Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 02/2011 kr. 79STOPP1 500 desperate flyktninger fraLibya har omkommet på havet.Europa svarer med øktgrensekontroll.ISSN 1891-22307 090023 291007RETURUKE 3502FILIPPINENEEt håp omfred ogrettferdighetUSAKamp motulovliginnvandringELFENBENSKYSTENFrankrikestidligerekoloni

Landsorganisasjoneni Norge støtterFlyktninghjelpens arbeid!LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmeri 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse fellessamfunnsoppgaver og velferd til alle.

Innhold 0211PERSPEKTIV – ET utenriksMAGASIN FRA fLYKTNINGHJELPen24 profilen:KRISTALINA GEORGIEVAEUs nye sjef for humanitærbistand og kriseberedskap.28PÅ FLUKTAmerikanske myndigheterprøver fortvilet å tette allesmutthull langs grensen tilMexico. Tusenvis av menneskerforsøker daglig å ta segulovlig inn USA.38 transitFotograf Espen Rasmussen hardokumentert verdens flyktninger100 år etter FridtjofNansens humanitære bragder iutstillingen «Transit».46 filippineneFolket øyner et håp om fredog rettferdighet.52 KRONIKKUtenriksminister Jonas GahrStøre og miljø- og utviklingsministerErik Solheim advarermot klimaendringer ogmaner til handling nå.Foto: Scanpix56 elfenbenskystenFrankrikes interesser og nærebånd til makthaverne iAfrikas Paris.12 DØDSFLUKTENÉn av ti mister livet i på flukt fra Nord-Afrika til Europa. Mer enn 1 500 er druknet sålangt i år.PerspektivNR. 02.20113

LederÅ beskytte seg selvn Da FNs sikkerhetsråd 17. mars vedtokresolusjon 1973 gikk det ikke mange dagenefør norske jagerfly var på vingene for«å beskytte sivile liv» i Libya. Mellom 19.mars og 26. mai ble, ifølge libyske myndigheter,mer enn 700 sivile drept og flereenn 4 000 såret som følge av NATOs luftangrep.Hvor mange sivile liv NATOs bomberhar spart er vanskelig å fastslå.Det vi kan fastslå er at borgerkrigen ogNATOs krigføring har resultert i nærmereén million flyktninger og tusener av interntfordrevne. De aller fleste er blitt tattimot av Libyas fattige naboland.En stor gruppe av de som har forlattLibya er mennesker som har flyktet frakrig og forfølgelse i land som Somalia, Eritreaog Sudan. Før opprøret i Libya haddeGaddafi og EU inngått avtaler som?sørget for at disse flyktningene ikke fikkmuligheten til å søke beskyttelse i Europa.Mange havnet i Gaddafis interneringsleirerog fengsler. På denne måten sikretGaddafi gode handelsavtaler i bytte motå stoppe asylsøkere og migranter til Europa.EUs eget grensepoliti – FRONTEXhar satt en effektiv stopper for asylsøkereog bidro i fjor til å halvere antallet asylsøkeretil Italia. I Sør-Europa var nedgangenpå 33 prosent, i Norge var nedgangenpå 42 prosent og for hele Europa var deti fjor seks prosent færre asylsøkere. Førkrigen i Libya var antallet asylsøkere tilEuropa det laveste på 20 år.n Desperate flyktninger forsøker nå i tusentallå ta seg over havet fra Libya og Tunisiatil Italia og Malta. Kyniske menneskesmuglereog skrøpelige farkoster harført til en rekke forlis. Hittil i år har merenn 1 500 flyktninger omkommet på havet.Én av ti som forsøker setter livet til.Europas reaksjon på flyktningkrisen harvært å beskytte seg selv.Den første bølgen som ankom den italienskeøya Lampedusa i kjølvannet av«Den arabiske våren», var hovedsakligtunisiske migranter. De søkte bedre livsvilkår,etter regimeskiftet i januar. Situasjonener imidlertid en annen for mangeav dem som ankommer fra Libya. - Allehar et umiddelbart beskyttelsesbehov.De er på flukt fra en krig i full utfoldelse,som generalsekretær Bjarte Vandvik i Deteuropeiske rådet for flyktninger i eksil(ECRE) uttrykker det.n Hadde de samme europeiske landenesom nå bomber i Libya vist like stor viljeog evne til å beskytte flyktninger ville troligantallet omkomne på havet vært langtlavere. Generalsekretær Ann-MargritAustenå i Norsk organisasjon for asylsøkere(NOAS) treffer hodet på spikeren,når hun peker på at det er et paradoks atEU og NATO deltar i en såkalt humanitærkrigføring for å spare sivile, samtidig somde samme landene ikke stiller opp medtilstrekkelig humanitær bistand til demsom nå flykter.Det er også riktig å hevde at vi burdeha forberedt oss grundigere på å ta imotflyktninger og lagt opp til en mer hensiktsmessigbyrdefordeling mellom flere/de europeiske landene? For mens europeiskepolitikere kappes om å beskrivesituasjonen som en krise, er faktum atEuropa kun bærer en brøkdel av flyktningbyrden.n Det er prisverdig at Norge har bidrattmed 80 millioner kroner til Egypt og Tunisia,og bidrar til driften av UNHCRs kontoreri regionen. Norge har også sagt ja tilå ta imot 340 flyktninger. Spørsmålet erom ikke Norge burde tatt imot langt flereog gått foran som et godt eksempel i etEuropa som gjør mer for å beskytte segselv enn de sivile som flykter fra krigføringeni Libya.Perspektiv er et utenriksmagasinfra Flykninghjelpen,som ble stiftet i 1946 og er idag Norges største humanitæreorganisasjon med 2600ansatte i over 20 land.UtgiverFlyktninghjelpenPostboks 6758 St. Olavs Plass0130 Oslowww.flyktninghjelpen.noAnsvarlig redaktørErik GierckskyRedaktørRoald Høvringroald.hovring@nrc.noProduksjonssjefErik TresseRedaksjonEirik ChristophersenRichard SkrettebergOlaf Gunnar AlterenHarriet RuddKaja HaldorsenRolf A. VestvikLinda Jeanette GresslienGunhild ForselvDistribusjonsansvarlig:naweed.ahmed@nrc.noAnnonsesalgLinda Jeanette GresslienTlf. 930 63 284DesignTeft Design asTrykkGamlebyen GrafiskeOpplag20000Forsidefoto: iStockFor spørsmål om Flyktninghjelpensarbeid, kontaktkommunikasjonssjef Rolf A.Vestvik rolf.vestvik@nrc.noPerspektiv er trykket på G-Print, som står på listen overmiljømerket papir og er EMASgodkjent.Det benyttes naturgassi produksjonen, og opplagenefraktes i container på tog.Trykkeriet er Svanemerket.4 PerspektivNR. 02.2011

ET UTENRIKSMAGASIN FRAFLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-ISSN 1891-2230Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner ogrådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap byggetpå felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunderog samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.noISSN 1891-2230ISSN 1891-2230Et utEnriksmagasin ET UTENRIKSMAGASIN fra flyktninghjElpEn FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2009 03/2009 kr. 79 KR. 79ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79ISSN 1891-2230PERSPEKTIVNR. 03.2009ISSN 1891-2230ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2010 KR. 79ISSN 1891-22307 090023 29100702ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2010 KR. 79ISSN 1891-22307 090023 291007RETURUKE 02 4802ISSN 1891-22307 090023 291007RETURUKE 1104ISSN 1891-2230ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2010 KR. 79RETURUKE 24ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79abonner påKUn299,-I åreTPerspektiv kommer ut med fire numre iåret, og er et rendyrket utenriksmagasin.Magasinet er i løssalg i Narvesen overhele landet. Nå har du sjansen til å få detrett hjem i postkassen for kun 299,- i året.Send en e-post tilperspektiv@nrc.noVi vil gjøre en forskjellSom bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeiderei 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineresglobalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vårvirksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunneter solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mothva samfunnet trenger.På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverertjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial —både på kort og lang sikt.Ban Ki-moon villereformere FN.– Men det nye lederskapethar ikkeinnfridd de storeHOPE?Generalsekretærforventningene,sier RaymondJohansen.– FN TRENGER EN OBAMATEMANarkotika somdrivkraft i krigog konfliktKrigen mottalibanKrigen i afghanistan har sattsiKKerheten i PaKistan På sPill.nå traPPes KonfliKten oPP.ILLUSTRASJON: Arild SætherVEIEN MOTFREDPROFILENAKTUELTlandProfilenNYHET fotorePortasje PROFILENFOTOREPORTASJENÅsne SeierstadNord-KoreaSri Lanka Thorvald Oljefondet Hellas Johan Galtung Øst-Timor– Historien – mer mellom enn tigerStoltenberg kritiseres – et tøft møte – fredsrabulistDette er – muligheterkonfliktene verdensskrives nå raketter og løve– fredskrigeren i Vest-Sahara med Europa i 50 årledere og vil stri håpmed de neste årene.NR. 03.2009 3Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design asKLIMAHva skjer etterKøbenhavn?AFRIKAS ØKONOMISKEBOOM!NORGESSKYGGESIDENorge liker å framstå som enfredsnasjon og best på bistand.Nå kaster våpenindustri, oljeeksportog uetisk handel mørkeskygger, og vårt gode selvbildeer i ferd med å rakne.PROFILENAfghanistansansikt i NorgeAKTUELTSØR-AFRIKASkjebneårVMfori fotballIrakog flyktningerTHORBJØRN JAGLANDAviser kritikken motCOLOMBIANobelkomiteenIndianereKAI EIDENØDHJELPfordrivesAvslører aktørene ispillet om AfghanistanPAKISTANI VERDENSDe usynligeSIVERT HØYEMkvinneneFARLIGSTE ØSTENSOm livet, engasjementetog sangenMIDTØSTENBulldoseremotLANDpalestinske NYEDET NYE bønderMens norske soldater med skuddsikrevester og skarpladde våpen byggerskoler i land som Afghanistan, er norske ANSIKTKINAhjelpearbeidere kun beskyttet av sinVelutdannet ungdom i denegen nøytralitet.arabiske verden nekter å la segKina er i ferd med å bli en økonomisk kue av og udemokratiske politisk regimer.stormakt og utfordrer nå resten av Flere verden. diktaturer står for fall.NEDRUSTINGAvtale mellomUSA og RusslandEt kontinentpreget av fattigdomog krig eri ferd med åreise seg.PROFILENAvhopperenfra IranILLUSTRASJON: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)MIDT-NANSEN 150 ÅRVar også enhumanitærGULL GULLBESTE COVERBESTE OPPSLAGkongePIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010REPORTASJEN«Vi skyterfor å drepe»PROFILENPresidentkandidatenEva JolyFlyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdensverste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelleom hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både denpolitiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.

KronikkANN-MAGRIT AUSTENÅ ergeneralsekretær i NOASDen tunisiske grønnsakshandler Mohamed Bouazizi ante ikkehva han satte i gang, da han i fortvilelse tente på seg selv.Grønnsakshandleren somkan sprenge SchengenEt snaut halvår seinere ruller en demokratibølgeover diktaturstatene i Nord-Afrika og Midtøsten og mellom 500 og1000 flyktninger strømmer daglig til Italia.Mens sentrale EU-land deltar i bombingenav Gaddafis Libya, undergraves enfelles europeisk flyktningforvaltning ogprinsippet om fri ferdsel i Europa.Mer enn 30 000 mennesker har flyktetfra opprør og krigshandlinger i Tunisiaog Libya til den italienske øya Lampedusa.I starten kom det mange nordafrikanerefra Tunisia. I dag kommer defleste sjøveien fra kysten av Libya. Mangeav dem kommer opprinnelig fra Afrikashorn eller vestafrikanske land sør for Sahara.Flyktningene legger ut på svært risikofylteoverfarter i overfylte småbåter.Over 500 ombord i en og samme båt hardet vært rapportert om. Langt fra allenår målet. FNs høykommissær for flyktninger,UNHCR, rapporterer at minst1500 har omkommet ved drukning. I tilleggkommer rapporter om nigerianskemenneskesmuglere som ofrer flyktningerfor å blidgjøre havguder. En ung ghaneserfortalte ved ankomst til Lampedusa1. mai at hans bror var blant en håndfullflyktninger som ble lempet over bord forå sikre en trygg overfart.KRITIKKVERDIG MOTTAKAllerede for mange uker siden ble situasjonenved de italienske mottakssentrene påLampedusa karakterisert som uholdbare.Flere internasjonale humanitære organisasjonerhar slått alarm om kritikkverdigesanitære forhold og manglende sikkerhetfor flyktningene på den italienske øya. Islutten av mars kom statsminister SilvioBerlusconi på rask visitt og lovet at de dadrøyt 6 000 immigrantene skulle væreevakuert fra øya innen 60 timer. Den operasjonengikk ikke som Berlusconi lovet.En uke seinere inngikk den italienskeinnenriksminister Roberto Maroni enavtale med Tunisia om vilkårlig retur avinntil 60 migranter per dag. Til gjengjeldfikk Tunisias overgangsregjering overlevertfire kystvaktbåter fra Italia. MenLampedusa ligger bare 113 km fra den tunisiskekysten. Gjennomsnittlig kommer700 flyktninger daglig til øya. En returavtalesom sikrer Italia rett til å returnereunder ti prosent av denne strømmen,er langt unna Maronis lovede «tetting avkranen». Den italiensk-tunisiske avtalener i strid med Schengenavtalens krav omat migranter skal informeres om innholdeti utvisningsvedtaket før tvangsretur.Den forenklede utvisningsprosedyrenundergraver i tillegg migranters rett til åpåklage administrative beslutninger ogretten til å søke politisk asyl.GJENINNFØRER GRENSEKONTROLLItalienerne krevde innsats fra EU-fellesskapeti å håndtere flyktningstrømmen.Løfter ble gitt, men lite har skjeddfor å bidra til å avhjelpe den humanitærenødssituasjonen i Middelhavet. Italiahar svart med å utstede midlertidig visatil flere tusen migranter. Dermed fikk derett til å bevege seg fritt innenfor de 25Schengenstatene i Europa. President NicolasSarkozy ble rasende over den italienskefrekkheten med å utstyre tusenerav fransktalende nordafrikanere mednødvendige reisedokumenter til å ta segvidere til Frankrike. Statsminister Berlusconilykkes dermed i å få en sterk allierti et fransk-italiensk initiativ for å fremmemidlertidig gjeninnføring av grensekontrollmellom medlemmer av Schengensamarbeidet– «i særlige tilfeller».NORDISK REAKSJONDen sveitsiske justisminister SimonettaSommaruga så mørkt på at flyktningenefra Nord-Afrika skulle trekke nordoveri Italia og inn i Sveits. Hun dro raskt tilBrussel for å diskutere mulige justeringeri avtalen om passfri grensepasseringi Europa. Lenger nord så leder av DanskFolkeparti, Pia Kjærsgaard, en gylden mulighetkomme seilende forbi pågåendedanske folketingsforhandlinger om regjeringensforeslåtte pensjonsreform. DenVenstre-konservative regjeringen skulle fåsin reform. Betalingen var å gjeninnføredansk grensekontroll. Behovet for å gjeninnføreregelmessige grensekontroller blebegrunnet med veksten i organisert innbruddskriminalitetfra Øst-Europa og behovfor å bekjempe smugling av våpen ognarkotika. Men det er ingen tvil om at detpasser Dansk Folkeparti svært godt å gjeninnførehyppig grensekontroll i det EUstatenestår overfor vanskelige, men heltnødvendige forhandlinger om fordelingav ansvar for de mange tusen flyktningenesom strømmer til Europa fra diktaturer,fattigdom, krig og konflikt i Afrika.Og hva gjør Norge mens dramaet utfolderseg rundt Middelhavet? Bidrar medvårt: Bomber Libya og returnerer asylsøkeretil Italia. n6 PerspektivNR. 02.2011

PerspektivNR. 02.20117

Brennpunkt21234Sudan: kampen om AbyeiSyria: sikkerhetsstyrker skyter demonstranterLibya: forlenget krigJemen: nær borgerkrig314Foto: ScanpixSUDANGrensestridOver 100 mennesker er drept og fleretusen fordrevet etter at regjeringsstyrkerfra nord 21. mai tok kontrollover byen Abyei. Byen er regionhovedstadi den omstridte provinsenmed samme navn. Hvem som skal hasuvereniteten over Abyei etter at Sør-Sudan blir eget selvstendig land 9.juli er ennå ikke avklart. Den oljerikeprovinsen er befolket med arabiskenomader som er lojale overfor regimeti hovedstaden Khartoum og etflertall av bønder som har tette kulturelleog etniske bånd til den afrikanskebefolkningen i Sør-Sudan.Regjeringen i Khartoum har avvistalle krav fra både FN og USA om åtrekke styrkene sine ut av Abyei. FNhar hatt fredsbevarende styrker i Sudansiden 2005 for å overvåke at parteneoverholder fredsavtalen.SyriaOpprørDet har vært pågående demonstrasjonermot det Syriskeregimet siden 15.mars. Detkommer stadig rapporter omat sikkerhetsstyrker skyter ogdreper demonstranter. Vedinngangen til juni var rundt1100 mennesker drept og omkring10 000 arrestert, ifølgemenneskerettighetsgruppene.Det har også kommet rapporterom at sikkerhetsstyrkenefengsler og torturer barn, og atbarn har dødd i varetekt.I april opphevet PresidentenBashar al-Assad den 47 årgamle unntaksloven, og i sluttenav mai lovet han et genereltamnesti for ulovlig politiskaktivitet og enkelte politiskereformer. Det er uklart om amnestietvil omfatte personersom har tatt del i protestene,og opposisjonen mener reformenekun er kosmetiske.Foto: Scanpix8 PerspektivNR. 02.2011

99 172FN-STYRKER VAR INVOLVERT IFREDSBEVARENDE OPPDRAG I 2010.Antallet FN-styrker økte med 2,4 prosentsammenlignet med 2009.Kilde: Global Peace Operations, Un (Unama)2,4%økning iantalleutplassertestyrker i 2010.topp 5 bidragsytere til fns fredsbevarende styrker:PAKISTANINDIABANGLADESHNIGERIAEGYPT4881 5069 7727 86459 602JemenNær borgerkrigDet har vært pågående protester i Jemen sidenjanuar. Gulfstatene har fremforhandlet flere avtalerom president Ali Abdullah Saleh avgang,men hver gang har presidenten trukket seg fraavtalen. I slutten av mai brøt det ut kamper mellomsikkerhetstyrker lojale mot presidenten ogen sentral stammeleder. Under et angrep motpresidentpalasset ble Saleh ble alvorlig skadet.Saleh befinner seg nå i Saudia-Arabia for medisinskbehandling. Det er usikkert om han vilvende tilbake til Jemen og visepresidenten fungersom president.LibyaForlenger krigenDen 1.juni annonserte NATOs generalsekretærat alliansen har blitt enigom å forlenge militærkampanjenmot Libya ut september. Ifølge FNmandatetskal de militære operasjonenekun sikre sivile, men Frankrike,Storbritannia og USA har sagt at dejobber for et regimeskifte i landet.Til tross for nesten tre måneder medNATO-bombing har den væpnedeopposisjonen i landet ikke klart åfå til et militært gjennombrudd. Enrekke prominente medlemmer av regimethar hoppet av, og flere av Gaddafisnære familiemedlemmer haromkommet under angrepene. Hellerikke dette har så langt svekket Gaddafiskampvilje.Den afrikanske union (AU), somtidligere støttet NATO-angrepene harkrevd en øyeblikkelig våpenhvile,fordi de mener FN-mandatet for operasjonener overskredet.Foto: Scanpix Foto: ScanpixPerspektivNR. 02.20119

■ Intervjuet Thomas HammarbergThomas Hammarberg, kommissær for menneskerettigheter i Europarådet, tari sin nye bok et oppgjør med Europas selvgodhet. Han hevder dagens flyktningpolitikkskader europeiske lands troverdighet i internasjonale fora.Europa taper troverdigheti menneskerettsspørsmålTekst: Birgit VartdalTHOMASHAMMARBERG2011: Aktuell med boka «Humanrights in Europe: Nogrounds for complacency».2006 - : Europarådets menneskerettskommissær,som eren uavhengig og nøytral ikkerettsliginstitusjon etablert i1999, for å fremme bevissthetog respekt for menneskerettighetenei de 47 medlemslandene.Før han ble utnevnt, haddehan allerede arbeidet i flere årfor å avdekke og hindre bruddpå menneskerettighetene bådei Europa og ellers i verden.2002 – 2005:Generalsekretær i Palmesenteret1994 – 2002:Menneskerettsambassadør forden svenske regjeringen1986 – 1992:Generalsekretær for ReddBarna i Sverige1980 – 1986:Generalsekretær for AmnestyInternational i London– Regjeringsrepresentanter fra andre land,som ser hvordan vi behandler desperatepersoner som prøver å komme seg til Europa,vil i framtida sette spørsmålstegn ved vårmoralske troverdighet når vi skal diskuteremenneskerettsspørsmål i FN, sier Hammarberg.Svensken, som har brukt hele sin karrieretil å fremme menneskerettighetene, erikke imponert over hvordan Europa har takletstrømmen av flyktninger etter det arabiskeopprøret de siste månedene. Men denuredde vaktbikkjas kritikk blir ikke alltidlike godt mottatt. Danmarks integreringsogutviklingsminister, Søren Pind, svartenylig med å kalle ham en idiot det ikke erverdt å kaste bort tiden på.– Det var en interessant reaksjon på minkritikk av den europeiske flyktningpolitikkensom jeg mener er i ferd med å kollapse,noe han tydeligvis var uenig i, kommentererHammarberg tørt.FremmedfryktFor å illustrere sitt poeng, sammenlignerhan de ulike reaksjonene til Tunisia og EU.Mens Tunisia, til tross for landets egne vanskeligheteretter Sjasminrevolusjonen i januar,har tatt i mot en kvart million fra Libyaog fortsetter og ta i mot flyktninger, harman i EU, som har tatt imot rundt 30 000flyktninger, begynt å diskutere gjeninnførselav grensekontroller i Schengen-området.– En panikkreaksjon, sier Hammarbergom dette og legger til:– Vi vet også at flere båter har sunket i Middelhavet.I følge FNs høykommissær for flyktninger,har mer enn tusen mennesker omkommetpå havet denne våren. Likevel er detingen empati å spore. Nesten ingen ledendepolitikere har tatt opp saken. Vi har fått enveldig trist situasjon i Europa der grunnleggendeverdier og prinsipper ikke lenger blirsett på som viktige, sier menneskerettighetskommissæren.Hammarberg mener at mangelen på reaksjonerpå disse tragediene er et symptom pået voksende problem: fremmedfrykt, islamofobi,antisemittisme, homofobi og andrefobier mot folk som blir sett på som annerledesav majoriteten.SelvgodhetI første kapittel i boken sin, som han hargitt tittelen: «Human rights in Europe: Nogrounds for complacency» (Menneskerettigheteri Europa: Ingen grunn til selvgodhet),tar han for seg spredningen av fremmedfryktog reflekterer rundt konsekvensene av at stadigflere partier fra ytterste høyre fløy sikrerseg representanter i nasjonalforsamlingene.– Det som virkelig bekymrer meg, er atde etablerte politiske partiene, i stedet forå forsvare menneskerettighetene, stjeler sitaterfra ekstremistene av frykt for å bli utkonkurrertav dem. Dette legitimerer dereseksistens, mener Hammarberg.Tittelen på boken hans antyder hva hanmener om menneskerettssituasjonen i dagensEuropa.– Folk føler at problemene her er løst,men det stemmer ikke, forklarer han. Ifølge Hammarberg, er det beskrivende fordenne holdningen at de fleste europeiskeland velger å plassere sin ekspertise på menneskerettigheteri utenriksdepartementet.Utgangspunktet er at menneskerettighetsbrudder noe som skjer i andre land, ikke ideres eget. Han vier boken sin til flere konkreteeksempler på brudd på menneskerettighetenei Europa.– Det er nok å ta tak i. Diskrimineringenav Roma-befolkningen for eksempel. Vi harfremdeles problemer når det kommer til10 PerspektivNR. 02.2011

