GMO skole 2005 11 17.indd - Bioteknologinemnda

Genmodifi sert matGenmodifisert mat inneholder de samme byggesteinene som annen mat. Det somskiller genmodifisert mat fra annen mat er at den genmodifiserte maten består av,inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endretsine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi.Skolemateriale fra BioteknologinemndaDet er per dags dato ikke gitt godkjenning til noen genmodifi serte matvarer i Norge, mengenmodifi sert mat har vært på markedet i USA og fl ere europeiske land siden midten på90-tallet. Mais og soya er blant de første genmodifi serte matplantene. Mer enn halvpartenav den maten vi spiser inneholder produkter fra soyabønner, for eksempel brød, majones,supper, potetchips og sjokolade.Bruk av genteknologi i matproduksjon åpner for mange muligheter. Med tradisjonell teknologikan man ikke drive avl og foredling på tvers av artsgrensene, mens genteknologien gir muligheterfor å overføre gener fra en art til en annen. Til nå har resultatene fra genteknologiskforskning på matvareorganismer i første rekke kommet matprodusentene til gode, men deter håp om at forskning og utvikling etter hvert vil gi både mer mat og mat som smaker bedre,har bedre næringsinnhold og minsker risiko for allergiske reaksjoner.Mens genmodifi sering vekker begeistring hos noen, er andre bekymret. Uroen er spesieltknyttet til den risiko bruken av genmodifi serte planter kan få for miljøet og artsmangfoldet inaturen. Mangelen på kunnskap om de langsiktige virkningene taler for stor varsomhet vedutsetting av genmodifi serte planter.Hvis en plante som er genmodifi sert for å tåle et bestemt ugrasmiddel har stor spredningsevne,kan med tiden nytteplanten selv bli et ugras ved at den sprer seg og dukker opp påsteder hvor den ikke er ønsket. For å få bukt med den genmodifi serte planten kan bondendermed bli tvunget til å bruke mer ugrasmiddel enn før, eller benytte andre og mer økologiskbetenkelige kjemikalier. For forbrukeren kan dette innebære fl ere plantevernmiddelrester imaten.Ved hjelp av genteknologi har man også fremstilt planter som produserer en gift som skadeligeinsekter ikke tåler. Dermed kan man unngå å sprøyte plantene med svært giftige og helsefarligeplantevernmidler. Plantegiften kan imidlertid også virke skadelig på andre insekterog dyr som har viktige oppgaver i økosystemet.Det kan være en risiko for at genmodifi serte planter overfører sine egenskaper til beslektede,viltvoksende arter gjennom uønsket krysning. Risikoen for slik spredning er størst i de tilfellerder de genmodifi serte plantene har ville slektninger som sprer pollen over lange strekninger.I Norge vil det være slik risiko ved utsetting av genmodifi sert gras, korn og raps. For andrekulturplanter, som tomat og mais, er det mindre fare for spredning av det genetiske materialetfordi disse plantene ikke har viltvoksende slektninger i Norge.Et norsk ekspertutvalg la i oktober 2000 fram sin innstilling om helsemessige konsekvenserav å spise genmodifi serte næringsmidler. Flertallet i utvalget mener at genmodifi serte næringsmidlerikke er farligere å spise enn annen mat fordi godkjenningsordningen i Norge skalkunne luke ut eventuelle helseskadelige genmodifi serte næringsmidler før disse kommer påmarkedet.

