INTERVJU MED JESUS - Ildsjelen

INTERVJU MEDJESUSAv Per Henrik Gullfossgullfoss@online.noI dag føler jeg meg riktig usikkerpå hvordan dette skal gå. Jeg måinnrømme at jeg ikke stiller på heltnøytral grunn under dette intervjuet.Allerede i ung alder meldtejeg meg ut av denne underlige ordningenvi har som kalles statskirke.ville bli denne evige pinen til del, hvis deikke var i stand til å tro på budskapet tilJesus Kristus og forestillingen om at hanvar guds eneste sønn og vår eneste vei tilfrelse fra helvetes kvaler.At kristendommen i tillegg oppgjennom historien hadde drevet med tingsom heksebrenning, inkvisisjon og bruktsverd, vold og trusler til å omvende utalligefolkeslag til sin tro gjorde ikke sakenbedre.ikke så rart tenker jeg, siden religionenjo er tett knyttet opp til smerte, lidelse ogforsakelse som veier til den guddommeligeerfaring.”Du må huske” begynner han. ”At detvar andre tider og andre mennesker i Galileafor så lenge siden. Ord betyr ikkealltid det samme når de tolkes og vrengesog sies i en annen tid.Mitt viktigste budskap varJeg syntesdet var blodigurettferdig at jeg skulle værefødt skyldig, idiotisk at noen skulledø på et kors for min skyld, og ganskemakabert at vi tilba en oppspikret skikkelsemed tornekrone og blødende sår.I den grad jeg skulle være skyldig, såville jeg helst selv ta konsekvensen aveventuelle feiltrinn. Men hele skyldsbegrepetga meg vond smak i munnen ogderfor spyttet jeg det ut som man villespytte ut forgiftet melk. Jeg tenkte i mittstille sinn at jeg faktisk heller ville tilbringeevigheten med de som kom tildet andre stedet, enn å skulle tilbringeuendelig my tid sammen med selvgodedobbeltmoralske og intolerante tilbedereav denne strenge guden og hans sønn. EnGud som hadde skapt mennesket og gittdet fri vilje, men siden ordnet det slik atde som brukte denne frie viljen til noeannet enn det guden ville, skulle lide ievig tid. Ja det hang liksom ikke på greipfor meg at selv snille og gode menneskerMed årenehar jeg blitt noemildere stemt overfor selvepersonen Jesus, selv om mitt forholdtil den religiøse makt som utøves gjennomkirken ikke kan sies å ha forbedretseg noe særlig. Det er derfor med en underligblanding av ydmykhet overfor deninnsikt og kjærlighetsevne Jesus synes åbesitte og en motstand mot ganske myeav det som siden er blitt gjort og sagt idenne mannens navn at jeg nærmer megdagens intervjuobjekt.”Jeg ser din smerte og kjennermin egen over alt det som harblitt gjort i mitt navn. Jeg serhvordan angsten for synden ogdet mørke ukjente i mennesketsdyp har fått mange til å handleut i fra sin egen angst og selvtrodd at det var kjærlighet.”Mitt første spørsmål er hva han selv synesom denne kirken og de menneskenesom har gjort alt dette i hans navn. Hanser på meg med ett smil og samtidig kanjeg ane smerte i øynene hans. Kanskjefaktisk ikke dette med atmennesket er syndig ogurent. Midt viktigste budskapvar om kjærlighet. Gudene på dentiden var ofte sett på som strenge og nådeløse.Det var også mange guder somvar i krig med hverandre. Det jeg ønsketvar å vise menneskene til en Gud og enverden hvor kjærlighetens kraft var sterkest.De to viktigste sakene i mittbudskap var dette: At det kun finnes ensannhet og en kraft som ligger bak altsom er. Og at mennesket er et vesen somi sin innerste natur er fylt med sammekraft og kjærlighetsevne som den kraftsom ligger bak alt. At jeg kalte meg gudssønn betydde for eksempel ikke at jeg varguds sønn mer enn andre mennesker. Detvar min hensikt å vise at vi alle er sønnerog døtre av den ene kraft som liggerbak alt, og som sådan faktisk er en del avdet guddommelige. Min oppgave var åså et frø i menneskets hjerter, som kunnevise dem veien til sin egen sanne guddommeligeessens. Å vise at alle har detguddommelige i oss og derfor er en delav det guddommelige. Hvorfor tror dujeg tilga syndere og tollere og alle somkom i min vei? For å vise at de var likemye guddommelige som meg selv og altannet, og at Gud i sin natur alltid villeakseptere og tilgi. Det var ikke et spørsmålom noen var syndige eller ikke, menom hvordan de så på seg selv. Hver og8 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET

