fettsyrer. Forbedringav geitemelkskvaliteten skal ha høyprioritet i 2008. Vi har derforgjennomført opplæring av alle TINEGeiterådgivere og de kommer til åvære aktive og bistå i arbeidet medforbedring av melkekvaliteten.Fellesskapet finansierer melke -kvalitetsarbeid i 2008.Kvalitetsprodukterfra friske dyrDet er i gang et omfattende arbeidmed sjukdomssanering. Ved hjelp avprosjektet Friskere Geiter vil vi fåsanert over 200 geitebesetninger forkroniske, smittsomme sjukdommer før2010. Det er viktig for TINE å fortsettetil alle melkegeitbesetningene harsanert, fordi kvalitetsprodukter laget avmelk fra friske dyr vil bli en forutsetningfor å nå målene i Strategiplan forgeit i TINE.TINE satser på geitemelkStrategiplan for geit i TINE 2006-2010fokuserer på stabilisering av geitemelkskvaliteten,produktutvikling ogøkt anvendelse av geitemelk. TINEsatser blant annet på å eksportere 500tonn Snøfrisk til Russland, Tyskland,Canada, Storbritannia og Skandinavia i2010. Prima geitemelkskvalitet er enforutsetning.Europeerne oppfatter Norge som entypisk geitenasjon, og det er økendeetterspørsel etter rene naturproduktmed fokus på verdier knytta til opp -rinnelsesstedet. «Eventyrboka» omSnøfrisk er et eksempel på hvordan vimarkedsfører geita internasjonalt.Geitmelksprøver vedbeiteslippI forbindelse med uttak av melke -prøver av enkeltgeiter like etterbeiteslipp, viser erfaringene at vikan få svært høye celletallsverdier.Viskosi teten på melka vil i tilleggendres slik at dette gir problemerpå de analyse linjene vi har pådistriktslaboratoriene i dag. Sværthøye celletall gir en tykkere viskositetog har ved enkelte anledningergitt «forstoppelse» og dertil driftsstanspå analyselaboratoriene.Vi tilrår derfor å unngå prøve -uttak enkeltgeiter til et par ukeretter beiteslipp.52 • Sau og Geit nr. 3/2008

Gilde sau og lam på grillenNortura har lagt av nok råstoff pålager til å kunne tilby norsk sau- oglammekjøtt til grillsesongen. Åretsgrillvariantar av sau/lam vil bligode velprøvde produkt somraudvinsmarinert fårefilet, urte- ogkvitlauksmarinert lammelår ogmarinerte lammekotelettar. I fjorlanserte vi Gilde Spesial Argentinsklammepølse. Denne er også med iårets grillsortiment. Litt av kvartfor den som ynskjer lam på grillen iår også. Vi kunne hatt enda størretrykk på nyutvikling og salg avgrillkjøtt av lam dersom vi haddemeir lam å tilby i Gildevare -strømmen.Stor oppslutning om «Aksjonlammetap»Team sau har gjennom heile etterjulsvinterenog våren gjennomført 152fagmøter og møtt ca 3.300 sauebønderi samband med vinterens fagtema«Aksjon lammetap». Redusert lammetaper den mest effektive måten for ågje betre økonomi for sauebondensamstundes som tilførslane av lamaukar til Nortura. Vi er difor godtnøgde med oppslutnaden og aktivitetenover heile landet. Da står det att åsjå om vi når målet om to prosent -poeng nedgang i lammetapet fram tilbeiteslepp i utmark. Omrekna i slaktemognelam betyr dette ca 30 millionerkroner i auka inntekter til sauebonden.Slaktinga hittil i årNår dette blir skrive, har vi slaktestati -stikk til og med veke 17 (27. april).Hittil i år har vi slakta 42 500 lam,noko som er ein nedgang på 3 prosentpoengfrå same periode i 2007. Heile47 % av lamma slakta etter nyttår heldkvalitetskrava til Stjernelam. Dette erein auke på nesten 10 prosentpoeng ihøve til fjoråret. Fleire ser difor ut til åvera flinkare til å sluttfôre lam ekstensivt.Når det gjeld sau, har vi slakta31.630 dyr hittil i år. Dette er ein aukepå nesten 2000 i høve til fjoråret. Vimå da hugse på at slaktinga av saugjekk ned med ca 13.000 dyr i 2007.Med litt enkel hovudrekning så kan eindifor håpe på at ca 11.000 fleire søyerlammar hjå Nortura sine medlemmerdenne våren. Det er bra!Fårikålens festdag torsdag25. septemberDet er tidleg å tenkje på årets lammesesongog fårikål, når lamma knapt erkome ut på vårbeite. Vi vil likevelminne om at årets store kampanje -veker på lam er i veke 38-41 (15.september til 19. oktober). Fårikålensfestdag er torsdag 25. september, todagar tidlegare enn i fjor. For å møtaetterspørselen som vi veit kjem i denneperioden, er det viktig at flest mogleggjennomfører sanking og fyrste plukk -slakting i slutten av august og fyrstehalvdel av september. Tidlegaresanking vil også redusere rovdyrtapet.Ha dette i tankane når de planleggårets beitesesong!826.000 i støtte til kjøp avsemin i vereringaneNortura har også dette året støttaNortura-medlemmer som også ermedlem i verering ved kjøp av semin.Støtta er på kr 50 pr. dose eliteversædkjøpt og brukt i 2007. Nortura gjerdette for å støtte opp om eit effektivtavlsarbeid i NSG, slik at ein får aukatilgang på gode avlsdyr for både avlsogbruksbuskapane. Semin er også eineffektiv måte å spreie gode genar påmed liten risiko for å spreie smittsamesjukdomar. Samla støtte for 2007 vartkr 826.000. Dette vart utbetalt imånadskiftet april/mai.Fortsetter neste sideSau og Geit nr. 3/2008 • 53

