hele bladet .pdf - Huseiernes Landsforbund

SP KERSKÅRNERSeptember allerede. Hvor ble sommeren min av?Ikke godt å si. Den ble vasket vekk. Av regn, regnog atter regn. Jeg ventet i det lengste med å planteut det jeg møysommelig hadde dyrket fram i det lilledrivhuset i hagen, men så sent som 14. juni komfrosten innom og tok knekken på så vel gresskarsom tomater. Resten av grønnsakene druknet siden i bedene sine, oghøyet – som vi hesjet den ene soldagen i juli – hang ute i nesten treuker før vi våget å ta det inn på låven. Regnet kan vi ikke styre, menmange av oss blir veldig sure når det høljer ned alle sommerdagenesom vi skulle bruke til å samle krefter til mørketiden. Så hiver vi oss pået eller annet fly og reiser til Syden for å søke lykke og sol der, bare fordisommeren vår slo feil.Biene i kubene til min venn Oddvar gjør ikke slikt. De har riktignokikke laget så mye honning i år, men i september gjør de som de alltidgjør: Samler seg hjemme i kuben sin med vinterforråd så det akkuratholder til neste vår. Rundt første september kommer Oddvar og henterdet som er av årets lynghonning. Så gir han dem hele vinterforsyningen,det vil si omtrent tolv kg sukker til hver kube som han har stående bakredskapsskjulet i åkerkanten vår. Fra nå av sitter biene i kuben sin ogeter og overlever, helt til de kommer ut for å skite den første vårdagenmed ti varmegrader. Det er akkurat samtidig med at vi henger ut lakenenetil første vårtørk og ikke begriper hvorfor de blir fulle av små sorteflekker. I mars, når selje og or blomstrer, starter biene reproduksjonenpå nytt. I mellomtiden sitter de tett i tett i en ball og roterer i kuben. Slikvarmer de seg på hverandre. Ingen lager noe bråk som vil forstyrre detvelordnete samfunnet.Hver bie har sin oppgave og sin plass fra fødselen av, og ingen måsvikte. Noen passer og forer yngelen, noen er i dronningens hoff, noenholder vakt, noen kjører ventilasjonsanlegget. Bikuben holder en konstanttemperatur på 34,5 varmegrader. Arbeidsbiene samler nektar ogpollen. De er eminente byggmestere. Vokscellene i bikuben er sekskantete,like store og har nøyaktig samme helningsgrad så nektaren ikkerenner ut. Dronene, hannbiene, fødes bare om våren. De kan ikke stikke,men de er velkommen inn i enhver kube helt til august og det storedroneslaget. Det er da alle hannbiene blir stukket i hjel eller hevet ut avkuben. Nå er det ikke vits i å fore på dem lenger.Vi mennesker har mye å lære av biene. Mens vi eter og trener og fyrersom besatt for å holde ut de lange vintermånedene og maser av sted forå fange sommerens tapte solstråler i varmere land, erbikubelivet i den perfekte balanse. Samme hvordansommeren har vært, bruker biene hele vinterenhjemme i kuben til å samle energi til neste vår.Ingen slåss. Ingen bruker mer krefter enn de erhelt nødt til, ingen spiser mer enn de må ogmøkka tar de med seg ut om våren. For en ordning!Slik balanse vil jeg også ha, samme hvordanværet blir! I vinter skal jeg derfor prøve å ta etterbiene. Bortsett fra en ting: Gubben kaster jegikke ut. Jeg kryper heller inntil og varmermeg på’n.Anne Eriksdatter Bye