36Klager på leger– leger i gapestokken?VED OLA NORDVISTEEn kollega sier til <strong>Utposten</strong>:«Etter oppslaget med pasientens klage på en hel sidei lokal<strong>av</strong>isen, følte jeg at jeg sto i gapestokken i flereuker. Jeg bestemte meg for å flytte … Den lillenotisen om fylkeslegens «frifinnelse» noen månederseinere endret lite på dette»ALLMENNLEGE, 45 ÅREn annen skriver til oss:«Jeg ble fratatt lisensen <strong>av</strong> Helsetilsynet uten atnoen snakket med meg. I ti år har jeg nå gått utenfast arbeid og overlevd på dagpenger og småjobbersom håndverker»TIDLIGERE KOLLEGAHva er egentlig en klagesak? Hva skal til forå få en advarsel eller å miste autorisasjonen?Kan vi som leger klage på Helsetilsynetsreaksjon? Tenker Helsetilsynet på hvordanlegene har det der de står i gapestokken?<strong>Utposten</strong> bestemte seg for å slå <strong>av</strong> en prat omdette med ass. helsedirektør Geir Sverre Brautpå hans kontor i Statens helsetilsyn i Oslo.Helsepersonellovens §4 om forsvarlighet:Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de kr<strong>av</strong> tilfaglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut frahelsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonenfor øvrig.Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner,og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der detteer nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det,skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling medannet kvalifisert personell.Geir Sverre Braut på sitt kontor i Statens helsetilsyn.Hvor skal vi begynne, Braut?Jeg skjønner det ubehaget kollegene føler når de h<strong>av</strong>ner ifokus i slike saker, men jeg synes ord som gapestokk giropplevelsen et unødig destruktivt preg. Begrepet «klagesak»er også en uheldig formulering fra tidligere tider.Nå heter det «tilsynssaker». «Klagesaker» brukes i dag omklager på forvaltningsvedtak, for eksempel klage over vedtakom <strong>av</strong>slag på sykehjemsplass.Jeg skjønner ikke helt de store forskjellene her …Utgangspunktet for Helsetilsynet og for legene må væreden store tillit og faglige myndighet som lovgiver har gittlegene – innen visse grenser gitt gjennom lovgivningen.Det er helsetilsynets oppg<strong>av</strong>e på føre tilsyn med at grenseneoverholdes. Når vi skal vurdere en leges handlinger i et gitttilfelle, skjer det således alltid ut fra de kr<strong>av</strong>ene som er satt ilovgivningen. Statlig tilsyn handler om å se til at kr<strong>av</strong> i lovgivningenetterleves. Derfor betegnelsen «tilsynssak».Hvilke lover og regler står mest sentralt her?Helsepersonellovens §4 om forsvarlighet er den viktigste bestemmelsen.De fleste sakene vurderes opp mot denne.Vi ser på om legen har brutt sin plikt i forhold til de grensersom gjelder der. Hvis du – slik det står i §4 – har gjortforsvarlige vurderinger og gitt omsorgsfull hjelp, så langtsituasjonen gjorde det mulig, og du har dokumentert dettei journalen, har du lite å frykte i en eventuell tilsynssak fra oss.UTPOSTEN NR.4 • <strong>2005</strong>
KLAGER PÅ LEGER37Pasientrettighetsloven §7–4: Anmodningom vurdering <strong>av</strong> mulig pliktbruddPasienten eller andre som har rett til det kan, dersom han menerbestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold <strong>av</strong> helsepersonellovener brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten omen vurdering <strong>av</strong> forholdet.