Direkte nedlasting av pdf

More documents

Recommendations

Info

For det første er prosessen som ligger til grunn for den foreliggenderangering, for komplisert til d bli fanget opp av en lineærmodell. Dessuten ble den foreliggende rangering somnevnt utført gruppevis og skjuler derfor forskjeller innen gruppene.I tillegg har vi ikke tatt hensyn til regionaløkonomivariabelen,av grunner som det er redegjort for tidligere i artikkelen.Til slutt bør det påpekes at prosjekter ble flyttet i sluttrangeringenpå grunnlag av rene politiske motiver som vårebrukerinteressevariabler ikke kan fange opp.Figur 4 viser bare Kategori I. Den er ellers lik figur 3, bortsettfra at prosjektenes kraftproduksjon er vist langs x-aksen.Bredden på de horisontale linjene angir hvert enkelt prosjektskraftproduksjon i GWh pr. år. Det er nærliggende å kalle kurvenfor totalkostnader som framkommer i figur 4 for «langtidsgrensekostnad pr. kWh i kraftutbyggingen (i 1982-priser) vedden utbyggingsrekkefølge mellom prosjektene som er fastsattav Stortinget». Denne kurven er imidlertid ikke jevnt stigende,av grunner vi allerede har påpektSamlet Plan — Kategori -IllSamfunnsokonomisk kostnad1009080.c 70▪ 60• 50a,40e■ 3020100\-1Prosjektene ordnet etter prioritetsgruppe i Samlet PlanUtbygningskostnad j MHO kostnadFigur 3: Utbygningskostnad (hvitt) og en miljøkostnad (sort) for hvert av de540 prosjektene. Hver stolpe representerer et prosjekt. Prosjektene er ordnetetter prioritetsgruppe i Samlet Plan, men fylkesvis innen prioritetsgruppene.4. KonklusjonerHensikten med denne artikkelen har vært å komme frem tilmiljøkostnader ved vannkraftprosjekter ved d studere visseaspekter ved beslutningsprosessen bak Samlet plan for vassdrag.Vi har pd grunnlag av prioriteringsprosessen under SPutledet et sett av «betalingsvilligheter» knyttet til de ulike brukerinteressenesom ble spesifisert i SP-arbeidet, og brukt disseanslagene til d beregne totale betalingsvilligheter for å unngåkonflikt med brukerinteressene for hvert enkelt prosjekt. Dissebetalingsvilighetene viser seg jevnt over å være av sammestørrelsesorden som de rene utbyggingskostnadene.605040L 30a2010Samlet Plan — Kategori ISamfunnsøkonomisk kostnadlfurf5 10 13 20ThousandsTotalt produksjonsvolum (GWh/cr)— Utbyggingskostnad — TotalkostnadFigur 4: Illustrasjon av langtids grensekost. Figuren svarer til figur 3, medprosjektenes produksjon langs x-aksen. Hvert prosjekt er representert ved tohorisontale linjer, den øverste gir totalkost, den nederste utbygningskost.Når det gjelder våre kvantitative resultater, må vi imidlertidunderstreke at de funksjonsformer vi opererer med ikke nødvendigviser korrekte og passende for alle prosjekter. Spesielter valget av en additiv modell viktig; der vi antar at den totalemiljøkostnad for et prosjekt kan sees på som en sum av bidragenefra hver enkelt brukerinteresse.REFERANSER:Hervik, A., Risnes, M. og Strand, J. (1986), «Betalingsvillighet for vem avvassdrag i forbindelse med Samlet Plan», Sosialøkonomen, nr. 1.Hervik, A., Strøm, S. og Aaheim, A. (1985), «Implisitte kostnadsberegningerfor Samlet Plan», Sosialøkonomen nr. 3.Miljøverndepartementet (1984), «Samlet plan for vassdrag. Hovedrapport».Oslo.Navrud, S. (1991), «Norway», i J. P. Barde og D. W. Pearce (red.): Valuingthe environment: 6 case studies. London: Earthscan Publishers, pp.141-202.Strand, J. og Wenstøp, F. (1991), oKvantifisering av miljøulemper ved ulikeenergiteknologier. Delrapport 7: Miljøkostnader og samfunnsøkonomi»,Sosialøkonomisk institutt/Handelshøyskolen BI.Wenstøp, F. (1991), «Samlet Plan — implisitte betalingsvilligheter for A unngåbrukerkonflikter», Handelshøyskolen BI, Sandvika.30 SosialOkonomen nr. 10 1991
SAMLEPERMERtil Sosialokonomen.Prisen er kr. 100,— for 2 permerinkl. porto.Permene kan bestilles pr. posteller telefon/telefax i sekretariatet.Vi sender med innbetalingsblankett.TILSOSIALOKONOMENESFORENINGStorgt. 26, 0184 OSLO 1Al I I I 11 I I I 1 11 I I I I I 11 11 I I I MIArne Jan Isachsen (red)NI ARTIKLER OMPENGER, KREDITTOG VALUTADenne samlingen som gir utfyllende lesning tilPreben Munthes lærebok "Penger, kreditt ogvaluta", inneholder teoretiske og empiriskeartikler, mange med spesiellreferanse tilNorge. Blantviktige emnerPettGESsom tas opp, erinflasjonsskatt,Ot? 14erfaringer medflytende valutakurs,utviklingenav den norskekrones kjøpekraft,samt teorier ompengepolitikkensvirkninger. Boka eraktuell for fagokonomerog studenter iøkonomi.ISBN 82-00-21207-6236 sider Kr 235,-1991SamlepermNavnAdressestk.Sosialøkonomenes Forening, Storgt. 26 - 0184 OSLO 1FLYTTET?Navn . Ab nr/medl nrNy adresse.Vi vet ikke om våre abonnenterflytter mer enn andre, men det virkerslik. Hver måned får vi tidsskrifteri retur fordi adressaten harflyttet. Spar oss for ekstra porto ogdeg selv for forsinkelsen. Meldflytting pr. telefon 02-17 00 35eller skriv til oss.Sosialøkonomen nr. 9 199131
Page 1 and 2: NR. 10. NOVEMBER 1991 -- 45. ÅRG.e
Page 3 and 4: InnholdNr. 10 1991 —45. arg.3TRON
Page 5 and 6: Aktuell kommentar:Oppdrettei ny sub
Page 7 and 8: Aktuell kommentarValg av stamveg me
Page 9 and 10: Det aktuelle prosjektet gir beskjed
Page 11 and 12: Aktuell kommentar:Et åpent europei
Page 13 and 14: koster som regel mer enn det smaker
Page 15 and 16: Konferanserapport:Hostmotet i Proje
Page 17 and 18: lene svakere enn BNP-veksttallene.
Page 19 and 20: Debatt:CO2-avgifter bor være likef
Page 21 and 22: Debatt:Kjopsavgiftene på bilbor ik
Page 23 and 24: EF's forhandlinger om en monetær u
Page 25 and 26: —Alle medlemslandene behøver ikk
Page 27 and 28: vergens, dels fordi disse landene v
Page 29: Jon Strand, cand. oecon fra 1979, e
Page 33 and 34: STATENS VEGVESENFINNMARKVegkontoret

Direkte nedlasting av pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?