HELLAS: Thomas Hammarberg møter den greske innenriksministeren Prokopis Pavlopoulos i Athen. Foto: Sandro Weltin/Europarådet.kvinner og barns rettigheter, og i tillegger rettssystemet i de tidligere kommunistiskelandene ennå sterkt preget av korrupsjon,sier han.n n Vi har fått en veldigtrist situasjon i Europader grunnleggendeverdier og prinsipperikke lenger blir sett påsom viktige.Utålmodig optimistMenneskerettighetskommissæren sier athans reiser i Europarådets 47 medlemslandhar gjort ham svært utålmodig, menikke pessimistisk.– Jeg er optimistisk av natur og det finnesmange eksempler på framgang også,hevder han.– De ulike interesseorganisasjonene blirmer og mer profesjonelle i arbeidet sittog klarer å mobilisere folk, ikke minst ide landene der menneskerettighetsproblemeneer mest akutte. Et annet positivttegn er at alle europeiske land i dag haren ordning med ombudsmenn som jegtror vil beskytte menneskerettighetenebedre i framtida. Når det gjelder barnsrettigheter, har vi også sett store fremskritt,mye takket være FNs Barnekonvensjon.Omtrent halvparten av landenehar vedtatt lover som gjør kroppslig avstraffelseav barn forbudt, forteller han.SamarbeidNår han blir spurt om hvordan Europakan forbedre sitt menneskerettighetsarbeid,har Hammarberg mange forslag.Økt samarbeid mellom EU, FN og Europarådeter ett.– Av og til overlapper vi hverandre i stedetfor å koordinere våre ressurser. Det harogså hendt at EU har unnlatt å vise til Europarådetskonvensjoner når disse er mer relevanteenn EU-direktivene, sier han. Someksempel nevner han diskusjonene omkringUngarns kontroversielle medielov,hvor Hammarberg mener at Europarådetble satt på sidelinjen av EU på en måte somfikk negative følger for ytringsfriheten.– I stedet for å gi uttrykk for at de ikkehadde så store innvendinger mot loven,burde Europakommisjonen tatt ombordEuroparådet som kunne gitt den en skikkeliggjennomgang, hevder han.– Mye er opp til politikerne, menerThomas Hammarberg.– Politikerne bør gi menneskerettighetenehøyere prioritet i sitt arbeid. Dettekrever mer enn fine ord. Fremfor alt kreverdet planer for systematisk overvåkingav menneskerettighetsbrudd. Og da børde ikke, slik de gjør i enkelte land, tillatenedskjæringer i pengestøtten til ombudsmenneller andre overvåkingsorganer,sier han. nPerspektivNR. 02.201111

12 PerspektivNR. 02.2011Én av ti somflykter sjø veienfra Libya til Europadør i forsøket.

Europas reaksjonpå flyktningkrisener å beskytte segselv.Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media13PerspektivNR. Photo: 02.2011Getty Images

■ DødsferdenBORDING: Den italienske kystvakten gjør seg klar til å borde enbåt med 1 271 flyktninger som ankommer øya Lampedusa imai. Foto. UNHCR / F. Noy.UTSLÅTT: En nigeriansk mann sitter utslått på sengen i ettransittmottak på den italienske øya Lampedusa. Kona ernettopp kjørt i ambulansen til sykehuset for å føde.Foto: UNHCR / F. Noy.REDDET: En mor og hennes barn ble i mai reddet da båten de var på flukt i sank i Middelhavet. – Folk døde hver dag, av dehydrering, solstikk,sult. En etiopisk kvinne døde før sittto år gamle barn. Gutten gråt hele tiden,mens han lette etter moren sin. Han dødetre dager senere, fortelleren en ung etiopiertil FNs høykommissær for flyktninger(UNHCR). Han var én av 72 menneskerombord på en båt som drev hjelpeløstrundt i Middelhavet i 14 dager – selv omden angivelig ble sett av et NATO-skip. Dehadde raskt gått tomme for drikkevannog mat. Folk spiste tannpasta, drakk saltvannog sin egen urin i desperasjon. Deverste enkelthendelsene så langt skjedde6. april, da minst 220 flyktninger fra Somalia,Eritrea og Elfenbenskysten mistetlivet. Og 1. juni da en båt med flyktningerkantret utenfor kysten av Tunisia. 250druknet.Enkle, hvite trekors på kirkegården påLampedusa, pyntet med vårens blomster,markerer det siste hvilested for noen avdem som har mistet livet i flere titalls registrerteforlis siden Libya-krisen tok til11. februar. De fleste korsene bærer ingennavn. De døde hadde ingen papirer på segda de skyllet i land på den italienske øya,som ligger nærmere Afrika enn Europa.På stranden ligger også en haug kassertebåter. De 5 000 fastboende kaller områdetder de ligger for «båtkirkegården».En asylpolitisk hengemyrI slutten av mai hadde over 14 500 menneskerflyktet sjøveien fra Libya til Europa.Et fåtall hadde Malta som mål. Over 12000 hadde ankommetLampedusa.De landet midt ien europeisk asylpolitiskhengemyr,der det er liten interessefor å ta imotde som kommer.– Debatten sporettidlig av, siergeneralsekretærBjarte Vandvik iBjarte VandvikECRE- Flyktningene erofre i et kyniskspillDet europeiske rådet for flyktninger i eksil(ECRE).Den første bølgen som ankom Lampedusai kjølvannet av «Den arabiske våren»,var nemlig tunisiske migranter. Desøkte bedre livsvilkår, etter at regimeskifteti januar kastet Tunisia ut i politisk ogøkonomisk uro. Blant dem har få et beskyttelsesbehovi tråd med FNs flyktningkonvensjonen.Situasjonen er imidlertid en annenfor mange av dem som ankommer fraLibya. Alle har et umiddelbart beskyttelsesbehov– de er på flukt fra en krig i fullutfoldelse. Brorparten er dessuten tredjelandsborgere– fra konfliktherjede afrikanskeland sør for Sahara – som haddestrandet i Libya da opprøret startet.Før opprøret hadde UNHCR registrertover 8 000 flyktninger og 3 000 asylsøkerei Libya. UNHCR kjenner også til titusenerav andre med et mulig beskyttelsesbehov,fra konfliktherjede land somEritrea, Irak, Pakistan, Somalia, Sudan og14 PerspektivNR. 02.2011

Flyktningstrømmene fra LibyaTunisia 453 159italia 13 110malta 1454ALGERI 19 632LibyaEGYPT312 133niger69 861chad28 774sudan2 800Foto: UNHCR / F. Noy.FLYKTNINGER FRA LIBYA: Tallene viser at kun en svært liten del av flyktningene ankommer Europa.Kilde: IOM.Jemen. Organisasjonen forteller at blantdem som har omkommet på havet, erflyktninger som før krisen var klarert forgjenbosetting i andre land.Kynisk spillMen alle de totalt 30 000 som har ankommetLampedusa siden årsskiftet, blir likevelklumpet sammen i båsen «migranter»i den europeiske diskursen. Mistenkeliggjortog stemplet som et problem – for oss.– Flyktninger fra land som Eritrea ogSomalia, samt Libya, som virkelig kunnetrenge beskyttelse, er blitt ofre for et kyniskspill – der fokus først og fremst harvært på å beskytte Europa, ikke ofrenefor konflikten, mener Bjarte Vandvik.Han karakteriserer Europas holdningsom «falsk».– På den ene siden har Europa applaudertfolkets frigjøringskamp i Nord-Afrika.På den andre siden har vi fortet oss ågjøre alt i vår makt for å gardere oss motdet uunngåelige resultatet av revolusjonog krig, nemlig midlertidig kaos, borgerkrig– og flukt, påpeker Vandvik.Italias statsminister Silvio Berlusconiadvarte på vårparten mot en «menneskeligtsunami» som ville treffe kysten avEuropa, og Europarådet ba i mars Schengenlandenesfelles grensekontrollbyrå,Frontex, om å intensivere sine kontroller.– Tull, vi blir ikke oversvømt, er Vandviksumiddelbare kommentar på Berlusconisvurdering av situasjonen og krisemaksimeringeni EU.For mens europeiske politikere kappesom å utstede de mørkeste tsunamivarslene,er faktum at Europa bare bærer enbrøkdel av flyktningbyrden.Per 23. mai hadde over 850 000 menneskerflyktet fra Libya til naboland, i følgeFNs kontor for koordinering av humanitærhjelp (OCHA) – nesten 430 000 avdem bare til Tunisia. Bare i overkant av 14500 har tatt sjøveien til Malta og Italia.Vandvik mener Europas uttalte uviljemot å ta imot mennesker på flukt, harbidratt til dramaet som nå utspiller seg ioverfylte båter i Middelhavet.– Det paradoksale er at dette er historienom et varslet mord. Vi kunne ha forberedtoss på å ta imot flyktninger på enså regulær måte som mulig. Diskutert påforhånd hvordan vi skulle dele byrden ogansvaret mellom de europeiske landene,for å unngå at folk tar sjøveien og ofrersine liv.Kebrabs dødsreise– Jeg har fortsatt et håp om at broren miner i live, at han kan komme hit, sier «Elsa»(31) stille. Hun er flyktning fra Eritrea oghar bodd i Norge siden 2009. Vi møterhenne i den knøttlille sokkelleilighetender hun bor sammen med sine to barn,i landlige omgivelser utenfor Stavanger.Hun tør ikke stå fram med sitt virkeligenavn på grunn av faren for represaliermot familien i hjemlandet. I vinduet stårfortsatt et norsk flagg i en vase og vitnerom at det nettopp har vært 17. mai. RundtPerspektivNR. 02.201115

■ Dødsferdenoss svinser Elsas fire år gamle datter i rosakjole, klar for fødselsdagsselskap hos ennorsk venninne på boligfeltet.Elsa ser opp. Munnen smiler til oss,men ikke øynene. Så vender hun blikketned mot papiret i hendene igjen, derhun sirlig har notert ned alt hun har klartå finne ut om hendelsesforløpet en dag imars 2011. Dagen da hennes 21 år gamlebror Kebrab gikk ombord i en rusten holki Tajura på kysten av Libya. Siden har ingenhørt fra ham eller båten. Sannsynligvishar den forlist, blitt slukt rått av havet.Ombord var 335 mennesker – ti av demskal ha vært fra Etiopia, resten fra Eritrea.– Jeg pratet med ham på telefonen sistegang 11. mars. Han har overlevd interneringog mishandling i Libya. Nå var hanredd for å dø der, på grunn av revolusjonen,forteller Elsa.Broren ba om råd. Han kunne forsøkeå flykte til nabolandet Tunisia, som såmange andre – i håp om å bli valgt ut somkvoteflyktning av FN, og få komme til Europa.Kanskje til søsteren i Norge? Menhan var redd for å bli sendt tilbake til Eritrea.Til et land han hadde flyktet fra, forå unnslippe den notoriske, evigvarendeverneplikten i landet. Som straffer demsom forsøker å forlate landet hardt.Europeisk motvilje– Elsas bror hadde ingen grunn til å troat han skulle få komme til Europa dersomhan flyktet til Tunisia, mener BjarteVandvik.Nåløyet for gjenbosetting av tredjelandsborgeresom ikke kan returnerestil sine hjemland, er nemlig syltynt. Europeiskeland har så langt bare forpliktetseg til å ta imot noe få hundre av dem.Norge har per utgangenav mai sagtja til å ta imot 340.– Rent symbolsketall, som viser atdet ikke er beskyttelseav enkeltpersonersrettigheterog humanitære behovsom står øverstpå dagsordeneni Europa, menerAnn-Margrit Austenågeneralsekretæri Norsk organisasjonfor asylsøkere(NOAS).– Det er ingenAnn-MagritAustenÅ NOAS- EU og Nato deltari en såkalt humanitærkrigføring forå spare sivile. Det eret kjempeparadoksat man ikke samtidigstiller opp med tilstrekkelighumanitærbistand til demsom nå flykterflyktningkrise i Europa. Det er en politiskkrise. Politikerne har bidratt til å skape etinntrykk av at det ikke er legitimt å søkeasyl, fortsetter hun.Både Austenå og Vandvik påpeker atfor 15 år siden var holdningen en helt annen.Da krigen på Balkan raste, absorberteEuropa en halv million flyktninger.Også FNs høykommissær for flyktninger,António Guterres, er kritisk til Europasreaksjon. I en kronikk i New YorkTimes sammenligner han det som skjeri Nord-Afrika med «Nellikrevolusjonen»i sitt hjemland Portugal på 1970-tallet ogBerlinmurens fall.– Men denne gangen har Europas responsvært uvillig og mager. Debatten harfor det meste ikke dreid seg om hvordan åstøtte demokratiet, men hvordan å holdeute dem som risikerer livet ved å krysseMiddelhavet i båt, skriver han.– I dag er det ikke lenger noen politiskappetitt i Europa for å beskytte flyktninger,supplerer Vandvik.Han beskriver en situasjon der ingeneuropeiske politikere tør å stå opp forflyktningenes rettigheter – i frykt for å bliupopulære blant sine velgere. Selv ikkenår krisen er så akutt som nå.– Europeisk flyktningpolitikk er blitt et«kappløp mot bunnen», der hovedmåletikke er å hjelpe, men å stenge ute, sier han.Derfor er ikke et budskap om solidaritetog en utstrakt hånd, som sendes overMiddelhavet – men «vi vil ikke ha dere».Et tegn på at budskapet er mottatt, at deter lite håp om å bli én av Europas «utvalgte»,er at hundrevis nå risikerer livet vedå returnere fra flyktningleirene i Tunisiatil Libya – for å ta seg til Europa på egenhånd,ifølge UNHCR. Med båt.Tilbake til startElsas bror Kebrab er blant dem som fryktetat han måtte rykke tilbake til start, dersomhan reiste til Tunisia for å unnslippekrigen i Libya. At han ville bli returnert tilEritrea. At den tøffe ferden mot en fremtidi frihet var forgjeves. En ferd som startetda han bare var 18 år, og hadde braktham over grensen til en flyktningleir iEtiopia, videre gjennom Sudan til Libya,der han ble internert i halvannet år underumenneskelige forhold, før han plutseligble satt på gaten. Da revolusjonen brøt utarbeidet han på en kafé i Tripoli.I mars la Kebrab derfor ut på en farefullog kostbar ferd i menneskesmuglernesbåt over Middelhavet.HÅPER: «Elsa» og hennes sønn har enbønn og et håp om at hennes bror ikkeer blant de mange som er omkommetpå havet i forsøket på å søke nødhavni Europa. Foto: Jan Inge Haga/Felix Media16 PerspektivNR. 02.2011

SAVNET: Ingen livstegn fra Kebrab siden mars i år.Foto: Jan Inge Haga/Felix MediaFlest eritreeretil NorgeDe fleste som søkte asyl i Norge i 2010 erfra Eritrea. I motsetning til mange andreland sør for Sahara, er det ikke krig ogkonflikt som tvinger mennesker på fluktfra landet. Eritrea er ett av verdens mestlukkede og undertrykkende regimer. Enettpartistat siden staten ble opprettet i1993, som er blitt stadig mer isolert fraomverdenen. Brudd på menneskerettigheteneer hverdagen. Det er ingen presse-,religions- eller organisasjonsfrihet,og politisk opposisjon blir ikke tolerert.Det er ikke lov å bevege seg verken internteller over landegrensen uten tillatelse.Utreisevisum innvilges sjelden borgereunder 50 år. Myndighetene har en «skytfor-å-drepe»policy på grensen. I 2009kalte Human Rights Watch landet for «etstort fengsel».Ifølge UNHCR flykter gjennomsnittlig3000 eritreere fra landet hver måned.Mottakerlandene er hovedsakelig Etiopia,Sudan og Djibouti. I 2010 søkte 8.500 eritreereasyl i 44 industriland, i 2009 vartallet 10 200. I 2010 søkte 1710 om beskyttelsei Norge. Ifølge UDIs årsrapport,oppga de fleste at de forlot landet for åunnslippe den i praksis utbegrensedeverneplikten i landet. I utgangspunkteter verneplikten 12 måneder, men den kanforlenges på ubestemt tid. I praksis tvingesmange, kvinner og menn, til å arbeidefor staten i årevis for småpenger.Mange eritreere i utlandet frykter forsin sikkerhet, på grunn av et utbredt informantnettverk.Eritreas ambassaderhar ansvaret for å innkreve skatt fra eritreerei eksil. De som ikke betaler, oppleverat familien i hjemlandet trakasseres.nPerspektivNR. 02.201117

■ DødsferdenPÅ FLUKT: Ingen var forberedt til å takle de første flyktningstrømmenetil Tunisia i februar. Foto: UNHCR/A. Duclos.FORLATT: To flyktninger fra Libya hviler ut i påvente av hjelp like over grensen til Tunisia.Foto: UNHCR/A. Duclos.FN: UNHCR er klar med en av de første hjelpesendingene tilTunisia. Foto: UNHCR/A. Duclos– Jeg sa at han måtte velge selv. Gjøredet han mente var best i denne situasjonen,forteller Elsa, og viser oss bilder avbroren, som fortsatt ligger på Facebookprofilenhans.Den 4. april ringer Elsas mobil. Det eren annen bror, bosatt i Italia. Han skulleha hørt fra lillebroren nå. Han skulle forlengst ha ankommet Lampedusa. Jungeltelegrafengår på tvers av kontinenter. Ingenslektninger har fått livstegn. Verkende der hjemme eller de i eksil. Elsa ogbroren i Italia frykter det verste. Lillebrorer død.– Men for tre dager siden hørte vi rykterom at ingenting har skjedd med båten,forteller Elsa.To av dem som var ombord skal ha kontaktetfamilien sin i Eritrea, fra sammemobiltelefon. Familiene deres spurtehvor de var, men det kunne de ikke svarepå. Det er ulogisk. Forvirrende. Hvorforhar ikke broren tatt kontakt? Elsa velgerlikevel å fatte håp. Igjen.– Min bror lever, sier hun bestemt.Nagassi (31) nekter også å gi opp håpet.Da han hørte at en journalist skulle intervjueElsa om den savnede broren, ba hanom å få være med. For å fortelle om kusinensog bestekameratens skjebne. De varombord på samme båt som Kebrab.– De kunne ikke dra tilbake. Jeg hjalpdem med penger til å betale smuglernefor turen, sier Nagasi (31) stille. Han erselv flyktning fra Eritrea. Har selv kjent påkroppen hva det vil si å ta en stor risikofor å komme seg i sikkerhet.Negasi har fått bekreftet på telefonenfra smuglerne at kusinen og kameratenvar med på den aktuelle båten.– Jeg vet ikke om de lever eller er døde,men jeg har hørt at det har blitt funnetdøde kropper i havet. Norge er medlemav NATO, og NATO har jo satteliter i området.Kanskje de fanget opp noe?Har kontakt med båteneSå langt har alle Negasis og Elsas forsøkpå å finne ut hva som har skjedd vært forgjeves.Én av dem de har vært i kontaktmed er den katolske presten Mussie Zeraii Roma. Gjennom organisasjonen AgenziaHabeshia har Zerai, som selv er eritreer,gjennom 15 år bistått flyktninger. Zerai erkjent for å ha gode kontakter – både blantdem som flykter og smuglernettverkenesom frakter – og blir ofte oppringt direkte18 PerspektivNR. 02.2011

Foto: ScanpixPå lag med GaddafiOberst Muammar Gaddafi tok makten i den oljerike,tidligere italienske kolonien i et militærkuppi 1969. Vesten har siden hatt blandedefølelser for den libyske presidenten. I 1988ble han en internasjonal paria etter sprengningenav et fly over den skotske byen Lockerbie.Etter formelt å ha påtatt seg ansvaret i 2003,ble Gaddafi igjen invitert inn i den diplomatiskevarmen, «hans eksentriske sider tolerert,hans diktatur ignorert» som en kommentatoruttrykte det.EU banket gladelig på døren. De ville haøkonomisk samkvem, samarbeid om antiterrorog – ikke minst – Libyas hjelp til å forsegle sinsørlige grense mot blandet strøm av migranter,flyktninger og asylsøkere.Før opprøret var Libya nemlig en av hovedinnfallsportenetil EU – særlig for menneskerfra konfliktherjede afrikanske land sør for Sahara.EU hadde lenge lagt press på Libya forå stoppe dem fra å banke på vår dør. Da kan vinemlig ignorere dem med «god» samvittighet,vel vitende om at vi ikke har forbrutt oss motvåre forpliktelser i FNs Flyktningkonvensjon.Etter folkeretten har ikke stater plikt til å reddepersoner ut av hjemlandet. Plikten til å ta imot,og dermed oppfyllelse av prinsippet om rett tilå søke asyl, gjelder først når personer står påeller er innenfor grensen.I 2009 inngikk Italia en avtale med sin tidligerekoloni, Libya. Samarbeidet innebar at skipmed migranter i italiensk farvann ble overlatttil libyske myndigheter – uten at deres beskyttelsesbehovble utredet. Også EUs offisiellegrensekontrollbyrå, Frontex, samarbeidet medLibya om å stoppe strømmen.Gaddafis regime har verken ratifisert FNsFlyktningkonvensjon eller innført nasjonal asyllovgivning.av desperate båtflyktninger i havsnød.Flere ganger har han bidratt til at båter ihavsnød har blitt reddet – etter desperateanrop fra flyktninger i synkende skip somtar inn vann, har mistet motorkraften,gått tomme for mat og vann, eller har fødendekvinner og syke barn ombord.– Disse menneskene ringer meg fra satellitt-telefonerombord i båtene. De fortellermeg om problemene og ber meg finnenoen som kan hjelpe, forteller Zerai.– Sist jeg var i kontakt med et skip, varfor to uker siden. De ringte meg fra båtenog fortalte at 200 mennesker var ombordog at de hadde begynt å ta inn vann. Mangevar syke. De bønnfalt meg om å hjelpedem. Jeg ringte den italienske kystvakten,som igjen tok kontakt med Malta, fordibåten befant seg nærmere dem. De saførst nei, men etter to dager rykket de ut.Alle de 200 ble reddet, forteller Zerai.Vestlige land var raske med å evakueresine egne borgere ut av Libya. Han ersvært kritisk til at Europa ikke var føre varogså når det gjaldt flyktninger og asylsøkerefra tredjeland.– Jeg forsøkte å si fra på forhånd, sierhan.En ny flyktningpolitikk?EU arbeider for å få på plass en felles flyktningpolitikkinnen 2012, for å sikre asylsøkerelikebehandling uansett hvilket land desøker asyl i. Krisen i Nord-Afrika, ankomstenetil Lampedusa og Italias problemermed å oppfylle sine forpliktelser til humanitærbistand og utredning av beskyttelsesbehov,har fyrt opp under debatten.For mottakskapasiteten i Italia ersprengt. Humanitære organisasjoner harslått alarm om kritikkverdige forhold i mottakssentrenebåde på Lampedusa og fastlandet.Italia ba EU om hjelp. De fikk avslagog ble bedt om å håndtere det selv, medhenvisning til Dublin-forordningen i deteuropeiske grensesamarbeidet (Schengensamarbeidet).Den sier at en asylsøker bareskal få sin søknad behandlet i ett europeiskland – det første han eller hun ankommer.Italia svarte med å provosere sine naboer,ved å utstede midlertidige visum til fleretusen migranter fra Tunisia – så de kunnebevege seg fritt innenfor statene som deltari Schengen-samarbeidet. Det skapte stormog krav om midlertidig gjeninnføring avgrensekontroll. En av Europas grunnleggendesamarbeidsavtaler vaklet.PerspektivNR. 02.201119

■ Dødsferden– Europa står ovenfor vanskelige, menhelt nødvendige forhandlinger om fordelingav ansvar for de mange tusenflyktninger som nå desperat forsøker åkomme seg til Europa fra diktaturer, fattigdom,krig og konflikt i Afrika, påpekerAnn-Margrit Austenå.Trenger kreativitetI mellomtiden må Europa finne en måteå bidra til den akutte situasjonen i Nord-Afrika.– EU og Nato deltar i en såkalt humanitærkrigføring for å spare sivile. Det er et kjempeparadoksat man ikke samtidig stilleropp med tilstrekkelig humanitær bistandtil dem som nå flykter, fortsetter Austenå.Basert på samtaler med dem som harankommet Italia tror UNHCR antalletFoto: UNHCR / A. DuclosFærre asylsøkere■■358 800 mennesker søkte asyl i 44 industrialiserteland i 2010, fem prosent færreenn i 2009.■■De 38 europeiske landene mottok 269900 av asylsøknadene.■■10 100 av dem søkte asyl i Norge.Det er 42 prosent færre enn i 2009.■■Eritrea utgjorde den største gruppen –etterfulgt av Somalia og Afghanistan.■■I 2008 og 2009 utgjorde eritreere dennest største gruppen asylsøkere til Norge.■■Mens Norge opplevde sterk nedgang,økte antallet asylsøknader til våre naboland.UDI peker på myndighetenes innstramningstiltakde siste årene som årsak.Kilde: UDIFlest asylsøkere til Norge i2010 kom fra:Kilde: UDIElisabethRasmussonFlyktninghjelpen- Det er ingen tvilom at skal vi løseutfordringene medat folk omkommerpå flukt, må hele Europagi sitt bidragEritrea: 1 710Somalia: 1 400Afghanistan: 980Russland: 630Etiopia: 510Irak: 460som tar sjøveientil Europa vil øke isommermånedene.Flere libyere erogså ventet.– De er klar overde høye dødstallene,men de fortalteoss at de følerde ikke har noe åtape, fortalte MelissaFlemming, UN-HCRs talskvinne, tiljournalister i mai.– Det er alltidstaten der et menneskeoppholder seg som har ansvaret formenneskers sikkerhet. Det betyr at Tunisog Italia, i henhold til Flyktningkonvensjonen,har ansvaret for flyktningene somankommer fra Libya. Men det er ingentvil om at skal vi løse utfordringene medat folk omkommer på flukt, må hele Europagi sitt bidrag, mener Elisabeth Rasmussongeneralsekretæren i Flyktninghjelpen.ByrdefordelingBåde ECRE, Flyktninghjelpen og NOASetterlyser bedre byrdefordeling i Europaog mer hjelp, særlig til Tunisia – som trengerhumanitær assistanse for å håndtereflyktningstrømmen, samt bistand i arbeidetmed å avdekke beskyttelsesbehov. Ogikke minst, villighet til gjenbosetting avdem som trenger det, samt midlertidigebosettingsløsninger inntil endelig statusog løsning kan fastsettes.– Norske myndigheter har så langt bidrattmed 80 millioner kroner til Egypt ogTunisia, og bidrar til driften av UNHCRskontorer i regionen, sier statssekretær PålLønseth i Justisdepartementet.Han understreker at Norge både genereltog i den pågående krisen, har tatt tilorde for bedre byrdefordeling i Europa.– Norge har signalisert at vi kan biståItalia i screeningprosessen (for å avdekkebeskyttelsesbehov, red. anm.), men dehar så langt ikke bedt om slik bistand. Vihar også sagt ja til å ta imot 30 kvoteflyktningerfra Malta, forteller Lønseth.I tillegg kommer altså 310 kvoteflyktningerfra leirene i Egypt og Tunisia. Avdisse er 250 en ekstraordinær kvote, i tilleggtil de 1 200 Norge har sagt ja til å taimot årlig.Å ta noen fra Lampedusa er ikke aktuelt,ifølge Lønseth, da Norge mener Italiabør ha kapasitet til å ta seg av dem medbeskyttelsesbehov.– Norge må ta imot et ekstraordinærtantall flyktninger i denne situasjonen.340 kvoteflyktninger er ikke et ekstraordinærtantall, mener Vandvik.Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpener enig. – Vi har tatt til orde for atNorge bør ta imot 3 000 kvoteflyktninger.Det har vi både mottakskapasitet og økonomitil, sier hun.Vandvik etterlyser politikere som tør ålede an, ikke bare lar seg føre av de negative,populistiske strømningene i debattenom hvordan Europa bør forholde segtil flyktninger.– Vi trenger kreative løsninger. Densamme statsmannskunsten og nytenkningenvi så at Europa var kapabel til da20 PerspektivNR. 02.2011

