New Title - trenerforeningen.net

ETABLERT9.11. 1986ORSKOTBALL-RENERFORENINGNr 4Desember1999CupfinaleseminaretGlasnost i LSKEn fotballreiseUtholdenhetMer om 2. divisjonMaster CoachInternational AS

INTERNASJONAL FOTBALLTURNERINGI SKAGEN, DANMARK I TIDEN 23.-28. JULI 2000• Skaw Cup er cupen for de som vil ha flotte baner.• Skaw Cup er cupen for de som vil ha glimrende mat.• Skaw Cup er cupen for de som har elitenivå på jr.og gutt,men er like mye en cup for de andre.• Skaw Cup er cupen der alt foregår på et konsentrert område.Korteavstander!• Skaw Cup er stedet der en får personlig service.Turneringen er åpen for alle klubber som er medlemmerav NFF. Turneringen innledes med grunnspill der hvert lagplasseres i puljer á 4–5 lag. Alle møter alle og de 2 bestegår videre til sluttspill som spilles etter cupsystemet.«CUPPEN PÅ TOPPEN»TURNERINGSINFORMASJONÅpningsseremoni søndag 23.7. kl. 16.00.Kampene starter søndag 23.7. kl. 09.00*Finaler spilles torsdag 27.7.Hjemreisedag fredag 28.7.*ankomst søndag rett før åpningssermonien er ok, men alle lagmå påregne å spille en kamp søndag.OBS!!! 1. premie i eliteklassene kr 12.000,–.Påmeldingsavgift NOK 850,- pr. lag.Påmeldingsfrist er 18.5. 2000Agent i Norge:Klasseinndeling:Spilletider:Grunnspill: Finaler:A Elite* Gutter født e. 1.1.81 2 x 35 min. 2 x 45 min.AOrdinær Gutter født e. 1.1.81 2 x 25 min. 2 x 35 min.B Elite* Gutter født e. 1.1.84 2 x 30 min. 2 x 40 min.BOrdinær Gutter født e. 1.1.84 2 x 25 min. 2 x 30 min.C Gutter født e. 1.1.86 2 x 25 min. 2 x 30 min.D Gutter født e. 1.1.88 2 x 25 min. 2 x 25 min.E Jenter født e. 1.1.84 2 x 25 min. 2 x 30 min.*Jr.lag og guttelag elite må være av god standard og eventuelt spille i den hjemligeinterkretsserie. Indre Østfold Reisebyrå og Skaw Cup vurderer hver enkelt søknadtil A elite og B elite.Prisene 2000:Benytt dere av våre fordelaktige turneringspakkeri 2000. Pakkeprisene varierer ut fra hvilkenfergestrekning som velges. Prisene nedenfor inkluderer:• Båtreisen t/r på nevnte fergestrekning for passasjerene.• Innkvartering på sentralt beliggende skole.Liggeunderlag og sovepose medtas.• Helpensjon jfr. oppsett.• Div. entréer.ReisealternativOpphold søndag - fredagFørste måltid middag søndagSiste måltid frokost fredag.Opphold lørdag - fredagFørste måltid middag lørdagSiste måltid frokost fredag.1) Gøteborg – Frederikshavn 1370,- 1530,-2) Oslo – Frederikshavn 1395,- 1680,-3) Larvik - Frederikshavn 1350,- 1510,-4) Moss – Hirtshals 1295,- 1455,-5) Kr.sand - Hirtshals 1295,- 1455,-6) Oslo - Hirtshals 1395,- 1555,-Tillegg lugarer på nattseilinger.1850 Mysen – tlf. 69 89 24 44 - fax. 69 89 28 07PRISENE ER I NORSKE KRONER OG PR. PERSONPrisene er basert på valutakurser pr. okt. 1999, og vi tar forbehold omendringer. Tillegg for evt. biler og lugarer på fergene se i prislisten påside 24. Indre Østfold Reisebyrå ordner selvsagt busstransportFrederikshavn / Hirtshals-Skagen tur/retur om dere ønsker dette.Pris kr 160.- pr. person tur/retur På enkelte reisestrekninger kreves detlugarer på nattseilinger.Spesialister på gruppe- og idrettsreiser

Leder: Utdanning og utviklingAvRoaldBruun-Hanssen,leder NFTEtter at NFF opplever mindre oppslutning rundt sine utdanningstiltak,lanserer organisasjonen nå en ny strategisom skal få flere til å ta utdanning. På årets cupfinaleseminarfikk vi presentert grunntankene i strategien oghvordan NFF håper dette skal bidra til økt utdanning.(Red.komm.: se side 20 i dette bladet for selve planen!)Det første som er viktig, er definisjonen av utdanning.Begrepet ”Handlingskompetanse” er innført og fokus errettet mot all form for aktivitet som forbedrer evnen tilhandling. Impulssamlinger, praktisk utprøving, diskusjonerog selvstudier - alt er med i det utvidete utdanningsbegrepet.Dette er veldig bra, for nå får veldig myemer god utdanning / utvikling plass innenfor begrepet.Det er viktig at en fotballfaglig diskusjon mellom to trenereblir sett på som utdanning / utvikling, samt at observasjonav en fotballtrening, med påfølgende samtaleom det vi så og opplevde, også er utdanning. For ikke åsnakke om å lese artikler i bladet ”Fotballtreneren”…..Det neste jeg fester meg ved er tilbud tilpasset nivå ogmålgrupper. Her ligger sannsynligvis fortsatt den størsteutfordringen for oss - nemlig å treffe folk hjemme i forholdtil hva de egentlig har behov for. Cupfinaleseminaretmed sin organisering i grupper, er et godt eksempelpå hvordan du kan få mer enhetlige grupper og bedrediskusjoner, fordi det er lettere å komme inn til kjernen iviktige problemstillinger og dermed gi deltakerene konkreteimpulser. NFT tilbød i sommer et impulskurs for C-trenere som jobbet på seniornivå og som ikke klarte nåløyettil D-kurset, men som trengte stimulans i sin hverdag.Dessverre var ikke oppslutningen god nok i dennesituasjonen, men denne type tiltak tror jeg vil være megetfruktbar - og vi vil få flere av denne type i fremtiden.På topplan er det etter hvert skapt en del trenerforumhvor trenere kan møtes og diskutere faglige temaer ogfelles problemstillinger. Disse tiltakene vet jeg opplevessom svært nyttige blant trenerne - både i forhold til detfaglige ,men også i forhold til miljøfaktoren. Jeg tror detteer tiltak vi må forsterke at gjennomføres på krets ogklubbplan – det trenger ikke hete B eller C-kurs for at duskal utvikle deg som trener.Det siste jeg griper fatt i er fokus på klubben som aktivitetsstedet,utdanningsstedet – ja trivselsstedet. Denne erkjennelsener den viktigste for oss. Ting som skjer lett tilgjengeligi egen klubb, er sannsynligvis det som harstørst mulighet til å gi oss den beste utviklingen. Når defaglige og praktiske problemstillingene knyttes ned til situasjonerpå egen bane - sammen med de vi har tettest relasjontil - da tror jeg læringen blir meget god. Vår utfordringi så måte blir å være en bidragsyter i klubben i forholdtil å få ting i gang og å få ting til å fungere. Det er jomassevis av temaer og situasjoner vi kan sette på dagsorden,enten det er i barnefotball- gruppen, ungdomsfotballeneller seniorfotballen.Innholdet i utdanningen er imidlertid også viktig å senærmere på. Den tradisjonelle utdanningen har vært basertpå det fotballfaglige og kanskje spesielt rettet innmot ferdighetsutvikling , noe lagbygging og spillestilutvikling.Dette må fortsatt være det sentrale, men vi må tahensyn til at kunnskapsnivået har økt på mange støtteområderi de senere årene. I forhold til ressurstrening begynnervi etter hvert å få en del vitenskapelig dokumentasjonpå hvordan vi bør trene for å kunne prestere bestmulig i fotballkamper. Foreløpig er dette mest anvendeligi forhold til toppfotballen, men kunnskap om for eksempelriktig intensitetsstyring er viktig å formidle slikat treningen på gutte- og juniornivå også drives mest mulighensiktsmessig. Min påstand er at det trenes i dagmye dårlig kondisjon og styrke, fordi for mange trenerevet for lite om hvordan det er hensiktsmessig å drivedenne type trening .Den pedagogiske utfordringen ”hva gir best læring” eren annen side som mange etter hvert har fått en del erfaringinnen. Vi har i dag en rekke heltidsansatte trenere itoppklubber, i NFF, på høyskoler og fotballgymnas, somprøver og feiler og finner gode arbeidsmetoder som tilpassessituasjoner og målgrupper. Øving og nøyaktighetvil helt sikkert fortsatt være nøkkelen, men involveringog samspill mellom utøvere - og mellom utøvere og trener- er sannsynligvis mye mer i fokus enn det har værttidligere i vår tilnærming.Det å velge hva en skal drive med - og når - er sannsynligvisnoe av det mest vanskelige vi gjør som trener.Evnen til å prioritere i forhold til det nivået vi er på, ogden målgruppen vi håndterer, blir avgjørende for hvorgodt vi lykkes. For å gi oss ballast til å prioritere riktig,trenger vi en basisutdanning som omfatter det viktigste.Vi trenger også diskusjonspartnere som kjenner situasjonenog bidrar til at vi stimuleres til stadig å gå videre. Påklubbplan er det sannsynligvis et stort behov for at treneremed erfaring- og gjerne med spisskompetanse innenbestemte områder- er tilgjengelige og bidrar overfor øvrigetrenere i klubben. Ideelt sett burde den enkelte trenerha en samtalepartner - eller enkelt sagt: en egen trener !Har du en egen trener eller samtalepartner?Med ønske om en god jul og et riktig godt nytt år!Hilsen RoaldFOTBALLTRENEREN 4/99 3

Trenerprofil:Glasnost og perestrojka på ÅråsenAv Halvor Sevatdal og Kjetil Elvebakken“Fotballtrenerens” to utsendte har funnet tiden inne til å dra til Åråsen. Fotball-Norge har nå hatt to år på seg tilå registrere at LSKs prestasjoner ikke dreier seg verken om skippertak eller tradisjoner alene. De tungtveiendegrunnene bak fjorårets overraskelse og årets nesten-medalje er Erlandsens og Thoresens bevisste arbeid medmålstyrt lag-og spillerutvikling. I tillegg har man gitt klubben et nytt image - dette har blitt stedet for ambisiøse,unge toppspillere. - Metoden bygger på en tett dialog med enkeltspillere. Der man steg for steg utvikler individuelleferdigheter og lagets samhandling. Grunnmuren er enighet om målene og hardt arbeid. Man oppnåringenting uten det. I tillegg deler man gjerne sine tanker om fotball med andre, både lokalt og på riksplan.Men det er klart at vanskelighetene og fristelsene ermange når man skal forsøke å følge den smale vei til frelsen.Den første fotballspilleren vi ser på Åråsen dennevakre høstdagen, står utenfor garderoben med en mobiltelefon.Med den konverserer han høyt og tydelig på engelsk.Det gjelder ikke en chartertur etter sesongen. Vi drarkjensel på spilleren som en av klubbens støtter. Mens vismuglytter på telefonsamtalen treffer vi enda en spillerpå tur mellom garderobe og vektrom. En tidligere1.div.profil som sliter med skader og tilpasning til eliteseriekrav.Arbeidssituasjonen til Erlandsen og Thoresen i etnøtteskall?Trenerparet Erlandsen og ThoresenEtter at Erlandsen og Thoresen har ryddet unna litt møtevirksomhetpå tampen av dagens treningsøkt, benker vioss for en grundig prat med de to. Ansvarlige for det sommange betegner de to siste sesongers mest overbevisendetrenerinnsats. Sikker plass i fjor, nesten medalje i år - ogdet med et mannskap fullt av ferske fjes.Arbeidsfordelingen mellom de to er klinkende klar. Dettegjenspeiles også når det gjelder hvem som griper ordetoftest under intervjuet: Erlandsen er sportssjef med resultatansvar.Han leder de fleste fellesøktene og tar ut laget.Thoresen er assistent, spillerutvikler og rekrutt-trenersammen med Tore Kordahl. I følge kontraktene skal E.fortsette i 3 år til, T. i 1 år.Historien bak ansettelsen av seg selv, opplever E. somudramatisk:- Jeg reagerer når det hevdes at moderne ledelsesfilosofitilsier at topplederen ikke bør komme fra egne rekker. Jegser det som en stor fordel at jeg kjente klubben og styretfør jeg fikk hovedtrenerjobben. De mente åpenbart at jegvar en god kandidat siden de tilsatte meg. Det er jo trossalt styret som har ansvaret, og jeg ble først og fremst ansattpå grunn av mitt faglige fundament. Det viste segogså på våren i fjor at jeg hadde tillitt selv om resultateneikke kom umiddelbart. Det kommer alltid forslag til endringernår det butter imot, men vi prata sammen ogfortsatte som før. Det er dessuten slutt på den tida da tidligereassistenter ble ansett som uegna for opprykk.Assistent-trenerjobben har forandra seg. I moderne fotballskal han kunne mye mer, ha mye større ansvar ogfylle flere funksjoner. Assistentjobben er en del av karrierestigen,sier E. og mottar bekreftende nikk fra T.Vi som står utenfor registrerer likevel at det har svingtrundt E’s trenertid på Åråsen. Rett ut på dypt vann etterTeitur i 95, sølv med Brogeland, styringssurr med troikaenBrogeland-Pellerud-Erlandsen året etter:- Jeg lærte at en trenergruppe med en flat struktur absoluttikke er tingen for meg. Et fotball-lag trenger en tydeligsjef. Det er veldig viktig med dialog og diskusjon i forholdtil trenerteam og spillere, men det må være klarthvem som har det endelige ansvaret.4 - 4 - 2 og tørreLSK spiller med en 4-4-2 formasjon fordi det passer medstallen og fordi trenerne føler at dette er noe de beherskergodt. E. har tidligere uttalt at man også er veldig bevisstepå rollene i denne formasjonen når man ser etter nye spillere.De må kunne sine ferdigheter og passe inn før det eraktuelt med kontrakt. På spørsmål om styrker og svakhe-Arne Erlandsen: - Nå står jeg forfull åpenhet! foto: H. SevatdalArne Erlandsen:39 år. Tidligere midtbanespiller iKløfta, LSK (250 kamper!), Djurgårdenog SIF. 22 landskamper senior. Trener iLillestrøm Fram, senere Bærum.Overtok midlertidig etter Thordarssoni LSK i ‘95, senere assistent forBrogeland og Pellerud. Nå hovedtreneri LSK på andre året. D-trener.Hallvar Thoresen:42 år. Har spilt midtbane/angrep forLarvik Turn, Twente og PSV.50 landskamper som senior.Trener i SIF, Brann, Odd og LSK.Andre året som spiller-utvikler,assistent og rekrutt-trener. D-trener.Hallvar Thoresen: - Assistentrollenhar endret seg. foto: H. Sevatdal6 FOTBALLTRENEREN 4/99

