SHoT 2010_Kortversjo.. - SiO

Oppsummering SHoT 2010 - 6SHoT 2010SOSIALE FORHOLD FORTS.• Det er en sammenheng mellom andelen sosialt ensomme og deltakelse i fadderordningen, mens emosjonellensomhet synes å være mer løsrevet fra dette.• Sosial ensomhet, som gjelder for 5% av studentene, og misnøye med eget selvbilde (selvfølelsesproblematikk)er de nest viktigste enkeltfaktorene mht. psykiske symptomplager.HELSE• 7 av 10 studenter sier at de er ved god - eller svært god fysisk helse. Om lag hver 20. student oppfatter denfysiske helsen som dårlig.• 22% av studentene er misfornøyde med utseende/kropp. Dobbelt så mange normalvektige kvinner ermisfornøyde med utseende/kropp som normalvektige menn. Overvektige kvinner er i lang større gradmisfornøyd med dette enn overvektige menn.• 14% av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Referanser til andre undersøkelser blantstudenter de siste 10 årene tyder ikke på noen vesentlige endringer i symptomomfanget.• Forekomsten av symptomplager blant studenter er klart høyere blant kvinner enn menn. Dette er i samsvarmed befolkningsundersøkelser.9

Oppsummering SHoT 2010 - 7SHoT 2010HELSE FORTS.• Studentene er spurt om følelsesmessige problemer har påvirket gjennomføringen av studiet. 22% sier at det avog til eller ofte har skjedd. For begge kjønn er det en sterk sammenheng med omfanget av psykiskesymptomplager. 72% av menn med alvorlige symptomplager og 69% av kvinner med tilsvarende plager sier atfølelsesmessige problem ofte har påvirket gjennomføringen av studiet.• Det er bare om lag 1/3 av de med alvorlige psykiske symptomplager som har søkt hjelp det siste året. I tillegghar en tilsvarende andel i denne gruppen vurdert det. Et estimat tilsier et potensielt udekt behandlingsbehovfor psykiske plager blant 9% av studentene.• Dårlig livskvalitet er den mest sentrale forklaringsvariabelen for psykiske symptomplager. Slik var det også forlav studiemestring.• Andre sentrale forhold for psykiske symptomplager er knyttet til seksuell legning, overgrep, mobbing, lavstudiemestring, familiens holdning til eget livsvalg og eksamensangst.10

Oppsummering SHoT 2010 - 8LIVSKVALITETSHoT 2010• De alle fleste studentene opplever egen livskvalitet som god. 13% av studentene rapporterer dårlig livskvalitet.Forekomsten av dårlig egenrapportert livskvalitet er avvikende høy blant de eldste - og ferskeste studentene.Blant single studenter er det nesten dobbelt så mange som rapporterer lav livskvalitet sammenlignet med andre.• Det er en klar sammenheng mellom lav egenrapportert livskvalitet og gjennomføringsevne. De med dårliglivskvalitet følger i mindre grad enn andre normert progresjon. Andelen som har strøket flere ganger synker medøkende livskvalitet.• Undersøkelsen viser at dårlig livskvalitet er den viktigste forklaringsvariabelen både for lav studiemestring ogpsykiske symptomplager.TOBAKK OG RUSMIDLER• Andelen som røyker blant studentene fortsetter å synke, mens andelen faste snusere øker.• Andelen som drikker alkohol flere ganger per uke er 16% blant studentene. Denne andelen er lavere utenforuniversitetsbyene, noe som trolig både har sammenheng med serveringstilbud og spesielle forhold knyttet tilstudentmiljøene. Andelen som drikker alkohol flere ganger per uke er høyere i SiO, SiB og SiT enn i de andresamskipnadsområdene. Studentene i Stavanger drikker i klart mindre omfang alkohol enn studentene i de andreuniversitetsbyene.11

Tilfredshet med studiebyen totalt (%)SHoT 2010Total24165326Oslo24205520Bergen2 395829Trondheim1174843Andre26295012Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Verken/ellerGanske fornøydMeget fornøyd14

Tilfredshet med forhold i studiebyen (skalagj.snitt 0-100)SHoT 2010Oslo Bergen Trondheim Andre837776787672727674626163 6464524745434946Kulturtilbudet Kollektivtilbudet Utelivstilbudet Studentmiljøet Boligtilbudet15