en som søkte tilgivelse i sitt hjerte villefinne det. Ikke fordi Gud tilga, men fordide da kunne tilgi seg selv og dermed troat Gud tilga dem. Tilgivelse er fremmedfor det jeg kaller Gud, fordi det er intet åtilgi. Eller sagt på en annen måte, sidenalt er en del av Gud, så er alle øyeblikkeligtilgitt alt, til alle tider. At menneskenepå sin side trenger å tilgi seg selvog hverandre er som sagt noe helt annet.Min tanke den gang var først og fremstå lede det jødiske folk på rett vei. Liteante jeg at mitt arbeid med å vise at intetmenneske eller folkeslag var fremmedfor den guddommelige kraft som lå bakalt skulle føre til at så mange andre folkeslagenn jødene ble trukket til det budskapjeg kom med. Du må huske at jegsnakket om at den som selv er ren kankaste den første stein, og at man lett sersplinten i sin brors øye og ikke bjelken isitt eget. At mange av de som siden harsnakket i mitt navn har vært flinke til å sesplinten i andres øyne og gjerne har kastetden første stein, er ikke forskjellig fradet fariseerne gjorde i navnet til den eneog hellige kraft som er vår alles opphav.Det jødiske ordet jeg brukte omGud er for øvrig åpent og kan tolkes somå tilhøre begge kjønn, eller for å si det påen annen måte… å romme begge kjønn,men være noe mer enn det som er delt imann eller kvinne.Jeg kjenner din smerte og serdine anklager mot alle de grusomheterog all den elendighet mennesket har stelttil i mitt navn. Og mitt forsvar er ikkeat dette ikke har skjedd, men at det villeskjedd uansett. Det som bor i menneskershjerte vil stige til overflaten uansetthvordan det pakkes inn. Mitt bidrag varikke å skape en religion med fasttømrederegler og gammeldagse tolkninger avmine egne ord. Mitt bidrag var først ogfremst å vise en vei for de som ønsket ogvar i stand til å se den. Å vise mennesketat det var en skapning som hadde rett tilå ta del i åndens og sjelens guddommeligeog opplyste verden. Min vei var i åvise menneskene at de selv var hellige ogat det aller høyeste og aller beste var enmulighet som lå i deres hjerter og hender.”Hvorfor tror du jeg tilga syndereog tollere og alle som kom i minvei? For å vise at de var like myeguddommelige som meg selv ogalt annet, og at Gud i sin naturalltid ville akseptere og tilgi.”Det er nesten ironisk at jeg, som kastetkremmerne ut av templet, som forsvartesyndere, horer og tollere, som jo ble settså voldsomt ned på fordi de løp romerriketsærend og tok penger fra sitt egetfolkeslag og ga til romerne, er blitt bruktav de som tenker på lite annet enn sinegen makt og som holder en firkantet oggammeldags sannhet så tett at de ikke serden virkelige verden slik den er nå.At jeg, som elsket Maria Magda l e n aog delte mitt livmed henne, mer enn med noeannet menneske, har blitt tatt tilinntekt for de som kjemper mot enhverform for nytelse, frihet og glede. At jegsom gjorde vann til vin har blitt gjort tilsannhetsvitne for de dobbeltmoralskefanatikere. Ja, det at noen kan finne påå mene at jeg skal være i mot bruk avkondomer og seksualitet mellom menneskersom elsker hverandre, er nestenmorsomt. Hva mente vel jeg om kondomerog den slags som ikke fantes på dentid jeg vandret her på jorden? Jeg ser dinsmerte og kjenner min egen over alt detsom har blitt gjort i mitt navn. Jeg serhvordan angsten for synden og det mørkeukjente i menneskets dyp har fått mangetil å handle ut i fra sin egen angst og selvtrodd at det var kjærlighet. Når jeg snakketom at guds rike var inni oss selv ogat veien til dette riket gikk gjennom hjertet.Vit da, at selvfølgelig sa jeg også atdjevelens rike var inni oss selv og at detvar der vi måtte møte og bekjempe dennekraften og det lave i oss selv. Den ganghadde vi ikke psykologi. Ingen ville forståtthvis jeg hadde begynt å snakke omdjevelen som vår dype instinkter, somvår indre angst eller som skyggen i vårpsyke. Den gang snakket man i bilder ogbrukte ordene på en helt annen måte ennIldsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 9