4. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

40Om tarm, kropp og sjelDiagnostikk og behandling avIrritabel tarm syndrom i allmennpraksisAV PER OLAV VANDVIKSAMMENDRAGMagesmerter/ ubehag, gjerne i form av oppblåsthet, knyttettil et forstyrret avføringsmønster. Vekslende grad av diareeller forstoppelse og lindring av symptomene ved avføring:• Dette er Irritabel tarm syndrom (eng. Irritable bowelsyndrome:IBS), en funksjonell mageplage med lett gjenkjenneligesymptomer som rammer 8 % av befolkningeni Norge og som utgjør den vanligste årsaken til konsultasjonfor mageplager i allmennpraksis.• Diagnosen kan og bør stilles på bakgrunn av de klassiskesymptomer, formidlet med trygghet av fastlegen. En sliktilnærming muliggjør beroligelse og forklaring som erhjørnesteiner i behandlingen av denne type ufarligemageplager.• Andre kroppslige og psykiske plager er vanlig ved IBS,og spiller for de fleste trolig en større rolle for livskvalitetog bruk av helseressurser enn mageplagene.• Trolig er spesifikk kunnskap om IBS den viktigste forutsetning,og den største utfordring, for å lykkes med dissepasientene.IntroduksjonSom lege med to års fartstid ved medisinsk avdeling Gjøviksykehus kunne jeg ingenting om IBS (jeg bruker dette begrepetheretter for å spare spalteplass). Etter fem års forskninger mitt inntrykk at nettopp kunnskap er nøkkelen til ålykkes med disse pasientene. NoIA (Norsk IBS i allmennpraksis)studien er nå avsluttet og resultatene fra studienhar relevans for norske allmennpraktikere. Dette gjelderkanskje spesielt i tider hvor legemiddelindustrien vil lanserenye legemidler med begrenset effekt ved IBS. Jeg takkerderfor for muligheten til å redegjøre for diagnostikk ogbehandling av IBS med håp om at dere finner kunnskapennyttig i en travel klinisk hverdag. Jeg vil samtidig som medlemi den norske referansegruppen til ESPCG (EuropeanSociety for Primary Care Gastroenterology) oppfordre tilspontan innmelding foruten tilbakemelding og kommentarertil denne artikkelen (per.vandvik@start.no).Per Olav Vandvikfødt 1968, oppvokst i Bærum. Cand. MedOslo 1996. Bor, arbeider og stortrives påGjøvik med legekone og tre barn. AssistentlegeMedisinsk avd. Gjøvik sykehus fra 1998.Nå i fordypningstilling gastroenterologi.Doktorgradstipendiat Enhet for anvendtklinisk forskning, DMF, NTNU fra år 2000.Lektor Forskerlinjen DMF, UiO fra 2003(leder for kurs i klinisk, epidemiologiskog samfunnsmed.forskning)Hva i all verden er IBS?IBS er en funksjonell mageplage, kjennetegnet av magesmerter/ubehag(gjerne i form av oppblåsthet og utspiltmage) relatert til et endret avføringsmønster. Varierendegrad av diare og forstoppelse er derfor vanlig ved IBS og magesmertenelindres gjerne ved luftavgang eller avføring. Begrepetfunksjonell henspiller på dysfunksjon snarere ennsykdom i tarmen. Diagnosen IBS krever derfor fravær av organisksykdom som kan forklare symptomene. Årsaken tilIBS er fremdeles ukjent og tidsskriftet Lancet publiserte nyligen oversiktsartikkel med tittelen «IBS, a little understoodorganic disease». 1 Allikevel er det enighet om at IBS kan forståssom en «hjerne-tarm lidelse» (brain-gut disorder) hvorsamspillet mellom biologiske og psykososiale faktorer påvirkerutvikling og forløp av mageplagene. En holistisk tilnærming,basert på den biopsykososiale modell, er derfor velegnetbåde for å forstå årsaksfaktorer ved IBS og for å kunnehåndtere pasientene i praksis. Ikke minst takket være legemiddelindustrien,forskes det intenst på biologiske faktorersom visceral hypersensitivitet, inflammasjon, infeksjon, endrettarmflora og matvare-allergi. Like spennende for osssom møter pasienter som presenterer symptomer og ikkesykdommer, er forskningsresultater som viser samspilletmellom biologi og psykologi i hjerne-tarm aksen. For eksempelkan økt følsomhet for smertefulle stimuli i tarmen (visceralhypersensitivitet) like gjerne skyldes endret prosesseringav smertesignaler i sentralnervesystemet som i tarmen.Om forekomst av IBSi befolkningen og allmennpraksisIBS er hyppig, med en forekomst på 8.4 prosent (95 prosentkonfidensintervall: 7.6–9.2 prosent) blant voksenbefolkningeni Norge, slik vi fant i vår befolkningsbaserte studieUTPOSTEN NR.4 • 2005