ter med klassisk 4-4-2 er ikke E. opptatt av eventuelle defensiveproblemer sentralt på midtbanen - noe som gjernetrekkes fram i forbindelse med denne formasjonen.Tvert i mot:- Vi vil ha et offensivt lag som skal tørre å gå fram. 3 presseleddgjør det lettere å vinne ballen høyt. Basisen for angrepsspilletvårt er at vi er godt organisert. Vår førsteprioriteti angrep er å true bakrom. Om det skjer gjennommidtbanen eller via en lang ball er hipp som happ.Mellomrommet har andreprioritet og framrommet holdervi oss unna på vei opp. Vi spiller gjerne på midtbanespilleresom er rettvendt eller halvvendt. Vi ser også atkantene våre svært ofte er nestsist på ballen ved sjanserog mål. Det er viktig at kantene kan drible og slå godeinnlegg, skape og utnytte 2 mot 1 sammen med offensivebacker. Ballbehandlingen må de kunne i utgangspunktet.Løpsstyrke er eventuelt lettere å utvikle.E. har registrert at angrepsspillet kan bli forutsigbart nåralternativene forsvinner pga. slitne spillere. Kanskje erdet lettere å finne offensive spillpunkter i 4-3-3.Dødballer og duellerTradisjonelt har LSK hatt rykte på seg for å vinne duellerog score på dødballer. Dette er trekk som også forbindesmed dagens utgave. E. og T. vedkjenner seg gjerne at desyns dette er viktige detaljer:- Vi trener lite på dødball, men vi har mange gode hodespillere.Vi vil blant annet ha spisser som er gode i lufta.Dessuten ønsker vi i kraft av vår offensive innstilling å hamange spillere foran motstanderens mål når det byr segavslutningsmuligheter. Duell-ferdighet trener vi imidlertidmye på. Det må man for å bli god. Og ikke minst måman ønske seg dueller, og ønske å vinne dem. Vi trenerbalanse, styrke, tyngdepunkt og timing. Spesielt er viopptatt av entusiasme - og å få inn kropp før ball i duellene.Vi forsøker slik å “ta vekk motstanderen”.Før intervjuet har vi sjekket Nettavisens tall fram t.o.m.spilleomg. 24. De bekrefter at LSK skaper målsjanser oger effektive, ikke minst i forhold til sine motstandere.Hittil i år har LSK skapt 174 sjanser og sluppet til 126.Selv har man trengt 3.10 målsjanser for å score, motstandernehar trengt 3.40 for å score på LSK.Etter at intervjuet fant sted har E. sjekket egne tall for scoringerpå dødball. Han ble overrasket over at andelen varen smule høyere enn ventet. Av totalt 56 mål har 22 kommetpå dødball. Det vil si 37.5%. Siden man trener lite pådette, er tydeligvis holdningen at “den skal inn”!Ny stil og klare målUtenforstående sier seg overrasket av det mange kalleren ny stil i LSK. For noen uker tilbake holdt E. foredragfor VIF om hva man holder på med på Åråsen! Klubbenjobber også hardt med forholdet til lagene rundt seg påRomerike, se f.eks. impulssamlingene omtalt i FT 3/99.T. og E. innrømmer at det gamle ryktet til klubben ikkevar helt uten basis i virkeligheten - og at det nye imagetog dagens arbeidsmetoder er et resultat av en bevisststrategi rettet mot opinionen:- Jeg (E.) føler ikke at klubben har vært like arrogant somryktet sitt, men ser jo at vi har slitt med vårt forhold tilRomeriksregionen. At unge spillere tidligere kvidde segfor å bli “satt på plass” hvis de gikk til oss, hadde mye ågjøre med at vi etter datidens mål faktisk hadde mange“stjerner” og landslagsspillere, mye penger og høye lønner.Da blir konkurransen automatisk tøff. Den åpenhetenog ydmykheten Hallvar og jeg vil ha, er en helt nødvendigtilpasning til dagens krav. Men når vi sier vi viltilstrebe trivsel og trygghet i stallen, snakker vi ikke omdet samme som man mener med disse begrepene på ungdomsklubben.Her skal dette oppnås gjennom:1. å trene mye2. merke at vi utvikler oss3. legge forholdene til retteVi legger stor vekt på å kommunisere med spilleren slikat han hele tiden vet hva som forventes -og vet at han blirvurdert på det. Han skal kjenne sine rollekrav. Noe avdenne kommunikasjonen skjer i formelle samtaler, menmye foregår som uformell dialog der Hallvar gjør enjobb. E. mener at det høye antall trenere som passerteklubben på få år fortalte at noe var feil. Når de to overtokroret i 97 var det nødvendig å kjøre en målsettingsdebattder styre, trenerstab og spillergruppen ble enige om hvaman vil og hvordan målene skal nås:- Vi har formulert følgende plattform:1. Folk måtte få tilbake troen på klubben2. Skape entusiasme i troppen3. Slutt på det negative rundt klubbenI tillegg til vekt på arbeidsmoral og det kollektive spillet,krydret med gode enkeltprestasjoner, formulerte vi noensuksesskriterier å gå etter:1. kontinuitet i støtteapparatet2. kontinuitet i spillergruppen3. god og ordnet økonomi4. gode treningsfasiliteterTreningsdoser og feedbackProsessen gav seg utslag i en markant økning av treningsmengdenmed 30% fra 97. Det vil stort sett si 9 fellesøkteri uka + kamp i forsesongen, 7 økter + kamp i sesongen.I år har man holdt seg på samme mengde, mengått opp på intensiteten. Neste år skal mengde og intensitetholdes på samme nivå, men samhandlingen skal forbedres.- T. forteller at hans rolle mye er å styre utviklingenav enkeltspilleren:- Jeg jobber først og fremst med å utvikle angrepsspillereog offensive ferdigheter. Vi skal som sagt tørre å angripe.Jeg forsøker å motivere spilleren og å bevisstgjøre mot utviklingav rollen han har på laget. Da er det viktig å konsentrereseg om få momenter av gangen. I tillegg til at vicoacher mye i spillsituasjoner, benyttes video-opptak avenkeltspillere slik at de selv kan få se egne ferdigheter. Vibenytter også et kampanalyseprogram. T. avsanner deryktene som har gått om at han imponerer med spilldeltakelseog som idealbilde teknisk på trening:- For det første er jeg langt unna akseptabel form. Det erogså sjelden jeg viser ting sjøl. Vi jobber dessuten litemed isolert ferdighetstrening - kun en trening i uka er avsatttil det. På dette nivået er det riktigere å arbeide medferdighetene i en taktisk sammenheng.E. skyter inn at man stort sett alltid har fokus på ett ellernoen få momenter i hver eneste fellesøkt. Hver eneste treninghar et mål som spillerne kjenner til.Rekruttering, salg og pengerE. forteller at LSK legger stor vekt på å samtale grundigmed spillere før man skriver kontrakt med dem, i tilleggtil å ha sett dem spille selvsagt:- Først da får man rede på om de har de rette holdning-FOTBALLTRENEREN 4/99 7

Erlandsen er sjef på fellestreninga . . . . . . mens Thoresen tar seg av den enkelte. foto: H. Sevatdalene, og om de tenker slik vi tenker om roller og utviklingsprosessen.De er selvsagt viktig at de passer inn i4-4-2 slik vi utfører formasjonen.Våre to trenerprofiler er helt inneforstått med at LSK forde ambisiøse kan representere ett steg videre i en utviklingmot en internasjonal karriere. De minner samtidigegne spillere om at det er gode fotball-lag som selgerspillere . . . I tillegg er de nøye med å ikke stresse ungetalenter når de kommer ferske til en tippeligaklubb:- Da kan det gå galt. Alle må få minst ett år på seg før viforlanger at de skal levere varene . . . Noe av det sammemå gjelde hele laget vårt. Gode lag har høyere snittalderenn oss. Og selv om vi må regne med å selge unnaspillere for å overleve økonomisk, er f.eks. det å gjøre detbra i E-cupen mer enn en drøm for oss. Problemet hittilhar imidlertid vært at man har måttet selge uten selv åkunne styre hvem og når, slik rikere klubber som RBKkan. Men vi forsøker å komme dit.Salget av Runar Normann i sommer skjedde på bakgrunnav at vi faktisk hadde en erstatter. Etter den handeleninnførte vi en salgsstopp til sesongen er over. Vi erklar over at vi kan bli nødt til å selge en god spiller hvertår på grunn av økonomien . . . Når fotballtreneren berdem kommentere hvorfor de handler så mange islendinger,påpeker E. at man har vedtak på følgende prioriteringsrekkefølgenår man leter etter nye spillere:- 1: Romerike. 2: 1.- og 2.-divisjon. 3: Aldersbestemtelandslag 4: Norden (men Sverige har priset seg ut, ogFinland er mer preget av østblokk-fotball. Islendinger erimidlertid fremdeles greie på pris og holdninger, dessutenspiller de fotball som oss i Norge. De vil bli gode oger villige til å jobbe hardt for det, mener E.).Når det er snakk om penger og spillersalg kommer viikke utenom Diallo: - Dette dreier seg om økonomi ogregelverk slik vi ser det. Det beste rent sportslig haddevært å beholde Diallo i stallen og la ham konkurrere omen plass på laget. Problemet er imidlertid at han er en dyrmann å lønne. På det tidspunktet vi fikk ham tilbake,valgte vi dessuten å benytte Baron på EØS-kvoten, sidenhan var god da og Misund var skadet.LSK har som flere andre klubber begynt å vurdere omman skal dreie lønnsfastsettelsen i kontraktene mer frafastlønn mot prestasjonslønn (bonuser). Man tror at dettevil bli tendensen over tid. Et dilemma etter Bosmandommener at man er blitt avhengig av langtidskontrakter.Samtidig gjelder det å unngå å brenne seg på langtidsavtalermed dårlige spillere. det stiller enda høyerekrav til forarbeidet før kontrakter tegnes.OlympiatoppenI november skal rapporten om Olympiatoppens samarbeidmed LSK offentliggjøres. Den håper FT å komme tilbaketil i nr. 1/2000. I mellomtiden ber vi E. om en kortkommentar:- LSK vil gjerne prolongere samarbeidet. Gjennom samarbeidetmed OL-toppen - og da særlig med Rolf Sæterdal- har vi blitt flinkere til å styre treningsintensitet. Datafra lactatmålinger og pulsklokker, bedre organisering avspilløkter og større kunnskaper om riktig restitusjon, harhjulpet oss dit. Vi har også lært mer om kosthold og f.eks.balansetrening for målvakter. I tillegg trives vi godt medvåre to ukentlige vinterøkter på toppidrettssenteret. Ettrivelig og stimulerende toppidrettsmiljø!Du forandrer deg . . .Før vi runder av på Åråsen spør vi de tidligere spillerpersonligheteneom de har forandret seg på noe vis underveisi trenerkarrieren. Til tross for sin unge alder har defaktisk holdt på noen år som trenere, og det har vært endelopp og ned for begge, både når det gjelder resultaterog presse.Hallvar er først ute:- Tidlig i trenerkarrieren trodde jeg det holdt å tenke godtrent fotballfaglig. Etter hvert har jeg blitt mer bevisst på,og interessert i, rollen som pedagog og formidler. Detmellommenneskelige er viktig, selv om fotballkunnskapeneer basisen. Slik sett har tiden som spillerutvikler iOdd og LSK betydd mye for meg. Nå ser jeg også at startenmed slips og frakk i Norge ikke var noe sjakktrekk.Slik sett kom jeg fra en annen kultur. Brann var også feilklubb på feil tidspunkt. Men jeg går ikke med på at jegstod for en autoritær lederstil. Det er ikke meg!Arne følger på:- Jeg har vel først og fremst lært meg å kommuniseremed, komme i dialog med, spillere og tropp. Nå står jegfor full åpenhet, konkrete krav og klare prestasjonsmål.Verden har forandra seg siden jeg var spiller. Den enkeltespiller har høyere krav og er mer skolert. Det er viktig åvære innstilt på å utvikle seg videre . . .- sier Arne Erlandsen - før han - og Hallvar Thoresen,følger Fotballtrenerens utsendte ut i den klare høstsola.8 FOTBALLTRENEREN 4/99

Master CoachpåvikingferdSVERIGE - ENGLANDMaster Coach er ikke lenger noen særnorsk fordel i kampen om lærkula.De svenske og danske fotball-landslag har tatt i bruk «vårt» hemmeligevåpen; og de siste månedene har vi kunnet ønske kunder fra en rekkeeuropeiske land velkommen som brukere av analyseverktøyet Master Coach.Vi har imidlertid fortsatt hjertet i Norge, og er stolte over å samarbeide medTrenerforeningen.Vi ønsker hverandre lykke til med et samarbeid vi vet vilvære til glede og nytte for begge parter!Master CoachInternational ASMaster Coach International ASRosenholmveien 251410 KolbotnTlf 22 70 00 50 Fax 22 70 00 70www.mastercoach.no

Cupfinaleseminaret: Primus inter paresAv Kjetil Elvebakken (med god hjelp av NFT’s styre)Årets cupfinaleseminar fortsatte den fine trendenfra i fjor med over 320 oppmøtte, gnistrende plenumsforedragog varierte og faglig høykvalifisertework shop’s. I tillegg bød man på produkt-stands ilobbyen og billetter til årets finaler.Tiltaksleder Rolf Teigen, godt hjulpet av entusiastiskeNIH-studenter, bød på monumentale lissepasningerog frekke gjennombrudd fra medspilleresom: Meurer, Semb, Liknes, Skarsfjord, Høgmo,Morisbak, Rostad, Voll og Tennfjord. Og Nils ArneEggen tok opp potetene som ble satt på Gjøvik i1972 - da noen toneangivende unge, norske trenereskisserte planene for et norsk utdannings- og utviklingssystem.Han fikk oss til å tro at det var vitrenere - ”Tordenskjolds soldater” - som haddeslått Brasil og Borussia Dortmund.For spesielt interesserte medlemmer viser vi ellers til en omfattendeseminarrapport som kan skaffes via styremedlem Karl Johan Haavaag.Det 13. seminaret i rekken ble første dag noe preget avNikolai Johansens begravelse samme morgen. Fred lysesover hans minne.I tillegg måtte også en rekke innslag ommøbleres ellerkortes noe ned på grunn av flyttingen av herrefinalen.Sett i dette perspektivet gled likevel første dags avviklinggodt unna. Ikke minst takket være entusiastisk innsatsfra fotfolket og flott kontroll av virkemidler som musikk,video og datastyrt overhead-visning. Blomster til studenteneog Tom Laursen (NIH).Imponert UEFTVåre ledere, Roald Bruun-Hanssen (NFT) og Rolf Teigen(tiltak), ønsket velkommen, før forsamlingen fikk en hilsningstalefra vår internasjonale organisasjon, UEFT, vedsin generalsekretær Lothar Meurer. Den forbløffede tyskerenskrøt uhemmet av det moderne norske fotballunderet,og gav oss gåsehud dahan viste en video fra de siste3 minuttene i vårens ChampionLeague-finale. Der bivånetvi det kanskje mest berømteøyeblikk den norske treningskulturenog trenerstandenstår bak, nanosekundet,der ”the babyface assassin”strekker rista og banker ballenopp i nettaket. Ellers varMeurer nøye med å framheveskandinavisk arbeidsmoralog lagbygging som viktigeelementer i vår framgang.Den best betalte Dort-mundspilleren(Möller) tjener alenemer enn hele RBK.Rolf Teigen, arkitektenbak årets seminar, tar segtid til å følge en praksisøktpå kunstgresset.foto: K. ElvebakkenLotharMeurerfra UEFTmottaren suspektutseendegave fraNFT’sRoaldBruun-Hanssenfoto: K. J.HaavagEtter dette fikk forsamlingenen kort presentasjon fra to avvåre hovedsamarbeidspartnere,Indre Østfold Reisebyråog Master Coach International. De var godt fornøydmed vårt samarbeid, et samarbeid med ytterligere muligheterframover.Før forsamlingen gikk videre med fagprogrammet, avvikletman årets årsmøte i rekordtempo. Farten var et engangstilfelleskapt av omstendigheter nevnt ovenfor. Nårdet gjelder møtet, vises det ellers til eget referat side 29.Deretter fikk vi møte trenerne for kvinnenes cupfinalelag,Glenn Rostad fra Athene Moss og Sturla Voll fraTr.heims Ørn, til en informativ prat om årets sesong ogtanker før finalen. Ørn var favoritt, og som vi vet vant defor syvende år på rad. Lagenes trenere bar preg av dethistoriske utgangspunktet; Athene var usikre, og Ørn varoffensive også på forhånd.I likhet med herrefinalen lar referenten innholdet i presentasjonenligge. Kampene er jo for lengst historie.Nytt fotball-milleniumHerrelandslagssjef Nils Johan Semb inntok så podiet foren engasjert time over temaet: «Utviklingstrekk innenspillestil og ferdigheter mot et nytt millenium».Til grunn for Sembs foredrag lå at han avviste at årtusenskifteti seg selv skulle innebære noe spesielt i fotballen.Vi snakker selvsagt om en gradvis utvikling. Nils Johanstartet med to sentrale begrepsavklaringer. Først av ferdighetsbegrepet– som han delte inn en individuell (basisog rolle), en relasjonell, en komplementær, en kollektivog en teknisk/taktisk/fysisk/psykisk/sosial/pedagogiskdimensjon. Så komplisert må det være for å bli klart.Deretter tok han nok en gang et oppgjør med de somblander sammen begrepene spillestil og formasjon.Selv var Semb svært opptatt av at landslaget i sin videreutvikling holder fast ved et klart bilde av hvordan vårteget spill skal se ut.Han grep til en metafor fra husbygging:- Vi må ha, og være enige om, tegningen for å kunne byggeet godt hus. Min tegning, min filosofi, er effektivitetsorientert.Massevis av sjanser og mål er underholdende.Et repertoar av individuelle ferdigheter må være grunnmuren.Deretter kommer de relasjonelle ferdighetene,forholdet mellom 1., 2. og 3. angriper og forsvarer. Somoverbygning kommer spillestilen vår. Og i motsetning tilmange av våre internasjonale motstandere, tenker viogså stil i angrep. Det er ikke nok å ha en sterk, defensiv10 FOTBALLTRENEREN 4/99