(…)Kan du si noe mer om saksgangen for tilsynssaker?Det er mange mulige startpunkter for en tilsynssak. Pasientenhar etter pasientrettighetslovens §7–4 en rett til å få envurdering fra tilsynet når vedkommende mener at kr<strong>av</strong> ihelselovgivningen er brutt. Men tilsynsmyndigheten kan påegen hånd også ta opp saker, for eksempel etter henvendelsefra pasienter, pårørende, fullmektiger, pasientombud ellerarbeidsgiver. Informasjon fra påtalemyndighet, media ogandre meldinger kan også danne grunnlag for tilsyn. Helsetilsyneti fylkene, dvs fylkeslegen, er vanligvis første leddi saksbehandlingen. Her samles alle nødvendige opplysningerinn og blir underlagt en første vurdering.Kan Helsetilsynet i fylket, altså fylkeslegen, <strong>av</strong>gjøre sakerpå egen hånd?Ja, for så vidt. Helsetilsynet i fylket kan rett nok ikke fatte enkeltvedtaki tilsynssaker i forvaltningslovens forstand. Mende kan <strong>av</strong>gjøre om saken er <strong>av</strong> en slik art at den må oversendesStatens helsetilsyn for vurdering <strong>av</strong> administrativ reaksjon,altså advarsel eller tilbakekalling <strong>av</strong> autorisasjon. Menhvis det ikke påvises brudd på noen lov eller regel – også kaltpliktbrudd – vil Helsetilsynet i fylket vanligvis <strong>av</strong>slutte saken.Det skjer i ca 70 prosent <strong>av</strong> alle tilfelle. I noen tilfeller gisdet da uttrykk for at man ikke finner noe å bemerke. Andreganger påvises mindre alvorlige forhold som kunne værthåndtert på en bedre måte. Da kan Helsetilsynet i fylket gien veiledning til involvert personell eller helsetjeneste.En slik «veiledning» blir ofte referert i media som at Helsetilsynethar påvist lovbrudd. Det høres verre ut …Det kan være vondt, men det er renhårig. Hvis en ikke hargjort så bra jobb som en plikter etter loven så er det et pliktbrudd.Samfunnet krever gjennom offentlighetslovenåpenhet om slike forhold. Medias sakshåndtering og overskrifterblir ikke kontrollert <strong>av</strong> noen i helsevesenet. Heldigvis,kan en vel si.Kan innklaget lege klage på Fylkeslegens <strong>av</strong>gjørelse?Nei, han/hun kan ikke klage på en veiledning eller ytring fraHelsetilsynet i fylket, eller på oversendelsen til Statens helsetilsyn.Riktignok kan du klage hvis saksbehandlingen i fylketer feil, for eksempel hvis fylkeslegen ikke har innhentetkommentarer fra den lege som er i fokus. Husk at hellerikke pasienten kan klage på at Helsetilsynet i fylket eventueltikke går videre med en sak. Jeg tror dette er en grei regelbåde for leger og publikum, men jeg ser at ikke minstpasientene stiller spørsmål ved om dette er en god nok ordning.Kan du si noe om hvordan pliktbrudd vurderes i forhold tilen advarsel?La meg illustrere dette med en enkel tegning som JørgenHolmboe her i Helsetilsynet har utviklet:GRAF: PDC TANGEN1 God praksis2 Forsvarlig praksis3 Uforsvarlig praksis4 Advarsel. (Hvis sikkerhetsfare ellerbetydelig belastning for pasienteni tillegg til uforsvarlig praksisFor at en advarsel skal utløses må det først påvises uforsvarligpraksis, det vil si «under streken» for forsvarlig praksis.altså virksomhet i det nederste feltet. Men det kan bare gisadvarsel hvis saken både er et brudd på de plikter en harsom lege, for eksempel uforsvarlig virksomhet og det samtidigpåvises fare for sikkerheten i tjenesten eller betydeligbelastning for pasienten. Som du ser befinner vi oss langt fragod faglig praksis.Grunnlaget for vurderingene er for øvrig ikke hvordan enlege bør handle i en ideell situasjon, men hva som er rimeligi det aktuelle møtet mellom pasient og lege der og da.Hva må til for å miste autorisasjonen?Hvis Helsetilsynet skal tilbakekalle autorisasjonen er detsentrale spørsmålet om legen gjennom sin adferd eller virksomhethar vist at vedkommende er uskikket til videre legevirksomhet.Gjentakelse <strong>av</strong> forhold som gir grunn til advarseleller sterk fare for gjentakelse <strong>av</strong> det kritikkverdigeforholdet er et viktig moment.. Den vanligste grunn tiltilbakekalling er rusbruk, kriminalitet og alvorlig psykisksykdom. Én eneste grov isolert tabbe kan gi grunn til advarsel,men fører knapt til tap <strong>av</strong> autorisasjonen.UTPOSTEN NR.4 • <strong>2005</strong>