Direkte nedlasting av pdf

More documents

Recommendations

Info

D• •0.11Litan y.Vil du være med på A utredevirkningene avSIKKETEREFORMEN?Seksjon for inntekt og lønn i Statistisk sentralbyrå,Kongsvinger, har ledig 4 stillinger som konsulent/førstekonsulent/prosjektlederved disse fagområdene:Regnskaps- og selvangivelsesstatistikkfor selvstendige næringsdrivendeLønnsstatistikkSkattestatistikk, inntektsstatistikkSeksjonen står foran store utfordringer:— Det skal bygges opp en ny statistikk medhovedformål A fremskaffe datagrunnlag for Abelyse virkninger av skattereformen.— SSBs lønnsstatistikk skal flyttes fra Oslo tilKongsvinger.— Seksjonen skal satse sterkere på markedsføringog tilrettelegging av statistikken overfor brukerne.En viktig del av arbeidet vil bestå i utrednings-,planleggings- og analyseoppgaver. Arbeidet vil ogsåinnebære utstrakt kontakt med såvel dataleverandørersom brukere/oppdragsgivere.Vi ønsker sosial-/siviløkonomer eller andre samfunnsviteresom søkere. Stillingene lønnes i lønnstrinn 16-22(kr 203.262-251.775 brutto pr. år) etter kvalifikasjoner.Fra lønnen trekkes innskudd til Statens pensjonskasse.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til seksjonssjefLeif Korbol, tlf. 066/ 85 253.Vi er behjelpelig med A skaffe bolig og eventuellbarnehageplass. Kvinner oppfordres til A søke.Søknadsfristen er 22. november 1991.,111.1It/STATISTISK SENTRALBYRÅStatistisk Avdeling for næringsstatistikk.sentralbyrå Gruppe for administrasjonPostuttak, 2201 Kongsvinger — Tlf. 066/ 85 000
InnholdNr. 10 1991 —45. arg.3TROND BJØRNDALKJELL G. SALVANES:Oppdrett ei nysubsidierkering?GEIR ASIIEIM. ROLF 5. BRUN-STAD,ARILD HERVIK OG INGE -MOR-SEN:Valg av stamveg mellomBergen og OsloJAN I. HAALAND:Et apent europeiskmarked — co trussel eller enmulighet'?KONFERANSERAPPORT:13GUNNVAt.,D GRONVIK:Hostmotet iProject LINK 1991DEBATT:17MICHAEL_ HOEL:CO 3-avgifter bor værelike- for alle norskesektorer19GUNNAR SANDER:Kjopsavgiftene på bitbor ikke senkesARTIKLER:21JAN FREDRIK QVIGSTAD:EF's pengeunion26ARNE J. CARLSEN. JONSTRANDOG FRED WENSTOP:Beregninger av implisittemiliokostnader vedutblvyging av vannkraft32Nye forskningsrapporterForsidefoto: NTB-fotoSOSIALOKONOMENISSN 0038-1624EF og naturressurseneEr Norge et annerledes land? Siden de fleste europeiske land ser ut til d finne seg godttil rette i EF, er det vel til syvende og sist en slik pastand eventuell motstand mot EFog EVA må basere seg på.En ting er vår kulturelle annerledeshet. Den skal vi ikke si mye om her. Er detkjettersk/å mene at nordmenn er mer standard-vestlige evi liker A holde fram ifesttalene?Men fra et økonomisk perspektiv er det en vesentlig forskjell mellom oss og de andresom står fram: Norsk økonomi er svært avhengig av naturressursgrunnlaget. Deviktigste postene er selvfølgelig energiressursene. Fisk gir også en implisittgrunnrente, men den kommer ikke sa godt til syne siden vi bruker den til a holde liv iet system for fiske og omsetning hvor distriktshensyn teller mer enn økonomiskeffektivitet. Andre europeiske land har knapt naturressurser — kull er jo for tidensnarere en kostnad enn en ressurs. Til gjengjeld er mange europeiske landindustrialiserte på en annen måte enn vi.Skal Norge integreres