4. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

6 SOSIALE FORHOLD OG UFØRETRYGDringsfullt av mange årsaker. For dem som faller utenfor arbeidslivetoppleves det ofte som et nederlag, og selve prosessenfra sykmelding til trygd er ofte traumatisk. Å leve somuføretrygdet innebærer lav inntekt og ingen yrkesstatus.For samfunnet betyr det en desimering av arbeidsstokkenog en økende samfunnsøkonomisk utfordring. Ofte blir detstilt spørsmål om selve lovgivningen er hensiktsmessig, deter «for lett» å bli uføretrygdet, sies det. 1Sosiale forhold er av stor betydning for uføretrygding. Resultaterblant annet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) har vist at lav sosioøkonomisk status er enkjent risikofaktor. 2,6,7 I de fleste studier er sosioøkonomiskstatus definert på individ- eller familienivå. Sosiale forholdpå bostedet kan imidlertid også ha betydning for uføretrygding.Det er en kjent klinisk observasjon for mange allmennpraktikerei Norge.Det er rapportert betydelige forskjeller i forekomst av uførepensjonmellom geografiske områder i Norge. 8-10 Det erviktig å skille mellom komposisjonelle og kontekstuelle årsakertil slike variasjoner. En komposisjonell årsaksforklaringvil bety at variasjonen mellom områdene forklares avat de som bor der er forskjellige. En kontekstuell årsaksforklaringvil derimot bety at forskjeller i sosiale, politiske,kulturelle, historiske eller økonomiske forhold forklarerforskjellene. 1,9,11,12To forskjellige typer epidemiologiske studier benyttes for åundersøke sammenhengen mellom eksposisjon og sykdom/uførhet.I økologiske studier er analyseenheten en region,et geografisk område eller en kommune. I vanligeanalystiske studier undersøkes slike sammenhenger hos individer.Det er mange eksempler på økologiske studierhvor sammenhengen mellom forhold i geografiske områderog helse studeres, ikke minst i England. 13 Forskjeller iprevalens av uføretrygd mellom forskjellige bydeler i Oslohar også være studert. 14 Geografiske forskjeller i uføretrygdingmellom forskjellige kommunetyper ble undersøkt avKolberg på 1970-tallet, 10 og fylkesvis variasjon i trygdinghar blitt undersøkt av Rikstrygdeverket. 8 Men de aller flestestudier av denne typen undersøker egentlig forskjeller i trygdingav individer som bor der heller enn stedets betydning for trygding.13 Internasjonalt ser man en økende interesse for å studereeffekten av sosiale forhold på helse, 15,16 selv om de flestestudier fortsatt har et snevert individuelt design der risikoog adferd fokuseres. 11,13 Flere typer mekanismer kan forårsakegeografiske forskjeller i insidens og prevalens av uføretrygding:1) Geografiske forskjeller assosiert med dårlig tilgang pågoder og tjenester som utdanningstilbud, lang avstandtil arbeidsmarkeder og trafikknutepunkter. Markedskrefterog politisk styrt sentralisering er med på å skapeslike forskjeller. 172) Geografiske forskjeller i interaksjonsmønster mellommennesker. Folk skaper sosiale strukturer på stedet derde bor. Lokal kultur, hverdagsrutiner, institusjonellpraksis i helse- og sosialtjenesten kan variere. Folk lærerå tolke og tilpasse seg slike sosiale krefter. Begreper somsosial kapital og sosiale nettverk, og teorier om hvordanslike forhold påvirker den humane biologi kan være til18; 19nytte for å forstå slike sammenhenger.3) Seleksjon, geografiske forskjeller på grunn av sosial mobilitet.Lokale forhold, som for eksempel muligheter påarbeidsmarkedet, har mye å si for om folk blir boende ellerflytter. Visse grupper blir igjen, andre flytter. 174) Forskjeller i det fysiske miljøet som klima, forurensning,trafikktetthet, trivelige fellesarealer kan også påvirkeuføretrygding selv om det er grunn til å tro at sosialeforhold har større17; 20betydning.Mange typer data er egentlig data fra flere nivå. Individerkan tilhøre en yrkesgruppe, yrkesgruppene bor på et sted,stedene utgjør en kommune, kommunene utgjør et fylke. 21I analyser av uføretrygding kan mennesker grupperes ettergeografiske steder, og data fra denne type gruppering gjør atobservasjonene delvis blir avhengige. Nye statistiske metoderbenytter data fra flere nivå i same modell, og flernivåanalyserkan benyttes til å vekte mellom faktorer på forskjellig nivå. 11Det er faktisk mange eksempler på motstridende resultatermellom de to tradisjonelle epidemiologiske metodene, denøkologiske og den individbaserte. 22; 23 I denne studien ønsketvi å kombinere disse to metodene ved å se på forskjelleri risiko for uføretrygding mellom kommuner i Nord-Trøndelagog samtidig justere for forskjeller på individnivå medHUNT data. Hypotesen, dels utviklet gjennom erfaringer iallmennpraksis, var at bosted har en egen forklaringskraftfor risiko for uføretrygding.Materiale og metodeTre datasett ble kombinert, individdata fra HUNT, dataom uføretrygding på individnivå fra Rikstrygdeverket ogdata som karakteriserer kommuner (levekårsdata) fraKommunedatabasen i NSD. Konsesjon på datakoblingenble gitt fra Datatilsynet og studien ble tilrådd av Regionalkomite for medisinsk forskningsetikk.HUNT 1 ble gjennomført i alle 24 kommuner i Nord-Trøndelagi 1984–86, alle individer over 19 år ble invitert. 74599personer deltok, oppmøte var 88 prosent. HUNT 2 blegjennomført på samme måte i 1995–97, oppmøte her var 71prosent. Nord-Trøndelag fylke er på mange måter representativtfor Norge, men har ingen storby. 24 Utdanningsni-UTPOSTEN NR.4 • 2005