Direkte nedlasting av pdf

Konferanserapport:Hostmotet i ProjectLINK 1991AVGUNNVALD GRØNVIK*Project LINK er et uavhengig akademiskprosjekt for økonomisk modelleringav verdensøkonomien og har møter toganger i året der blant annet prognoser forverdensøkonomien blir drOftet. Prosjektetsleder og grunnlegger er professor LawrenceR. Klein, University of Pennsylvania.Professor Klein er tildelt Nobelprisen forsitt arbeid med økonometriske modeller.Under krigen var han forsker i CowlesCommission sammen med blant annetprofessor Trygve Haavelmo. Han haddestudieår hos Ragnar Frisch og TrygveHaavelmo ved Universitetet i Oslo påslutten av førtitallet. Prosjektet administreresnå i FN, New York, og har akademiskeforskningssentre ved University ofPennsylvania, USA og University ofToronto, Canada.I Project LINK bidrar nasjonale ekspertermed modeller og prognoser for merenn 70 land og regioner. Disse prognoseneblir knyttet (lenket) sammen til en prognosefor verdensøkonomien gjennom enmodell for verdenshandelen med varer. Påden måten er det mulig å studere den gjensidigeavhengigheten i verdensøkonomien,og forskjeller i den økonomiske utviklingoi ulike deler av verden. ProjectLINK skiller seg fra tilsvarende verdensmodelleri for eksempel OECD ved at enlang rekke utviklingsland er representertmed nasjonale modeller. Bredden i deninternasjonale deltakelsen er av sammegrunn mye større. Høstens konferansehadde for eksempel fem deltakere fra deviktige landene i Sør-Amerika, og det varnesten like mange deltakere fra utviklingslandi Asia som det var deltakere fra Vest-Europa. Fra Norge bidrar Statistisk Sen-* Gunnvald Grønvik, cand.oecon fra 1979, er forskeri Norges Bank. Under studieopphold ved Universityof Pennsylvania i USA i 1984-85 var han knyttettil Project LINK.tralbyrå med modell og prognoser, mensNorges Bank har en observatørstatus iprosjektet.Projekt LINK holdt årets høstmøte iMoskva 23-27 september 1991. Temaetfor årets møte var prognoser for den økonomiskeutviklingen i verden 1991-1995,problemer i overgangen til markedsøkonomi,og emner i økonomisk modellbygging.Vertskap for møtet var Sentralinstituttetfor økonomi og matematikki det Sovjetiskevitenskapsakademiet. Referatet nedenforhar disse underoverskriftene:—1991 er et oppsiktsvekkende år mednedgang i brutto verdensproduktet.— Konjunkturomslaget i USA er kommet,men oppgangen blir mindre enn vedtidligere konjunkturomslag. Vest-Europavil følge etter.—Den dynamiske regionen i verden erfortsatt utviklingsland i Asia. Her harvekstratene ikke fallt gjennom det sistetilbakeslaget i verdensøkonomien.—Liten optimisme om virkningen av integrasjoneni EF.—Sammenbruddet i det øst-europeiskebyttehandelssystemet har svekket samtligeøkonomier i regionen.—Sovjetiske økonomer viste liten innsikt imarkedsøkonomiers funksjonsmåte, oger i villrede om hva som må gjøres.1. KonjunktursituasjonenFør møtet hadde de nasjonale prognosemakernelagd modellbaserte framskrivingerfor fem år. Disse prognosene blir lagtinn i de modellene som også fmnes iLINK-sentralen (i FN). Gjennom handelsmodellenfor varer endogeniseres eksportvolumog importpriser i samtlige 79 landog regioner i systemet, og gjennommodellen sørges det også for at felles variable(LIBOR-rente, oljepris) får sammeverdi i alle modeller. I arbeidet med denendelige prognosen kan ledelsen for prosjektetrevidere de nasjonale anslagene forenkelte land og råvarer. I praksis betyr detat en vurderer forutsetningene for noenviktige økonomier (G-7), og varer (olje). Iden muntlige presentasjonen av prognose-Gunnvald Grønvikne konsentrerer en seg om de første parårene, og det er grunn til å anta at anslagenefor de siste årene i prognoseperioden erlagd med summariske metoder.Et spesielt trekk ved årets prognose erproblemene den tyske gjenforeningenlager. Det fmnes ingen økonometriskmodell for et samlet Tyskland, og i prognoseneer landet ikke gjenforent. Modellenefor de to Tyskland er beholdt som før,og i aggregatene i tabellen er Ost-Tysklandmed i Ost-Europa og Vest-Tysklandmed blant industrilandene i EF. Den tysktyskehandelen er tatt med i verdenshandelen.Det er imidlertid spesifisert egne tallfor et samlet Tyskland, og for de fem østeuropeiskelanda utenom Sovjetunionen(Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romaniaog Bulgaria). Sovjetunionen og Jugoslaviaer ennå ikke dissaggregert i prognosene.Prognosen som ble lagt fram var basertpå følgende forutsetninger:Offentlig konsum vil være prosyklisk i1991 med nedgang i reell etterspørselsveksti samtlige G-7 land, og nesten alleindustrialiserte land. I 1992 snus fmanspolitikkentil svakt ekspansiv i fem av G-7landene (ikke Japan og USA), og politikkenvil også være svakt ekspansiv i defleste andre industialiserte land.Pengepolitikken er også stram i 1991. IUSA går rentene opp, og på grunn av øktekvalitetskrav til prosjekter etter krisa iSavings and Loans institusjonene er politikkenstrammere enn rentesatsene indikerer.I Tyskland øker rentene på grunn avgjenforeninga, og den tyske renteøkningenspres til andre europeiske land gjennomEMS. I 1992 faller rentene i de fleste land,men de øker svakt i Tyskland, Østerrikeog Australia.SosialOkonomen nr. 10 1991 13