tett med land som pd denne måten er forskjellige fra oss, sd kandette selvfølgelig potensielt skape problemer. Epoeng dreier seg om denmakroøkonomiske politikken. En oljeeksporterende økonomi kan joØnske å føre en helt annen makroøkonomisk politikk enn oljeimportører —når for eksempel oljeprisen går opp. Det blir av og til hevdet at EFtilknytningfratar oss muligheten til d drive selvstendig makroøkonomiskpolitikk. Dette er en sannhet med modifikasjoner. En ting er penge- ogrentepolitikken. Denne har jo alt gått fløyten gjennom at vi har bundet dennorske kronen til EF-valutaen ECU. EOS- eller EF-medlemskap vilsementere denne fraskrivelsen av bruken av rentepolitikk en gang for alle.Men finanspolitikken gjenstår. Faktisk virker jo finanspolitikken best iåpne økonomier med fastlåst valutakurs og rente — siden ekspansivebudsjetter ikke driver renta opp, som igjen kunne drevet investeringenened. EOS/EF vil nok sette grenser for hvor store langsiktigebudsjettunderskudd vi kan gå med — men makropolitikk i egentligforstand, kortsiktige underskudd som balanserer med senere overskudd, erfremdeles en mulighet.Et verre problem når det gjelder EF og naturressursene er bestemmelseneom ikke-diskriminering av utlendinger. I dag bruker vi en vesentlig del avgrunnrenten fra naturressursene våre til fordekt nærings- og distriktsstøtte.Vi støtter bedrifter og privatpersoner ved å gi dwriviligert tilgang til å.utnytte våre felles ressurser. Dette gjelder utdeling av fiskekvoter,kraftkontrakter, oppdrag i Nordsjøen. Med ikke-diskriminering blir dettesystemet helt håpløst. Utlendinger vil etablere seg i Norge d kreve å fåutdelt grunnrente på samme måte som nordmenn. Den spanske trangen tild kjøpe seg inn i fiskeflåten vår er bare et forvarsel pd hva vi kan ha ivente. Det finnes egentlig bare to måter d handskes med dette problemetpå. Enten holder vi oss unna alt som smaker av EOS og EF. Eller såslutter vi med fordekte utdelinger av grunnrente: Avkastningen avnaturressursene må da søkes gjort størst mulig for sd å trekkes inn tilstatskassa. Pengene kan så brukes åpent til distriktsstøtte — ellerkonkurrerende formål. En slik omlegging vil føre til verkendeomstillingsproblemer, for eksempel iden kraftkrevende industrien. Kanskjeer det en omlegging vi ville ønske ossuansett, uavhengig både av EØS og EF.
Page 1: NR. 10. NOVEMBER 1991 -- 45. ÅRG.e
Page 5 and 6: Aktuell kommentar:Oppdrettei ny sub
Page 7 and 8: Aktuell kommentarValg av stamveg me
Page 9 and 10: Det aktuelle prosjektet gir beskjed
Page 11 and 12: Aktuell kommentar:Et åpent europei
Page 13 and 14: koster som regel mer enn det smaker
Page 15 and 16: Konferanserapport:Hostmotet i Proje
Page 17 and 18: lene svakere enn BNP-veksttallene.
Page 19 and 20: Debatt:CO2-avgifter bor være likef
Page 21 and 22: Debatt:Kjopsavgiftene på bilbor ik
Page 23 and 24: EF's forhandlinger om en monetær u
Page 25 and 26: —Alle medlemslandene behøver ikk
Page 27 and 28: vergens, dels fordi disse landene v
Page 29 and 30: Jon Strand, cand. oecon fra 1979, e
Page 31 and 32: SAMLEPERMERtil Sosialokonomen.Prise
Page 33 and 34: STATENS VEGVESENFINNMARKVegkontoret

Direkte nedlasting av pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?