Berlinmuren falt, mener Elisabeth Rasmussonog legger til at Norge bør gå foranmed et godt eksempel, i form av en humanflyktningpolitikk.– Det er bekymringsfullt at landene iEuropa fører en politikk som går ut på ådytte ansvaret over på andre. Konsekvensener en dårlig byrdefordeling og nedadgåendespiral. Det er ekstremt viktig atvi får beskyttet dem som trenger det, ogåpenbart at Europa trenger en mer samordnetpolitikk. Det skal vi bidra til, sierPål Lønseth.Han forteller at Norge blant annet hartatt til orde for en felles suspensasjonsordningi Dublinforordningen, som gjørdet mulig å midlertidig stoppe retur tileuropeiske land som ikke makter byrden.Slik Norge tidligere har gjort ensidig, i forholdtil returer til Hellas.Han mener at Norge allerede går foransom et godt eksempel: – Bare ett land, Sverige,tar imot flere kvoteflyktninger enn osshvert år. I forhandlingene om ny Dublin-avtale,er vi nesten alene om å være positivetil en bedre byrdefordeling, sier Lønseth.Mot fremtidenBjarte Vandvik mener at så lenge Europafortsetter å signalisere motvilje til å ta sindel av byrden, vil folk fortsette å velge sjøveientil Europa. Han er også bekymretfor hva Tunisias reaksjon kan bli om Europaikke endrer holdning.–De åpnet grensene da krisen begynte.Men hva om Tunisia nå snur og spør;hvorfor skal vi ta imot flyktninger når ikkedere vil?Mens stadig flere legger ut på den farligereisen fra Libya til Europa og politikernediskuterer så busta fyker, sitter Elsaog Negasi i Stavanger – og håper det ikkeer for sent for deres kjære. At de blir funneti live. At de får bli i Europa, slik somdem selv.– Jeg er så glad for å være her, sier Elsa,og smiler blekt. For bare noen dager sidenvar hun med og feiret den norske nasjonaldagen.Elsa håper norske og europeiske myndigheterkan vise barmhjertighet ovenforalle dem som desperat flykter fra krigshandlingerog undertrykkelse. Når vi spørhenne om fremtiden, trekker hun bare påskuldrene.– Jeg fortsetter å gå på skolen for å lærenorsk, fortsetter å arbeide, men tankenemine går hele tiden til broren min. Jeg erså bekymret. Jeg håper han er i live. nFRONTEXEuropas grensevakterDet europeiske grense-kontrollbyrået,FRONTEX, ble opprettet i 2004 forå vokte Europas yttergrenser. 27 EUlandsamt Norge, Sveits og Island samarbeiderom å hindre illegal innvandringtil Europa. FRONTEX har satt innbåde fly, skip og politistyrker på landi Middelhavsområdet og i havområdeneutenfor Vest-Afrika for å hindreasylsøkere og migranter i å komme iland på europeiske landområder.Vellykket våpenFRONTEX har vært et «vellykket» ogeffektivt våpen i kampen for å hindreillegal innvandring. Det viser også asyltallene,som er mer enn halvert i Italiasiste året. For land i Sør-Europa varnedgangen på 33 prosent. I Norge varnedgangen på hele 42 prosent i 2010.Kritikerne mener at FRONTEX gjør detså å si umulig for mennesker på fluktå søke asyl i Europa. Og at dette driverstadig flere i armene på kyniske menneskesmuglereog at stadig flere risikererlivet under fluktruten.«Menneskelig tsunami»Presset på enkelte land som Italia harimidlertid vokst etter «Den arabiskevåren». Og i mars advarte Italiasstatsminister Silvio Berlusconi mot en«menneskelig tsunami» som ville treffekysten av Europa, og Europarådet bai mars Schengenlandenes felles grensekontrollbyrå,Frontex, om å utvideog intensivere kontrollen på grensenemot Italia. «Operasjon Hermes», somkun omfatter farvannene utenfor Italia,ble satt i gang i februar i fjor og kosterover én halv million kroner dagen, ifølge FRONTEX sin hjemmeside.Til tross for dette klarer stadig fleredesperate flyktninger fra Libya og fattigemigranter fra Afrika å ta seg overMiddelhavet til Italia. nPerspektivNR. 02.201121

■ verden i dagn n Hvis de ikke stopper flyangrepene mot afghanskehjem vil nærværet deres i Afghanistan bli betraktetsom en okkupasjon og i strid med viljen til detafghanske folket.Afghanistans president Hamid KarzAi på en pressekonferanse i Kabul i mai etter at NATO-fly hadde bombetog drept ytterligere ni sivile i den sørlige Helmand-provinsen.Foto: ScanpixINTERNT FORDREVNEForverretsituasjonStadig flere mennesker drives påflukt. Samtidig er det mange sommå være på flukt over lengre perioder.I 2010 var antall mennesker på flukt i sitteget land rekordhøyt. Hele 27,5 millionermennesker var internt fordrevne, en økningpå 400 000 siden 2009. Dette viserrapporten «Internal Displacement: GlobalOverview of Trends and Developments in2010» som utgis av Flyktninghjelpens senterfor internt fordrevne (IDMC).FNs nødhjelpskoordinator ValerieAmos mener dette gir et skremmende bildeav situasjonen i verden.– Ingen person bør måtte oppleve åvære internt fordrevet. Det er et trist faktumat mange av de stridende parter ikonflikter ikke har respekt for internasjonalelover som beskytter sivile, sa Amosunder lanseringen av rapporten i NewYork i april– Det rekordhøye antallet menneskertvunget på flukt i sitt hjemland er imidlertidikke et resultat av nye kriger, menav pågående konflikter og oppblussing avgamle konflikter, sier Elisabeth Rasmusson,generalsekretær i Flyktninghjelpen.– Rapporten viser at myndighetene i landmed internt fordrevne må ta større ansvarfor egen befolkning. Flere tiltak for åsikre rettigheter, humanitær hjelp og endeligeløsninger for internt fordrevne måogså opp på den internasjonale politiskeagendaen, sier Rasmusson. Samtidig erRasmusson bekymret over forverringen avsikkerhetssituasjonen til hjelpearbeideremange steder, og at de blir nektet adgangog dermed muligheten til å hjelpe.– Dette ser vi i Libya nå. Afghanistan, Somaliaog Irak er også land der dette bidrartil at internt fordrevne ikke får tilgang tillivsnødvendig hjelp, sier Rasmusson.COLOMBIA: Landet som huser flest internflyktninger er Colombia, med mellom 3 og 4 millionermennesker på flukt i eget land. Foto: Flyktninghjelpen/Truls Brekke.Andre hovedfunn■■Afrika er regionen med flest internt fordrevne,totalt 11,1 millioner. Dette utgjør over 40 prosentav verdens internt fordrevne. 40 prosent avdisse igjen befinner seg i Sudan.■■De vanligste årsakene til intern fordrivelse erkonflikt mellom et lands myndigheter og væpnedeopprørsgrupper, og vold motivert av etniskemotsetninger.■■Rapporten viser en økende tendens til at diskrimineringav minoritetsgrupper fører til fordrivelse.■■I Latin-Amerika så man den største økningenav internt fordrevne siden fjoråret. Ved utgangenav 2010 var 5,4 millioner internt fordrevne.■■I Colombia og Sudan er 1 av 10 fordrevet.Somalia og Kypros topper statistikken med henholdsvis16 og 23 prosent av befolkningen.■■De siste ti årene har antall mennesker drevetpå flukt i sitt eget hjemland økt fra 17 millioner i1997 og 27,5 i 2010.■ ■ Stadig flere internt fordrevne søker tilflukt iurbane omgivelser. I 2010 befant halvparten avalle internt fordrevne seg i urbane områder.22 PerspektivNR. 02.2011

27 500 00027,5 Millioner påflukt i eget landved inngangen til2011. Dette er 400000 flere enn åretfør, som også varet rekordår.400 000flereinternflyktningeri 2010FLEST INTERNFLYKT­NINGER FINNER VI I:1. Colombia2. Sudan3. Irak4. dr Kongo5. SomaliaLATIN-AMERIKAEkstrem fattigdomhalvertBRASIL: Fattigdommen ble betydelig redusert under president Lulas regjeringstid og vil trolig nå. FNstusenårsmål om fem år. Foto: ScanpixHøy vekst har ført til at Latin-Amerikahar lykkes i å redusere fattigdommenbetraktelig.I Brasil, Chile og Peru er den ekstremefattigdommen allerede halvert. Men delandene som har hatt en lavere vekst enngjennomsnittet, Haiti, Nicaragua, Guatemala,Bolivia, El Salvador og Paraguay, viltrolig ikke nå målet. Det skriver FNs økonomiskekommisjon for Latin-Amerika ogKaribia (Cepal) i en rapport om tusenårsmålene– fem år før fristen utløper.Økonomisk vekst er forklaringen påat Latin-Amerika har lyktes med å reduserefattigdommen betydelig. Fra 2003 til2008 lå veksten på nærmere 5 prosent.Ikke siden 1970-tallet har Latin-Amerikaopplevd en så dynamisk økonomisk periode.Ifølge Cepal har veksten skapt flerearbeidsplasser, og ikke minst ført til atflere kvinner har begynt i lønnet arbeid.Fattigdommen er redusert fra 44 til 33prosent, og den ekstreme fattigdommener redusert fra 19 til 13 prosent. Tusenårsmåletom halvert fattigdom er 85 prosentoppfylt, og flere land har allerede nåddmålet fullt ut. Men det er ikke bare vekstensom har forårsaket fattigdomsreduksjonen.afrikaMiddelklasse-eksplosjonhomofiliØkt toleranseMiddelklassen i Afrika vokserraskt og omfatter nå omkring313 millioner, litt mer enn 34prosent av kontinentets totalebefolkning. Dette fremgår av enfersk rapport fra Den afrikanskeutviklingsbanken (AfDB).Den økte kjøpekraften i Afrikakan tilskrives en sterk økonomiskvekst og en vridning bortfra tradisjonelle jordbruksinntektermot mer stabile lønnsinntekter.Middelklassen i Afrika defineresi rapporten som de somlever for mellom 2 og 20 amerikanskedollar per dag i henholdtil prisene i 2005.Toleransen overfor homofileøker verden over, og Norge liggerhelt i toppen. I Russlandblir toleransen derimot stadigmindre, viser ny undersøkelse.Størst er toleransen overforhomofile i Nederland, Danmark,Norge, Sveits og Beliga,viser undersøkelsen som er utførtav National Opinion ResearchCenter ved universiteteti Chicago.Av de 31 landene som er undersøkt,har toleransen økt i27. Bare på Kypros og i Tsjekkia,Latvia og Russland har toleransenoverfor homofile blittmindre de siste årene.PerspektivNR. 02.201123

■ Profilen Kristalina GeorgievaHun ble EU-kommissær nesten ved en tilfeldighet, men Kristalina Georgieva haretter bare litt over ett år i stillingen rukket å imponere mange med sin ledelse avEUs humanitære bistand og kriseberedskap.Mot farligere tiderTEKST: Birgit Vartdal/BRUSSEL– Jeg sier ofte at jeg har den beste jobben i EU-kommisjonen,fordi den handler om å hjelpe folk i ytterste nød. Men det erogså den verste jobben, fordi det er så mange som trenger hjelp.Dessverre går dette tallet ikke ned, sukker Kristalina Georgieva.GLOBETROTTERIntervjuet med EUs kommissær for internasjonalt samarbeid,humanitær bistand og kriseberedskap, finner sted på hennesromslige kontor i Berlaymont-bygningen i Brussel, hvor EUkommisjonenholder hus. Det er på slutten av en hektisk dag,spesielt for Georgieva, som tilbrakte natten på flyet tilbake fraWashington. Likevel ser hun ikke ut til å være plaget av jetleg.– Jeg fikk god trening i min forrige jobb i Verdensbanken. Iden stillingen ble det også mye reising. I tillegg har jeg et lag avdedikerte medarbeidere som hjelper meg enormt, slik at jegklarer å opprettholde det energinivået arbeidet som EU-kommissærkrever, forteller hun.I tillegg til alle jobbreisene, reiser hunogså ofte mellom Brussel og hjembyenSofia på fritiden, ettersom både ektemannenog hennes voksne dattere med barnebarnbor i den bulgarske hovedstaden.Heldigvis hevder hun at hun er en lidenskapeligglobetrotter.KONFLIKTER OG KATASTROFERDe siste månedene har mye av Georgievastid gått med til å prøve og lette de dystrekonsekvensene av det arabiske opprøret.I begynnelsen av mars reiste hun som endel av dette arbeidet til Tunisia, for å inspisereflyktningleirer som oversvømmesav titusener av gjestearbeidere som flykterfra krigshandlingene og volden i Libya.Hun var også sterkt involvert i evakueringenav mellom fem og seks tusen EU-borgere fra Libya, og i EUsinnsats for å hjelpe hjem noen av de mer enn 700 000 flyktningenefra andre land, som også ville bort fra urolighetene.Mens dramaet utviklet seg i Nord-Afrika og Midtøsten, slokatastrofen til på den andre siden av jorda, i Japan. I slutten avmars var Georgieva den første internasjonale politikeren somdro til Japan, for å studere konsekvensene av jordskjelvet, denn n – Innen mittansvarsområde måman ofte handleraskt. Jeg er den enestekommissæren somkan ta finansieringsavgjørelserpraktisktalt over natta.påfølgende tsunamien og atomulykken som lammet landet.INTERNASJONAL KARRIEREGeorgieva har fremdeles sterke bånd til hjemlandet, men flyttetfra Bulgaria i 1991 etter kommunismens fall, for å satse påen internasjonal karriere som miljøøkonom. I begynnelsen tokhun oppdrag som gjesteforeleser ved ulike universiteter rundtomkring i verden, senere ble hun leid inn som konsulent forVerdensbanken, som raskt bestemte seg for å ansette henne.De neste 16 årene klatret hun opp hierarkiet, mens hun ledetulike programmer for Verdensbanken i Russland, Asia, Kina ogi Stillehavsregionen. I 2008 ble hun forfremmet til visepresident.Georgieva beholdt denne stillingen inntil Bulgarias statsministerBoyko Borisov, helt uventet og midt på natten, ringtehenne for å spørre om hun kunne tenke seg å stille som Bulgariasnominerte til José Manuell Barrosos fornyede EU-kommisjon.Bare noen dager tidligere haddeBorisovs førstevalg til jobben, utenriksministerRumina Jeleva, blitt sterkt pressetunder en høring i EU-parlamentet,hvor representantene trakk i tvil bådehennes kvalifikasjoner og hennes finansielleinteresser.– Jeg takket ja til jobben av to grunner,fordi det hastet for Bulgaria å få på plassen ny kandidat og fordi jeg følte at jeg varkvalifisert for stillingen, sier Georgieva.KULTURFORSKJELLERHun trengte ikke lang tid på å venne segtil kulturforskjellene, eller «forskjellene itenkemåte» som hun kaller det, mellomsin nye og gamle arbeidsplass. Men huntilstår at de lange politiske prosessene iEU ofte er en tålmodighetsprøve for henne. Heldigvis har hunfrihet til å ta raske beslutninger når situasjonen krever det.– Innen mitt ansvarsområde må man ofte handle raskt. Jeg erden eneste kommissæren som kan ta finansieringsavgjørelserpraktisk talt over natta. På den annen side må jeg derfor heletiden være nøye på at vi kan forsvare pengebruken overfor skattebetalerne,påpeker hun.24 PerspektivNR. 02.2011

EU-KOMMISSÆR: Kristalina Georgieva har etter bare litt over ett år i stillingen rukket å imponere mange med sin ledelse av EUs humanitære bistand ogkriseberedskap. Foto: EU-parlamentet.PerspektivNR. 02.201125

■ Profilen Kristalina GeorgievaSTATSBESØK: Georgieva og president Salva Kiir Mayardit diskuterer den humanitæresituasjonen i Sør-Sudan. Foto: EU/AFP/Katsumi Kasahara.JAPAN: I slutten av mars dro Georgieva til Japan for å møte ofrene etter tsunamienog se på hva EU kan bidra med etter katastrofen.Foto: EU/AFP/Katsumi Kasahara.POPULÆR POLITIKERI løpet av den relativt korte tiden hun har fungert i stillingen,har hun rukket å imponere mange mennesker, både i og utenforEU-hovedstaden. 11 måneder etter at hun ble utnevnt, kåretleserne av den engelskspråklige avisen «European Voice» i Brusselhenne både til Årets EU-kommissær og til Årets europeer. Utmerkelseneble støttet av representanter for ulike interesseorganisasjoner,kollegaer og samarbeidspartnere. Suksessen hennesble også lagt merke til i hjemlandet, hvor bulgarsk presse lengespekulerte i om hun ville stille som kandidat for det regjerendepartiet GERB under presidentvalget senere i år. Dette er nå avkreftet.HØYRE OG VENSTREGeorgieva har vært teknokrat hele livet og er ikke medlem avnoe politisk parti, selv om hun har sterke bånd til GERB. Nårhun blir spurt om å plassere seg selv på det tradisjonelle politiskespekteret, nøler hun likevel ikke.– Det vokser fram en ny type politikere nå som har tradisjonellevenstre-synspunkter eller høyre-synspunkter, litt avhengigav saken. Jeg er en av disse. Når det gjelder skattepolitikk ogøkonomisk disiplin, plasserer jeg meg selv på den konservativehøyresiden, men i spørsmål som har med utvikling, menneskerettigheterog miljø, hører jeg til på venstresiden av den politiskeskalaen. GERB er et parti som tradisjonelt ligger til høyre forsentrum, men det er også et parti som i mange innenrikssakeroppfører seg mer som et venstreparti, forklarer hun.Georgieva følger bulgarsk politikk tett, men det er EU-politikksom står på hennes dagsorden.– Jeg fokuserer alltid på den jobben jeg har. Så lenge jeg erkommissær for humanitær bistand og kriseberedskap, får detteall min oppmerksomhet. Og jeg har fremdeles tre og et halvt årigjen i stillingen, ler hun.STYRKET BEREDSKAPEt av de første politiske initiativene Georgieva tok etter at hunkom til Brussel, var å utarbeide planer som skal gjøre EU merforberedt på en framtid som trolig vil preges av mer hyppige ogalvorlige katastrofer. Hennes handlingsplan for en styrket europeiskkriseberedskap ble offentliggjort i oktober i fjor.– Dette er en nøktern tilnærming, med fem tydelige og kronkretetiltak, som skal styrke Europas evne til å gi støtte i krisesituasjoner.For det første trenger vi bedre beredskapsplanlegging,med andre ord må vi prøve å forutse hva slags typekatastrofer som sannsynligvis vil skje. For det andre, må viforeta en evaluering av det beredskapsutstyret EU disponerer ifellesskap. For det tredje, må vi skaffe oss en oversikt over detutstyret vi ikke har og finne den beste måten å skaffe oss dettepå. For det fjerde må vi organisere logistikken og transportenav dette utstyret. Og sist men ikke minst, må vi etablere et europeiskberedskapssenter som skal koordinere alle aktivitetene,forteller hun.Det nye europeiske beredskapssenteret skal etter planenvære operativt i slutten av 2011.BISTAND I KRISETIDEREt annet tema Georgieva er opptatt av, er den pågående debattenom EUs langtidsbudsjett. Målsetningen hennes er å sikre et26 PerspektivNR. 02.2011

KRISTALINAGEORGIEVAFØDT: Sofia, Bulgaria, 1953UTDANNELSE: Mastergrad i politiskøkonomi og sosiologi (1976).Doktorgrad i miljøøkonomi.(1986).KARRIERE: EU-kommissær for internasjonaltsamarbeid, humanitærbistand og kriseberedskapsiden 2010. Startet sin karrieresom undervisningsassistent, senereprofessor ved Universitetetfor nasjonal- og verdensøkonomi,Sofia (1977-93). Hun var ogsågjesteforeleser ved flere universiteterrundt omkring i verden. I1992 ble hun miljøpolitisk rådgiverfor Verdensbanken. I løpet avde neste 16 årene klatret hun hierarkietmens hun drev prosjekteri Russland, Asia, Kina og Stillehavsregionen.I 2008 ble hunvisepresident i Verdensbanken.PAKISTAN: I august var Georgieva i Pakistan for å møte flomofrene og kartlegge hjelpebehovet.Foto: EU/AFP/Katsumi Kasahara.årlig bidrag på én milliard euro til humanitær bistand, noe huntror vil være mulig på tross av finanskrisen som for tiden settersitt preg på unionen.– Jeg tror vi har en god sak. Men vi må sette dette kravet i forholdtil de siste års utvikling. EUs overføringer til bistand harsteget i takt med økende behov, og har lenge ligget på én milliardeuro eller mer. I fjor brukte vi 1,1 milliard. I tillegg har viforpliktet oss overfor FN til å bruke 0,7 prosent av vårt bruttonasjonalproduktpå u-hjelp, inkludert bistand. Jeg synes ikkeEU-kommisjonen bør sette seg mindre ambisiøse mål enn EUsmedlemsland på dette området, sier hun.BISTAND OG UAVHENGIGHETDebatten om langtidsbudsjett har også skapt bekymring knyttettil den uavhengige statusen til EUs bistand. Tidligere i år skal deti følge avisen EUobserver ha blitt diskutert å legge bistanden innunder ansvarsområdet til EUs nye utenrikstjeneste (EEAS), ledetav Catherine Ashton.«Over mitt lik!» skal Georgieva ha utbrutt, da hun ble konfrontertmed disse ryktene foran et publikum i Brussel i februar.Nå, noen måneder senere, er reaksjonen hennes mer avslappet.Hun sier at hun føler seg sikker på at EUs humanitærebistand aldri vil bli et verktøy i unionens utenrikspolitikk, sliktilfellet er i USA for eksempel.– Jeg er veldig trygg på at Europa har tatt det riktige valget omat bistanden skal forbli upartisk, uavhengig og nøytral. I 2009opprettet EU for første gang en kommissær for bistand. Det ermin plikt å beskytte denne uavhengigheten, sier hun.Georgieva karakteriserer usikkerheten, som fremdeles ytresblant bistandsarbeidere, som en naturlig reaksjon på omorganiseringensom foregår i EU-administrasjonen.– All forandring fører med seg usikkerhet i tillegg til risiko forfeilvurderinger. Men vi er nå over denne fasen. For det første,er det klart at finansieringen av bistanden blir uavhengig avfinansieringen av utenrikstjenesten. For det andre, er det bestemtat mitt ansvarsområde skal ligge utenfor denne tjenesten,og for det tredje, har vi gjennom praksis etablert et partnerskapder vi samarbeider uten å ofre den uavhengigheten som er såviktig for hjelpearbeiderne, sier Georgieva.SOLIDARITETPå sine reiser til kriseområder lar Georgieva seg særlig imponereav styrken vanlige folk henter fram i vanskelige situasjoner. Påbloggen sin skildrer hun personlige inntrykk fra feltet og reflektererrundt hva vi kan lære av de mange tragediene.– Mens Libya og Elfenbenskysten er preget av konflikter somer forankret i undertrykkelse, var det i Japan naturkreftene somtvang landet i kne. Dette lærte oss at selv de som er best forberedtpå katastrofer, ikke er trygge lenger. Min kollega i USA sanoe veldig viktig da vi møttes nylig. Han sa: – Vi har tradisjonfor å forberede oss på de katastrofene vi kan forestille oss, menfra nå av må vi forberede oss på det utenkelige, på katastrofersom vi ikke har forutsetninger for å takle. Jeg vil legge til at nårvi blir stilt overfor katastrofer, må vi alle være ydmyke og akseptereat vi må bygge et globalt fellesskap. I framtida vil det ikkelenger være snakk om i-land som hjelper u-land. Det vil handleom menneskeheten og at vi alle må hjelpe hverandre, sier Georgieva.nPerspektivNR. 02.201127