Genmodifi sert matProblemstilling om genmodifiserte jordbærEn norsk forskergruppe har framstilt en genmodifisert jordbærsort som er motstandsdyktig overforgråskimmel. Sorten adskiller seg fra andre genmodifiserte planter ved at den ikke har fått overførtarvemateriale (gener) fra andre arter (slik som for eksempel insektresistent mais som inneholderbakteriegener). Forskerne har i dette tilfellet bare benyttet gensekvenser fra jordbær.Omfattende sprøytingFor jordbærprodusentene i Norge er angrep av gråskimmelsopp vanlig. Derfor sprøyter dyrkerne avlingenemed soppdrepende midler fl ere ganger i løpet av sesongen. Slike sprøytemidler inneholderaktive ingredienser som stopper biokjemiske reaksjonsveier, for eksempel ved å hemme aktiviteten tilenzymer. Siden mange ulike biokjemiske reaksjonsveier er like hos forskjellige organismer, ikke baresopp, kan også slike godkjente sprøytemidler utgjøre en miljø- og/eller helsemessig risiko.For bekjempelse av andre konkurrenter i jordbæråkeren, så som midd og snutebiller, sprøyter jordbærdyrkerneogså med kjemikalier som virker på andre måter. For eksempel kan dette dreie segom plantevernmidler som er magegift myntet på insekter.For dyrkerne er bekjempelse av sopp, skadedyr ogugras helt nødvendig. Dette kan også gi helsemessiggevinst for forbrukerne. Eksempelvis utskiller vissesopparter giftstoffer som er kreftfremkallende.Tradisjonell planteforedling benyttes fortløpende for åselektere for god bærkvalitet og økt motstandsdyktighet(resistens) overfor soppangrep, men ingen sorter eri dag fullstendig resistente mot gråskimmel og motstandsyktighetenvarierer fra sort til sort.Ekstra jordbærgenForskerne har økt produksjonen av beskytterproteinved å sette inn et ekstra jordbærgen som koder for inhibitorproteinet.Dannelse av mye inhibitorprotein sikresved at forskerne har plassert en meget aktiv regulatoriskgensekvens foran det ekstra inhibitorgenet som eroverført til de genmodifi serte jordbærplantene.Når gråskimmelsoppen angriperjordbærplantene, skiller soppen utet enzym (polygalakturonase, PG)som løser opp celleveggene i planten.Planten forsvarer seg da ved åprodusere proteiner (inhibitorer) somhemmer soppens nedbrytende ogskadelige enzym. Nivået av forsvarsproteinsom dannes i tradisjonellejordbærsorter er likevel for lavt forå gi plantene fullstendig beskyttelsemot gråskimmel.Spørsmål:1. Innebærer genmodifsering av jordbær en form for ”tukling med naturen” somikke er akseptabel?2. Ønsker du velkommen genmodifi serte jordbær så lenge disse ikke inneholdergensekvenser fra andre arter, men kun er tilført jordbærgener?3. Er det i virkeligheten forskjell på en slik genmodifi sert jordbærplante og plantersom er framkommet ved tradisjonell foredling?4. Ville du velge genmodifi serte jordbær dersom de inneholder færre sprøytemiddelresterog smaken for øvrig er den samme som for en tilsvarende ikkemodifisert sort?5. Ville du foretrekke genmodifi serte jordbær dersom dyrkingen ble foretatt medredusert bruk av sprøytemidler og gjennom dette skåner miljøet?

Problemstilling om Zambia og genmodifisert mais som nødhjelpTil tross for en forestående hungersnød vinteren 2002-2003 nektet zambiske myndigheter tilslutt å ta imot et parti genmodifi sert mais fra USA som matvarehjelp. Denne situasjonen, somfi kk verdensomspennende oppmerksomhet, reiste en rekke spørsmål om politikk, økonomi,ernæring og landbrukspraksis.I denne forbindelse skal en representant i det amerikanske utenriksdepartementet ha uttalt – medadresse til Zambia – at ”beggars can’t be choosers”. USA oppfordrer altså afrikanske land til å bøte påhungersnødproblemer ved å ta i mot hjelpesendinger bestående av genmodifi serte matvarer.Politikk og økonomiUSA har siste året stevnet EU inn for WTO-domstolen fordi de mener at amerikanske, genmodifi sertematvarer urettmessig utestenges fra EUs indre marked. USA hevder dette er et EU-påskudd medproteksjonistiske undertoner. EU forbeholder seg på sin side retten til å være føre-var i henhold tilsitt eget regelverk og Cartagena-protokollen (en internasjonal avtale som regulerer verdenshandelmed genmodifi serte organismer). EU mener at det fra sak