Atrium nr.4 2001 - Atrium - Universitetet i Bergen

studentmagasinet for HF-fakultetetUiB. nr. 4 2001 9. årgang

leiarengasjement til besværSlik jeg ser det, finnes det i dag to grupper studenter; de engasjerte og de uengasjerte.Sånn mer eller mindre. Dette kommer vel neppe som noen revolusjonerendenyhet. Den første gruppen tar på seg ansvar og verv i hytt og vær,i større eller mindre grad. Gråsonen er liten; enten jobber en seg halvt i hjel,eller så gjør man nesten ingen ting. For noen innebærer dette selvfølgelig ogsåtap av vekttall og forsinket studieprogresjon. Den andre gruppen, de “uengasjerte”,har rett og slett ikke tid. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøktå verve folk til magasinet du nå leser, hvorpå jeg har fått følgende svar: ”jeghar ikke tid”. Selv om jeg vet at vedkommende har tid. Vel, kutt ut Ally fuckingMcBeal da, mener jeg. Da er det bedre å si ”jeg har ikke interesse”, eller”jeg har ikke lyst”.I forrige nummer av studentavisa Samviten søkte Kristine Jørgensen størrevilje blant sine medstudenter til å påta seg ansvar i forhold til frivillige aktiviteter.Problemet er velkjent. Det finnes i dag altfor få personer som stiller oppfor de forskjellige foreningene og organisasjonene vi har på og rundt Høyden.Tidligere i år måtte Stjernesalen på Kvarteret drive halv butikk på grunn avmangel på folk, Studentersamfunnet har i dag få medlemmer, og vårt egetHFSU lå i lengre tid nede og sparket. Det er få organisasjoner, om ingen, somsliter med plagsomt stor pågang. Blir Giskes forslag om å knyttestipendandelentil vekttallsproduksjon vedtatt blir det trolig verre. Prisen for å engasjereseg et år kan fort bli 80.000 i studielån...Når gamlegutta på Leninhøyden og prominente eksraddisser etterlyser etstørre engasjement hos dagens unge, kommer det kanskje av at fokus på engasjementhar endret seg. I 1968 gikk de i tog mot USAs krigføring, røykte jointog hadde sex i busker og trær. Datidas ungdom opponerte mot systemet på enlangt mer synlig måte enn i dag. Nittitallets ungdom opponerte ikke i det heletatt, dersom man ser bort fra et lite blaff av miljøvernaktivisme på begynnelsenav forrige tiår. Dagens unge engasjerer seg, om enn ikke i politiske spørsmål.Derfor blir det litt merkelig, nå når man endelig ser en gryende aktivitetpå for eksempel venstresida, at de samme gamlegutta raskt fordømmer detengasjementet de så høylytt har ropt på (les: Gøteborg.). Dette er på et makroplan.På mikroplanet er likevel situasjonen en annen.Det eksisterer i dag, såvidt meg er bekjent, over 120 forskjellige studentorganisasjonerog foreninger i Bergen. Dermed sier det seg selv at kampen om”de som vil engasjeres” er stor. De må hukes inn tidlig. Nå vet jeg ikke hvormange slike grupperinger man hadde for tretti år siden, men jeg tviler sterktpå at det var halvparten så mange. Ergo: de foreningene som finnes må i storgrad drives av et fåtall som står på for fullt, hele tiden. Disse sliter dermedogså med altfor stor arbeidsbyrde, som igjen går utover andre ting, det væreseg venner, kjærester eller studier. Denne typen arbeid bør ”belønnes” på eteller annet vis. Kristine Jørgensen hadde i lederspalten i Samviten flere forslagtil hvordan denne premieringen bør utføres. Skal alle foreningene på høydenfortsette sine virker, må et eller annet gjøres.Anders Kulseng, ansvarlig redaktørakulseng@hotmail.comAnsvarleg redaktørAnders Kulsengakulseng@hotmail.comBladstovesekretærKari KolbjørnsenØkonomiansvarlegKim Bredesentubak_fantastq@hotmail.comJournalistansvarlegMads L. Holvikmadsholvik@hotmail.comJournalistarGordon AndersenEspen A. EikRune EspelandKari Mathilde HestadLinn H. JansenMarte KjuusMona MellstrømHilde MyklebustRoger OldeideHelge RossebøHogne L. SataøenJørgen YriCarina ØklandBunadansvarlegRoald Ramsdalrramsdal@hotmail.comBunadBerit Killingbergtrø HavågIllustrasjonarBård Henning KvinenBorghild HolsvikFotoansvarlegKristin Torsteinsonktorsteinson@hotmail.comFotografarKåre Gustav HøyemHenrik O. JenssenKjetil SøråsAud Marit Sofie WiggFrilansararThorleif S. HoffSusanne HusnesCharlotte LingeIngeborg Susanne SætherAmund TrovågMarie Hauge WienAtrium kjem ut to gonger i semesteret.Magasinet blir gjeve ut med stønad frå Kulturstyret ogHF-fakultetet. Desse står utan redaksjonelt ansvar.Atrium held til på rom nr. 404,Sydneshaugen skuleRedaksjonsmøter torsdagar 1800.Adresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9, 5007 BergenTlf: 55 58 20 79epost: atrium@uib.no