enhet og så overlate til noen gode individualister å improviserefritt i angrep. Slik landslagssjefen så det, bidraroppfatningen av en klar spillestil til at man får flere godeindividuelle valg. Spillerne uten ball kan lettere forutsihva som skal skje, og ballfører opptrer mer besluttsomt.Semb vurderte det slik at det samlede bildet internasjonaltgikk i retning av at flere nå helte mot sone defensivt,og at flere prioriterte et tidligere gjennombrudd offensivt.Samtidig var han ydmyk når det gjaldt å sette fingerenpå elementer der andre er bedre enn oss. Poenget ersamtidig å holde fast ved vår stil når vi forbedrer ferdighetenevåre. Sett i dette perspektivet mente Nils Johan atvi burde sikte mot å forbedre:- 1. forsvareren: Hvor gode er vi til å bryte?Dette er den kanskje viktigste forutsetningen for å kunneangripe mye!- 1. angriperen: Forbedre mottak/medtak og pasning,både kort, lang og innlegg.- Bli bedre 1:1, til å ”ta av press” for å skaffe oss tid ogrom med ballen, og til å passere motspillere og ledd.- Avslutningsferdighet med 1 el. 2 berøringer.Til slutt viste Semb noen videosnutter fra lendslagskamper,redigert ut av Øyvind Larsen, som skulle illustrerede ferdighetene man ville dyrke fram og forbedre. Disseglimtene illustrerte på en treffende måte hvordan moderneteknologi kan hjelpe oss trenere til å konkretisere”arbeidstegningen”.Og det var med disse bildene i hodet vi gikk til nestepunkt i programmet, en paneldebatt/utspørring om konsekvenserog prioriteringer i ferdighets-utviklingenframover. Terje Liknes, (RA sør-Norge) og Rune Skarsfjord(NTG) tok plass i panelet ved siden av Semb:Konsekvenser og prioriteringerFørst var det tid for korte introduksjoner fra de to sistankomne debattantene:Terje Liknes mente unge, norske spillere kanskje haddemest å gå på når det gjaldt å bli mer nøyaktig i utførelseav basisteknikkene. Defensivt trenger vi å bli flinkere til åbryte ballen foran 2A, mens vi offensivt burde gå videremed å utvikle samhandlingen. For aldersbestemte landslagunderstreket Liknes at vi måtte vektlegge veien foranmålet. Når det var snakk om rammevilkår for prestasjonsforbedring,trakk han fram betydningen av at deulike arenaene og påvirkerne samarbeidet bedre (klubb,skole, krets osv.).Rune Skarsfjord var opptatt av hvordan vi kan gi statustil arbeidet med å utvikle unge spillere, hvordan de godetrenerne skal rekrutteres hit. Han helte også kaldt vann iblodet på dem som trodde at kvalitet kunne utvikles utenat mengden trening var stor. Utfordringen ligger selvsagti å unngå at belastningen ble for høy. Ferdighetsmessigvar Skarsfjord opptatt av å utvikle pasningsspillet – spesieltsyns han det var nødvendig å fokusere på bruk avhele foten og begge beina i utføringen.Så ble det åpnet for spørsmål fra salen.Blant de utsagnene disse spørsmålene framkalte, finnerdenne referenten grunn til å nevne følgende:- Semb: Kanskje er det lettere å bli god med ballen i landder 1:1 ferdigheter har høyere status enn hos oss. Detsamme kan sies om 1.forsvareren.- Skarsfjord: Klubbene må ta mer ansvar for kontaktmed skolen.- Liknes: På grunn av Bosman og konkurransen med utlandetvil toppklubbene sikre seg talentene tidligere.Derfor vil flere av landslagsspillerne komme fra uliketyper fotball- eller idrettsgymnas.- Semb: Også landslaget gir nå større konsesjoner til markeringsspill.Både mot Slovenia og Hellas ble deres strategfulgt av en av våre (Rekdal).På tampen av debatten tok Joar Hoff ordet. Han brant forat utviklingen av teknikk, overblikk og plassering må blidet som styrer påvirkningen av de unge. Joar kan detmed å dra en punchline, og følgende formulering fikkbåde hjernevinninger og smilebånd i gang før vi delte osspå de etterfølgende work-shops:- Det burde være forbudt å takle før du er 16! Skal ikketrene på det. Glem dueller også. God fotball er rytme ogflyt! (Red.komm.: en artikkel ligger og venter på nestenummer).Work shops på fredag:Vår samarbeidspartner Mastercoach var i sving både på fredag oglørdag. Mastercoach er først og fremst et verktøy for systematisk å fåbedre utbytte av det vi gjør, og hva vi eksakt skal formidle av informasjontil enkeltspillere og lag/lagdeler. Videre er programvaren etnyttig pedagogisk hjelpemiddel i bevisstgjøring, samt et viktig virkemiddeli en læringsprosess mot høyere ferdighetsnivå taktisk/teknisk.Et sentralt spørsmål blir da hvordan vi vinkler våre pedagogiskeoppgaver. Sikrer at vi ikke syns, men ser og vet. Spillerne kan/børikke nå si: Ja, men . . . men heller: Ja vel! Dette har også en klar betydningfor å unngå spillestilsbrudd. Det viktigste ved denne work shop’envar kanskje å prøve verktøyet selv i praksis. Noe mange benyttetanledningen til under kyndig veiledning av blant annet Knut Tørum.Bjørn Hansen ledet en praksisøkt med tittelen ”Medløpsspill”. Bjørngjennomførte ulike aktiviteter med NTG-elever som objekter. Etteroppvarming spilte gruppen 8:8 - hvor Bjørn tidlig viste oss at de flestevalgene gikk på pasning spilt PÅ medspiller. Han fokuserte ogsåpå hvem som i en del situasjoner ville samhandle og påpekte mulighetenespillerne hadde. Etter innledende spill brøt Bjørn ned i øvelsesaktivitetmed alt fra 3 til 8 pr.ball. Bjørn la spesielt vekt på TIMINGmellom bevegelse og pasning. Når - hvor - hvordan BEVEGE seg?Når - hvor spille PASNING med riktig hardhet! Bjørn ville ha pasningspilt i rom i forhold til medspillers bevegelse. Pasningen skulleholde oppe tempoet i løpet. Bjørn avsluttet med spill 8:8 hvor det vartydelig å se utvikling i forhold til tema.Kurt Hegre ledet en praksisøkt med temaet: ”Hvordan bør vi treneunge målvakter?” - Kurt startet med å varme opp, samtidig somman trente basisteknikk. De to unge målvaktene som fungerte somobjekter, var ikke kommet like langt på utviklingsstigen, og her varHegre flink til å differensiere gjennom å vise og ta tak i feil hos denenkelte. Han var nøye med å vise ”riktig” teknikk og å begrunnehvorfor denne var den foretrukne. På rangstigen til Kurt er teknikknr. 1. Som nr. 2 er han opptatt av raskt fotarbeid, og på nr. 3 trakk hanfram posisjonen til målvakten i forhold til skudd og innlegg. EtterHegres mening må alle målvakter trene kontinuerlig på basisteknikkene.Det skaper trygghet og er basisen for å lære nye teknikker.Sverre Dreier og Ragnar Skaug samarbeidet om ”De pedagogiskeutfordringene treneren står overfor når han skal utvikle gode individuelleferdigheter”. Dette var en økt som omfattet både teori og praksisi forhold til momenter som aktuelle spillsituasjoner i forhold til etferdighetstema, klargjøring av øvingsbilder, bevisstgjøring av tekniskeidealbilder og variasjon av funksjonalitetsgrad. Mye praktisk matsom var teoretisk velfundert. ”Fotballtreneren” har faktisk gjort enavtale med disse to herrer om en artikkelserie!Work shop nr. 5 denne fredagen, omhandlet ”Utfordringer i norskkvinnefotball i neste årtusen”. Foreleser var Anna Collet. Hun startetmed å redegjøre for noen fakta: - FIFA, over 20 millioner kvinneligefotballspillere (USA 5-7 millioner). Norge har ca. 65.000 fotballspillere.Fotball for kvinner er den hurtigst voksende idretten for kvinner.100 landslag. Store nasjoner begynner å prioritere kvinnefotballenhøyt. - For norsk toppfotball så hun for seg følgende mål: Å oppnå atnorsk fotball på landslagsnivå, kvinner, befester sin posisjon blantverdens aller beste. Det er da viktig å være klar over at store nasjonerbegynner å prioritere kvinnefotballen høyt, noe som gjør at krav ogkonsekvenser til norsk kvinnefotball fremover vil øke. Collett så forseg en rekke utfordringer for kvinnefotballen inn i et nytt millenni-FOTBALLTRENEREN 4/99 11

um, blant andre: Statusheving, rekruttering av kvinnelige ledere,bedre trenere for de nest beste, annen organisering av kvinne enn avherrefotballen? - og bygging av nettverk rundt trenermiljøene.Stig Mathisen ledet en auditoriumsøkt med tittelen ”Hvilke føringerer viktige i vurderingen angrepsspill/forsvarsspill?”. Han la hovedvektenpå vurderingen av balanse, og da slett ikke bare den numeriske.Vi fikk bekreftet at han vil ha ballen framover tidlig, og ved hjelpav første berøringen om det er mulig. Motstanderens ubalanse skalutnyttes med en gang, og beslutninger skal ikke vanskeliggjøres gjennomalternativer. Breddeprinsippet skal ikke forkludre spillet i lengderetningen.Gjenvinningen er viktigere enn selve pasningen. Noe avdet vesentligste på vei framover, er gode vurderinger av tidspunkt.Feil timing kan også påføre laget defensive problemer i neste omgang.Befriende klart og provoserende til debatt fra Stig!Først blant likemenn (på latin: primus inter pares)Lørdags morgen var alle på plass igjen fra start. Grunnenvar bare delvis at vi skulle innlede dagen med å høre omherre-cupfinalelagenes planer for kampen. Den virkeligeårsaken var selvsagt at ”stormesteren” var meldt på gratishaugen.Eggen hadde etter sigende stått tidlig opp tilfrokost. Og da får Kjell Tennfjord ha oss unnskyldt. Dethan sa om Brann var interessant nok, men som fryktetkunne ikke orkdølen en gang vente med å ta ordet til detvar hans tur. Da Tennfjord hadde holdt på en stund medå snakke om hvordan RBK’s spill kunne stanses, bjeffetEggen: ”Dokk har tænkt å spæll sjøl?”Dermed var Nils Arne Eggen i gang. Han hadde oss i sinhule hånd fra starten av, og snakket vel så mye om osssom var til stede, som om cupfinalen. Derfor får han ogsåsåpass plass i dette referatet. Eggen gjorde det klinkendeklart at treneren skal være den som bestemmer i enklubb. Poenger først, deretter penger:- Da kainn du ha så mange dirrektøra du vil. Men komi hau at forvokste blåruss e vanskeli å hanskes me, saEggen og hintet til investorene rundt omkring.Tydelig imponert av frammøtet og alle de kjente ansiktene,tok Nils Arne oss med tilbake i vår nære historie, i dethan også gjorde oss til medskyldige for landslagets ogRBK’s suksesser det siste tiåret:- Suksessen for moderne norsk fotbaill bygge på einenorm evolusjon. Det starta på eit møte på Gjøvik i 1972.Unge fotbailltrænera og akademikera planla eit utdannings-og utviklingssystem for framtida. Ein slags norskprofesjonell modell. Andreas, Jan, Schouen, Æ, Drillo,Erling og Anders. Blaint ainna. Det va deinn modærnenorske fotbaillens ”Tordenskjolds soldater”! Kuinnskapen.Hodan.Da var det stille i auditoriet. Gåsehuden knoppet segbortover benkeradene. Takk for den, Nils Arne!RBK-treneren gav seg ikke med dette. Han gikk videremed å hevde at filosofien til ”troillungan” bygger pågrunntankene til Kjell Schou Andreassen. Eggen menteogså at vi trenere skulle fortsette å dele tanker og ideermed hverandre:- Dokk e framtia i norsk fotbaill! Vi gjør kverainner god!Det å gjøre hverandre gode er selve kjernepunktet i ”godfot-filosofien”til Eggen. Som konkret eksempel knyttetopp til den aktuelle situasjonen, nevner Nils Arne laguttaket.Slik han ser det, bør laget drøftes med spillerne –særlig ”kontinuitetsspillerne”. Laget bør dessuten tas utså tidlig som mulig, sånn at spillerne kan jobbe med relasjonene.Orkdølen mente at han som trener på et vissttidspunkt møtte seg sjøl i døra i forhold til de ideene hanmente å forfekte. Kanskje hans største tilpasning somtrener, fant sted når han innså at han ikke holdt mål iforhold til godfot-tankene.Fra Ola By Rise kom følgende melding i 93:- Det hæng ein verbal giljotin over puilten din, Nils!Eggen skjønte at han måtte gå i seg selv og få vekk den.Han ble en lytter igjen.Sekvensen med cupfinaletrenerne ble avrundet med atNils Arne Eggen fikk overrakt prisen som ”Årets trener”som han ble tildelt på NFT’s årsmøte dagen før.(Red.komm.: Enkelte lesere vil kanskje lure på hvorfor ikke FT bringeren anmeldelse av den nye boka til Eggen i dette nummeret. Dettehar tre årsaker: - forlaget har ikke sendt oss noe anmeldereksemplar,selv om de ved to anledninger har lovt oss et. Boka kom seint i handeleni forhold til våre frister. Og sist, men ikke minst, boka er omfattendeanmeldt i alle riks- og store regionaviser. Vi kommer imidlertidtilbake til Eggen og RBK i hvert eneste nummer av FT framover …)Kvinnefotball etter USA-VMPer-Mathias Høgmo overtok etter de verbale mitraljøsenefra Bergen og Trondheim. Den lune nordlendingentok stemningen flott over på sin bane ved hjelp av fagliginnsiktsfullhet og knappe understatements. Som AnnaCollett hadde påpekt i sin work shop dagen før, er kvinnefotballden idretten som vokser raskest i verden i dag.Mange av de store nasjonene satser beinhardt her. Dethar Norge allerede fått merke. Høgmo viste en videoklipp-samlingfra VM, der vi blant annet fikk se at de bestenå også utfordret Norge på noe av grunnlaget for våregen suksess - langpasningen i bakrom. De beste haddelært av oss, samtidig som de lå foran oss når det gjaldt effektivitet:3.0 sjanser pr. mål – mot Norges 4.9 sjanser pr.mål. De hadde rett og slett bedre avslutnings-ferdigheter.For eksempel større kraft i skuddet. Som Norge - var debeste soneorienterte i forsvar og gjennombruddshissigei angrep. Men samtidig lå de over i kvalitet på individuelleferdigheter som driblinger, pasningskvalitet, sistepasningog dødballserv.Per-Mathias mente at framtidas kvinnefotball på toppnivåville bli enda bedre på fart kombinert med individuelleferdigheter. Her må vi bli bedre!I tillegg trakk han fram: Rendyrke roller. Forsvar: bedre1:1, bedre bryte foran, bedre 4-5-1 med lavt press.Angrep: samhandling, særlig etter bruddet. Vi trengerflere timer og døgn sammen.På kort sikt så ikke Høgmo bort fra at det kunne værelurt av de beste jentene å spille og trene mer sammenmed gutter og menn - for å få flere spillere rundt seg ihverdagen med høyere fart og bedre ferdigheter.Ny utdanningsstrategi fra NFFEn engasjert Andreas Morisbak inntok så podiet for ågjennomgå NFF’s nye plan for utdanning av trenere ogKJÆRE KOLLEGA!foto: H. Elvebakken12 FOTBALLTRENEREN 4/99

