Behandling av offentlige og private innspill til planprogrammet ...

SAKSFREMSTILLINGUtvalg: Møtedato: Utvalgssak:Kommuneplanutvalget 07.06.2012Kommunestyret 17.06.2013Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode:Saksbeh.: Ragnar Holvik 2013/57 -38 140PLANPROGRAM TIL KOMMUNEPLAN FOR GRIMSTAD KOMMUNE 2014-2026FORSLAG TIL VEDTAK:Grimstad kommunestyre vedtar forslag til Planprogram for kommuneplanen for Grimstadkommune 2014-2026, datert 23.05.13.Dokumentliste: Forslag til planprogram for kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026, datert 23.05.13. Oppsummering av innspill til planprogram for kommuneplanen 2014-2026. Innspill fra offentlige myndigheter: Fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune,Statens vegvesen, Kystverket, Forsvarsbygg, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE),Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Friluftsråd Sør, Fiskeridirektoratet Region Sør. Innspill fra organisasjoner, vel og lag: Grimstad svømmeklubb, Fjære vel Innspill fra private: Sissel Hasleholm og Jens Barland, Hans Petter Gilje, Karin Guttormsen,Stærk og Co på vegne av Preben Jensen, Hesnes. Arealinnspill: Sverre Halvorsen på vegne av grunneiere (Ranviga), Asplan Viak på vegne avgrunneiere (Bødtkerhaven, Birketveit), Bravebygg på vegne av grunneiere (Strandlia, Grefstad),Multiconsult på vegne av Eiendomsutvikling AS (Storvold Frivoll), Kvartal 19 AS på vegne avgrunneiere (Grøm), Jan Gisle Majors (Grefstad), Sylvia Majors (Grefstad), Jenny M. TønnesølVestby (Grefstad), Sverre Halvorsen AS på vegne av grunneiere (Moy Moner), Karin og TorunnBirkenes (Grefstad), Sverre Halvorsen på vegne av grunneiere (Ranviga), Sverre Halvorsen påvegne av grunneiere (Fjæreveien) og FAU Eide skole (gang og sykkelvei).

Sammendrag:Det har kommet inn 28 innspill til Planprogram for kommuneplanen for Grimstad kommune2014-2026. Offentlige myndigheter støtter i all hovedsak opp om planprogrammet. I utsendtforslag til planprogram (23.05.13) foreslår rådmannen to innholdsmessige endringer i forhold tilhøringsdokumentet. Det ene er et punkt om konsekvensvurderinger og det andre at det startesopp en prosess for å etablere en langsiktig byggegrense mot dyrket mark.Fakta:Grimstad kommunestyre vedtok 18.mars (PS 28/13) å sende forslag til planprogram forKommuneplan for Grimstad 2014-2026 på høring. Høringsfristen var 3.mai. Det har kommetinn 28 innspill, 11 innspill er i praksis arealinnspill som ikke direkte berører planprogrammet.Innspillene er referert i eget vedlegg: ”Innspill til planprogram til Kommuneplan for Grimstadkommune 2014-2026”. I vedlegget kommenterer rådmannen innspillene og gir ”anbefalinger” tilendringer i forslag til planprogram av 22.02.2013. I forslag til planprogram (datert 23.05.13)som følger denne saken, er rådmannens anbefalinger tatt inn og markert med gult. Det er ogsågjort noen datomessige endringer i fremdriftsplanen. Under refereres kun de mest sentralemomenter i innspillene. Det henvises for øvrig til nevnte vedlegg (over). Alle innspillene er ogsåtilgjengelige på kommunens nettside.En stor del av innspillene til kommuneplanens arealdel gjelder arbeidet i den videreplanprosessen og krever ikke endringer i planprogrammet. Hovedparten av disse innspilleneomhandler temaer som vil bli tatt med og vurdert i utarbeidingen av planforslaget. Det har ihøringsperioden også kommet inn mange innspill til endret arealbruk. Etter utløpt frist forarealinnspill vil det bli gjort en samlet vurdering av alle innspill. Dato for frist for arealinnspilltil kommuneplanen er fastsatt til 15.09.13.Fylkesmannen i Aust-Agder:Fylkesmannen er fornøyd med at planprogrammet ved denne rulleringen er mer avgrenset ennved forrige rullering. De vesentligste momentene i fylkesmannens uttalelse med konsekvenserfor innholdet i planprogrammet, er knyttet til konsekvensvurderinger og landbruk/jordvern.Kravene til konsekvensutredning gjelder for kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen bemerkerat kommunen ikke skriver noe i planprogrammet om hvordan konsekvensutredningen skalutarbeides, eller hvilke kilder som skal benyttes. Fylkesmannen viser blant annet til at i KUforskriftensvedlegg II presiseres rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen.Fylkesmannen viser videre til Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 187: “For utbyggingsområder skaldet dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark.” Dette betyr at detfor saker som fanges opp av forskrift om konsekvensutredning §§ 2 og 3 skal vurderes omdyrket mark blir berørt, og om det finnes alternativer. Vurdering av alternative plasseringer måsynliggjøres i konsekvensutredningen, og vurdering av alternativer kan ikke begrenses aveiendomsgrenser og grunneierønsker. Dyrket mark er en begrenset ressurs, og det skal mye tilfør omdisponering av dyrket mark kan tillates. Omdisponering kan kun skje i helt særligetilfeller, der samfunnsnytten ved prosjektet er stor, og det ikke finnes alternativer. Vedomdisponering av dyrket mark, forventes det høy utnyttelse av arealene. Fylkesmannenetterlyser en mer utdypende tekst om konsekvensutredning i planprogram til kommuneplan.Fylkesmannen viser til rapport etter tilsyn med Grimstad kommune 21.september 2011, sompeker på en del forbedringspunkter blant annet knyttet til kommunens risiko- ogsårbarhetsanalyse, og ber om at disse tas hensyn til i arbeidet med revisjon av ROS-analysen.

Aust-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen, Kystverket, Forsvarsbygg, Norges Vassdrags-Energidirektorat (NVE), Fiskeridirektoratet sør og Direktorat for mineralforvaltning (DMF):Nevnte instanser har ingen merknader til planprogrammet. Innspillene inneholder imidlertidenkelte momenter som vil bli med videre i planprosessen, men uten at det fører til endringer iselve planprogrammet.Enkelte innspill som gjelder grønnstruktur, vil bli tatt inn i arbeidet med kommunedelplan forgrønnstruktur og friluftsliv.Enkelte innspill gjelder spørsmål knyttet til fremtiden for industriområdet på Hasseltangen ogeventuell innlemmelse av disse arealene i raet nasjonalpark. Kommuneplanutvalget behandletdisse problemstillingene i møte 16.mai 2013 og fattet følgende vedtak: Grimstad kommuneønsker at utredningsområdet for Raet nasjonalpark i Grimstad utvides i retning mot Grimstad, isamsvar med de grenser som er vist på kart datert Fylkesmannen i Aust- Agder 02.05.2013.Hans Petter Gilje mener formuleringen i forslag til planprogram om at ”det legges ikke opp tilnye større utbyggingsområder”, legger bånd på framtidige muligheter i kommunen. Han menerkommunen også bør legge til rette for nye områder for fritidsbebyggelse. Sterk og CO/PrebenJensen ber om at Hesnes prioriteres slik at føringene for infrastruktur kan komme på plass.Vurdering:I det alt vesentlige gir offentlige myndigheter tilslutning til forslag til planprogram forKommuneplanen for Grimstad kommune 2014-2026. Planprogrammet har følgendehovedmomenter: avgrenset revisjon av arealdelen, satsing på kommunedelplaner oggjennomføring av satsingsområdene i dagens kommuneplan (2011-2023).Fylkesmannen i Aust-Agder setter fokus på jordvernspørsmål i Grimstad. Grimstad er denstørste jordbrukskommunen i Aust-Agder og har viktige jordbruksarealer i sentrumsnæreområder. Rådmannen vil anbefale at det med utgangspunkt i eksisterende landbruksplan startesopp en prosess for å etablere bindende juridiske byggegrenser mot dyrket mark. I første omgangat det arbeides med tre aktuelle steder i kommunen: Frivoll, Bergemoen og Møssevoll.Rådmannen foreslår at det tas inn et punkt om jordvern i planprogrammet.Forslag til planprogram fra 22.02.13 er mangelfullt på punktet konsekvensutredning. Områdersom blir foreslått til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, omfattes av forskrift omkonsekvensutredninger i plan-, og bygningsloven. Forslagstillers opplysninger gitt i arealinnspillvil danne grunnlag for kommunens samlede konsekvensutredning. Forslagstiller har ansvar for ågi relevant, faktabasert informasjon. Kommunen har ansvar for å kvalitetssikre disse.Rådmannen foreslår at planprogrammets punkt om konsekvensutredning endres.Statlige myndigheter starter nå utredningsarbeidet for Raet nasjonalpark. Områder øst iGrimstad som blant annet Hasseltangen og Valøyene, er med i utredningsarbeidet.Etter vedtatt planprogram (juni) vil rådmannen annonsere og rigge opplegg for arealinnspill tilkommuneplanen. Arealinnspillene som har kommet inn (nå) til planprogrammet, vurderes ikkenå, men vil bli vurdert sammen med andre arealinnspill med frist 15.09.13. Rammene forarealinnspill fremkommer av planprogrammet s. 4/ vedtak i PS 12/72.

Innhold1. SAMMENDRAG........................................................................................................................................32. BAKGRUNN OG RAMMER FOR PLANARBEIDET........................................................................................4NASJONALE FØRINGER.............................................................................................................................................. 5REGIONALE FØRINGER .............................................................................................................................................. 53. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK ................................................................................................................6BEFOLKNINGSUTVIKLING........................................................................................................................................... 64. ORGANISERING, PLANPROSESS OG MEDVIRKNING .................................................................................7MEDVIRKNING........................................................................................................................................................ 7ULIK FRAMDRIFT FOR SAMFUNNSDELEN OG AREALDELEN................................................................................................. 75. REVISJON AV SAMFUNNSDELEN..............................................................................................................8SATSINGSOMRÅDE: NÆRINGSUTVIKLING...................................................................................................................... 8SATSINGSOMRÅDE: UNIVERSITETSBYEN ....................................................................................................................... 8SATSINGSOMRÅDE: LEVEKÅR OG FOLKEHELSE................................................................................................................ 9SATSINGSOMRÅDE: KOMMUNEN SOM ORGANISASJON.................................................................................................... 9SATSINGSOMRÅDE (GJENNOMGÅENDE TEMA): KLIMA .................................................................................................... 9KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG ØKONOMIPLANEN .............................................................................................. 9REGIONPLAN AGDER 2020 ....................................................................................................................................... 9ROS-ANALYSE ........................................................................................................................................................ 96. REVISJON AV AREALDELEN ....................................................................................................................10OVERORDNEDE AREALSTRATEGIER ............................................................................................................................ 10GRØNNSTRUKTUR ................................................................................................................................................. 10KOMMUNALE VEDTEKTER........................................................................................................................................ 10FORHOLDET MELLOM KOMMUNEPLANEN OG ELDRE REGULERINGSPLANER ........................................................................ 10KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER.............................................................................................. 11INNSPILL TIL AREALDELEN ........................................................................................................................................ 11KONSEKVENSUTREDNINGER..................................................................................................................................... 11KARTLEGGING AV KOMMUNENS BOLIGOMRÅDER......................................................................................................... 11JORDVERN ........................................................................................................................................................... 12VEDLEGG .......................................................................................................................................................13VEILEDENDE FRAMDRIFTSPLAN................................................................................................................................. 13KOMMUNEPLAN FOR GRIMSTAD KOMMUNE 2011-2023............................................................................................. 14KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GRIMSTAD KOMMUNE 2011-2015.............................................................................. 14KOMMUNESTYRETS VEDTAK: KOMMUNEPLAN 2011-2023 (SAK11/65)......................................................................... 14MAL FOR INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL ................................................................................................... 14NB: ENDRINGER I FORHOLD TIL HØRINGSDOKUMENTET ER MARKERT MED GULT.2

1. SammendragGrimstad kommune gjennomførte en full revisjon av kommuneplanen i valgperioden 2007-2011.Gjeldende kommuneplan (2011-2023) ble vedtatt 29.august 2011, k-sak 11/65.Grimstad kommunestyre har bestemt at det i inneværende valgperiode skal gjennomføres enavgrenset revisjon av kommuneplanen hvor en legger vekt på gjennomføring av kommuneplanenssatsingsområder og i utarbeidelse av syv kommunedelplaner. Det viktigste utviklingsarbeidet påsamfunnsområdet vil bli kommunens næringspolitikk.Det er ikke behov for å legge til rette for nye større utbyggingsområder inneværende valgperiode.Det legges likevel opp til at det kan fremmes innspill til kommuneplanens arealdel. Det skalutarbeides kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv parallelt med kommuneplanprosessen.Kommuneplanens kart og bestemmelser/retningslinjer vil bli oppdatert som følge av dette arbeidet.3

2. Bakgrunn og rammer for planarbeidetGrimstad kommune gjennomførte en full revisjon av kommuneplanen i valgperioden 2007-2011,vedtatt 29.august 2011.Planstrategi for Grimstad kommune for valgperioden 2011-2015 inneholder en oversikt overkommunens utfordringer, herunder en status for gjeldende kommuneplan med tanke påkommuneplanarbeidet i valgperioden 2011-2015. Planstrategien inneholder retningslinjer forarbeidet med kommuneplanen i inneværende valgperiode (PS 12/72):I valgperioden 2011-15 skal kommuneplanen (2014-2026) revideres etter følgende retningslinjer:a) Kommuneplanutvalget behandler forslag til planprogram for kommuneplanen i januar 2013.b) Det tas ikke inn nye satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Tekst, mål ogstrategier og bestemmelser og retningslinjer i gjeldende kommuneplan revideres.c) I valgperioden 2011-2015 lages følgende kommunedelplaner: grønnstruktur og friluftsliv,helse og sosial, kultur, barnehage, grunnskole og tidlig innsats.d) Kommuneplanens arealdel rulleres i 2013 med utgangspunkt i nåværende plan. Det leggesikke opp til tilrettelegging for nye større utbyggingsområder. Det settes en frist forarealinnspill som ønskes vurdert i kommuneplansammenheng. Kommunale vedtekter vedlagtkommuneplanen 2011-2023 (parkering, uteopphold og lekeplasser og skilt og reklame)revideres og innarbeides som bestemmelser/retningslinjer i kommuneplanen. Nyeparkeringsbestemmelser må sees i sammenheng med prosjektet Parkering i fjell. Detutarbeides bestemmelser for hvordan arealinnspill som kommer inn utenom ordinær rulleringav kommuneplanen, skal håndteres. Forholdet mellom kommuneplanens bestemmelser ogeldre reguleringsplaner avklares.Grimstad kommunestyre har med andre ord bestemt at det i inneværende valgperiode skalgjennomføres en avgrenset revisjon av kommuneplanen. Kommunestyret har valgt å legge vekt pågjennomføring av dagens kommuneplan. Som en del av denne gjennomføringen, harkommunestyret bestemt at det skal lages syv kommunedelplaner (kommunal planstrategi/PS-12/72):Plan Når Ansvar for utarbeidelse/herunderinnstillende myndighet:Kommunedelplan for samferdsel og trafikk 2012-2014 Teknisk utvalgKommunedelplan for grønnstruktur og2012-2014 KommuneplanutvalgetfriluftslivKommunedelplan for tidlig innsats 2014-2018 2014-2015 Helse og sosialutvalgetKommunedelplan for kultur 2012-2013 Kultur og miljøutvalgetKommunedelplan for barnehager 2012-2013 Oppvekst og utdanningsutvalgetKommunedelplan for skole 2012-2013 Oppvekst og utdanningsutvalgetKommunedelplan for helse og sosial 2014-2026 2012-2014 Helse- og sosialutvalgetFelles for alle kommunedelplanene er at de innenfor ”sitt” felt blant annet skal følge opp ogkonkretisere føringer gitt i gjeldende kommuneplan. Arbeidet med de fleste kommunedelplanene vilforegå parallelt med kommuneplanrevisjonen, blant annet parallellitet i arbeidet medkommuneplanen og Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv. Gjennomgående4

epresentasjon på både politisk- og administrativt nivå skal bidra til samordning mellom de to sistnevnte planer.Som ledd i utarbeidelse av herværende planprogram, behandlet Kommuneplanutvalget (24.01.13:PS 13/1) sak som presiserer rammene for arbeidet, og fattet følgende vedtak:Kommuneplanutvalget gir sin tilslutning til at rådmannen utarbeider forslag til planprogram forkommuneplanarbeidet innenfor rammene som fremkommer i saksfremstillingen, med følgendeendringer og tillegg:Nestleder i teknisk utvalg deltar i kommuneplanutvalget.Praksis med at det kun er formannskapets medlemmer som har stemmerett og andremedlemmer kun har tale- og forslagsrett i kommuneplanutvalget, videreføres.I en innledende fase gjennomføres en felles prosess mellom kommuneplanutvalget og desom skal arbeide med næringsplanen. Det utarbeides egen næringsplan.Klima skal som tidligere, være gjennomgående tema i ny kommuneplan. Det er et mål atkvaliteten og presisjonsnivået blir bedre.Nasjonale føringerKommuneplanen utformes innenfor de rammer som gis gjennom bl.a. lovgivning og Stortingets ogRegjeringens føringer. Eventuelle nye lover og forskrifter av betydning for kommuneplanrevisjonenskal legges til grunn.De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging er beskrevet i Kommunalplanstrategi for Grimstad kommune 2011-2015.Regionale føringerRegionale planer med mål for samfunns- og arealutvikling legges til grunn for revisjonen. I dennesammenheng er særlig Regionplan Agder 2020 relevant.Grimstad kommunestyre har tidligere gitt uttalelse til forslag til Regionplan Agder 2020 (k-sak095/09). Planen er vedtatt i begge fylkestingene, og Grimstad kommune deltar i arbeidet med årealisere planen med ordfører (Ordførerutvalget) og rådmann (Rådmannsutvalget).Regionplan Agder 2020 angir retning uten å peke på alle konkrete tiltak. Det er med andre ord enprosessuell plan som krever engasjement fra alle som ønsker å bidra til utvikling av Agder, og tilsamarbeid på tvers mellom bidragsyterne. Kommuneplanutvalget vil gjennomgå regionplanen medden hensikt å tydeliggjøre i kommuneplanen Grimstad kommunens bidrag for realisering avRegionplan Agder 2020.5

3. Status og utviklingstrekkNylig vedtatt planstrategi (vedlagt) inneholder en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer forGrimstad kommune, og en vurdering av gjeldende kommuneplan (2011-2023) med tanke påkommuneplanarbeidet inneværende periode; se planstrategien, sidene 14-23.http://www.grimstad.kommune.no/Planer-og-rapporter/Kommunal-planstrategi1/Det gis i kapittel 5 noe informasjon om status og utfordringer for satsingsområdene og til temaersom skal behandles i arealdelen.BefolkningsutviklingGrimstad har hatt en jevn og relativt sterkbefolkningsvekst i snart 50 år. I dag bor det 21 000innbyggere i Grimstad, mot drøyt 11 000 rundt1970. Hvis befolkningsprognosene til Statistisksentralbyrå slår til, og disse har i mange år viststor grad av treffsikkerhet, vil Grimstad fortsattvokse og trolig nå 30 000 innbyggere mellom 2030og 2035. Grimstad vil de nærmeste 10-15 åreneoppleve en sterk vekst i andelen ”yngre” eldre.Om noen år vil veksten blant de ”eldste” eldre blirelativt sterk.38000360003400032000300002800026000240002200020000Grimstad kommune - befolkningsfremskriving2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040GR-SSB-normalfremskriving GR-SSB-høy nettoinnvandring1800Grimstad kommune.Befolkningsfremskriving 2011-2040. 65 år +.3000Grimstad kommune.Befolkningsfremskriving 2011-2040. Barn i grunnskolealder.1600140012001000800600400201120152020202520302035204025002000150010006-12 år13-15 år200500065-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år ellereldre02011 2015 2020 2025 2030 2035 20406