Mange vil bli Visningsfjøsvertarfor NorturaPå kongressen LAM 2008 i Bergenetterlyste daverande leiar i Nortura,Harald Mork, Nortura-medlemmermed utbyggingsplanar for sau somkunne tenkje seg å dele erfaringanesine med andre medlemmer i Nortura.Gulrota med å bli Visningsfjøsvert, vargratis byggrådgjeving frå Team sau. Vifekk inn i alt 59 søkjarar om å bliVisningsfjøsvert. Dette viser at det erstor aktivitet når det gjeld nybygg ogutviding av produksjonen på sau rundtom i landet. Det viser også at mangesauebønder har stor vilje til å la kollegaerdra nytte av kunnskap og erfaringsom blir gjort. Vi har nå gått igjennomalle søknadene og vurdert dei fyrst ogfremst etter geografisk plassering ogvariasjon i fjøstype. 17 medlemmer vilpå bakgrunn av dette få tilbod om å bliVisningsfjøsvert for Nortura. Vi håparat dette skal styrke rådgjevinga vårbåde når det gjeld bygg og økonomi,slik at fleire kan gjera rette val isamband med dei viktige avgjerdeneein må igjennom når ein skal byggesauefjøs.Planlegg grovfôrdyrkings -sesongenMjølkande søyer om våren og lam påintensiv sluttfôring om hausten er deimest høgtytande sauene vi har medhøgast krav til grovfôrkvalitet. Detbeste og billegaste grovfôret ein kan gjedesse er godt beite. Grovfôrdyrkingamå planleggast ut i frå det. Ei søye medlam skal difor ha tilgang på 5-7 cmhøgt vårbeite heilt fram til slepp påutmarksbeite. For å oppnå det, trengstdet ca 0,7 dekar godt gjødsla, fulldyrkavårbeite pr. søye med lam. Haustbeitetmå også vera klart når sauen blir sankafrå utmarka. Gjenvekst av italienskraigras saman med godt håbeite gjevhøg tilvekst på lamma. Siste gras -avlinga må difor vera hausta tidleg noktil at det blir skikkeleg håbeite. Forraigras vil det som regel vera nok med3-4 veker gjenveksttid, medan ei vanleggraseng kanskje treng ca 6 veker.Planlegg med ca 0,1 dekar raigrasgjenvekstog ca 0,3 dekar godt gjødslahåbeite pr. lam som skal sluttfôrast. Lesmeir om grovfôr dyrking til sau på:http://medlem.nortura.no/smaafe/fagbibliotek/foring/STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisertPlatetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cmVi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)Beste kvalitet, til beste priser!4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 9454 • Sau og Geit nr. 3/2008

Brannalarmanlegg redder dyr og verdier!- Innsatsen for å forebyggebranner i landbruket har gittresultater, sier Knut MartinGlesne i Gjensidige. Han fortellerat selskapet opplevde ennedgang i erstatningene fortapte driftsbygninger på hele30 mill. kroner fra 2006 til2007.Dette er gledelig! I løpet av de siste5-6 årene har landbruket spart over1,5 mrd. kroner ved at branner erblitt varslet av alarmanlegg og slukket.Og ikke minst har svært mangedyreliv blitt spart.- Vi opplever også nedgang ibranner i våningshus, fortsetterGlesne. - Men, vi er sikre på at langtflere bygninger og langt flere dyrelivkunne vært reddet hvis flere haddeinstallert godkjent brannalarm -anlegg på gården og hadde gått inn påen avtale om systematisk kontroll avdet elektriske anlegget.- Av våre landbruksforsikrings -kunder har nå 22.000 alarmanlegg pågården. Dette er en relativt stor investering,men den tryggheten det gir, ikkeminst for oss som bor på gården, eruhyre viktig, sier Glesne. Han opp -fordrer de bønder som ennå ikke harinvestert i brannalarmanlegg, til å gjøredet nå! Det er flere godkjente anlegg påmarkedet. Benytt sommeren til å fådette på plass, oppfordrer Glesne.- Elotec, som er den desidert størsteleverandøren av godkjente brannalarmanleggtil landbruket, har etablertet spesielt godt tilbud til medlemmer iNSG. De gir deg alarmsentralen hvisdu kjøper anlegg før 1. september.Dette betyr 4-5.000 kroner i avslag påanlegget, sier Knut Martin Glesne iGjensidige.Ta kontakt med Gjensidige sinrepresentant eller ring 03100 og tastlandbruk - så får du hjelp!

LeserinnleggSauabønder– no må me stå samlaKSL-matmerk tok innover seg kritikkenunder lammesesongen 2007, og detkom ein revisjon hausten 2007 der einga opning for å søkja om dispensasjonfrå medisinstandarden for sau og lam.Dispensasjonen vert gitt utifrå dyre -velferdsmessige vilkår.Medisinstandarden frå 2006 saeigentleg med reine ord at du somsauabonde ikkje har evne eller kunnskaptil å vurdera sjukdom på eigne dyr.Dei «styrande» i KSL-matmerk har ikkjelenger tillit til deg som bonde, dvs. dufår ikkje ha medisin på garden din for åførebyggja eller helbreda sjukdom. Foreksempel å ha moglegheit til å kunnekurera børbetennelse, utan å måtte tilkalladyrlækjar. Ein skal ha dyrlækjarenpå garden for kvart individ som er sjukt,og han skal starta behandlinga. Dettevert for kostbart.Eg har søkt KSL-matmerk om dispensasjonog fått innvilga søknaden. Kontraktakom på rekordtid ferdig signert avleiinga. Service utan sidestykke.I kontrakta står det at eg som bondeskal kontakte min lokale dyrlækjar oginngå ein skriftleg avtale med hanangåande bruk av medisin, føra helsekortog ringja til han kvar gong egstartar behandling av eitt nytt dyr. Mendyrlækjaren står fritt om han vil inngåavtale eller ikkje. Eg har fått blanktavslag med forklaringa; at dersom eg fårein avtale så vil også alle andre søkja.KSL-matmerk skal jobba på lag medbonden høyrer me heile tida, men framtil dags dato har dei ikkje gjort annaenn å gjera det endå tyngre å kommaigjennom kvardagen. Det er krav ogrevisjonar i eitt bankande, og ikkje einav dei gjer kvardagen eller økonomienbetre.Medisinstandarden som kom i 2006 erberre ein kjempe julepakke til veterinærstanden,og dei trykkje han tilbrystet og nyttar han for alt det han erverdt.No skal standarden reviderast igjen iløpet av 2008. Så eg oppmodar allesauebønder til å søkja KSL-matmerkom dispensasjon frå medisinstandarden,slik at dei meir eller mindre drukna isøknader. På den måten klarar me åhalda trykket oppe på dei - og ikkje gjedei ro.Målet må vera at det vert skipakveldskurs; om dyrevelferd, om diversesjukdomssymptom og medisineringmed meir. Dette bør resultera i at me, isamarbeid med veterinærane, kan hax tal dosar penicillin etter kor mangevinterfôra sauer me har. På det visetkan me som bønder sjølve kurera enklesjukdomstilfelle, og samstundes ivaretavelferda hjå dyra, utan at kostnaden gårrett i taket.Slepp alt du har i hendene og søk - mehar ikkje eitt minutt å mista!Søknaden kan du sende elektronisk,som Word-dokument vedlagt e-post.Adressa er:dagrun.aaen@kslmatmerk.no Du kansjølvsagt senda søknaden også somvanleg brev til: KSL-matmerk, Pb. 487Sentrum, 0105 OSLO.Omar Fosse Refsdal6893 Vik i Sogne-post: omar@o-bakketun.nomob. 913 45 864Min draumefabelDa ha gått nokre år sidan Vesten ogUSA starta profittjaget borti Austen.Der dei over år pøste inn kapital ogteknologi, for å få produsert varer billeg.No har dei vakna til ein blåmandag. Deii Austen har hatt ein eksplosiv utvikling,og kjøpekrafta er vorten formidabel.Dei er slutta å eta ris, hundar og kattar.Dei har fått slike matvanar som oss, ogmed den gode økonomien støvsugardei verden for mat. Me her på bergethar i løpet av desse åra pressa bøndenefrå skanse til skanse, med det resultat atjordbruket ligg nede med broten rygg.Det er harde tider og me må importerabortimot alt vi treng - folk svelt bådehjå oss og i Europa.Bøndene våre produserar imidlertidmat til eige bruk, og til lokalmiljøet. Herhjå meg på Fosse er me sjølvforsynte.Det er ein fin søndag i byrjinga avoktober, og me skal ha første fårikålmiddagen.Lammet er av den typensom hadde fått ROS-tallerken haddeåret vore 2000. Klasse U, feitt 3 ogslaktevekt over 25 kg. Men det varnokre kloke skrivebordshove, somsnudde ROS-en på hovudet, lammavart uønskte i marknaden. Det resultertei at avlsarbeidet vårt over mange år,og gleda over å henta flotte praktlamheim att frå fjellet, falt heilt i grus.Skulde eg komma i lammetoppen nomåtte eg gjera slett arbeid med sauenom våren, slik at lamma vart mindre ogmagrare.Me har sett oss til bords heile familienog vetlehunden min, han Elvis, sit påstolen attmed, og ventar på bein medkjøt og feitt på.Inn på tunet kjem ein mann, meirkrabbande enn gåande, med holetebukse og avbrotne negler. Eg går ut påtrappa og ser ned på dette sørgjelegevesenet. Jammen, er det ikkje hanHegne Trygnar som ligg der, nett so einskabbete hund. - Kå er det med degHegne, får du ikkje tak i mat frå utlandetmeir, spør eg. Han svarar ikkje ogikkje treng han det heller, for eg ser deter ei stund sidan han har fått i seg føde.56 • Sau og Geit nr. 3/2008