■ USA OG MEXICOgrenseland: Grensegjerdet mellom Mexico og USA sett fra den meksikanskesiden.Jakten påparadisAmerikanske myndigheter prøver fortvilet å tette allesmutthull langs grensen til Mexico. Tusenvis av menneskerforsøker daglig å ta seg ulovlig inn USA.Tekst: Øystein MikalsenFoto: Otto von Münchow28 PerspektivNR. 02.2011

n n Mexico er ikke etsted å la barn vokse opp.Margarita35PerspektivNR. 02.2011 29

■ USA OG MEXICO– Jeg må over, jeg skal over, sier Margarita(35), og følger den høye muren med blikket.– Hele familien min, hele livet mitt erpå den andre siden, og her sitter jeg. Denmexikanske kvinnen gjør ingen forsøk påå holde tårene tilbake.Vi er i Nogales Sonora. På andre sidenav muren ligger Nogales Arizona. Margaritahar fortsatt på seg den oransje t-skjorta hun fikk da hun ble pågrepet inatt. I desperasjon fulgte hun grensenøstover helt til dit muren erstattes avpiggtråd. Der klatret hun gjennom detførste hullet i gjerdet, bare for å bli plukketopp av grensevaktene fra US Departmentof Homeland Security. De avhørtehenne og fikk henne til å skrive under enerklæring om at hun forlot USA frivillig.Margarita vet at erklæringen hun signertei natt vil bli brukt mot henne hvishun gjør enda et forsøk, og blir tatt igjen.Da risikerer hun straffeforfølgelse og etlenger fengselsopphold i et av Arizonasberyktede kvinnefengsel.– Jeg vet hva jeg risikerer, men er ikkeet øyeblikk i tvil om at jeg kommer tilå prøve igjen. Hva annet kan jeg gjøre?Mannen min og barna våre på 4 og 14 harkommet seg over. Det er ikke noe liv formeg i Mexico, sier hun og rister på hodet.En evig strømNoen mil lenger nord, på kontoret til Departmentof Homeland Security i TucsonArizona ønsker sersjant Eric Cantu ossvelkommen med et fast håndtrykk. HomelandSecurity har fått den utakknemligejobben med å stoppe strømmen av illegaleflyktninger. I grensebyene er det sattopp høye murer, mens de lange strekningeneder grensen går gjennom øde ørkenkun er delt av gjerder.– I en by tar det bare sekunder fra folker over og til de kan forsvinne i mengden.Ute i ørkenen har vi litt bedre tid på oss.Vi bruker varmesøkende kamera og enlang rekke sofistikert overvåkingsutstyrfor å stoppe flyktningene, og kan pågripeflere tusen «illegal aliens» på en dag.Cantu’s ordvalg er neppe tilfeldig. Departementethan representerer understrekerstadig at de som kommer overgrensen like godt kan være narkotikasmuglereeller terrorister, som fattige stakkarerpå vei mot det de tror er et bedre liv.I en nasjon bestående av mennesker somkom flyttende fra andre steder på jaktetter et bedre liv er det mange som harbåde sympati med, og forståelse for at ærligefattiglemmer ønsker å komme til USAfor å jobbe. Terrorister og narkosmuglerederimot, nyter ikke samme respekt.– De mexikanske narkokartellene fraktermye av narkotikaen inn i USA, nettoppved hjelp av kurerer som bærer stoffetmed seg i ryggsekken, sier Cantu,uten å være i stand til å anslå hvor mangeav de illegale innvandrerne som er banditterog hvor mange som er lykkejegere.United States Government AccountabilityOffice regner med at «mellom 400 000og 700 000 ulovlige innvandrere harkommet inn i landet hvert år siden 1992».I tillegg kommer omtrent en million mennesker,som innvandrer på lovlig vis, tilUSA hvert år. I 2009 utgjorde, ifølge beregningerfra amerikanske myndigheter,innvandrerbefolkningen uten lovlig opphold10,8 millioner mennesker.ØrkenvandringenMargarita bedyrer at hun verken er terroristeller kokain-kurer, hun er bare enkvinne med én drøm. En drøm som begynnerå ligne et mareritt.Margaritas mann har allerede vært iPhoenix, Arizona i halvannet år, og nåhadde han sendt nok penger hjem til atresten av familien kunne prøve å kommeetter.– Vi visste at de ikke sjekker barn sånøye. Derfor skaffet jeg falske identifikasjonspapirertil fireåringen min og fikknoen jeg kjente i USA til å komme over ogta lille Donovan med seg. Det gikk somplanlagt, forteller Margarita. Så var dethun og eldstesønnens tur. Ektemannenfortalte på telefon hva hun og Miguel Angel(14) måtte gjøre: De skulle ta kontaktmed menneskesmuglerne langs grensenog betale dem for å lose seg trygt gjennomørkenen. Prisen var 2 800 dollar (15-16 000 kroner).Menneskesmugling er big business ogsmuglerne, eller coyotene som de gjernekalles tar seg klekkelig betalt. Siden bevoktningener best nær de bebygde områdenevelger smuglerne gjerne ruter gjennom demest øde ørkenområdene, noe som gjørferden over grensen ekstra farefull.– Vi ble stuet sammen i en bil og kjørtlangt ut i ødemarka, til et forlatt hus påmexikansk side av grensen. Der boddevi et par dager til vi plutselig fikk beskjedom å komme oss på beina, midt på natta.Det enkleste var å komme seg inn i USA.Gjerdet var ødelagt, og vi kunne barePÅ GRENSEN: Godt utstyrte amerikanske soldater på utkikkn n Vi ble stuetsammen i en bil ogkjørt langt ut i ødemarka,til et forlatthus på mexikanskside av grensen.Margarita,3530 PerspektivNR. 02.2011

GRENSEGJERDE: På USAs side av grensen er det satt opp et høyt gjerde forå hindre at mexikanere tar seg ulovlig inn i landet. Amerikanerne hevder atmange av migrantene driver med narkotikatrafikk.etter ulovlige innvandrere fra Mexico.GRENSEPATRULJE: Offiser Eric Cantu (venstre) med kollega.spasere over grensen og fortsette motnærmeste bilvei til fots. Det er iskaldt iørkenen om natta og vi var dårlig kledd.Miguel Angel var fryktelig redd. Vi måttegå med ulltepper surret rundt beina forikke å etterlate oss fotavtrykk. Hver gangvi hørte lyden av partuljehelikopternei det fjerne måtte vi søke dekning. Nårdagslyset kom måtte vi gjemme oss, ogvente til det ble natt igjen.Margarita sitter sammensunket og forteller.Hun har fått plass ved matbordettil Fader Shawn, en amerikansk jesuittprestsom har bygget et mottakssenterder deporterte immigranter kan få matog bistand etter at de er fraktet tilbakeigjen fra USA.Farlig ferdNettverket av sperringer mot landegrenseneer mest utbygget i de urbane strøkene,der snikingen over grensen oftest finnersted. På grunn av dette søker innvandrernenå til andre steder der stengsleneer færre, men farene langt flere. Rutenegjennom Sonoraørkenen og Baboquivarifjelleti Arizona strekker seg gjennom isolertog ubebodd terreng. De illegale innvandrernemå gå nærmere åtti kilometerfør de når nærmeste kjørbare vei.Vanskelighetene med å komme seg tilUSA på ulovlig vis vises igjen i oversiktstalleneover døde illegale innvandrere.Bare i løpet av de siste tretten årene harrundt fem tusen menneskeliv gått tapt ikampen for å komme over den amerikanskegrensa, ifølge organisasjonen HumanRights National Commission of Mexico.De vanligste dødsårsakene er dehydreringog heteslag som følge av ørkenvandring,drukning etter å ha forsøkt å krysseelva Rio Grande, bilulykker i forbindelsePerspektivNR. 02.201131

■ USA OG MEXICOHJELP: Fader Pete arbeider ved jesuitt-senteret, som tilbyr mat og husly til mexikanere som er deportert av amerikanske myndigheter.med menneskesmugling og/eller bilfluktfra grensevaktene, og død etter å ha blittskutt av grensevaktene. I tillegg til denhøye dødsstatistikken blir flere hundretusen tatt i grenseområdene hvert år ogsendt tilbake dit de kom fra.– Vi holdt på i åtte døgn. Jeg aner ikkehvor vi gikk og hvor nær målet vi var davi omsider ble tatt. Vi hadde sluppet oppfor vann og mat, og måtte slukke tørsten isølete vannpytter. Plutselig hørte vi motordur,men denne gangen var helikopteretnesten rett over oss. Jeg og sønnen minkom bort fra de andre og løp og gjemte ossi et bilvrak som noen har satt fra seg midt iødemarken. Der ble vi i mange timer, mensdagen grydde og varmen inne i vraket steg.Miguel Angel gråt og gråt, og jeg satt bareog håpet at mørket snart måtte falle påigjen, så vi kunne fortsette.Det ble med håpet for mor og sønn.Helikopteret de hadde løpt og gjemt segfor hadde rapportert bevegelse i områdetog sendt ut agenter på motorsykkel forå undersøke nærmere. Utmattet og fortviletble de to beordret ut av bilen medhendene over hodet av bevæpnede grensevakter.De 16 000 kronene var tapt foralltid, det eneste de ikke hadde mistetvar drømmen om USA.Fine folk– Det er mange triste historier. Mangeskjebner, sukker Tony Estrda og strykerseg over sin sølvgrå manke.– Myndighetene snakker mye om narkosmuglereog terrorister. Det store flertalletav immigranter kommer fordi detror sjansene for et bedre liv er større iUSA enn i Mexico, eller hvor de nå måttekomme fra.Den blanke sheriffstjernen på skrivebordetvekker assosiasjoner til det villevesten, da sheriffen kunne legge håndenpå revolverskjeftet og si: «I am the law».I dag må Estrada pent finne seg i åvære «a small part of the law». Det ermange andre som har mye mer de skullesagt enn han, i spørsmålet om illegal innvandring.Department of Homeland Security, detlokale politiet (som opererer paralleltmed sheriffen og hans folk), og forsvarethar alle en finger i paien.– Tar vi noen som er på vei inn utenå ha papirene i orden må vi selvsagt arresteredem og overlevere dem til grensepatruljen(som sorterer inn under HomelandSecurity journ. anm.), men detgjør meg vondt å se hvordan vi tar håpetog fremtiden fra mange som helt sikketkunne blitt flotte arbeidsfolk, om debare hadde fått lov, sier sheriffen. Selver 67-åringen født og oppvokst i NogalesSonora, noen hundre meter og en høymur unna der han nå har kontoret sitt.– Den gangen gikk vi frem og tilbakesom det passet oss. Jeg skjønte etterhvert at mulighetene var bedre i USA, ogderfor valgte jeg å søke amerikansk statsborgerskapsom 21-åring. Siden da harjeg jobbet enten i politi- eller sheriffeta-32 PerspektivNR. 02.2011

RETTIGHETER: Gustavo Lozano jobber for Border Action Network, en USAbasertorganisasjon som forsøker å bedre menneskerettighetene til deulovlige migrantene.SHERIFFEN: Tony Esrada jobber som sheriff i Santa Cruz fylke og er selvmigrant fra Mexico.SUPPEKJØKKEN: Organisasjonen Kino Border Initiative og Jesuittmenighetenserverer deporterte mexikanere et etterlengtet måltid.DELT BY: Byen Nogales er delt. Halvparten befinner seg på mexikansk sideav grensen resten i USAten, forteller Estrada uten å levne myeære til lovverket han er satt til å forvalte.– Selvsagt vil jeg gjøre alt som står i minmakt for å stoppe narkosmuglere og terroristerfør de kommer inn i landet vårt,men jeg tror at de fleste som forsøker å taseg over er skikkelige folk. Hadde vi lagetet system som åpner for arbeidsinnvandringville alle med ærlige hensikter kommetover grensen med passet i håndenog et smil om munnen. Da hadde vi ogsåvisst at de som velger å krysse grensenulovlig ikke har noe her å gjøre.– Hadde dagens lover eksistert da jegvar ung hadde jeg aldri fått sjansen til åbruke kreftene mine til det beste for fellesskapetpå amerikansk side av grensen,understreker Tony Estrada.Håpet svinnerMargarita vet at håpet svinner for hennessjanser til noen gang å kunne kommetil USA. Etter to dager i interneringsleirble hun og sønnen kjørt over grensen, ogn n Vi holdt på iåtte døgn. Jeg anerikke hvor vi gikk oghvor nær målet vivar da vi omsider bletatt.Margarita35sluppet av ikke langt fra stedet vi nå sitter.– Vi ville ikke, kunne ikke gi oss. Derforlånte vi mer penger av en kjenningog fikk betalt noen for å lage falske IDpapirertil oss. Vi kom til grensen og stilteoss i køen for passkontroll. Miguel Angelførst og jeg et stykke lenger bak. Jegtrodde ikke mine egne øyne da jeg så guttenmin bli vinket gjennom. Endelig vardet vår tur, sier Margarita og smiler matt.Lykken skulle imidlertid bli kortvarig.– Jeg var ikke så heldig. Grensevaktenskjønte at det var noe galt med papirenemine og nektet å slippe meg videre. Jeghar aldri opplevd noe så forferdelig somå stå der maktesløs, mens jeg så ryggentil sønnen min forsvinne i folkehavet påandre siden.Det er bare noen dager siden mor ogsønn mistet hverandre, men Margaritahar fått vite at gutten har kommet trygtfrem til faren og lillebroren i Phoenix.– De klarer seg nok, men kommer jegikke over selv tror jeg at jeg mister forstanden,sier hun.Det er svalt under bølgeblikktaket til jesuittene,men utenfor steiker ørkensola.Gjerdene og stengslene på grensen kasterlange skygger i morgensola. Margaritakan nesten ikke fatte at alle hennes drømmerligger bare noen hundre meter unna.Likevel er de så godt som uoppnåelige.Selv har undertegnede og fotograf Ottovon Münchow krysset alle sjekkpunkt påPerspektivNR. 02.201133

■ USA OG MEXICOnoen få minutter. Spaserturen fra nord tilsør er en underlig opplevelse. På amerikanskside av grensen er fortauene nestenfolketomme, og ingen beveger seglenger enn nødvendig uten bil. Gatene erskikkelig asfaltert og det er søppel å se.Det høres lite prat og enda mindre latterved gatehjørnene. Bildet forandrerseg radikalt straks vi er forbi siste sjekkpunkt.I Nogales Sonora lukter det nystektetortillas lang vei. Her er det trangtpå fortauene og glissent i begge kjørefelt.Her er drosjene gamle og butikkskiltenefalmede. På fortauskafeene sitter folk ogløser verdensproblemer. Høylytt latter ogivrige samtaler brer seg ut i gatene.FORLATT: Margarita er nok en gang blitt deportert fra USA tilbake til Mexico. Mannen og de tosønnene bor illegalt i USA.FAKTA■■Mellom 400 000 og 700 000 ulovlige innvandrerehar krysset grensen fra Mexico tilUSA hvert år siden 1992■■I 2009 utgjorde innvandrerbefolkningenuten lovlig opphold i USA 10,8 millioner mennesker.■■De siste 13 årene har 5 000 mistet livet iforsøk på å ta seg ulovlig over grensen mellomMexico og USA■■Menneskesmuglerne krever om lag 15000 kroner for å lose ulovlige innvandrereover grensen til USA■■Den økte volden knyttet til narkotikabanderer, sammen med økt fattigdom og arbeidsledighet,hovedårsaken til at så mange ønskerå forlate Mexico. Siden 2006 er nærmere 40000 sivile drept av voldshandlinger og henrettelseknyttet til narkotikakriminalitet.Kilder: United States Government AccountabilityOffice og Human Rights National Commissionof Mexico.Noe må gjøresVi har fått følge over grensen av GustavoLozano fra Border Action Network – en avmange organisasjoner som jobber for deillegale immigrantenes rettigheter.– Det er helt uakseptabelt at Margaritaog hundretusener av andre innvandreremå nedverdiges på denne måten, sierLozano.– Men når USA har en innvandringslov,er det da så rart at myndighetene gjørdet som står i deres makt for å håndhevedisse lovene?– Det kan du si, problemet er at lovverketgjør det så godt som umulig å skille smuglereog andre kriminelle fra vanlige arbeidssøkeresom Margarita og hennes mann,sier menneskerettighetsforkjemperen medamerikansk pass og mexicanske aner.– Det er fryktelig vanskelig å få arbeidstillatelsepå ærlig vis, selv om alle vet atbåde landbruket og bygningsindustrieni det sørlige USA er helt avhengig av arbeidskraftfra Latin-Amerika. Slik det er idag smugles både folk og narkotika langsde samme rutene. Ingen vet hvem som erskurker og smuglere og hvem som er skikkeligefolk. Myndighetene bruker narkotikaog terror-argumentet for det det erverdt. Ved å definere illegal innvandringsom et terrorisme-problem har man plutseliggitt seg selv anledning til å behandletomatplukkere, hushjelper og andre vanligefolk som terrorister, sier Gustavo.Menneskerettighetsforkjemperen menerogså at alle farene innvandrerne utsettesfor på veien mot USA er ekstremtnedverdigende. Dessuten tjener coyotene,som har spesialisert seg på å få folkover grensen, grovt på alle som setter sinesiste sparepenger og sin lit til smuglerne.34 PerspektivNR. 02.2011

n n Ingen lov, ingengjerder eller truslerkan skille meg frafamilien min, eller tafra meg drømmen.Margarita35Fjerde forsøkMargaritas fjerde, og foreløpig siste forsøkpå å ta seg over grensen endte brått fornoen få timer siden.– Jeg fulgte muren til den slutter og fortsattetil jeg fant et hull i gjerdet, fortellerimmigranten uten å løfte blikket. – Jeg varikke kommet mange skrittene innenforgjerdet før jeg ble plukket opp.Denne gangen hadde de fingeravtrykkenemine fra jeg ble tatt sammen medMiguel Angel. De fortalte meg at jeg haddebrutt amerikansk lov og at jeg risikerteå bli sittende lenge internert om jeg ikkeskrev under en erklæring på at jeg forlotUSA frivillig, og at jeg var inneforståttmed at nye forsøk på illegal innvandringville få alvorlige følger. De gav meg til ogmed denne oransje fange-t-skjorten for atalle skulle se at jeg hadde sittet i fengsel.– Gustavo Lozano lytter og rister bistertpå hodet.– Slik er det hver gang. De truer nærmestfolk til å skrive under på et skjema for frivilligretur, og bruker det samme skjemaethvis noen kommer over en gang til.– Men du er jo ikke nødt til å utsettefamilien din for dette. Dere kunne jo hablitt hjemme, i likhet med de aller, allerfleste meksikanere?– Mexico er ikke et sted å la barn vokseopp. Bare se på alle problemene narkokartellenelager. Dessuten er økonomienelendig. Jeg vil ikke gjøre noe galt i USA,jeg vil ikke ta jobben fra noen. Alle vet atillegale innvandrere gjør mye av det nødvendigearbeidet som gringoene selv ikkegidder å gjøre, sier Margarita og begynnerå gå innover mot sentrum i Nogales. Etternoen få skritt stopper hun og snur seg:– Men en ting må dere få med. Jeg kommeraldri til å gi meg. Ingen lov, gjerdereller trusler kan skille meg fra familienmin, eller ta fra meg drømmen. nFILMREGISSØR: Luis Carlos Davis er den unge filmregissøren bak dokumentaren «Livingthe Border»GrensesprengendedokumentarLuis Carlos Davis har laget dokumentarfilmen389 Miles «Living theBorder». Her viser den unge dokumentaristendet han mener ersannheten om grensa USA forsøkerå hermetisere, og om menneskenesom lever på begge sider av den.– Det hele begynte den dagen jegskjønte at min mexicanske immigrant-morikke hadde råd til å betaleskolepengene på filmskolen jeggjerne ville gå på, sier Luis CarlosDavis og myser mot den fem meterhøye metallmuren som skal holdeimmigrantene ute. På andre sidenligger morens fødeland Mexico.– Hun og min far var heldige noktil å flytte over til USA før grensepolitikkenble så vanvittig som den eri dag, sier Davis før han fortsetterberetningen om et filmprosjekt sombegynte som en hobby og som endteopp med å gi ham en høy stjernepå den amerikanske dokumetarfilmhimmelen.– Huset der jeg vokste opp er sånær grensen at jeg kunne kjennelukten av nystekte tortillas om morgenen,forteller Davis.Filmens tittel spiller på de 389miles med murer og gjerder USAhar satt opp langs grensen for åstoppe illegal innvandring.– Jeg ville intervjue alle, fra de illegaleinnvandrerne via soldatenesom skal bevokte grensa og tilmenneskesmuglerne «Coyotes»,som tjener grovt på å få folk over.Det tok til sammen fire og et halvtår å få den ferdig, og jeg tror snartjeg har snudd alle steiner som kansnus, mener han.Luis Carlos Davis ville fokuserepå alle menneskene som på en ellerannen er berørt av grensepolitikkentil USA.– Hvorfor tror du filmen vekker slikoppsikt?– Jeg tror jeg klarer å få frem demenneskelige aspektene. Jeg gravermeg ikke ned i statistiske fakta omhvor mange som blir tatt og hvormange som eventuelt har narkotikamed seg i bagasjen. Jeg presentereren masse ærlige møter med mennesker.Jeg tror filmens slagkraft er åse på folk som folk og ikke som småbrikker i kriminalstatistikken. nPerspektivNR. 02.201135

■ jemenDet som begynte som et folkelig opprør mot president Saleh under «Denarabiske våren» er i ferd med å kaste landet ut i borgerkrig og full splittelse.Fra vondt til verreTekst: Richard SkrettebergFAKTAFOLKETALL: 24,1 millionerAREAL: 527 968 km2HOVEDSTAD: San’aSPRÅK: arabiskSTYRESETT: republikkFLYKTNINGER: 170 000 fra AfrikashornINTERNT FORDREVNE: 250 000STRUKTURELLE PROBLEMER: Fallendeoljeinntekter, rask befolkningsvekst,stor fattigdom og arbeidsløshet.Jemen er nummer 133 av169 på FNs liste over menneskeligutvikling.PERSPEKTIV FAKTAMens president Ali Abdullah Saleh blirstadig mer isolert, kommer fragmenteringenav det jemenittiske samfunnet stadigmer til overflaten. Splittelsen er dyp i hæren,mellom stammene og de ulike politiskegrupperingene. Enkelte analytikeretviler på om Jemen vil forbli ett land. Andrevil svare at det har det aldri vært.En sterk sjiamuslimsk opprørsbevegelsei nord, de såkalte houthiene, et fremvoksendeAl-Qaida nettverk, separatister isør og ungdom inspirert av Jasminrevolusjoneni Nord-Afrika, som ønsker mer demokratiog sosiale reformer, gjør at situasjonenved utløpet til Rødehavet på denarabiske halvøya fremstår som kaotisk.Danse på slangenes hoderPresident Saleh har sittet med makten sidendet tidligere Nord- og Sør-Jemen blesamlet til en stat i 1990. Før det var hanpresident i Nord-Jemen fra 1978. Saleh harklart å beholde makten gjennom «å dansepå slangenes hoder» for å sitere han selv.Dette utsagnet henspeiler på den hårfinebalansegangen som eksisterer mellomstatlig og lokal (stamme) makt i Jemen.Folk, spesielt i nord, bygger sin identitetgjennom tilhørighet til stammen. Deres lojalitet,både politisk, sosialt og økonomisk,ligger der og ikke til staten. Saleh har kunnetspille på stammemotsetninger og fryktog forsøkt å fremstå som den som har kunnetholde landet sammen. Oljeinntektenehar også vært viktige for å kjøpe seg politiskstøtte. Nå er oljereservene i ferd medå tømmes og turistindustrien har stoppethelt opp. Salehs politikk med forfordelingav ressurser til støttespillere har ført tilsplid og vært med på å undergrave myndigheteneslegitimitet og statlig kontroll.Marginalisering av egne områder og beskyldningerom korrupsjon er argumenterbåde de mer sekulære separatistene i sørog de religiøst konservative sjiamuslimenei nord, har felles i kritikk av regjeringen.Tre aktive vulkanerSiden Saleh har kjempet på minst trefronter samtidig, har han måttet spillesine kort med omhu, både regionalt oginternasjonalt. Helt frem til for kort tid sidenklarte han å ha både de arabiske landene,USA og Vesten for øvrig på sin side.I forhold til Saudi-Arabia var den hardhendtepolitikken overfor sjiamuslimenei nord et godt innsalgskort. Saudiaraberneønsket for all del å forhindre kontaktmellom houthiene i Nord-Jemen og densjiamuslimske minoriteten i Saudi-Arabia.Internasjonalt kunne Saleh fremstå somden som holdt landet sammen i kampmot både houthiene og separatistene isør. Vesten ønsket ingen ny repetisjon avsituasjon i landet på den andre siden avAdenbukta, nemlig Somalia.Etter 11. september forstod Saleh athan måtte forbedre relasjonene til USA.På 1990-tallet hadde han støttet SaddamHussain og forholdet til Vesten var mildtsagt tynnslitt. Men kort tid etter terrorangrepenei USA fremstod Jemen som en avUSAs viktigste allierte.Saleh hadde med andre ord solid ryggdekning,da Houthi-opprøret brøt ut foralvor i 2004. Hans image som garantistenfor stabilitet ble ytterligere styrketda separatistene i sør begynte å mobili-36 PerspektivNR. 02.2011

