4. utgave av Utposten 2005 (PDF-format)

UtpostensdobbelttimeAlltid beredttrygdelegeINTERVJU MEDBerntDaltveit på VossAV GUNHILD FELDEBernt Daltveit er ekte stril fra Osterøy medstorparten av sitt legevirke på Voss. Osterøyingenevar regnet som bygningsstrilerog det ble sagt at de levde av andres elendighet.De levde godt når det brant ibyen. Bernt Daltveit sier med et smil athan er en del av denne tradisjonen.Men da det stod i meldingsboka at«Bernt søv i sløydtimane», førte tradisjonenham etter hvert i en annen retning.Med dobbeltspesialitet i indremedisin og allmennmedisin jobber hansom fastlege og trygdelege på Voss. Han har undervist i trygdemedisin på grunnkurs for allmennlegeri ei årrekke. Enkelte har til og med uttalt at de på hans forelesninger for første gang har opplevdtrygdemedisinen spennende.Speider har han alltid vært.– Jeg begynte på det andre prekliniske kullet i Bergen i1964. Vi hadde mye ettermiddagsundervisining, da det varklinikerne som underviste i mange av de prekliniske fagene.Blod-Halvor, Knut Halvorsen, tidligere overlege påBlodbanken på Haukeland, ble kjent for å servere skillingsbollerog kaffe på kursene på ettermiddagstid i denne førstetiden for preklinisk undervisning i Bergen.Etter turnus i Namsos og Rissa og militærtjeneste jobbet hanen tid i gruppepraksis sammen med Olav Rutle i Ullensaker.Deretter ble det Voss og indremedisin før han vendte tilbake tilallmennmedisinen.– Hvordan var din vei inn i trygdemedisinen?– Da jeg tok jobben som trygdelege i 1979, var det for å sikremeg et levebrød på Voss. Etter at jeg var ferdig med gruppeen-tjenesten i indremedisin på Haukeland, var det ikke ledignoen overlegestilling på Voss sykehus, og jeg bestemtemeg for å begynne med allmennpraksis. Jeg var usikker påhvordan pasientgrunnlaget var og tok trygdelegestillinga itillegg. Jeg tok over etter Birger Lærum, som hadde værtkontrollege (det som senere ble rådgivende lege) i trygden imange år. Han var lungelege på lungesanatoriet Bjørkeli.Mange advarte meg mot å ta denne jobben, de mente farenvar stor for å komme på kant med kollegaer.Det er ikke til å stikke under en stol at temaet trygdemedisin formange leger gir en tørr og kort etterklang. Det er et paradoks attrygdesaker, som for oss ofte oppleves tørre og kjedelige, for pasientenrepresenterer avgjørende veivalg der de mer enn noengang trenger en aktiv medspiller.– Trygdesakene er ofte viktigere for pasienten enn resepten.Senest i dag så jeg dette alvoret hos en pasient, sierBernt Daltveit. Arbeidsgiveren hadde sagt til mannen athan ikke lenger var frisk nok til å være i jobb og athan måtte se å få seg uføretrygd. Selv fikk han seg ikketil å nevne dette for doktoren før helt mot slutten av konsultasjonen,selv om dette nok var det som opptok hammest.– Du har vært i jobben som trygdelege i 26 år og er den med nestlengst fartstid som trygdelege i landet. Hvordan har det vært?– Jeg har opplevd det som et fint supplement til det å væreallmennlege. Trygdesaker er svært viktige for folk og det erberikende å kunne se sakene fra forskjellige sider. En fårbetydelig innsikt i trygdereglene og kan ofte raskt se om ensak faller utenfor eller innenfor. Det er en viktig oppgavesom trygdelege å samle trådene og trekke essensen ut av legeerklæringene.Det hender også at jeg som trygdelege kankomme med innspill og forslag overfor legene når det gjelderbehandling og undersøkelser som kunne vært forsøkt.UTPOSTEN NR.4 • 2005