4. Organisering, planprosess og medvirkningMåten kommuneplanarbeidet var organisert på i forrige valgperiode med klar politisk styring oginvolvering i alle faser av planarbeidet, videreføres i inneværende valgperiode. Denne modellengjelder også for utarbeidelse av kommunedelplanene, jf PS 12/115.På politisk nivå er kommunestyret oppdragsgiver (sender forslag til planprogram og forslag til planpå høring og vedtar planprogram og plan) og kommuneplanutvalget er styringsgruppe medinnstillingsmyndighet (planprogram og plan) overfor kommunestyret. På administrativt nivåoppretter rådmannen en administrativ styringsgruppe (rådmannen og kommunalsjefene) ogarbeidsgruppe.Den politiske styringen av arbeidet kommer i tillegg til ovennevnte, blant annet til uttrykk ved atkommuneplanutvalget skal ha en aktiv rolle i utarbeidelse av planforslaget. Kommuneplanutvalgetskal som styringsgruppe, ta stilling til sentrale prinsipielle spørsmål og være aktivt involvert iarbeidet med utarbeidelse av forslag til kommuneplan. Det betyr relativt hyppige møter i utvalget,om ikke hver måned. I tillegg til ”vanlig” behandlings-/drøftingsform skal rådmannen legge til rettefor prosessrettet arbeid i utvalget, for eksempel ved bruk av idedugnader, bruk av SWOT metodeneller lignende.Kommuneplanutvalget består av formannskapets medlemmer med fulle rettigheter. I tillegg møterbarnas representant og representant fra partier som ikke er representert i formannskapet, de sistemed tale og forslagsrett, ikke stemmerett.MedvirkningSiden dette er en revisjon av nylig vedtatt kommuneplan, vil medvirkning ut over det som skjer somfølge av grunnprosedyrene for kommuneplanarbeidet (høring av planprogram og forslag tilplan/plan og bygningslovens kap.5), ha en mer avgrenset og målrettet karakter knyttet tilsamfunnsdelens satsingsområder og temaene under arealdelen. Medvirkning for satsingsområdet”næringsutvikling” er nærmere beskrevet i kapittel 5.Ovennevnte må sees i sammenheng med at Grimstad kommune denne valgperioden skalgjennomføre syv kommunedelplaner. Spesielle medvirkningstiltak vil derfor i stor grad skje iforbindelse med disse planene. Involvering av friluftsinteresser, grunneiere og barn- og unge vil blantannet stå sentralt i arbeidet med Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv.Ulik framdrift for samfunnsdelen og arealdelenArbeidet med arealdelen, herunder Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, vil ta lengre tidenn samfunnsdelen. Det legges derfor opp til at samfunnsdelen kan utarbeides i 2013 og vedtasvinteren 2014. Forslag til arealdel er planlagt klar sommeren 2014.Veiledende framdriftsplan for kommuneplanarbeidet er vedlagt.7

er lagt opp til at planen skal revideres i hver valgperiode. Handlingsplanen vil danne utgangspunktfor revisjon av satsingsområdet.Satsingsområde: Levekår og folkehelseSatsingsområdet må sees i sammenheng med at det i inneværende valgperiode skal utarbeideskommunedelplaner for helse og sosial, grunnskole, barnehage, tidlig innsats og grønnstruktur ogfolkehelse. Kommuneplanutvalget vil gjennomgå satsingsområdet tidlig i prosessen for å gi innspill tilarbeidene med kommunedelplanene. Temaet ”tidlig innsats” vil være på dagsorden i forbindelsemed kommunedelplanene for helse og sosial, grunnskole og barnehage.Grimstad kommune vil våren 2013, sammen med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring, gjennomføre en kartlegging av viktige sider ved ungdoms livsstil og levekår.Undersøkelsen omfatter alle elever på ungdomstrinnet.Satsingsområde: Kommunen som organisasjonI forhold til satsingsområdet vil det viktigste inneværende valgperiode handle om å gjennomføre målog strategier. (Ny) rådmannen vil legge vekt på å utvikle en god organisasjonskultur bygd påkommunens kjerneverdier åpenhet, respekt, redelighet og mot.Satsingsområde (gjennomgående tema): KlimaKommuneplanutvalget har vedtatt at klima skal som tidligere, være gjennomgående tema i nykommuneplan. Det er et mål at kvaliteten og presisjonsnivået blir bedre. Grimstad kommunestyrebehandlet 4.februar. 2013 forslag til revidert energi- og klimaplan.Kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanenKommuneplanens handlingsdel skal være styrende i forhold til kommunens prioriteringer. Det er idag ordninger som skaper sammenheng mellom kommuneplanen og sektorene og enhetenes arbeidmed mål, men det er (for) svak kobling mellom kommuneplanens handlingsdel og de økonomiskeprioriteringene. Det er behov for å lage ordninger som skaper en tettere relasjon mellomkommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel og økonomiplanen. Det er varslet at Kommunalog regionaldepartementet våren 2013 vil komme med en ny veileder til arbeidet med kommunensøkonomiplan.Regionplan Agder 2020Regionplan Agder 2020 settes som tema i et møte i kommuneplanutvalget med spørsmål om hvilkeutfordringer gir regionplanen Grimstad kommune, og hvordan kan Grimstad kommune best bidra tilå realisere planen?ROS-analyseKommunens ROS-analyse gjennomgikk en full revisjon i forrige valgperiode. Ros analysen vil bligjennomgått med tanke på nødvendig oppdatering.9

Av pedagogiske hensyn er det behov for å tydeliggjøre forholdet mellom de ulike plannivåene ogplanbegrepene som brukes; kommuneplan, kommunedelplan, områdeplan, temaplan,detaljreguleringsplan og (eldre) reguleringsplaner.Rådmannen har til hensikt å foreta en overordnet gjennomgang av eldre reguleringsplaner førstekvartal 2013. Det er for tidlig å si hvor omfattende arbeidet er, og hvilke konsekvenser en slikgjennomgang vil få.Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjerDagens kommuneplan inneholder førstegenerasjon med bestemmelser og retningslinjer bygd på dennye plan og bygningsloven av 2008. Uavhengig av det innholdsmessige, er det behov for en generellgjennomgang for å skape bedre struktur og et tydeligere regelverk på visse områder. Praktiseringenav regelverket har også avdekket noen svakheter som det er behov for å rette opp.Innspill til arealdelenDet legges ikke opp til nye større utbyggingsområder inneværende valgperiode. Det legges likevelopp til at private forslagsstillere innenfor gitte frister kan fremme innspill til kommuneplanensarealdel. Mal for hvilke krav som stilles til private arealinnspill er vedlagt planprogrammet.I tillegg skal det utarbeides bestemmelser eller retningslinjer for hvordan innspill som kommer innutenom ordinær rullering av kommuneplanen skal håndteres. Skjema for arealinnspill og veileder forslike innspill vedlegges forslag til planprogram som sendes på høring.KonsekvensutredningerOmråder som blir foreslått til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, omfattes avforskrift om konsekvensutredninger i plan-, og bygningsloven. Konsekvensutredningen skalsikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning. Etter utløpt frist for arealinnspillvil det bli gjort en vurdering av alle innspill og virkningene av de samlede foreslåttearealbruksendringene. Forslagstillers opplysninger gitt i arealinnspill vil danne grunnlag forkommunens samlede konsekvensutredning. Forslagstiller har ansvar for å gi relevant,faktabasert informasjon. Kommunen har ansvar for å kvalitetssikre disse.Kartlegging av kommunens boligområderDet vil bli utarbeidet en samlet kartlegging av eksisterende og planlagte og regulerte oguregulerte boligområder i kommunen. Områdene vil i kartleggingen vurderes ut frakommuneplanens kriterier for utbygging; skolekapasitet, infrastruktur, kollektivakse oggrønnstruktur (bestemmelsene § 2.1.6). Kartleggingen er ment å være et hjelpemiddel ivurderinger og beslutninger knyttet til videre utbygging i kommunen, herunder vurdering avnye arealinnspill til kommuneplanen.11

JordvernDet vil startes opp en prosess for å etablere en langsiktig byggegrense mot dyrket mark. Iførste omgang vil det arbeides med tre aktuelle steder i kommunen. ( Frivoll, Bergemoen ogMøssevoll)12

VedleggVeiledende framdriftsplanVeiledende fremdriftsplan forkommuneplanarbeidet (2014-2026)Planprogramx forslag til planprogramx høring x xx vedtak x xMøte/overordnede myndigh. x xmars april mai juni juli aug sept okt nov des jan feb mars apr mai junixSamfunnsdelenx næringsutvikling x x x xx næringsseminar x xx universitetsbyen x xx levekår og folkehelse x xx kommunen som organisasjon x xForslag - samfunnsdelen x xHøring-samfunnsdelen x xVedtak-samfunnsdelen x xRegionplan Agder 2020 x xArealdelenx Kommunale vedtektet x x x x x x xx K-plan og eldre reg-planer x x x x x x xx bestemmelser og retnings. x x x x x x xEgen plan: kommunedelplan forx grønnstrukturgrønnstruktur og friluftslivx overordnede arealstrategier x x xx innspill til arealdelen x x xForslag - arealdelen x xHøring-arealdelen x xVedtak-arealdelen x x13

Kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023Kommunens nettportal:http://www.grimstad.kommune.no/Planer-og-rapporter/Kommuneplanen/Kommuneplan-2011---2023/Kommunal planstrategi for Grimstad kommune 2011-2015Kommunens nettportal:http://www.grimstad.kommune.no/Planer-og-rapporter/Kommunal-planstrategi1/Kommunestyrets vedtak: Kommuneplan 2011-2023 (sak11/65)Grimstad kommunestyre vedtar forslag til kommuneplan 2011-2023 med bestemmelser datert 8.juli 2011,samt plankart datert 29.august 2011, jf plan og bygningsloven § 11-15, med følgende endringer:a) Tillegg til bestemmelsene § 4-4, evt. en ny § 4-5: Nye landbruksbygg kan oppføres i 100-meters beltetlangs sjøen og langs vassdrag der det er nødvendig for driften og ikke er til vesentlig ulempe for allmennferdsel eller kulturminner.b) Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv utarbeides innen utgangen av 2013. Planen skal detaljeregrønnstrukturen og inneholde tiltaksplan som kan knyttes opp mot utbyggingsavtaler i nyeutbyggingsområder.c) Arealformål grønnstruktur legges i denne omgang på de arealene som i dagens kommuneplan er angittsom grønnstruktur i byggeområder og områder som har skravuren friområder/friluftsområder samtområdene som er omfattet av områdereguleringen for Campus og som her har arealformål grønnstruktur.Ny grønnstrukturanalyse påbegynnes umiddelbart i neste valgperiode. Det avklares i dette arbeidet ogsåhvilke områder som skal avsettes med hensynssone grønnstruktur.d) I forbindelse med planarbeidet skal de høringsinnspillene som er kommet inn i forbindelse medkommuneplanen, vurderes i forhold til omfanget av hensynssone grønnstruktur. Det må også vurderes omhensynssonen har fått en formålstjenelig avgrensning der det ikke har kommet høringsinnspill.e) Parkeringsvedtekter: Revideres første halvår 2012 og innarbeides i kommuneplanen.f) Til boligbygging: Fordelingen av eneboliger og konsentrert bebyggelse avgjøres i den enkelte plan (30/70fordelingen utgår)g) Bergemoen: ”Detaljhandel utover eksisterende virksomhet” strykes.h) Kiland/Toplandsheia: Hensynssonen reduseres til kun å omfatte de arealer der grunneierne har spilt inn etønske om å utvikle arealene til fritidsbebyggelse.i) §4,2 Inntil 50 m2 strykesj) §4,3 inntil 25 m2 strykesk) Antall boliger tillatt oppført som spredt bebyggelse på Omre økes fra 2 til 4.l) På bakgrunn av Almannaveiens og Almannabekkens kvaliteter i kulturminne-, landbruks- ogfriluftssammenheng gis disse prioritet i ny plan for grønnstruktur. Rådmannen gis fullmakt til å foretamindre redaksjonelle endringer.Mal for innspill til kommuneplanens arealdelSe kommunens nettportal; Planer/kommuneplanen 2014-2026.A) Skjema for arealinnspill 2013 – standardopplysningerB) Veileder for innspill til kommuneplanenDisse dokumentene vil gjennomgå en språklig og pedagogisk gjennomgang før planprogrammetsendes på høring.14

Oppsummering av innspill til arealdelen i planprogram for kommuneplanen2014-2026OFFENTLIGE:Fylkesmannen i Aust- AgderAust- Agder FylkeskommuneStatens VegvesenKystverketForsvarsbyggNorges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)Friluftsrådet SørFiskeridirektoratet Region SørORGANISASJONER, VEL OG LAG:Grimstad svømmeklubbFjære VelPRIVATE:

Fylkesmannen minner også om at plan- og bygningsloven § 4-3 sier at ved utarbeidelse avplaner for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalysegjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. I vurderingen av langsiktigarealbruk og valg av strategi må også hensynet til konsekvensene av et endret klima tas ibetraktning, slik som økte nedbørsmengder, vind, flom og skred. Fylkesmannen anmoderkommunen om å ta med disse momentene ved revisjon av kommuneplanen.Landbruk:Rådmannens kommentar: Grimstad kommune Enhet for plan, miljø og landbruk har etterforespørsel og møte med Fylkesmannes landbruksavdeling kommet til enighet om å arbeidefor å få opprettet langsiktige byggegrenser mot dyrket mark for å sikre kommunens viktigejordbruksressurser for fremtiden. Med utgangspunkt i eksisterende landbruksplan vil detarbeides med å detaljere kartet og få etablert juridisk bindende grenser. Tre aktuellelandbruksområder som alle ligger i soner med fortetningspress vil fungere sommodellområde.Rådmannens anbefaling: Foreslått nytt punkt i planprogrammet: Jordvern: Det vil startes oppen prosess for å etablere en langsiktig byggegrense mot dyrket mark. I første omgang vil detarbeides med tre aktuelle steder i kommunen. ( Frivoll, Bergemoen og Møssevoll)KonsekvensutredningRådmannens kommentar: Områder som blir foreslått til utbyggingsformål ikommuneplanens arealdel, omfattes av forskrift om konsekvensutredninger i plan-, ogbygningsloven. Forslagstillers opplysninger gitt i arealinnspill vil danne grunnlag forkommunens samlede konsekvensutredning. Forslagstiller har ansvar for å gi relevant,faktabasert informasjon. Kommunen har ansvar for å kvalitetssikre disse.Rådmannens anbefaling: Foreslått endret punkt i planprogrammet: Konsekvensutredning:Områder som blir foreslått til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, omfattes avforskrift om konsekvensutredninger i plan-, og bygningsloven. Konsekvensutredningen skalsikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning. Etter utløpt frist for arealinnspill vildet bli gjort en vurdering av alle innspill og virkningene av de samlede foreslåttearealbruksendringene. Forslagstillers opplysninger gitt i arealinnspill vil danne grunnlag forkommunens samlede konsekvensutredning. Forslagstiller har ansvar for å gi relevant,faktabasert informasjon. Kommunen har ansvar for å kvalitetssikre disse.Aust- Agder Fylkeskommune, 22.04.13:

Administrasjonen i Aust- Agder fylkeskommune har vurdert forslag til planprogram for nykommuneplan for Grimstad kommune 2014- 2026, og har ingen merknader.Fylkeskommunen ser positivt på alle punkter i kommunens forslag til revisjon avkommuneplanens arealdel.Statens Vegvesen, 06.05.13:Nasjonale føringer: For å nå nasjonale mål til økt sykkelandel kreves tilrettelegging og bevistprioritering av gang- og sykkel i sentrum og inn mot skole- og arbeidsplasser. Arealbruk rundtskolene blir strategisk viktig å satse på. Det bør bygges meget tett i en radius av 2 km frahver skole.Levekår og helse: Gjennom satsning på gang- og sykkel i tilrettelegging kan kommunen få øktfolkehelsen i byen. I kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv har kommunenmulighet for å oppnå mye med tanke på levekår og folkehelse.I gjennomgang av eldre reguleringsplaner er det viktig å tenke på at transportbehovet harendret seg mye de siste 30 år.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslag til kommuneplan og kommunedelplan forgrønnstruktur og friluftsliv.Kystverket, 02.05.13:Kystverket har registrert et farledssystem langs hele norskekysten, og det er registrert biledinnenfor Grimstad kommunes grenser. I forbindelse med rullering av kommuneplanensarealdel og oppdatering av arealkartet ber Kystverket Sørøst om at biledens areal avmerkespå plankartet.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og innarbeidet ikommuneplankartet.Forsvarsbygg, 30.04.13:Forsvaret har virksomhet ved Roresanden/ Fjære som skal videreføres. For øvrig harForsvarsbygg ingen merknader til planen.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), 18.04.13:I KU må det gå frem hvilke vurderinger som er gjort av flom- og skredfare for det enkeltebyggeområde. Hvis mulig bør bebyggelsen styres vekk fra fareområder. Alle kjentefareområder (både potensielle og reelle) som berører planlagte eller eksisterendebyggeområder skal vises som hensynssoner. NVE vil normalt fremme innsigelse dersomdette ikke er gjennomført. NVE anbefaler at alle kjente faresoner vises som hensynssoneruavhengig av arealbruk.Vassdrag og flomfare: NVE anbefaler at det fastsettes en generell bestemmelse om min. 20meter byggegrense fra bekker (både åpne og lukkete) i tettbygde strøk, og dette kan gjernevises som hensynssone i plankartet. Ny utbygging bør ikke øke avrenningen til vassdrag.Erosjon: Avstand topp elveskråning til bygninger bør være minst lik høyden påelveskråningen og minimum 20 mete..Skredfare: Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at sannsynligheten forskred er mindre enn 1/1000. Kommunen bør undersøke om det er lokal informasjon omgrunnforhold og skredfare, blant annet fremkommet gjennom reguleringsplanprosesser.NVE anbefaler at kommunen sammenstiller denne informasjonen i ettemakart/hensynssonekart.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av konsekvensutredning, ROS- analyse og kommuneplankart.Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), 02.05.13:Ved revisjon av kommuneplanens bestemmelser bør det tas inn et krav om reguleringsplanfor uttak, med f.eks. følgende ordlyd: ”Før nye områder som er avsatt til råstoffutvinning tasi bruk til masseuttak, og ved vesentlige utvidelser av eksisterende uttak, skal det foreliggegodkjent reguleringsplan”.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslaget.Friluftsrådet Sør, 06.05.13:Når det gjelder friluftsliv vises det til innspill til kommunedelplan for grønnstruktur ogfriluftsliv.

Friluftsrådet jobber på oppdrag fra kommunen med en rapport om universell utforming avfriområder i Grimstad.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv.Fiskeridirektoratet Region Sør, 29.04.13:Fiskeridirektoratet viser til innspill til gjeldende kommuneplan, her spesielt til kommentarertil småbåthavner og småbåthavnsproblematikken, maritimt biologisk mangfold,yrkesfiskernes behov og fiskeriinteressene i kommunen.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslaget.Grimstad svømmeklubb, 02.05.13:Grimstad svømmeklubb ønsker at det blir avsatt arealer til ny svømmehall i den nyekommuneplanen og at dette følges opp i tekstdelen til kommuneplanen og i påfølgendehandlingsprogram.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslaget.Fjære Vel, 03.05.13:Det er nedfelt i regjeringens langtidsprogram at den nasjonale matproduksjonen skal økes,og vi mener derfor at dyrket mark bare skal anvendes til andre formål når det er tvingendenødvendig på grunn av andre overordnede hensyn, som for eksempel veibygging, medmindre enhetene er så små at de vanskelig kan dyrkes med mekanisert jordbruk, og detheller ikke er naturlig å legge enhetene til andre naboeiendommer som tilleggsjord.Skal største del av fremtidige boligbebyggelse legges i områdene rundt RV- 420, vil det leggeet stort press på sentrale jordbruksareal i kommunen. Fjære Vel mener man bør se merfleksibelt på bruk på deler av LNF- områder. Skog og heiområder i tilknytning tilveisystemene bør kunne brukes til boligbebyggelse.

Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslaget. Det vises for øvrig til rådmannens kommentartil innspill fra fylkesmannen angående landbruk og jordvern.Sissel Hasleholm og Jens Barland, 03.05.13:Hasseltangen er kjent som et meget verdifullt område i kommunen vår. Vi vil be Grimstadkommune i arbeidet med kommuneplanen for 2014 - 2026 å sikre en bruk av Hasseltangenindustriområdet for allmennheten gjennom avregulering til industriformål og gjerne vedetablering av et nasjonalparksenter.Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslag til kommuneplan og kommunedelplan forgrønnstruktur og friluftsliv.Karin Guttormsen, 02.05.13:Eierne av industriområdet på Hasseltangen gjorde i april det offentlig kjent at de ønsker åflytte båtproduksjonen derfra. De gjorde også kjent at de er i kontakt med kommunen om ålegge området ut til private boliger og leiligheter.Jeg fremmer herved innspill til revisjon av kommuneplanen om at industriområdet påHasseltangen nå bør omreguleres fra nåværende industriformål til allmenne formål oginnlemmes i raet nasjonalpark og ikke til private boliger og leiligheter eller annetprivatiserende formål..Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslag til kommuneplan og kommunedelplan forgrønnstruktur og friluftslivStærk og Co på vegne av Preben jensen, Hesnes, 23.04.13:Henviser til dagens kom.plan. Anmoder om at området på Hesnes prioriteres slik atføringene for infrastruktur kommer på plass.

Rådmannens kommentar: Innspillet vil bli tatt med videre i planprosessen og vurdert iforbindelse med utarbeiding av planforslaget.Hans Petter Gilje, 06.05.13:Innspillet problematiserer formuleringen i planprogrammet som det menes legger bånd påfremtidige muligheter: ..Det legges ikke opp til nye større utbyggingsområder..Det leggeslikevel opp til at private forslagstillere innefor gitte frister kan fremme innspill tilkommuneplanens arealdel.. Videre oppfordrer innspillet til at kommunen legger til rette fornye områder for fritidsbebyggelse, og at planer, kart og bestemmelser generelt oppdateres,forenkles og gjøres lettfattelige.Rådmannens kommentar: Grimstad kommune har i gjeldende kommuneplan allerede avsattområder til boligformål som er store nok til å dekke utbyggingsbehovet for mange årfremover, derfor legges det ikke opp til å ta inn nye store områder. Private har allikevelmulighet for å komme med innspill til endret arealbruk. Disse vil bli vurdert ogkonsekvensutredet samlet med utgangspunkt i kommunens arealstrategier. For å sikre enbærekraftig forvaltning av arealene i kommunen er det viktig at det et det tenkes helhetlig.Kommuneplanens bestemmelser vil i arbeidet med rullering av kommuneplanen få engenerell gjennomgang for å skape bedre struktur og tydeligere regelverk.AREALINNSPILL:Arkitektkontoret Sverre Halvorsen på vegne av grunneiere, 24.04.13:Arealinnspill: boligformål, Randvika Fevik.Asplan Viak på vegne av grunneiere, 23.04.13:Arealinnspill: boligformål, Bødkerhaven Birketveit.Bravebygg å vegne av grunneiere, 29.04.13:Arealinnspill: boligformål, Birketveit.Arkitektkontoret Sverre Halvorsen AS på vegne av grunneiere, 30.04.13:Arealinnspill: boligformål, Strandlia Grefstad.Multiconsult på vegne av IT Eiendomsutvikling AS, 30.04.13:Arealinnspill: boligformål, Storvold Frivoll.Kvartal 19 arkitektkontor AS på vegne av grunneiere, 06.05.13:Arealinnspill: boligformål, Grøm.