DEMONSTRANTER: Kvinnelige demonstranter i Jemens hovedstad Sana’a krever president Ali Abdullah Salehs avgang. Foto: Scanpix.sere og truet med å splitte landet og ikkeminst da al-Qaida i Jemen ble al-Qaida påden arabiske halvøy i 2009. Saleh kunnefor alvor spille «terrorkortet» og satsepå militære løsninger på politiske problemer,uten å bli kikket nærmere etter isømmene.Svakt internasjonalt pressDet er åpenbart realpolitiske grunnertil at konfliktene fikk utvikle seg så lengeuten at de viktigste støttespillerne og donorene;EU, Japan, Russland, Saudi-Arabiaog USA har villet uttale seg om konfliktenmed sjiamuslimene og spørsmåletom humanitær tilgang til de internt fordrevne.Det har også vært påfallende litenvillighet fra det internasjonale samfunnetsside til å bidra til å oppfylle FNs nødhjelpsappeller,noe kuttene i matvarehjelpentil mennesker på flukt er et eksempelpå. Man så tydeligvis ikke at Salehs politikkkun hadde kortsiktige virkninger. Pålang sikt la han grunnlaget for en fortsattfragmentering av samfunnet gjennom atstammerivaliseringen tiltok. Våren 2011hadde splittelsene også nådd selve statsapparatet,da deler av hæren under generalAli Mohsen al-Ahmar sluttet seg til demonstrantene.Jemen balanserer nå på kanten av stupet.I begynnelsen av april oppfordrettil og med amerikanske tjenestemennSaleh til å trekke seg. Finner man ikkeraskt en inkluderende politisk løsningblir det umulig å oppnå det alle er enigom er nødvendig for å lykkes i kampenmot terrorismen. Godt styresett, respektfor menneskerettighetene og legitimiteti egen befolkning som muliggjør statligtilstedeværelse i hele landet, er forutsetningersom må oppfylles for å isolere ogbekjempe Al-Qaida.Store utfordringerJemen er også preget av store sosiale oghumanitære utfordringer. Mer enn 250000 mennesker er internt fordrevet inord og 170 000 flyktninger fra Afrikashorn har ankommet det fattige Jemen.Kamphandlinger, miner og restriksjonergjør det svært vanskelig å få tilgang til desom er drevet på flukt. De mangler mat,vann, medisiner, men først og fremst beskyttelse.FN kontor for koordinering avnødhjelp, OCHA, rapporterte i april 2011at kun 34 prosent av midlene som trengsfor å gi livreddende nødhjelp i Jemen, varkommet inn.45 prosent av befolkningen i Jemen leverunder fattigdomsgrensen og nesten50 prosent av den 24 millioner store befolkningener analfabeter. Antallet barnesoldaterer svært høyt, spesielt i opprørernesrekker. Salg av småbarn til rikemenn i Saudi-Arabia er utbredt, bådeblant flytninger og lokalbefolkningen inord. Mytene om «Det lykkelig Arabia»tilhører historien. nPerspektivNR. 02.201137

■ «TRANSIT»TRANSIT33 elever fra Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har byttet ut klasserommetmed fotoutstillingen «Transit» på Nobel Fredssenter i Oslo. I løpet av toskoletimer skal niendeklassingene gjennom lyd og bilder bli kjent medFridtjof Nansens humanitære innsats, og noen av verdens 43 millionermennesker som lever sine liv på flukt fra krig og forfølgelse.TEkst: Roald Høvring Foto: Sara Johannessen38 PerspektivNR. 02.2011

Utstillingsformidler Nina Tanggaard gir klasse 9 A de siste instruksenefør klassen deles inn i fem grupper og de tar fatt påoppgaven, som egentlig er et tilpasset undervisningsopplegg for8-10 klassetrinn og har fått navnet «Hjemmefra».Elevene skal finne svar på flere spørsmål: Hva er en flyktning?Hvorfor må noen mennesker flykte? Hva hadde dere tatt meddere dersom dere måtte flykte? Hvorfor fikk Fridtjof Nansen Nobelsfredspris? Har vi et ansvar for dagens flyktninger?PerspektivNR. 02.2011 39

■ «TRANSIT»40 PerspektivNR. 02.2011

Første oppgave og stopp er ved et foto Espen Rasmussentok av et gravfølge i Colombia. Jenta i rød gensermidt i bildet tar et siste farvel med lillesøsteren somskal ha blitt drept av paramilitære styrker. Colombiaer det landet med flest internt fordrevne i verden,står det å lese på info-plakaten ved siden av. Hvorfordrives sivile på flukt? Lyder oppgaven. Martin PettersonHeiberg diskuterer med de fire andre i gruppen:Pia Kjeldsrud Johansen, Daniel Berg, Beyatriss Beyaog Sverre Eliasson Stubhaug, før han skriver svareneinn i den elektroniske boka de har fått delt ut.At uskyldige barn myrdes og blir ofre i en voldeligkonflikt gjør inntrykk: - Det er fælt at barn skalmåtte lide på grunn av konflikter de voksne har stelti stand, sier Martin.De haster videre, til nye møter med flyktninger og tilnye oppgaver. Elevene må også gjennom en tunnelav lyd og bilder. De beveger seg gjennom en «flyktningleir».De stopper opp ved et bilde av en seng med tresmå barn. Det viser seg at barna er bundet fast tilsengen med tøystykker. Pia leser på info-plakatenog forklarer: - De er bundet fordi den somaliske morenhar flyktet med barna til Jemen. Her forsøkerhun å livnære seg med småjobber, men hun har ikkebarnevakt og er nødt til å binde barna fast, fortellerhun, og lurer på hvor mange timer barna er bundetog overlatt til seg selv.PerspektivNR. 02.201141

■ «TRANSIT»Historien til 17 år gamle Rahman er den som gjør størst inntrykk.På dramatisk vis flyktet han fra Iran og søkte om asyl i Norge,men søknaden hans ble avvist. Nå lever han i skjul, i frykt for åbli sendt ut av landet.Niendeklassingene leser mer om bakgrunnen til Rahman: athan jobbet som budbringer for den kurdiske opprørsbevegelsenog at politiet var etter han.Beyatyriss er selv flyktning fra DR Kongo og vet hva det vil si åforlate hjemmet sitt og komme til et fremmed land: - Jeg prøverå sette meg inn i hvordan han har det. Det kan ikke være lett.Han er jo så ung – kun et par år eldre enn oss, sier hun, uten å tablikket bort fra bildene som forteller Rahmans historie.– Han har jo så mange gode grunner for å få beskyttelse og blii Norge, sier Daniel, og forteller om skolekammeraten Hujat fraAfghanistan som hadde en lignende historie å fortelle. – MenHajat fikk opphold i Norge og bor nå i Moss. Daniel synes at deter urettferdig at Rahman ikke kan få den samme hjelpen. – Hankom også hit som barn, legger Daniel til.42 PerspektivNR. 02.2011

Bildene Fridtjof Nansen selv tok fra hungersnøden i Russland ogfra flyktningleirene med Armenere i 1920-årene gjør også sterktinntrykk. Utsultede mennesker og barnelik fikk den gang som nåfolk til å reagere med ønske om å hjelpe.- Det er nok like ille mange steder i dag, men det er flere somkan hjelpe. Både FN og hjelpeorganisasjonene bidrar til dette,mener Sverre.Men han ser også dages begrensninger: mer en 40 millionermennesker på flukt, vanskelig å få inn nok penger og krigshandlingersom vanskeliggjør hjelpearbeidet.NOBELS FREDSSENTER 12. mai – 22. januarTransit handler om fredsprisvinneren Fridtjof Nansen og flyktninger idag. Den forteller historien om Nansens innsats for krigsfanger, sultrammedeog flyktninger tidlig i forrige århundre. Gjennom den prisebeløntenorske fotografen Espen Rasmussens bilder får publikumogså et innblikk i hverdagen for flyktninger i dag, snart hundre år etterat Nansen mottok fredsprisen. I møter med flyktninger i Afghanistan,Tsjad, Colombia, DR Kongo, Georgia, Jemen, Norge, Serbia og Syriafår publikum oppleve flyktningers hverdag på godt og vondt.PerspektivNR. 02.201143

■ Etterspillet Amnesty InternationalBAKGRUNN: Ifølge Benenson selv, startetdet hele med at han hadde lest enavisartikkel om to portugisiske studentersom var dømt til syv års fengselfor å ha utbrakt en skål for friheten.Dette gjorde så sterkt inntrykk påBenenson, at han skrev et leserinnleggtil avisen The Observer. Innleggetmed overskriften «De glemte fangene»stod på trykk 28. mai 1961. Leserneble bedt om å sende brev til militærdiktatureti Portugal. Dette var startenpå en større kampanje for å få løslattde to fangene. En måned seneregrunnla han Amnesty International.AMNESTY INTERNATIONAL 50 ÅR: Grunnleggerenav Amnesty International, PETER BENENSON, tennerstearinlyset som sammen med piggtråd utgjørorganisasjonens symbol.ETTERSPILLET: Organisasjonen voksteraskt og på midten av 60-tallet bledet opprettet et internasjonalt sekretariatog et styre med Benenson somleder. Organisasjonen var nå kjentverden over under navnet Amnesty,og hadde avdelinger i en rekke land.Amnesty International norsk avdelingble stiftet på FNs menneskerettighetsdag10. desember 1964 og har i dagover 55 000 medlemmer.På slutten av 60-tallet trakk Benensonseg fra alle verv i organisasjonenetter at han hadde anklaget den britiskeetterretningen for å infiltrereorganisasjonen og at flere styremedlemmervar involvert i dette. En uavhengiggransking ble foretatt og anklageneble betegnet som grunnløseog avvist.På 70- og 80-tallet fikk organisasjonenet stort økonomisk og PR-messigløft gjennom gallaen The SecretPoliceman’s Ball, der store artistersom Monte Pyton, Rowan Atkinson,Sting og U2 deltok.I 1977 ble organisasjonen hedretmed Nobels fredspris for arbeidetmed å forsvare menneskerettigheterover hele verden.I dag har organisasjonen nærmere3 millioner medlemmer, støttespillereog abonnenter i mer enn 150 land.Ved Amnesty Internationals internasjonalesekretariat i London arbeiderover 400 personer. nTEKST: Roald Høvring44 PerspektivNR. 02.2011

UtdanningsforbundetNorsk SykepleierforbundForskerforbundetPolitiets FellesforbundNorsk FysioterapeutforbundNorsk ErgoterapeutforbundAkademikerforbundetPresteforeningenSkatterevisorenes ForeningDiakonforbundetUnio betyr ”jeg forener”. Ti forbund og om lag 300 000 medlemmerer forent i Unio, Norges nest største hovedorganisasjon.Unio ivaretar interessene til universitets- og høyskoleutdannede.Unio forener kunnskap og kraft, ansvar og arbeid, til beste for medlemmer,enkeltmennesker og samfunn.Unio representerer mange yrkesgrupper: lærere, førskolelærere, sykepleiere,forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, skatterevisorer,diakoner, ledere og administrativt personell.Unio representerer ansatte innen forskning, høyere utdanning og kultur.Unio arbeider for solidaritet mellom ulike grupper, kulturer og generasjoner ivårt eget samfunn og over landegrensene.Unio samarbeider med kollegaer i Norden og i Europa for øvrig, og deltar iden internasjonale fagbevegelsen.Vi har mot til å mene.Vi har kunnskap til å vise vei.Vi har kraft til å gjennomføre.Sammen er vi sterke. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.

■ filippineneArven etter kolonitiden, diktatur, vanstyre, voldshandlinger og opprør harpreget Filippinene de siste 40 årene. Nå øyner mange et håp om fred ogrettferdighet.Fred i sikteTekst: Richard Skretteberg/MINDANAOFILIPPINENEHovedstad: ManilaAreal: Omtrent som ItaliaInnbyggere: 101 millionerStyreform: RepublikkØkonomi: 1 av 3 lever underfattigdomsgrensenDe siste 40 årene er 160 000 menneskerdrept som følge av voldshandlinger ogvæpnet konflikt i Filippinene. Regjeringshærenog paramilitære grupper har værtsatt inn mot både kommunistiske og muslimskeopprørsbevegelser. I kryssildenmellom de stridene partene befinner desivile seg. Flere hundretusen er fordrevetde siste årene. I 2009 var 750 000 menneskerpå flukt på øya Mindanao, derkampene raste mellom Moro Islamic LiberationFront (MILF) og regjeringsstyrkene.Vender hjemDet er relativt rolig på Mindanao nå. Jegbefinner meg i Barangay og Dapiwan, 40kilometer sør for byen Cotabato vest påMindanao. Her treffer jeg flere familiersom nettopp har flyttet hjem, etter å havært på flukt i over to år. Da kamphandlingeneblusset opp i 2008, måtte tusenerav sivile i dette området flykte i all hast.Hus ble brent ned og sivile ble utsatt forgrov tortur av soldater som ønsket informasjon.Noen søkte tilflukt i skoler, andrehos familie som bodde i nærheten.Først etter fem måneder fikk de hjelpav en nasjonal hjelpeorganisasjon. Flyktninghjelpenhar nå bygget nye hus i et retursenterlike ved, og optimismen er stor.– Det eneste vi krever er at soldatenerespekterer oss og at vi får større selvbestemmelsei saker som angår oss selv, fortelleren eldre bonde. Dette synes å væreden gjengse holdningen og et enstemmigekrav fra de hjemvendte.Likevel er det et godt stykke vei å gå føren konflikt med så dype røtter kan finnesin løsning. Motkreftene er mange, alt framektige jordeiere, til holdninger hos menigmannsom har satt seg fast gjennomtiår med konflikt.De som vil ødelegge fredsprosessenspiller på populistiske strenger. I tabloidavisenestår det at de kristne ikke får drikkeøl, hvis muslimene får for stor makt. Eneldre mann drar meg til siden og hvisker:- Jeg bodde noen år i Manila og var enestemuslim på skolen. Da de andre eleveneså meg ropte de: Der er muslimen. Vi mågjemme oss ellers blir vi drept.«Mindanaos»Major Sol fra den filippinske hæren deltari Committe on Cessation of Hostilities(CCCH), som overvåker våpenhvilen ogforsøker å skape tillit mellom partene. Jeg46 PerspektivNR. 02.2011

Håp: Befolkningen i Filippineneøyner håp om fred. Foto: ScanpixPerspektivNR. 02.201147

■ filippinenetreffer ham i hovedkvarteret i Cotabato.Han vokste selv opp på øya.– Vi kalte oss alltid «mindanaos», aldrikristne eller muslimer, sier Sol. Han påpekerat konflikten dreier seg om makt ogkontroll over ressurser og at voldshandlingermellom ulike lokale klaner nå utgjøren større trussel mot sivilbefolkningenenn forholdet mellom MILF og regjeringen.Samtidig legger han til at mange muslimeropplever at problemene kommer frade kristne, siden regjeringen er dominertav dem. – Men folk er lei av krig og fordrivelse.De ønsker fred og utvikling, sier Sol.Viseformann for politiske saker i MILF,Gadzali Jaafar, trekker opp de lange historiskelinjene i vår samtale og påpeker atmoroene i over 400 år har kjempet motbåde spansk, amerikansk og filippinsk dominans.– Bosettingspolitikken og dannelsenav paramilitære grupper for å overta vårjord, har marginalisert den muslimskebefolkningen både politisk og økonomisk,hevder Jaafar.– Ved siden av landspørsmålet er detteogså en identitetskonflikt. Islamsk levemåteer viktig for muslimer og vi er lei avkorrupsjon, et ubrukelig valgsystem ogmanglende utvikling, fortsetter Jaafar.Men han innrømmer at det også blantmoro-politikere er personer som drarnytte av den nåværende situasjonengjennom det intrikate klansystemet ogbetaler under bordet for alt fra våpen tilvennetjenester. Jaafar tror president Aquinoer en bra mann, men frykter at mektigepersoner i maktapparatet vil saboterefredsprosessen.– Det er også viktig for meg å understrekeat MILF tar sterk avstand fra alle terrorhandlingerog ikke har noe samarbeid medterrorgruppen Abu Sayef som opererer påBasilan og Suluøyene, avslutter Jaafar.I juli 2008 kom partene i konflikten påMindanao frem til enighet om et avtaleforslagsom innebar større autonomi til demuslimske områdene. Imidlertid blokkerteHøyesterett ratifiseringen av avtalen og detkom til nye sammenstøt.Etter våpenhvileavtalen i juli 2009 harimidlertid situasjonen tatt en positiv vending.Tilstedeværelsen av den The internationalMonitoring Team (IMT) som skalpåse at våpenhvilen overholdes, spillerogså en stabiliserende rolle. Norge bidrarmed to observatører til sikkerhetskomponenteni IMT, som fungerer meget godtunder malaysisk ledelse. Partene snakkersammen og det store flertallet av de somvar fordrevet, har fått muligheten til å vendehjem.120 000 mennesker er drept som følgeav den langvarige konflikten på Mindanaoog moroene utgjør 85 prosent av de interntfordrevne.Norges rolleDen andre bitre striden som har herjetlandet er konflikten mellom regjeringenog den kommunistiske geriljaen somgjenoppstod på slutten av 1960-tallet.Etter forhandlingsbruddet i 2004 blepartene i desember 2010 enige om ågjenoppta de formelle fredsforhandlingeri Oslo. Her spiller Norge en sentralrolle som tredjeparts fasilitator. Alleredei 2001, etter anmodning fra partene, på-27.000lesere!Litt mer enn krigog katastrofer…✗Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon?Er du interessert i å lese om den økonomiske ogpolitiske utviklingen? Om de mange små skrittenefor å unngå sult-katastrofer og krig? Nåhar du muligheten.NavnJA, jeg vil ha etgratis-abonnementpå fagbladetBistandsaktuelt.Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig)PostboksPORTObistandsaktueltNoradPostboks 8034 Dep.0030 OSLOPostnummer PoststedNB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse.Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud.Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no48 PerspektivNR. 02.2011

FREDSHÅP: Befolkningen i Filippinene setter sin lit til at partene i konflikten på Mindanao har vilje og evne til å oppnå varig fred. Foto. Scanpix.tok Norge seg rollen som tilretteleggerfor forhandlingene mellom kommunistbevegelsenNDF (Den nasjonaldemokratiskefronten), der NPA (New PeoplesArmy) utgjør den militære vingen, ogden filippinske regjeringen.n n Partene viserpolitisk vilje og hari samarbeidet mednorske tilretteleggereutarbeidet enambisiøs plan forendelig fred i løpetav 2012.Ture Lundh Norsk spesialutsendingFred innen 2013Det norske tilrettelegger-teamet er moderateoptimister. - Partene står langt fra hverandre,konflikten er komplisert og vi ståroverfor en krevende prosess. Likevel ser vinå et reelt «mulighetsvindu» de neste to tiltre årene, under den nye president Aquinosadministrasjon, sier den norske spesialutsendingenTure Lundh. Han forteller omet hektisk skytteldiplomati og omfattendeaktivitet, for å opprettholde momentum ogbringe fredsprosessen videre.– Partene viser politisk vilje og har isamarbeid med norske tilretteleggereutarbeidet en ambisiøs plan for endeligfred i løpet av 2012. Dette vil blantannet måtte innebære økonomiske,sosiale og politiske reformer, samt omfattendeforbedringer på menneskerettighetsområdet.Det er en uttalt målsetningfra partenes side å sette seg rundtforhandlingsbordet igjen allerede i junimåned.Urolig tidFilippinsk politikk har under hele denkalde krigen og opp til nå vært pregetav ustabilitet, væpnede konflikter og enpolitisk virkelighet med et tragikomiskskjær. Tragedien ligger i den utbredte fattigdommen,grove brudd på menneskerettighetene,straffefriheten og korrupsjonen.Komedien ligger i presidentfruersflere tusen par sko og filmstjernes inntogi den politiske manesjen. Landets demokratiskefasade har i virkeligheten gitt etsnevert demokratisk handlingsrom oglandets økonomi utviklet seg på linje medden formelle politiske orden. Dens eksklusivitethar reflektert den ekstremekonsentrasjonen av makt og rikdom ilandet. Men strukturen er formelt demokratiskog landet har fått godkjent-stempelav Vesten. Ulike regjeringer har derfori mange år kunnet føre en hardhendtpolitikk der fordrivelse, bortføringer ogdrap på opposisjonelle har møtt liteninternasjonal kritikk, og de skyldige hargått fri. Dette har kunnet skje under dekkeav å bekjempe terror. Men konfliktenei Filippinene har dype historiske røtterog blir umulig å forstå uten å se dem i etslikt perspektiv. nSaken fortsetter på neste side >PerspektivNR. 02.2011 49

■ filippineneOppdageren: Ferdinand Magellan Opprørslederen: Emilio Aguinaldo Tidligere president: Marcos Nåværende president: AquinoFoto: WikimediaHistorikkMAGELLAN: Da oppdageren Ferdinand Magellannådde Filippinene 16. mars 1521, var han denførste som ankom Asia fra Europa ved å reise ivestlig retning. På øya Cebu ble han blandet inn ien lokal konflikt og drept. Magellans etterfølgeregav øyriket navnet Filippinene i 1543 etter spanskekongenFilip II.SPANSK KOLONI: Allerede rundt 1380 haddeimidlertid islam begynt å få fotfeste sør i Filippineneog da spanjolene kom, fant de en kulturpreget av både kinesisk, indisk og arabisk innflytelse.Cebu var allerede et stort handelssentrum.I tillegg lå området svært strategisk til. Den nordligsteøya er bare 241 kilometer fra dagens Taiwanog den sørligste bare 15 kilometer fra det vidag kjenner som Borneo. Et perfekt mål for denspanske kolonimakten som på denne tiden konkurrertemed Portugal om å legge «Den nye verden»under seg.I løpet 1500-tallet kom hele Filippinene, bortsettfra de muslimskdominerte områdene Mindanaoog Suluøyene i sør, under spansk kontroll. Århundrermed intens europeisk og katolsk påvirkningkunne begynne.USA OVERTAR: På 1800-tallet økte imidlertidmotstanden mot det spanske styret kraftig, og i1896 ledet Emilio Aguinaldo et opprør mot detspanske kolonistyret. Det ble raskt slått ned,men ytre omstendigheter førte til at spanjolenelikevel måtte gi tapt. Ett resultat av den spanskamerikanskekrigen var at Filippinene ble avståtttil USA for 20 millioner dollar.Aguinaldo proklamerte riktignok republikken Filippinene,i januar 1899, og Filippinene var såledesden første kolonien i Asia som erklærte sinuavhengighet. Men dette ble en kortvarig affæreog amerikanske styrker slo ned motstanden ogtok Aguinaldo til fange i 1901. Den filippinskamerikanskekrigen varte fra 1899 til 1902.Over 4 000 amerikanske soldater ble drept,20 000 filippinske geriljasoldater og 200 000 sivileled samme skjebne. Filippinene ble nå i praksisstyrt som en amerikansk koloni og ikke før 4.juli 1946 ble landet en selvstendig stat.JAPANSK OKKUPASJON: Før det hadde landetgjennomgått store lidelser i forbindelse med denjapanske okkupasjonen under Den andre verdenskrig.Amerikanske soldater i samarbeid medfilippinsk gerilja klarte til slutt å befri landet, mendet kostet dyrt: Over én million sivile, 300 000japanske og 60 000 amerikanske soldater mistetlivet. Den største geriljaorganisasjonen Hukbalahap(Folkets anti-japanske hær) håpet pået samarbeid med amerikanerne etter krigen pågrunn av sin heltemodige innsats mot japanerne.De stod frem med klare kommunistiske sympatier,men håpet likevel på godt vær siden den filippinskeeliten i stor grad hadde samarbeidet medjapanerne under okkupasjonen. Men i stedetkom ordren om å avvæpne kommunistgeriljaen.DEN KALDE KRIGEN: Under den kalde krigen skulleden kommunistiske bevegelsen innsats underden japanske okkupasjonen i størst mulig gradforties og i løpet av 1950-tallet falt HUK-opprøretsammen. Etter dette ble Filippinene en viktigbrikke i Den kalde krigens spill i Asia. Landet harhuset USAs viktigste militærbaser i utlandet inntilde ble nedlagt i 2000. Historisk har forholdetmellom USA og Filippinene gått fra mann motmann til hand i hand.USA hadde allerede før selvstendigheten inkluderteliten ved å gi dem politisk innflytelse i trådmed deres økonomiske tyngde. De utgjorde etfåmannsvelde lokalt og et flertall av presidentkandidaterhar helt frem til våre dager kommetfra veletablerte familier innen jordbruk eller i industri-og servicesektoren, ofte med sterk lokalinnflytelse.Med sin trofaste anti-kommunistiske politikk underhele den kalde krigen har ulike presidenterhatt politisk kapital å tære på i forhold til Vesten.At flere filippinske regjeringer i en årrekke valgtemilitære løsninger på sine politiske problemer,førte til at sivilbefolkningen har vært under kryssildog et stort antall drevet på flukt.ELITENS MAKT: Filippinene var det landet i Asiasom ble mest påvirket av koloniherrene. Den katolskekirken har en unik rolle, bortsett fra i demuslimske områdene i sør. Kirken har vært opptattav de formelle sidene ved den demokratiskeprosessen og oppfordret president Marcos til ågå av i 1986 og president Estrada i 2001. Menden har hele tiden stått nær eliten og har i litengrad fokusert på de store forskjellene i det filippinskesamfunnet.I følge en undersøkelse gjort i 2004 av Det filippinskesenter for gravende journalistikk (PhilippineCenter for Investigate Journalism) tilhørteto tredeler av medlemmene i Kongressen en oligarkiskfamilie. Nasjonale politikere og lokale eliterer gjensidig avhengig av hverandre i forholdtil å sanke stemmer, bygge nettverk, samt å sørgefor å ha mediene på sin side. Hæren har aldrihatt en ledende rolle, men det har vært viktig åsørge for at den har forblitt lojal mot den politiskeledelsen. Tidligere president Marcos kunneopprettholde sitt korrupte styre i mange år takketvære at han gav privilegier til de militære ogved å utnevne lojale støttespillere i høyere militærestillinger.MIGRASJON: Mangel på arbeidsplasser har førtmillioner av filippinere til utlandet, alt fra sjømennpå norske båter til hushjelper i Saudi-Arabia. Ifølge en studie gjort av Asias utviklingsbank i2003 overførte emigrerte filippinere 7,6 milliarderdollar til hjemlandet, noe som utgjorde 10,5prosent av bruttonasjonalprodukt og 20 prosentav landets eksport. Pengene bidrar til økt forbrukpå Filippinene, men samtidig er det mange av debest kvalifiserte som drar, og landet mister verdifullkompetanse.VEISKILLE: Valget av Benigno Simeon «Noynoy»Aquino til ny president i mai 2010 økte håpet omat filippinske myndigheter i større grad ville vektleggemenneskerettigheter og sosiale reformer.Hans far Benigno «Ninoy» Aquino Jr. ble dreptunder diktatoren Ferdinand Marcos 21. august1983. Dette utløste massebevegelsen People’sPower som feide Marcos-regimet av banen ogsom senere førte til at hans mor, Corazon Aquino,ble valgt til president.Filippinene står foran mange utfordringer medstore klasseskiller, utstrakt korrupsjon, et svaktjustisvesen og mangel på rettssikkerhet. Underavgåtte president Arroyo var utenomrettsligedrap og forsvinninger, som hovedsakelig rammetaktivister på venstresiden, nesten dagligdags. Enpositiv utvikling av landet forutsetter at man fåren fredsavtale med de væpnede opprørsgruppene.50 PerspektivNR. 02.2011