Deltakelse i fadderordning som ny student (%)SHoT 2010Total5027193Oslo4829203Bergen5925132Trondheim5925123Andre3331305Ja Ja, delvis Nei Ikke aktuelt16

Betydningen av fadderordningenDeltok fullt Delvis Ikke807177 776563 6461 6260• Figuren viser sammenhengen mellom deltakelse ifadderordningen og hhv. holdning til mottakelse,informasjon, tilhørighetsfølelse og studiemiljø(skalagjennomsnitt), samt deltakelse i frivilligstudentengasjement og de som har etablert nærevennskap på studiet (prosent).666372SHoT 20105052472922Opplevelse avmottakelseFikk nødvendig info. Tilhørighetsfølelse påstudietTilfredshet medstudiemiljøDeltakelse i frivilligstudentengasjementFortrolige vennskappå studiet17

Andel sosialt ensomme (%)SHoT 2010Total47MannKvinneMannDeltok fulltDeltok delvisDeltok ikkeFortrolige vennskap på studiestedet ogdeltakelse i fadderordningen (%)355664201617452820Oslo49KvinneDeltok fullt232255BergenTrondheim5474Deltok delvisDeltok ikke424625243330Ingen nære venner 1 venn 2 eller flereAndre46• Et godt og velfungerende nettverk er bra for helse og trivsel. Samtidig er det slik at et godt nettverk ikke nødvendigvis er en garanti for ikke åoppleve ensomhet. Vi har benyttet en 10-leddet versjon av en emosjonell- og sosial ensomhetsskala for å vurdere kvaliteten i studentenessosiale relasjoner (Shaver og Brennan, 1991). Halvparten av utsagnene måler sosial ensomhet og halvparten emosjonell ensomhet. Herpresenteres sosial ensomhet.• Sosial ensomhet viser til opplevelsen av å være alene, eller mangle et sosialt nettverk. Selv om man har gode venner, kjæreste og familie kanlikevel opplevelsen av ensomhet på studiet være tilstede.18

Sosial ensomhet og hhv. gjennomføringsevne ogoppfatning av studentmiljøetSHoT 2010Ikke normert progresjon (%)Flere eksamensstryk (%)Vurdering av studentmiljø (skalagj.snitt)73Menn72Kvinner51511915262217112514Ikke ensomSosialt ensomIkke ensomSosialt ensom19

Egenrapportert studiemestring (%)Total 136621SHoT 2010De viktigste forklaringsfaktorenefor lav studiemestring (basert pålogistisk regresjonsanalyse):• Dårlig livskvalitetOslo136621• Mye eksamensangstBergenTrondheim131266662122• Psykiske symptomplager (HSCL)• Redd for muntlige framlegg• Uoverenstemmelse med familien om egetAndre136720livsvalg• Strøket flere ganger til eksamen• Sosial ensomMenn96328• Press fra foreldre/vennerKvinner166916Lav Middels Høy• For å måle studiemestring tok vi utgangspunkt i en norsk utgave av ’General Self-Efficacy Scale’ (Jerusalem & Schwartzer, 1992). Begrepet ’selfefficacy’er hentet fra sosial læringsteori og er utviklet av Bandura (1977). ’Self-efficacy’ refererer til en persons tro på eller tillit til egen evne til åhåndtere stress og møte ulike utfordringer. Enkelt sagt kan det sies å være en form for ’mestringstro’. Vi har formulert skalaen studiespesifikt,altså direkte mot opplevelsen av mestring på studiet. Skalaen består av 10 positivt ledete utsagn med en 4-punktsskala fra ’Helt galt (1)’ til ’Heltriktig (4)’. Snittskåren indikerer grad av mestring. Vi har definert en snittskår 2,5 & < 3,5 som middels mestring oget snitt >= 3,5 som høy mestring.20

Sammenhengen mellom studiemestring og andre forhold (%)Ikke normert progresjonBruker for lite tid på studietFlere eksamensstrykMye eksamensangstMye redsel for muntlige fremleggSosialt ensommeBrukt legemidler for økt prestasjonMennKvinnerSHoT 2010616051293025 26 26617186106401392 341 12138331912343361812 1210 1185621 1 1Lav Middels HøyEgenrapportert studiemestring21Lav Middels Høy