STREKKMETALLLøst eller på selvbærende rammeGunstige priser!Be om tilbud.StrekkmetallristerInnredningerFeristerDrikkerennerNavn: .....................................................................Adresse: ...............................................................Tlf.: .........................................................................6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59Eg ber han inn, men då han vil tastolen til vetlehunden min, han Elvis, seiereg nei. - I dag Hegne er du underhunden, so i dag skal han Elvis eta beinog sjå ned på deg. Og du Hegne skal fåbeina etter han Elvis, seier eg. Slik blir daog me ete oss gode å mette adle, unntatthan på golvet. Men for å vera greimot Hegne so får han eitt skikkelig beinhjå meg, eg har no litt medynk med han.Etter maten går eg og Elvis ut påbøen for å sjå på fjell-lamma, dei viserseg godt fram i dag, med haustsolaskinande i ulla. Eg kallar lamma til meg,og ropar ut: ME VANN TIL SLUTT!Omar Fosse Refsdal6893 Vik i SognEi attgrodd markDet låg ei mark mellom åsar og skogMolda var fruktbar, den takka sin plogGraset vart grønt under sveitte som rannPakta var klar: tann for tannMen ljåen har stilna, småskog tatt takRegjeringa talar Oslo si sakEit einsamt strå står att som eit minneSnart vil det siste sporet forsvinneDå skal folket for alltid få sjåEin kan ikkje hausta utan å såAv Anne Jordal Myrset og Terje HegglandSau og Geit nr. 3/2008 • 57

VM i Saueklypping 2008Det nærmar seg VM i Saue -klypping som skal vera iBjerkreim 2. – 5. oktober 2008.Ein venter storinnrykk av saueinteressertefrå store deler avverda. Kanskje vert VM eit av deistørste arrangementa der folkmed interesse for sau, landbrukog saueklypping samlast på einplass? Her er ein liten opp -datering frå VM-komitéen.Mange legg opp fagturarSmåfeorganisasjonar, både i inn- ogutland, legg opp fagturar til VM. Blantanna så kjem den slovakiske søsterorganisasjonentil NSG med ei gruppe på40 stykk som i tillegg til å sjå VM-konkurransaneòg skal besøka sauebønderi området samt Nortura sitt anlegg påForus og seminstasjonen for sau påSærheim. Dei, og mange andre, ynskjerå oppleva korleis sauebøndene iRogaland har det samstundes som deifår med seg saue klypping i verdsklasse.Sau og Geit i Rogaland har vore godtbehjelpelige med å legga til rette forgardsbesøk for dei tilreisande, og deifår utan tvil ei god oppleving når deikjem. I tillegg så har VM i lag medAnnetur lagt opp til sightseeingi området der ein får oppleverogalandsnatur, kultur oghistorie. Desse turane er lagt utpå nettsidene til VM.Rekordstor deltakingDet vert rekordstor deltaking iVM med over 30 nasjonar. Detmeste som nokon gong tid legarehar vore med, var under VM i Skottlanddå 23 land deltok. Det meldast òg ombusslass med tilskodarar frå store delerav Europa samt mange grupper fråAustralia og New Zealand. Og når detnormale innbyggjartalet i Bjerkreim erpå rundt 2500 så er det ingen tvil om atutlendingane vil setja sitt preg på bygdadenne fyrste helga i oktober.Fylkesmeisterskap i gjeterhund iBjerkreimDet er no bestemt at fylkesmeister -skapet i gjeterhund skal òg vera iBjerkreim samstundes som VM. Dettevert i år lagt til Apeland, som ligg cirka10 kilometer frå VM-området. Einynskjer å samla alle som er interessertei sau på ein plass, og då var det naturlegat fylkesmeisterskapet vert lagt tilsame helga somVM. Leiaren iBjerkreim Sauog Geit, SveinHestnes, er kontaktpersonenforgjeterhundarrangementet.Billettar lagt ut for salBillettane til alle arrangementa for VMkan no kjøpast på www.billettservice.noeller ved å ringa 815 33 133.Dagsbillettane kan kjøpast ved inngangen,men ein vil oppmoda alle somynskjer å vera med på kveldsarrangementaom å sikra seg billetter på forehand.Fredag kveld vert det innleianderundar med handklypping og konsertmed Åsmund Åmli Band og IrskStuvning, medan Postgirobygget ogTommy og Tigeren står for musikkenlaurdag kveld. Begge arrangementa vertpå VM-området, i eit stort sirkustelt.Her vil det òg vera servering av mat ogdrikke. For meir info om arrangementet,kan ein gå til VM sine nettsiderwww.vm2008.no eller ta kontakt medprosjektleiar på telefon 938 18 031.Velkommen til folkefest i Bjerkreim!VEKTSYSTEM FRÅ KNARRHULT• NYHEITAutomatisk vegingog sortering i opp til9 grupper• Avlesing av elektroniskeøyremerker• Overføring direktetil din PChasnel@online.no • www.knarrhult.noSauevekter som dekker alle behov!SKILLEGRINDER• Topp kvalitet medlåg vekt• Varmgalvanisert• Fire forskjelligelengder• Høyde 105 cmNORSKE FORHANDLERE www.knarrhult.noHarald Snellingen 2740 Roa 913 278 39Steinar Sørbøen 3570 Ål 412 383 40David Disserud 2093 Feiring 911 219 05Ole Johan Bjørge 2634 Fåvang 975 26 886Oddgeir Grobakken 2943 Rogne 906 090 93Håvard Jønnardalen 3841 Flatdal 905 337 60Bryne Landbruksservice AS 4341 Bryne 517 707 00Peder Pedersen 4480 Kvinesdal 971 782 74Hagia Karmøy 528 467 88Olav-Terje Rio 5700 Voss 908 287 84Anga Traktor og Maskin 6800 Førde 577 245 90Maskinsenteret AS 6851 Sogndal 576 716 22Rolf Sverre Holum 7340 Oppdal 907 267 55Snorre Forsbakk 8200 Fauske 997 48 104Asbjørn Rognli 9360 Bardu 911 649 51Andreas Lund 9400 Harstad 907 739 17Degernes Landbrukslag Østfold 692 264 40