LA NED VÅPEN: Den kommunistiske geriljaen erikke lenger på krigsstien. Nå er det diplomati ogfredssamtaler som står på agendaen.Foto: Scanpix.RødgeriljaKOMMANDØR KATO: Den tidligere MILF-kommandøren Ameril Umbra Kato, har dannet sin egengeriljagruppe: Bangsamoro Islamic Freedom Fighters (BILF) og nekter å innlede fredsforhandlinger.Foto: Scanpix.Muslimsk motstandMINDANAO: Konflikten mellom Moro IslamicLiberation Front (MILF) og myndigheteneer geografisk begrenset ogforegår på øya Mindanao. Væpnet opprørhar pågått siden 1970-tallet og konfliktendreier seg om jord og kulturellidentitet. Det er nå samtaler mellompartene og det er Malaysia som har rollensom tilrettelegger.Moroene (muslimer) har aldri værten virkelig integrert del av det filippinskesamfunn. Under kolonitidenanbefalte en amerikansk kommisjon,som planla Filippinenes selvstendighet,at den kristne og muslimskedelen ikke måtte slås sammen da farenfor en fremtidig konflikt var stor.Dette ble imidlertid senere forkastet.Frustrasjonen blant moroene begynteå øke allerede tidlig på 1900-tallet damyndighetene i Manila oppmuntret etstort antall bosettere, i hovedsak kristne,til å slå seg ned på Mindanao. Andelenmoroer sank fra 77 til 18prosent av befolkningen i perioden1901-1990. nFRA VÆPNET MOTSTAND TIL DIPLOMATI: Denkommunistiske geriljaen gjenoppstod påslutten av 1960-tallet og NDF (Den nasjonaldemokratiskefronten), der NPA (NewPeoples Army) utgjør den militære vingen,vant stor oppslutning i perioden undertidligere president Marcos.Splittelser på 1990-tallet førte til at antalletgeriljasoldater sank fra 25 000 tili overkant av 5 000 i dag. Norges rollesom tilrettelegger i forhandlingene mellomden filippinske regjeringen og kommunistenehar vært viktig og i februar2011 uttalte partene at de har som mål åkomme frem til en fredsavtale i løpet av2012. I tiden frem til da skal de forberedeøkonomiske, politiske og sosiale reformersom skal gjennomføres. Det vil væreen ny forhandlingsrunde i juni der menneskerettighetenevil stå på dagsorden.Konflikten mellom NPA og myndighetenestartet på slutten av 1960-tallet og harkostet 40 000 mennesker livet. Kommunisteneopererer over nesten hele Filippinene,inkludert Mindanao. nPerspektivNR. 02.201151

KronikkAv utenriksministerJonas Gahr Støre ogmiljø- og utviklingsministerErik SolheimKlimarelaterte naturkatastrofer fører til at millioner av mennesker tvingestil å forlate sine hjem. Men de har ikke rettigheter som flyktninger, ifølge FNsFlyktning konvensjon. Er beskyttelsesapparatet for folk på flukt i pakt med tiden?På flukt fra klimaendringeneKlimaendringene fører til mer tørke, hetebølger,ekstrem nedbør og flom. I dag erdette viktige grunner til at folk blir drevetbort fra sine hjem i mange deler av verden.Samtidig: Vi forventer også at mergradvise endringer – som stigende havnivåog tørrere klima – vil svekke grunnlagetfor matproduksjon og bosetting i alleredeutsatte områder. Slik kan klimaendringenebli en stadig viktigere årsak til at folkblir drevet bort fra sine hjem eller flyttertil områder med bedre fremtidsutsikter.Klimaendringene vil påvirke frivillig ogtvungen migrasjon, på samme måte sombefolkningsvekst, økonomiske og politiskeforhold og konflikter gjør det. Selv omdet er vanskelig å forutsi alle konsekvensene,må vi erkjenne at dersom vi ikkelykkes med å redusere de globale utslippeneav klimagasser, kan dette få omfattendekonsekvenser for utviklingsarbeid,humanitærarbeid og behovet for beskyttelsefor mennesker som fordrives.Regjeringens utenriks-, miljø- og utviklingspolitikker helhetlig på dette området.Først og fremst jobber Norge forinternasjonalt forpliktende utslippsreduksjonerfor å stanse den globale oppvarmingen.Norge prioriterer miljø og klimahøyest i utviklingspolitikken, investerer ikatastrofeforebygging og -beredskap, ogNorge har beskyttelse av sivile, flyktningerog internt fordrevne som humanitærpolitisksatsingsområde.Norge har også tradisjoner og erfaringerå ivareta på dette området. Midt i deenorme lidelsene som Første verdenskrigskapte, sto en nordmann og hans teambak et banebrytende humanitært arbeid.I år markerer vi at det er 150 år siden hanble født. Skiløperen, polarhelten, vitenskapsmannen,diplomaten og humanitærarbeiderenFridtjof Nansen ledet eninnsats på 1920-tallet som repatrierte450 000 krigsfanger. Som det nyopprettedeFolkeforbundets første Høykommissærfor flyktninger, gikk han så løs påoppgaven med å hjelpe hundretusener avsoldater og sivile til et bedre liv. Nansenpassetga papirløse en juridisk status somsiden dannet grunnlaget for Flyktningkonvensjonen.Flukt- og migrasjonsmønstrene er i endringpå samme måte som verden forandrerseg. I det store bildet ser vi atbefolkningsvekst, miljøødeleggelser ogglobalisering stiller stater og folk overfornye, store utfordringer. Den globaleoppvarmingen kan komme til å forsterkedisse problemene betydelig. Regjeringenvil markere Flyktningkonvensjonens 60år og Nansens 150 år ved å spørre om detinternasjonale regelverket i dag, i tilstrekkeliggrad, ivaretar rettighetene til de somer fordrevet. Målet er å tilpasse oss før detnye verste sjokket.Norge har siden 1990-tallet jobbet aktivtfor at alle land skal gi internt fordrevnehjelp og beskyttelse i tråd med internasjonalemenneskerettigheter, sedvanerettog humanitærretten. Dette er gjeldenderettigheter og plikter som etter en innsatsfra Norge og andre land ble samlet i 1998i FNs egne retningslinjer for internt fordrevne.Disse gjelder også for dem somblir fordrevet på grunn av klimarelaterteeller andre naturkatastrofer og de skal iprinsippet gi rettsvern til det store flertalletav miljøfordrevne som aldri krysser engrense.Når vi likevel mener at det er behovfor bedre ivaretakelse av rettighetene tilde som blir fordrevet som følge av blantannet klimarelaterte naturkatastrofer,skyldes det to ting: For det første en manglendeetterlevelse av retningslinjenefor intern fordrevne. Det henger igjensammen med at statene ikke vil eller eri stand til å beskytte egne borgere. Fordet andre at rettighetene til den gruppensom krysser en internasjonal grense ellerallerede befinner seg i et annet land, ikkeer særskilt regulert i dag. Disse vil væredet vi kaller eksternt fordrevne.Hvor mange som vil være eksternt fordrevnei fremtiden vet vi ikke. Derimot foreliggerdet beregninger på hvor mange somallerede er internt fordrevne som følge avklimarelaterte naturkatastrofer. Ifølge In-n n Manglende rettsvern eller etterlevelseav forpliktelsene representerer allerede enstor humanitær utfordring.52 PerspektivNR. 02.2011

MILJØSATSING: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøker en av verdens største bauxittgruver som Hydro nylig har overtatt fra det brasilianskeselskapet Vale. Gruven ligger i Paragominas i Amazonasområdet i Brasil. Solheim, her sammen med konserndirektør Johnny Undeli i Hydro, skal påseat de nye eierne sørger for gjenplanting og ivaretar miljøet samt rettighetene til urfolk og fagforeninger. Foto: Tone Hertzberg/Miljøverndepartementetternal Displacement Monitoring Centre iGenève førte slike katastrofer til flukt for20 millioner mennesker i 2008, 15,2 millioneri 2009 og 38,3 millioner i 2010. Detterepresenterer 90% av det samlede antalletmennesker som ble fordrevet som følgeav naturkatastrofer. Det høye tallet i 2010,som jo var et ekstremt år for klimarelatertekatastrofer, kan gi en pekepinn påfremtidige økninger i antall fordrevne hvishyppigheten og omfanget av ekstremvær,tørke og flom fortsetter å øke i tråd medberegningene i klimamodellene.Manglende rettsvern eller etterlevelse avforpliktelsene representerer allerede enstor humanitær utfordring. Den blir ikkemindre når befolkingsvekst, miljøødeleggelserog klimaendringer ødelegger livsgrunnlagetog tvinger nye millioner påvandring.Denne store utfordringen kan bare møtesved at alle virkemidler tas i bruk, ognøkkelen er forebygging. Det internasjonalesamfunnet må bidra til å bedre sårbaregruppers og staters evne til tilpasning,forebygging, tidlig varsling og tiltaksom reduserer risikoen når naturkatastroferrammer. Dette er et viktig mål fornorsk utviklingssamarbeid, og det bidrarogså til å sikre livsgrunnlaget på hjemstedettil ellers sårbare befolkningsgrupper.Det er også et prioritert felt i Norges deltakelsei multilaterale fora, som FN, deregionale samarbeidsorganene og utviklingsbankene.Det internasjonale samfunnet måstyrke beskyttelsen og etterlevelsen avrettighetene til fremtidens miljøfordrevne.Stater må kjenne sitt ansvar for egneborgere. Norge kan ikke stille seg nøytraltil at de internt fordrevne blir ofrefor staters ansvarsfraskrivelse eller manglendekapasitet til å gi beskyttelse. FNsretningslinjer for internt fordrevne måetterleves, enten det gjelder de som flykterfra konflikt eller fordrives som følgeav naturkatastrofer.Samtidig må vi gjøre mer for å gi beskyttelsetil de som er eksternt fordrevne.Utvikling av et bedre internasjonaltforankret rettsvern, kanskje etter modellfra retningslinjene for internt fordrevne,er én mulighet. Vi må også diskutere omdet i ekstraordinære situasjoner er behovfor et folkerettslig vern mot retur. Det eri dag ingen internasjonal enighet om behovetfor et slikt beskyttelsesrammeverk.Men det må ikke hindre oss i å ta diskusjonen.Hvis vi ikke starter nå, risikerer vi ikke ålære av historien og enda en gang la enkatastrofe utspille seg før tilstrekkelighandling skjer. Det ville ikke være i Nansensånd. Derfor var Norge 6.-7. juni vertskapfor en større konferanse i Oslo omklimaendringer og flukt som bar Nansensnavn. Den samlet sivilsamfunn og myndigheterfra rammede og engasjerte land,internasjonale organisasjoner og forskere.Konferansen ga oss en enda bedreforståelse av sammenhengene mellomklimaendringer og flukt og behovet for åhjelpe mennesker på flukt. nPerspektivNR. 02.201153

BJØRKNES HØYSKOLE:FRED & KONFLIKTINTERNASJONALE STUDIERFortsatt muligå søke forhøsten 2011!Årsstudium Bachelor MasterTa et unikt årsstudium i fred & konflikt(60 studiepoeng). Året i Oslo inkludererswahilikurs og et 6 ukers studieoppholdi Tanzania med praksis.Dette er året du aldri glemmer!Ta en unik bachelorgrad i fred & konflikt,inneholder bla. studieopphold i Tanzania,tilbud om studietur til Midt-Østen, samtet internasjonalt anerkjent praktisk kurs“Core skills for Working in Conflict. Søkinnpass for allerede avlagte studiepoeng!Ta en master i fred & konflikt- eller internasjonalestudier. Kursene er utviklet avPRIO i Oslo, og du fullfører graden i Sør-Afrika eller Australia. Små og internasjonaleklasser og anerkjente foreleserebla. fra PRIO.Interessert? Kontakt oss!www.bjorkneshoyskole.no/fredinfo@bjorkneshoyskole.noTel 23233820cricos code00120C

fotografen ■FREDRIK NAUMANN jobber som fotograf og driver bildebyrået Felix Features. Fredrik representeresi utlandet av det anerkjente billedbyrået Panos Pictures. Han har dekket en rekke konflikter,naturkatastrofer og humanitære kriser.RAFAH / GAZA 2003:«Arij fra gaza»Fire år gamle Arij kaster seg i armene på den amerikanske fredsaktivistenLaura. Et spontant og kjærlig møte midt i krigen. Arijbodde i et hus rett på grensen til Egypt, men mellom Arijs husog grensen var det israelske soldater med våpen og bulldosere.Skyting og rasering av hus langs grensen var dagligdags, slik dethar vært i flere år.Foruten å være amerikaner var Laura jødisk, men hun ville selvse hva som skjedde i Gaza og være et vitne. I tillegg til alle palestinernesom er blitt drept i dette området har også utenlandskefredsaktivister og mediefolk blitt drept av israelske soldater i detteområdet. Bare en uke før dette bildet ble tatt ble engelske JamesMiller skutt av en israelsk soldat i samme område. Hvis Arij i dethele tatt lever er hun blitt 12 år, og har opplevd fattigdom og krighele livet uten å kunne flykte. Det gjenstår fortsatt å se hva Egyptsnylige åpning av grensen vil bety for palestinerne, men kanskje vildet lette forholdene for Arij og de andre innbyggerne i Gaza. ■PerspektivNR. 02.201155

■ ELFENBENSKYSTENDa Alassane Ouattara 21. mai avla sin ed som Elfenbenskystens nye president,satt Frankrikes president Nicolas Sarkozy i Felix Houphouet-Boigny senteret ihovedstaden Yamoussoukro og vinket fornøyd til sin nye allierte.Franske bindingerTekst: Erik R. Selmer Foto: ScanpixAt franske kamphelikoptre spilte en avgjørenderolle i siste fase av kampen motLaurent Gbagbo, er det få som trekker itvil. Men Frankrike har kategorisk avvistat franske styrker rykket inn i Gbagbosbolig eller området rundt. For Ouattarahar det også vært maktpåliggende å viseat hans egne styrker var i stand til å taGbagbo til fange. Det styrker legitimitetenhan vant ved presidentvalget 28. november.For helt siden han begynte å ta deli hjemlig politikk på 1990-tallet, har Ouattarablitt anklaget for å være for vestligorientert og Paris’ og Washingtons protesjé.Gbagbo på sin side har yndet å framstilleseg som mannen som har stått oppmot fransk innblanding, afrikaneren somfølger afrikanske spilleregler.TETTE BÅNDForholdet til den tidligere kolonimaktenhar dype røtter, og ble styrket etter uavhengigheten.Det ble så tett at den franskeambassadørboligen i Abidjan bare liggeret steinkast fra presidentpalasset, og de tobygningene skal angivelig ha vært knyttetsammen gjennom en underjordisk tunnel,slik at presidenten i en nødssituasjonkunne rømme til et trygt eksil i Frankrike.Tilliten var så stor at all militær opplæringvar overlatt til franskmennene. Det innebarat forsvarets styrke, og ikke minst alledets svakheter, var like godt kjent i Parissom i Abidjan. Franske rådgivere jobbet iregjeringskontorer, og alle større prosjekteri landet var under fransk kontroll, inkludertde nasjonale selskapene for vannforsyning,strøm og telekommunikasjon.Franske handelshus spilte en sentral rollei kakao- og kaffehandelen, og banksektorenvar dominert av franske banker somBNP, Société Générale og Crédit Lyonnais.En tredjedel av alle utenlandske investeringervar franske; tre fjerdedeler av overskuddetkunne føres hjem til Frankrike.BISTAND OG BUSINESSMen Elfenbenskysten var også det landeti Afrika sør for Sahara som i løpet av 40års uavhengighetmottok flest franskestatssubsidier og bistand,«den geopolitiskeleien som blegitt til vennligsinnederegimer», slikAntoine Glaser ogStephen Smith skriverdet i boka «Commentla France aperdu l’Afrique».Landet var et paradisfor bistandsarbeidereog utenlandsfranskmenn,som på 1980-tallet varhenholdsvis 4 000 og 50 000. Men bistandenvar bundet, og bare franske selskaperkunne benyttes til store infrastrukturprosjektersom var finansiert gjennom detfranske bistandsdepartementet, Caissecentrale de la coopération économique.Det var «høysesong» for den nykolonialistiskeepoken, for «Françafrique», nettverketav politikere og næringslivsfolksom styrte forholdet mellom Frankrikeog dets tidligere kolonier i Afrika. Afrikanskeledere hadde begrenset spilleromi sitt forhold til Frankrike. I den tid dan n Med presidentLaurent Gbagbo blelandet åpnet for internasjonalkonkurranse,og dette faltikke i god jord hosfranskmennene.Frankrike visste hva det ville i Afrika, forsvartelandet skruppelløst sine interesserpå kontinentet. Houphouët-Boigny varden første som ga avkall på suverenitet iutenrikshandel og i forsvars- og utenrikspolitikk.Etter ham fulgte mange andreafrikanske statsledere.Etter Houphoët-Boignys død i 1993,mistet partnerskapet noe av sin kraft.Med president Laurent Gbagbo ble landeti 2000 åpnetfor internasjonalkonkurranse,og dette faltikke i god jordhos franskmennenesom tradisjonelthadde hatt sågodt som monopoli landet. Menfransk engasjementvar fortsattomfattende, og– etter press fraParis – åpnet privatiseringnye dører for fransk næringslivi nøkkelsektorer.HVETEBRØDSDAGENE OVERMen i november 2004 mistet Frankrike«sitt» Afrika. 40 års hvetebrødsdager varover da regjeringsstyrkene brøt en våpenhvilegarantert av 6 000 FN-soldater og3 800 franske soldater og gikk til angrepmot hovedkvarteret til opprørsstyrkene«Forces Nouvelles», som to år tidligere medhjelp fra nabostaten Burkina Faso, hadderykket inn i nord og tatt kontroll over halvelandet. Ni franske soldater ble drept.56 PerspektivNR. 02.2011

ALLIERTE: Frankrikes president Nicolas Sarkosy æret Elfenbenskystens nye president, Alassane Ouattara, under innsettelsesseremonien i Felix Houphouet-Boigny-sentereti hovedstaden Yamoussoukro 21. mai. Foto: Scanpix.PerspektivNR. 02.201157

■ ELFENBENSKYSTENFØRSTE PRESIDENT: Félix Houphouët-Boigny, også kalt PapaHouphouët og Le Vieux (den gamle), var den første presidentenfor det selvstendige Elfenbenskysten.FRANSKE MUSKLER: Det permanente nærværet av franskestyrker har sikret fransk innflytelse.UPOPULÆR: Frankrikes president Nicolas Sarkosy er ikke like populær hos alle ivorianere. Her er detsky under demonstrasjoner i Abidjan i april.Frankrike slo tilbake, hele det ivorianskeluftvåpenet og deler av presidentpalassenei Abidjan og i hovedstaden Yammousoukroble ødelagt. Franskfiendtligefølelser fikk fritt utløp og var sterkere ennnoensinne. Franske hjem og forretningerble ødelagt. Alle med hvit hud ble frittvilt. «Franske statsborgere i Afrika ble forførste gang etter 40 år med postkolonialsameksistens utsatt for trusler av virkeligedimensjoner», skrev den senegalesiskeforfatteren Boubacar Boris Diop.VENN BLIR FIENDERask inngripen fra Sør-Afrikas president,Thabo Mbeki, var ikke nok til å roe gemyttene.Et gjestfritt folk var plutselig blittfiendtlig. Særlig i sør følte folk seg «voldsomtforrådt» av Frankrike. Men selv etterat Gbagbos Ungpatrioter gikk amok, ble8 000 av 20 000 franske borgere igjen iAbidjan.President Jacques Chirac klarte ikke åløse krisen i sin gjenværende tid som president;han klarte heller ikke å bli kvittGbagbo. Den største franske militærintervensjoneni Afrika siden Algerie-krigen,operasjon Licorne, førte ikke til annetenn en fastlåst deling av det tidligere utstillingsvinduetfor det franske Afrika.Opprøret i nord drepte håpet om etnytt afrikansk demokrati. Da Frankrikei 2002 ikke ga den hjelp til regjeringensom en forsvarsavtale mellom de tolandene skulle tilsi, søkte Gbagbo andremidler for å vinne det han kalte en «skittenkrig»: Under hånden finansierer hanen «patriotisk» milits og oppretter dødsskvadronerdirekte underlagt presidentpalasset.FRANSK BEHOV FOR SUKSESSDagens franske president, Nicolas Sarkozy,legitimerte den franske krigføringen desiste dagene før Gbagbos arrestasjon medSikkerhetsrådets resolusjon om å beskyttesivile liv. Han forsvarte også fransk krigføringmed at afrikanske land ikke hadde lykkesi å fjerne Gbagbo fra makten. Det kanreises berettiget tvil om det var et resultatav demokratisk sinnelag og omsorg forafrikanske brødre. Journalist og Afrika-ekspertPierre Haski sier president Sarkozyhadde et desperat behov for utenrikspolitisksuksess etter den uheldige håndteringenav revolusjonene i Tunisia og Egypt.Helt fra starten spilte Sarkozy sine kortdårlig under krisen i Elfenbenskysten.Bare få dager etter valget i desember, gahan Gbagbo to dagers frist til å gå av. Detga Gbagbo sjansen til å spille på antikolonialistiskeog panafrikanske følelser.De to partenes forbindelser til Frankrikeer mange. Og de veier tungt. DaGbagbo, som ung radikal universitetslærer,var i eksil i Frankrike på 1980-tallet,skaffet han seg et stort kontaktnett.Flere sosialistledere tok ham under sinebeskyttende vinger til tross for president58 PerspektivNR. 02.2011

G-MAX Flyktingehjelpen 2_Layout 1 01.06.11 17.09 Side 1MAKSSPORTMINI PRISERtilhengere av tidligere president Gbagbo som viser sin av-Mitterrands personlige bånd til Houphouët-Boigny.Gbagbo sluttet seg til Sosialistinternasjonalen,og ble støttet avdet franske Sosialistpartiet da han drohjem og ble Elfenbenskystens leder.Først i seinere tid har Sosialistpartiettatt avstand fra en upassende alliert.Ouattara har også gode forbindelser.Han er fransk gift, og da han ble viet i rådhuseti Paris-forstaden Neuilly i 1990, vardet av daværende borgermester NicolasSarkozy. Den tidligere sjeføkonomen ogvisedirektøren for Pengefondet i Washingtonhar fortsatt sterke bånd i Paris. Nåvil det være av stor betydning for Ouattaraå vise at han ikke er noen nikkedukkeverken for Paris eller Washington, og atforholdet til de to landene er basert pågjensidig respekt og likeverd og ikke bareet nytt kapittel i postkolonial historie. Detvil også passe Frankrike, som fortsatt harstore interesser i dette strategisk og økonomiskviktige vestafrikanske landet. nPerspektivNR. 02.201159

