Direkte nedlasting av pdf

lene svakere enn BNP-veksttallene. Det ernegativ per capita vekst i seksårsperioden1990-1995 for Afrika. Dette er til tross forforholdsvis gunstige tall for BNP, og ingenåpenbare problemer slik som Golf-krigenog overgangen til markedsøkonomi.For flertallet av verdens befolkning er talleneimidlertid gode med betydelig percapita vekst i Sørøst-Asia og Kina.Befolkningsveksten er svært lav i Ost-Europa, og derfor er per capita tallene idenne regionen ikke særlig forskjellige fraBNP-tallene.Tallene for verdenshandelen viser enreell vekst på 5.1 prosent i 1991 mot 3.9 i1990. I resten av prognoseperioden er veksteni overkant av 5.5 prosent i gjennomsnitt.Verdenshandelen faller ved aggregering(Tyskland) og øker ved disaggregering(Baltikum). Dette kan føre til statistiskerariteter i åra som kommer. Etter etbetydelig fall i dollarprisen pd eksportenfra 1990 til 1991, øker prisene med omlag3.5 prosent i resten av prognoseperioden.Volumet på den interne handelen i Ost-Europa vil bli halvert i løpet av et par år,med mindre tiltak for å videreføre byttehandelsavtaleneblir iverksatt. Hadde handeleni Ost-Europa før sammenbruddetblitt gjort opp i hard valuta, ville Sovjetunionenhatt et betydelig handelsoverskudd.Strukturen i handelsbalansene i verdenendres ikke mye i perioden. Tallene viserat bedringa i USAs handelsbalanse er midlertidig,og ubalansen i handelen mellomJapan og USA gjenoppstår. st-Europa forverrersin stilling betydelig, men det skyldesi hovedsak den tysk-tyske handelen.Et varig trekk er at det samlede Tysklandshandelsoverskudd halveres.Det er betydelig usikkerhet om oljeprisen.Det er uklart hvor raskt produksjonenvil falle i Sovjet, og Ost-Europas energiforbrukkan endres drastisk nå når importprisenepå olje er mangedoblet (Sovjet hartil nå levert olje for 2.5 USD per fat). Deter grunn til å tro at et produksjonsfall iSovjet vil bli kompensert av OPEC, mensen eventuell eksportøkning til verdensmarkedetikke blir kompensert med reduksjoni OPECs produksjon. Saudi-Arabiavil fortsatt ha kapasitetsreserver til åavgjøre realprisen på olje.Om andre råvarer ble det sagt at oppgangeni verdenskonjunkturen vil stoppeprisfallet. For korn må en regne med størreprisvariasjon ettersom lagrene er små,og reservearealene redusert.I diskusjonen av prognosene var detpåfallende lite optimisme om virkningenav integrasjonen i EF. Om det indre markedframholdt et par deltakere at effektenhittil var klart negativ, med monopoliseringav nasjonale markeder og høgere prisertil forbrukerne. Både Tyskland og Italiahar store offentlige budsjettunderskudd,og den tyske og italienske representantenpåpekte at deres land ikke varkvalifiserte til å delta i EMU nå. De østeuropeiskedelegatene omtalte EF som enproteksjonistisk innadskuende blokk. Liknendeklager ble som vanlig framført frade latin-amerikanske landene.2. Overgang til markedsøkonomi iSovjetunionenI sesjonene om overgangen til markeds-Økonomi ble det holdt et vestlig og femsovjetiske innlegg. Det vestlige innleggetble holdt av Herbert Levine. Han er professorved University of Pennsylvania ogvitenskapelig rådgiver for det sovjetiskesøsterselskapet til Wharton EFA, et av deprivate amerikanske prognoseinstituttene.Blant de sovjetiske innlederne var StanislavShatalin og Ernest Obminsky de mestprominente. Stanislav Shatalin er formanni det demokratiske partiet som ble stiftet iseptember 1991, forfatter av 500-dagersprogrammetfor overgang til markedsøkonomi,formann i komiteen som skal utredeprinsippene for det nye økonomiske samkvemetmellom republikkene og ærespresidenti fotballaget Spartak, Moskva.Ernest Obminsky er professor i økonomiog viseminister for utenrikshandel i Utenriksdepartementet.Herbert Levine la dessverre ikke fram etskriftlig arbeid. Han framholdt at det ikkefmnes noen teori for overgangen til markedsøkonomi,men han trakk likevel framitre byggeklosser til en teori for Sovjetunionensovergang til markedsøkonomi.