ledere. Denne presenteres omfattende etannet sted i dette bladet av Andreas selv.Derfor nevnes i denne omgang bare tohovedgrep i planen:- Utdanningen ut i klubbene, og- En lavere terskel for å komme i gang!- En kveld er bedre enn ingenting, og såer kanskje nysgjerrighet og lyst vekket!Work shops på lørdag:I tillegg til tidligere nevnte Mastercoach var disse isving på lørdagen:NTGs skoletilbud: Thor Todesen og Rune Skarsfjordfra NTG holdt en godt forberedt presentasjonav skoletilbudet ved fotball-linja (se også FT 1/99).De fremmøtte lyttet interessert til hvordan NTGkontinuerlig har forbedret tilbudet til sine studenter.Det treårige løpet blir tilpasset ulike behov forutøvere som krever det. Spillere som har a-lagsaktiviteteri skoletida vil få muligheter til å følgeklubbens treninger der det er best for spilleren.Den fotballfaglige delen av tilbudet inneholderinntil 4 treningsøkter pr uke utført på dagtid. I tillegger det lagt opp til 2-3 ettermiddagsøkter.Treningsbelastningen øker gradvis etter en lengreinnkjøringsperiode. Erfaringene tilsier at en del avskolens elever ikke er vant til så store treningsmengder.Tanken bak progresjonen er at utøverneetter endt skolegang skal være godt forberedt påde treningsmengder som venter en topput-øver.For utøvere som ikke er tilknyttet en klubb i skoleperioden,har NTG opprettet sitt eget NTG IL somfor tiden spiller i jr. interkretsserien på Østlandet.Utøver tilknyttet dette tilbudet oppretter på vanligmåte en kontrakt med NTG IL. Det er imidlertidverdt å merke seg at NTG inngår kontrakter somskal ivareta moderklubben dersom det skulle viseseg at spilleren får kontrakt med økonomiske interesseretter endt tid ved NTG.Espen Olafsen tok for seg: ”Angrepsspill/mål etter innlegg”. En økthvor vi først hadde en teoretisk gjennomgang på 30 minutter - ogderetter en trening på ca. 1 time. Espen har vært med på en analyseom mål etter innlegg og brukt kamper fra VM-sluttspill som grunnlag.Konklusjonen var klar: Vi må få innlegg slått tidlig i rommet mellomkeeper og backlinjen. Vi må posisjonere våre spisser til å angripedette rommet når muligheten er der. Analysen viste at du trengte 46innlegg for å få et mål dersom du tok med alle typer innlegg. Når vibare så på de tidlige innleggene som ble slått inn i rommet mellomPål Arne Johansen (NIH) varopptatt av å begrunne egenpraksis. foto: H. Elvebakkenkeeper og backlinjen så var ratioen 9:1. Espenmente dette beviste at vi må prioritere disse situasjoneni kamp og trening. Etter teoridelen hadde vien praksisøkt hvor NTG-elevene øvde på innlegg/avslutning.Fokus var mye på ikke å brukeopp rom for tidlig, samt etter hvert få flere bevegelserinn mot det primære området.Pål Arne Johansen’s work-shop belyste i hovedsaktre områder:Hvordan utvikles fotballferdigheter?Ferdigheter utvikles i en funksjonell kontekst deroppgaveløsning, relasjoner og retning inngår.Utøverne må velge utifra situasjonen og flere aktuelleteknikker, og handle deretter.Hvilke pedagogiske tilnærminger kan trenerenvelge? Ytterpunktene her er det å stille åpne spørsmål- kontra det å komme med udiskutable svar.Mellom disse to finner en nyanser - så som det åvære veileder, og det å begrunne de løsningene envelger. Fotballfaglige momenter knyttet til sistepasningenfør avslutning: De relasjonelle forholdenemellom mottakers tydelige bevegelse og ballførersobservasjon,valg og påfølgende presisjonble vektlagt. I tillegg ble mangfoldet av typer sistepasningomtalt.Stig Ove Sandnes snakket om ”Hvordan børungdomsfotballen være”. Dessverre falt FT’s referentut på denne work shop’en. Interesserte måhenvises til seminarrapporten. Men vi nevner atSandnes skulle ta opp frafallsproblematikk, spiller-utvikling,målgruppedifferensiering, spillerinvolveringog medbestemmelse.Tom Nordlie tok for seg temaet ”Slik arbeider vi iOdd-Grenland for å utvikle en prestasjonsgruppe”.Tom snakket gjennomtenkt, inspirerende og”matnyttig” om: 1. Leder- og klubbfilosofi: Manhar forsøkt å få til støtteapparat bygd rundt styrker,synliggjøring av medarbeidere, individuellbehandling selv om laget settes først, trene på åtakle det uforutsette, se på konflikter som en spore til utvikling omde takles, og humør blandet med lytting og direkte kommunikasjon.2. Fotballfilosofi: Også Nordlie slo fast at soneforsvar og gjennombruddeti angrep var det grunnleggende. Men man har tydd til markeringsgrepfor å redusere motstander. Han fortalte også om frispillingav back/stopper mot etablert forsvar, om retningslinjer for ballførerog bevegelse i midtleddet, om gjennombrudd på øvre 1/3-del,om taktiske varianter og signaler (eks. ved høyt og lavt press), og omansvarsfordeling ved innlegg. - Til slutt gikk han gjennom noen spillestilrelaterteøvelser fra sitt ”lager”.Fotnoter: Medlemskontingenten 1999Ved årsmøte 29.10.99 var det ca. 100 medlemmer som ikke hadde betaltinn sin medlemskontingent for 1999. Disse har fått purring to ganger ogvil i henhold til NFT’s statutter nå bli strøket fra medlemslistene. Hvis duer blant dem som av ulike årsaker ikke har fått gjort opp for deg i inneværendeår, men likevel ønsker å stå som medlem, ta kontakt med NFT’sadministrasjon. NFT bruker mye tid på å kreve inn kontingenten.Grunnen er enkel; Det er foreningens viktigste økonomiske fundament.Sørg for at du gjør opp for ditt medlemsskap når neste purring ligger ipostkassen!Videokassett fra ”VM`98”Analysebyrået ved Norges idrettshøgskole (NIH) har laget en egen videokassettfra VM i Frankrike forrige sommer. Der har de samlet alle målsjanserog scoringer fra VM-sluttspillet, hvor også Norge deltok. Det erblitt en omfattende samling av TV-klipp fra alle de spennende kampene.Kassetten ble lansert for første gang under årets Cupfinaleseminar. Er duinteressert i å kjøpe videoen, kontakt Pål Arne Johansen: tlf. 95963863,eller e-mail: analyse@brage.idrettshs.no. - Pris: kr 200,- + evt. porto.Indre Østfold Reisebyrå’s katalog ”Idrettsreiser 2000”Vedlagt dette nummer av ”FT” vil du finne Indre Østfold Reisebyrå (NFT’ssamarbeidspartner på reisesiden), har sin nye katalog Idrettsreiser 2000.Har du behov for ytterligere informasjon samt flere detaljer rundt katalogensinnhold: Ring IØR på 69 89 24 44.Trenerlisten 1999NFT`s trenerliste på internett (www.nft.idrett.no) blir stadig vekk oppdatert.Klubber som ser etter aktuelle trenerkandidater til sine respektive lagblir henvist til siden. Hvis du ønsker å sette deg opp på listen, gå inn påinternettsiden og legg inn de nødvendige opplysningene om deg selv.Bestilling adidas Copa Manager Coatadidas Norge AS er en av Norsk Fotball-Trenerforenings samarbeidspartnere.I forbindelse med Cupfinaleseminaret på Norges Idrettshøgskole29.-30.10.99, fikk deltakerne tilbud å kjøpe en flott fritids- og stadionjakkefor kun kr 750,- pr.stk, inkl.mva. (utsalgspris er ca kr 1200,-).Flere benyttet muligheten til å kjøpe jakken som holder meget god kvalitet,og som ville holde en trener varm under nesten alle forhold . . .Ved henvendlse til NFT’s administrasjon kan du bestille jakke (XL/L/M/S)Jakken vil bli sendt til din adresse sammen med en faktura.Fagrapporten ”Cupfinaleseminaret 1999”Også i år utgir NFT egen fagrapport fra Cupfinaleseminaret. Redaktørhar vært NFT’s styremedlem Karl-Johan Haavaag. Tilbud om rapportengikk ut sammen med invitasjonen til årets seminar, men vi vet at det ogsåer andre som er interessert. Derfor har du nå muligheten til å bestille fagrapportenved å henvende deg til NFT’s administrasjon. Pris: kr 200,-.UEFT symposium 23.-26.10.99En rapport fra det 20.UEFT-symposiet i London/Wembley vil foreligge i”FT” 1/2000. Teddy Moen og Karl-Johan Haavaag var NFT’s representanterpå samlingen. Temaet var ”Development of Europeen Talent”.Utvik-lingssjef i NFF, Andreas Morisbak, presenterte bl.a. den norske spillerutviklingsmodellenfor nærmere 100 trenerrepresentanter fra hele verden.Medlemskontingenten 2000Medlemskontingenten for år 2000 vil etter planen bli sendt medlemmenetidlig i januar med 14 dagers forfall. Vi vil allerede nå benytte anledningentil å be hvert enkelt medlem om å gjøre opp sine forpliktelser når kontin-FOTBALLTRENEREN 4/99 13

ord fra Semb:Nøkkeltall viser forbedring, men vi må videre!EM-kvaliken 1998: 1 seier -1 uavgjort -1 tap . Mål: 5-6 .Sjanser: 33-14. Snitt sjanser: 11-4.3. Effektivitet: 6.6-2.3.1999: 7 seire -0 uavgjort -0 tap. Mål: 16-3. Sjanser: 56-23.Snitt sjanser: 8.0-3.3. Effektivitet: 3.5-7.6Totalt: 8 seire -1 uavgjort -1 tap. Mål: 21-8. Sjanser:89-37.Snitt sjanser: 8.9-3.7. Effektivitet: 4.2-4.1(Norge nevnt først. Effektivitetstallene benevner antallsjanser lagene trenger pr. scorede mål).Til de av dere som var på trenerforeningens cupfinaleseminar:Takk for sist. Det var nok en gang trivelig å væresammen på det som er blitt et flott fora for å utveksle erfaringer.Gratulerer til NFT med et vellykket arrangement!November er tiden hvor vi intensivt jobber medplanleggingen av neste sesong. Prioriteringblir et nøkkelbegrep i så måte.Prioritering betyr som kjent også å velgebort. For spilleren betyr det to ting:1: Prioritere innholdet i hverdagen i forholdtil treningsmengde /kvalitet2: Prioritere utviklingsmål i forhold til å fånok tid til å øve.For landslagets del har vi prøvd å definereenda klarere rollebeskrivelser sett oppmot den enkeltes utviklingsmål. Samtidigsom spilleren må trene mye basisferdigheter,er det mye å hente på å terpe på ferdigheterknyttet opp mot den enkeltesrolle. Et godt eksempel i så måte fra åretssesong er Silje Jørgensen. Silje hadde i årNils Johan Semb på årets cupfinaleseminarfoto: K. J. HaavaagLandslagssjef Semb innleder denne kommentaren med åpåpeke at man ikke skal legge for mye i disse tallene, selvom han er fornøyd med den positive utviklingen de speiler:- For det første spilte vi færre kvalik-kamper i 98.Dernest spilte tilfeldighetene og enkelte grove personlige,defensive feil en betydelig rolle. Likevel viser tallenestale at vi ble mer effektive framover i 99- og at motstandernemåtte slite mer både for å skape sjanser og åomsette dem i mål. Vi luka vekk de groveste individuellefeilene. Tallene over sier ingenting om at vi i større gradfikk marginene med oss i 99. Vi skapte like mange sjanseri 98. Blant annet tror jeg det betydde enhel del at det var vi som scoret først i 99.Statistisk sett vet vi at det betyr en hel delfor utfallet. Når en betrakter totalsummene,er jeg godt fornøyd med sjansesnittet.Men fra nå av skal vi møte bedre lag. Daøker effektivitetskravene!Samtalen sklir etter hvert over på en kvalitativvurdering av prestasjonene i åretssesong:- Sesongen ble kjennetegnet av mange forandringerpå mannskapssida; nye målvakter,nye backer, nytt stopperpar og nyekanter! Kontinuiteten stod sentral midtbaneog spissene for. Men det er feil å kalledette for noe generasjonsskifte. Årsakenetil forandringene ligger mer i skader, sykdom og forfall.Det framgår også av at utskiftningene til dels varstore fra kamp til kamp.Nils Johan har også merket seg at laget takla å ha et hardttrykk på seg i år. Et trykk som ble skapt av den skjevestarten av kvalifiseringen. Han melder om en god ånd ispillergruppen. En prestasjonsgruppe som var flink tilå holde fokus på en og en kamp:- Vi har jobba etter samme lesten hele veien, og holdt osstil det vi har hatt tro på selv når det butta.For egen del legger redaktøren til at det må ha vært enseier for Semb å ha loset laget i havn gjennom denne stormen.Han har bevist at han kan tåle motgang og få guttamed seg opp igjen. Når det gjelder fotballferdighetenemener landslagssjefen vi har hatt framgang påflere områder, men han ser at vi må videre:- Bedre balanse og struktur i laget defensivt (kan bli bedre!)- Flere og bedre overganger offensivt (men her harvi mye mer å hente!)- Vi er fortsatt gode på dødball (FT er spent på dødballtallene.De har Semb dessverre ikke fåttennå, men vi mistenker begge at de ergode. Det kjem vi attende til!)- Vi skaper også en del sjanser mot etablertforsvar. Det positive er at de kommerpå ulike måter- både etter langpasningmot rom eller fot og via mellomrommet(vi må imidlertid utvikle bevegelseneog samhandlingen i forkant)- Selv om vi kommer til en hel del innlegg,så er kvaliteten på selve legget og bevegelseneforan mål (hvor, når, hvordan) fordårlig . . .- mener Semb - før han vender tilbakePer-Mathias Høgmo:Tid for nye utviklingsmål!Per-Mathias Høgmo forberederseg til innsats på cupfinaleseminaretfoto: K. J. Haavaagtil arbeidet med å forberede Tysklandskampen.K.E.som målsetting bl. a. å score flere mål på skudd fra distanse.Konsekvensen av dette ble kraftig fokus på å treneskuddferdighet på hennes morgentreninger. Resultat: 8scorede mål fra distanse, en forbeding på 400% fra sinmidtbanerolle. Metodikken som Klepp har brukt på detteområdet, er hele tiden å gå opp og ned påfunksjon-alitetsstigen, samtidig med tettkommunikasjon trener- spiller.Vi vet fra før av hvor positivt det er å virkeligvære god på noe. Det gir en forsterketpositiv følelse og drar med seg positiveoverføringer til andre elementer.Vi snakker gjerne om den gode sirkel - ellergodfotteorien (jmf. RBK). Dette kanikke repeteres nok. Spesielt i disse tider,hvor det settes fokus på barns utvikling,er det vel ikke tvil om at får en følelsen avå lykkes, kan en flytte fjell.Og det er nettopp vi treneres viktigsteoppgave - nemlig å sørge for at spillernelykkes i den daglige trening.14 FOTBALLTRENEREN 4/99

To favorittøvelser!Av Willy Gimmestad - L/F HønefossOFFENSIVMål: Utvikle avslutningsferdigheten via oppspill, flikkog 3 bevegelser.Momenter: Presisjon i oppspill og flikk, timing i 3. bevegelsenhos C, slik at B flikker like foran C, som avslutterpå max 2 touch.Krav/konsekvenser: Deløvelse. 3 spillere og keeper,mange repetisjoner. Bytte roller etter visst antall avslutninger.Coache på nøyaktighet!Tiltak: En til to repetisjoner i rolle/ferdighetsøkter pr.uke.Offensivt - samspill/timing/3 bevegelserAvslutning:DEFENSIVMål: Forbedre kvaliteten i klareringene og øke forståelsenfor klareringen som den beste ”kontringspasningen”.Momenter: Orienterer før pasning, klarering og ellerheading. Lengde, kraft og presisjon i utførelse ”pasning”i forhold til.Krav/konsekvenser: Deløvelse 6 spillere, 1 server og 1spillepunkt. Spiller klarerer på vei tilbake! Bytte rolleretter X antall repetisjoner.Tiltak: En til to repetisjoner i rolle/ferdighetsøkter pr.uke.Defensiv - Klareringstrening:FOTBALLTRENEREN 4/99 15

NORSK FOTBALL:- EN REISEI FORTID og NÅTIDAv Øyvind LarsenRedaktøren oppfordret meg å gjøre noen refleksjonernå rett før tusenårsskiftet. Hvordan skal nå det gripesan? I tidligere nummer av Fotballtreneren har jeg bådesett på de indre (som har med spillet å gjøre) og ytre(samfunnsmessige forhold) årsaksforklaringer til fotballensframganger de siste 10 åra. Den får vi la ligge.For den ligger der. Jeg tar utgangspunkt i hva jeg sjølhar opplevd på og utenfor fotballbanen og sammenlignerdet med hvordan forholdene er i dag.Fotball er livetDet var da en voldsom floskelstart ! Rett nok er en avhobbyene mine fotball , jobben min er fotball og konafant meg på idrettshøyskolen der jeg studerte fotball. Ogfortsatt, på grunn av trange fotballsko, 20 kuldegradernær Drammenselva og ispigger for 20 år sia, ramler medjevne mellomrom neglen på høyrefoten av. Men livet idag er også noe lang mindre; Fra og til barnehage medunge, en million i gjeld, samt titt og ofte å lyse forbannelseover Valgerd Svarstad Haugland. Og noe langt mer;trekke garna på hytta, ligge på armen og se hvordansønnen min Lars`ern synes verden er mer og mer spennende.Utsagnet ”fotballen er livet” treffer mer spiker’n om jegsetter det inn i et identitets-perspektiv. Fotballen formameg som type. Språket utvikla seg vekselsvis fra grønnegloser på fotballbanen, via Shoot og Goal til stilskrivingpå skolen. Dette kunne noen ganger gi formidable fortrinn.Enhver engelsklærer blir imponert når eleveni 5. klasse kan gloser som ”posponded” og ”substitute”.Andre ganger gikk det rett vest. Det ble rett og slett formye for geografilæreren da Liverpool ble plassert som nr.2 på førstedivisjonstabellen. Og ikke som Storbritanniasstørste havneby på vestkysten av England. Dog, vi lærteetter hvert øvrigheta, både lærer og prest at terminlistavar utgangspunktet for all planlegging. Aldri en skoleutflukt,et foreldremøte eller konfirmasjonsundervisningpå mandag eller torsdag.Tirsdag var faktisk også en helt umulig dag om pappaneskulle være med. Da var det travløp. Indirekte lærte jegaltså både å prioritere og å kalle en spade for en spade.Gjennom ”arenaen”, banen, blei jeg glad i folket, stedetog laget. Mine helter var A-lagsspillerne. De tapte flerekamper enn de vant, men sjelden gikk vi glipp av enkamp. Utenom 8 ukers lærerferie på Nordmøre og iTrøndelag, ble geografikunnskapene i Norge utvidetgjennom bortekamper i Østland Nordre og ØstlandSøndre. Grue, Aurskog, Flisa, Kongsvinger, Gjøvik-Lyn,Brumundal, var mer kjente steder enn Vøringsfossenog Glitretind. Lokaloppgjørene var høydepunktet. MotDrafn og Skiold. Store røykende mannfolk på tribunensom ikke vi kjente, og som dermed holdt med de andre.Vi mot dem.Strømsgodset møtte vi bare i treningskamper. Det varovermakta. De spilte i 1. divisjon. Visst var vi påMarienlyst hver fjortende dag. For å se på Steinar P.,Bjørn Oddmar Andersen og de andre stjernene. Sykla 4kilometer ned. Hoppa alltid over gjerdet, 5 kroner spart,5 kroneis. Det var den gang en kroneis kosta ei krone.Etter kampen; førstemann hjem.Vi skjønte ikke helt hvorfor SIF kunne være bedre ennoss. Vi banka dem med masser av mål hver gang vi møttesi aldersbestemte klasser. Et brennende håp fantes ialle fall; en gang skulle Åssia banke gutta fra Gursken.A-laget begynte også å vise tenner. Den helga i 1972 dadet norske folk for første gang sa nei til EEC (EF-EU)banka Åssia et Kongsvingerlag med både Brogeland,Pellerud og Tomteberget: 5-0!Men det kom tunge tilbakeslag!Riktig ille ble det da helten vår Arne Dokken året etter”ble solgt” til Strømsgodset for 10.000 kroner. Verdensbildetramla sammen. Hvorfor fikk SIF alle de beste spillerne?Det var jo vitterlig vi som lagde dem!Forskjellene mellom eliteserien og 2. divisjon er i dagenorme. Profesjonaliserings- og kommersialiseringsprosessen,samt politiske føringer fra NFF og Serieforeningener årsakene til dette. I dag skal og bør en2. divisjonsklubb ha helt andre målsettinger enn en eliteserieklubb.Allikevel; seriesystemet må ikke bli rein matematikk.Småklubbene må føle at det er muligheter foravansement. Vidar har nå spilt 3 kvaliker for å nå førstedivisjon.Spillerutviklinga fram til juniornivå skjer stortsett i disse klubbene. Gi klubbene en gulrot. Direkte opprykker alltid å foretrekke. Hvis dette er umulig: Sluttspillserierpå 4 lag vil være en måte å rette på dette.Tilfeldigheter vil alltid råde når opprykk skal avgjøresgjennom en borte - og en hjemmekamp.PublikumJeg hadde en rå oppvekst. Trygt var det, artig var det ogspennende var det. Alt dette skjedde stort sett i fotballenstegn. Jeg var også heldig. Fatter’n var redaktør av bladet”Fotball”. Dette gjorde sitt til at jeg og brutter’n så allelandskampene. Min første var mot Sverige i ‘66 (2-4).Siden har det gått slag i slag. Fast plass hadde vi vedsiden av Jens Book Jensen. Tenk å få synge ”Ja, vielsker . . .” med Booken. Og ikke minst; å kunne jublehøyere enn han da nasjonalsangen tonet ut. Det andrehøydepunktet var pølsene; To med sennep- kun i papir.Det tredje høydepunktet - seieren - kom sjelden. Tru’kkedet gjorde noe.Jeg har sett alle landskampene på 90-tallet. Ute somhjemme. Live, eller foran videoen. Eller begge deler.I ‘99-sesongen har jeg sett hjemmekampene fra presse-FOTBALLTRENEREN 4/99 17