Jan Gisle Majors, 06.05.13:Arealinnspill: boligformål, Grefstad.Sylvia Majors, 06.05.13:Arealinnspill: boligformål, Grefstad.Jenny M. Tønnesøl Vestby, 02.05.13:Arealinnspill: boligformål, Grefstad.Arkitektkontoret Sverre Halvorsen AS på vegne av grunneiere, 07.05.13:Arealinnspill: boligformål, Moy Moner.Karin Johansen og Torunn Birkenes, 28.04.13:Arealinnspill: fritidsbebyggelse, Grefstad.Rådmannens kommentar: Etter utløpt frist for arealinnspill vil det bli gjort en samletvurdering av alle innspill. Forslag om endret arealbruk vil bli vurdert ut fra vedtattarealpolitikk i kommuneplanen, sektorlovgivning, nasjonale og regionale retningslinjer.

FYLKESMANNEN I AUST-AGDERGrimstad kommunePostboks 1234891 GrimstadDeres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) DatoSak nr. 2013/1592 / FMAAMFR 29.04.2013MELDING OM OPPSTART OG HØRING AV PLANPROGRAM FOR REVISJON AVKOMMUNEPLAN FOR GRIMSTAD KOMMUNE - 2014 - 2026Vi viser til brev fra Grimstad kommune med melding om oppstart av revisjon av kommuneplanensarealdel og samfunnsdel, og høring av forslag til planprogram i medhold av plan- og bygningsloven(pbl.) §§ 11-12 og 11-13, jfr. forskrift om konsekvensutredninger § 2b. Vi viser videre til regionaltplanforum der planprogrammet ble diskutert.Grimstad kommunestyre har bestemt at det i denne valgperioden skal gjennomføres en begrensetrevisjon av kommuneplanen, hvor en legger vekt på gjennomføring av kommuneplanenssatsingsområder og utarbeidelse av syv kommunedelplaner. Det viktigste utviklingsarbeidet vilvære knyttet til næringspolitikken.I samfunnsdelen er følgende tema valgt som fokusområder: Næringsutvikling, universitetsbyen,levekår og folkehelse, kommunen som organisasjon, klima og revidering av ROS- analysen.Kommunen vil også ha fokus på hvordan Grimstad kommune kan bidra til å realisere RegionplanAgder 2020, og kommunen ser det videre som viktig å skape god sammenheng mellomsamfunnsdelen og økonomiplanen.Kommunen anser det ikke for nødvendig å legge til rette for nye større utbyggingsområder iinneværende valgperiode, men det kan likevel fremmes innspill til arealdelen. Kommunen opplysteogså at de mange nye innspillene som kom inn ved høringen av gjeldende plan nå vil bli vurdert.Innspill fra Fylkesmannen – GenereltFylkesmannen vil innledningsvis bemerke at planprogram etter pbl. § 4-1 blant annet skal dannegrunnlag for berørte myndigheters vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonaleeller viktige regionale interesser. Fylkesmannen er fornøyd med at planprogrammet ved dennerulleringen er mer avgrenset enn ved forrige revisjon. Fylkesmannen vil likevel bemerke at det pånåværende tidspunkt ikke er mulig å påpeke konflikter i forhold til nasjonale eller viktige regionaleinteresser som Fylkesmannen er satt til å ivareta, da planprogrammet ikke inneholder noenoversikt over hvilke utbyggingsønsker som vil bli prioritert. Dette vil vi derfor måtte komme tilbaketil gjennom medvirkning i den videre planprosessen.MedvirkningKapittel 5 i plan- og bygningsloven inneholder skjerpede og høye krav til medvirkning, for å sikre atkommuneplanen blir en plan som møter innbyggernes forventninger og behov. I loven er det særligfremhevet at kommunen har plikt til aktivt å innhente synspunkter fra grupper eller personer somhar vanskelig for å delta på egen hånd, f.eks. barn, eldre som ikke benytter internett oginnvandrere.Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: 37 01 75 00 Saksbehandler:Postboks 788 Stoa E-post: fmaapost@fylkesmannen.no Telefaks: Maria Fremmerlid4809 Arendal Hjemmeside: www.fylkesmannen.no/aa Org.nr: 874 762 822 Dir.innvalg: 37017536

Side 2/5Kommunen legger, slik vi forstår saken, ikke opp til medvirkning utover det som strengt følger avplan- og bygningsloven, da det er en begrenset revisjon. Vi vil understreke viktigheten av atbarnerepresentanten deltar aktivt i planarbeidet, og synes det er positivt at barnerepresentantendeltar i kommuneplanutvalget med tale- og forslagsrett.Det er videre viktig at plandokumentene (kartet og planbeskrivelsen) utformes på en måte somlegger til rette for medvirkning. Alle nye innspill om endret arealbruk som legges inn ikommuneplanen må merkes tydelig, slik at det blir lett for alle som skal lese dokumentene å sehva som er nytt, og hvilke endringer som er foretatt.KonsekvensutredningKrav til konsekvensutredning og ROS-analyse følger av pbl. §§ 4-2 og 4-3, sivilbeskyttelsesloven§ 14, samt forskrift om konsekvensutredning. Kravene til konsekvensutredning gjelder forkommuneplanens arealdel. Kravene er satt for å sikre at alle konsekvenser ved et tiltak er belystfør beslutning fattes. Kommunen skriver ingenting i planprogrammet om hvordankonsekvensutredningen skal utarbeides, eller hvilke kilder som skal benyttes. Det legges opp til atsøker må fyllet ut et skjema når de leverer inn innspill. Vi presiserer at kommunen må kvalitetssikredette, og selv foreta den endelige konsekvensutredningen.Fylkesmannen viser videre til at i KU-forskriftens vedlegg II presiseres rammer for krav til innhold ikonsekvensutredningen. Fylkesmannen legger til grunn at utredningene på kommuneplannivå somet utgangspunkt skal legge kjent kunnskap til grunn. Det må likevel tas høyde for at det kan blibehov for nærmere utredninger utover hva som er kjent i dag, dersom det planlegges tiltak i særligkonfliktfylte områder. Dette gjelder blant annet i forhold til kartlegging av biologisk mangfold. Detbemerkes at konsekvensutredningen også skal gi en vurdering av virkningene av de samledearealbruksendringene for miljø og samfunn.Fylkesmannen vil presisere at konsekvensutredningen skal inneholde vurderinger av alternativer.I den forbindelse vises det til Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 187: “For utbyggingsområder skal detdokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark.” Dette er en ny plikt som erkommet inn i forbindelse med utarbeidelse av plan- og bygningsloven av 2008. Dette betyr at detfor saker som fanges opp av forskrift om konsekvensutredning §§ 2 og 3 skal vurderes om dyrketmark blir berørt, og om det finnes alternativer. Vurdering av alternative plasseringer måsynliggjøres i konsekvensutredningen, og vurdering av alternativer kan ikke begrenses aveiendomsgrenser og grunneierønsker. Dyrket mark er en begrenset ressurs, og det skal mye til føromdisponering av dyrket mark kan tillates. Omdisponering kan kun skje i helt særlige tilfeller, dersamfunnsnytten ved prosjektet er stor, og det ikke finnes alternativer. Ved omdisponering av dyrketmark,forventes det høy utnyttelse av arealene.Innspill til samfunnsdelenFlere av de temaene som kommunen lister opp berører saksområdene Fylkesmannen er satt til åivareta. Vi vil likevel ikke komme med utfyllende kommentarer til alle disse på nåværende stadiumi prosessen, men vil understreke at landbruket må sees som en viktig del av næringspolitikken.Grimstad er fylkets største jordbrukskommune, og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(NILF) har i ”Rapport 18/2011”, beregnet at kommunens verdiskapning i jordbruket utgjør56,7 millioner kr pr år, med en samlet sysselsetting på 189 årsverk. Kommunens landbruksbaserteforedlingsbedrifter benytter lokalt produserte råvarer. Dette illustrerer fullt ut viktigheten av å ivaretaproduksjonsgrunnlaget. Langsiktig sikring av jordbruksarealene er det førende element ikommunens landbruksplan. Gjennom kommuneplanarbeidet må de utvalgte kjerneområder forlandbruk sikres, slik at bøndene har langsiktige og forutsigbare driftsvilkår.Levekår og folkehelseI følge lov om folkehelsearbeid stilles det blant annet krav om oversikt over helsetilstand ogpåvirkningsfaktorer. Oversikten skal baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheterog fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter folkehelseloven §§ 20 og 25 (eksempelvisFolkehelseprofilene, som Nasjonalt folkehelseinstituttet gir ut årlig), kunnskap fra de kommunalehelse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3, og kunnskap om faktorerog utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Vi viser

Side 3/5også til «Forskrift om oversikt over folkehelse» fastsatt 28. juni 2012, og veilederen «Fra godoversikt til god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstanden ogpåvirkningsfaktorer».I tillegg til Ungdata, bør Grimstad kommune også vurdere å planlegge gjennomføring av andrekartleggingsundersøkelser og innhenting av opplysninger fra helse- og omsorgstjenestene, for åfå nødvendig oversikt over helsetilstanden i hele kommunens befolkning, samt påvirkningsfaktorer.På den måten kan det gode arbeidet Grimstad kommune gjør med folkehelse, videreføres ogkanskje gjøres ytterligere mer systematisk og målrettet.Fordi Grimstad kommune forventer sterk befolkningsvekst, kanskje særlig av barnefamilier, blirdet viktig å planlegge for tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet, med god kvalitet. Det børogså vurderes i revisjon av arealplanen, å sette av tilstrekkelige og egnete arealer til barnehager.Innspill til arealdelenMed grunnlag i befolkningsveksten i Grimstad, vil kommunen trolig nå 30 000 innbyggere mellom2030 og 2035. Gjeldene kommuneplan har en retningslinje som sier at det er et mål at det byggesmer konsentrert og færre eneboliger: ca. 70 % skal bygges som leiligheter, rekkehus o.l.Fylkesmannen støtter at en slik politikk videreføres. Grimstad kommune er en viktiglandbrukskommune, der dyrket marka ligger sentralt langs kollektivaksen. For at en skal kunne nåkommunens målsetning om utbyggingstakt, er det viktig at arealforbruket reduseres, og at manbygger mer konsentrert og utnytter potensialet i eksisterende byggeområder.Miljøvernministeren sendte den 31. august 2012 brev til alle landets fylkesmenn, der hanpresiserte Fylkesmannens rolle i arbeidet med å sikre en tilstrekkelig boligutbygging, særlig i destørste byregionene. I brevet blir Fylkesmannen bedt om å følge opp at:- Kommunen i forbindelse med kommuneplanarbeidet fremlegger et arealregnskap somavklarer arealreserver og arealbehov til boliger. Kommunen bør også sette opputbyggingsmål og skissere utbyggingsmønster.- Det skal legges vekt på at det blir klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder.- Det skal legges vekt på økt konsentrasjon av utbygging i byggesonene i by- ogtettstedsområder.- Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettetkan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at detplanlegges en konsentrert utbygging og det tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur.Miljøvernministeren presiserer også i brevet at Fylkesmannen kan fremme innsigelse tilkommunale planer der lav arealutnyttelse innebærer for få boliger, eller et utbyggingsmønster somikke er i tråd med nasjonale retningslinjer. Vi ber om at dette legges til grunn i det videre arbeidet.Vi vil også peke på at dersom kommunen fortsetter å legge ut store nye areal til boligformål, kandet bli vanskeligere for kommunen å lykkes med fortetting og transformasjon.Transport og klima.I arbeidet med kommuneplanen må det være et mål å utvikle og tilrettelegge for mer bærekraftigetransportløsninger gjennom areal- og transportplanlegging. Fortsatt fokus på redusert bilbruk ernødvendig av klimahensyn, og for å redusere lokal luftforurensning og støy, dempe kø- ogframkommelighetsproblemer på veiene, og frigjøre arealer til andre formål. Køprising, sanering avparkeringsplasser og stopp i etablering av nye plasser, er tiltak som kan bidra til å dempe bilbrukenog øke konkurranseevnen for kollektivtilbud og gang/sykkel. Dette passer godt sammen medGrimstad kommune sin profil som sykkelby. Det er et nasjonalt mål å øke andelen miljøvennligereiser ved at flere reiser kollektivt, sykler og går. I St.meld.nr. 16 (2008-2009) Nasjonaltransportplan 2010-2019 og Nasjonal sykkelstrategi er arbeidet med tilrettelegging for sykkelstyrket. Det er et mål at:• Sykkelandelen skal økes fra dagens 4 – 5 % til 8 % i planperioden.• 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen.

Side 4/5LandbrukVi har tidligere i innspillet påpekt viktigheten av å sikre kommunens jordbruksarealer på lang sikt.I andre deler av landet, blant annet i Rogaland og i Trøndelag, har dette blitt gjort gjennometablering av langsiktige byggegrenser mot dyrket mark. Dette temaet ble drøftet i møte med Plan-,miljø- og landbruksenheten i kommunen tidligere i vår. Vi ble enige om at kommunen startet opparbeidet med å etablere en langsiktig byggegrense mot dyrket mark for tre aktuelle områder ikommunen. Fylkesmannens landbruks- og beredskapsavdeling bistår gjerne kommunen etterbehov. Vi ser det som svært positivt at Grimstad følger opp arbeidet med jordvern i kommunen.For å sikre at en langsiktig byggegrense mot jordbruksarealer får legitimitet, er det avgjørende atden tas inn i kommuneplanen, og at denne delen av planarbeidet synligjøres i planprogrammet.SmåbåthavnerSmåbåthavner innebærer en arealbruk som medfører miljømessige konsekvenser, både ved at debeslaglegger areal i sjø og på land, ved forurensning til sjø (og land), landskapsvirkning, transportpå land og ferdsel med båt til sjøs. Graden av konsekvenser varierer blant annet med størrelsenpå småbåthavnen og beliggenheten. Samtidig er strandsonen et område av nasjonal interesse, oghensynet til biologisk mangfold, friluftsliv og landskap skal her veie tungt i ethvert spørsmål knyttettil arealdisponering. Vi viser her ellers til høringen av gjeldende kommuneplan, der vi haddeutfyllende kommentarer til småbåthavnproblematikken generelt, samt til konkrete prosjekter.Bestemmelser og kartpresentasjonKommunen ser behov for å vurdere bestemmelsene til arealdelen på nytt. Fylkesmannen støtterdette. Det er viktig at byggesaksarbeiderne deltar i dette arbeidet, da det er de som benytter dissei det daglige. Konkrete, korte og konsise bestemmelser er særlig viktig med tanke på innbyggernesrettssikkerhet, og i forhold til muligheten for forutsigbarhet. Generelt finner Fylkesmannen detunødvendig å gi bestemmelser og/eller retningslinjer om forhold som allerede følger av loven.Bestemmelser og retningslinjer bør kun brukes for å utfylle eller gjøre unntak fra loven, i den gradloven åpner for det og kommunen finner det ønskelig, og bør ikke benyttes for å presisere ellergjenta loven.Vi finner det videre meget positivt at kommunen ser nøyere på forholdet mellom kommuneplan ogeldre reguleringsplaner. Erfaringsmessig har alle kommuner en del svært gamle planer, og særliger det problemer knyttet til planer vedtatt før plan- og bygningsloven av 1985 trådte i kraft.Fylkesmannen viser spesielt til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonenlangs sjøen, der det fremheves at: ”Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid medretningslinjene, bør revideres eller oppheves. Et slikt arbeid bør særlig prioriteres i områder medstort press”. Vi vil i denne forbindelse særlige peke på reguleringsplaner uten byggegrense, somåpner for utbygging helt ned i sjøkanten, som planer som burde gjennomgå en miljørevisjon medtanke på å styre utbyggingen i tråd med dagens strandsonepolitikk.Samfunnssikkerhet og beredskapSivilbeskyttelsesloven med forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å jobbesystematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet. Arbeidet skal forankres og integreres ikommunens plan- og budsjettprosesser og ses i nær sammenheng med planlegging etter plan- ogbygningsloven. Samfunnssikkerhet må tolkes vidt og kan berøre de fleste temaer som tas opp iplanstrategien.I henhold til sivilbeskyttelsesloven § 14 jfr. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2, skalkommunen gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge,systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen,og hvordan disse kan påvirke kommunen. I motsetning til plan- og bygningsloven krever denneforskrift at også allerede utbygd areal skal inkluderes i den helhetlige risiko- ogsårbarhetsanalysen. Videre står det i § 6 angående oppdatering og revisjon, at risiko- ogsårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig vedendringer i risiko- og sårbarhetsbildet.I revisjon av kommunens helhetlige ROS analyse bør det også vurderes om det er forhold iregional risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-Agder) som kan ha betydning, og som må tas hensyn

Side 5/5til i den videre planprosessen. Viser for øvrig til Fylkesmannens rapport etter tilsyn med Grimstadkommune 21.september 2011, som peker på en del forbedringspunkter blant annet knyttet tilkommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, og ber om at disse tas hensyn til i arbeidet med revisjonav ROS-analysen.Fylkesmannen minner også om at plan- og bygningsloven § 4-3 sier at ved utarbeidelse av planerfor utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres forplanområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold somhar betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forholdsom følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen somhensynssone. I vurderingen av langsiktig arealbruk og valg av strategi må også hensynet tilkonsekvensene av et endret klima tas i betraktning, slik som økte nedbørsmengder, vind, flom ogskred. Fylkesmannen anmoder kommunen om å ta med disse momentene ved revisjon avkommuneplanen.Fylkesmannen ser frem til et videre godt samarbeid med Grimstad kommune i den videreplanprosessen. Fylkesmannens fagavdelinger står til disposisjon for kommunen dersom det erproblemstillinger som ønskes diskutert, både når det gjelder kommuneplanen, men også de ulikekommunedelplanene som kommunen planlegger.Med hilsenLeif LøhaugenlandbruksdirektørJan Atle KnutsenmiljøverndirektørBrevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift.Saksbehandlere: Maria Fremmerlid, Tore Haugum, Solveig Pettersen Hervik.Kopi til:Fiskeridirektoratet Postboks 185 5804 BergenStatens Vegvesen, Region sør Postboks 723 4808 ArendalAust-Agder fylkeskommune, Arealplan Postboks 788 4809 Arendal

FYLkE-H,;(AL9H-%07 MAI 2013Grimstad kommuneFlGrimstad kommuneAtt. Ragnar HolvikPostboks 1234891 GRIMSTADilioilloll, llifilig2013/57-35 KORkkSoksbehondler: KAKR1Telefon (direkte): 37017494Deres ref.: Vår doto: 22.04.2013Vår ref.: 2009/7301-25 Løpenr.: 12074/2013Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026. Forslag til planprogram.Offentlig ettersyn.Vi viser til deres oversendelse, datert 20. mars 2013, med forslag til planprogram for kommuneplan forGrimstad 2014 - 2026. Vi viser videre til planforummøte i Grimstad 19. april 2013, hvor Grimstadkommune ga en fyldig presentasjon av formålet med planarbeidet og hvordan de har tenkt ågjennomføre dette.I Aust-Agder fylkeskommune er det nå opprettet et kommuneplanteam som i fellesskap har utarbeidetdenne uttalelse. Teamet består av representanter fra plan- og naturseksjonen, kulturminnevern,næring, utdanning, kultur og folkehelse.Bakgrunn:Grimstad kommune gjennomførte en full revisjon av kommuneplanen i valgperioden 2007 - 2011.Gjeldende kommuneplan for Grimstad kommune 2011 - 2023 ble vedtatt av Grimstad kommunestyre29. august 2011.Gjennom vedtak av kommunal planstrategi for valgperioden 2011 - 2015 har Grimstad kommunestyrebestemt at det skal gjennomføres en begrenset revisjon av kommuneplanen. Det skal ikke tas inn nyesatsingsområder i samfunnsdelen, men tekst, mål og strategier, bestemmelser og retningslinjer skalrevideres. Det viktigste utviklingsarbeidet på samfunnsområdet vil bli kommunens næringspolitikk.Arealdelen skal revideres med utgangspunkt i gjeldende plan og det legges ikke opp til tilretteleggingfor nye større utbyggingsområder. Klima skal som tidligere være et gjennomgående tema i nykommuneplan.Selv om det skal gjennomføres en avgrenset revisjon åpnes det opp for at det kan fremmes innspill tilarealdelen til kommuneplanen.Det fremgår av planprogrammet at det i inneværende valgperiode skal legges vekt på gjennomføring avdagens kommunepIan. I tillegg til å gjennomføre en avgrenset revisjon av kommuneplanen, skalfølgende syv kommunedelplaner utarbeides:• Kommunedelplan for samferdsel og trafikk• Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv• Kommunedelplan for tidlig innsats 2014 - 2018• Kommunedelplan for kultur• Kommunedelplan for barnehager• Kommunedelplan for skole• Kommunedelplan for helse og sosial 2014 - 2026