Jakten på alveldens «missing link» (11)Slippetid ogalveldutbruddVi er midt inne i en serie artiklerom forskning som leter etter en«missing link», en som kan forklareårsaken til alveld. Det harvært lagt atskillig vekt på detsåkalte «soppsporet», men sålangt har ikke forskerne påvistnoen mikrosopp som er en opplagt«kandidat».I denne artikkelen skal vi sepå det vi kan lære av et forsøkfra 2004, hvor to besetninger blesluppet på utmarksbeite til forskjelligtid. Fra nå av skal vibasere oss mer på forsøk ogeksperimenter i felt, for å se omvi kan komme lettere fram denveien.Forsøksområdet som ble benyttet i2004 er en del av det samme utmarksområdetsom har vært gjenstand forundersøkelser i prosjektene tilFylkesmannen i Møre og Romsdal heltfra 1999 (Mysterud et al. 2003). Detligger mellom Valsøybotn ogBæverdalen i grenseområdet mellomHalsa og Surnadal kommuner. En fordelingav alvelddøde og alveldsyke lam,påvist blant annet gjennom bruk avdødsvarslere, viste at dødeligheten forbundetmed alveld begynte så vidt iuke 24 for deretter å øke raskt i uke 26,holde seg høyt oppe gjennom denfølgende perioden til uke 32, for sågradvis å avta. Denne fordelingen, meden topp i perioden etter siste uke i juni,har blitt tolket til at det er et «giftigprinsipp» som begynner å gjøre seggjeldende på denne tiden. Detteprinsippet påvirker sykdomsforløpetgjennom en topp, for så igjen å avta.Framherskende syn har vært at det eren viss sesongbetinget forekomst iutviklingen av alveld i første del avbeitesesongen (Fig. 1), selv om en vetat sykdommen kan opptre også iaugust.Saueslipp til forskjellig tidTo saueholdere, vi kaller dem bare A ogB, fra Halsa ønsket i 2004 å forholdeseg til denne «sesongfordelingen» (seFig. 1) gjennom et praktisk tiltak. Deto besetningene er forskjellige istørrelse, men har for øvrig mye av densamme strukturen (Tabell 1). Den eneeieren har kjøpt mange av sine dyr fraden andre, slik at den rasemessigeDyrene i besetning A kjøres inn til endenpå Botnavatnet i Halsa, og drives herfravidere langs en sti inn til selve seter -området. Her et situasjonsbilde frautkjøring av sau i 2004.likheten mellom besetningene er stor.Tradisjonelt blir begge besetningenekjørt opp til beiteområdene og sluppetdirekte til utmark (Bilde 1). Det er ikkenoen gradvis buføring av den typensom en har eksempler på i enkelteandre besetninger i Halsa, hvor dyreneslippes nede ved gården, og selv finnerveien ved gradvis å beite seg opp iheiene (Mysterud et al. 2007b).I den såkalte «Halsagradienten» i2003 undersøkte vi muligheten for atdyrene i en svært utsatt besetningkunne få i seg et giftstoff med forsinketvirkning (se seinere). Gård B harganske god tilgang på innmark nede idalen, gård A, som har den størstebesetningen, har derimot mer begrensettilgang på innmarksbeite. I 2004 bledyrene i disse besetningene sluppet tilforskjellig tid. Intensjonen var at manskulle forsøke å unngå den potensielt«farligste» alveldperioden tidlig isesongen.Med «velberådd hu» fant de ut atden som hadde nok innmark ogmulighet til å la dyrene gå nede i dalenpå heimebeite, burde utnytte dennemuligheten. Den andre, som ikkehadde noe valg, måtte som vanligslippe sine dyr i starten på beitesesongen.Like økologiske forholdDe to gårdene med sine innmarks -arealer ligger ikke langt fra hverandrenede i Valsøybotn innerst iValsøyfjorden i Halsa kommune (Fig.2). Besetning A slapp 95 søyer og 148lam på utmarksbeite, totalt 243 dyr. Itillegg hadde besetningen ytterligere 35dyr som, av ulike grunner, gikk påheimebeite (Tabell 1).Besetning B slapp 41 søyer og 76lam, totalt 117 dyr, og beholdt bare 4dyr på heimebeite (Tabell 1).Fortsetter neste sideSau og Geit nr. 3/2008 • 59

Ulike puljer med dyr i besetning A blesluppet til noe ulike tider; den første30. mai, den neste 3. juni, deretter 12.juni og enkelte dyr enda seinere(Fig. 1). Alle dyra fra besetning B blesluppet 8. juli, altså tidsmessig sterktforskjøvet i forhold til det som ernormal slippedato i dette området.Avstanden mellom slippene avhenholdsvis besetning A (1. pulje) og Bvar 39 dager. Dvs. at forskyvningen islippdato var på mer enn 5 uker (Fig.1).De mest brukte delene av beite -områdene (A,B) og potensielle, merperifere streifområder (A’,B’), for beggebesetninger er vist på kartet (Fig. 2).Utviklingen fulgt nøyeEierne fører regelmessig tilsyn meddyra i beiteområdene, og det blirskrevet dagbok over det som obser -veres. Alveld registreres lett påsykdommens klassiske symptomer (seMysterud et al. 2000, 2003), og sykelam som observeres blir rutinemessigforsøkt fanget inn og fraktet ned ibygda. Dette lykkes ikke alltid isituasjoner hvor slike lam ses for førstegang, slik at et bestemt lam kan bliobservert med alveld flere ganger førdet blir mulig å få det til bygds.Identifikasjon av det enkelte lam skjerderimot på basis av godt synligeøremerker.Ingen av disse to eierne har tidligeredeltatt med sine besetninger i denforskningen som Biologisk institutt harutført i Halsa/Surnadal, men de kjennergodt til resultatene fra under -søkelsene (se Mysterud et al. 2003,2007a,b). Den relativt betydelige forekomstenav alveld i 2004, hvor det ikkevar mulig samtidig å påvise masseopptredenav potensielt giftige soppsporer(unntatt for Cladosporium magnusianum),bidro til å svekke sopphypotesenytterligere. Sesongen 2004 ble bestemmendefor valget av en annen strategi iden videre forskningen.Alveld i begge besetninger2004 ble et år med en god del alveld idette området, og begge besetningerble middels hardt rammet. I år medmye alveld kan helt opp i 30-50% avlammene i enkelte besetninger bli syke(Flåøyen 2003).Omfanget av syke dyr i besetning Aomfattet totalt 15 lam med ulikestadier av alveld (Fig. 2; runde sym -Figur 1: Slippdatoer for besetning A og B i 2004 avmerket under en generalisertkurve for sesongmessig påvisning av alveldsyke lam funnet i live og somkadavre i et forsøksområde i Halsa/Surnadal 1999-2001 (Mysterud et al. 2003;Fig. 18).Figur 2: Oversikt over studieområdet og utmarksbeitene til besetning A og B iHalsa kommune i Møre og Romsdal fylke 2004. Disse to beiteområdenebedømmes som representative for utmarksbeiter i Møre og Romsdal hvor detenkelte år forekommer atskillig alveld.boler). Den første meldingen om alveldkom 24. juni. Dette var på et dyrsluppet 30. mai. Det gikk altså 24 dagerfra dyret ble sluppet til utbrudd bleoppdaget. Alveldutviklingen i dennebesetningen foregikk fra 24. juni ogfortsatte som vanlig utover i juni ogjuli. I alt 4 syke lam ble oppdaget ijuni, og de resterende 11 ble oppdagetpå ulike datoer i juli.Observasjonene av alveldsyke lam ibesetning B omfattet også 15 lam (Fig.60 • Sau og Geit nr. 3/2008

