Direkte nedlasting av pdf

ud i Norge osv. Men vi kan ikke påegenhånd kreve at andre land skal godtavim standarder, eller for den sak skyld atde skal sikre fri markedsadgang for norskeprodukter, eller la norske bedrifter fådelta på offentlige anbud. Vi kan hellerikke uten en avtale kreve at EF for eksempelskal slutte å bruke trussel om antidumpingtiltak mot norsk industri.Men vi kan altsi gjøre endel ting påegen hind uten en avtale. Da er det tospørsmål som reiser seg:i) Vil vi gjøre dette på egenhånd? Detteblir selvsagt synsing om politiske prosesser- men det synes i alle fall formeg klart at uten en internasjonalavtale er det lettere for norske særinteresservinne fram overfor myndigheteneenn det ville være hvis vi haddebindende internasjonale forpliktelser.At jeg ikke er alene om denne oppfatninngenkan jeg kanskje best vise vedkomme med et sitat fra Nasjonalbudsjettetfra ifjor (St.meld. nr 11990/1991). Der heter det (side 135)at:«En EOS-avtale vil binde oss til åiverksette endel strukturpolitiskereformer som vi uansett ma gjennomførefor å oppnå en mer effektiv utnyttelseav resursene.»ii) Selv om vi kan gjøre endel på egenhand,kan vi ikke på egenhånd sikre atnæringslivet blir stilt overfor stabileog gode rammevilkår i de markedenede operere i. Det gjelder da selvsagtspesielt i utemarkedene. Vi hører ofteat næringslivet krever å få stå overforde samme rammevilkår som konkurrentene;som økonomer har vi en tendenstil ikke å ta dette så veldig alvorlig;vi hevder ofte at man får gjøre detbeste ut av det uansett rammevilkår.Men da glemmer vi et viktig dynamiskaspekt; næringslivets ledere er desom tar viktige beslutninger om investeringerog nyskapning, og hvis disselederne føler at like og stabile rammevilkårer viktig, så er det viktig, uansetthva økonomene sier. Dette erselvsagt ikke et argument for at vi alltidmi bøye oss for næringslivetsmeninger - debatten om kraftpriserskulle være et godt eksempel på ensituasjon der deler av næringslivet tarfeil! Men det er et argument for at viikke skal undervurdere betydningenav å ha avtalefestede rammevilkåristedet for vilkår som kan svinge tilfeldigog etter politikeres forgodtbefinnendehjemme eller ute.EØS eller EF-medlemskap - går det utpå ett?Økonomisk sett er ikke forskjellen mellommedlemskap og en EOS-avtale såstor - de viktigste forskjellene er på detpolitiske plan, og de trenger vi ikke å tastilling til som Økonomer. Men der ernoen forskjeller av økonomisk karakterogså. For det første gjelder dette fiskerioglandbrukspolitikken. Et medlemskapvil kunne ha stor innvirkning på norskpolitikk på disse områdene; men vi skalhuske på at for alle andre enn nordmenn(og kanskje finner og sveitsere) står EFsfelles landbrukspolitikk som stjerneeksempeletpå en type proteksjonistisk politikkman bør komme bort fra. SA et medlemskapvil, med dagens politikk i EF,ikke være en overgang til fri verdenshandeli jordbrukvarer. For denne sektorerbetyr vel imidlertid GATT-forhandlingenemer enn forholdet til EF. Og hvordanverdensmarkedene for jordbruksvarer vilutvikle seg dersom Uruguay-runden blirvellykket, er det ikke lett å si noe om.Markedsforholdene vil i alle fall bli ganskeforskjellige fra det de er idag, og detvil de bli uansett hvordan Norges forholdtil EF er.En annen viktig forskjell mellom medlemskapog EØS er muligheten til å driveen selvstendig handelspolitikk vis-a-visresten av verden. Mange er bekymret forat EOS skal vri vår handel bort fra andreland, spesielt u-land, og mot EF. Meninnenfor en EOS-avtale står Norge heltfritt til d ha hvilken som helst handelspolockmot andre land, så denne bekymringenkan rett og slett løses ved å ha frihandelmot alle. Et medlemskap vil påden annen side, siden EF er en tollunion,medføre at vi må føre den samme eksternehandelspolitikk som resten av EF.Hvorvidt det ene eller det andre alternativetvil gi oss den beste handelspolitikkenoverfor resten av verden, kan diskuteres;under en EOS-avtale er det i alle fall opptil norske myndigheter å innføre en merliberal politikk hvis det ønskesEn tredje forskjell mellom medlemskapog EOS ligger i kravet til harmoniseringav indirekte skatter. Hvis grenser faktiskfjernes innen EF, setter det grenser forhvor store avvik det kan være mellom priserog avgifter i de forskjellige land.Under en EOS-avtale vil landegrenseropprettholdes, og det er i prinsippet muligå fore en moms- og avgiftspolitikk som erforskjellig fra andre avtale-land. Det er,imidlertid, ikke klart i hvor stor grad indirekteskatter faktisk vil utjevnes selv mellommedlemsland; og der er i alle fall pridag ikke krav om å harmonisere direkteskatter.Men til tross for disse økonomiske forskjellenepå EØS og medlemskap, vil jeghevde det er på det politiske plan de storeulikhetene fmnes.REFERANSER:Golombek, Rolf: Virkninger på norsk industri avEFs indre marked. Norsk Økonomisk Tidsskrift,nr. 1, 1991.Haaland, Jan I.: Assessing the effects of EC integrationon EFTA countries: the position of Norwayand Sweden. Journal of Common Market Studies,Vol.XXVIII, no.4, 1990.Norman, Victor D. og Linda Orvedal: Stordriftsfordeler,konkurranse og markedsintegrasjon. SAFRapport nr 1 1990.Medlemskap i SFTenker du på å melde deg inn i Sosialøkonomenes Forenin 9Be om informasjon i sekretariatet, telefon (02) 17 00 35.12 Sosialøkonomen nr. 10 1991