tribunen. Foran oss sitter sponsorene. De kommer oftefor seint til avspark, alltid for seint til 2. omgang. Fordide spiser og drikker middag i sine losjer (Losje; troddedet var en betegnelse knyttet opp til avholds- eller frimurerbevegelsen.I alle fall malplassert på vår stadion).Så kommer de ut, litt rødmusset, i godt humør. Jublergjør de ofte (jeg opplevde under OL- finalen ‘96 mellomUSA og Kina at det amerikanske publikummet jublethemningsløst da Kina fikk tildelt corner!). Sponsorenejubler også ofte på rare tidspunkter. Kommer ikke målettidlig, blir de fort stille. I høst var det ikke riktig stemningpå Ullevål før etter 4-0 mot Slovenia.Fotballpublikummet er i endring. Pølser, Bjølsen Ungdomskorpsog sjølve spillet er ikke lengre nok. Middag,drinker, dresser og gaver (ofte røket laks) - for at dekom - hører nå med. Å bli sett er like viktig som å se.Ikke rart at trøkket på Ullevål er labert. NFF er på mangemåter her fanget i sitt eget grep. Foretningsforbindelserer viktig. Men det er også folkesporten og folkeligheten.Gi Klanen ØL.FagetI 1974 var jeg i England på kombinert språk- og fotballskole.Per Pettersen, Birger Simonsen og Bjørn Nilsenarrangerte opplevelsestur en 16-åring aldri vil glemme.Spelte mot Arsenal og Tottenham. Merka vi var bra spellereogså mot dem, men profflivet var allikevel minstNordsjøen unna. Treningene var en rar opplevelse. Hertraff vi de ”nye” utdannede trenere i Norge. Gjennomfunksjonelle øvelser forstod vi hvordan bredde, dybdeog bevegelse skulle gjennomføres. I 1974 sto jeg for førstegang inne i en firkant. Noe av dette tok jeg med meghjem til guttelaget vårt.De påfølgende åra var det kretslagsturnering i Horten oglandslagssamlinger både i Horten og Bergen. Tor RøsteFossen og Arve Mokkelbost førte oss videre inn i det”moderne”. Slutt var det på livsfarlige tøyingsøvelser,linjegymnastikk, isolert teknikktrening og five-a-sidemed småmål. Vi vandra opp og ned på funksjonalitetsskalaen.Ikke bare det. Jeg oppdaga at Åssia ikke var verdensnavle. Men jammen så trygt allikevel.Gutte- og junior-landslagspillere fra Lyn og omegn var ialle fall rare. Snakket som menn i slips og hadde liksomvinni før en hadde begynt. Både på og utenfor banen.En 16-åring som vil og kan noe i dag, har tilsynelatendeTonyCurrie- SheffieldUnited -Hvordankunnehanhavnei QPR?foto: BobThomas/Scanpixlitt av et apparat som venter. Ka èr, RA èr, tilpassa skoleopplegg,idrettsgymnas, prosess foran resultatet, OGmange trenere som kan masser. Det viktigste blir vel åfinne den rette tilpassa opplæringa og de rette dosene idet miljøet en lever i. Spillerutviklinga kan helt sikkert blibedre, til tross for at vi får skryt verden over. De ser barepå virkninga. Årsakforholdene er mer komplekse enn ågi all ”ære” til spillerutviklingsarbeidet. Vi var inne i enblindvei da teknikk og taktikk - nok en gang - i for storgrad ble skilt fra hverandre på slutten av 80-tallet. Mangeblei gode på Creuyff-vending. Men en visste ikke helt nårog hvor en skulle bruk’n.Ferdigheter er å benytte ditt repertoar, i situasjonendu er, i den rollen du har, OG i den lagtaktiske rammenlaget ditt har. - Den forståelsen må ligge til grunn forferdighetsutviklinga i den nære framtid.Livet er så mye mer enn fotballPlutselig var livet ikke bare Åssia, Tony Currie ogSheffield United. Først ble lærerinna ikke bare grei, menflott. Så blei jentene i klassen pene, etter hvert utfordrende,til slutt reint erotiske. Vi måtte lære å danse (etmiddel) - å så var den delen av livet i gang. DeepPurple, Status Quo, Pink Floyd og Prudence invadertegutterommet. Lørdager blei spennende, Aass-pils likeså.Fotballen hadde fortsatt fokus, men det var åpenbart atnetthinne og hjernebark fikk andre impulser. Jeg startapå Drammen Handelsgymnas, skandale, men det enestegymnaset med fortsatt lørdagsundervisning! Her traff jegsønnene til skipsreder Berg, sølvsmed Ruud og majorKlunde. KLASJ, så var det en tur innom politikken.På juniorlaget ble høydepunktet også utenlandsturer.Turneringer i Sverige, Danmark, Nederland. Høy sigarføring,dobbel gin tonic og GO-GO-bar på det røde distrikti Amsterdam. At det gikk bra . . .Tidlig opp på A-laget ble det også - alt for tidlig formeg i deres voksenverden. Bortekamp mot Brummundal- med ei halv ei på lomma. Hjem i bussen. Den BUSSENsom spilte hovedperson sammen med Leif Juster i filmenBUSSEN. Det skulle vært oss de hadde filma . . .Her har det skjedd masser. Arena-modellen er innført,likeså kjøreregler både på og utenfor banen. Lokal-Tarzan forsvant delvis med hockey-sveisen, seinere bleihan jaga vekk av Bjørn Hansen. For meg var dette enspennende del av livet, men visst skulle det vært gjortnoe med tidsrom og tempo. Tid og rom i livet er likeviktig som på banen.Disse elementene i livet finnes selvsagt også i idretten.Å underslå dette, er like dumt som å bli overrasket at detfinnes sex og sexpress i idretten - eller på lærerværelseteller på en hvilken som helst annen arbeidsplass. Idrettenmå være opptatt av å finne virkemidler slik at denne kontaktener trygg under livets framvekst. Så får vi andresom ikke spiller fotball mer - fortsette med vår pjolter.Å bytte klubbInnimellom var jeg ganske god. Bare innimellom, mennok til at toppklubbene ville ha meg. Godset og MIFmasa mest. Skulle jeg bytte klubb, måtte jeg flyttehjemmefra. Slik var fatter’n. Slik var bånna. Jeg blei.Sikkert feigt også. Visste jo ikke om en fikk det til.Jeg blei i alle fall en ”sann amatør ”.Amatørbegrepet er et misbrukt ett. Visst ble det innførtprofesjonell fotball i Norge i 1992, hundre år etter18 FOTBALLTRENEREN 4/99

England. Men pengene har vært der lenge. Jeg ble tilbudtbåde penger, traverhest og hustomt i åsen. Nå bor jeg iblokk, på Årvoll, men ha’kke råd til å flytte videre. Omjeg ikke fløtter til Konnerud. Men da har en jo - i følgeJonas Fjeld - kommet for langt.Agenter fantes ikke i min tid. Dvs. Brutter’n var det engang - uten betaling. Arne Dokken’s Panatinaikos haddefått ny trener, han likte ikke store spisser og følgelig varArne sin tid i Hellas over i 1984. Godset ønska seg Arnetilbake. Men brutter’n kom dem i forkjøpet. Han var sekretæri Rosenborg, oppvokst i samme gata som Arne påÅssia. Det var avgjørende. Overgangen ble fiksa i kjellerstuavår. Mutter’n satt på telefonen. Fatter’n jaga vekkalle som kom over brua fra Gursken. Den jobben liktehan. Arne kom til Trondheim og Rosenborg. Han blei tilRune Bratseth kom hjem.Diskusjonen rundt amatørbestemmelsene har vært detstørste stridsspørsmålet i den frivillige idretten (snodiguttrykk) gjennom hele 1900-tallet. Allerede i 1920 foreslostyret ovenfor fotballtinget at oppmannstillingen pålandslaget skulle knyttes opp til den lønnede forbundssekretæren.Det ble ramaskrik. Slik forsetter det oppoverhele 1900-tallet.Tapt arbeidsfortjeneste, kamper mot profesjonelle lag,profesjonelle trenere, spillende trenere, kamppenger,overgangspenger, bonus, nonamatør - alt dette og mertil - var stridsspørsmål. I 1992 var tiden moden. NFF saikke bare ja til profesjonell fotball, men stilte krav tilklubbene i den øverste divisjonen om å ha profflisens forå delta i seriespill.Profesjonalisme i Norge ble innført med kløkt. Ikke barevar det knyttet til pengeforhold, men også profesjonaliteti en breiere betydning. Klubbenes organisasjon, ideologi,samt syn og grep mot den sportslige siden, ble kurset likemye som økonomitekniske forhold. Dette timeglasset er iferd med å renne ut. Bosman-dom, agentvirksomhet,kamp om TV-rettigheter, klubbdrift gjennom A.S, meden gryende aggressiv markedsliberalisme som tankegods,har gjort totalsituasjonen langt mer uoversiktligenn for bare 8 år siden. Toppklubbene er også langt meroffensive overfor Forbundet. Nå skapes og utvikleskompetansen i større grad ute i klubbene. Dette er naturlig,men har også en klar bakside. Regelverket og kompetansenhos NFF holder ikke tritt.Hvilke grep kan gjøres?For det første må NFF ha den ypperste kompetansen isine korridorer. Den kompetansen kan kjøpes. NFF’smålsettinger og totalansvar ovenfor hele fotball-Norgemå i tillegg være styrende for hvilke fordelingsnøkkelsom finnes mellom klubbene og forbundet - knyttet eksempelvistil en ny mediaavtale. Vi ønsker ikke tilstanderen finner eksempelvis innenfor skiidretten. Der mestegår i utøvernes lommer, mens forbundene verken har rådtil breddetiltak eller juniorlandslag. Dette forstår fotballfolket.Forbundets beste medspiller er her opinionen.I tillegg må Steen Jensen, Skutle et.co. ha magamål.Plass og tid gjør at jeg fortsetter min reise i fortid og nåtidi neste nummer. La meg avslutte med en historie som fortellermer enn noe hvilke plass fotballen har i folks hjerter;nesten uavhengig av hvor du er i verden;I 1982 angrep Storbritannia Falklandsøyene. Dette skaptenaturlig nok en voldsom anti-britisk bølge i Argentina.Alle tegn på britisk påvirkning gjennom tidene ble revetned; blant annet fikk britiske gatenavn nye betegnelser,statuer ble revet ned og museum stengt. Et monument iBuenos Aires ble allikevel stående. Dette var et monumentover den første fotballkampen spilt i Argentina20.06.1867. Buenos Aires Cricket Club, en gammel engelskklubb, kun bestående av engelske statsborgere,gjennomførte kampen. Dette symbolet over engelskmennenesom introduserte Argentinas nasjonale passionog helligdom, ble aldri revet ned.FOTBALLTRENEREN 4/99 19

TEMA:NFFsNYEutdanningsstrategiAv Andreas Morisbak - UtviklingssjefAndreas Morisbak og NFFtenker nytt om utdanningfoto: K. J. HaavaagUtgangspunkt:Tendenser til stagnasjon og til dels nedgang i utdanningsaktiviteten.Årsaker? Tradisjonelt syn på utdanning.Endringer: I samfunnet. I folks behov, vaner og bruk avtid.Nytt begrep: Utdanning og kompetanseutvikling:Aktiviteter som har som formål å utvikle, formidle ogutnytte kunnskaper, ferdigheter, erfaringer, innsikt ogholdninger og gjennom dette forbedre evnen til handling.HANDLINGSKOMPETANSEOmfatter: Langt mer enn tradisjonelle ”kurs”.Temakvelder, impulskvelder, arbeidsseminarer, erfaringsutveksling,praktisk utprøving og diskusjoner, selvstudier,utviklingsarbeid og utviklingsprosesser, informasjon oginformasjonsmøter.Ansvarsfordeling: NFF sentralt stå for strategien, planene,produktene og verktøyene, informasjon og innsalg motkrets. Krets stå for oppbygging og oppfølging av et apparatsom kan informere, motivere og følge opp klubbene.Klubben føle et ansvar for å motivere, legge til rette for oggjennomføre kompetanse- og miljøfremmende tiltak iklubben og grupperingene rundt det enkelte lag.Klubben: I mye større grad i fokus og målet for en myestørre del av utdanningsvirksomheten. NFF ønsker sammenhengog nærhet mellom aktivitet og utdanning.Derfor: Ut i klubb med utdanningen!De 8 strategipunktene:1. Mest mulig informasjon om og gjennomføring av utdanningstilbudut til klubb.2. Enkle og korte startopplegg med tanke på informasjon,bevisstgjøring og motivasjon.3. Fleksible tilbud bygget opp av temaområder og moduleretter behov og tid.4. Funksjonsrettet utdanning tilpasset ulike målgrupper(handlingskompetanse).5. God og variert informasjon avgjørende.6. Et stort og differensiert instruktørkorps en grunnleggendefaktor.7. Kontinuitet og oppfølging over tid en forutsetning for ålykkes.8. Impulstilbud tilpasset nivå og målgruppe er viktig kompetanseutvikling.Ansvar NFF sentralt:- Lage god oversikt over tilbud. Klargjøre fleksibiliteten/moduler. Følge opp informasjonsstrategi ut mot krets.- Tydeliggjøre startoppleggene, utforme nye etter behov.Skolere instruktørkorps.- Tydeliggjøre de muligheter som finnes. Bygge ut tilbudetmed nye temaer og moduler. Klargjøre hva som gir formellkompetanse. Stimulere og motivere til bruk av utdanningstilbudeti klubbene.- Utvikle nye tilbud i forhold til målgruppe- og funksjonstenkning.- Samordnet og koordinert informasjon til organisasjonen.Flere og varierte måter å informere på. Legge egen plan forinformasjon.- Gi tilbud om og følge opp opplæring av instruktørkorps.- Følge opp strategiplan og gjennomføring over tid.- Bevisstgjøre kretsene på verdien av ulike impulstilbudi forhold til en målgruppetenkning. Utarbeide forslagog tilbud.Sentrale oppgaver krets:- Etablere/utvide administrative ressurser i kretsadministrasjonen.- Bygge opp et instruktørkorps.- Informasjon, markedsføring og innsalg overfor klubbene.- Innsalgskveld for bred målgruppe i klubben. Appetittvekkeresom startopplegg innenfor det enkelte fagområde.Bygge opp med kvelder/moduler etter behov.- Kreativitet, mangfoldighet, variasjon og oppfølging i forholdtil informasjon!- Bygge opp et differensiert og desentralisert instruktørkorpsi krets/sone.- Finne fram til egnede personer og følge dem opp over tid.- Bevisstgjøre og følge opp i praksis ulike former for impulstilbudmot ulike målgrupper.Sluttord:- Spilleren i sentrum - Laget i fokus - Klubben i hjertet!- Utdanning og aktivitet i samme miljø gir et bedre og styrketmiljø!- Klubben som aktivitetsstedet, utdanningsstedet, møteogsamværsstedet - ja, trivselsstedet!Vi er leverandør av sportsmedisinskutstyr til megetfordelaktige priser, til fotball-og håndballklubberover hele landetSPORTSMEDISINSKE PRODUKTER5192 HOSTELANDTLF. 56 36 72 75 - FAX 56 36 72 70Over 400 fotballklubber over hele landetbenytter vårt totalassortement:Isposer store. Isspary. Flergangskuldepk.Beskyttelsesplater. Blodstopplaster/puter. Varmeoljer. Støttebeskyttere.Sårrensservietter. Kompresser.Sportstape super. Elast.bind. Sakser.Med.kofferter. Div. spillerutstyr.Vår hovedleverandør:norgesplasterScansport, sportstape20 FOTBALLTRENEREN 4/99