Rambo er tilbake i Afghanistan.Denne gangen har hanfått med seg forsterkingar...s.20”De vet egentlig ikke hvem subcommandanteMarcos er, men devet at han ikke er indianer. Han eren tidligere universitetsstudent somble geriljasoldat og som har bodd ifjellene...”s.23Dei er barn av grønsjen og spelarrock med ein austeuropeisk vri.Dersom du framleis ikkje har høyrtom Kaizers Orchestra, bør du bitedeg merke i dei først som sist...s.38innhaldgud er ferdig. kom og tørk! 4kvalitetsreform og statsbudsjett 6ikke bare for kvinner 8sanskrit for nybegynnere 9tittel: rektor 10fri syre til alle 12karrieresenteret 13samviten uten styring 14smitt og smule 16forskerstafett 18photon 26filantropane sin dag 28det ondes banalitet 30forsmak på verdens undergang 32sister sonny 34immaturus bildespesial 40jakten på thomas 41førpremierer på b.i.f.f. 42forfattarsleppet 2001 44pensumfritt 46kerouacs knuter, del 1 47

gud er ferdig.4

kom og tørk!Tekst: Jørgen Yriseidmann@hotmail.comIllustrajon: Borghild HolsvikDa jeg var en lubben hjerteknuser og fortsattverken hadde onanert eller drukket meg fulleller smugkikka på karatefilmer eller blitt medpå heia for å se på utbrettspupper, den gang dajeg var et ubesudlet lite englebarn med gylnelokker og Mikke Mus-klokke, skjedde det fratid til annen at moren min tok meg med påtur i skogen for å vise meg hvor stille og deiligverden kunne være.Da satte vi oss ned på hver vår stubbe mensjeg undret meg over hvor lenge det kunne væresnakk om før barne-TV begynte og om detmuligens kunne finnes drypp av sponsorsjansefra det havet som på gode dager forsynte megmed godteri. Moren min på sin stubbe tenktepå hvorfor hun alltid måtte drasse meg med utblant dryppende trær og bikkjedritt mens farenmin slubret seg gjennom nok en festlig korøvingmed påfølgende kompisøl og sen hjemkomst.Og hjemme med min eldste søster låmin yngste søster og tisset i bleiene.Ord som Gud, Jesus, Pinsel og Helvete var fortsattlike fjerne for meg som tanken på noensinneå leve utenfor det blå rommet med legoeni kasser langs veggen.Så begynte helvete, og med det var også pinselennær: jeg begynte på førskolen.Tett etterfulgt av tolv traurige langgrodde åri skoleverkets klamme håndflate. Bedehusfrøknermed læreralibi lot oss små komme til demfor å høre om Gud Den Ufeilbarlige og HansSønn Frelseren. Og det begynte etter hvert åbli en del ting jeg ikke kunne forstå, som foreksempel hvorfor en allmektig far måtte sendeen sønn for å