2; firkantede symboler). Den førstemeldingen om alveld på lam i besetningB kom 21. juli, altså 13 dager etterat dyrene ble sluppet.Besetning ADa forfatteren besøkte området 17. julihadde eieren av besetning A alleredetatt ned 8 alveldlam. Eieren savnet pådette tidspunkt ytterligere 7 lam. Vedbesøk på gården 26. juli, hadde eierennylig gått grundig over beiteområdetuten å finne flere alveldlam, mensavnet fortsatt de 7 lamma. På dettetidspunkt var i alt 3 av lammene somvar tatt ned til gården døde.I denne besetningen blir sankingenom høsten gjennomført ved at dyreneblir samlet og kjørt ned puljevis. Deførste dyrene ble tatt ned allerede iperioden 14.-19. august, hovedmengdenden 18.-19. september og desiste «etterslengere» så seint som 25.september. Beitesesongens fasit når detgjelder alveld ble at 15 lam (Fig. 2) avtotalt 148 sluppet i utmark fikksykdommen (10,1%).Besetning BAv 15 lam med alveld som ble tatt nedi besetning B, døde ca. 1/3 av disse,resten overlevde.Hele besetning B kom hjem 17.august og gikk deretter på gårdens innmark.Beitesesongens fasit ble at 15lam (Fig. 2) av totalt 76 sluppet iutmark, fikk alveld (19,7%).Ingen gevinst ved forsinketslippingBesetning B, som slapp sin besetningmye seinere enn A, fikk prosentvis detstørste antallet alveldlam. Dette kanvære en tilfeldighet, materialet er lite,og dette «forsøket» er ikke et oppleggsom var planlagt som ledd i forskningsvirksomhet.Den høye prosentenkan muligens tilbakeføres til at B slappsine dyr i den perioden da frekvensenav alveldtilfeller er høyest (målt på etmateriale av radiomerkede lam fraperioden 1999-2001; se Fig. 1).Materialet fra 2004 er alt for lite til å sinoe sikkert om dette.Det disse to saueeierne egentliggjorde var imidlertid å undersøke etaktuelt forhold som har vært en deldiskutert når det gjelder alveld; kanman redusere tapet til alveld ved åslippe dyrene seinere i sesongen?Bakgrunnen for et slikt opplegg erBotnasetra i Halsa, flott beliggende i den nordøstre enden av Botnavatnet. Sauen sombeiter nord for dette seterområdet har stadig problemer med alveld.at det over år har festet seg en meningom at alveld kommer til syne omtrentpå samme tid hvert år. At hyppighetenpasserer en topp, for så å gå ned. Det ernærliggende å tenke seg at den som harnok innmarksarealer til at besetningenkan gå på heimebeite, kan velge dettefor muligens å redusere tapet av dyr.Besetning B ble også sluppet godtinnenfor den tidsperioden som en veter alveldfarlig, faktisk i den periodenhvor sykdomsutviklingen er målt til etmaksimum.Lang alveldfarlig periodeRealiteten er at dersom B ikke skulleslippe før han var rimelig sikker på åunngå alveld, ville det bli lenge å vente.Vi fikk demonstrert at forskyvningen islippdato for den ene av disse to beset-Fortsetter neste sideI beitesesongen 2004 var det en del problemer med alveld i dette beiteområdet. Her to lamsom er tatt ned fra fjellet og satt i mørkt rom i et forsøk på å redde dem.Sau og Geit nr. 3/2008 • 61

ningene ikke medførte noe som helstnår det gjaldt å unngå alveld.Ulik beiteføring med to slike besetninger,som et «forsøk», kan detimidlertid være aktuelt å gjenta undermer kontrollerte former.En bør merke seg et par viktige ting:Den farligste perioden er i første del avsesongen, men det er i enkelte år neppetrygt å slippe sauene i disse områdene idet hele tatt. Faren for alveld avtar nok,men synes å være til stede utover i helebeitesesongen. Også i august måned erdet dokumentert at det kan utviklesalveld (Flåøyen 2003).En gruppe alveldsyke lam tatt ned fra fjellet i 2004. Erfaringene fra dette året viser at detikke var noen «gevinst» å hente på å slippe sauene seinere i sesongen. Dette «forsøket»representerer imidlertid et alt for lite materiale til å trekke noen generell slutning ombetydningen av forsinket slipping.To alveldlam fra besetning B som ble tatt ned fra fjellet i 2004. Ødemer og opphovning ihodet kan utvikle seg raskt. Alveldforskeren og veterinæren Lars Slagsvold mente atsymptomutviklingen i enkelte tilfeller gikk så fort at det minnet om en allergireaksjon.Opphovnet hode på et typisk alveld-lam fra besetning B, som nylig har utviklet symptomer.De lam som ble tatt raskt ned etter at symptomer blir synlige, syntes å overleve best.Alle kategorier av lam er utsattEieren av besetning A, som har langerfaring med denne sykdommen,hadde systematisk forsøkt å observerehvilke kategorier lam i besetningen somhadde fått alveld i tidligere år. Hanmente bestemt at det var trillinglam oglam av unge søyer (1,5 år gamle). I2004 holdt han derfor disse tilbake påheimebeite (Einar Botten, pers.medd.). Han erfarte imidlertid atutvikling av alveld slo til i like stortomfang, og at han til og med fikk fleresyke lam enn i enkelte tidligere år.Dette stemmer bra med et tidligeremateriale fra Halsa/Surnadal som ermye større. Det viste at alveld slår«tvers i gjennom» lammepopulasjoneri utmark - uavhengig av kjønn, antallkullsøsken og en rekke andre forhold(Mysterud et al. 2003).Forsinket effekt lite sannsynligVi minner om hypotesen som går på atinntaket av det giftige «prinsippet» kanvirke med en viss forsinkelse. Det vil siden muligheten at dyrene kan få i seg«giftstoffet» også før de kommer opppå romemyrene. Dersom kofaktoren ersopper eller andre mikroorganismer,kan det tenkes at de får dem i segunder en gradvis beiting oppover lieneetter hvert som vekstsesongen kommeri gang.I tilfellet med mykotoksinet sporidesmini soppsporer av Pithomyceschartarum, velkjent når det gjelder åforårsake sykdommen facial eczema iNew Zealand, kan giftstoffet virke medopptil 10-24 dagers forsinkelse(Mysterud et al. 2003).I lys av en slik mulighet lette en i2003 spesielt etter denne og eventueltandre sopper med liknende virkning ien gradient fra Valsøyfjorden og opp62 • Sau og Geit nr. 3/2008

