4. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

Acrodermatitis chronica atrophicans (føtter og kneregion;mer normal hud på leggene.)Uttalt acrodermatitis chronica atrophicans på hånd.tiske symptomer (nevrologiske og muskuloskeletale besværmest aktuelt). Erythema migrans bør behandles med relevantantibiotikum. Man vet ikke hvem som får symptomerpå disseminert sykdom. I mange land er peroral penicillinet hovedmiddel, men flere og flere foretrekker to ukersbehandling med doxycyklin 200 mg daglig. Store behandlingsserierstøtter en slik vurdering. Erytromycin er et relativtdårlig valg. Hos barn med penicillinallergi er azitromycinaktuelt valg opp til cirka åtte års alder, hos eldre barndoxycyklin. EM blekner gjerne på få dager under behandling.Erytema migrans høyre lår. Typisk ring med sentral oppklaring.BILDER: PER BJARKNevroborreliose bør oftest være en sykehussak. Spinalpunksjonhører med og intravenøs behandling er aktuelt.Behandlingstradisjonen er sprikende, også i de nordiskeland. Utenfor Sverige foretrekker flere og flere nevrologerog infeksjonsmedisinere ceftriaxon. Noen velger en periodeceftriaxon, annet cefalosporin eller penicillin intravenøst,etterfulgt av et par uker peroralt doxcyklin. Det er basert påbetydelig klinisk erfaring, men tung dokumenasjon savnesennå. Behandlingstid bør individualiseres etter varighet ogsykdomsbilde; konservative anbefalinger er to til fire uker.Akrodermatitt kan behandles peroralt, men minimum behandlingstidbør trolig være cirka tre uker. Kardial borrelioseer en spesialistoppgave i sykehus!Den kroniske muskuloskeletale borrreliose er en stor utfordring.Det har av enkelte vært bestridt at behandling utoverca fire uker har noen hensikt. Vi vet nå at det ikke er en riktigvurdering. Behandlingstid på et par måneder bør anseessom «stuerent». Doxycyklin brukes mest, gjerne 200 mgdaglig. Undersøkelser med midler som har andre angrepspunkterpågår ved flere sentra. Om disse pasientene profitererpå innledende intravenøs behandling er usikkert. Vi erennå ikke beredt til å komme med altfor sterke anbefalingerom midler, doser og varighet. Kombinasjonsregimersynes å vinne terreng internasjonalt. Det må være riktig ådrøfte slike pasienter med infeksjonsmedisinere, revmatologerog nevrologer som har erfaring med Lyme borreliose.Laboratoriekontroll etter behandling:Det tas altfor mange serologiske kontroller for raskt. Fallendeantistoffnivå etter vellykket behandling er gjerne enlangsom prosess. Hos barn kan man se store titerfall i løpetav uker og få måneder. Hos voksne kan det ta et halvt år førman ser signifikant redusert titer. Noen blir symptomfri ogbeholder sitt antistoffnivå i årevis. Måling av spesifikkeborrrelia immunkomplekser i serum er en spesialundersøkelsesom er interessant. I Norge utføres den i begrenset utstrekningpå ett eller et par sykehus. Metoden har ennå ikkefunnet sin definitive plass i diagnostikk og behandlingskontroll,men virker overbevisende i noen tilfeller. Klinikkener basis i behandlingskontroll og vurdering!Behandle flåttbitt?Lokal behandling med antibakteriell sårsalve antas å ha enviss verdi. Systemisk antibiotikabehandling av flåttbitt anbefalesgenerelt ikke. Vaksine? Ny og bedre vaksine må utviklesfor at det skal bli aktuelt. (En amerikansk vaksinetrukket på grunn av leddplager som bivirkning.) Det størsteforbedringspotensiale på kort sikt: Tenk Lyme borreliosepå relevante symptomer! Husk at eksposisjonen kan gåflere år tilbake i tid. Ikke la din cerebrum hvile fordi «alleprøver er normale». Bruk din kliniske kompetanse.Les videreFor detaljer om offisiell norsk behandlingsanbefaling: Norsk Legemiddelhåndbok2004, s. 38–41,T1.4 Lyme borreliose.Anbefalt oversiktsartikkel: Nadelmann R B & Wormser G.P.: Lymeborreliosis. («Seminar»). Lancet l998, 352, 557–565. Noen år gammel,men meget god, ikke utdatert! Fyldig beskrivelse av kliniskebilder. Meget omfattende litteraturliste.Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål omartikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv?Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært JannikeReymert. Kontakt henne på jannike.reymert@online.noUTPOSTEN NR.4 • 2005