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftstiv skal utarbeides parallett med kommuneptanprosessen.Arbeidet med arealdelen, herunder Kommunedelplan for grønnstruktur og frituftstiv, vil ta tengre tidenn samfunnsdelen. Det tegges derfor opp til at samfunnsdelen kan utarbeides i 2013 og vedtasvinteren 2014. Forstag tit arealdel er plantagt klar sommeren 2014.Vurdering generelt:Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune har vurdert forstag til planprogram. Dette redegjør på engrei og oversikttig måte hva som er kommunens utfordringer i årene som kommer, og det legges opp titen planprosess med bred dettagetse.Grimstad kommune gjennomførte en full revisjon av kommuneplanen i valgperioden 2007 - 2011. En serdet derfor som naturlig at kommunen nå velger å gjennomføre en begrenset revisjon. En ser det sompositivt at det legges vekt på å utarbeide tematiske kommunedelplaner og at man gjennom dem teggeropp tit å gjennomføre intensjonene i gjeldende kommuneplan.Gjennom kommuneptanen skat kommunen ivareta både kommunale, regionale og nasjonate mål ogoppgaver. Av planprogrammet fremgår det at nasjonale og regionate styringsdokumenter skat tegges tilgrunn for det videre planarbeidet.Vurdering samfunnsdelen•Satsin sområde: Nærin sutviktinDet foreslås utarbeidet en næringsplan for Grimstad kommune. Det kan være hensiktsmessig å seutarbeidelsen av en slik næringsplan i sammenheng med Østre Agders beslutning om å utarbeide enfelles næringsplan for de 7 kommunene som per i dag en del av Østre Agder. Aust-Agderfylkeskommune vit i tillegg gjøre oppmerksom på at det høsten 2013 startes opp et arbeid med enregional plan for innovasjon og bærekraft på Agder. Dette er en felles regional ptan for hete Agder oget av satsingsområdene vit være verdiskaping og næringsutvikting. Fylkeskommunen er i tillegg i gangmed planprogrammet for en regional plan for likestilling, inktudering og mangfold som også vit berøreGrimstad kommune. Arbeidet med næringsutvikting bør også sees i sammenheng med satsingsområde"universitetsbyen" og NODEs ønsker om å etablere et nasjonalt innovasjonssenter i tilknytning tit UiA.Dette kan på sikt skape arbeideplasser og gi grobunn til vekst som er viktig å ta hensyn tit arbeidet medplan for næringsutvikting i Grimstad kommune.Satsin sområde: Universitetsb enDet vises til at forstag til handlingsplan for Universitetsbyen Grimstad 2013-2016 skal behandles ikommunestyret i april 2013, og at handlingsplanen vil danne utgangspunkt for revisjon avsatsingsområdet.Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune ser svært positivt på at Grimstad kommune har"Universitetsbyen" som satsingsområde og en anbefaler at det gjennom handlingsplan og kommuneplantas sikte på å videreutvikte Grimstad som universitetsby og Campusområdet som et godt ogfremtidsrettet universitetsområde. Det vises etters til at forstag til handlingsplan for UniversitetsbyenGrimstad ble behandlet av fylkesutvalget i møte 22. januar 2013. Her ble følgende enstemmig vedtatt:

1. Aust-Agder fylkeskommune tar handt ngsplan for Universitetsbyen Grimstad tit etterretning.2. Aust-Agder fylkeskommune vit forankre eventuell oppfølging i kommende økonomiplaner ogbudsjettprosesser.Satsin sområde: Levekår o folkehelse"Satsingsområdet må sees i sammenheng med at det i inneværende volgperiode (2011-2015) skalutarbeides kommunedelplaner for kultur, samferdsel og trafikk, helse og sosial, grunnskole,barnehage, tidlig innsats og grønnstruktur og friluftsliv".Planstrategien for inneværende periode omtater sentrate punkter for hva de utike kommunedeiplaneneskal inktudere. Konkretisering av innspill til prioriterte innsatsområder vit tas i forbindelse medplanprograrn for den enkelte kommunedelplan. Det legges også opp til medvirkning primært tit hverenkett plan."Temaet "tidlig innsats" vil være på dagsorden i forbindelse med kommunedelplanene for helse ogsosial, grunnskole og barnehoge" (i tillegg til å være egen kornmunedelplan).Dette er svært positivt og et viktig fokus som er i tråd med sentrate førende dokumenter, deriblantFolkehelseloven, ny nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi (+ ftere andre stortingsmeldinger),Regionplan Agder 2020 og Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013."Grimstad kommune vil våren 2013, sammen med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd ogaldring (NOVA), gjennomføre en kartlegging av viktige sider ved ungdoms livsstil og levekår (Ungdata).Undersøkelsen omfatter alle elever på ungdomstrinnet".Dette er kjempebra! Ungdata er en kvalitetssikret spørreundersøkelse for aldersgruppen 13-19 år og etsentralt kartleggingsverktøy i oppfølging av folkehelselovens 5, oversikt over befolkningenshelsetitstand og positive og negative faktorer som påvirker denne. En kartlegging avungdomsskoleetevenes levekår og tivsstit gir grunnlag for kunnskapsbaserte kommunedelplaner og etlangsiktig og systematisk folkehelsearbeid ovenfor denne aldersgruppen. Oppfølgingsundersøkelser avUngdata bør vurderes, eksempelvis ved et 2-årig intervall. Longitudinelle data muliggjør overvåking avutviktingstrekk som grunnlag for revidering av handlingsplaner og kommunedelplaner, og i et langsiktigperspektiv vurdering av innfrielse av politiske mål.I tillegg tit Ungdata bør det vurderes om det er hensiktsmessig å gjennomføre også andrekartleggingsundersøkelser for å få nødvendig oversikt over hetsetitstand i hele kommunens befolkning,samt påvirkningsfaktorer. Mye data finnes allerede i kommunens ulike sektorer, i tillegg tit det somgjøres tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet. Før en eventuell innsamling av ny data planlegges oggjennomføres, anbefates en samrnenstilling av og oversikt over eksisterende data. Datainnsamling erressurskrevende, og det er viktig å huske at oversiktsarbeidet ikke er et måt i seg setv, men etvirkemiddel for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid.Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftstiv skat inngå i Grimstad kommunes kommuneplan, ogarbeidet med planene vil pågå parallett. Fylkeskommunen vit påpeke at det er viktig atkommuneplanens samfunnsdel inneholder retningstinjer og føringer for hvordan kommunen ønsker åsatse på grønnstruktur og frituftstiv. Grønnstruktur i boligområder og nærfrituftstivsområder er sværtviktige i et folkehelseperspektiv.

Satsin sområde: KlimaDet er svært positivt at Grimstad kommune velger klima som gjennomgående tema for nykommuneplan. Det er en rekke nasjonate og regionate forventninger tit kommunal planlegging påklimaområdet. Grimstad kommune har god oversikt over disse i sin kommunate planstrategi 2011-2014.I arbeidet med kommuneplanen er det særlig viktig at kommunen følger opp disse gjennomtilrettelegging for energiomlegging (mer fjernvarme), tilrettelegging for redusert ogklimavennlig transport gjennom det pågående ATP-prosjektet og ved økt satsing på sykkelbyenGrimstad. Etablering av klimanøytraldrift og forvaltning innen 2015 slik det legges opp til ikommunens Klima- og energiplan vil være en god metodikk for å følge opp klima som gjennomgåendetema.Ved gjennomgang av kommunens ROS-analyse bør det vektlegges oppdatering vedrørendeklimatilpasning. Havnivåstigning, flom i mindre vassdrag, overflatedrening og dimensjonering av rør erviktige tema for lokale vurderinger basert på oppdaterte klimaprognoser.Grimstad kommune har en oppdatert og god klima- og energiplan. Kommuneplanen bør følge opp oglegge til rette for at denne gjennomføres.Kulturminnevern:Seksjon for kulturminnevern viser til Riksantikvarens føringer med hensyn til tokatt ansvar forkommunens kulturminner. Grimstad kommune oppfordres tit å lage en plan over kommunenskulturminner og kulturmiljøer.Kommunene er hovedaktør i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer gjennom arbeidet medplan- og bygningsloven. I formålsparagrafen står det at loven skal fremme bærekraftig utvikting tilbeste for den enkette, samfunnet og framtidige generasjoner.I tillegg har kommunene myndighet etter flere særlover som angår kulturminner, blant annet tokatlandbruksmyndighet og som økonomisk ansvartig for vedlikehold av kirker og kirkegårder. Kommuneneforvalter også ulike tilskuddsordninger i forbindelse med stattige, regionale og kommunatesatsingsområder.En forutsetning for å bevare og ta i bruk kommunens kulturminner er at de registreres.Fylkeskommunen oppfordrer igjen kommunen til å lage en kulturminneplan. Riksantikvaren harutarbeidet håndbok for kulturhistorisk registrering, gir økonomisk støtte og holder gratis kurs forkommunen.Fylkeskommunen er støttespitter for riksantikvarens storsatsing mot kommunene. Informasjon ligger på:Riksantikvaren.no/Kutturminner i kommunene.Vurdering arealdelen:Det fremkommer av planprogrammet for revisjon av kommuneplanen at det ikke skal legges til rettefor nye større utbyggingsområder. Dette fordi det i gjeldende kommuneplaner avsatt så store arealertil boligbygging at behovet er dekket for lang tid. Det legges likevel opp til at private forslagstillereinnenfor gitte frister kan fremme innspill til kommuneplanens arealdel.

Overordnede areatstrate ier:En ser positivt på at kommunen gjennomgår sine overordnede arealstrategier og ser disse isammenheng med bestemmelsene i kommuneplanen.Grønnstruktur:Grønnstrukturen skal i følge kommunen kartlegges og innarbeides i kommunedetplan for grønnstruktur.Grønnstruktur og frituftstivsområder skat derfra tas inn i kommuneptanens areatdet. Fylkeskommunenmener dette kan bli positivt for det videre arbeidet med disse temaene. Det vises for øvrig tit våruttatelse tit kommunedetplan for grønnstruktur.Kommunate vedtekter:En ser positivt på at kommunen tegger opp tit å revidere de kommunate vedtektene i forbindetse medrevisjon av kommuneptanen, og at disse innarbeides som bestemmetser og/elter retningslinjer i dennye kommuneplanen.Forholdet mellom kommune tanen o eldre re uterin s laner:En ser positivt på at kommunen ønsker å se nærmere på forholdet mellom kommuneptanens kart ogbestemmetser og eldre reguteringsplaner.Kommune lanens bestemmelser o retnin slin'er:Dagens kommuneptan inneholder første generasjon med bestemmetser og retningstinjer bygd på dennye plan- og bygningsloven av 2008. En ser det som naturtig at kommunen nå tar en generettgjennomgang av disse med sikte på å skape bedre struktur og tydeligere regelverk.Kartle in av kommunens boti områder:En ser positivt på at kommunen nå vit foreta en samlet karttegging av eksisterende og planlagte,reguterte og ureguterte boligområder i kommunen. En slik kartlegging vit utvilsomt være et godthjelpemiddel ved den videre utbygging av kommunen.Konklusjon:Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune har vurdert forstag til planprogram for ny kommuneplanfor Grimstad kommune 2014 - 2026. En har ingen merknader tit planprogrammet og viser tilovenstående kommentarer.Dette administrative innspill vil bLi tagt frem for fylkesutvalget som melding. Eventuelle innspill frafylkesutvalget vit bli ettersendt.Ven iOla 0 sbuplansjefIseLKåre Kristensenrådgiver

Kopi:Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ArendalStatens vegvesen, Region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendali

SørøstGrimstad kommuneServiceboks 1234891 GRIMSTADpostmottak@grimstad.kommune.noDeres ref:Vår ref:2011/5141-5Arkiv nr:Saksbehandler:Cecilie GunnufsenDato:02.05.2013Vedrørende høring av forslag til planprogram for Kommuneplan for Grimstadkommune 2014-2026Det vises til e-post av 20. mars 2013 vedrørende høring av forslag til planprogram forKommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026.Kystverket har registrert et farledssystem langs hele norskekysten, og det er registrert biledinnenfor Grimstad kommunes grenser. I forbindelse med rullering av kommuneplanensarealdel og oppdatering av arealkartet ber Kystverket Sørøst om at biledens arealavmerkes på plankartet, jf. Forskrift om farleder 2009-11-30 nr. 1477 og Forskrift om kart,stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister 2009-06-26 nr. 861. Se ogsåKystverkets karttjeneste Kystinfo på kystverket.no, der areal avsatt til hoved- og biled ogytterligere informasjon framgår. Formålet med farledsforskriften er å fastsette degeografiske grensene for hoved- og biled for slik å fastsette grensene for statlig ogkommunalt forvaltningsansvar. Hoved- og biled skal avmerkes med formål farled, sosikode6200.Kystverket Sørøst anbefaler ellers at det i det videre arbeidet planlegges for å samleledninger og kabler i egne traseer på sjøbunnen, slik at man unngår å legge unødvendigbeslag på sjøbunnen og sikrer den for framtidig bruk.Kystverket Sørøst har ingen merknader til forslaget til planprogram.Med hilsenCecilie GunnufsenseniorrådgiverDokumentet er elektronisk godkjentSørøst - Havne- og farvannsavdelingenSentral postadresse: Kystverket, postboks 1502,6025 ÅLESUNDTelefon:Telefaks:Bankgiro:+47 07847+47 70 23 10 087694 05 06766Internett:E-post:Org.nr.:www.kystverket.nopost@kystverket.noNO 970 237 372Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

1 av 1Vår datoVår referanse30.04.2013 2013/964-4/314Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanseMarianne Flatland 48000296 20.03.2013TilGrimstad kommuneRådhuset4898 GRIMSTADHøring - Forslag til planprogram for kommuneplan for Grimstadkommune 2014-2026Det vises til oversendelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel i Grimstadkommune til høring. Forsvarsbygg uttaler seg til saker med den hensikt å ivareta Forsvaretsarealbruksinteresser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven.Forsvaret har virksomhet ved Røresanden/Fjære som skal videreføres. For øvrig har Forsvarsbyggingen merknader til planen.Bjørn BergesenForsvarsbygg eiendomDette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr.Postboks 405 Fakturasenteret 815 70 400 post@forsvarsbygg.no 975 950 662Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto0103 Oslo 2308 Hamar 23 09 78 03 www.forsvarsbygg.no 4714 10 00280

SådFISKERIDIREKTORATET0 7 MAI 2013ifi111 cii111)11)311 417111 411 11111111111112013/57-34 KORkGrimstad kommunepostboks 1234898 GRIMSTADAtt:Grimstad kommuneSaksbehandler:eleton:Seksjon:Var referanse:Deres referanse:Var dato:1)eres dato:Signe Tonnessen41421518Region Sor forvaltningsseksjon13/459429.04.201320.03.2013GRIMSTAD KOMMUNE AUST-AGDER - KOMMUNEPLAN 2014-2026 -FORSLAG TIL PLANPROGRAM - INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATETREGION SØRDet vises til brev fra Grimstad kommune med melding om oppstart av revisjon avkommuneplanen for Grimstad kommune 2014 - 2026, samfunns- og arealutviklinglegges til grunn for revisjonen, samt forslag til planprogram i medhold av plan- ogbygningsloven §11-13.Grimstad kommunestyre har bestemt at det i inneværende valgperiode skalgjennomføres en avgrenset revisjon av kommuneplanen hvor en legger vekt pågjennomføring av kommuneplanens satsingsområder og i utarbeidelse av syvkommunedelplaner. Utviklingsarbeidet satses på kommunens næringspolitikk.Videre er det angitt at det ikke er behov for å legge til rette for nye størreutbyggingsområder inneværende periode, men at det likevel kan fremmes innspill tilkommuneplanens arealdel.Fiskeridirektoratet region Sør vise i denne til vårt innspill til gjeldendekommuneplanen for Grimstad kommune 2010 - 2022 hvor vi som sektormyndighetredegjorde for vårt ansvarsområde og medvirkning i planprosesser med hensyn tilfiskeriforvaltningen. Vi viser her spesielt til våre kommentarer til småbåthavner og tilsmåbåthavnproblematikken, marint biologisk mangfold, videre hensynet tilyrkesfiskernes behov og de faktiske fiskeriinteressene i kommunen.Fiskerimyndighetene ser fram til fremtidig godt samarbeid med Grimstad kommunenår det gjelder kommuneplanen, og også de øvrige kommunedelplanene somplanlegges i kommunen.ro ladres‘c -th ,k, I itt 11 Ile4 k1/41dresse: kri thtlIrn, n I elefon: 113-Icr, I eIefal.,:Ory,ani.a.ion.nr. 2L1I 12r I -postatIre.,e: i -•!ln,Ittak Iik,riçir, Internett 1 3,1.1,11

Med hilsen,-(p4t-k-(14Anne Brit FjermedalseksjonssjefSigne i onnessenseniork(msulentKopi til:Fiskerlaget SorFylkesmanneni Aust-AgderKirkegaten 8Postboks 788 Stoa4611 KRISTIANSAND4809 ARENDA

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/159344_FIX.HTMLSide 1 av 318.04.2013Til: Grimstad kommuneVår ref: 201107396-4 og 201301677-2Deres ref: 2013/57-4/RAHOL og 2012/3624-4/KRAASInnspill til varsel om oppstart av planarbeid/offentlig høring - Planprogram for Kommuneplanfor Grimstad 2014-2026 og Kommunedelplan for Grønnstruktur og friluftsliv 2014-2018 -Grimstad kommuneVi viser til brev av 20.3.2013 med høring av forslag til planprogram for Kommuneplan for Grimstadkommune og til brev av 26.2.2013 med planprogram for kommunedelplan for grønnstruktur ogfriluftsliv.Vi beklager at vi har gått over fristen som ble satt av kommunen for uttale til kommunedelplan forgrønnstruktur og friluftsliv. Vi velger i denne saken å gi felles uttalelse til begge planene da de eroverlappende på en del områder.NVE legger til grunn at naturfarer som flom og skred skal vurderes og begrunnes for alle nye byggeområderder dette er aktuelt. Vi viser til NVEs retningslinjer "Flaum- og skredfare i arealplanar" (nr. 2/2011).Retningslinjene viser hvordan kommunene kan oppfylle utrednings- og sikkerhetskravene som følger av planogbygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK10) for flom- og skredfare. To veiledere er vedlagtretningslinjene: Veileder for utredning av kvikkleireskredfare, ”Vurdering av områdestabilitet ved utbyggingpå kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper” og veileder for utredning av skredfare i brattterreng ”Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner”. Retningslinjene med veiledere kan være tilhjelp i planarbeidet, og finnes på NVEs nettsider: www.nve.no.NVE anbefaler følgende prinsipp for vurdering av naturfare på ulike plannivå: Kommuneplan: potensiell fare skal være identifisert Reguleringsplan: reell fare skal være utredet Byggesak: tilfredsstillende sikkerhet skal være dokumentertI KU må det gå frem hvilke vurderinger som er gjort av flom- og skredfare for det enkelte byggeområde. Hvismulig bør bebyggelsen styres vekk fra fareområder, der det ikke er mulig må det stilles krav om nærmerefareutredning og sikringstiltak på neste plannivå. Alle kjente fareområder (både potensielle og reelle) somberører planlagte eller eksisterende byggeområder skal vises som hensynssoner. NVE vil normalt fremmeinnsigelse dersom dette ikke er gjennomført. NVE anbefaler at alle kjente faresoner vises som hensynssoneruavhengig av arealbruk.Vassdrag og flomfareFor byggeområder i nærheten av vassdrag må det gjøres en vurdering av om området kan være utsatt for flom.Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-årsflom, jf TEK10 §7-2. For å vurderepotensiell fare på kommuneplannivå kan vurderingen kan være basert på lokalkunnskap og eventuelleobservasjoner og målinger frå tidligere flomhendelser. Det er ikke utarbeidet flomsonekart for Grimstad, menNVE har laget et grovmasket aktsomhetskart som kommunen kan få tilgang til om ønskelig. Enkeltekommuner har brukt dette som grunnlag for hensynssone.NVE forventer større utfordringer med flom og erosjon i små vassdrag som følge av klimaendringer og merintens nedbør. Flomvannføringen i små nedbørfelt og kystvassdrag er forventet å øke med 20%. Vioppfordrer kommunen til å kartlegge alle bekkelukkinger, kulverter og bruer slik at en kan vurdere hvilkeområder som vil være utsatt for oversvømmelse dersom disse går tett. Slike flomveier kan med fordel visessom hensynssone. Ny utbygging bør ikke øke avrenningen til vassdrag.I kommunedelplanen for grønnstruktur og friluftsliv går det frem av innledningen at dette også omfatter vann,bekker, tjern og sjø. Videre utover i planprogrammet er dette lite omtalt. NVE oppfordrer kommunen til i

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/159344_FIX.HTMLSide 2 av 318.04.2013større grad å se de blå strukturene i sammenheng med grønnstrukturen, særlig ved planlegging av nyebyggeområder der det også kan være overvannsproblematikk. Norsk Vann har flere gode rapporter innen dettetemaet. Åpne vannveger er viktig av hensyn til både naturmiljø, sikkerhet og friluftsliv, og det beste generellerådet er å holde bebyggelse i god avstand fra vassdrag. NVE anbefaler at det fastsettes en generellbestemmelse om min. 20 meter byggegrense fra bekker (både åpne og lukkete) i tettbygde strøk, og dette kangjerne vises som hensynssone i plankartet.ErosjonI områder med løsmasser må en ta hensyn til faren for erosjon ved planlegginga av nye byggeområder.Erosjon er en fremskridende prosess der det ikke kan brukes gjentaksintervall som mål på sikringsnivå.Anbefalt sikringssone for bebyggelse på erosjonsutsatte elvestrekninger fastsettes ved en minimumsavstandfra toppen av elvekanten. Avstand topp elveskråning til bygninger bør være minst lik høyden påelveskråningen og minimum 20 meter, jf Veiledningen til TEK10 § 7-2, fjerde ledd. Ved flomhendelser vilnormalt vannhastigheten øke og fare for erosjon og utglidinger øker. Elva vil også kunne ta nye løp.SkredfareNGUs løsmassekart (http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ )og Skrednett (www.skrednett.no) gir en oversikt overgrunnforhold, aktsomhetskart og registrerte skredhendelser. Aktsomhetskartene viser områder der det erpotensiell fare for steinsprang og snøskred. Aktsomhetskartene for snøskred (de med størst utstrekning) bør,sammen med lokalkunnskap, benyttes til å vurdere skredfare for nye byggeområder. Aktsomhetskartene børogså brukes som utgangspunkt for hensynssoner –skredfare dersom kommunen ikke har mer detaljertkartlegging for området. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at sannsynligheten for skreder mindre enn 1/1000, jf TEK10 § 7-3.Kvikkleire kan være en utfordring i Grimstad kommune. Kommunen bør bruke løsmassekartene og de marineavsetningene som fremkommer der som utgangspunkt for å identifisere mulige fareområder. Kommunen børundersøke om det er lokal informasjon om grunnforhold og skredfare, blant annet fremkommet gjennomreguleringsplanprosesser. NVE anbefaler at kommunen sammenstiller denne informasjonen i ettemakart/hensynssonekart.EnergianleggNVE anbefaler at areal knyttet til vassdrags- og energianlegg, inkludert dammer og hjelpeanlegg, reguleres tilbebyggelse og anlegg med underformål andre typer bebyggelse og anlegg. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur , med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettetsom skal vises som hensynssone.Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter ny Pbl §11-7 nr.2,med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone.Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon dersom det er spørsmål om disse tema underveis i planprosessen.Vi ber om at alle plandokument sendes elektronisk til rs@nve.no.Hilsen fraHeidi Mathea HenriksensenioringeniørSkred- og vassdragsavdelingenRegion SørNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE)Telefon: 09575 eller direkte: 22 95 97 59E-post: nve@nve.no eller direkte: hmh@nve.noWeb: www.nve.no