■ somalilandFanget mellom opprørsgrupperinger, pirater og Vestens ensidige mediedekningfeiret Somaliland 20 års uavhengighet fra rest-Somalia den 18. mai.Mellom barkenog vedenTekst og foto: Ingeborg Vardøen og Lars S. GomsrudFAKTAFolketall: 3,5 – 4 millionerAreal: 137 000 km 2Hovedstad: HargeisaGrenser mot: Djibouti (nord),Etiopia (vest) og Somalia (sør)Største by: HergeisaStyreform: Selverklært republikk■■Somaliland i den nordvestre delenav Somalia erklærte seg i 1991 somegen stat og har i etterkant bevegetseg mot sosial og politisk stabilitet tilforskjell fra resten av Somalia.■■Ingen land har foreløpig godtattSomaliland som en suveren stat.■■Somaliland avholdt et vellykketpresidentvalg i juni 2010, der sittendepresident Riyale overlot makten tilopposisjonspartiet Kulmiye som vant.PERSPEKTIV FAKTASomaliland representerer nærmest noeunikt i afrikansk sammenheng – lokalisert ien region preget av svært ustabile politiskeforhold og mye vold, har Somaliland, medminimal internasjonal støtte, klart å etablereen relativt velfungerende stat medvoksende demokratiske institusjoner. Dettepå tross av mangelen på internasjonalanerkjennelse – ingen land har foreløpiggodtatt Somaliland som en suveren stat.Mangelen på anerkjennelse la derimotikke noen demper på 18. maifeiringen.Euforisk feiringFeiringen i Hargeisa 18. mai sto på ingenmåte tilbake for Oslos 17. mai. Sentrum iSomalilands hovedstad var erklært bilfrii anledning jubileet, de fleste hadde fåttinnvilget to dagers fri og folk strømmet tilpresidentpalasset fra tidlig morgen. Somalilandsfarger – rødt, hvitt og grønt – var åse over hele byen i form av flagg, bannere,luer, armbånd, bilmaling, blinkende lys,sjal og hijaber. Fargene, en nyvasket by ogde patriotiske sangene skapte en stemningsom kun kan beskrives som euforisk.Spesielt var den yngre generasjon aktivei festlighetene. De unge, som primærtser på seg selv som somalilendere, delerikke de eldres pragmatiske syn på regionenelengre sør i Somalia. Dette kom tydeligtil skue ved enkelte slagord med negativomtale av Mogadishu og de sørligeog sentrale regionene.Regimefall ga frihetI 1988 ble Hargeisa lagt i grus etter at dendaværende militærlederen Siad Barrelanserte en storoffensiv mot Somaliasnordvestre hjørne. De massive lidelseneBarre-regimet påførte somalierne i nordble til slutt diktatorens endelikt, da opposisjonellegrupperinger styrtet militærregimeti 1991. Barre-regimets fall bleSomalilands frihet, men førte også til denvoldsomme borgerkrigen i de sørlige ogsentrale regionene som fortsatt pågår.Fremdeles er det vondt blod mellom somalilendernei nord og de som var involverti Barre-regimet i sør, og negative bemerkningerom Mogadishu forekommer.Samtidig har mange fra sørlige regionerfunnet en trygg havn i Hargeisa, og er integrerti det daglige virke. I sin uavhengighetstaleoppfordret president Silanyotil sympati med folkene i sør fremfor ensidigfordømmelse. Presidenten vektlaogså i sin tale at Somaliland fortjener internasjonalanerkjennelse – til stor jubelfra de fremmøtte.AnnerledeslandetFor første gang siden Somaliland fikk sinuavhengighet i 1991 ble det også holdt enmilitærparade i Hargeisa og den militæretilstedeværelsen i dagene før 18. mai ogunder selve uavhengighetsdagen var påtagelig.Fra myndighetenes side fryktetman at Al Shabaab, opprørsgruppen somkontrollerer store deler av sentrale og sørligeSomalia, skulle infiltrere Hargeisa ogskape kaos. Heldigvis forløp dagen utendramatiske hendelser. Trusselen fra opprørerei sør er alltid tilstedeværende og60 PerspektivNR. 02.2011

FRIHETSRUS: For 20 år siden erklærte folk i Somaliland sin selvstendighet. 18. mai ble dette feiret med pomp og prakt.de har flere ganger forsøkt å få fotfeste iSomaliland – foreløpig uten å lykkes. I etsamfunn der – alle kjenner alle –blir fremmedelementer lett synlige.Idéen om at «Somaliland is different» ernoe somalilenderne er stolte av og merenn gjerne forteller besøkende. Derfor vilman som besøkende oppleve somalilendernesom svært imøtekommende og utadvendte,og sjeldent føle seg utrygg.Ett folkPå mange måter er stabiliteten i Somaliland,kaoset i de sentrale og sørligeregionene og den tilsynelatende endeløsepolitiske fraksjonaliseringen et paradoks.Somalierne er ett folk: de allerfleste tilhører den samme etniske grupperingenog de deler språk, religion ogkultur. Til tross for at klanpolitikk i storgrad kan forklare mentalitet og holdninger,er det først og fremst historiske ogpolitiske årsaker til at Somaliland kanfeire 20 års relativ stabilitet, mens andredeler av Somalia er i kaos. Kravet om internasjonalanerkjennelse må derfor forståspå samme måte.Ønsker internasjonal anerkjennelseBlant de unge og den gemene hop herskerdet et udiskutabelt ønske om internasjonalanerkjennelse og avstand tilresten av Somalia. Blant de intellektuellehersker en mer pragmatisk stemning.Privat sier mange at det på sikt er naturligå tilnærme seg Somalia – så fremt detblir fred. Det er i sør den økonomisketyngden ligger. Mens Somaliland i norder tørt, karrig og uten elver, er det sørligeSomalia frodig og har et enormt økonomiskpotensial. Mange av de velståendeforretningsmennene som i dag holderhus i Hargeisa vil – om Somalia stabiliseres– flytte til sørlige regioner fordi det erher de største mulighetene ligger. Samtidighindrer Somalilands uavklarte statusnye og etterlengtede investeringer, og detransnasjonale pengeoverføringene somholder liv i befolkningen i dag vil avta iårene som kommer. Således står Somalilandovenfor både politiske og økonomiskeutfordringer, men på mange måterer det desto mer imponerende at Somalilandfaktisk har klart å bli den relativtfredfulle oasen den er i dag. Somalilandrepresenterer ikke bare en suksesshistoriebasert på lokalt initiativ, men Somalilandsstabilitet trekker også internasjonaleaktørers rolle i utviklingsarbeid ogfredsbygging i tvil. nPerspektivNR. 02.201161

■ NORGE I VERDENn n Norske politiske ledere bør stilles for retten foragresjonsforbrytelser i sin deltakelse i de tre ulovligekrigene i Kosovo, Irak og Afghanistan.Jusprofessor Ståle Eskeland som har skrevet boka «De mest alvorlige forbrytelser»til Klassekampen 31. mai 2011.Foto: Monika LarsennorgeBeste land formødreNorge er verdens beste land formødre, viser en ny tilstandsrapportfra Redd Barna.Rangeringen baseres på faktorer som farenfor å dø under fødsel, andel kvinner sombruker moderne prevensjon, andel fødslermed utdannet helsepersonell til stede,svangerskapspermisjon, andel skrive- oglesekyndige, andel kvinner i regjeringenog antall barn som dør før fylte fem år.Australia ligger som nummer to på listen,fulgt av Island, Sverige, Danmark, NewZealand, Finland, Belgia, Nederland ogFrankrike.De ti nederste landene er Den sentralafrikanskerepublikk, Sudan, Mali, Eritrea,Den demokratiske republikken Kongo,Tsjad, Jemen, Guinea-Bissau, Niger og Afghanistanhelt nederst.– Norge gjorde det generelt like bra ellerbedre enn andre land i alle faktorene. Dethar høyest nivå av likelønn, høyest forekomstav prevensjonsbruk, er et av landenemed lavest dødelighet blant barn underfem og har en av de mest sjenerøse svangerskapspermisjonenei verden, står det irapporten.Norge: Et av verdens beste land for mødre.Foto: iStockLIBYA-KRISENFlere kvoteflyktningernorgeAvtale om biologisk mangfoldRegjeringen har besluttet å tai mot totalt 340 kvoteflyktningerfra Middelhavsregionen.Av disse er 250 et forslag om åøke antallet kvoteflyktningerfor 2011 fra 1200 til 1450.‐ Vi vil gjøre en innsats formennesker i en sårbar situasjon,ved å ta i mot 340 flyktningersom følge av situasjoneni Middelhavsområdet, sierjustisminister Knut Storberget.Stortinget vil i juni behandle etforslag om å øke antall kvoteflyktninger.Det foreslås i denforbindelse å øke bevilgningenmed til sammen 41,7 millionerkroner som berører tre departementersbudsjettområder,melder regjeringen.no. UDIhar mottatt oppdragsbrev fraUNHCR med appell om å tilbygjenbosetning til flyktningersom følge av Libya-krisen.Norge har undertegnet konvensjonenom biologisk mangfold,Nagoya-protokollen. Utenriksdepartementetkaller avtalenden viktigste globale miljøavtalensiden årtusenskiftet.Norge er det 19. landet somundertegner protokollen. Protokollenvil tre i kraft når 50land har ratifisert avtalen.– Protokollen vil styrke arbeidetmed å bevare det biologiskemangfoldet og innfri FNs tusenårsmål.Protokollen bekrefter atgenressurser er underlagt statenssuverenitet.– Den øker rettssikkerhetenfor både brukere og tilbydereav genressurser, skriver UD i enpressemelding. UtviklingsministerErik Solheim (SV) sier atavtalen vil gjøre utviklingslandenebedre rustet til å oppnåavtaler om rettferdig fordeling.62 PerspektivNR. 02.2011

87%ER FOR NORsk BISTANDDette er en økning på 17 prosentsiden 1972 viser en undersøkelsefra SSB. Unge og høyt utdannedeer mest positive.KILDE: SSB17 %økt støttetil norskbistandsiden 19727 av 10 Frp-velgere ernå positive til norskbistand og tendensener økende.norsk bistandFortsatt stor støttePAKISTAN: Oppslutningen om å gi nødhjelp ved kriser er stor i den norske befolkningen.Foto. Flyktninghjelpen/Astrid SehlDet er fortsatt stor støtte fornorsk bistand i befolkningen, viserrapporten «Holdninger til bistand»fra Statistisk Sentralbyrå.Likevel er det en tendens at de yngstei befolkningen og kvinner blir mer skeptisketil at bistand nytter.Rapporten er laget på oppdrag fra Norad.Det er 12. gang det norske folk blirspurt om holdninger til bistand. Da undersøkelsenstartet i 1972 var 72 prosentat de spurte positive til norsk bistand.Det tilsvarende tallet i dag er 87 prosent.«Andelen holdt seg relativt stabil, menvar noe stigende gjennom 80-tallet. På90-tallet var andelen positive mer utstabilog varierende enn på 80- tallet. Derimotstabiliserer den seg igjen på 2000-tallet.Gjennom hele dette årtiet har andelenvært høy og stabil,» heter det.Norge bidrar i store nødhjelpsoperasjonerunder akutte krisesituasjoner, ogundersøkelsen viser at seks av ti menerinnsatsen gir gode resultater. Tilsvarendetall for langsiktig bistand er fem av ti. Detslås imidlertid fast at det norske folk ønskerå prioritere både langsiktig bistandog nødhjelp.BistandMest bistand til Brasilfredskorpset576 deltakere i 2010Brasil var det landet som fikkmest norsk bistand i 2010, ifølge NORAD.Nærmere 1,5 milliarderkroner ble bokført som bistandtil Brasil i fjor. Her skaldet raskt tilføyes at dette iall hovedsak skyldes Norgeslangsiktige skogsatsing i sambaenshjemland. Pengene erikke utbetalt, men står i bankenog vil bli utbetalt etterhvert som Brasil kan vise tilresultater i bekjempelse avavskogingen i landet.De to andre landene på«pallen» er ikke overraskendeTanzania og Afghanistan somfikk henholdsvis 749 og 726millioner kroner i norsk bistandi året som gikk.Den samlede norske bistandenvar i fjor 27,7 milliarderkroner.I 2010 ble 576 deltakere utveksletgjennom i alt 195 partnerskapog dekket 56 land, viserorganisasjonenes årsrapport.80 prosent av tilskuddene gikktil prosjekter i såkalt MUL-land– de minst utviklede landene.Det norske Fredskorpset skalfremme utvikling og kunnskapsutvekslingmellom land i nordog sør. Målgruppen er de mellom18 og 35 år. Utveksling avunge mennesker og yrkesaktivefinner sted gjennom institusjonssamarbeidog foregår gjensidigslik at begge parter bådemottar og sender deltakere.Dessuten har Fredskorpset integrertutveksling mellom landi sør, såkalt sør-sør samarbeid,i tillegg til nord-sør utveksling.Dette skiller Fredskorpset fratradisjonelle utvekslingsprogrammeri andre land.PerspektivNR. 02.2011 63

■ OrganhandelEn nyre til salgsTi prosent av alle transplantasjoner i verden skjer med organer fra det illegalemarkedet. Fattige står i kø for å donere nyrer og lever mot betaling.tekst:Grete Gaulin Foto og illustrasjon: ScanpixRyktene oppstod midt på 1980-tallet.«Noen» drepte gatebarn i Brasils favelaer,skar ut vitale organer og dumpet dedøde og lemlestede kroppene på nærmestesøppeldynge.I slummen gikk ryktene om at rike amerikaneresto bak bestialitetene. Men slikvar det ikke. Faktisk fantes det ikke etteneste bevis på at disse skrekkens vandrehistorierhadde hold i virkeligheten.Med denne fasiten i hånden, lukketverden øynene for en annen handel medvitale organer. I dag vet man både at denforegår, at den er sterkt voksende og atdet i marginene av denne kroppsdeleneskrambu skjer både kidnappinger, operativeinngrep på personer som aldri hargitt sitt samtykke og, i den ytterste svartesonen: forsvinninger og drap.Etterspørsel skaper tilbudAvsløringene har stått i kø det siste året.I desember i fjor la Europarådet fram enrapport som ga tyngde til gamle påstanderom at Kosovos statsminister og hansgeriljavenner tok organer fra serbiskekrigsfanger og fattige mennesker somble fløyet inn til provinsen med løfterom god betaling. Omtrent samtidig blen n I den nepalskelandsbyen Shikharpurhar én av feminnbyggere donertbort en nyre.det tatt ut tiltale mot åtte personer fra etannet nettverk av illegal organhandel,der velstående israelere fikk operert innnyrer fra fattige brasilianere ved flere sykehusi Sør-Afrika i årene 2003-2004.De to historiene utgjør hver sin ende avdet svarte markedet for kroppsdeler. Detstore problemet med denne handelen erikke at folk myrdes for sine organer, menat mange lever i så desperat fattigdom atde selger en nyre helt frivillig.I Verdens Helseorganisasjon (WHO) harman sakte men sikkertkledd det mytologiskeskjelettetmed kjøtt, godthjulpet av journalisterog frivilligeorganisasjoner. Bildetsom trer framviser at organhandelog transplantasjonsturismeeri ferd med å erstatte en tidligere praksisder pasienter ble operert hjemme og fikkorganer fra venner, familie eller avdødedonorer.Det illegale markedet har vokst frami tomrommet mellom to tall. På den enesiden en raskt voksende kø av pasientersom venter på nye organer. På den andresiden et antall donorer som bare tilfredsstillerom lag ti prosent av behovet.I USA er det til enhver tid 100 000 pasientersom venter på transplantasjon. Menantallet donorer ligger helt fast på om lag5000-8000 personer/avdøde årlig. Sammemisforhold ser man i Europa, der 120000 pasienter er avhengig av dialyse og40 000 syke venter på en nyre.I USA er ventetiden på nye organer alleredeti år eller mer.De fleste dialysepasienterdør lengefør det. Det betyrat det finnes enstor gruppe desperatepasienter derute som gjør nestenhva som helstfor en nyre elleren bit av en lever.Og der det finnes kjøpere, finnes det somregel også selgere og mellommenn somskummer profitten.Hele landsbyer donererIkke uventet er kjøperen ofte å finne i64 PerspektivNR. 02.2011

PerspektivNR. 02.201165

■ OrganhandelPAKISTAN: Politiet gjennomførte en rassia mot en ulovlig klinikk i Lahore imai 2007. Samtlige menn hadde fått fjernet en nyre.INDIA: De fattige arbeiderne Mohammad Salim og Shakeel Ahmed hviler pået sykehus i byen Gurgaon like sør for hovedstaden New Delhi etter at debegge har fått fjernet en nyre i januar 2008.den rike verden, mens selgeren bor i denfattige. Et lite knippe fakta illustrerer demange måtene dette skjer på, og hvordanorgansalg nesten har blitt standard inntektsgenereringenkelte steder:■■I den nepalske landsbyen Shikharpurhar én av fem innbyggere donert bort ennyre. De fleste ble operert i Punjab i Pakistan,og sendt hjem igjen uten legetilsynog med bare halvparten av den summende var blitt lovet.■■I delstater i India bruker fattige menneskersine egne kroppsdeler som garantifor lånene de tar opp. I den sørlige delenav landet var andelen fattige som solgteorganer til rike pasienter fra Bangladeshog Sri Lanka så omfattende at regionenfikk navnet «nyrebeltet» for noen år siden.Rundt 2000 indere selger en nyrehvert eneste år, ifølge organisasjonen VoluntaryHealth Association of India.■■I Sør-Afrika ble det på slutten av1990-tallet oppdaget at det var blitt fjernetøyne fra fattige svarte avdøde som varblitt solgt til et medisinsk senter lokalt.■■I Kina blir det hvert år fjernet vitale organerfra om lag 12000 henrettede.■■I både Brasil og Sør-Afrika blir dethvert år fjernet alt fra øyer til hjerteklafferfra fattige mennesker som har dødd.■■I Brasil har man oppdaget kontrakterder arbeiderne donerer et organ mot løfterom sikker jobb, bolig og dekning avandre basisbehov.■■I Brasil, Moldova og enkelte afrikanskeland skjer mellom 60 og 70 prosent avalle transplantasjoner innenfor det mankaller «transplantasjonsturisme,» der donoreneer innbyggere i det egne landetmens mottakerne kommer fra rike land.■■I Filippinene fins det hele slumstrøkder fattige nærmest har gjort det til enprofesjon å selge kroppsdelene sine.■■I landsbyer utenfor Moldovas hovedstadChisinau er det helt vanlig å treffepå kvinner med store, halvmåneformedearr etter illegale operasjoner der en nyreer fjernet.■■I samme land forsvinner det hvert enesteår et ukjent antall personer som man antarer blitt ofre for organmafiaen i landet.Noen av disse blir antakelig drept av kriminellesom er ute etter nyrene deres, mensandre dør under selve inngrepet.■■Sammen med land som Brasil og India,gjør dette Moldova til en av verdensstørste eksportører av nyrer. Så langtkjenner man til at mer enn fire hundreunge moldovere har solgt en nyre, menmørketallene er store i et land der selvregjeringen blir anklaget for å være delav det illegale nettverket.Fra fattig til rikMange av tallene og faktaene er omstridte– eller i det minste ikke helt klarlagt. MenVerdens Helseorganisasjon er ikke i tvilom at det store bildet er riktig. Mellom tiog 15 prosent av alle nyretransplantasjonerglobalt skjer på det illegale markedet,har WHO beregnet. Det betyr at om lag 15000 nyrer blir ulovlig operert ut fra pasienterhvert eneste år.Handelen går ikke bare fra sør til nord.Den skjer også internt mellom klasser og etniskegrupper i regioner og land. Det generellebildet er at fattige mennesker i sør girsine kroppsdeler til rike pasienter i nord, atfattige gir til rike i eget land, at svarte gir tilhvite og at kvinner gir til menn.Ifølge European Society for OrganTransplantation er det først og fremst defattige, de arbeidsløse, de sosialt marginaliserte,de gjeldstyngede og alle slagsflyktninger som utgjør ofrene i den illegaleorganhandelen. De fleste av disse menneskenebefinner seg geografisk og sosialti samfunnets ytterkanter, i slummenog i små landsbyer i den tredje verden.Den store majoriteten er fattige mennmellom 18 og 30 år.Lederen for Organ Watch, Nancy Scheper-Hughes,kaller fenomenet for den nyekannibalismen. Verdens Helseorganisasjonomtaler det som «et stort etisk dilemmainnenfor den globale helseturismen»og vil ha tiltak for «å sikre at fattige menneskerfra det geografiske sør ikke blir utbyttettil fordel for rike nordboere.»Men der slutter enigheten. Ingen vetriktig hvordan man kan stanse en praksisder fattige donerer nyrer og andre vitalekroppsdeler helt frivillig. Ei heller gjørdet ting lettere at vestlige transplantasjonskirurgerer helt avhengig av illegaleorganer for å redde sine pasienter.Det virker som om elementene harkonspirert for å lage et stort, svart markedfor illegal organhandel. Nye medisinergjør det stadig lettere for kroppenå motta vitale kroppsdeler fra personeruten genetisk tilknytning til pasienten.Stadig flere misliker tanken på å operereinn organer fra kadavre, og globaliseringgjør det enkelt å koble donor og mottakeri land med en rimelig høy medisinskekspertise. Så enkel er verden blitt, at fat-66 PerspektivNR. 02.2011

tige eller deres mellommenn tilbyr illegaleorganer på kjente nettsteder.Verdens Helseorganisasjon har ingenillusjoner om at den illegale organhandelenvil opphøre med det første. Denmedisinske turismen er sterkt voksendeinnenfor alle felt, og sykehus i Sør-Afrika,Pakistan, Filippinene, Midtøsten og Brasiltilbyr vestlige pasienter rask tilgang tilnyrer og levre som de må vente i årevispå i sine hjemland.FAKTAillegal organhandel:Organtransplantasjoner er englobal praksis, og nyretransplantasjonerskjer i mer enn 90 land.100,800Om lag 100 800 organtransplantasjonerblir utført hvert eneste år. Avdisse, er 69 400 nyretransplantasjonerog 20 200 levertransplantasjoner.Like fattige som førNi av ti fattige donorer angrer på beslutningenom å la seg operere, skal man trotall fra Egypt. Mange forteller at de harseinskader som gjør at de ikke kan arbeidemer, og/eller at de har pådratt seg etstort og negativt stigma lokalt.Nesten alle blir avspist med under halvpartenav beløpet de er blitt lovet, ogabsolutt ingen bryter ut av fattigdom ogtyngende gjeld som en følge av salget. Ikjølvannet av operasjonen følger genereltdårlig helse, depresjoner og selvmord,viser tall fra European Society for OrganTransplantation.Prisen for en nyre ligger på rundt etttil to tusen dollar; opp mot 20 000 dollarhvis nyren kommer fra den rette (hvite)personen. Mellommennene, derimot,kan cashe inn 200 000 dollar per del.Det har fått noen britiske kirurger til åinitiere en kampanje for å legalisere privatsalg av organer. «Legalisering vil gjøreslutt på et regime der fattige snytes forpenger og dessuten risikerer liv og helse idårlige «kjøkkenbenkklinikker» i suspekteland», skriver for eksempel den britiskelegen Sally Satel i boka When AltruismIsn’t Enough: The Case for CompensatingKidney Donors.WHO går i motsatt retning og vil forbysalg av organer. Det vil si; de vil få det medisinsketerrenget til å samsvare med detjuridiske, siden salg av organer alleredeer ulovlig i de fleste land unntatt Iran. Desiste årene har det da også vært en vissprogresjon i dette arbeidet, idet en rekkenettverk er rullet opp.I dag jobber Organ Watch sammenmed WHO, EU-parlamentet, Europarådetog andre for å stanse den illegale handelen.Til Newsweek sier Nancy Scheper-Hughes: «Hvis vi synes at lovene er gode;at det verken er bra for medisinen ellersamfunnet at vi tillater fattige menneskerå lemleste seg selv; ja, da må vi simpelthensørge for at lovene blir etterlevd.» nTi prosent av alle transplantasjonerskjer på det illegale organmarkedet.I alle land er det en mangel påorgandonorer.Organselgere:■■De fattige, de sultne og dearbeidsløse■■De sosialt marginaliserte■■Mennesker med gjeld■■Illegale immigranter ogflyktninger■■Tidligere fanger og tidligeresoldater■■De unge og naiveOrganselgende land:Argentina, Bangladesh, Brasil,Kina, Colombia, Egypt, India,Israel, Irak (før krigen), Mexico,Moldova, Pakistan, Palestina,Peru, Filippinene, Romania,Russland, USA og Tyrkia.mottakerland:Australia, Canada, Golfstatene,Iran, Israel, Hongkong, Japan,Sør-Korea, USA, Taiwan ogEuropa.Land hvor transplantasjoneneforegår:Kina, India, Iran, Irak (før krigen),Israel, Filippinene, Russland, Sør-Afrika og Tyrkia.PRIsen på organer:Irak (før krigen): 1000 dollarFilippinene: 1500 dollarIndia: 1500-2000 dollarMoldova: 2700 dollarBrasil/Tyrkia: 6000 dollarIsrael: 15 000-20 000 dollarUSA: 30 000 dollar46 prosent av transplanterte nyrerog 14,6 prosent av transplantertelevre kommer fra levende donorer.Majoriteten av personer som selgerorganer er motivert av ekstremfattigdom.kilde: United Nations Office on Drug and Crime, 2010Tilfellet Moldova:■■Det fattigste landet i Europa.■■Utstrakt korrupsjon.■■Over fem tusen personerforlater landet hver enestemåned.■■Emigranter trenger penger tilreise og nødvendige dokumenter.■■Over 400 personer har solgten nyre, men det antas høyemørketall.■■Snittpris for en nyre: 2500dollar.■■De illegale transplantasjoneneutføres i Russland, Ukraina ogTyrkia.Donorer:■■De fleste er unge, fattigemenn uten jobb i alderen 18-30 år.■■Noen donorer undertegnerfrivillig kontrakter omorgansalg mot betaling, menmange opplever at de aldrifår utbetalt den økonomiskekompensasjonen.■■Noen blir rekruttert gjennomfalske løfter om jobb.■■Organdonorer blir ofte utsatt forvarierende grad av vold og press.■■Nesten alle får utbetalt enlangt lavere sum enn lovet.Kilde: European Society forOrgan Transplantation, 2007PerspektivNR. 02.201167