til sak må tas stilling til om genmodifi serteorganismer og genmodifi serte matvarer utgjør en potensiell helse- og/eller miljørisiko.I Zambia ønsket fattige i byene og folk på landsbygda at de fl ere tusen tonnene med GM-mais som varkommet til landet skulle spres og spises umiddelbart. Myndighetene i landet stilte imidlertid spørsmålrundt helseeffektene ved å spise slik mais. Dessuten var man redd for at genmodifi serte frø kunnekomme på avveie og blande seg med partier bestående av ikke-genmodifi serte såfrø i landet.Innblanding av genmodifisert såkornI Zambia er det for tiden maisproduksjon basert på ikke-genmodifi serte sorter. Mais blir også eksportert,blant annet til Europa. Med bakgrunn i europeisk skepsis til genmodifi serte matvarer, fryktetzambiske myndigheter at viktige eksportmarkeder skulle falle bort dersom genmodifi serte frø frahjelpesendinger kom over i landets egne produksjonslinjer. Dette kunne medføre at zambiske maispartierfor eksport ikke lenger var GMO-frie. (En gryende eksport til EU av organisk dyrkede grønnsakerkunne også settes i fare på grunn av negativ presseomtale). Oppmaling av maisfrøene førvidere distribusjon (noe som riktignok forringer lagringstiden) ble også vurdert, men myndigheteneavviste til slutt også dette på grunn av mulige negative helseeffekter:HelseeffekterI et møte med helseministre fra 10 land fra det sørligeAfrika uttalte Gro Harlem Brundtland fra Verdens Helseorganisasjonhøsten 2002 at genmodifi sert mais sannsynligvisikke representerte noe helseproblem. Regjeringeni Zambia la imidlertid vekt på at rundt halvpartenav matinntaket hos befolkningen er basert på mais. Forenkelte grupper utgjør den maisbaserte føden hele 90%. Sammenliknet med vestlige forhold hevdet man iZambia at det ikke er undersøkt godt nok hvilke helseeffekterman pådrar seg ved nærmest ensidig inntak avgenmodifsiert mais.Til slutt fi kk Zambia hjelpesendinger fra EU med maissom ikke var genmodifi sert. Flere matvarelagre medgenmodifi sert mais i Zambia var da allerede plyndret avlokalbefolkningen. Det er uklart om deler av dette materialetnå er brukt som såfrø i Zambia.Maisen som ble sendt til Zambia varav type ”Bt”. Sorten produserer sinegen insektgift fordi det er satt innet gen fra bakterien Bacillus thuringiensis.Maisdyrkerne slipper dermedå sprøyte like intensivt mot enkelteinsekter, særlig sommerfugler ogbiller. Giftstoffet binder seg til reseptorerpå tarmveggene til insektene ogødelegger tarmene. Siden pattedyrikke har slike reseptorer, skal giftenvære ufarlig for oss mennesker.Spørsmål:1. Selv om matvaremangelen ikke ble så alvorlig i Zambia som først antatt, tyderrapporter på at enkelte dødsfall skyldtes manglende ernæring. Mener dudet var riktig av zambiske myndigheter å nekte distribusjon av genmodifi sertmais?2. Burde zambiske myndigheter ha delt ut maisen i oppmalt form, noe som ikkeville få økologiske og landbruksmessige konsekvenser?3. Tror du den amerkanske nødhjelpen med genmodifi sert mais er basert påen altruistisk tankegang, eller er dette en måte å vinne nye markeder på ogfremme egen industri?

VIDERE LESINGRapporter:- Rapport fra åpent møte om sameksistens 29.04.04Genialtartikler:- Sameksistens i landbruket: 2/2004; 1/2004; 4/2003- Genmodifi serte jordbær: 1/2004- Lov å leke Gud?: 4/2003- Genmodifi sert mais i Storbritannia: 1/2004- Risikovurderinger av GMO: 1/2003- Føre-var-prinsippet: 1/2003- Patent på gener: 4/2002- Zambia og genmodifi sert mais: 4/2002- Genmodifi sert bomull: 4/2002- En prat om genmodifi sert mat (W. Frölich og H. Sørensen): 2/2002- Bioteknologi nord-sør og regelverk: 1/2002- Oppfølgingskonferansen om genmodifi sert mat 15. og 16. november 2000: 4/2000Ansvarlig redaktør: Sissel RogneRedaktør: Casper LinnestadBioteknologinemndaPrinsengt. 18Pb. 522 Sentrum, 0105 Oslowww.bion.nobion@bion.noGrafisk produksjon: Ole Johan Borge, BioteknologinemndaISBN nr. 82-91683-32-8Opplag: 100/1. utgave/12.09.2004Opplag: 500/2. utgave/20.11.2004Opplag: 2000/3. utgave/17.11.2005Heftet er en del av samarbeidsprosjektet ”Tre ringer i vannet” med Norges forskningsråd.Det kan fritt kopieres fra dette materialet så lenge kilden oppgis.