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/159344_FIX.HTMLSide 3 av 318.04.2013

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/161681_FIX.HTMLSide 1 av 102.05.2013Deres ref.: 2013/57-4/RAHOLPlanprogram for kommuneplanen for Grimstad kommune 2014-2026 – høringsuttalelseDirektoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, mottatt20.03.13.Innledningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at DMF (tidligere Bergvesenet) er statens sentrale fagmyndighet iforbindelse med mineralske råstoffer og har innsigelseskompetanse etter plan- og bygningsloven i forhold tilmineralske ressurser. DMF er således en viktig høringspart i alle saker som kan berøre forekomster avmineralske ressurser og uttak av slike.Ut fra våre registreringer kan vi ikke se å ha mottatt for høring hverken forrige arealplan for Grimstadkommune (2006-2018), eller gjeldende arealplan for Grimstad kommune 2011-2023, eller kommunalplanstrategi for Grimstad kommune vedtatt i juni 2012.Det ser følgelig ut til å ha vært gjort saksbehandlingsfeil over mange år. Selv om DMF har mottattplanprogram for kommuneplanen på høring denne gang, er vi likevel ikke oppført på listen overhøringsinstanser i utsendte brev. Vi ber om at Grimstad kommune sørger for å inkludere DMF i fremtidigehøringer av arealplaner og andre saker som kan berøre forekomster av mineralske ressurser og uttak avslike. DMF ber også om å få tilsendt kopi av vedtak i slike saker.Når det gjelder planprogrammet som er lagt ut for høring, har kommunen vedtatt at det bare skalgjennomføres en avgrenset revisjon av kommuneplanen, og det er følgelig begrenset adgang til å gi innspill.DMF er opptatt av at gode forekomster av mineralressurser blir ivaretatt, og legger vekt på at slikeforekomster ikke bygges ned eller blokkeres for uttak i framtiden. Av gjeldende kommuneplan for Grimstadser det ut til at mineralressursene er relativt godt ivaretatt ift. Norges geologiske undersøkelse (NGU) sinavgrensning av og verdivurdering av forekomstene. Vi henviser til NGUs databaser for grus og pukk ogmineralressurser på www.ngu.no , og ber om at kommunen benytter seg av disse i sin viderearealplanlegging.For øvrig kunne det ved revisjon av bestemmelsene vært tatt inn et krav om reguleringsplan for uttak, medf.eks. følgende ordlyd: ”Før nye områder som er avsatt til råstoffutvinning tas i bruk til masseuttak, og vedvesentlige utvidelser av eksisterende uttak, skal det foreligge godkjent reguleringsplan”.DMF vil gjennom mineralloven kreve inn driftsplan for uttak av mineralforekomster. For alle masseuttakmed samlet uttaksvolum over 10 000 m 3 kreves også driftskonsesjon, jf. mineralloven § 43.For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, viser vi til vår hjemmeside påwww.dirmin.no .Med vennlig hilsenIdunn KjøllesenioringeniørBeskrivelse: Logo med gull copyTlf. +47 73904050, 73904021 (direkte), 99041003 (mobil)mail@dirmin.no, Idunn.Kjolle@dirmin.nowww.dirmin.no

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/162467_FIX.HTMLSide 1 av 106.05.2013Hei!Vedlagt er høringsuttalelse fra Fjære Vel om planprogram Kommuneplan for Grimstad Kommune2014-2026.Med vennlig hilsenArne RibeFormann Fjære Vel

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/161749_FIX.HTMLSide 1 av 102.05.2013Hei,Grimstad svømmeklubb ønsker at det blir satt av arealer til ny svømmehall i den nye kommuneplanen. Dettemå følges opp i tekstdelen til kommuneplanen og i påfølgende handlingsprogram. Grimstad svømmeklubbhar sett ned en arbeidsgruppe som jobber med ny svømmehall og vi ønsker en dialog i det videre arbeidet.Undertegnede er leder for denne arbeidsgruppa.Med vennlig hilsenStian HoklandLeder Grimstad svømmeklubb909 21 775 / leder@grimstadsvommeklubb.no

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/162781_FIX.HTMLSide 1 av 206.05.2013Viser til høring om planprogram.Arealinnspill.Sitat:”Innspill til arealdelenDet legges ikke opp til nye større utbyggingsområder inneværende valgperiode. Det legges likevel opp til atprivate forslagsstillere innenfor gitte frister kan fremme innspill til kommuneplanens arealdel. Mal for hvilkekrav som stilles til private arealinnspill er vedlagt planprogrammet.””Kommunestyret har bestemt at Kommuneplanens arealdel rulleres i 2013 med utgangspunkt i nåværendeplan. Det legges ikke opp til tilrettelegging for nye større utbyggingsområder. Dagens kommuneplan harblant annet store arealer avsatt til bolig, som vil dekke behovet for nye boligområder i lang tid.”Vi jobber med et innspill for et større område på Morholt som antakelig også kan komme til nytte fortomteselskapet. Ordfører og TU leder er orientert og i utgangspunktet positive. Det vil bli en orientering ikommuneplanutvalget 16. mai ang. dette. Formuleringen i planprogrammet strider i prinsippet mot dettespennende prosjektet.Vi kan ikke se at kommunen er tjent med en slik formulering. Det legger band på fremtidige muligheter. Entypisk ting fylkesmannen kan bruke til å overprøve lokaldemokratiet på. Det så vi i forrige runde.Eksempelvis der et samlet kommunestyre fremmet fritidsområder som fylkesmannen la innsigelse på. Blantannet grunnlag i at planprogrammet sa at det ikke skulle legges ut nye områder for fritidsbebyggelse.I det minste bør formuleringen nyanseres eller presiseres på en måte som ikke ekskluderer råderetten ogmulighetene som måtte ligge i området på Morholt – Aagre.Siden det ikke ble godkjent nye områder for fritidsbebyggelse i forrige plan, er jo dette også et område mankunne jobbet litt med i denne planen, gjerne langs kysten ved om ikke i 100 meters beltet. Vi har enfantastisk skjærgård som flere burde få glede av å oppleve. Fritidsbebyggelsen er viktig for handelsstanden,restaurantnæringen, kulturlivet mv. Det er i ferietiden mange har best tid og råd til ”shopping” ogopplevelser. Da må vi sørge for at folk oppholder seg i Grimstad i ferietiden. Man merker dessverre ennedgang i interessen for å feriere på Sørlandet. Billige flyreiser til varmere strøk gir oss stor konkurranse.Kommunen bør innta en aktiv rolle for å stimulere til at Sørlandet er attraktivt og tilgjengelig.Forenkling av ”byråkratiet”Forrige kommuneplan gjorde noen grep i forhold til forenkling av plan og byggesaksbehandling. (Blant annetetter forslag fra oss)Det ble eksempelvis vedtatt en bestemmelse om at mindre utslippsanlegg kan godkjennes avadministrasjonen uten reguleringsplan eller dispensasjon, ettersom dette er tiltak som alltid likevel erpositive for miljøet. (§ 1.2 Plankrav, jfr. pbl § 11-9 nr. 1) Dette gjaldt ikke i 100 meters beltet. Det bør detogså gjøre, der er det jo enda viktigere å stimulere til forbedring av utslippene, samtidig som det er der deter mange eksisterende dårlige utslipp fra før.Bransjen og plan og byggesaksenheten bør også utfordres på andre områder der regelverket kan forenklesfor å få en smidigere behandling. Det frigjør ressurser hos kommunen til andre viktigere oppgaver og detreduserer kostnadene for boligbygger som nå er skremmende høye.§4.2 LNF områder – tiltak knyttet til eksisterende boligbebyggelse i LNF, jfr. pbl § 11-11.I LNF-områder kan det etter søknad tillates erstatningsbolig på samme sted og med tilsvarende bygningsvolumsom tidligere lovlig etablert bolig. Dette gjelder også innenfor 100metersbeltet til sjø og vassdrag.Tiltak etter pbl § 20-1 knyttet til eksisterende boligbebyggelse i LNF utenfor 100metersbeltet til sjø og vassdrag,kan behandles som enkeltsøknad uten krav til ytterligere plan på følgende vilkår:a. At tiltaket er tilpasset omkringliggende omgivelser og bebyggelse.b. Omfatter mindre endringer til eksisterende bygg, garasje, uthus, tilbygg eller påbygg, dog begrenset slik atmaksimal tillatt BYA for sum bebyggelse (bolig, garasje, uthus og lignende) per enhet er 225 m2.c. Byggegrense mot dyrka mark er minimum 20 meter.

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/162781_FIX.HTMLSide 2 av 206.05.2013Tilsvarende bør vel også gjelde for eksisterende boliger/ fritidsboliger i områder avsatt tilbebyggelse? Eller erdet slik?Plankravet kan tolkes dit hen at det gjelder hele kommunen. Praksis nå og tidligere er at det gjelder nyetiltak i områder avsatt til utbyggingsformål. Det kunne kanskje vært presisert at plankravet gjelder for nyebolig og fritidsboliger i områder avsatt til fritidsformål, så det ikke må gjennom full dispensasjonsbehandlingfra plankrav i LNF områder eller at det stilles krav til mindre tiltak.§ 1.2.1 Unntak fra plankravet, jfr. pbl § 11-10 nr. 1 og 11-11 nr. 2 og 4Kunne noe av dette også vært gjort gjeldende for eksisterende bebyggelse i 100 meters beltet etter gittebetingelser?Oppdatert kartinformasjon/ arealformål:Sørg for at kart og terreng stemmer. Områder som er tettbygd med boliger eller fritidsboliger bør gisarealformål eksisterende (Bolig eller fritids) bebyggelse. Og disse bebygde eiendommene bør gis unntak fraplankrav for mindre tiltak. Evt. LNF med spredt (bolig eller fritids) bebyggelse. (trenger ikke nødvendigvisangi at det skal bygges nye enheter selv om formålet gis)Sammendrag:1. Trenger ikke si at dere ikke vil ha innspill til nye store boligområder eller fritidsområder, men hellersi at det er mulig å sende innspill på utbyggingsområder til for eksempel bolig og fritid. Så vilkommunen vurdere de kvalitetene og ulempene områdene har i seg selv og i forhold til behov fornye områder, gjerne i forhold til kommunedelområder.2. Utfordre næring og myndigheter på å gjøre planen lettfattelig og på en slik måte at plan ogbyggesaksbehandling forenkles både for kommune og næring/ privatpersoner.3. Få oppdatert kart og terreng slik at bebygde områder avsettes som nettopp det. Det blir til stadigfremholt at arealbruken har vært gjenstand for en grundig planprosess. Da må det også være tilfelleog reelt der man hevder dette.Håper dette kan være tips som kan gjøre planen mer nyttig for kommunen og Grimstads beboere ognæringsliv.Med hilsen forHans Petter GiljeFagansvarlig ingeniør Byggdesign+47 911 74 758www.kgba.noNorgeshu

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/162124_FIX.HTMLSide 1 av 103.05.2013Til Grimstad kommuneGjennom oppslag i Grimstad Adressetidende den siste tiden er vi gjort kjent med at Hasseltangenindustriområde ikke lenger har den samme aktualitet som produksjonssted for fritidsbåter somtidligere. Nåværende eiere virker åpne for alternativ anvendelse av området og både boliger ognasjonalparksenter har vært fremme.Da A/S Fjordplast bygget det første fabrikklokalet i 1960årene ble det av naboene, blant andre minforeldre Gudrun og Egil Pedersen, reist protester utfra både inngrepet i landskapsformen (Raet) ogfornminner. Tiden var ikke moden for å vektlegge slike hensyn den gangen, men i dag ville en klartha tenkt helt annerledes. Hasseltangen fra før industriutbyggingen startet hører med til mine besteoppvekstminner.Hasseltangen er kjent som et meget verdifullt område i kommunen vår. Forarbeidet til verneplanenfor Hasseltangen landskapsvernområde og Søm - Ruakerkilen naturreservatet viste tydelig hvilkekvaliteter som finnes her.Jeg satt i referansegruppa som leder og grunneierrepresentant og kom derfor tett på dette arbeidet.Som en videreføring av vernet er det uttalte ønsket om å etablere en Raet nasjonalpark også sværtinteressant.Landskapsarkitekt MNLA Karin Guttormsen har i en grundig artikkel (Grimstad Adressetidende16.april 2013) pekt på mulighetene innenfor det nåværende industriområdet til å få laget etnasjonalparksenter på Hasseltangen. Artikkelen viser at det kan la seg gjøre å bruke området til bestefor almenheten gjennom god tilrettelegging for rekreasjon, friluftsliv og naturopplevelse. En vil ogsåkunne tilbakeføre en del av området til sitt opprinnelige preg og utseende.Vi vil be Grimstad kommune i arbeidet med kommuneplanen for 2014 - 2026 å sikre en bruk avHasseltangen industriområdet for almenheten gjennom avregulering til industriformål og gjerneved etablering av et nasjonalparksenter. Dette vil være godt i samsvar med gjeldende kommuneplan,både intensjonsdelen og tiltaksdelen. Hasseltangen vil også være et vesentlig bidrag til Grimstadsom utdanningssted og universitetsby. At Grimstad virkelig setter Hasseltangen og med den de heltøstre delene av kommunen på kartet er viktig.Hasla 2.mai 2013Med vennlig hilsenSissel Hasleholm og Jens Barlandmob.909 78 497Epost: sissel.hasleholm@gmail.com

111111110 0 OJT, 344092013. 57-9 KORG"motikkGrimstad kommunerTPostboks 1235 44«4891 GrimstadDERES REFVAR REF YB ARENDAL, 23.04.13KOMMUNEPLANEN FOR GRIMSTAD KOMMUNE 2014-2026.PREBEN JENSEN - HESNES.Grimstad kommunestyre har bestemt at det i inneværende valgperiode skal gjennomføres enavgrenset revisjon av kommuneplanen. Kommunestyret har valgt å legge vekt på gjennomføringav dagens kommuneplan.Med bakgrunn i ovennevnte er vi blitt bedt om av Preben Jensen å anmode kommunen om atområdet på Hesnes prioriteres slik at bla. føringene for infrastrukturen kommer på plass. For åutdype dette nærmere ønsker Preben Jensen et møte med ordfører og leder av teknisk utvalg.Med hilsenStærk & Co. a.s.\imiuYngvar BergeKopi til: Preben Jensen.

iiv 11111111j11111111111112013:57-30 KORARKITEKTKONTORETGrimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTADKIRKEGATEN1B, 4878 GRIMSTADGrimstad 29.04.2013Innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan. Eiendommene Strandlia,Grefstad, Gnr/Bnr 3814, 3819, 38/13, 38/14, 38/22, 38/38 og 38/120, Grimstad kommune.På vegne av overnevnte grunneiere av Gnr/Bnr nevnt ovenfor, sender vi dette brev for a faovennevnte eiendommer omgjort fra fritidsbebyggelse og LNF til boligbebyggelse.Vi mener det er relevant a tenke seg en utvikling fra fritidsbebyggelse til bongbebyggelse. Vimener området ligger til rette for boligbebyggelse i form av konsentrert bebyggelse og noeeneboligbebyggelse.Når det nå er tid for rullering av kommuneplanen sender vi derfor dette brev. Vi forventer atkommunen etter hvert trenger mer utfyllende materiell for å kunne behandle denne sakensom en del av kommunens tilbud mht. beboelse. Dette vil vi komme tilbake til. Vi regner medat kommunen tar kontakt og gir oss en frist for å komme med tilleggsopplysninger i form avbeskrivelser og eventuelt konsekvensutredelse i neste omgang.Vi mener en boligbebyggelse i stedet for fritidsbebyggelse ligger til rette, i og med atveisystemet er regulering fra fylkesvei 420 inntil feltet. Her er det allerede igangsattbyggearbeider for nye Strandliaveien mellom Grefstadvika og Stangholmen. Deler avStangholmen skal opparbeides og utbygges som et rekkefølgekrav i forbindelse medutbyggingen av Strandlia planen.Området ligger mellom Grimstad og Fevik i det kommunen betegner som kollektivaksenmellom Grimstad og Arendal. Skolekapasiteten skulle ligge til rette for en utbygging i og medat Fevik Skole er ferdig utbygd før en realisering av bebyggelse i Strandlia. Vi vet ogsa atmange har ønske om å bo i dette området, i og med at flere fritidsboliger allerede ønskesbrukt som boliger. Gangsystemet fra området til Fevik er så godt som ferdig utbygd viaboliggater og fortau/gangveier inn til Fevik og til Grimstad.Vi håper på en positiv tilbakemelding pa var henvendelse, og vil, dersom dette synesinteressant for kommunen, sette igang arbeid med konsekvensutredning og beskrivelse avhva vi ønsker for området.Med hilsen på vegne av grunneiere til Gnr/Bnr 38/4, 38/9, 38/13, 38/14, 38/22, 38/38,38/120, 37/2, og 37/13.Mort n BIrkedalVedlegg: Kart som viser aktuelle områdeARKITEKTTJENESTERREGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEIDBYPLANLEGGINGTLF. 37 25 10 75 MOBILTLF. 917 91 577Kontonr.: 3114.05.07659E-mail: morten@sverrehalvorsen.noOrg.nr.: 979 213 611 MVA

aAktue områdebeM 1:300

Side 1 av 4TilGrimstad kommune,Sendt per e-post:postmottak@grimstad.kommune.noDeres ref.: 2013/57-4/RAH OL Vår ref.: 440/TS Sandefjord, 25.03.2013Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026, innspil l boliger på gbnr. 1/1 - Grøm .Grimstad kommunestyre har lagt forslag til planprog ram for kommuneplanen 2014-2026ut på høring. Det skal gjennomføres en avgrenset revisjon av kommuneplanen.Kommuneplanens arealdel rulleres med utgangspunkt i nåværende plan. Det leggesikke opp til tilrettelegging for nye større utbyggi ngsområder. Det åpnes likevel opp for atdet kan fremmes innspill til kommuneplanens arealde l. Det skal utarbeideskommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv par allelt med kommuneplanprosessen.Kommuneplanens kart og bestemmelser og retningslinj er vil bli oppdatert som følge avdette arbeidet.På denne bakgrunn fremmer vi innspill om en utvidel se av byggeområde for boligerpå Grøm (gbnr. 1/1 ). For ett år siden ble det ferdi gstilt til sammen 41 leiligheter (tobyggetrinn) på området. Det er attraktive, sentrale leiligheter. Det er mulighet for åvidereutvikle dette med bebyggelse som gir ytterlig ere 80 leiligheter, fordelt overflere byggetrinn. Området grenser opp til det kommu nale Berge gård-senteret medhjemmetjeneste, mestrings- og rehabiliteringsavdeli ng, nattjeneste, avdeling fortekniske hjelpemidler, dagsenter, servicekontor og boliger for psykisk helse ogrehabilitering. I tillegg er det ved Berge gård tilbud om fysioterapi, psykisk helsevern,fotpleie, og frisør. I området er det parkanlegg og friområder. Alt er budet sammenav et turstinett som gir beboerne og besøkende rekreasjonsmuligheter.Det muliggjør boligtilbud med sikte på boligsøkende med forskjellige slagspleie- ogomsorgsbehov. Dette vil være den mest åpenbare vide reutviklingen som tillegg til denåværende boligområdene for beboere med spesiellebehov i samme område; Berge gård,og Berge tun.Vårt planforslag er illustrert ved en enkel, forelø pig planskisse. Den foreslåtteløsningen vil ha følgende konsekvenser:1. Arealøkonomisering Den vil oppfylle ønsket om å minske byspredningen og spare verdifullgrønnstruktur ved effektiv arealutnyttelse. Forslaget bidrar til oppbygging omkring eksisterend e servicesentra/sosialinfrastruktur.KVARTAL19 ARKITEKTKONTORAS SANDEFJORD

6/5 2013 Side2 Det er et fortettingsprosjekt. I byutviklingsanalys e fra 2008 blir dette områdetbeskrevet slik:«Dette er et tidligere landbruksareal som har vært benyttet tilgartnerivirksomhet. Den nedre del av området er vist som framtidig boligformål igjeldende kommuneplan. Området ligger godt til rett e for en utbygging til boligformålmed høy utnyttelse. Fortettingsstrategi 2 anbefales .» Det er tenkt en blanding av boliger for det ordinær e boligmarkedet ikombinasjon med boliger for husstander med spesielle behov. Noen avboligene for de med spesielle behov kan kommunen innarbeide i sine planerfor helse- og omsorg. Det er også sannsynlig at kjøpere i området vil ønske åflytte hit med det for øye å få en fremtidig nærhet til områdets helse- ogøvrige tjenestetilbud.2. Miljø og klimabevisst arealforvaltning Forslaget er i tråd med de rikspolitiske retningsli njene for samordnet areal-, ogtransportplanlegging. Utbyggingen vil støtte opp under eksisterende kolle ktivtilbud og vil ikke krevenye investeringer i veinettet. Avstanden til skole er 0,7 km, barnehage 0,5 km, og 0-1 km til viktigearbeidsplasser i området og i sentrum. Nærmeste etablerte servicesenter/handlemulighet er enten ved E18 på Frivoll(0,5 km) eller sentrum (1,0 km). Det er gode muligheter for å gå og sykle til/fra skole, handlemulighet ogfriområder. Det er et godt kollektivtilbud i området. Ved en slik samling av boliger og service som er i området gis større muligheterfor bærekraftige energiløsninger.3. Trafikkforhold/trafikksikkerhet Utbyggingsområdet ikke skape trafikk som gir grunn til trafikksikkerhetsmessigbekymring. Det er sikker skolevei. Utbyggingsområdet må vurderes for støy fra E18, selv om det nå er støyskjermog selve Mølledalen friluftsområde som ligger nærme re E18 ansees å være litestøyutsatt. Det vil i en planprosess bli avklart om de nåværendestøyskjermingstiltakene er tilstrekkelige. Utbyggi ngstiltaket vil i seg selv ikkemedføre endringer i støysituasjonen som tilsier tiltak.4. JordvernOmrådet er landbruksplanen for Grimstad (2006) klassifisert som 2.prioritetsjordbruksareal, og som i tillegg ligger i skravert sone hvor retningslinjene er:« Innenfor skravert område på kart datert 21.09.06 gjelder følgende:for virksomheter som representerer store samfunnsin teresser og somhar behov for etablering nær sentrum eller nær etab lerte virksomheter,kan det vurderes om 2. prioritets landbruksområder kan tasi bruk til byggeformål. Likeledes kan små inneklemt e arealer somansees viktige for sentrumsnær boligfortetting tillates utbygd. »Utbyggingsområdet grenser inntil eksisterende gårds tun på Grøm. Det blir avsatt ensone rundt tunet som skal ivareta mulighetene for gårdsdrift. I tillegg vil denne sonensikre bevaring av gårdstunet som en del av områdets historie.

