Når trykket letterRørsystemet i blokken der jeg bor har ikke sett sprekken av en rørlegger sidenbygningen ble satt opp i 1936. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ser ut på innsiden.Sikkert er det i hvert fall at det setter en effektiv stopper for hver minsteantydning til vanntrykk. Mang en iskald høst- og vintermorgen har jeg mumletet enkelt, lite ønske for meg selv, mens dusjen aller nådigst har harket ut noenkalde dråper; kom, vanntrykk – kom, varmtvann.Som kjent skal man være forsiktig med hva man ønsker seg. Det var ensøndag kveld omtrent på denne tiden i fjor. Det var begynt å klukke liflig i radiatorene,et tegn på at sentralvarmesystemet var på igjen etter sommeren – og ettegn på at luftboblene i systemet måtte ut. Med våre til sammen godt over 20tommeltotter er både jeg og min samboer glade for at denne utluftingen kreverminimalt med innsats, innsikt og verktøy; det eneste man trenger er en litennøkkel til å åpne radiatorventilen med, samt en kopp til å holde under for åfange opp vannet når det begynner å dryppe. Jeg satt på kjøkkenet og ante fredog ingen fare, da jeg hørte et lite ”Oops!” fra stuen, der min samboer var i gangmed nøkkel og kopp. Var det mulig? Kunne NOE gå galt i en så enkel prosess?”Går det bra?” spurte jeg, ulysten på å reise meg. ”Ja, da, går fint her!” Svaretkom med den nølende, tilgjort selvsikre stemmen som er så typisk for folk sommister kontrollen. Pause. Så: ”Du, kan du komme hit med en kopp til?” Verkennølende eller selvsikkert, denne gangen. Og før jeg hadde rukket å reise meg:”Bøtte, bøtte, kan du komme med bøtte?!” Utilgjort og med ekte fortvilelse.Da jeg på ilende føtter kom samboeren til unnsetning var han alleredegjennomvåt. Vannspruten sto fra den uskyldige, lille ventilen på radiatoren ogtvers over stua, inn i cd-stativet og derfra i en liflig liten dusj til begge sider. Detvar som om vannet hadde bestemt seg – det skulle vise hva det var godt for.Jeg skulle få oppfylt ønsket mitt. Måneder med innestengt kraft, varme og fartmåtte ut. Tusenlappene fløy foran øynene mine mens vanndammen på tregulvetvårt bredte seg utover i imponerende fart.Jeg skal ikke kjede leseren med detaljer om desperate telefoner til rør -legger bedrifter, (24-timersservice, du liksom!) vaktmesterservice og sameiestyre;langt mindre med diskusjonen som fulgte om radiatorstoppe kraner, temperaturreguleringog hvordan noen i all verden kan klare å gjøre så mye ut aven så enkel operasjon. Etter en lang time med vekslende fingre i radiatortuten,tømming av vannbøtter, flytting av cd-hyller og stereobenk,satt jeg resignert med neven knyttet om ventilen,da jeg hørte et velsignet klirr fra kjøkkenvasken,der min samboer tømte ut vannet fra denførste koppen han hadde fylt med vann. Dervar den – stoppeskruen som hadde løsnetfra radia toren og blitt skutt ut i koppen ogfor svunnet i grumsevannet der.Nevnte jeg forresten hvor fornøyd jeger med dusjen vår? En ordentligsparedusj - stille, rolig ogkontrollert. Faren for ukontrollerbarevannskader erminimal. Ingen grunn til åklage, synes nå jeg.Rikke Åserudraa@huseierne.noFoto: Berit Roald, ScanpixSvenskeVillaägernatar oppkampen mot BonnierDen svenske huseierorganisasjonen Villaägarnatar opp kampen mot Bonniers store bladsatsningVi i villa. Organisasjonen har nylig kjøptopp forlaget Egmonts blad Villamagasinet, oghar dermed sørget for å feie en annen konkurrentav banen. Samtidig har huseierorganisasjonensatset stort på det nye gratismagasinet Etthus, som de gir ut til over to millioner husstanderi Sverige. I tillegg utgir Villaägarna medlems<strong>bladet</strong>Villaägaren.