på romemyrene, der en særlig alveld -utsatt besetning gradvis beitet seg oppovertil seterområdene (Mysterud et al.2007b). Resultatet av denne under -søkelsen ble negativt. Det ble for allersiste gang lett etter P. chartarum oppe iutmarksområdene i 2004, også dennegang med negativt resultat (Mysterud2008; se forrige artikkel).«Missing link» finnes i heieneDa begge besetninger i 2004 ble kjørtopp til seterområdene med traktor, vetvi sikkert at problemet oppstår etter atsauene kommer opp til områdene medromemyrer. Problemet og de farligebeiteområdene, de såkalte «døds -rikene», befinner seg her. Dette blevurdert som den mest sannsynligemuligheten allerede da feltforskningenved Biologisk institutt meddøds varslere ble avsluttet i 2001(se Mysterud et al. 2003, 2007a).Forskningen på mikrosopper harmed andre ord til nå ikke brakt ossvidere.Kofaktorhypotesen er fortsattaktuellVi må være forsiktige med å mene formye om at det er noen fiksert, sesongbestemt«årsrytme» i årsaksforløpet tildenne sykdommen. «Slippforsøket» iValsøybotn 2004 og tidligere erfaringerantyder at lam kan utvikle alveld uansettnår de slippes i utmark. Dettegjelder i juni-august, dvs. mer ellermindre hele beitesesongen.Hvor lang den farlige periodenegentlig er, vet vi ikke, da giftkildenfortsatt er ukjent. Det rådende syn erderfor fortsatt at påvirkning kommer frarome og en ukjent kofaktor (kofaktorhypotesen).Undersøkelsene utførtgjennom forskning ved Biologiskinstitutt på romemyrene og i beite -miljøet, har til nå brakt fram atskilliginformasjon om de økologiskeforholdene i slike områder.For å summere opp: «Missing link»finnes i heiene på og rundt rome -myrene, det er sannsynligvis ikke ensoppgift vi leter etter, og dermed hellerikke et stoff med sterkt forsinket giftvirkning.På dette grunnlag vil fokus iall videre forskning ved Biologiskinstitutt bli kanalisert til studier avfysiologiske og patologiske forhold hoslam i felt.Tekst og foto: Ivar Mysterud,Biologisk institutt, Universitetet i OsloTabell 1 Oversikt over besetningene A og B i Valsøybotn, Halsa 2004.Besetning ABesetning BUtmarksbeiteSøyer 95 1) 41 3)Søyelam 67 42Værlam 67 34Kjønn ikke angitt 14 0Totalt i utmark 243 117HeimebeiteSøyer 12 0Lam 19 2) 3 4)Kopplam 4 1Totalt på heimebeite 35 4Besetning totalt 278 1211) Besetningen omfattet i utgangspunktet 95 søyer. Av disse var det 71 med lam. Tre søyer; nr. 0054 ble syk islutten av mai; nr. 0130 døde av mastitt (koldbrann) 1. juni; og nr. 7071 ble savnet i utmark 11. juli (dødesannsynligvis mellom 2.-11. juli). I tillegg kom 24 søyer som enten ikke var paret, eller ble sluppet uten lam.2) Tre lam døde av ulike årsaker på heimebeite, ingen av alveld.3) 20 av søyene i besetning B var 2 år gamle, dvs. halve besetningen besto av ungsau.4) Tre lam ble funnet døde mens de gikk på heimebeite, sannsynligvis av sykdom (ikke alveld).Sitert litteraturFlåøyen, A. 2003. Status for forskning på alveld og tilsvarende problemstillinger iinternasjonal sammenheng. Veterinærinstituttet i Oslo. Stensilert rapport. 35s.Mysterud, I. 2008. P. chartarum betraktes ikke lenger som sannsynligkofaktor. Jakten på alveldens ”missing link” (10). Sau og Geit 61: 56-60.Mysterud, I., Warren, J. T. & Nortvedt, S. 2000. Lammedødeligheten iHalsa/Surnadal, Møre og Romsdal 1999 med kommentarer til alveld -problemet. Utmarksnæring i Norge 1-00: 1-63.Mysterud, I., Vang, M. & Nortvedt, S. 2003. Lammedødelighet 2001 ogtapssituasjon 1999-2001 i et alveldområde i Halsa/Surnadal, Møre ogRomsdal. Med en oversikt over hypoteser i alveldforskningen. Utmarksnæringi Norge 1-03: 1-127.Mysterud, I., Flåøyen, A., Loader, J. L. & Wilkins, A. L. 2007a. Sapogeninlevels in Narthecium ossifragum plants and lamb faeces during two outbreaksin Møre og Romsdal, Norway, 2001. Veterinary Research Communications31, 895-908.Mysterud, I., Høiland, K., Koller, G. & Stensrud, Ø. 2007b. Molecularcharacterization of plant litter associated fungi from a coastal height gradientacross sheep pastures: evaluation of possible involvement in the alveldphotosensitization disease. Mycopathologia164: 201-215.TakksigelserEinar Botten, eieren av besetning A,og Ole Marvin Fjærli av besetningB, begge 6686 Valsøybotn, takkesvarmt for all hjelp i forbindelse medundersøkelsene. Einar Botten harfungert som lokal koordinator foralveldprosjektene i Halsa/Surnadalgjennom en årrekke, og tilførtforskningen uvurderlig hjelp. Enstor takk rettes også til landbruks -avdelingene hos Fylkesmannen iSogn og Fjordane og Møre ogRomadal, som økonomisk støttetden forskningen som fant sted idette området også i 2004.Sau og Geit nr. 3/2008 • 63