Effekten av økt aerobutholdenhet på adferdenhos fotballspillereAv Lars Chr. Engen, Jan Helgerud, Jan Hoff og Ulrik Wisløff, Idrettsvitenskapelig institutt, NTNU,Ferdighetsbegrepet i fotball slik Norges Fotballforbunddefinerer det, inneholder en taktisk del hvor utøver observerer,vurderer og bestemmer seg. Deretter følgerden tekniske løsningen av bevegelsesoppgaven, handlingentilpasset den aktuelle situasjon. Når det i teknikkbegrepetinnebærer at spillerne skal beherske ballen ialle situasjoner, underbygger det at fotballferdighetsbegrepetomfatter mer enn bare teknikk og taktikk.En slik tankegang støttes av nasjonal og internasjonallitteratur, og indikerer at en debatt rundt ferdighetsbegrepeti fotball er på sin plass. Tatt i betraktning at enfotballkamp varer i minst 90 minutter, med en gjennomsnittligarbeidsintensitet tilnærmet lik 80-90% av maksimalhjertefrekvens (anaerob terskel), er det god grunntil å tro at fotballspillerens aerobe utholdenhet vil på-virkespillerens “adferd” i en fotballkamp.Det er påvist en sammenheng mellom maksimalt oksygenopptakog tilbakelagt distanse iløpet av en kamp.Rangeringen mellom de fire første lagene i Ungarsk førstedivisjon samsvarte med deres gjennomsnittlige maksimaleoksygenopptak og plassering i serien. Denne sammenhengenble også støttet i en studie hvor Rosenborgsom ble norsk seriemester hadde betydelig høyere maksimaltoksygenopptak sammenlignet med Strindheimsom rykket ned en divisjon.De fleste trenere er enige om at høy aerob utholdenhet eret vesentlig bidrag for å forbedre kvaliteten på fotballspillet.Derimot er oppfatningen av hvordan man trenermest effektivt for å øke aerob utholdenhet mange.Mange mener at spill med høy intensitet er mest effektivt.Noen gjennomfører ren «gampetrening» uten ball,på eller utenfor banen. Begge treningsmetoder kan væremer eller mindre riktig. Det som er helt vesentlig er atman sjekker om intensiteten er høy nok til å kalle detgod utholdenhetstrening, både når man organiserer densom en spillsekvens og ved ren løpetrening. Det er ingenhemmelighet at mange lag, selv i de to høyeste divisjonerhar problemer med å får høy nok intensitet i spill for å utvikleden aerobe utholdenheten til spilleren. Å ta stikkprøverpå om intensiteten er høy nok, ved å telle pulsen,er ikke vanskelig og bør være en selvfølge når målet erøkt aerob utholdenhet. Dersom intensiteten ikke er godnok må betingelsene for spillsekvensen endres, med mindreantall spillere på hvert lag, endre banestørrelse etc. I“verste fall” må man gjennomføre den type trening utenball. Uansett treningsform er det vesentlige å ha nokkunnskap om kriteriene for å få gjennomført den mest effektiveaerobe utholdenhetstrening slik at man får mestmulig igjen for den tiden man legger ned i slik type trening.For mest mulig effektivt å øke spillerens aerobe utholdenhetbør arbeidet være intervallpreget (som fotballkampenjo er) med en arbeidsintensitet på 90-95 % avmaksimal hjertefrekvens, uansett om man trener med elleruten ball.Flere undersøkelser har de siste tyve årene gitt gode beskrivelserav de fysiologiske og taktisk- tekniske parametrehos fotballspillere på ulike ferdighetsnivå. Dettehar gitt oss god kunnskap om hvilke krav som stilles forå nå opp på de ulike nivå. Studier på adferdsendringerhos fotballspillere som følge av aerob utholdenhetstreningfinnes ikke per dags dato.Hensikten med den foreliggende undersøkelsen var åevaluere effekten av økt maksimalt oksygenopptak påfølgende fysiologiske og tekniske parametre:1. Tilbakelagt løpslengde.2. Antall sprintløp.3. Arbeidsintensitet i kamp.4. Involveringen med ball.5. Pasningskvalitet.METODETjuefire mannlige fotballspillere fra junior-elitelagene tilNardo (n=12) og Strindheim (n=12) ble rekruttert til forsøket.Seks spillere fra hvert lag deltok i eksperimentgruppenmens 6 spillere fra hvert lag utgjorde kontrollgruppen.Forsøkspersonene ble tilfeldig plassert i de togruppene. Eksperimentperioden varte i 8 uker og det blegjennomført pre- og posttester på følgende fysiologiskeog tekniske tester: Utholdenhet (maksimalt oksygenopptak, anaerob terskel og løpsøkonomi), maksimal styrke ibenkpress og knebøy (1RM), hurtighet (10, 40 meter),spenst, skuddstyrke, fotballteknisk test, arbeidsintensiteti kamp, samt 3 videopptak av kamper. Forsøkspersoneneble informert om at vi skulle studere effekten av to uliketyper trening (teknikk og utholdenhet) på ulike parametre,lengden på studiet og hvilke tester som skulle gjennomføres.Ingen informasjon ble gitt angående studieneshensikt.TRENINGIntervensjonsperioden med trening for maksimalt oksygenopptakvarte i 8 uker, og ble gjennomført i vårsesongen.Alle forsøkspersonene i eksperimentet trente 4 - 5 treningerper uke, inkludert 1 kamp per uke. Hver treningvarte i 90 minutter, hvor man startet med cirka 20 minutteroppvarmingsøvelser med ball, og deretter trente påforsvarstrening (1 mot 1, og 2 mot 1 etc.), avslutninger,formasjonstrening og forskjellige spilløvelser med ball.I tillegg trente eksperimentgruppen 2 økter per uke medintervalltrening i forlengelsen av fotballtreningene, somfikk en tilleggsvarighet på ca 35 minutter. Intervalltreningenbesto i 4 drag a 4 minutter med en arbeidsintensitetpå 90-95 % av maksimal hjertefrekvens. PauseneFOTBALLTRENEREN 4/99 21

mellom dragene var på 3 - 4 minutter, hvor forsøkspersonenebeveget seg slik at de lå på 70-80% av maksimalhjertefrekvens for å fjerne melkesyre mest mulig effektivt.Samtlige utøvere hadde på seg pulsklokker ved hvertreningsøkt, slik at man hele tiden tiden kunne sjekke atutøverne lå i riktig intensitetssone i forhold til sin maksimalehjertefrekvens. Samtlige intervalløkter ble gjennomførtmed oppfølging fra prosjektledelsen. Kontrollgruppagjennomførte det samme antall treninger per ukesom eksperimentgruppen, med samme innhold, bortsettfra intervalltreningen. Når eksperiment gruppa trente intervalltreningi forlengelsen av fotballtreningene, trentekontrollgruppa teknisk trening.RESULTATEREksperimentgruppa hadde statistisk fremgang i maksimalt oksygenopptakpå 11%, mens anaerob terskel og løpsøkonomiøkte med henholdsvis 16% og 6.6%.Tabell 1: Fysiologiske parametre for og etter treningsperiodenSignifikansnivå * P ‹ 0.05. Gjennomsnitt x (SD).Mål av VO2max ble gjennomført på tredemølle med stigning på 3°.VO2max: maksimalt oksygenopptak. Hfmax: Maksimal hjertefrekvens.Arbeids-økonomi testet ved anaerob terskel.Arbeidsintensitet i kamp - Etter treningsperioden hadde eksperimentgruppenhøyere arbeidsintensitet i kamp sammenlignetmed kontrollgruppen.Tabell 2: Gjenomsnittlig hjertefrekvens (% av maksimal hjertefrekvens)X (SD)Signifikasjonsnivå* p ‹ 0.05i forholdet mellomeksperimentog kontrollgruppavedposttest.Spillerne i eksperimentgruppa spillte 14 minutter lengre i høyintensitetssonen(arbeidsintensitet over 90 % av maksimal hjertefrekvens)enn kontrollgruppa etter treningsperioden (figur 1).Figur 1: Brukt til ulike intensitetssoner i kamp ved posttestTabell 3: Videoanalyseresultater, før og etter treningsperiodensignifikansnivå * p ‹ 0.05, ** p ‹ 0.001Intensitet i% av maks.hjertefrekvensTabell 4: Fysiske resultater før og etter treningsperiodenGjennomsnitt x (SD). 1 RM: En repitisjon maksimum.Den tekniske testen ble målt i poeng, maksimal poengsum var 30 poeng(det vises til hovedfagsoppgave for detaljert beskrivelse).Det var ingen endringer i i hurtighet, styrke, spenst, skuddhastigheteller teknikk som følge av treningsperioden.DISKUSJONTreningsregimet for aerob utholdenhet i den foreliggendestudien med 2 intervalltreninger (4x4 min, arbeidsintensitetlik 90-95% av HFmax) per uke i 8 uker i tillegg tilden vanlige fotballtreningen ga en fremgang i maksimaltoksygenopptak på 6.2 ml · kg-1 · min-1 (11 %). Til sammenutgjorde denne utholdenhetstreningen 1 time og 10minutt av 8 timer og 30 minutters trening per uke, dvs.13.7% av den totale treningstiden. En økning i maksimaltoksygenopptak i forbindelse med utholdenhetstrening ervist i tidligere studier, og var således forventet, og heltnødvendig for å kunne studere de oppsatte hypoteser.Gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak etter treningsperioden(64.3 ml · kg-1 · min-1 eller 188.4 ml · kg-1 ·min-1) er i øvre del av resulter som normalt rapporteres(Wisløff et al 1998). Kontrollgruppen fikk ingen signifikantfremgang i maksimalt oksygenopptak noe som kanskyldes for lav intensitet på fotballtreningene.I den foreliggende studien fikk vi en signifikant bedringi anaerob terskel (AT) for eksperimentruppen. Treningsregimeti denne studien var ikke spesifikt rettet mot enforbedring av AT. Et slikt treningsregime ville innebærtat arbeidsintensiteten hadde vært 85-90% av maksimalhjertefrekvens (Åstrand og Rodahl 1986). En økning i ATi denne studien kommer derfor som følge av økt maksimaltoksygenopptak. Økt AT i denne studien innebærerat spilleren kan arbeide på en høyere absolutt arbeidsintensitetfør akkumulering av melkesyre i blod og muskulaturforekommer. Dette gjenspeilet seg i at anaerob terskelfor eksperimentgruppen økte fra 11 til 13.5 km x t-1mens kontrollgruppa nådde sin AT på 11 km x t-1 før ogetter treningsperioden. Begge grupper nådde AT på 88%av maksimal hjertefrekvens, før og etter treningsperioden.Siden man sjelden ligger akkurat på en arbeidsintensitetlik AT i lengre perioder av kampen (Bangsbo ‘94)innebærer økt maksimalt oksygenopptak at spilleren vedposttest kan arbeide i lengre perioder over AT enn tidligere.Spillerne i eksperimentgruppen gjennomførte lengretid med høy intensitet (>90% av Hfmax) sammenlignetmed kontrollgruppa etter treningsperioden (fig. 1). Løpsøkonomienble forbedret med 7% noe som gjør at spillernei eksperimentgruppen hadde et mindre energiforbrukved et standard arbeidet som ble utført (Ingjer 1992).Forbedret løpsøkonomi ved løp på tredemølle er trolig etresultat av mer løpstrening enn disse spillerne har værtvant til. Et annet spørsmål er om fotballspesifikk løpsøkonomible forbedret. Det ble ikke undersøkt i denne22 FOTBALLTRENEREN 4/99

Øyvind Leonhardsen viser hva høyt maksimalt oksygenopptakkan føre til - idet han når bakrommet for n’te gang.foto: Tor Richardsen/Scanpixstudien, men er mulig ved hjelp av bærbart utstyr for bestemmelseav energiomsetningen i en fotballspesifikktest. En slik undersøkelse gjennomføres i disse dager.Eksperimentgruppa økte gjennomsnittlig arbeidsintensitet(% av maksimal hjertefrekvens) ved posttest i forholdtil kontrollgruppen (tabell 3, figur 1). I praksis innebærerdette for to personer som kommer fra hver sin gruppemed lik maksimal hjertefrekvens på 200 slag per minutt:spilleren fra kontrollgruppa vil «ligge» på gjennomsnittlig165 slag per minutt, mens spilleren fra eksperimentgruppavil «ligge» på gjennomsnittlig 171 slag per minutt.Tid brukt i de ulike intensitetssonene i den foreliggendestudien samsvarer med en tidligere studie avBangsbo (1994). Tilbakelagt løpslengde økte med 1716meter og antall sprintløp fra 6 til 12 i eksperimentgruppenog samsvarer med tidligere studier som viser at demed høyest maksimalt oksygenopptak løper lengst oggjennomførere flest sprinter i en fotballkamp. Tilbakelagtdistanse for spillerene i den foreliggende studien (tabell4) samsvarer med studier de siste 20 årene (Bangsbo1994; Withers 1982; Smaros 1980). Tilbakelagt distanse erlite endret de siste 20 årene og samsvarer med at maksimaltoksygenopptak på fotballspillere har vært tilnærmetkonstant i den samme perioden (Wisløff et al 1998;Bangsbo 1994; Ekblom 1986).Når spillerene i eksperimentgruppa tilbakela 1716 metermer i forhold til pretest er det ønskelig fra en trenerssynspunkt at dette innebærer økt antall (gode) involveringermed ball. Involveringer med ball ble definert somnår spilleren var i direkte kontakt med ball eller når hanvar i direkte press på ballfører. Ved post test hadde eksperimentgruppa23% flere involveringer med ball, mensingen signifikante endringer ble observert i kontrollgruppen.Dette viser at de med økt maksimalt oksygenopptakinvolverer seg i flere situasjoner enn de med lavere maksimaltoksygenopptak, og har økt sjanse for å påvirkekampresultatet. Ingen endring av maksimal styrke,spenst (vertikal hopp) eller sprinttid ble observert. Dettevar ikke forventet da dette ikke ble spesielt trenet på.En trend til nedgang i maksimal styrke skyldes at dennetype trening ble nedprioritert ved seriestart. Den foreliggendestudien viser at aerob intervalltrening ikke påvirkerspenst, maksimal styrke og hurtighet negativt, somenkelte har hevdet. Skuddhastigheten ble heller ikke forandret.Dette er som forventet, da tidligere studier (Almåsbakkog Hoff 1996) viste at utvikling av koordinasjoner den bestemmende faktor for hastighets fastsettelse.I den foreliggende studien ble en teknisk test gjennomførtmed 10 skudd iløpet av et minutt mot en målfigur påveggen. Det var ingen forandringer i antall treffpoenghos noen av gruppene fra test i hvile og test gjennomførtumiddelbart etter maksimalt oksygenopptak. Dette er resultatersom avviker fra tidligere studier. Ekblom (1986)viste at høyt melkesyrenivå og reduserte glykogenlagrefører til nedsatt evne til muskulær aktivitet. Dette ble demonstrerti et studie hvor spillerne vippet ballen gjennomsnittlig64 ganger før en hard trening som gav høyemelkesyreverdier (8.7 mmol·l-1). Etter treningen vargjennomsnittlig antall vipper 3. Resultatene i den foreliggendeundersøkelsen kan muligens skyldes tilvenning tilen ny øvelse som spillerne ikke hadde prøvd tidligere.Dermed fikk vi muligens en uventet nervøsitet hos spillernesom påvirket resultatene i pretesten. En annen innvirkningkan også være avstand/plassering av målskivenpå veggen. Gjennomsnittlige mekesyreverdi i vårundersøklse var (8.1 mmol·l-1), og forklarer ikke forskjelleni teknisk utførelse mellom disse studiene.Ideelt sett bør utholdenhetstrening i fotball gjennomføresmed ball. Først og fremst blir de muskelgruppene somblir brukt i fotball trent og spillerne utvikler tekniske ogtaktiske ferdigheter under betingelser som er de manmøter i kamp. Man skal heller ikke glemme at motivasjonenfor spillerne er større ved å trene med ball. Problemetved slik trening er at intensiteten ofte blir for lav pågrunn av hensynet til taktiske og tekniske momenter somskal trenes. Ved å forandre betingelsene for noen av spilløvelsenekan man øke intensiteten betraktelig. Bangsbo(1994) viste at fra å spille fire mot fire på en-tredjedel avbanen til å øke til halve banen økte intensiteten fra gjennomsnittligHF på 150 slag·min-1 til 160 slag·min-1.Dersom målet er utholdenhetstrening for å bedre maksimaltoksygenopptak, og dermed hjertets pumpekapasitetskal intensiteten ligge mellom 90-95% av maksimal hjertefrekvens(Åstrand og Rodahl 1986). Som sjekk på at intensitetener høy nok, må puls registreres under spilløvelser.Dersom intensiteten blir for lav med spilløvelserer det nødvendig med løpsøvelser for å sikre høy nokintensitet på utholdenhetsdelen i fotball. Det kan væreverdt å merke seg at bare 13% av total treningstid per ukeble brukt til ren aerob intervalltrening, men med storeffekt på maksimalt oksygenopptak.KONKLUSJONØkt maksimalt oksygenopptak ga en bedre prestasjonsevnei fotball, med henhold til:- økt løpslengde- høyere arbeidsintensitet- økt antall sprintløp- økt antall involveringer med ball.De praktiske konsekvensene av resultatene i dette treningsstudiet,er at fotballspillere vil få stort utbytte av toøkter per uke med aerob intervalltrening (4x4 min.) meden arbeidsintensitet på 90-95% av maks. hjertefrekvens.Dette er den første i en rekke intervesjonsstudier igangsatt,hvor trening med eller uten ball er sentralt, for åstudere adferdsendringer på fotballbanen.Dette er en forkortet utgave av hovedfagsoppgaven til Cand. Polit LarsChristian Engen ved Idrettsvitenskapelig institutt, NTNU, Trondheim.Spesielt interreserte kan ta kontakt med Lars Christian Engen,tlf. p: 73932989, a: 73995516, MOB: 90070726, E-FOTBALLTRENEREN 4/99 23