—Overgangen til markedsøkonomi kanikke være momentan, for nye institusjonerfungerer ikke godt fra starten. Deter behov for reform på en lang rekkesamfunnsområder, og det er derfor nødvendigmed oppdeling av overgangsprosessen.Alt tyder på at jordbruk ogandre små virksomheter bør kommeførst, og at folket i Sovjet nå betaler enhøg pris for at dette ikke ble gjort gjeldendei Sovjetunionen på et tidlig tidspunkt.På mange områder må en byggened før veksten kan komme, og j-kurvervil spille en sentral rolle i teorien.Det bør være mulig å trekke på denmoderne teorien om næringsstruktur(industrial organisation) for å forståutviklinga av nye næringer og lagstrukturenei forandringsprosessen.—Regjeringer skaper ikke markeder, menmå skape de nødvendige politiske forutsetningenefor at markeder kan voksefram. Det er viktig at de grunnleggenderammene for virksomhet er sikre. Detforutsetter politisk stabilitet, og det erdet ikke i Sovjet verken før eller etterkuppforsøket. De viktigste forutsetningeneer at eiendomsretten må værebeskyttet, og kontrakter bindende (Dethar aldri eksistert noe eiendomsregisteri Russland eller Sovjetunionen)—Regjeringas politikk må være mer enn Aåpne for internasjonal handel til verdensmarkedetspriser. De må aksepteremarkedets (darwinistiske) utvelgingsmekanismerog inntektsulikhetene mellompersoner og regioner som følger avdette. Regjeringa må legge forholdendetil rette for et prissystem som gir rettesignaler og etablere kredittinstitusjoner.I dag fumes det ingen rekneskapslovgivning(eller rekneskapskonvensjoner),og da er det vanskelig å tenke segat næringsdrivende skal sette priser somkorrekt reflekterer samfunnsmessigekostnader—Ut fra den politiske situasjon kan enogså si at det vil bli mer enn en rubel iSovjetunionen, og regjeringa må sørgefor fleksible kurser og markeder foromveksling av de ulike rublene.Mange av dem som drøfter overgangentil markedsøkonomi hevder at det må skjei ett sprang eller et «big bang». HerbertLevine mente at troen på «big bang» varen frustrasjon over manglende kunnskaper(teoretisk og empirisk) om problemenemed overgang. Når en har postulert «bigbang» har en postulert seg over i en verdenen forstår. Ingen veit hva som vil hendei et «big bang», og det kan kanskje bliet annet «big bang» enn det tilhengerneØnsker seg.Jeg skal ikke prøve å referere innleggenesom ble holdt av de sovjetiske økonomene,men nevner noen spredte inntrykk.Flere drøftet den store indre avhengighetendet var i økonomiene til republikkeneinnen Sovjetunionen. Det vil være ønskeligå videreføre arbeidsdeling og handeletter tradisjonelt sovjetisk mønster. En avinnlederne påpekte at en kan klare segmed en mini-union med fire republikker(Russland, Ukraina, Hvite-Russland ogKasakhstan har 86 prosent av unionensBNP og folketall). Det ble også påpekt atutenlandshjelp vil hindre utviklinga avmarkedsøkonomien samtidig som sosial.oppstand og hungersnød kunne bli resultatetav ikke å ta i mot hjelp. Hovedårsakentil oppløsningstendensene i unionen blesagt å være den økonomiske krisa. Mittinntrykk var at samtlige sovjetiske økonomer(inklusive Shatalin og Obminsky)som hadde ordet hadde liten innsikt i hvaSosialøkonomen nr. 10 1991 15