Gjerdehald- ein pest og ei plage?Gjerdekonfliktar er eit veksandeproblem i mange område. Ivinter arrangerte Selje Sau ogGeit, sankelag og bondelag ikommunen og Kystgeitlaget iSelje folkemøte om rettar ogplikter kring gjerdehald.Bakgrunnen for møtet var at folk oppleverat etter kvart som fleire legg nedgardsdrifta, blir det også fleire områdemed manglande vedlikehald på gjerde.Dei som har lagt ned gardsdrifta ogslutta med dyr, ser ikkje nokon grunntil at dei skal ta arbeid og kostnadermed gjerdehald. Dermed blir dei somframleis har beitedyr, syndebukkar nårdyra ikkje held seg der dei skal. Kvarettar har ein som dyreeigar? Skal dustå ansvarleg for alle gjerda som skalhalde dyr ute frå innmark og hagar? Iområde rundt byggjefelt kan dette veresærleg problematisk. Dette kan føre tilstore konfliktar mellom naboar ogsambygdingar.Stor interesseDet møtte fram om lag 75 personar påmøtet i Selje. Det var tydeleg at dettevar problemstillingar som mangehadde eit forhold til - på godt ellervondt.Atle Arnesen, landbrukssjef iVanylven kommune, og TormodWattum, lensmann i Vågsøy varinnleiarar under møtet.Klassiske problemstillingarAtle Arnesen er sauebonde og har godkjennskap til gjerdehald og plikterrundt det. Han la fram to problem -stillingar som ofte dukkar opp:1. Ein gardbrukar avviklar gardsdriftaog eige dyrehald, og vel å leige bortjorda. Mange grunneigarar meinerdå at han ikkje har noko meir medgjerdehaldet å gjere. Han meiner deisom leiger jorda og dei som drivmed husdyrhald skal passa på atgjerda blir haldne vedlike.2. Beitebruken i utmarka blir avvikla.Grunneigar held ikkje ved like gjerdamot utmark. Då nyttar det ikkje atgrunneigaren som har dyr og nyttarutmarka til beite held ved like gard -ane han har ansvar for. Beitedyrakan berre trekkje litt lenger, så ersperra mellom innmark og utmarkborte. Det vil seie at dyr som går iutmarka har fri tilgong til både innmarkog naboar sine eigedomar.Det vart ein del diskusjon rundt desseto påstandane. Folk hadde mange synspunktpå dette, og det kom framleggom mange ulike løysingar.Arnesen sa at det ikkje var nokofasitsvar på desse problemstillingane.Det viktigaste er at ein hugsar å ta medgjerdehald når ein skal inngå avtalemed naboar om leige av jord. Då fårein diskutert seg fram til løysingar somalle kan godta, og det er ein stor fordelå få teke dette før problema oppstår.Skrivne avtaler er bindande, munnlegeavtaler er ikkje lette å dokumentere irettssystemet. Arnesen gjekk vidaregjennom dei ulike paragrafane i gjerdelova,og kva rettar og plikter ein har.Lova finn ein på Internett.To alternative løysningarLensmann Tormod Wattum startainnlegget sitt med å informere om kvafor lover som gjeld i samband medgjerdehald. Dei viktigaste er gjerdelova,beitelova, dyrevernlova og jordskifte -lova.Han sa at om ein har ein gjerdetvistgåande, er det to måtar å løyse saka på:• Partane kan krevje gjerdeskjønn.Dei tek då kontakt med lensmannenog krev gjerdeskjønn. Han kjemderetter på staden og ser på saka oghøyrer kva partane seier. På grunnlagav dette tek han ei avgjerd omkorleis saka skal løysast og kva sommå gjerast. Dette er den enklastemåten å løyse saka på, og ein får eirask avgjerd.• Ein kan også krevje jordskiftesak.Dette er ein omfattande prosess deralle grunneigarar skal inn i biletet.Dette tek lang tid.Atle Arnesen, som sjølv er sauebonde, har god kjennskap til gjerdehald og plikter rundt det.Viktige punktLensmann Wattum sette opp nokrepunkt som kan vere greie å ha med segom ein kjem opp i ein gjerdetvist:1. Få tak i jordskiftepapir og avtalersom følgjer med bruket ein overtekeller eig.2. Snakk med den eller dei andre partanei gjerdekonflikten. Konkretisérkva konflikten gjeld, korleis partaneopplever problema og prøv å finneløysing på problema. Om ein ikkjeklarar å bli einige om alt i førsterunde, kan det likevel hende at einkan få redusert problemet.64 • Sau og Geit nr. 3/2008

Lensmann Tormod Wattum informerer omkva for lover som gjeld i samband medgjerdehald.3. Om ein ikkje kjem nokon veg meddette, skal ein skrive eit høfleg brevog forklare kva problemet er.4. Får ein ikkje reaksjon på detteheller, skal ein skrive eit nytt brevmed svarfrist på. Om ikkje det ergjort noko innan fristen, går einvidare til gjerdeskjønn eller jord -skiftesak. Pass på at du då hardokumentasjon på kva som harskjedd i saka. Det er lurt å noterened når ein har teke munnlegkontakt, og å kunne legge fram kopiav brev som er sende om det ernødvendig.5. Jordskiftesak eller gjerdeskjønn.Diskusjonen etter dei to innleiaranesynte at det er mykje rundt gjerdelovasom er uklart for folk flest.Selje Sau og Geit vil oppfordre fleirelag til å skipe slike møte for å få i gongein debatt mellom dyrehaldarar,grunneigarar og andre. Slik vil einforhåpentlegvis kunne få ei større fellesforståing av problemet, og ein kan fåmeir prinsipielle diskusjonar enn omein møter naboen i ein diskusjon omnoko som alt har blitt eit problem.Tekst og foto: Eli Berge NessDu finner mer om gjerdehold ogbeiterett på;http://www.nsg.no/beiterettSau og Geit nr. 3/2008 • 65