Livskvalitet (%)SHoT 2010Total4919262813Oslo41021252813Bergen4916263114Trondheim3818273014Andre41121262513Mann5919252913Kvinne4919272813Svært dårlig Dårlig Litt under middels Middels God Svært god• Livskvalitet ble målt med den norske versjonen av ’The Satisfaction with Life Scale’. Denne består av 5 påstander hvorstudenten rangerer sin generelle tilfredshet med livet på en 7-punkts skala som går fra ’Stemmer dårlig (1)’ til ’Stemmerperfekt (7)’. Det som måles er studentens vurdering av egen livskvalitet ut fra ens egne kriterier.22

Livskvalitet og andel med lav egenoppgitt studiemestring (%)SHoT 2010MennKvinner614438302494 3 31263SværtdårligDårligLitt undermiddelsMiddels God Svært godSværtdårligDårligLitt undermiddelsMiddels God Svært godLivskvalitet23

Livskvalitet og gjennomføringsevne (%)SHoT 2010MennKvinnerIkke normert progresjonFlere eksamensstryk 403633312828202422141416 161281518131710148159SværtdårligDårligLitt undermiddelsMiddels God Svært godSværtdårligDårligLitt undermiddelsMiddels God Svært godLivskvalitet24

Psykiske symptomplager (HSCL) - %SHoT 2010Total741295De viktigste forklaringsfaktorenefor psykiske symptomplager (basertpå logistisk regresjonsanalyse):Oslo721297• Dårlig livskvalitetBergen761194• Sosial ensomTrondheimAndre7871121071155• Misfornøyd med selvbilde• Ikke heterofil seksuell legning• MobbingMannKvinne6982Få symptomer Middels Alvorlige symptomplager Mange symptomer• HSCL-25 (Hopkins Symptom Check-List, Derogatis m.fl., 1974) måler egenrapporterte psykiskesymptomplager to siste ukene. Verktøyet omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer eller plager.Hvert spørsmål skåres med verdier fra 1 (ikke plaget) til 4 (svært mye plaget) i løpet av de to sisteukene. En gjennomsnittsskår over 1,75 brukes tradisjonelt som grenseverdi for det som ansessom alvorlige psykiske plager.• Her benytter vi imidlertid en tredeling av de gjennomsnittlige belastningsskårene. Dette for ånyansere det presenterte symptombildet. Studentene som skårer over 1,75 faller i en gruppe derman regner med at de har opplevd psykisk symptomer de to siste ukene i en belastende grad,men som kan være av forbigående art. Hos de som skårer over 2,00 i gjennomsnitt ersymptomene som regel mer alvorlige og stabile.• I tillegg har vi skilt ut de som har mange symptomplager, dvs. plages en god del – eller svært myeav minst 13 av de 25 symptomene. Dette gir et meget konservativt estimat.2514911564• Lav studiemestring• Seksuelle overgrep• Uoverenstemmelse med familien omeget livsvalg• Mye eksamensangst• Stress ifm studiet• Misfornøyd med forhold tilpartner/kjæreste• Mange fysiske helseplager• Emosjonell ensomhet• Press fra foreldre/medstudenter• Alvorlig risikoatferd alkohol

Psykiske symptomplager og hhv. andel med lav livskvalitet og lavegenoppgitt studiemestring (%)SHoT 2010MennKvinnerLav livskvalitetLav studiemestring8751546048363537222818236448Få symptomer Middels Alvorligesympt.plagerMangesympt.plagerFå symptomer Middels Alvorligesympt.plagerMangesympt.plagerPsykiske symptomplager26

Psykiske symptomplager og gjennomføringsevne (%)SHoT 2010MennIkke normert progresjonFlere eksamensstryk47Kvinner2527253026321615 15151914 13209Få symptomer Middels Alvorligesympt.plagerMangesympt.plagerFå symptomer Middels Alvorligesympt.plagerMangesympt.plagerPsykiske symptomplager27