– Vi håper markedet er stort nok for ossbegge, kommenterer Villaägarnas direktørHans Lemker om konkurransen med BonniersVi i villa.Dyster dødsbrannstatistikkNorsk brannvernforening frykter årets dødsbrannstatistikkkan bli den verste på 28 år. Fram tilutgangen av juli var det registrert 52 omkomne ibrann her i landet. Det er en økning på 25 prosentsammenlignet med samme periode i fjor.Fortsetter utviklingen, kan 2007 bli det verstedødsbrannåret siden 1979.– Statistikken over antall branndøde hittil i årer nedslående lesning og bør bekymre både myndigheterog andre som arbeider for økt brannsikkerhether i landet, sier administrerende direktørDagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.Muggsopp i drikkevannetMuggsopp er vanlig i alle typer norsk vann, ogvannledningsnettet kan fungere som spredningsveifor et mangfold av muggarter, skriverForskning.noSiden nivået av muggsopp i vann vanligviser relativt lavt, er det heldigvis liten helserisikoforbundet med å drikke vann fra springen her ilandet. Likevel kan enkelte muggarter gi sykdomhos særlig utsatte grupper, og noen arterkan også forårsake dårlig lukt og smak av vannet,skriver nettstedet.64 • hus&bolig 4–2007
Krever innemiljømerking av boligerDårlig innemiljø er et samfunnsproblemher i landet,mener stiftelsen Vekst. Nå kreverflere innemiljøforkjempereen egen merkeordning forboliger for å sikre at folk ikkeblir syke av hjemmene sine.TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDEn energimerkeordning for boliger erallerede på trappene, men ifølge OleChristian Skarby, administrerende direktøri stiftelsen Vekst, som jobber medulike miljø- og energispørsmål, er ikkedette nok. Sammen med Sverre Holøs iNorsk Innemiljøorganisasjon, skal hannå lede en gruppe som skal se på mulighetenfor å innføre et innemiljømerkesom skal gi boligkjøpere en pekepinn påhvor sunt huset eller leiligheten dekjøper er å bo i.– Det er ingen tvil om at dårlig innemiljøer et samfunnsproblem. Folk blirsyke av husene sine, og stadig flere barnog unge vokser opp med astma og allergier,som følge av problemer med inneklimaet.Likevel trenger vi fortsatt mermidler til forskning for å si noe klart omårsakssammenhengene. Vi har satt neden gruppe som skal se på hvordan vi kangå videre med dette og sette ned klarekriterier for en merkeordning, for det ermange ting vi vet i dag. En merkeordningkan sørge for at folk flytter inn irene bygg, uten radon, fukt og muggsopp.Den kan også si noe om hvilkeprodukter som er valgt i hjemmet, somfor eksempel svanemerket maling, sierSkarby. Gruppen vil nå be kommunalministerÅslaug Haga om offentlige midlertil det videre utredningsarbeidet.brs@huseierne.noVarsler storkontroll av byggebransjenStatens Forurensningstilsyn (SFT) mistenker at byggebransjenbruker unødvendig mye helse- og miljøskadelige kjemikalierog materialer. Nå varsler tilsynet storkontroll.– Vi har vært i kontakt med byggebransjentidligere, og har sett at bevissthetenrundt bruken av farlige stoffer og kjemikalierer forholdsvis lav både hos utbyggereog entreprenører. De bruker gjernestoffer som for så vidt er lovlige, men vimistenker at de ikke er flinke nok til åvurdere om andre, mer miljøvennligestoffer kan erstatte de farlige stoffene ihvert enkelt tilfelle. Derfor vil vi nå ha enstorkontroll av bransjen, forteller sjefs -ingeniør i SFT, Per Antonsen.Ifølge Produktkontrolloven er allesom bruker helse- og miljøskadelige kjemikalierog stoffer pliktige til å vurdereom disse stoffene kan byttes ut medmindre skadelige stoffer.Virksomheter som slurver med pliktentil å vurdere farlige kjemikalier ogmaterialer vil i første omgang få påleggom å rette avvik. Avsløres grovere feil,som bruk av giftige stoffer og påviseligmiljøskade, risikerer virksomheten tvangsmulktog politianmeldelse. Aksjonenstarter i oktober og vil vare ut året.hus&bolig 4–2007 • 65