Internasjonal fotballturneringFrederikshavn, Danmark 10.–15. juli 2000Indre Østfold Reisebyrå tilbyr i samarbeidmed Dana Cup gunstige reiseoppleggfor norske lag til turneringen som er enav verdens mest populære fotballturneringer.Deltakerne kommer fra mange land med ulike kulturer,men gjennom fotballspillet opplever deltakerne detfellesskap som kun idretten kan gi. Turneringen spilles på 20meget gode gressbaner sentralt beliggende i Frederikshavnsamt at alle innkvarteringsstedene ligger i nærheten av banene.Ta med familien til Dana Cup.Det er ikke langt til sandstrendeneder en kan bade og sole seg mellom kampene.Klasseinndeling:B19 Gutter født etter 1.1. 1981B18 Gutter født etter 1.1. 1982B16 Gutter født etter 1.1. 1984B15 Gutter født etter 1.1. 1985B14 Gutter født etter 1.1. 1986B13 Gutter født etter 1.1. 1987B12 Gutter født etter 1.1. 1988 11-mannsB12 Gutter født etter 1.1. 1988 7-mannsB11 Gutter født etter 1.1. 1989 7-mannsG19 Jenter født etter 1.1. 1981G16 Jenter født etter 1.1. 1984G15 Jenter født etter 1.1. 1985G14 Jenter født etter 1.1. 1986G13 Jenter født etter 1.1. 1987TURNERINGS-INFORMASJONÅpningsseremonimandag kveld 10/7Kampene startertirsdag morgen 11/7Finaler fredag 14/7og lørdag 15/7Spilletider:Klasse Innl. runde Sl.spill/finalerB19, B18, B16, G19 2x25 min. 2x35 min.B15, B14, B13, G16, G15, G14, G13 2x20 min. 2x30 min.B11, B12 2x20 min. 2x25 min.Regler, antall spillere, innbyttere:DANA CUP spilles jfr. DBU’s og FIFA’s regler. Et lag kan maks. anvende16 spillere under en kamp.For 7-manns lag er maks.antall12 stk. Kontinuerlig inn- og utbytte er tillatt.Ingen dispensasjon vil bli gitt iføl. FIFA’s regler.Turneringsform:Turneringen starter med innledende runder der lagene inndelesi grupper på 3–5 lag der alle møter alle i enkelt serie. Derettersluttspill, hvor nr. 1 og nr. 2 i hver gruppe går videre til A-sluttspilletog øvrige lag til B-sluttspillet.Både A-,og B-sluttspill spillesetter cupmetoden.Påmeldingsavgift: NOK 900,– pr. lag.Påmeldingsfrist: er fastsatt til 15. april 2000.Prisene 2000:Benytt dere av våre fordelaktige turneringspakker i 2000.Pakkeprisene varierer ut fra hvilken fergestrekning som velges.Prisene nedenfor inkluderer:• Båtreisen t/r på nevnte fergestrekning for passasjerene.• Innkvartering på sentralt beliggende skole fra mandag til lørdag.Liggeunderlag og sovepose medtas.• Helpensjon som starter med middag mandag og avsluttes med lunchlørdag.• Gratis entré til Fårup Sommerland samt noen andreattraksjoner.REISEALTERNATIV PRIS1) Gøteborg–Fr.havn kr. 1.470,–2) Oslo–Fr.havn kr. 1.595,– Gjelder utreise 9.7. - retur 16.7.*3) Larvik–Fr.havn kr. 1.395,–4) Moss–Hirtshals kr. 1.395,–5) Kr.sand-Hirtshals kr. 1.395,–6) Oslo-Hirtshals kr. 1.495.-* Overnatting 15.7. - 16.7. er inkludert, men eks. måltider.PRISENE ER I NORSKE KRONER OG PR. PERSONPrisene er basert på valutakurser pr. primo okt. 1999 og vi tar forbehold omendringer. Tillegg for biler og lugarer på fergene, se prislisten på side 24.På enkelte reisesestrekninger kreves det lugarer på nattseilinger.For påmelding kontakt:1850 Mysen – tlf. 69 89 24 44 - fax. 69 89 28 07

Nå er tiden inne for å planlegge neste års ferie:NFT - Seminar Euro 2000!Norsk Fotballtrenerforening og samarbeidspartner påreisesiden Indre Østfold Reisebyrå innbyr medlemmeri NFT til seminar i forbindelse med EURO 2000 nestesommer. Alle de positive tilbakemeldingene fra medlemmenei forbindelse med NFT-seminaret under VMi Frankrike i 1998, gjør at vi denne gang satser påen ny tur til EURO 2000 i Belgia og Nederland.Utreise og hjemreiseUtreise vil være fra Oslo, torsdag 15.06.2000, kl 19.30. Vitar Color Festival til Hirtshals og kommer dit neste morgenden 16.06. kl 08. Videre reise til Nederland med enflott turistbuss der vi forventer å ankomme vårt bosted,Hotel Golden Tulip, Stadskanaal, i Nederland en gang påettermiddagen.Vi reiser fra Nederland torsdag 22.06. på formiddagen ogsetter kursen mot Danmark. Vi kjører til Aars Hotel, littsør for Aalborg, der vi forventer å være en gang tidlig påkvelden. Vi har middag og overnatting på Aars Hotel til23.06. Frokost og avreise fra Aars 23.06. til Hirtshals dervi har fergeavgang kl 10.00 og vi ankommer Oslo sammedag kl 18.30 (tidsnok for St.Hans-feiring!)Faglig oppleggOpplegget vil først og fremst være sentrert rundt 3 kamperi EURO 2000. Hvilke kamper vi vil satse vil ikke blibestemt før våren 2000, men NFT/IØR gir garanti for atvi får med oss Norge i en av de innledende kampene. Utover dette vil valget av kamper bestemmes av tilgang påbilletter og avstand fra bostedet til kamparenaene.I tillegg til kampene vil vi legge inn faglig program defleste av dagene vi ikke er på kamp. Vi kan nevne sannsynligetiltak som klubbesøk hos Ajax i Amsterdam organisertav Master Coach, forelesning av gjesteforelesersamt eventuelt klubbesøk i det området vi bor. I tilleggvil det legges opp praktiske økter hvor deltakerne ogsåvil få en anledning til å spilt litt fotball! Trekningen forsluttspillet er 12.12.99, men vi forventer ikke at et endeligprogram er klart før i løpet av april måned 2000.Hva ligger inne i prisen?Grunnprisen er kr 6.750,- pr. personsom inkluderer følgende:- Båtreise Oslo-Hirtshals t/r inkludert lugarplass i 2-4sovelugar på utreisen- Buss hele veien m/transport til 3 kamper inkl. alle skatterog avgifter- 6 netter på hotellet i Stadskanaal i dobbeltrom medhalvpensjon- 1 overnatting Aars Hotel i Danmark i dobbeltrom medfrokost- Avslutningsmiddag på Års Hotel i Danmark- Reiseledere fra IØR og NFT- Faglig opplegg (3 dager) ved NFT og deltakerbevisI tillegg kommer et frivillig avbestillingsbeskyttelse erkr 300,- pr. person.Billetter til kampene kommer i tillegg til prisen.Stor interesse rundt turenUnder Cupfinaleseminaret ble turen presentert av dagligleder i IØR, Kai Heier, og responsen var stor. Det er alleredeflere som har meldt seg på. Vi tror at konkurransenom de plassene vi har vil bli stor. Vær derfor tidlig ute!Påmelding gjøres snarest mulig til:NFT, Boks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand.E-mail: tedmoen@online.no kan også brukes.Vi har maks.kapasitet til ca 50 plasser så her gjelder detå handle raskt.Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, adresse,telefon og eventuell fax, e-mail, samt antall personer.PS! For ytterligere informasjon om stedene:Se IØR sin brosjyre Idrettsreiser 2000 side 33 for hotelleti Nederland og side 23 for Aars Hotel.ØNSKE OM OPPDRAG SOM FOTBALLTRENER I NORGE!GEORG GYULAI - Tulegatan 27B, 17278 Sundbyberg, SVERIGETlf. a. 0046-8-346556, p. 0046-08-7645617, mob. 070 520 00 07Ønsker med dette å melde sin interesse for oppdrag som fotballtrener i Norge. Både herre- og damelag er av interesse.Utdannelse fotball: 1977-12-09 i Ungarn. 1978-07-14 i Tyskland. 1998-steg 3. i Sverige.Karriere som spiller: 1971-1977 div.I-II I Ungarn. 1978 div.II i Tyskland. 1979-1983 div.II i Sverige.Karriere som trener: 1984 ass.trener Allsvensk lag. 1988-1989 ungd.trener USA.Deretter ansvarlig for seniorvirksomhet herre-og dame i Sverige,siste klubber: 1998 - SPIF herrer. 1998 - Vasalund damer. 1999 - Nacka FF damerReferanser: Ferenc Puskas Tibor Ughy i Ungarn, tlf. 00936-1-277 32 99. Otto Dombos i Sverige, tlf. 0046-021 121 641.Gustav Bone i Sverige, tlf. 0046-08 856533, (m) 070 4536520. Jørgen Lundin i Sverige, tlf. 0046-08 7515562.Ingrid Blomkvist i Sverige tlf. 0046-087141243.Fotnoter: AdresseendringerFra tid til annen får NFT`s administrasjon melding om adresseendringerblant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette,mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adressenår noen av våre medlemmer flytter. Spesielt i det siste tilfellet har vi opplevdat vi har fått returpost på medlemsblader, etc. Vi beklager dette, menden beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er atdu melder rett adresseforandring til NFT`s administrasjon.Artikkelserie ”Individuelle fotballferdigheter”Fotballtreneren har planer om å ha en artikkelserie neste år som skal omhandleindividuelle fotballferdigheter. I samarbeid med Sverre Dreier ogRagnar Skaug vil vi i hvert nummer presentere et temaområde for ferdighetsutvikling.I nr.1/2000 vil vi ta for oss Temaområde 1;Mottaksferdighet. For at denne artikkelen skal bli best mulig vil vi gjerneha innspill fra våre lesere på hva slags øvelser den enkelte trener brukerfor å utvikle mottaksferdigheten. Disse innspillene vil så bli tatt i betraktningi forhold til artikkelen.Hvis du har en øvelse som du synes er god ogsom du anbefaler på oppøving av Mottaksferdigheten, kontakt: RagnarSkaug,Stalsberggt. 6, 3600 Kongsberg, tlf. 32736835/mob. 97039097.FotballtingetNorsk fotballs øverste politiske organ, det såkalte Fotballtinget, settesikke før 10-12 mars 2000. Likevel har man funnet det nødvendig å settefristen for innlevering av forslag så tidlig som 19.11.99. I følge NFF’s administrasjoner det Tinget selv som har vedtatt dette. For å få tid til å behandleog høre omfattende forslag på en grundig og betryggende måte.Ikke fordi posten går med Hurtigruta fremdeles. Det betyr at debattensom raser om serieordningen nå midtvinters, blant annet i våre spalter,ikke kan munne ut i helt nye forslag. Det imidlertid ikke noe i veien for atman kan foreslå endringer til eksisterende forslag. Husk det - dere somFOTBALLTRENEREN 4/99 25

NFF’s forslag til ny serieordning fra sesongen 2001:En fare for en videreutvikling av norsk fotballAv IK VÅG-FotballNFF har i løpet av høsten lagt fram et forslag til en ny serieordninggjeldende fra sesongen 2001. Forslaget skalopp til behandling på Tinget i mars 2000, og det blir forventetat organisasjonen slutter seg til det. Vi i IK VÅG-Fotball ønsker ikke å gi vår tilslutning til forslaget, og vivil med dette innlegget forsøke å fremme våre argumenterfor at forslaget ikke bør gjennomføres. Deretter vil vipresentere vårt eget forslag til ny serieordning.Vi mener at det forslaget som er lagt fram fra NFF kun byggeropp om de såkalte toppklubbenes (les TL og 1. div.) interesser,og i mindre grad på interessene til de såkalte breddeklubbene.NFF’s argumenter om kvalitetsheving endermed at man kaster ungen ut med badevannet.Ved å ”slanke” 2. divisjon fra åtte til fire avdelinger (56 lagmot dagens 96 lag), og med et fortsatt ønske om å ha andrelagene(kun tippeligalagene) med i det ordinære seriesystemet,ønsker man å få til en heving på nivået i 2. divisjon meddet for øyet at opprykkslagene skal stå bedre rustet for åmøte utfordringene i 1. divisjon. IK VÅG-Fotball vil hevdeat en slik ordning i 2. divisjon vil kunne virke ødeleggendepå store deler av breddefotballen i Norge, og at forslaget rettog slett er en fare for den langsiktige utvikling av norsk fotballhvis det blir vedtatt.Sentrale temaer utelatt fra diskusjonenIK VÅG-Fotball finner det eiendommelig at man i et forslagtil ny serieordning ikke løfter opp til diskusjon to sentrale temaeri debatten:- Er norsk fotball totalt sett tjent med at man tvinger fram enøkt profesjonalisering på 2. divisjonsnivå?- Er norsk fotball totalt sett tjent med et seriesystem somi breddefotballen/amatørfotballen oppfattes som et systemsom ikke er bygd på prinsippet om ”Fair Play”?Økt profesjonalisering = økte lønningerÅ framtvinge en profesjonalisering av 2. divisjon (dette vilbli konsekvensen av en evt. slanking fra åtte til fire avdelinger),vil øke det økonomiske presset på breddeklubbene i2. divisjon og 3. divisjon. Presset vil først og fremst kommesom en følge av at spillerne ønsker bedre betalt for å trenemer, reise mer etc. Det vil i neste omgang være med å ødeleggelivsgrunnlaget og entusiasmen i mange av de breddeklubbenesom i dag er selve fundamentet i utviklingen avspillere og trenere til norsk toppfotball. Da blir heller ikkekvaliteten på fotballen bedre.Seriesystem = Fair PlayDet kan argumenteres for at man trenger et ”filter” i overgangentil profesjonell fotball, men vi mener at ved å la vinnernei tre avdelinger møtes til hjemme- og bortekamper(”Play-off”) - hvor man kjemper om to opprykksplasser, vilman i større grad ta vekk dagens tilfeldigheter, hvor opprykketkun baseres på to enkeltstående kamper. Vi er tilhengerav dette kvalifiseringssystemet i skjæringspunktetmellom bredde/amatør og topp/ profesjonell fotball. Menvi ønsker at prinsippet om direkte opprykk skal gjelde itopp/profesjonell fotball (mellom 1. div og TL) - sogar somi bredde/amatørfotballen (8. divisjon til 2. divisjon).Spill på sine egne arenaerÅ spille mot andrelagene til Tippeligalag eller 1. divisjonslagoppfattes heller ikke som rettferdig, all den tid man møter”ulike” lag fra kamp til kamp, noe som er med å påvirkeresultatene. Dessuten møter spillere fra ”amatørfotballen”spillere fra den ”profesjonelle” delen av fotballen, som i storgrad har fotballen som levebrød.Vi ønsker ikke at andrelagene til TL- og 1. divisjonslageneskal delta i det ordinære seriesystemet, men at disse lageneorganiseres i egne reservelagsserier/ligaer hvor de ulikemålgruppene (les; profesjonelle spillere) møtes til innbyrdeskamper på like premisser.Vårt forslag til ny serieordning bygger i stor grad på at manmå ta hensyn til de to nevnte temaene i debatten.Den norske modellenDen norske suksessen har jo nettopp sitt utspring i at grarota(les; breddefotballen) er engasjert, og at avstanden mellomtopp og bredde i teorien ikke er så avskrekkende stor. Vimener at en ytterligere spissing i breddefotballen/amatørfotballen,kan virke mot sin hensikt, og gradvis føre til at entusiasmen,dugnadsånden og drivkraften i disse klubbenevil forsvinne. Skulle dette skje, vil norsk fotball stå i fare forå miste et av sine store konkurransefortrinn framfor andrenasjoner; den gode utviklingsarenaen for både spillere ogtrenere. Norsk fotball må bygge opp under vår breddefotballssæregenhet - i stedet for å prøve å adoptere et seriesystemsom er basert på helt andre økonomiske rammebetingelserog befolkningsgrunnlag enn hva vi har i ”lille” Norge.Ved at topp- og breddefotballen samarbeider om å finne enfelles plattform for sin virksomhet - tror vi at vårt forslag tilny serieordning vil være en bedre ordning for norsk fotballsframtid, enn det forslaget som er lagt fram fra NFFs arbeidsgruppe.(se forslag side 30)Andrelagenetil toppklubbene måvekk fra det ordinæreseriesystemet!Av Einar SigmundstadRedaktøren har oppfordret meg til å skrive en artikkelknyttet til 2.lagenes rolle i seriesystemet. Og da spesieltfor 2.divisjons nivået. Vurderingene vil bygge på kunnskapog erfaring jeg har tilegnet meg om problematikkensom trener i de tre øverste divisjoner siden ordningen bleinnført i 1991. Jeg har som styrerepresentant i sju år forNFT deltatt på møter med NFF og de andre interesseorganisasjonene- hvor blant annet temaet har vært på agendaen.Likeledes hadde NFF i 1997-98 møter med fire klubber(interessegruppe for 2.divisjon), hvor hverdagen fordette nivå stod på dagsorden. Jeg representerte klubbsidaved tre av disse møtene. Jeg vil her kort problematiserehvorfor dagens ordning bør opphøre. I dag har vi 96breddetopp-miljøer (minus antall 2.lag som er kvalifisert)som absolutt må tas på alvor, holdes sultne og motivertefor best mulig utviklingsarbeid til norsk fotballs beste.Mye har endret segFlere forhold har endret seg i norsk toppfotball siden ordningenmed 2.lagene ble opprettet :- Profesjonaliseringsprosessen har kommet mye lenger- Seriesystemet ble lagt om i 1995 (fra 2 avdelinger i 1.div. til1 avd.)- ”Fair-play”-problemer knyttet til varierende kvalitet på2.lagene fra toppklubbeneforts. øv. neste side26 FOTBALLTRENEREN 4/99