6/5 2013 Side3Utbyggingsforslaget medfører nedbygging av cirka 12 dekar dyrka mark.5. Biodiversitet/biologisk mangfold/grønnstruktur/k ulturlandskap Utbyggingsområdet ligger ikke i, eller nær et kartl agt område med viktigbiologisk mangfold. Utbyggingsforslaget baserer seg på å innordne seg i de sammenhengendenaturarealene i området. Det er en etablert grønnstruktur med parkmessig opp arbeide arealer rundtBerge gård og i forlengelsen av det ønskede byggeom rådet nordover. Itillegg er det naturlig skogsvegetasjon på kollene rundt. Det oppstår ikke konflikt med vernede vassdrag elle r overordnet grønnstruktur.Imidlertid vil den åpne bekken med tilhørende kantv egetasjon bli bevart. Viktige kulturlandskap berøres ikke.6. Friluftsliv Seve utbyggingsområdet blir ikke brukt i friluftslivssammenheng, men er omgittav et nett av stier som forbinder parker og naturom råder. Mølledalen er etviktig nærområde for beboere ved Berge gård. Det er planer om ytterligere åoppruste turveien i Mølledalen slik at rullestolbru kere kan ta seg helt fram tilmølla. Mølledalen er lite utsatt for veitrafikkstøy . Det går turvei langsMøllebekken, og fram til mølla som ligger i veifyll ingen til E18. Det er også etstinett på Bergeheia. Utbygging vil ikke medføre privatisering av friluftsområder og vil sikre ogforbedre eksisterende stier, turveier og ”grønne ve iføringer”. Området i seg selv er i dag brukt til hestebeite og innhegninger for hester, noesom hindrer direkte bruk for friluftslivsaktivitete r. Området underlegger seg sammenhengen i grønnstruktu ren mellom bebygdeområder. Det vil bli sikret gode turstikorridorer ut i utmar k via viktige akser ut fra byen.7. Hensyn til barn og ungeOmrådet er ikke i bruk av barn og unge i dag.8. Strandsonevern Området ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra sjøen. Det ligger inntil Møllebekken som renner ut i Groos ebekken like østenfor.Møllebekken er en del av Groosebekken vandrepark. Forslaget vil kunne gi økt tilgjengelighet langs Mø llebekken.9. Kulturminner/kulturmiljø Eldre, bevaringsverdig bygningsmiljø eller kjentekulturmiljøer/kulturminner/fornminner blir ikke ber ørt. Det er kulturmark/beitemark i området. Det er ikke registrert kulturminner/fornminner i om rådet i dag.10. Landskapsestetikk Utbyggingen vil videreføre trekkene i den nylig opp førte boligbebyggelsen Utbyggingen vil kreve små terrenginngrep. Møllebekken med tilhørende vegetasjonssone vil dann e en buffer med naturomkring utbyggingsområdet møt øst. Eksisterende går dstun med alle og hagei syd, lia mot vest og det parkmessige området mot nord likeså.

6/5 2013 Side411. Kommunal økonomi, teknisk-, og sosial infrastru ktur Forslaget vil sannsynligvis kunne tilknyttes eksisterende VA-anlegg i området.Tilsvarende også med øvrig teknisk og sosial infrastruktur. Eksisterende vann - og avløpsnett grenser inn til området i sydøst. Forslaget vil ikke binde opp til framtidige valg fo r arealbruk ogtransportmønster ut over det som i dag er lagt av bindinger.12. Beredskap og sikkerhet (Risiko- og sårbarhetsan alyse) Arealdisponeringen medfører at det må tas hensyn til mulig vanskeligegrunnforhold langs Møllebekken. Groosebekken med tilhørende sidebekker kan være sårbare med hensyn tiloppstuvning ved kraftig vannføring. Det er igangsat t tiltak for å reduserekonsekvensene (ROS-analyse for kommunen datert 08.07.11). Det er ikke øvrig rasfare i området. I Grimstad kommune er radonfaren knyttet til to store granittforekomster. Derer det en del radioaktive mineraler som kan medføre økt nivå av radongass.Utbyggingsområdet ligger på løsmasser som gjør at det sannsynligvis ikketrenger tiltak ut over gjeldende forskrifter i TEK10. Det er ingenhøyspentledninger som krysser området.Med vennlig hilsenTorbjørn ScheieSivilarkitekt MNALKvartal 19 arkitektkontorAagaardsplass 1,3211 SandefjordASDirekte telefonnummer: 975 03 823E-postadresse: torbjorn@kvartal1 9.no

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/159821_FIX.HTMLSide 1 av 123.04.2013HeiDenne skal føres som innspill til kommuneplanen.Fra: Roar Melsom [mailto:Roar.Melsom@Asplanviak.no]Sendt: 8. april 2013 18:33Til: Postmottak GrimstadKopi: Heidi Sten-Halvorsen; Nilsen, Orjan Hogenes (OrjanHogenes.Nilsen@nov.com)Emne: BødkerhavenAtt: Heidi Sten-HalvorsenVEDR. FRAMTIDIG UTNYTTELSE AV EIENDOMMEN GNR. 60 / BNR. 3, BØDKERHAVEN, BIRKETVEITInnspill til revisjon av kommuneplanAsplan Viak AS har tidligere fremmet forslag om å disponere del av eiendommen Bødkerhaven på Birketveittil boligbebyggelse. Forslaget ble fremmet i utredning datert 04.01.11 som innspill til revisjon avkommuneplanen for perioden 2010 – 2022. På grunn av konflikt med 1. prioritet landbruksareal ble forslagtil utbyggingsområde senere redusert og nye skisseforslag gjennomgått med kommunen. Skisser datert26.03.12 og 04.04.12 viser en mulig utnyttelse av del av eiendommen nærmest fylkesveien (utenfor 1.prioritets landbruksareal) med konsentrerte boligtyper, til sammen mellom 30 og 40 boligenheter.På grunn av motforestillinger fra landbrukssjefen i kommunen, ble det ikke gjort noe mer med disse planene.I et møte med Kjell Bartholdsen og Bjørn Eilert Andersen onsdag 13.03.13 presenterte vi et alternativtforslag for utvikling av eiendommen - som omfattet renovering av den gamle gårdsbebyggelsen og fradelingav 3 eneboligtomter.Tilbakemeldingen i dette møtet var at det tidligere forslaget med konsentrert bebyggelse, bør prioriteresutfra en helhetlig vurdering i forhold til arealbruk langs kollektivaksen fv. 420. Det ble vist til at kommunen iløpet av våren skal «gå opp» grensene mellom viktige landbruksarealer og potensielle utbyggingsområder pånytt, som grunnlag for neste revisjon av kommuneplanen.Vi ønsker å understreke at grunneier av eiendommen Bødkerhaven fortsatt ønsker en utbygging aveiendommen som vist på skissene fra 2012, og at dette blir tatt hensyn til i arbeidet med å fastsette nyelandbruksgrenser.Skisse datert 04.04.12 (den mest aktuelle alternativet) vedlegges.Med vennlig hilsenRoar MelsomIngeniør, Plan og urbanismecid:image001.gif@01CE315A.B4072Mob/dir: 90 51 47 86, Sentralbord: 417 99 417roar.melsom@asplanviak.no - www.asplanviak.noAsplan Viak AS, Kystveien 14, Postboks 701 Stoa, 4808 Arendal Tenk miljø før du skriver ut

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/160976_FIX.HTMLSide 1 av 330.04.2013HeiKan dere lagre dette som ” Arealinnspill til kommuneplanen, "Skotta" Gnr. 61 Bnr. 5” til 2013/57Kommuneplan 2014- 2026.Takk, vennlig hilsenKristin Astrup AasFra: Ole Bjørn Lindland [mailto:obl@bravebygg.no]Sendt: 29. april 2013 14:31Til: Aas, Kristin AstrupEmne: SV: Kommune planen 2014-2026, "Skotta" Gnr. 61 Bnr. 5Hei!Vedlagt følger utfylt skjema for arealinnspill. Dette sammen med oversendelsen 24/4 bør dekkeinformasjonen som etterspørres jfr. veileder.Skal jeg samtidig sende den pr. post eller er dette greit nok ?Med vennlig hilsenBrave Bygg ASOle Bjørn LindlandTlf: 370 21499Mob: 91632261Mail: obl@bravebygg.nowww.bravebygg.noFra: Aas, Kristin Astrup [mailto:Kristin.Astrup.Aas@grimstad.kommune.no]Sendt: 29. april 2013 10:11Til: Ole Bjørn LindlandEmne: SV: Kommune planen 2014-2026, "Skotta" Gnr. 61 Bnr. 5HeiHer er et standardskjema for arealinnspill som dere må fylle ut, og en veileder for innspill. Der beskrives hvasom bør være med av informasjon. Fint hvis dere selv vurderer om dere har fått med nødvendig informasjonfør dere sender inn.Vennlig hilsenKristin Astrup AasByplanleggerEnhet for plan, miljø og landbrukTlf; 37 25 05 97E-post; Kristin.Astrup.Aas@grimstad.kommune.no

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/160976_FIX.HTMLSide 2 av 330.04.2013GrimstadkomGRIMSTAD KOMMUNEFra: Ole Bjørn Lindland [mailto:obl@bravebygg.no]Sendt: 24. april 2013 16:37Til: Heidi Sten-HalvorsenKopi: Jon Øystein Dahl (jon.dahl@skbd.no); Aas, Kristin AstrupEmne: SV: Kommune planen 2014-2026, "Skotta" Gnr. 61 Bnr. 5Hei!Da har jeg samlet det på nytt.Ser dette greit ut eller er det ønskelig med noe mer utdypning eller info?Med vennlig hilsenBrave Bygg ASOle Bjørn LindlandTlf: 370 21499Mob: 91632261Mail: obl@bravebygg.nowww.bravebygg.noFra: Heidi Sten-Halvorsen [mailto:Heidi.Sten-Halvorsen@grimstad.kommune.no]Sendt: 11. april 2013 10:55Til: Ole Bjørn LindlandKopi: Jon Øystein Dahl (jon.dahl@skbd.no); Aas, Kristin AstrupEmne: SV: Kommune planen 2014-2026, "Skotta" Gnr. 61 Bnr. 5HeiDere må sende inn forslaget på nytt til denne rulleringen. Det er det enkleste for å få registrert alle papirenepå rett sted.Med vennlig hilsenHeidi Sten-HalvorsenEnhetsleder - Plan, miljø og landbrukSektor for samfunn og miljøGrimstad kommuneTlf: 372 50 697Heidi.Sten-Halvorsen@grimstad.kommune.noPostboks 123, 4891 Grimstad

file:///D:/ePhorte/PdfDocProc/EPHORTE-GK/160976_FIX.HTMLSide 3 av 330.04.2013Fra: Ole Bjørn Lindland [mailto:obl@bravebygg.no]Sendt: 2. april 2013 12:56Til: Heidi Sten-HalvorsenKopi: Jon Øystein Dahl (jon.dahl@skbd.no)Emne: Kommune planen 2014-2026, "Skotta" Gnr. 61 Bnr. 5Hei!Viser til hyggelig telefonsamtale med Kristin i dag 2/4-2013.Saken gjelder området «Skotta» som ble meld inn til kommuneplanen 2010-2022 (dok. nr. 15). Området somda arkitekt hadde tatt med var ikke riktig. Dette ble ikke oppdaget innen fristen, men rettet og sendt på nyttifb. med høringen. Brev av 17/12-2010 fra Brave Bygg AS. Iht. siste innspill skulle området ligge til rette ogimøtekomme kommunens ønske.Det rettede innspillet ble ikke behandlet da bystyret bestemte seg for å kjøre planen slik den forelå.Fint med en tilbakemelding om vi trenger å foreta oss noe eller om området vil bli behandlet/tatt med i denavgrensede revisjonen som nå foreligger.Området er også på vent hos Byggesak da vi ønsker det fradelt.Hvis det er ønskelig med et møte så stiller vi gjerne.Med vennlig hilsenBrave Bygg ASOle Bjørn LindlandTlf: 370 21499Mob: 91632261Mail: obl@bravebygg.nowww.bravebygg.no

HASSELTANGEN14 Tirsdag 16. april 2013 Grimstad AdressetidendeIndustriområdet må tiStatenbør kjøpeopp området,restaureredet og etablere Raet nasjonalLeserinnlegg: Hasseltangen har historiskvært et svært attraktivt utfartsområdefor befolkningen i bådeGrimstad og Arendal. Mange varuenige i plasseringen av industriområdetda det ble lagt her på begynnelsenav 1960- tallet. Nå er sjansenigjen der til at allmennheten kan fådenne tomten tilbake. Arbeid medformål å opprette Raet nasjonalparker i gang. Mange nasjonalparker harnasjonalparksentre, og det kan forventesat Raet nasjonalpark også vilfå sitt. En ideell plassering vil værepå Hasseltangen. Politikerne i Grimstadbør benytte anledningen til ålegge til rette for et nasjonalparksenterpå industriområdet på Hasseltangennå når industrivirksomheten serut til å kunne opphøre.Utredningsområdet for den planlagtenasjonalparken i Aust-Agderomfatter kyst- og sjøområder fra ogmed Tvedestrand kommunegrensemot Risør i øst til og med Valøyenei Grimstad i vest. Den planlagte parkenvil utgjøre et stort areal både avland- og sjøområder inkl. sjøbunn.Den vil omfatte arealer som i dag ervernet etter naturvernloven/naturmangfoldloveneller sikret for allmentfriluftsliv/skjærgårdspark. Etstørre område i sjø som i lengre tidhar vært omtalt som marin verneplan,«transekt Skagerrak», er detogså aktuelt å innlemme i nasjonalparken.Bare i Grimstad og Arendal kommunervil Hasseltangen landskapsvernområdeog Søm-Ruakerkilennaturreservat samt Raet landskapsvernområdem.fl. utgjøre et samletareal på ca. 25000 da. Arealmessigvil dette utgjøre en begrenset del avnasjonalparken, men dekke en storvariasjon av representative naturtyperog kvartærgeologiske/kvartærmorfologiskeforekomster for nasjonalparkenknyttet til Raet. Opprettelseav nasjonalpark vil innebæreat områdene får en viktigere nasjonalog internasjonal status enn landskapsvernog skjærgårdspark.RaetRaet er den store endemorenen ettersiste istid som er et gjennomgåendehovedkriterium for dagensvernestatus og i en kommende nasjonalpark.Den er en enorm «løsmasserygg»avsatt av en midlertidigfremrykkende innlandsis for 10.000-11.000 år siden. Den fremstår i dagnærmest som et perlebånd av løsmasserfra Russland gjennom Finlandog Sverige til Østfold. Morenendemmer opp flere store sjøer påstrekningen. Videre krysser Raet Oslofjordenved Moss. På vestsiden avOslofjorden kan vi følge den langskysten gjennom Vestfold og videreover og under vann langs kysten avTelemark og inn i Aust-Agder.Særliggodt synlig er den på øyene Målen,Tromlingene og Jerkholmen somalle hovedsakelig består av løsmasser.På utsiden av Tromøya og Merdøer den også godt synlig i form avmassive rullesteinsforekomster sidensjøen har vasket bort de mer finkornedeløsmassene.På Hasseltangen kommer Raetopp på fastlandet «med to tunger».Den ene går i land ytterst på Hasseltangenog den andre ved SømAllé. Herfra kan ryggen følges gjennomSøm-Ruakerkilen naturreservat,langs Sømsveien til Feviktoppen,over Moy Moner, Vik, Dømmesmo-VEDSJØEN.Bryggeanleggetkan ta i mot besøkendesom kommer sjøveien,selv med store båter. Del av sammenhengdekyststi planleggesen og vestover til Landvik, Birkenesog videre inn i Vest-Agder.Nasjonalparksenterer viktigMange av våre nasjonalparker har etnasjonalparksenter. Det er et økendekrav fra samfunnet om at våre verneområderi større grad skal væreopplevelseskilder og læringsarenaer.Det forventes at denne trenden vilforsterkes i fremtiden. Derfor vil deti årene som kommer, sannsynligvisbrukes mer midler på naturinformasjonog tilrettelegging for opplevelseri mange av våre verneområderslik vi ser det i andre land som erkommet lengre enn oss på dette,bl.a. har vi mye å lære av Sverige ogDanmark om dette. Å skape interesseog entusiasme for naturverdieravhenger av måte og sted å visualiseredem på. Et nasjonalparksenteråpner for slike muligheter, og enRaet nasjonalpark vil trenge et senterfor informasjon og aktivitet, nærmestsom et utvidet vitensenter.NasjonalparksenterpåHasseltangenHasseltangen industriområde vilvære en svært gunstig beliggenhetfor et nasjonalparksenter. Det vil gien tomt for fremtidige unike muligheterfor å gjøre det meste en måttekunne komme på.• På begynnelsen av 1960-talletble Hasseltangen bygd ut som industriområdefor produksjon av plastbåter.Ramorenen ble gravd ut tversover tangen og delt i to. Massene blebl.a. fylt ut i Haslebukta. Industriområdetfremstår i dag som et dyptog bredt terrenginngrep på tvers avden langsgående moreneryggen.Utenom det nyoppførte byggetlengst sørvest fremstår bygningsmassenog området som nedslitt og forsøplet.I dag synes stedsvalget for plasseringav industriområdet underlig.Lokalt er oppfatningen at dette varen feil plassering, men de fleste trekkerfrem at det var andre tider ogprioriteringer den gangen. Det villealdri ha skjedd i dag, er en velbruktsetning når temaet er oppe.Nettopp det at området er så«brukt» over lang tid, åpner for aten står mye friere i mulighetene tilå utforme et nasjonalparksenter derenn på et sted der en må gå inn i etområde med intakt natur. Det villevære rart evt. å velge bygging i sårbar,intakt natur når nedbygging avnatur generelt og spesielt i et verneområdeog i 100 metersbeltet, nårdet er så klare politiske føringer påat det skal unngås. Bygninger på industriområdetkan rives eller ombygges,terreng kan omdannes/tilbakeføres,strender og bukter kanreetableres, og skjæringen gjennommorenen kan inngå som et muligstudieobjekt.• Hasseltangen har stor betydningfor allment friluftsliv og naturopplevelse.Da Hasseltangen landskapsvernområdeble opprettet i 2006, bleindustriområdet holdt utenfor vernet.Det ligger i dag som ei «øy»med en ulogisk bruk i et ellers sammenhengendeområde med viktigenaturvern- og friluftslivsområder.Ved evt. omregulering av industriområdettil boliger, vil mulighetenei praksis ødelegges for all fremtid forå kunne omdanne området og tilretteleggedet for allmennhetens rekreasjon,friluftsliv og naturopplevelser.Allmennheten bør ha førsterettentil dette området og bør fåtilbake hele Hasseltangen.Det er fullt mulig dersom stat ogkommune sammen går inn for atindustriområdet får en fremtidigbruk som fremhever natur- og friluftslivsverdiene.Lokalisering av etevt. nasjonalparksenter her med informasjon,kunnskapsformidling ogaktiviteter o.a. vil øke attraktivitetenfor natur- og friluftslivsområdeneomkring. Disse eies av Grimstadkommune som har investert mye idisse områdene bl.a. med tilretteleggingfor funksjonshemmede på Hasseltangen.Dessuten vil opparbeidelseav den innregulerte turstienlangs Sømskilen kunne få en sværtattraktiv løsning. Den vil kunne passeregjennom deler av nasjonalparksenteretmed de muligheter det vilby på. Den vil ogsåutgjøre en viktig del av det planlagtekyststinettet i området.• Grimstad kommune som reguleringsmyndighetog statlige myndighetermå forhindre at industriområdetsom i sin helhet også liggeri 100 meters beltet, blir privatisertmed boliger eller annet privatiserendeeller kommersielt utbyggingsformål.• Staten bør nå kjøpe opp industriområdetfor å sikre det for allmenneinteresser. Ved statlig eie kan det blimulig å restaurere moreneformen,kystlinjen og etablere en åpen storvokstskog slik at det igjen blir etsammenhengende skogbilde på Hasseltangen.Ved tidligere muligheterfor evt. statlig kjøp, har staten ikkevært avvisende til å gå i forhandlinger.Imidlertid har det ikke ført tilnoe fordi kommunen fortsatt villeha området regulert til industriformål.• Området ligger til sjøen medmange muligheter. Her er bl.a. godebryggeforhold for atkomst for besøkendesjøveien, selv med store båter.

