GMO skole 2005 11 17.indd - Bioteknologinemnda

Genmodifi sert matProblemstilling om genmodifiserte jordbærEn norsk forskergruppe har framstilt en genmodifisert jordbærsort som er motstandsdyktig overforgråskimmel. Sorten adskiller seg fra andre genmodifiserte planter ved at den ikke har fått overførtarvemateriale (gener) fra andre arter (slik som for eksempel insektresistent mais som inneholderbakteriegener). Forskerne har i dette tilfellet bare benyttet gensekvenser fra jordbær.Omfattende sprøytingFor jordbærprodusentene i Norge er angrep av gråskimmelsopp vanlig. Derfor sprøyter dyrkerne avlingenemed soppdrepende midler fl ere ganger i løpet av sesongen. Slike sprøytemidler inneholderaktive ingredienser som stopper biokjemiske reaksjonsveier, for eksempel ved å hemme aktiviteten tilenzymer. Siden mange ulike biokjemiske reaksjonsveier er like hos forskjellige organismer, ikke baresopp, kan også slike godkjente sprøytemidler utgjøre en miljø- og/eller helsemessig risiko.For bekjempelse av andre konkurrenter i jordbæråkeren, så som midd og snutebiller, sprøyter jordbærdyrkerneogså med kjemikalier som virker på andre måter. For eksempel kan dette dreie segom plantevernmidler som er magegift myntet på insekter.For dyrkerne er bekjempelse av sopp, skadedyr ogugras helt nødvendig. Dette kan også gi helsemessiggevinst for forbrukerne. Eksempelvis utskiller vissesopparter giftstoffer som er kreftfremkallende.Tradisjonell planteforedling benyttes fortløpende for åselektere for god bærkvalitet og økt motstandsdyktighet(resistens) overfor soppangrep, men ingen sorter eri dag fullstendig resistente mot gråskimmel og motstandsyktighetenvarierer fra sort til sort.Ekstra jordbærgenForskerne har økt produksjonen av beskytterproteinved å sette inn et ekstra jordbærgen som koder for inhibitorproteinet.Dannelse av mye inhibitorprotein sikresved at forskerne har plassert en meget aktiv regulatoriskgensekvens foran det ekstra inhibitorgenet som eroverført til de genmodifi serte jordbærplantene.Når gråskimmelsoppen angriperjordbærplantene, skiller soppen utet enzym (polygalakturonase, PG)som løser opp celleveggene i planten.Planten forsvarer seg da ved åprodusere proteiner (inhibitorer) somhemmer soppens nedbrytende ogskadelige enzym. Nivået av forsvarsproteinsom dannes i tradisjonellejordbærsorter er likevel for lavt forå gi plantene fullstendig beskyttelsemot gråskimmel.Spørsmål:1. Innebærer genmodifsering av jordbær en form for ”tukling med naturen” somikke er akseptabel?2. Ønsker du velkommen genmodifi serte jordbær så lenge disse ikke inneholdergensekvenser fra andre arter, men kun er tilført jordbærgener?3. Er det i virkeligheten forskjell på en slik genmodifi sert jordbærplante og plantersom er framkommet ved tradisjonell foredling?4. Ville du velge genmodifi serte jordbær dersom de inneholder færre sprøytemiddelresterog smaken for øvrig er den samme som for en tilsvarende ikkemodifisert sort?5. Ville du foretrekke genmodifi serte jordbær dersom dyrkingen ble foretatt medredusert bruk av sprøytemidler og gjennom dette skåner miljøet?