ordne opp i et kaos faren selvvar skyld i. En normalt utrustet far måtte da påegen hånd kunne stå for det han hadde gjort, ogi hvert fall ikke med viten og vilje sende sitt egetkjøtt og blod til bødlene uten så mye somet forskudd på ukelønna. Og på toppen av dethele: midt i blant utlegginger om blodsutgytelserog straffeutmålinger mot saueskjendere,sodomitter og syndere på et generelt grunnlag,ble tekstene krydret med tilmålte utsnitt av envidunderdrikk kjent blant guds fromme lamsom Tilgivelse. Tilgivelsen ble for meg tilværelsensenglestøv, en magisk drikk som med usynligedråper sprinklet seg over enhver som foldethendene i selvransakende bønn og tryglet om åbli gitt en ny sjanse. Og i motsetning til lotto,bingo og fotball, så var det premier nok til alle.Store og stadig fornybare pokaler av ubruktemuligheter til å brettes beskyttende ut over egnefeil og mangler.En særdeles god deal.Den kunne selvsagt ikke vare.Avkommet etter ugjerningsmenn skal aldrinevnes mer. Gjør slaktebenken klar til sønnenefor misgjerningene deres fedre har gjort!Jes. 14:21Det tok mange år før jeg oppfattet at det dermed guds tilgivelse var tjuvlånt fra grenselandetmellom regelrett oppspinn og overlagt løgn.Som all annen religion. Det var en lego-regel,en lov på linje med at ”når læreren kommer timinutter for seint til timen så har vi rett til å gå”.En lov som kun eksisterte blant de av oss somvar tvunget inn under noe vi ikke likte eller forstod,men som vi skjønte arbeidet i mot oss, ogdermed klynget vi oss desperat til slavesangerog visjoner om et evig storefri. Gud og Jesus,Helvete og Pinsel. To blokker like uløselig knyttettil hverandre som krig og kapitalisme ellerangrepsfotball og offsidefeller, om du vil: detene fostrer muligheten for det andre og gjensidigvokser de på hverandres nederlag.Hvis jeg i disse dager skulle havne i skogen påen stubbe kunne jeg lure på hva som ville skjedddersom Gud faktisk eksisterte per oktober 2001,og en dag ble tvunget til å bli sittende på himmeldassensin og kjenne lukta av sin egen møkk(det er jo når man kjenner lukten av sin egenavføring at man for alvor spør seg hvem manegentlig er).Jeg tror ut i fra det jeg har lært om Ham ogHans verk at han ville gitt beng.Som mennesker ellers ville han ha blitt småttfascinert av egen drittlukt, deretter tørket sittguddommelige anus og gått tilbake til AS Jordasintergalaktiske skrivebord og sent en faks nedenom:”Hehe, vi har klart det. De er i gang.”5