Om de har søkt hjelp for psykiske plager i løpet av det siste åretavhengig av psykiske symptomplager (%)MennKvinnerSHoT 2010Få symptomplager5789Få symptomplager7984Middels152462Middels182062Alvorlig193348Alvorlig273142Mangesymptomplager383626Mangesymptomplager443423Ja Nei, men har vurdert NeiHvor de søkte hjelp for psykiske plager (%)Basen er de som har søkt hjelp for psykiske plager det siste året, dvs. 11% av studenteneSamskipnadens helse-/rådg.tj.Studieveiledere684350Ja Nei, men har vurdert NeiMannKvinneAnnen hjelp på studiested36Annen hjelp utenforstudiested737528

Vurdering av egen fysiske helse (%)SHoT 2010Total5255514OsloBergenTrondheimAndre5541 6242424305556575216151412MannKvinne55222854561911Svært dårlig Dårlig V/E God Svært godStudiemestring og symptomplager avh av fysisk helse:Livskvalitet avh av fysisk helse:Lav studiemestringAlvorlige psykiske symptomplagerDårlig1424281614435V/E713272620727God27172931132021Svært god1511 20Svært dårligLitt under middelsGod37DårligMiddelsSvært god269118529Dårlig V/E God Svært godFysisk helse

Alkohol (%)TotalAlkoholbruk825• Antall alkoholenheter på en typisk drikkedag blant de 92% som drikker alkohol:5 eller flere: 63%, 7 eller flere 29% (43% blant menn, 19% blant kvinner.50161SHoT 2010OsloBergenTrondheimAndre8869242121394954564218171791111Mann 9224919 1Kvinne 7285213Aldri Månedlig/sjeldnere 2-4 ganger i måneden 2-3 ganger i uken 4 ganger i uken/merTotalRisikoatferd31262617OsloBergenTrondheimAndre34292732262429262528282415191618MannKvinne4224201322283119Ingen eller liten risiko Noe risiko Høy risiko Alvorlig risiko• AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test). Grenseverdiene for inndelingen er slik: Kvinner: Ingen eller liten risiko 0-3,Noe risiko 4-6, Høyrisiko 7-10 og Alvorlig risiko 11+. Menn: Ingen eller liten risiko 0-7, Noe risiko8-10, Høyrisiko 11-14 ogAlvorlig risiko 15+. Vi har valgt å benytte samme grenser ved høyrisiko som i andre undersøkelser av studenter ogalkoholatferd.31

Risikoatferd alkohol og hhv. andel med lav livskvalitet og lavegenoppgitt studiemestring (%)SHoT 2010MennKvinnerLav livskvalitetLav studiemestring169106121911 111518121210141620Ingen eller litenrisikoNoe risiko Høy risiko Alvorlig risikoRisikoatferd alkohol (AUDIT)Ingen eller litenrisikoNoe risiko Høy risiko Alvorlig risiko32

Risikoatferd alkohol og gjennomføringsevne (%)SHoT 2010MennKvinnerIkke normert progresjonFlere eksamensstryk2619151716191719191018131592014Ingen eller litenrisikoNoe risiko Høy risiko Alvorlig risikoIngen eller litenrisikoNoe risiko Høy risiko Alvorlig risikoRisikoatferd alkohol (AUDIT)33

Oppfatning av alkoholbruk i studentmiljøet (%)SHoT 2010Det drikkes for mye i studentmiljøet11264420Det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud15273721Jeg har latt være å delta på studentarrangement fordidet drikkes alkohol der721099Andel helt – eller delvis enigei at det drikkes for mye:55Mann57Kvinne60 6159616771Helt uenig Litt uenig Litt enig Helt enigRisikoatferd alkohol:UiOTrondheimAlvorlig Høy16717 16171327 3010 1523 20171838 35HELT 2005(UiO)SHoT 2010(UiO)HoT 2007(Trh/SiT)SHoT 2010(Trh/SiT)34M- HELT2005M- SHOT2010K- HELT2005K- SHoT2010M- HoT2007M- SHoT2010K- HoT2007K- SHoT2010

Andel som har brukt narkotika minst 5 ganger siste halvår (%)SHoT 2010Total4,68,7Andel som har brukt narkotika minst 5 gangeravhengig av risikoatferd alkohol - AUDITMennKvinnerOslo6,511,6MannBergen3,710,2Kvinne24TrondheimAndre5,13,47,84,0411521441235Ingen/litenrisikoNoe risiko Høy risiko Alvorlig risikoRisikoatferd alkohol (AUDIT)