Jordbruksavtalen 2008 – viktige faktaNorges Bondelag, Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag og staten ble 16. maienige om en ny jordbruksavtale.Jordbruket hadde i utgangspunktetfremmet et krav på 3.300 mill.kroner. Den framforhandla avtalenendte til slutt med en ramme på1.900 mill. kroner. Dette ble fordeltmed 1.505 mill. i økte målpriser, 350mill. i økte budsjettmidler og i tillegg45 mill. i ledige midler fra 2007.Selv om det endelige resultatetendte et godt stykke under næringaskrav, er det en avtale faglagenekunne gå for. Både Norges Bondelagog Norsk Bonde- og Småbrukarlaganbefaler sine medlemmer å stemmeja ved uravstemningen.Avtalen inneholder en viktigprotokoll som sikrer jordbruket retttil reforhandlinger dersom prisenepå gjødsel og kraftfôr øker mer enndet som var lagt til grunn i avtalen.Dette har nok vært en viktig faktorfor at jordbrukets forhandlere til sluttgikk inn for dette resultatet.Gjennomsnittlig inntektsvekst etteravtalen vil være kr 9.000 pr. årsverk i2008 og kr 22.000 pr. årsverk i 2009,dvs. en samlet inntektsøkning påkr 31.000. Årets prioriteringer har værtmelk, storfekjøtt og sauekjøtt. Anslags -vis vil årsverksvederlaget i 2009 værekr 217.000 for sau (129 vfs.) og kr232.100 for geit (80 årsgeiter). For sauhar det siden 2006 vært en samlet årsverksvekstpå kr 84.400, eller 63,7 %.De viktigste enkeltfaktorene:Målprisen for sau/lam opp kr 5 pr. kg,målpris for geitmelk opp kr 0,37 pr.liter, mens grunntilskudd geitmelk erøkt med kr 0,14 pr. liter. Driftstilskuddtil sau er fjernet. Endringene i husdyrtilskuddenetil sau og ammegeit (pr. dyrover 1 år): 1-50 dyr opp kr 276,51-75 dyr opp kr 80, 76-100 dyr oppkr 161, 101-200 dyr opp kr 20 og 201-300 dyr opp kr 20. Husdyrtilskudd tilutegangarsau opp kr 67 og til økologisksau over 1 år opp kr 20 i allesoner, mens husdyrtilskudd til geit ogmelkesau er økt med kr 220 for deførste 125 dyrene. Driftstilskudd formelkegeit opp kr 6.000. Kvalitets -tilskudd pr. lammeslakt i O ellerbedre opp kr 25 og for kjeslakt over 5kg (endret fra 3,5 kg) opp kr 17. Til -skudd for økologiske lammeslakt oppkr 21 pr. dyr og beitetilskuddet oppkr 10 pr. dyr. Satser for avløsertilskuddetopp 5% og maksimalsatsenopp kr 2.500, mens maksimalsats pr.dag for avløsning ved sjukdom er øktmed kr 100. Bunn fradraget er redusertmed kr 1.000 og trekk i produksjonstilskuddtil pensjonister er redusertmed kr 5.000.For ytterligere informasjon henviservi til avtalepartenes hjemmesider:www.lmd.dep.no, www.bondelaget.noog www.smabrukarlaget.no.Penger i UllNorilia ullstasjoner:Harstad Ullstasjontlf. 77 01 94 40Førde Ullstasjontlf. 57 83 42 13Sandeid Ullstasjontlf. 52 76 10 21Forus Ullstasjontlf. 51 57 45 65Gol Ullstasjontlf. 32 02 98 37Tynset Ullstasjontlf. 62 48 25 18Ull av god kvalitet har en framtid – med ren norsk natur ogpositive naturlige egenskaper, har ulla de beste forutsetninger!Vi jobber for å stimulere til bedre kvalitet for kundene og bedrepriser til sauebonden. Etterspørselen på verdensmarkedet styrermarkedsprisen, og det kan vi dessverre vanskelig påvirke.Våre ullstasjoner har tett dialog med lokallaga til Norsk Sau ogGeit. Vi kan bidra med informasjon og ulike statistikker somgrunnlag for det videre kvalitetsarbeidet. Ta kontakt direkte ellervia laget ditt.Lever ulla til Norilia ullstasjoner og nyt godt av våre fordeler:- pristillegg på ull som tilfredsstiller krav til god ullbehandling- differensierte pristillegg på høstull som avregnes fra uke 1-24- personlig tilbakemelding på avregningen om eventuellekvalitetsfeil66 • Sau og Geit nr. 3/2008

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 2323 Solli, 0201 OsloB -BLADREXSILVA EL-GJERDERREX HALL6 m. bred tilmange formåli landbruket.Tungduk, 410gr./kvm. . 12 års garanti på duk. Lett åsette opp og ned. Til sauehus, avlastning ilamming, lager, garasje, verksted, messehallo.a. Grønn med hvit lysstripe i tak.Flere modeller og utførelser.Indikasjonspriser grunnmodeller:6x 10 m (60 kvm) fra kr. 28.800,-Priser eks mva og frakt. Detaljer etterønske. Ca 3 ukers lev.tid.SILVA PERMANENTE ELEKTRISKE GJERDER for alleslags beitedyr er effektive og meget kostnadseffektive. SILVA SILVETTE medmin. 5 tråder hindrer effektivt inngang av rovdyr i beiteområdet. Vi prosjekterergjerdet for deg (gratis), eller gir veiledning.LIVESTOK flyttbart 50 m komplett el-gjerde.Høyder: 90/105 cmkr. 875,- / 950,- + mvaMed sine innebakte avstivnings-spiler erLivestok det beste flyttbare el-gjerdet påmarkedet.STALL-ELEMENTERtil meget konkurransedyktige priser.Lev. m/u treverk. Fronter/sider, lagesetter mål. Fronter med dør og luker. Beom tilbud.ORIONSauering 170 cm.3-delt.24 åpn.skrå27 åpn. rett.Kr. 1500,- + mvaROYAL STÅLHALL 5 x 6 m.(Flere lengde Pris fra kr. 19.950,-Lehus/småhus for dyr.SIGMA STÅLHALL.5 x 6 m. 3 m. vegg/dør.90 kub.m, med lysgavler. Lager, dyr, leskur,garasjer, o.a. Fra kr. 28.000,- +HEROSSTÅLHALLgrei hall til verksted,lager dyreromo.a.Fra 5 x 6 m og 3m. lagerhøyde ogdørhøyde.Lysgavler. Tåler full snølast.Her utnytter du plassen på 90 kub.m. lager.Fåes i større lengder.Priser fra kr. 36.800,-TITAN-serien består av rimelige rammer ogforingsutstyr. Rammene koples lett sammenmed et låsestag. 150 cm- kr 250,- også i 120og 100 cm.CANVAS lehus for husdyr på beite.Stålramme .Vanntett lerretstoff. 6 x 3 mmed 2 åpninger 2 x 2 m. Enkelt oppsett.Kr. 6900,- + mvaSYSTEM 1 flyttbart 3-tråds el-gjerde 500m kompl. system. Kan ved lett forsterkningbrukes til en hel beitesesong. Fin til leiebeiting,kulturlandskapspleie. 16 da.Kr. 4950,-TORNADOBEITEGJERDELHT13/122/15for krevende ogallsidig beitebruk.for storfe, geit ogsau. Det er 122 cmhøyt og dekkergjerdebehov derhvor man trenger et noe høyere gjerde,i kulturlandskap, med grense tilandre dyr og folk, etc.Pris 100 m: kr. 1500,- + mvaRAMBO FORHEKK er 300 cm x 150 cm og 1 mhøy. Sammenleggbar. Den holder 2 rundballereller mye løshøy og kan lett åpnes i alle hjørnermed låsestag. Plass til 30 sauer +TAKET er i kraftig plastmateriale på stålramme.Eteåpning på 21 cm. Kan fore store mengder sauute. Pris kr. 3950,- + mvaAlle priser er eks mva ogfraktSAUESANKER-KIKKERT8-20x50 zoom.kr. 1000,-1480 Slattumtel. 67 07 31 00, fax 67 07 73 07epost: smaafe@online.nowebsider: www.smaafe.noNy !