Grimstad AdressetidendeHASSELTANGENlfalle allmennhetenparksenter, mener Karin GuttormsenTirsdag 16. april 201315MORENE.Utgravd tomt før oppføring av det nyeste bygget på industriområdet.Skjæring t.h. med intakt morene.SENTER.Det eneste nyere bygget. Kanskje kan fundamentet fordette beholdesog et nasjonalparksenterleggesher.langs sjøen.Her er eksisterende infrastrukturmed vann og avløp, strøm osv.• Når det gjelder forskning og undervisning,vil et nasjonalparksenterpå Hasseltangen være lett tilgjengeligfor mange brukere regionalt oglokalt. En tenker her også på nye Fevikskole som nå bygges ut for trinn1-10.Forskningsstasjonen Flødevigensom ligger like over fjorden kan muligensvære interessert i et samarbeidsamt andre instanser og miljøer. Sommarin nasjonalpark vil den omfattesjøarealer, vannmasser og biologiskeforhold bl.a. i Sømskilen. Et nasjonalparksenterpå Hasseltangen vil kunnebli en viktig turistattraksjon iGrimstad kommune med så vel sjøvertssom landverts atkomst.• Endret bruk av industriområdettil private formål vil uansett by påforvaltningsmessige utfordringer.Fylling som er lagt inn på friluftslivsområdeti nordøst må fjernes. Her ermye søppel og skrot. Sannsynligvisvil gamle synder avdekkes flere stederpå industriområdet også i formav forurensning. Et statlig oppkjøpvil nå, når industrivirksomheten syneså gå mot avvikling, sannsynligvislette gjennomføringen av de mangetiltakene som må til for å kunne tilbakeføreindustriområdet til allmenne«grønne» formål, evt. med etnasjonalparksenter.• Det er vanskelig å tenke seg etmer egnet sted for et nasjonalparksenterfor Raet nasjonalpark enn påindustriområdet på Hasseltangen.Nasjonalparksenteret vil her liggemed utsikt til Jerkholmen somsammen med Tromlingene er de toøyene som folk flest med rette forbindermed Raet i Aust-Agder. Senteretvil her kunne ligge mellom deto tungene av raryggen der de kommerover på fastlandet. Fra Målen tilHasseltangen ligger Raet mest undervannflaten.Hoveområdet på Tromøya er detandre naturlige stedet som peker segut for et senter innenfor nasjonalparken.Der vil det imidlertid neppekunne tilbys en tomt med så store ogvarierte muligheter og spesielt ikkeså sjønært.• Et nasjonalparksenter vil bety enanseelse til kommunen og arbeidsplassernå og i fremtiden. I tillegg tilde statlige etater som er inne i ennasjonalpark, vil det også i fremtidenvære aktuelt med kommersielle aktørersom turistguider. Det er ogsåmuligheter for samlokalisering avflere funksjoner i et administrasjonssentermed utstyr for et større områdeenn selve nasjonalparken. Eksempelviser det anlagt et nasjonalparksenteri Ytre Hvaler som erNorges første og til nå eneste marinenasjonalpark. Her er Statens naturoppsyn(SNO) representert medoppsyn og naturveileder, og de ersamlokalisert med nasjonalparkforvalterenfor området. Det er ogsålager der kommunens skjærgårdstjenestehar fått plass. På Hasseltangenkan dette og mye mer få plass.KarinGuttormsenLandskapsarkitekt MNLATopos arkitektur og design asNEDSLITT.Eksempelpå gammel nedslitt produksjonshallsom besøkendetilHasseltangenfriluftslivsområde i dag må passereførde kommer ut i det idylliske området på selvetangen. Her er detmulig å rive bygninger og restaurerelandskapet tilbake mot detsom var opprinnelig.KarinGuttormsenhar i en årrekkeværtansatthosFylkesmannen i Aust-Agderog hattflere ansvarsfeltbl.a.for friluftslivog skjærgårdsparken.Hunhar ogsåværtplankoordinatorog ansvarligfor verneområdeneiAust-Agder.Hunhar værtansvarligfor arbeidet med verneplanenforHasseltangenlandskapsvernområdeog Søm-Ruakerkilennaturreservatsombleverneti 2006. Hunvarogsåansvarligforutarbeidelsenav to generasjonermedforvaltningsplanerRaet landskapsvernområde og denførsteog til nå enesteforvaltningsplanforHasseltangenlandskapsvernområdeogSøm-Ruakerkilenaturreservat,sluttførti2011, da sominnleidkonsulent.OPPRYDDING. Det er et stort behov for saneringog opprydding forat området skal få tilbake de grønne kvalitetene for allment friluftslivog med et evt. nasjonalparksenter.

MGrimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTAD Grimstad 02.05.2013Jan Gisle Majors1111111111112013/57-28 KOR""ahkkGrefstadveien 764885 GrimstadInnspill til rullering av kommuneplan for Grimstad 2011-2023Min eiendom Edenshave/Strandlia, Grefstad, Gnr/Bnr 38/22og 38/120foreslås i denneforbindelse omregulert fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse.Jf. Kommuneplan 2011-2023er Grimstad en utpreget enebolig-by. Eierandelen er lavere enni sammenlignbare kommuner. Tilflyttingen er større enn fraflyttingen. Inngangsbilletten tilboligmarkedet er dyr, og det er vanskelig for grupper som enslige, enslige forsørgere,lavinntektsfamilier og unge barnefamilier å etablere seg i eid bolig. Samtidig har Grimstad enung befolkning. Kommunens demografiske sammensetning antas å utløse behov for flereboliger egnet for førstegangsetablerere på sikt.Jeg mener det omtalte området er egnet for boligutvikling. Det foreslås småhus bebyggelsemed grense for hvor stor boligen og tomtene skal være. Det skal legges opp forførstegangsetablerere. Ved å begrense størrelsen på boligene begrenser man ogsåkostnadsbilde for nyetableringer. Gjennom å åpne for småhus bebyggelse skal det legges tilrette for, , både barnefamilier, unge par og enslige. Området ligger i naturskjønne omgivelsersom er godt egnet for rekreasjon og barns lek og utfoldelse.I forbindelse med rullering av kommuneplanen foreslår jeg at området åpnes forboligbebyggelse. Det foreslås småhus som skal tilpasses landskapet slik at nye strukturerikke skal fremstå som dominerende i omgivelsene.

Jeg forventer at kommunen etter hvert vil trenger mer utfyllende materiell. leg imøtesertilbakemelding fra kommunen og en eventuell ny frist for å komme med tilleggsopplysningeri form av beskrivelser og eventuelt konsekvensutredelse i neste omgang.Vi mener at området er egnet for boligbebyggelse fremfor fritidsbebyggelse. Fritidsmarkedetvirker mettet men ønsket for småhus bebyggelse i området er stort.Reguleringsarbeidet fra fylkesvei 420 inntil Grefstad er ferdig regulert. Det er ellers alleredeigangsatt byggearbeider for nye Strandliaveien mellom Grefstadvika og Stangholmen, ogdeler av Stangholmveien skal opparbeides og utbygges som et rekkefølgekrav i forbindelsemed utbyggingen av Strandlia planen. I denne planen legges det også opp til større parkområde for rekreasjon som en fantastisk oase som vil være tilgjengelig for hele byen. Engrønn lunge som sammen med små stier vil settes sammen med etablerte turveier og stiertil området for øvrig. I dialog og ved ønske fra kommunen ønsker man også å legge til rettefor barnehage i området eller andre behov.Området ligger mellom Grimstad og Fevik i det kommunen betegner som kollektivaksenmellom Grimstad og Arendal. Skolekapasiteten skulle ligge til rette for en utbygging i og medat Fevik Skole er ferdig utbygd før en realisering av bebyggelse i Strandlia. Skolekretsen er altinformert skal tilhøre nye Fevik skole. Vi vet også at mange har ønske om å bo i detteområdet, i og med at flere fritidsboliger allerede ønskes brukt som boliger. Gangsystemet fraområdet til Fevik er så godt som ferdig utbygd via boliggater og fortau/gangveier inn til Fevikog til Grimstad.Vi håper på en positiv tilbakemelding. Vi imøteser dialog med kommunen, og ønsker å startearbeidet med mer detaljert planbeskrivelse og konsekvensutredning.MvhJan Gisle Majors som grunneier til Gnr/Bnr 38/22 og 38/120Vedlegg: Kart som viser det aktuelle område.

•2/•••IlaAktue rådebeM 1:3003,41.M..01 12~

' 9 n1"..,Grimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTAD Grimstad 02.05.201311! 11111..filSylvia Majors20 3/57-29 KORG“rnatikkGrefstadveien 764885 GrimstadInnspill til rullering av kommuneplan for Grimstad 2011-2023Min eiendom Strandlia, Grefstad, Gnr/Bnr 38/9 foreslås i denne forbindelse omregulert frafritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Min del av opprneldt reguleringsplan ligger på motsattside av Strandliaveien og grenser bare mot etablerte bolig områder på alle kanter og motStrandliaveien på den andre side.Kommuneplan 2011-2023 er Grimstad en utpreget enebolig-by. Eierandelen er lavere enni sammenlignbare kommuner. Tilflyttingen er større enn fraflyttingen. Inngangsbilletten tilboligmarkedet er dyr, og det er vanskelig for grupper som enslige, enslige forsørgere,lavinntektsfamilier og unge barnefamilier å etablere seg i eid bolig. Samtidig har Grimstad enung befolkning. Kommunens demografiske sammensetning antas å utløse behov for flereboliger egnet for førstegangsetablerere på sikt.Vi mener det omtalte området er egnet for boligutvikling. Det foreslås en variert typologi iform av leiligheter og småhus egnet for førstegangsetablerere. Gjennom å åpne for envariert boligsammensetning kan det legges til rette for ulike husholdningstyper i området,både barnefamilier, unge par og enslige. Området ligger i naturskjønne omgivelser som ergodt egnet for rekreasjon og barns lek og utfoldelse.

I forbindelse med rullering av kommuneplanen foreslår jeg at området åpnes forboligbebyggelse. Det foreslås lavblokker og småhus som skal tilpasses landskapet slik at nyestrukturer ikke skal fremstå som dominerende i omgivelsene.Jeg forventer at kommunen etter hvert vil trenger mer utfyllende materiell. Jeg imøtesertilbakemelding fra kommunen og en eventuell ny frist for å komme med tilleggsopplysningeri form av beskrivelser og eventuelt konsekvensutredelse i neste omgangVi mener at området er egnet for boligbebyggelse fremfor fritidsbebyggelse.Reguleringsarbeidet fra fylkesvei 420 inntil Grefstad er ferdig regulert. Det er ellers alleredeigangsatt byggearbeider for nye Strandliaveien mellom Grefstadvika og Stangholmen, ogdeler av Stangholmveien skal opparbeides og utbygges som et rekkefølgekrav i forbindelsemed utbyggingen av Strandlia planen. I denne planen legges det også opp til større parkområde for rekreasjon som en fantastisk oase som vil være tilgjengelig for hele byen. Engrønn lunge som sammen med små stier vil settes sammen med etablerte turveier og stiertil området for øvrig.Området ligger mellom Grimstad og Fevik i det kommunen betegner som kollektivaksenmellom Grimstad og Arendal. Skolekapasiteten skulle ligge til rette for en utbygging i og medat Fevik Skole er ferdig utbygd før en realisering av bebyggelse i Strandlia. Skolekretsen er altinformert skal tilhøre nye Fevik skole. Vi vet også at mange har ønske om å bo i detteområdet, i og med at flere fritidsboliger allerede ønskes brukt som boliger. Gangsystemet fraområdet til Fevik er så godt som ferdig utbygd via boliggater og fortau/gangveier inn til Fevikog til Grimstad.Vi håper på en positiv tilbakemelding. Vi imøteser dialog med kommunen, og ønsker å startearbeidet med mer detaljert planbeskrivelse og konsekvensutredning.MvhSylvia Majors som grunneier til Gnr/Bnr 38/9Vedlegg: Kart som viser det aktuelle område.

IMPAAktueM 1:300rådebe.1411.1.

Grimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTAD Grimstad 02.05.20131111111 111, 11111111Jan Gisle MajorsGrefstadveien 764885 GrimstadInnspill til rullering av kommuneplan for Grimstad 2011-2023Min eiendom Grefstadheia , Grefstad, Gnr/Bnr 37/2 foreslås i denne forbindelse delvisomregulert fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Min erfaring er at fritidsmarkedet ermettet og det for tiden ikke er noen etterspørsel etter mer fritidsbebyggelse i området. Deter en sannhet at hele fritidsmarkedet på Sørlandet har ligget dødt etter 2008. Derimot er detflere som ønsker bolig tomter i dette området. Delen jeg ønsker omgjort er tomtene 117 ogH8 som grenser bare mot etablerte bolig område. Tomtene har en mer naturligtilhørighet tilbolig området enn fritidsområdet.if. Kommuneplan 2011-2023 er Grimstad en utpreget enebolig-by. Eierandelen er lavere enni sammenlignbare kommuner. Tilflyttingen er større enn fraflyttingen. Inngangsbilletten tilboligmarkedet er dyr, og det er vanskelig for grupper som enslige, enslige forsørgere,lavinntektsfamilier og unge barnefamilier å etablere segi eid bolig. Samtidig har Grimstad enung befolkning. Kommunens demografiske sammensetning antas å utløse behov for flereboliger egnet for førstegangsetablerere på sikt. Tomtene H7 og H8 er regulert for 8 mindrerekkehus/leiligheter. Noe som legger opp til fornuftig prising for førstegangsetablerere.Gjennom å åpne disse tomtene for bolig kan det legges til rette for både barnefamilier, ungepar og enslige. Området ligger i naturskjønne omgivelser som er godt egnet for rekreasjonog barns lek og utfoldelse.I forbindelse med rullering av kommuneplanen foreslår jeg at markerte tomter åpnes forboligbebyggelse.

Jeg forventer at kommunen etter hvert vil trenger mer utfyllende materiell. Jeg imøtesertilbakemelding fra kommunen og en eventuell ny frist for å komme med tilleggsopplysningerform av beskrivelser og eventuelt konsekvensutredelse i neste omgang. Det finnesdetaljerte planer for hvordan bygga på disse tomtene skal være.Vi mener at området er egnet for boligbebyggelse fremfor fritidsbebyggelse.Reguleringsarbeidet fra fylkesvei 420 inntil Grefstad er ferdig regulert. Det er ellers alleredeigangsatt byggearbeider for nye Strandliaveien mellom Grefstadvika og Stangholmen, ogdeler av Stangholmveien skal opparbeides og utbygges som et rekkefølgekrav i forbindelsemed utbyggingen av Strandlia planen. I den planen legges det også opp til større parkområde for rekreasjon som en fantastisk oase som vil være tilgjengelig for hele byen. Engrønn lunge som sammen med små stier vil settes sammen med etablerte turveier og stiertil området for øvrig. Infrastuktur for området er derfor sikret selv for myke trafikanter.Området ligger mellom Grimstad og Fevik i det kommunen betegner som kollektivaksenmellom Grimstad og Arendal. Skolekapasiteten skulle ligge til rette for endring fra fritid tilbolig. Vi vet også at mange har ønske om å bo i dette området, i og med at flerefritidsboliger allerede ønskes brukt som boliger. Gangsystemet fra området til Fevik er sågodt som ferdig utbygd via boliggater og fortau/gangveier inn til Fevik og til Grimstad.Vi håper på en positiv tilbakemelding. Vi imøteser dialog med kommunen, og ønsker å startearbeidet med mer detaljert planbeskrivelse og konsekvensutredning og endring avreguleringsplanen.MvhJan Gisle Majors som grunneier til Gnr/Bnr 37/2Vedlegg: Kart som viser de aktuelle tomtene.

KISmoen1'/ .491/' ‘,/fl--\\• \:\(2/Eiendomsgrensene er/ikkejundisk bindende-Avvik, fen og mangler forekommer.refstadbekken26 529 3el-enn8

_J4.i4LJ . lu:LL

kCi\l\li NI iI N I I II \ I III I I N11 11 11 1110 0 S R 3473120 3 5--32 KORSICIENIA FOR AREALINNSPILLstandardopplysningerSom vedlegg til skjernact finnes r itins ull til hommuncm awahletr Tiltakshaver (navn, adresse): 3e,11 fri \,--)11.71, 6,-eSamarbeidspartner/konsulenter: tty .)„(7.; 15 tEierforhold:Gnr. Bnr GrunneierT)ert i. IUtbyggingsområdet:Formal i gjeldendekommuneplan(kryss av)SkolekretsNærmestefylkesvegVeg nrAvstandi meterBebyggelse o anleGrønnstrukturLNFBruk og vern av sjø og vassdragSamferdsel og teknisk infrastrukturAnnetEide, FevikX 1 FjæreFrivollHolvigaI Jappa (inklLandvikHesnes)

Fortetting aveksisterende beb else Ja/Nei)}\.jcAntall Areal-Bo- omfangenheter (m2)Formal ogutnyttelsesgrad(gjelder kunbebyggelse oganlegg)1,{ IM1 \ I P1 \ \ 2 1.: I \ \ I I II \ \ I 1)1 I I \Ge 7C)BoligFritidsbebyggelseForretningK.ø esenterNæringsvirksomhetTjenesteytingFritids - turistformal, Annet:Totalareal (m2)Berører arealet 100meters beltet(Ja/Nei)Berører arealetnedslagsfeltet tilRorevannet (Ja/Nei)Berører arealetlandbruksareal' (Ja/Nei)I tillegg til (lette skjemaet skal folgende leveres inn:Kart over omradet. som viser planomfanget, eiendomsgrenser ogbovedadkomst (malestokk 1:1000 eller I :5000). Evt. kart som viserarealtema det vil være iktig a kareta innenfor utbyggingsomradet.(Naturtyper/biologisk mangfold, stierheier for friluftsliv, steingjerder,andre kulturminner, lekeomrader, terrengformasjoner, vegetasjon, ete.)• I tillegg til skjemaet skal det lages en tekstdel med beskrivelse av forslaget.I tekstdelen skal intensjoner, formal og adkonlstlosninger omtales. Videreskal de ulike punktene under "Veiledende tema og sporsmal" i J 'iluiler, /• inns Annumwell urualdel utdypes.Sted/dator5L-Underskrift, - Hiu_2( Ckterrapra,er

Grimstad kommune«Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026»Postboks 1234891 Grimstadlenny M. Tønnesøl VestbyGrefstadveien 85,4885 GrimstadGrefstad, 2/5 — 2013Innspig til kommuneplanens arealdel i forbindelse med rullering av kommuneplan.Undertegnede er eier av Gnr/Bnr 38/4. I forbindelse med rullering av kommuneplanen, ønskes det atet mindre område på eiendommen omreguleres fra LNF til boligformål (vedlegg 1). Arealet som liggeri Strandlia, er knyttet opp mot et større areal som pr nå er regulert til fritidsbebyggelse, men somønskes endret til boligbebyggelse (se vedlegg 3).Det aktuelle arealet er et område på ca 6 da. Halvparten av arealet er klassifisert som uproduktivskog, den andre halvparten er skog av middels bonitet. Arealet ligger inntil det som i dag er bilveientil Grefstadvika, og grenser ellers opp mot eksisterende boliger og arealet i «Strandlia-planen»(vedlegg «). På vedlegg 2 er mitt areal skravert med blått.Det er ikke laget noe forslag for utnyttelse av område, men man tenker seg eneboliger, 6-8 stk. Deter ny adkomst under opparbeiding via Stangholmveien. Kommunen har vedtatt utbyggelsesplan forGrefstadveien — med fortau for myke trafikkanter — opp til rv 420. Herfra er det gang- og sykkelveibåde mot Grimstad og Fevik. Kollektivmulighetene er gode.Grefstadområdet er mye brukt som turområde av allmennheten, og det er mange som ønsker å boher pga sentral beliggenhet og samtidig landlige omgivelser og nærhet til flere badestrender.Viser til brev fra Sverre Halvorsen AS (vedlegg 3) og stiller meg bak utsagnet om at arbeid medkonsekvensutredning vil bli igangsatt, dersom kommunen er positiv til planen.Med vennlig hilsenWCPLeOGÉVsbrlenny M. Tønnesøl VestbyGrunneier 38/43 vedlegg:Kart over eget områdeKart over hele planområde «Strandlia»Kopi av brev til Grimstad kommune fra Sverre Halvorsen AS

038/3So0P1/4TEGNFORKLARING AREALTALL /DEKARIFulldyrka jurd la 1 Kariet viser en presenlaspn a. valgt10 20 30m= Overflatedyrka jord 0.0 type gardskan for valgt eiendomMalestokk 100H ;1-1 A4 ,,Iskr.ft Innmarksberte 1 I bilegg vises bakgrunnskdrt for gj(..,kwoneion.Utskrillsdato 05 Oti 1013 eggs Skog av særs herg honaet 0.0H S;og av hog boniter 1302Arealstabstikken viser arodis, dekdrM Skog av muldels bonitet 9,1 av de ulrke arealklassene fer HerldrbionPriGARDSKART 0904-38/4L Skog av lav boolettib 9T,Ikm,t1elo lumm”.Det kan forekommeU:JrDdukty, sky'jarealtallene38 4 72e3 38123r.lyr b 0A;)en firljekt faslmar.Aven grunnIendt fastlark b 1Ajourferingsbehov meldes til kommunen