Slugger’nFREDRIK GRÆSVIKer utenriksreporter i TV2Jeg tilbringer noen late dager i hjertet av allekonflikters mor. I Jerusalem.I skyggen av Den arabiske vårenDet er her jeg slapper best av. Smeller det i nabolaget– ja, så er jeg ikke langt unna. Smeller det ikke,får jeg hentet meg litt inn. Det var egentlig meningenat jeg skulle bruke denne våren til å lage enfilm om Afghanistan. Jeg har gjort det. Filmen eri rute, og blir vist på TV 2 en gang til høsten. Mendet har vært en utfordring å holde skjemaet samtidigsom jeg har blitt sendt av gårde til det ene arabiskeopprøret etter det andre.Revolusjonene har skjøvet Afghanistan litt nedi nyhetsbildet denne våren. Kun de største sakenefår plass. På nyhetsdeskene gikk nok mange ogsålitt lei etter fjorårets voldsomme oppslag om norsketestosteronbomber på vikingtokt.DET GÅR ikke bra i Afghanistan. Jeg har fulgt norskesoldater tett denne våren. Uten norrøne effektereller påmalte dødningskaller, har de kjempet segvei gjennom det kronglete afghanske landskapet.Motstanden mot det afghanerne opplever somutenlandske okkupanter, er økende. I styrke så velsom i mengde. At norske soldater betraktes somokkupanter, er ikke mer merkelig enn at de sovjetiskestyrkene i Afghanistan på 80-tallet ble det.Også de sovjetiske soldatene var invitert til å stå ilandet av Afghanistans sittende regime.De Nato-ledede styrkene i Afghanistan støtter etgjennomkorrupt regime. Et regime som har ansvaretfor det landet som forsyner vår del av verdenmed heroin. Selvfølgelig er det paradoksalt. Ogfarlig. Så vil da også alle ut av Afghanistan så rasktsom mulig. Det er en politisk belastende krig. ForObama, så vel som Stoltenberg.NORSKE SOLDATER er flinke. Jeg har sett dem i kamp.De setter nå alt inn på å trene opp sine afghanskekolleger. Det er det som er tilbaketrekkings- ellerexitstrategien. Å overlate sikkerhetsansvaret til afghanerneselv. Opplæringen skjer i felt. I kamp. Deafghanske styrkene blir sakte bedre, men har langtigjen. Målet er at afghanerne fra i år skal overta enstadig større del av sikkerhetsansvaret, og at deskal ha ansvar for hele landet innen 2014. Det blirav en rekke militærrådgivere omtalt som alt forraskt.Krigen i Afghanistan har vart i 10 forvirrende år.Forvirrende fordi det ikke har vært en klar målsettingmed krigen. Ikke er det alle som vil kalle deten krig heller. Det handlet først om å ta rotta påOsama bin Laden og Al Qaida. Taliban skulle ogsåfjernes underveis. Ettersom bin Laden ikke materialiserteseg, endret de vestlige strategene målsettingen.Det handlet i stadig større grad om å byggepikeskoler og demokrati. Det var derfor de norskesoldatene ble stående i landet. (I nord. Ikke i sør).Så handlet det om å trene afghanerne til å ta varepå seg selv, samtidig som Taliban vokste seg stadigsterkere og farligere.OSAMA BIN LADEN ble oppdaget i nabolandet Pakistanfor litt siden. At det var der han skjulte seg, overrasketingen. Stort mer overraskende er det ikkeat han ble likvidert. Og med det er hovedmåletfra 2001 nådd. Det gjør det enklere å trekke seg utsom planlagt. Det gjør det enklere for Barack Obamaå erklære Mission Accomplished, og å trekkeseg ut innen 2014. Med seg ut fra det krigsherjedelandet får han de norske soldatene, som hver daghar satt livet på spill for den rådende målsettingenmed krigen.Tilbake står afghanerne. Overlatt til seg selv. Dehar ingen exit-strategi. n■ ■ DeNato-lededestyrkene iAfghanistanstøtter etgjennomkorruptregime.68 PerspektivNR. 02.2011

Annonselite merkestor betydningSjokolade med samfunnsansvar, og den samme gode smaken.Vi har alle mulighet til å ta noen små valg som kanforandre andre menneskers liv. Derfor har vi i Nidarvalgt å gå over til sertifisert kakao. Som forbruker skaldu være trygg på at Nidars sjokolade både er av godkvalitet, og at råvarene dyrkes under ordentligeforhold.Visste du at...Innen 2015 skal allsjokolade fra Nidar værelaget med sertifisertkakao. Allerede i dagbruker Nidar UTZ-merketkakao, og mengdenøkes for hvert år.Kakao er den viktigste ingrediensen i sjokolade.Mesteparten av verdens kakao kommer fraVest-Afrika. Mange av kakaobøndene i Vest-Afrika lever under vanskelige forhold. GjennomUTZ CERTIFIED får kakaobøndene jordbruksfagligopplæring, bedre kvalitet på kakaoen ogstørre avlinger å selge. Det gir økt inntekt oghåp om en bedre fremtid.Kakaobøndene i UTZ-programmet får økt inntektog opplæring. Det bidrar til å bekjempe barnearbeid,og sikrer kakaofamiliene en bedre hverdag.Sjokolade med hjerteVisste du at...Merket”UTZ CERTIFIED GoodInside” viser at kakaoeni sjokoladen er dyrketunder forhold somoppfyller sosialeog miljømessigestandarder.Nidars Bergene Melk inneholder kun rene, ekte råvarer,og er helt uten kunstige tilsetningsstoffer. På baksiden avBergene Melk finner du den røde UTZ-logoen som fortellerdeg om Nidars valg om å gå over til sertifisert kakao. Merketvil komme på flere og flere av Nidars sjokolader fremover.Mer informasjonfinner du pånidar.no/utz5-11

20 spørsmål600 000 000FACEBOOKBRUKERE: Over 600 millioner er nå Facebookbrukere.Kilde: FacebookHVilket flagg er dette?Verden i dag1. Flagg som tilhører selverklært republikk som feiret 20-årsjubileum i mai?2. Hvem er Radko Mladic?3. Hvem er Goodluck Jonathan?4. Hva forbinder du med forkortelsen ICC?5. Hva heter utenriksministeren i USA?Geografi6. Navn på italiensk øy som oversvømmes av flyktninger?7. Hvor er Tbilisi hovedstad?8. Hvor ligger Golanhøyden?9. Hvilke to land gjør krav på enklaven Nagorno-Karabakh?10. Navn på øygruppe som utløste krig mellom Storbritanniaog Argentina i 1982?Historie11. Navn på muslimsk hærføreren som gjenerobret Jerusalem i 1187?12. Når levde Fridtjof Nansen?13. Hva betyr det arabiske ordet «intifada»?14. Når og i hvilket land ble Det muslimske brorskap dannet?15. Har Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) noen gang blitttildelt Nobels fredspris?Norge i verden16. Hvilken FN-organisasjon er kronprinsesse Mette Marit «GoodwillAmbassadør» for?17. Kronprins Haakon møtte sterk kritikk for et statsbesøk nylig – hvilket?18. Norge er tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom enkommunistgerilja og en regjering – i hvilket land?19. Har palestinerne egen ambassade i Oslo?20. Hvem blir fra høsten av NRKs nye Midtøsten korrespondent?NORGE I VERDEN: 16. UNAIDS 17. Aserbajdsjan 18. Filippinene 19. Ja 20. Sigurd FalkenbergMikkelsenHISTORIE: 11. Kurderen Saladin 12.1861 - 1930 13. «Riste av seg» 14. I Egypt i 192815. Ja i 1969GEOGRAFI: 6. Lampedusa 7. Georgia 8. Område mellom Israel, Syria, Jordan og Libanon.Okkupert av Israel i 1967. 9. Nagorno Karabakh er et autonomt område i Aserbajdsjansom siden 1993 har vært okkupert av Armenia. 10. FalklandsøyeneVERDEN I DAG: 1. Somaliland 2. Bosnisk-serbisk krigsforbryter tiltalt. 3. Nigerias nyvalgtepresident. 4. Den internasjonale straffedomsstolen 5. Hillary ClintonAFGHANISTAN: Anders Sømme Hammer blant lokale afghanere.Fritt ord prisen tilAnders Sømme HammerAnders Sømme Hammer er tildeltFritt Ord-prisen for 2011.Han får prisen for sin uavhengigeog kritiske dekning av Afghanistan-krigen.Hammer harde siste årene bodd i Afghanistan,der han arbeider som frilansjournalist.Juryen har lagt til grunn atHammer har vært villig til åutfordre sine egne oppdragsgivereog en til tider ukritiskdekning av Afghanistan-krigen.Slik har han markert segBOKBortført av geriljaensom en journalist med uavhengighetog integritet. Videre leggesdet i begrunnelsen vekt påat han har bidratt til å reise enviktig prinsipiell debatt rundtdekningen av en krig der våreegne soldater deltar, en krigsom vekker mange følelser idet norske folk.Prisen er Fritt Ords høyesteutmerkelse. Prisbeløpet er påkr 400 000. Med prisen følgerFritt Ord-statuetten, signertNils Aas.INGRID BETANCOURT blebortført av FARC-geriljaen i2002, mens hun drev valgkampfor presidentskapet iColumbia. I seks og et halvt årsatt hun fanget dypt inne i dencolombianske jungelen, en stordel av tiden lenket fast. Boka”Selv tausheten tar slutt : mineseks år i fangenskap” er hennespersonlige beretning omårene i fangenskap, mishandlingen,de utallige rømningsforsøkeneog den dramatiskeredningsaksjonensom i 2008 gjenforentehennemed familien.Boken er oversatttil norsk avKjell Olaf Jensen.Forlag:CappelenDamm70 PerspektivNR. 02.2011

KULTUR OG MEDIA ■n n Jeg er fascinert av dumhet. Jeg blir bare mer og mer overbevist om athistorien først og fremst formes av uvitenhet. Napoleon tenkte ikke at detå invadere Russland om vinteren var dumt, Mussolini tenkte at han ikketrengte å vite at det var nok sko til soldatene før han gikk til krig og Bushfølte ikke at han måtte tenke på Afghanistans historie.Umberto ECo til Aftenposten i mai i år.BOKTIPSET«It’s Our Turn To Eat»Forfatter: Michela WrongUtgivelsessår: 2009Forlag: Harper Collins Publishers LimitedPÅ FLUKT: Flyktningene fra Libya og andre på flukt er blant de Elin Brodinhenviser til i sin nye bok. Foto: UNHCR / A. Duclos.Bok-intervjuetELIN BRODIN«Fredløs: de nye folkevandringeneog fremmedfrykten»ELIN BRODIN har skrevet boken Fredløsder hun tar opp utfordringer rundt dagensmigrasjon til Vesten. Papirløse, møtemellom kulturer, menneskerettigheter,holdninger og fremmedfrykt, er noen avperspektivene hun går nærmere etter isømmene.Brodin mener at migrasjon og møtermellom kulturer er noen av de viktigstetemaene i vår tid.– Jeg tror at dialog og holdningsskapendearbeid er av avgjørende betydning hvis vipå sikt skal lykkes i å skape fredelig sameksistensi en verden som stadig blir mindre.Dette må skje på felles premisser, ikke baremaktens premisser, forteller hun.Hun vier Norge ekstra oppmerksomheti boken, men setter også utfordringeneinn i en global sammenheng, og hun understrekerhvor mye vi kan lære om vi lyttertil såkalte annerledes tenkende.– Kort sagt er «Fredløs - De nye folkevandringeneog fremmedfrykten» etforsøk på å åpne folks øyne for det jegmener er en både destruktiv og selvdestruktivoppførsel fra de rike landenesside, forteller hun.Brodin mener at mennesker over heleverden er like gode, at alle kulturer har sineressurser og sine problemer, og at «dem ogoss tenking» er det farligste for oss alle.– Jeg oppfordrer til tankeeksperimenterfor å se verden med ulike typer blikk, ogjeg prøver å sette dagens migrasjon inn iet større perspektiv. Skjev resssursfordelingsammen med avvisning av menneskersom vil migrere til Vesten, er ikke en løsningvi kan basere oss på. Jeg er for avkriminaliseringav migrasjon. Utfordringenemå angripes andre steder, forteller hun.Forlag: Ganesa forlag AS i 2011It’s our turn toeat, er en biografiom JohnGithongo, som i2003 fikk i oppgaveå rydde oppi korrupsjonen iBoktipset:Kenya, men bareJan Peter Egenesfor å oppdage atdet hele var etskuespill.– Jeg mener boken er viktig som etbakteppe for å forstå hva som foregårrundt bistand. Hvordan vestlige regjeringerikke vil vite hva som skjer fordidet kan skape problemer rundt spørsmålom bistand. Den er et innspill i endebatt som er i ferd med å nå et høyererefleksjonsnivå, og om hva vi bør gjøre,forteller Egenæs. Boken forteller historienom Githongo, som med bakgrunnfra Transparency International, fikkden vanskelige oppgaven med å følgeopp president Kibakis valgløfte om åutrydde korrupsjonen i landet, mensom førte til at han måtte rømme landetpå grunn av drapstrusler.– Boken er veldig deprimerende,men godt skrevet, nesten som en thriller.Og du trenger ikke vite mye omKenya for å lese boken.PerspektivNR. 02.201171

SKRÅBLIKKMED KOMIKER DAG SØRÅSURIX FOR DUMMIES– saker du lurer på, men ikke tør spørre omVerdige og uverdigedemokratiforkjempereRegjeringens beslutning om å sende norske jagerfly for å delta ibombingen av Libya var en sjokkerende ukontroversiell avgjørelse,og i den kaotiske startfasen av konflikten var det begrensettilgang på informasjon som ikke var filtrert gjennom medienespropagandamaskineri. Påstandene om en kommende massakrei Benghazi kunne uansett ikke avfeies automatisk, og selv ikkeKlassekampen var kategorisk motstander av implementering avFNs resolusjon 1973. I ettertid har det derimot, som alltid, kommetfrem ting som setter krigføringen i et annet lys, men en tinghar hele tiden vært åpenbart: de offisielle årsakene til å angripeLibya kunne umulig være sanne.Det at Frankrike og Storbritannia, og for den saks skyld Norge,var oppriktig bekymret for den libyske sivilbefolkningen varåpenbart absurd, så fremt ikke Libya har en helt spesiell plassi stormaktenes petroleumsdrevne hjerte. Du skal for eksempelvære ekstremt velutdannet for ikke å le av Sarkozys uttalelse omat NATOs bombing av Gaddafis regime er defensiv, fordi «arabernesrevolusjon tilhører araberne». Dette kom tross alt fra densamme mannen som var villig til å hjelpe tunisisk politi med åknuse opprøret som til slutt veltet et diktatur, som den gamle kolonimaktenFrankrike hele tiden hadde støttet. Vår selvgode moralismeer som alltid et resultat av realpolitiske kalkuleringer.Som et slags krydder til det ekstreme hykleriet vi har sett rundtNATOs krigføring, har det også kommet frem at Storbritanniatrener Saudi Arabias nasjonalgarde- den samme gjengen som blesendt over til Bahrain for å knuse det folkelige demokratiopprøreti mars. I følge den britiske avisen, The Guardian, har detteført til anklager om at britisk utenrikspolitikk er i «konflikt medseg selv», noe jeg tror overser et helt grunnleggende faktum:Storbritannia følger sine egne interesser, og da nasjonalstaterikke er moralske spillere, kan man ikke forvente etisk oppførsel.Labourpolitiker Mike Gapes sier Storbritannia, av hensyn til Saudi-Arabia,står ovenfor et vanskelig dilemma:skal man ignorere eller prøve å forbedreet slikt regime? Med tanke på at briteneblant annet lærer sikkerhetsstyrkene oppi snikskyting virker svaret klart: de vil forbedreSaudi-Arabias kapasitet til å undertrykkesitt eget folk. Riyadh er tross alt ikkeTripoli. Og noen demokratiforkjempere ermer verdt enn andre. nKomiker DAG SØRÅs har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.IMF eller Det internasjonale valutafond, er en særorganisasjonunder FN, som ble opprettet i 1945. IMF har 185 medlemsland,og ledes av et styre (Board of Governors) der alleland er representert, men styrets myndighet er i stor utstrekningdelegert til en direksjon på 24 medlemmer. Fondets formåler å virke for økonomisk vekst bygget på internasjonalhandel og ordnede valutaforhold. Hvert land har en kvote ivalutafondet, bestemt av landets størrelse, som utgjør det enkeltelands innskudd i fondet. Den avgjør det antall stemmerlandet har, en ordning som medfører at USA, Storbritanniaog andre industriland har en dominerende stilling. Kvoten erogså avgjørende for den kreditt det enkelte medlemsland kanoppnå i tider med betalingsunderskudd.VERDENSBANKEN er en internasjonal låneinstitusjon som bleetablert i 1944, har 184 medlemsland, og består av InternationalBank for Reconstruction and Development (IBRD) og InternationalDevelopment Association (IDA). Tilknyttet er også InternationalFinance Corporation (IFC), Multilateral Investment GuaranteeAgency (MIGA) og International Centre for Settlementof investments Disputes. Til sammen utgjør disse Verdensbankgruppen.Opprinnelig var det en viktig oppgave for Verdensbankenå bidra til finansiering av gjenoppbyggingen av de krigsrammedeland etter den annen verdenskrig, men etter hvert hardens utlånsvirksomhet først og fremst tatt sikte på å dekke utviklingslandeneslangsiktige finansieringsbehov.MENA-LANDENE er et begrep for landene i Midtøsten ogNord-Afrika, og er en forkortelse som ofte brukes i akademisk,militær planlegging og skriving. Begrepet dekker et omfattendeområde, som strekker seg fra Marokko til Iran, oginnkluderer de fleste land både i Midtøsten og Maghreb-land.AL-JAZEERA er et arabisk nyhetsbyrå og en TV-kanal, etablerti 1997 med penger fra emiren av Qatar. Det anslås nærmere35 millioner seere i Golf-regionen, Midtøsten, Nord-Afrika,USA og Europa. Al-Jazeera har utviklet seg til et mediehusmed nyhetsnettsteder på arabisk og engelsk (fra 2003), samten rekke spesialiserte TV-kanaler. Fra 2006 sender Al-Jazeeraen egen engelskspråklig kanal, Al-Jazeera English, med sendingerfra Doha, Kuala Lumpur, London og Washington D.C.GUlfrådet, eng. Gulf Co-operation Council (GCC), er en politiskog økonomisk samarbeidsorganisasjon for de arabiske statersom ligger rundt Persiabukta, grunnlagt 1981. Medlemsland:Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar ogSaudi-Arabia. De samme landene er samtidig medlemmer avDen arabiske liga. Jemen har søkt om opptak i rådet, og er fra2002 assosiert til deler av dets virksomhet. Hovedmålet til GCCer å fremme samarbeid, integrasjon og interaksjon på alle områdermellom medlemslandene og deres innbyggere.TEkst: Olaf Gunnar Alteren72 PerspektivNR. 02.2011

Stemmen utenfraIRYNA HOXHajer skribent fraHviterussland.For tiden bosatt iNorgeBomba som eksploderte den 11. April 2011 i Minsk bleutplassert for 15 år siden.Europas siste diktator11. april i år sprenges en bombe på T-banestasjoneni hovedstaden Minsk. 15 personer blir drept og merenn 150 såret. President Lukasjenko er raskt utemed å stemple eksplosjonen som en «terrorhandling»og at «opposisjonen» og «vestlige interessersom ønsker å desstabilisere Hviterussland» kan ståbak. På rekordtid, to dager etter attentatet, påstårpresidenten at han har tatt gjerningsmennene.BOMBEANGREPBombeangrepet kommer på et tidspunkt medøkende politisk spenning i Hviterussland etter detsterkt kritiserte gjenvalget av Lukasjenko i desemberi fjor. Valget førte til omfattende gatedemonstrasjoner,og rundt 600 mennesker ble pågrepetav sikkerhetspolitiet. En rekke presidentkandidaterog sentrale opposisjonsledere var blant depågrepne, og flere har fått lange fengselsstraffer.Opposisjonen på sin side anklager presidenten forselv å ha iscenesatt eksplosjonen.Spørsmålet er om ikke bomben som eksplodertei vår egentlig ble utplassert 15 år tidligere.Hviterusslands strategiske plassering har værten svøpe for befolkningen. Opp igjennom historienhar hviterusserne vært underlagt mektigere nabolandog Det russiske keiserriket, og dagens Hviterusslander en videreføring av sovjetrepublikkensom ble opprettet i 1919. Under 2. verdenskrig blehver fjerde innbygger drept. Hviterussland ble etselvstendig land så sent som i 1991, da Den hviterussiskesosialistiske sovjetrepublikk erklærte uavhengighetfra Sovjetunionen.ISOLERT LANDI 1990 ble Aleksandr Grigorjevitsj Lukasjenko valgtinn i Hviterusslands øverste sovjet. I 1993 ble hanleder for en parlamentskommisjon for bekjempelseav korrupsjon. I 1994 fikk landet en ny demokratiskgrunnlov og Lukasjenko ble valgt til landets førstepresident. Den gang ble han sett på som en mannav folket, men han skulle snart vise fram sitt sanneansikt og har siden styrt landet med hard hånd, oginternasjonale organisasjoner beskylder regimetfor en mengde brudd på menneskerettighetene.Dette har ført til at Hviterussland i stor grad er isolertpå den internasjonale arenaen, og landet harblant annet blitt utestengt fra Europarådet.Lukasjenko har med rette fått tilnavnet «Europassiste diktator». Vestlige menneskerettighetsorganisasjonersom Amnesty International har uttrykt sinbekymring for en rekke menneskerettighetsbruddi landet. Blant disse er «forsvinninger», politivoldog manglende ytringsfrihet. Knut Storberget hargrunn til å være misunnelig på sin hviterussiskekollega. Mens hviterussland har 1 442 politifolk per100 000 innbyggere, har Norge bare 160.PRESIDENT PÅ LIVSTIDPresidenten har svært store fullmakter, og kanoppløse nasjonalforsamlingen, utstede dekreter,utskrive folkeavstemninger, utnevne og sparkedommere, og har også vetorett for nye lover. Presidentenhar også ansvaret for utenrikspolitikken.Presidenten er regjeringssjef, og utnevner statsministeren.Presidenten skulle i utgangspunktet velgesfor femårsperioder, men i 2004 gjorde Lukasjenkoseg til president på livstid.Mangelen på demokrati, økonomisk frihetog den stadig sterkere avhengigheten til Russlandøkte motstanden mot Lukasjenko utover på90-tallet. Konflikten toppet seg i november 1996da parlamentet ikke klarte å bli ening om endringeri grunnloven som ville øke avhengigheten tilRussland og ytterligere styrke presidentens stillingpå bekostning av de folkevalgte. Det hele endtemed at Lukasjenko sparket parlamentarikernesom hadde forskanset seg i parlamentsbygningen.Han slo alarm om en falsk bombetrussel for å fåtømt bygningen.Siden den gang har Lukasjenko kneblet all opposisjonog fjerner seg stadig lenger fra folket. Noemeningsmålingene før valget også viste: kun 35prosent oppslutning. De offisielle resultatene girhan 80 prosent av stemmene.Så bomben som eksploderte 11. april i år varegentlig plantet 15 år tidligere. n■ ■Hviterusslandsstrategiskeplasseringhar værten svøpefor befolkningen.PerspektivNR. 02.201173

ARK BOKHANDEL99,-Før 199,-69,-Før 198,-Før 129,-129,-POCKETFRA69,-3ALLFOR 2ENGELSKPOCKETArk.no

ussehjelpen.noMiljøtrykkeriet www.polinor.noIngeniørene ogtekno logenestøtter Flyktninghjelpensarbeidfor mennesker påflukt.NITO - Norges største organisasjonfor ingeniører og teknologer

UNN BEDRIFTENDIN SKADEOPPGJØRSLIK DETBURDE VÆRE.Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møttav forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang virksomheten igjen. Deter dette som er vår spesialitet, skadeoppgjør slik det burde være:1. Du melder enkelt fra om skaden på vår hjem ­me side (vil du heller ringe, går det selvfølgeliglike bra).2. Vi tar over ansvaret. Vi løser mer enn halvpartenav alle saker innen 24 timer, og veden større skade er vi på plass innen tre timer.Dessuten får du en egen kontakt person somtar hånd om saken din hele veien.3. Vi kontakter de spesialistene du trenger ogsørger for at de kommer til deg. Ettersom vi tarhånd om flere skader enn noen andre (1,4 millioneri året) har vi skaffet oss bransjens allerbeste partnere.4. Du får hele tiden informasjon om hva somskjer og kan konsentrere deg om bedriftensegentlige virksom het i ro og mak.www.if.no/bedrift02400