Profesjonaliseringsprosessen:Utviklingen i norsk toppfotball det siste ti-året har værtenorm. Toppklubbene er blitt mellomstore bedrifter med flere10-talls millioner kroner i omsetning. Dette er en sentralfaktor å ta med i vurderingen når jeg foreslår at 2.lagene børorganiseres i egen serie. 2.divisjonsnivå (underskogen, somDag Opjordsmoen kaller dette nivået) er sannsynligvis denstørste utviklingsarenaen for våre unge spillere. Det eksistererflere ti-talls gode 2. div.miljøer som legger ned et uvurderligarbeid for norsk fotball. Disse ordinære 2. div. klubbenehar en motivasjon for virksomheten som sikkert er flersidig.Men jeg er sikker på at muligheten til opprykk er en vesentliggulrot.Seriesystemet ble endret i 1995:Endringen av seriesystemet medførte for 2.div.-nivå at vigikk fra 6 til 8 avd. med 12 lag i hver. Den dramatiske konsekvensved omleggingen, var at man brøt med prinsippetom at vinneren av seriespill var automatisk kvalifisert tilopprykk. Nå måtte man gjennom kvalifiseringsspill alleredepå det tredje øverste nivå i seriesystemet. Åtte avdelingsvinnereav 96 klubber skulle reduseres til fire vinnere. Et tilfeldighetenesspill.Varierende 2.lag fra toppklubbene:Ved inngangen til år 2000 vet 2.divisjonsmiljøene av erfaringat flere forhold med 2.lagene til topp-klubbene i det ordinæreseriesystemet har spilt fallitt. Kvaliteten på 2.lagene variererfor mye fra uke til uke. Det føles svært urettferdig atdette innvirker på tabellene for 2.div.Toppklubbenes rolle: I 1991 var argumentasjon bl.a.:- dette skulle være et godt konkurransetilbud for toppklubbenes2.lag- rammen rundt en ordinær 2.div.kamp ville øke motivasjonenfra 2.lags-spillere til toppklubbene- 2.lagene skulle utgjøres av de spillere fra toppklubbenesom ikke spilte fra start i siste A-lagskamp eller sagt på enannen måte; klubbens nest beste spillere - fra nr. 12-22. Detvar et viktig premiss for å få denne ordningen vedtatt i 1991,at kravet om streng disiplin fra toppklubbene sin side i forholdtil å stille med best mulig 2.lag ble fulgt opp.- Man skulle søke å avvikle disse kampene med 2.lagene involvertdagen etter at 1.ste laget hadde spilt. Ved å spille dagenfør, ville hensynet til A-lagets kamp dagen deretter, fortvirke inn på stabiliteten i hvilke spillere som skulle utgjøre2.lags-oppstillingen. Dessverre har NFF aldri søkt å kontrollereom intensjonene har vært fulgt i praksis.Egen andrelagsserie for toppen:Toppklubbene er rikere – eller bruker mer penger - enn noengang. De har store nok profesjonelle spillerstaller, og utviklingsspillerei klubbene sine, til at kamptilbudet kan bli velså godt ved å spille mot sine respektive 2.lag, som mot amatørerfra 2.divisjon. Lag gjerne en ordning med pengepremier,hvis det også kan bidra til satsingen. Et viktigere argumentfor å fjerne 2.lagene fra det ordinære seriesystemet, erat vi får vitalisert “fair play”-begrepet for “underskogen”.Tilfeldig-hetene får ikke rå som nå. At vi ikke har sett snevav forståelse for å styre 2.lagene til å spille fast dagen etterA-, gir heller ikke lyst til å gi ordningen lengre levetid.Til Tinget:Hvis dagens ordning mot all fornuft ikke fjernes ved førstekorsvei, er min spådom at vi om noen år vil se dramatiskenegative følger for det øverste nivå på breddesiden i norskfotball. Og dette skjer i hovedsak grunnet en feilslått organiseringog sammenblanding i seriesystemet mellom breddeklubbeneog de profesjonelle klubber.Ropet fra underskogen blir derfor:TINGREPRESENTANTER– LYTT TIL UNDERSKOGENS BEHOV!Det vil komme alle nivåer i norsk fotball til gode.Gruppepsykologi i idrettRune Høigaard • Per Arne LidbomEn bok alle trenere og ledere vil ha nytte avEn økt forståelse av idrettsgruppens psykologi kan bidra til atden enkelte og gruppen som helhet vil fungere og presterebedre. Denne boken gir en innføring i gruppepsykologiskefenomener og prosesser i idrettsgrupper. De ulike teorieneog forskningsresultatene som blir presentert, gir leseren etstørre grunnlag for å forstå hva som skjer i en idrettsgruppe.“I den grad vi har klart å omskape kulturen i kvinnelandslagettil en vinnerkultur, er det arbeid med slike problemstillingersom boka presenterer, som har sin betydelige delav æren.” – Marit Breivik, landslagstrener i håndball“Sosial loffing”ISBN 82-7634-230-2 • Heftet • 218 sider • kr. 298,- • Frakt kommer i tilleggFirma/klubb: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefaks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postboks 39N-4661 KristiansandTelefon: 38 10 50 50Telefaks: 38 10 50 01E-post: post@hoyskoleforlaget.noInternett: http://www.hoyskoleforlaget.no/FOTBALLTRENEREN 3/99 27

Internasjonale fotballturneringerfor aldersbestemte klasserLand Cup Sted Dato KlasserDanmarkBIF- CupBrande,Danmark22.6.- 25.6.-2000Gutter født etter 1.1.84Gutter født etter 1.1.86Gutter født etter 1.1.88Jenter født etter 1.1.83Jenter født etter 1.1.86SpaniaItaliaItaliaEnglandEnglandEnglandNederlandCopaCatalunaVicenzaCupComoCupPortsmouthInter AllianceCupMerseysideInternationalYouth FestivalArsenal Int.Soccer FestivalHaarlemCupLloret, Blanes,Malgratv/BarcelonaVicenza, ItaliaComo, ItaliaPortsmouth,Sør-EnglandLiverpool,EnglandEgham v/LondonHaarlemv/Amsterdam24.6.-30.6.-20003.7.-9.7.-20003.7.-9.7.-200031.7.- 6.8.-200031.7.- 7.8.-20001.8.- 6.8.-200024.7.- 30.7.-2000Gutter født etter 1.1.81Gutter født etter 1.1.83Gutter født etter 1.1.85Gutter født etter 1.1.87Damer åpen klasseJenter født etter 1.1.83Gutter født etter 1.1.81Gutter født etter 1.1.83Gutter født etter 1.1.85Gutter født etter 1.1.87Damer åpen klasseJenter født etter 1.1.83Gutter født etter 1.1.81Gutter født etter 1.1.83Gutter født etter 1.1.85Gutter født etter 1.1.87Jenter født etter 1.1.81Jenter født etter 1.1.84Gutter født etter 31.8.80Gutter født etter 31.8.83Gutter født etter 31.8.84Gutter født etter 31.8.85Gutter født etter 31.8.86Damer åpen klasseJenter født etter 31.8.83Gutter født etter 31.8.81Gutter født etter 31.8.83Gutter født etter 31.8.84Gutter født etter 31.8.85Jenter født etter 31.8.82Jenter født etter 31.8.85Gutter født etter 31.8.80Gutter født etter 31.8.82Gutter født etter 31.8.83Gutter født etter 31.8.84Gutter født etter 31.8.85Damer åpen klasseJenter født etter 31.8.82Gutter født etter 1.1.81Gutter født etter 1.1.83Gutter født etter 1.1.85Gutter født etter 1.1.87Damer åpen klasseJenter født etter 1.1.83

Referat fra årsmøtet i Norsk FotballtrenerforeningTid: 30. Oktober 1999. Sted: Norges Idrettshøgskole.Oppmøte: ca. 300 stemmeberettigede medlemmer.Referent: Pål-Jørgen Nilsen(referenten viser til sakslista som fulgte med innkallingen.Denne ble fulgt punkt for punkt).Formann, Roald Bruun-Hansen, ønsket velkommen ogsikret seg samtidig styrets godkjenning av fullmakter(sak 1) og godkjennelse av dagsorden (sak 2).Joar Hoff ble foreslått som dirigent og valgt ved akklamasjon(sak 3). Einar Sigmundstad og Bjørn Ystås blevalgt som desisorer ved akklamasjon (sak 4).Sak 5: Styrets årsrapport - Ble i sin helhet lest opp avformannen. Denne ble godkjent av salen uten kommentarerav noen art.Sak 6: Regnskap - Formannen gikk gjennom regnskapetog kommenterte de enkeltposter han fant nødvendigå gå nærmere inn på. I utgangspunktet ba han medlemmeneom unnskyldning for at regnskapet ikke var tilsendtden enkelte på forhånd. For å vurdere balansen iregnskapet var det derfor nødvendig å følge med påtransparent vist på overhead.Punkter i budsjettet som ble kommentert var:Økte utgifter:- Økte utgifter i forbindelse med porto: Dette hadde oppståttsom følge av en omlegging av medlemsregisteret ogvar ikke en trend, forsikret formannen.- Økte utgifter i forbindelse med juridisk bistand. Dettevar forårsaket av Gustavsen-saken.Begrensede inntekter:- Mindre inntekter enn forventet i forbindelse med medlemskontigent.Dette skyldes også omlegging av medlemsregister.Utsendelse av kontigent ble forsinket ogmed dette også påfølgende purring. Dette ville da bli tattmed i neste års budsjett.- Mindre inntekter i forbindelse med annonser i fotballtreneren.Dette var forårsaket av at Kjell Jørgensen (annonsekonsulent)sluttet. Ny annonsekonsulent ble ikkeansatt fort nok.Begrensede utgifter:- Styret unnlot å gjennomføre to styremøter. Dette for åbegrense utgiftene som ville oppstått i forb. med dette.Inntekter:- Samarbeidet med MasterCoach ga et kraftig pluss.Regnskapet ga et overskudd på kr 18.949.Det fremkom ingen kommentarer fra salen.Sak 7: Forslag til årsmøte - Det var ikke kommet innnoen forslag til årsmøte.Sak 8: Fastsettelse av godtgjørelse for styre og revisor- Styret foreslo selv denne godtgjørelsen til kroner 0.Valgkomiteens Einar SigmundstadEnstemmig vedtatt. Salen ga styret en velfortjent applaus!Sak 9: Budsjett - Det ble for kommende år budsjettertmed inntekter på kr 1.320.000 og utgifter på 1.290.000.Dette vil i følge budsjettet gi et overskudd på kr 30.000.Det foreslåtte budsjettet er betinget en økt inntekt somfølge av salg av kompendium inneholdende diverse fagartikler.I tillegg må utgifter som følge av porto begrenses,noe som i følge formannen ikke vil bli noe problempå grunn av omlegging av rutiner knyttet til medlemsregisteret.Fra salen tok Jarle Børrestad ordet og ønsket enmer utfyllende kommentar i forhold til juridiske midler.Kommentar fra formannen kan oppsummeres med at erfaringerfra Gustavsen-saken har ført til noe omlegging iforhold til juridisk bistand.Budsjettet ble enstemmig vedtatt.Sak 10: Utdeling av priser - For andre året på rad bledet som forhåpentligvis vil bli en tradisjon, utdeling avpriser for årets trener og årets unge trener, gjennomført.Formålet med prisutdelingen er å stimulere til økt aktivitetog satsing på treneryrket. Komiteen som har plukketut årets vinnere har bestått av styret i NFT. Karl-JohanHaavaag stod for utdeling av prisene. Hver prisvinnermottar diplom og en sjekk av 5.000 kroner.- Årets unge trener: Prisen gikk til trener for årets Jr.Norgesmester, Skeids Kjell Sverre Hansen Wold, somfikk prisen for flere års arbeid med unge talenter som hargitt resultater.- Årets trener: Prisen gikk til Nils Arne Eggen - som etterkomiteens mening har utmerket seg over tid med resultaterbåde nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har NilsArne en egen evne til å gi av seg selv, noe som krydrer ogutvikler miljøet.Dessverre var ingen av trenerne til stede under utdelingen.Kjell var utenlands og Nils Arne var opptatt i forbindelsemed cupfinalen. Prisen ble utdelt til Nils Arne påseminaret, da dette ble gjort dagen etter - i etterkant avhans humørfylte innlegg i forbindelse med cupfinalen.Sak 11: Valg - Rune Titlestad, valgkomiteens leder, varikke til stede. Einar Sigmundstad overtok derfor, sommedlem i valgkomiteen, ledelsen av valget i stede forRune. Valget ble raskt gjennomført. Alle som stod på valgble foreslått gjenvalgt. Dette ble enstemmig vedtatt.Styret vil da fortsatt være som følger:- Formann: Roald Bruun-Hansen - gjenvalgt for 2 år.- Nestleder: Lisbeth Bakken -i kke på valg.- Tiltaksleder: Rolf Teigen - gjenvalgt for 2 år.- Styremedlem: Karl-Johan Haavaag - gjenvalgt for 2 år.- Styremedlem: Inge Thulin - ikke på valg.- 1. varamedlem: Dag Opjordsmoen - gjenvalgt for 2 år.- 2. varamedlem: Cato Holm - ikke på valg.Alle valg var enstemmige.Valgkomiteen tok også gjenvalg. Valgkomiteen består av:Titlestad, Sigmundstad, Haug og RamsfjellI tillegg vil Teddy Moen fortsette som daglig leder.1999’s årsmøte ble avsluttet med utdeling av gaver. NilsArne’s ”Godfoten” ble gitt til Kjetil Elvebakken for hansinnsats med Fotballtreneren, og til Teddy Moen for godinnsats med administrativt arbeid og engasjement nasjonaltog internasjonalt. I tillegg ble det delt ut nelliker fraformann Roald til Joar Hoff for hans innsats som dirigent,og til alle medlemmene i styret for utvist innsatsfor året som gikk. Alle fikk en velfortjent og rungendeapplaus fra salen.Pål-Jørgen Nilsen, ref.FOTBALLTRENEREN 4/99 29

MålvaktTil glede og nytte for mange, har NFF ved PaulGabor og Andreas Morisbak utarbeidet et startkurspå 4 timer for keepertrening av unge.Til kurset hører et hefte som heter ”Moro å værekeeper”, som nå er å få hos NFF. Kurs og hefte fokusererpå grunnlagsferdigheter, spesielt teknikk.Her gripes tak i enkle læringsmomenter og instruksjonsmomenter– alt illustrert av bilderhentet fra boka til Ola By Rise: ”God i mål”.Anbefales!- ”Fotballtreneren” kommer for øvrig tilbake med merom målvaktstrening fra Paul Gabor (FK Molde og NFF’sstyringsgruppe for keeperutvikling) i nr 1/2000.Kommentarer til IK VÅG-Fotballs forslagIK VÅG-Fotballs forslag til nytt seriesystemfor menn på de to øverste nivåeneer likt NFF`s forslag:Tippeligaen: Som i dag 14 lag/nedrykkto + kvalik.1.divisjon: Økes fra 14 til 16 lag.Opprykk som før/Nedrykk fire lagIK VÅG-Fotballs forslag på hvordanserieordningen bør organiseres underdette nivået:2.divisjon: Seks avdelinger (NFF-forslagpå fire) med 14 lag i hver. Vinnerne avAvd.A, B og C møtes til kamper (hjemme/borte)hvor de to beste av de tre rykkeropp i 1.divisjon. Samme prosedyre iAvd.D, E og F. De tre siste lagene i hveravdeling rykker ned.3.divisjon: 18 avdelinger (NFF-forslagpå tjuefire) med 12 lag i hver. Vinnerneav hver sin avdeling rykker opp i 2.divisjon.De tre dårligste rykker ned.4.divisjon: 54 avdelinger med 12 lag ihver. Vinnerne av hver sin avdeling rykkeropp i 3.divisjon.De tre dårligste rykker ned.Begrunnelse: Vi tror ikke at kvaliteten i toppfotballen(TL og 1.divisjon) eller den profesjonelle delen av norskfotball vil bedres ved å redusere antall lag i 2.divisjon.Vår oppfatning er at det derimot vil skyve det økonomiskepresset nedover i systemet og på den måte saktemen sikkert virke ødeleggende på breddefotballen (amatørfotballen).Det vil i neste omgang være med å ødeleggelivsgrunnlaget (og entusiasmen) i mange av de breddeklubbenesom i dag er selve fundamentet i utviklingenav spillere til norsk toppfotball.- Ved å la vinnerne i tre avdelinger møtes til hjemme- ogbortekamper (”Play-off”) hvor man kjemper om to opprykksplasser,vil man i større grad ta vekk en dagens tilfeldigheterhvor opprykket kun baseres på to enkeltståendekamper. IK VÅG-Fotball er tilhenger av dette kvalifiseringssystemeti skjæringspunktet mellom bredde/amatør – og topp/profesjonell fotball. Men vi ønsker atprinsippet om direkte opprykk skal gjelde i topp/profesjonellfotball (mellom 1.div og TL) sågar som i bredde/amatørfotballen(8.divisjon til 2.divisjon).- Vi ønsker ikke at andrelagene til TL og 1.div.lagene skaldelta i det ordinære seriesystemet, men at disse lageneorganiseres i egene reservelagsserier/ligaer hvor de ulikemålgruppene (les; profesjonelle spillere) møtes til innbyrdeskamper på like premisser. Det samme prinsippet børogså gjelde i amatør- eller breddefotballen.Overgangsåret 2000: I overgangsåret 2000 vil mangjøre de nødvendige forberedelser til sesongen året etter.Kun de to dårligste lagene i 1.divisjon (nr.13 og 14) rykkerned i 2.divisjon, mens man beholder ordningen medat fire av åtte avdelingsvinnere i 2.divisjon (etter kvalifisering– innbyrdes oppgjør) rykker opp i 1.divisjon. Vedå ta ut andrelagene (TL og 1.divisjon) fra det ordinære seriesystemet,vil man med små justeringer kunne tilpasseseks avdelinger i 2.divisjon ut fra dagens åtte avdelinger.Vinnerne i de atten 3.divisjonsavdelingene skal rykkeopp dette året.30 FOTBALLTRENEREN 4/99

- Dominerte fullstendig i cupfinalen mellom Stabæk og Rosenborg!- Sist på ballen da gullmålet ble scoret under VM-finalen!- Opprykk til Tippeligaen med Skeid og Odd Grenland!- Fast plass på førsteelveren hos gullogbronselagene i Tippeligaen!- I tillegg har vi fast plass på beinatil årets spiller: Zinedine Zidane!1Predator- alltid i scoringsposisjon!AcceleratorRevolusjonerende Feet You Wear ®fotballsko med Predator-Traxion ® teknologiadidas.de Foto: adidas - Asker & Bærums Budstikke

C Returadresse:NFTPostboks 8069 VågsbygdIdrettsreiser20004675 KristiansandENGELSK FOTBALLFOTBALL EMTRENINGSLEIRERTURNERINGER1850 MYSEN, tlf. 69 89 24 44, fax 69 89 28 07www.ior.no, E-mail: ior@ior.noSpesialister på gruppe- og idrettsreiser