Brutto årsinntekt 2009 (%)SHoT 2010Oslo2426161419Bergen2832161211Trondheim3531131011Andre 232515 1523Under 30' kr 31'-60' kr 61'-90' kr 91'-128' kr 129' kr +Trimmet gjennomsnittlig årsinntekt 2009 (i hele 1000 kr)Total70Oslo75Bergen63Trondheim60Andre81• Lånekassens beløpsgrense for maksimalt stipend ved støtte hele året 2009 var 128.360 kr.• Trimmet gjennomsnitt er snittet etter at de 2,5% høyeste inntektene er fjernet. I praksis betyr dette et øvre kuttpunkt på 320’kr. Dette er vist for å synliggjøre effekten av å ta vekk de avvikende store inntektene, og i større grad vise situasjonen for en’vanlig’ student, samt gjøre estimatene mindre sårbare for ’uteliggere’ ved nedbrytninger på undergrupper.• Klar sammenheng med alder: trimmet gjennomsnitt er 48.000,- kr i aldersgruppen 18-20 år, og øker fram til 118.000,- ialdersgruppen 29-34 år.• Bakgrunnsdata viser ingen systematisk sammenheng 36 mellom fjorårets arbeidsinntekt og andelen som har strøket flere ganger.• De med høyest arbeidsinntekt avviker mht at de i mindre grad har fortrolige venner som de har blitt kjent med på studiestedet.

Økonomisk robusthet (%)SHoT 2010TotalOslo283125244745Økonomisk robusthet og hhv. livskvalitet,bekymringer og psykiske symptomplager (%)BergenTrondheimAndre282529252527475044Sårbar192139MannKvinne233224265342V/E131329Lav livskvalitet18-20 år21-22 år23-25 år26-28 år213128332526262254444645Robust101026'Bekymer seg for mye'Alvorlige psykiskesymptomplager29-34 år332147Sårbar Verken/eller Robust• Økonomisk robusthet er definert på basis av to spørsmål. Robust= sjelden eller aldri vansker med løpende utgifter, ogville klare en uforutsett regning på kr. 5000 mesteparten av fjoråret. Verken/eller= Sjelden eller aldri vansker, men villeikke klart uforutsett regning, eller av og til eller ofte problemer, men ville klart uforutsett regning. Sårbar= Av og til ellerofte vansker, og ville ikke klart uforutsett regning.37

ReferanserSHoT 2010• Derogatis, L.R., Lipman, R.S:, Rickels, K., Uhlenhuth, E.H., Covi, L. (1974): The Hopkins Symptom Checklist (HSCL). Aself-report symptom inventory. Behav. Sci, 19, 1-15• Diener E, Emmons RA, Larsen RJ, Griffin S. (1985): The Satisfaction With Life Scale. J Pers Assess 1985; 49 (1):71-75.• Fleming, M. m.fl. (1991): The Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT) in a College Sample. The Int. Journ. OfAddiction 26 (11), 1173 – 1185.• Jerusalem, M. & Schwartzer, R. (1992): Self- efficacy as a resource factor in stress appraisal processes. In R.Schwarzer (Ed.): Self- Efficacy: Thought control of action, s.195-213. Washington, DC: Hemisphere.• Nedregård, T. (2004): Helse og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim. SiT.• Nedregård, T. (2007): Helse og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim. SiT.• Nedregård, T. (2009): Helse og trivselsundersøkelse blant internasjonale studenter i Trondheim. SiT.• Olsen, R. m.fl. (2006): HELT-rapporten; En spørreundersøkelse ved innføringen av Kvalitetsreformen ved UiO.Rapport fra Studenthelsetjenesten (SiO).• Pavot W, Diener E, Colvin CR, Sandvik E. (1991): Further validation of the Satisfaction with Life Scale: evidence forthe cross-method convergence of well-being measures.J Pers Assess ; 57(1):149-161.• Shaver, P.R. & Brennan K.A (1991): Measures of depression and loneliness. I J.P.Robinson & al (red.) Measures ofpersonality and social psychological attitudes. Vol. 1 (s. 195 – 290). San Diego: Academic Press.• Ugreninov, E. & Vaage O.F. (2006): Studenters levekår 2005, Rapport 2006/22. SSB38