•flt•.•Aktue rådebeM 1:300IMM114. syn,• •ss •111211/•••11,

ve,/1Lj`) 3ARKITEKTKONTORETSuczw7:15Grimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTADKIRKEGATEN IB. 4878 GRIMSTADGrimstad 29.04.2013lnnspill i forbindelse med rullering av kommuneplan. Eiendommene Strandlia,Grefstad, Gnr/Bnr 3814, 3819, 38113, 38/14, 38/22, 38/38 og 38/120, Grimstad kommune.Pa vegne av Gisle Major m.fl., og grunneier av Gnr/Bnr nevnt ovenfor, sender vi dette brevfor å fa ovennevnte eiendommer omgjort fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse.Vi mener det er relevant å tenke seg en utvikling fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Vimener området ligger til rette for boligbebyggelse i form av konsentrert bebyggelse og noeeneboligbebyggelse.Nar det na er tid for rullering av kommuneplanen sender vi derfor dette brev. Vi forventer atkommunen etter hvert trenger mer utfyllende materiell for å kunne behandle denne sakensom en del av kommunens tilbud mht. beboelse. Dette vil vi komme tilbake til. Vi regner medat kommunen tar kontakt og gir oss en frist for å komme med tilleggsopplysninger i form avbeskrivelser og eventuelt konsekvensutredelse i neste omgang.Vi mener en boligbebyggelse i stedet for fritidsbebyggelse ligger til rette, i og med atveisystemet er under regulering fra fylkesvei 420 inntil Stangholmen/Skjevigaveien Her erdet allerede igangsatt byggearbeider for ny Strandliaveien inn til Grefstadheiaplanen, ogdeler av Stangholmen/Skjevigaveien skal opparbeides og utbygges som et rekkefølgekrav iforbindelse med utbyggingen av Strandliaveien.Omradet ligger mellom Grimstad og Fevik i det kommunen betegner som kollektivaksenmellom Grimstad og Arendal. Skolekapasiteten skulle ligge til rette for en utbygging i og medat Fevik Skole er ferdig utbygd før en realisering av bebyggeIse i Strandlia. Vi vet ogsa atmange har ønske om a bo i dette omradet, i og med at flere fritidsboliger allerede ønskesbrukt som boliger. Gangsystemet fra omradet til Fevik er sa godt som ferdig utbygd viaboliggater og fortau/gangveier inn til Fevik og til Grimstad.Vi haper pa en positiv tilbakemelding på var henvendelse, og vil, dersom dette synesinteressant for kommunen, sette igang arbeid med konsekvensutredning og beskrivelse avhva vi ønsker for omradet.Med hilsen for Gisle Major på vegne av grunneiere til Gnr/Bnr 38/4, 38/9, 38/13, 38/14,38/22, 38/38 og 38/120Mort n BirkedalVedlegg: Kart som viser aktuelle omradeARKITEKTTJENESTERREGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEID BYPLANLEGGINGTLF. 37 25 10 75 MOBILTLF. 917 91 577Kontonr.: 3126.05.07659E-mail: morten@syerrehalyorsen.no Org.nr.: 979 213 611 MVA

Grimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTAD Grimstad 07.05.2013Innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan. eiendommen gnr/bnr 49/56 og48/259, Moy Moner 56, Grimstad.Jeg viser til flere tidligere henvendelser (jfr: Arkivsaknr:2012/80 -7) til kommunen vedrutnyttelse av ovennevnte eiendom og ber kommunen om å vurdere å ta denne eiendommeninn i kommuneplanen som areal til boligformål.Vi ber nå kommunen gi oss en aksept for utvikling av området til boligformål og vi senderherved en formell henvendelse til kommunen for å få dette området med i rulleringen avkommuneplanen avsatt til boligformål. Området ligger, etter de endringene som alleredeskjer på Moy Moner og i omegn, slik til at de egner seg best til boligbebyggelse, og menerderfor at det er på tide å få dette arealet inn i kommuneplanen til dette formål. Det er litelønnsomt og lite praktisk å drive landbruk i dette området som allerede i dag er omkransetav bebyggelse i form av eneboliger og etter hvert store konsentrasjoner avleilighetsbebyggelse. I tillegg er jordsmonnet lite egnet for dagens jordbruk.Vi viser til innsendt materiale vedr mulighet for å sette i gang en privat reguleringsplan forområdet, men har fått tilbakemelding om at det først bør tas med i rulleringen avkommuneplanen. Derfor denne henvendelse. Vi viser forøvrig til for øvrig innsendt materiellvedr denne saken.Vi håper, på grunnlag av allerede innsendt materiell og denne henvendelse, at kommunen vilvurdere dette arealet til boligformål.Vil også nevne at området ligger i det som kommunen i nåværende kommuneplan kallerkollektivaksen mellom Arendal og Grimstad og som det ønskes at boligbebyggelse skalsatses på.Dersom det kreves mer materiell ber vi om en tilbakemelding.Med hilsen for Jan JensenMorten BirkedalVedlegg:Kart som viser områdegrensen.ARKITEKTTJENESTER REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEID BYPLANLEGGINGTLF. 37 25 10 75 MOBILTLF. 917 91 577Kontonr.: 3126.05.07659 E-mail: morten@sv errehalvorsen.no Org.nr.: 979 213 611 MVA

' IF , ,111 l 11SKJEMA FOR AREALINNSPILLstandardopplysningerS int %edlet!g til skjematet linnes JMeder or inns Aonununens ureuhlel.Tiltakshaver (navn, adresse):r tuat,Samarbeidspartner/konsulenter:Eierforhold:Gnr. Bnr Grunneier37 3 LIttv _22-)7 3Utbyggingsområdet:Formal i gjeldendekornrnuneplan(kryss av)SkolekretsNærmestefylkesvegVeg nrAvstandmeterBeb else o anleGrønnstrukturLNFBruk og vern av sjø og vassdragSarnferdsel og teknisk infrastrukturAnnetErdeFevikFjæreFrivollHolvigaJappa tinkl Hesnes)Lar7dVik

Fortetting aveksisterendebebyggelse (Ja/Nei)Formal ogutnyttelsesgrad(gjelder kunbebyggelse oganlegg)IAntallBoenheterArealomfang(rn2)1:1BoligFritidsbebyggelseForretningKra esenterNæringsvirksomhetTjenesteytingFritids turistforrnalAnnet:Totalareal (m2)Berører arealet 100meters beltet(Ja/Nei)Berører arealetnedslagsfeltet tilRorevannet (Ja/Nei)Berører arealetlandbruksareal(Ja/Nei)IrkcI tillegg til dette skjemaet skal folgende leveres inn:Kart over ontradet.som iser planomfanget eiendomsgrenser oghovedadkomst (malestokk 1:1000 eller 1:5000). EN t. kart som iserarealtema det vil være viktig a ivareta innenfor utbyggingsomradet.(Natur» per/biologisk mangfold. stienN eier for friluftsli , steingjenler,andre kulturminner, lekeomrader, terrengf)rmasjonen egetasjon. ete.)I tillegg til skjemad skal det lages en tekstdel med beskri else forslaget.I tekstdelen skal intensjoner, formal og adkomstlosninger onitales. Videreskal de ulike punktene under "Veiledende tema og sporsmal" i 1eilederor inits )111 til honuminens arealdel uldypes.Sted/dato:j•C (1z(.' `1. I 3Bade ve: . .UnderskrifttifiLzj("),LLetW ütJ ,,\

M. 11331/,Li r enruu5aArealinns iii til kommune lanen 2014-2026Som grunneiere av gr.nr 37 br.nr 3, Grefstad, ønsker vi, Karin Johansen og Torunn Birkenes, åomdisponere en del av vår eiendom i nærheten av Grefstadvika, med formålfritidsbebyggelse.Allmennheten nyter godt av vår strandeiendom, Grefstadvika badeplass. Kommunen leiernoe areal på åremål til friluftsformål.Selv har vi etter våre foreldre arvet ei ca 40m2 hytte av enkel standard, beliggende sydvestfor badestranda. For at våre etterkommere i framtida skal kunne nyte godt av denne perlensom Grefstadvika er, ønsker vi å omdisponere et areal på om lag 2 da til 5 fritidsboliger. Detaktuelle tomteområdet ligger utenfor 100 meters beltet i høyden over Grefstadvika.Fritidsboligene vil bli plasseret diskret i terrenget, slik at ingen av dem eksponeres mot sjøen.Det aktuelle arealet benyttes i svært liten grad til friluftsformål pr idag, da stien mellomGrefstadvika og Moysand går langs sjøen.Det renner ingen bekk gjennom området, området er heller ikke berørt av steingjerder ellerandre fornminner.Adkomstvei til området kan legges i forlengelse av vei til eksisterende hytter, Klåmoen,beliggende øst for vårt areal. Her ligger vann og kloakk. En alternativ veitrase kan legges oppfra Grefstadvikas nordvestre hjørne.Vårt ønske er at Grefstadvika badeplass også i framtida blir benyttet til allmennhetens beste.Vi håper derfor vårt innspill blir tatt til følge, og ser med forventning fram mot svaret.Grefstad 29.04.13Med hilsenKarin Johansen og Torunn Birkenes, grunneiere

Clcittekke;.37/3L.:0):H=A, . •50Strandlia )v8/3850k_ 8/ 9 •• -•0) • 25.• .37/6."GLe'lfsiadheMi --)" FB dh- -

•Oni;mirririer t ,•56.44••, • %•1111505276-36.3441.e.•4 .#,‘ •4579alrI I•kt(2",-41!Bt .adstudalheia•Soso -StrandliaEdens Have•tJilemyrCfr9.249 rKISmo n'selavent66.034 3re",;.4•• tHvilefjell-\\36.8• Grefstadviga,.-GrønnvigaIGrønnvigodden•i 107 4.>-•53:y• itr'AJei,:MoWsandenc=c10 50 100 150mMilestokk 1 : 7500 ved A4 utskriftUtskriftsdato: 28.04.2013GARDSKART 0904-37/3Tilknyttede grunneiendommer37/3skog+landskapTEGNFORKLARING= Fulklyrka jord111 Overflatedyrka jord111 InnmerksbeiteSkog av sters heg bonitetSkog av heg bonitet011P I• Skog av mIddels bonitetL Skog av lay bondeti Uproduktiv skog0.11 MYrApen jorddekt bstmarkApen grunnlendt fastmarkBebygd, samf, vann, breIkke klassifisertSum'AREALTALL (DEKAR)10,50.00,00,813.833,10,00,1111 9Kartet viser en presentasjon av valgttype gkdskart for valgt eiendomI vises bakgrunnskart for tuenbennelse.AntalstabstiNten viser arealer i dekarav de ulike arealklassene for eiendommen.Det kan forekomme avrundingsforskiellernattallene.AjourferIngsbahov meldes tlIkommunen.MarkelagsgrenserElendomsgrenser

ARKITEKTKONTORETSVCVW'7ria(c4rwc« 41.5Grimstad kommuneMerk Kommuneplan for Grimstad kommune 2014-2026Postboks 1234891 GRIMSTADKIRKEGATEN 18.4878 GRIMSTADGrimstad 24.04.2013Innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan. Eiendommene gnr/bnr 52134som eies av Reidun Johnsen og 52/44 som eies av Geir Rodney Nilsen, Randvika,Fevik.Jeg viser til flere tidligere henvendelser til kommunen vedr utnyttelse av ovennevnteeiendommer og ber kommunen om a vurdere a ta disse eiendommene inn i kommuneplanensom areal til boligformål og areal for lek for eventuell ny bebyggelse.Vi mener Randvika ligger slik til at de egner seg best til boligbebyggelse, og mener derfor atdet er pa tide a få dette arealet inn i kommuneplanen til dette formål. Det er lite lønnsomt oglite praktisk a drive landbruk i dette området som allerede i dag er omkranset av bebyggelsei form av eneboliger og et større eldresenter. I tillegg er jordsmonnet lite egnet for dagensjordbruk.Dersom kommunen mener bare deler av omradene kan brukes, ønsker grunneierne allikevelat de omradene bli tatt med i planen.Vi haper derfor at kommunen vil vurdere dette arealet til boligformalVil ogsa nevne at omradet ligger i det som kommunen i naværende kommuneplan kallerkollektivaksen mellom Arendal og Grimstad og som det ønskes at boligbebyggelse skalsatses pa. Videre at utbygging av skolen vil gi den kapasitet som trengs for nybolig bebyggelse.Vi vil ogsa nevne at kommunen er i gang med regulering av eiendommen til James Førdesom reguleres som en del av eldresenteret.Dersom det kreves mer materiell ber vi om en tilbakemelding.Med hilsen for Grunneierneji H20 3i57-10 KOR "cnrciak tSverre HalvorsenVedlegg: Kart som viser de to eiendommene. Ikke i malestokk.ARKITEKTTJENESTERREGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEID BYPLANLEGGINGTLF. 37 25 10 75 MOBILTLF. 917 91 577Kontonr.: 3126.05.07659E-mail: morten@syerrehalyorsen.no Org.nr.: 979 213 611 MVA

tI 128 0 daa•••• •. - •Fa 2iI ;(.11e:tj832. 2,3 daa,84tF:a'Oruride sote onskes htt ined

Grimstad kommunePlan, KommuneplanutvalgetPostboks 1234891 GRIMSTAD Grimstad 22.02.2013Fjæreveien 55. Rullering av kommuneplan og ønske om at areal blir tatt med.På vegne av Kaja Eiendomsutvikling AS og Lillesandhus AS sender vi en henvendelse tilkommunen der vi viser til tidligere behandling av Fjæreveien der vi gjennom planprosessmed administrasjon og fagmyndigheter var enige i å regulere denne eiendommen til deformål vedlagte reguleringsplanforslag la opp til.Planen ble behandlet i teknisk utvalg med et positivt forslag til vedtak. Den samme holdningvedr. vårt forslag til planprogram.Rådmannen skriver i sin vurdering (Kursivskrift):“Til tross for at reguleringsformålet er i strid med gjeldende kommuneplan er rådmannenpositiv til at det er igangsatt arbeid med detaljregulering av området for å tilrettelegge forkonsentrert boligbebyggelse. Rådmannen er enig i at planarbeidet utløser krav tilplanprogram jf. pbl § 4-1 og konsekvensutredninger jf. pbl § 4-2 fordi planen ikke er isamsvar med overordnet plan og kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn.Det er gjennom konsekvensutredninger at det kan framskaffes mer kunnskap om hvilkekonsekvenser planprogrammet eventuelt kan ha for miljø og samfunn. Rådmannen kan pådet nåværende tidspunkt ikke se at reguleringsarbeidet vil påvirke naturmangfoldet,grønnstruktur, landbruket, friluftslivet eller Rorevannets nedslagsfelt.Rådmannen mener videre at det foreslåtte planprogrammet mottatt 15.11.11 kan legges tilgrunn for den videre planprosessen, og anbefaler at dette stadfestes.”Politikerne i Teknisk utvalg var av en annen mening, og mente at en skulle forholde seg tilkommuneplanen.Vi mener det er sterke grunner for å ta denne eiendommen med i rulleringen avkommuneplanen. Det er utført et arbeid som er klart for behandling så fort kommuneplanenhar området med til de formål vi har foreslått i vedlagte reguleringsplan.Vi ber derfor om at Fjæreveien 55 blir tatt med i revidert kommuneplan til boligformål somvedlagte materiell viser, og håper på en positiv tilbakemelding på vårt brev.Med hilsen for Kaja Eiendomsutvikling AS og Lillesandhus ASMorten BirkedalVedlegg:Kopi:Forslag til planprogram og forslag til reguleringsplan med beskrivelse ogbestemmelser.Lillesandhus ASKaja Eiendomsutvikling ASARKITEKTTJENESTER REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEID BYPLANLEGGINGTLF. 37 25 10 75 MOBILTLF. 917 91 577Kontonr.: 3126.05.07659 E-mail: morten@sverrehalvorsen.no Org.nr.: 979 213 611 MVA

Innspill fra FAU ved Eide skole til Kommuneplanen 04.12.2012Behov for gang og sykkelsti samt utbedring av HomborsundveienFAU har i en lengre periode mottatt en rekke innspill, der det uttrykkes stor bekymring ogmisnøye med tilstanden til veier i Homborsund generelt og Homborsundveien fra Omre tilEide skole spesielt. Vi deler denne bekymringen og mener sikkerheten ved de nevnteveistrekninger ikke er forsvarlig.Det har så vidt vi kjenner til hittil ikke skjedd noen alvorlige ulykker med myke trafikanter pådenne veien, og Grimstad kommune kan tenke at dette betyr at situasjonen slett ikke er såille.Imidlertid er det vårt klare inntrykk at det er én grunn alene til at det hittil ikke har skjeddalvorlige ulykker: Foreldre vil av frykt for ulykker ikke sende barna sine ut på denne veien.Mange voksne sier også at de ikke selv tør å gå eller sykle her.Med svært begrensede bussavganger fra Homborsund fører dette til at Homborsund blirytterligere isolert fra kommunen for øvrig. Privatbilismen øker, siden foreldre velger å kjørebarna til aktiviteter i Grimstad heller enn å la dem gå til bussen. Det er også et faktum atsykkelstien fra Omre til Grimstad blir lite brukt siden mange kvier seg for å sykle fraHomborsund til Omre. Grimstad ble jo som kjent utpekt til sykkelby av Statens Vegvesen i2006, som også er et moment for å fremme denne sak.Som det kommer fram av Kommuneplanen er det forventet økt utbygging i Homborsund.Det er en utvikling vi ser svært positivt på. Skal det komme en utbygging må imidlertidGrimstad kommune innse at Homborsund må prioriteres i langt sterkere grad enn i dag ikommunens budsjetter. En fremtidig utbygging av industriområde på Omre vil også føre tilbetydelig merbelastning av denne veistrekning.Et annet moment vi vil vektlegge er oppfordringen fra folkehelsekoordinatoren i kommunensom er at barna bør gå til skolen. Det er en erfaring at barn som har gått er roligere iklasserommet versus de som er blitt kjørt. Oppfordringen innebærer bla at foreldre børslippe barna av (de som må bli kjørt grunnet lang avstand) et stykke før skolen for å bidra tilmer fysisk aktivitet, samt at ungdomsskoleelever fra Homborsund skal sykle til HolvikaUngdomsskole. FAU har vært i kontakt med folkehelsekoordinatoren flere ganger. Da hunfikk høre hvordan Homborsundveien virkelig fortoner seg, ble hun redd det skulle skjeulykker basert på hennes oppfordring.Situasjonen er et akutt problem som bør tas tak i av kommunen snarest. Vi ønsker at veiutbedres samt bygging av gang- og sykkelsti langs denne. Må en derimot prioritere er gang–og sykkelsti fra Omre til Ospelia det vi mener bør ha 1. prioritet. I forbindelse med dette ergrunneiere fra Omre til Engebru forespurt av FAU vedrørende synspunkter om utbygging av

gang– og sykkelsti. Disse stiller seg positivt, og FAU vil kalle inn disse samt de resterendegrunneiere fra Engebru til Ospelia til et felles møte 5-12-12 for å formalisere dette.Vi håper kommunen deler våre synspunkter, og gjør de nødvendige tiltak slik at alvorligeulykker kan forebygges, og at veien kan bli brukt også av myke trafikanter.Vennligst se kart/bilder/beskrivelser under.Med vennlig hilsenFAU ved Eide skoleLeder Mona L Elvebakk

Kart over aktuell veistrekningRød pin er sving ved VågsholtGrønn pin er ved EngebruGul pin er sving ved Ospelia/BotneTenkt og reelt eksempel :Scenario 1) Buss eller lastbil møter personbil og begge må passere fotgjengerScenario 2) Buss eller lastbil må passere fotgjengerStandard bredde lastebil/buss = 260 cm, Typisk bredde bil = 180 cm. Begge mål er pluss speil.

Hvis bil møter buss og avstand mellom kjøretøyer = 60 cmKjøretøy trenger da 260 + 180 +60 = 500 cmI en sving vil en lastebil og buss kreve mer bredde da hjul ikke følger samme spor (sporing)Bilder og beskrivelserBilde 1(over) Rød PinRetning : fra Eide skole.Kommentar : Totalbredde på vei i sving = 540 cm, Bredde mellom hvite striper= 460 cm Sving ersvært krapp, og dette er samtidig en bakke. Kjøretøy kommer fort i forhold til myke trafikanterspesielt pga den krappe svingen.Scenario 1 : Kjøretøy trenger minimum 500 cm som vil si at myke trafikanter må bevege seg vekk fravegen. Da dette er en sving vil det pga sporing kreves mer bredde spesielt av lastbil/buss.

Bilde 2 Rød PinRetning : fra OmreKommentar : I flg lokale yrkessjøfører er denne sving for mye dossert slik at det på glatt føre skal litetil at biler havner i grøfta. Dette gjør det enda mindre trygt for myke trafikanter

Bilde 1(over) Grønn PinRetning : fra Eide skole.Kommentar : Totalbredde bru = 420 cm, Bredde mellom hvite striper= 355 cm Kun plass til etkjøretøy om gangenScenario 2 : Når buss /lastebil passerer en gående trafikant må denne presse seg ut mot autovern,noe en ikke kan anta at et barn umiddelbart vil gjøre.Å passere en sykkel vil være svært risikofylt. En må da bare håpe at kjøretøy vil vente med å begi segut på bru til sykkel er kommet over.

Bilde 2 Grønn PinRetning : fra Eide skole.

Bilde 3 Grønn PinRetning : fra Eide SkoleKommentar : Totalbredde på vei = 540 cm, Bredde mellom hvite striper= 460 cmScenario 1 : Når buss /lastebil møter bil i sving (også vist øverst på Bilde 2 , grønn pin) må gåendetrafikant presse seg ut mot autovern eller fjellvegg der det er svært lite plass.__________________________________________________________________________________

Bilde 1 Gul PinRetning : fra Eide skole.Kommentar : Totalbredde på vei i sving = 540 cm, Bredde mellom hvite striper= 460 cm Sving ersvært krapp, og dette er samtidig en bakketopp. Kjøretøy kommer svært fort i forhold til myketrafikanter.Scenario 1 : Kjøretøy trenger minimum 500 cm som vil si at myke trafikanter må bevege seg vekk fravegen og ned i grøft. Kjøretøy kommer svært fort, så myke trafikanter må reagere raskt.

Bilde 2 Gul PinRetning : fra Omre.

Bilde 3 Gul PinVår konklusjon fra alle bilder over er at det ikke er forsvarlig å sende barn ut på denne vei !--------------------------------------------------END-------------------------------------------------------------------------