kvalitetsreform og statsbudsjetttekst: Dekanus Tore Grønliefoto: Kåre Gustav HøyemDen nye grads- og studieordningen som skaliverksettes senest høsten 2003, er av politikernevåre døpt ”kvalitetsreformen”. Til tross for nedskjæringav samlet studietid til henholdsvis tre år(bachelor) og fem år (master), skal utdanningenbli bedre. Det skal skje gjennom mer individuelloppfølging av studentene, mer læringsorienterteevalueringsformer, bedre utnyttelse avstudieåret og gjensidig forpliktende utdanningsplanerfor hver enkelt student. Fagene og gradssammensetningenskal omorganiseres ved enkombinasjon av modulisering og sammensetningav studieløp, som på samme tid sikrerbåde større indre sammenheng i utdannelsen ogstørre fleksibilitet og valgfrihet. Ved HF-fakultetettar vi reformens ambisjoner på alvor, og vitror det er mulig å nå målene. Men det kommertil å koste – både engasjement, arbeidsinnsats ogpenger.Det er ingenting HF-fakultetet heller vil ennå bidra til en kvalitetsrevolusjon. Studentenefortjener det aller beste av læringsmiljø og deansattes trivsel er avhengig av studenter somvirkelig lærer og kommer ut av studiet med høyfaglig standard. Og vi vil gjerne være et fakultetmed ord på seg for å tenke nytt. Derfor harvi prøvd å ”beskikke vårt bo” og komme dennasjonale reformen i forkjøpet. Vi har vedtatt enny studieordning som lett kan tilpasses nyordningen,vi har reformert hele apparatet av forprøver,de fleste fagene er allerede modulisert,vi er i gang å utarbeide studieløp på tvers avfaggrensene og det drives forsøk med nye eksamensformerog løpende tilbakemelding. IKT ertatt i bruk i undervisningen i mange fag, og veiledningentil hovedfag og doktorgrad er styrket,med gode resultater.Når vi ikke er kommet enda lenger, skyldes detførst og fremst for lite penger og for få lærere,som egentlig er en og samme ting. Kvalitet erførst og fremst knyttet til flere dyktige ansattesom kan gi mer gruppeundervisning, vurdereog kommentere flere skriftlige oppgaver, og gideg mer veiledning og tilbakemelding på detarbeidet du gjør. Studentveksten i første del av1990-årene ble ikke fulgt opp med nok nyansatte,og budsjettkuttene de siste årene har førttil at stillinger må stå ledige. Slikt blir det ikkemer studiekvalitet av, men mindre. Likevel harvi vært optimister. Ved budsjettbehandlingen ifjor avviste Stortinget de mest problematiskebudsjettkuttene og da ”kvalitetsreformen” blevedtatt før sommerferien, krevde Stortinget iuvanlig sterke ordelag at regjeringen skulle budsjettereekstra nettopp til reformen.Her er det vi kommer til statsbudsjettet, somble lagt frem i forrige uke. Der foreslås det – gledelignok – 22 millioner nye kroner til reformen(til UiB); slett ikke nok, men en god begynnelse.Men samtidig foreslår departementet (Finansdepartementet,må vi tro) kutt på 25 millioner,knyttet til en påstått nedgang i studenttall, somikke er reell. Her gjeninnfører budsjettforslagettil og med deler av det budsjettkuttet Stortingetavviste i fjor! Det er fristende å bruke sterke ord– revestreker er i alle fall ikke å ta for sterkt i.Den andre hånden tar mer tilbake enn den enegir.Vi trenger en kvalitetsreform i høyere utdanning.Men vi har ikke bruk for en reform somforliser, fordi den ikke gis innhold som svarertil de fine ord. Studiekvalitet koster! Både i fjorhøst og før sommerferien var stortingsflertalletenig i det. Vi håper og tror at de er det fremdeles.7

sanskrit for nybegynnereI likhet med andre HF-fag harogså religionsvitenskap foretatten modulisering. I den forbindelseblir det tilbudt enfordypningsmodul i hinduismenstekster på sanskrit.tekst: Carina Øklandcarina_oekland@hotmail.comfoto: Aud Marit Sofie WiggModulen er på fem vekttall og vil sannsynligvisbli satt opp til våren. Foreleser er professori religionsvitenskap, Knut Axel Jacobsen. Hanhar også tidligere undervist studenter som harønsket å lære seg sanskrit, men da har det ikkevært et eksamensfag. Vi ber ham fortelle litt omhva sanskrit er.- Sanskrit er et indoeuropeisk språk som tidligerevar utbredt i India. Det er det helligespråket i hinduismen, og det språk som deintellektuelle tradisjonene skrev sine tekster på.Ingen religion i verden har flere hellige teksterenn hinduismen, derfor finnes det veldig mye litteraturpå sanskrit. Den største retningen innenbuddhismen skrev også sine tekster på sanskrit.Så det er et viktig språk både religionshistoriskog intellektuelt sett, sier Jacobsen.Studentene som tar modulen vil lære seg åoversette religiøse tekster fra sanskrit til norsk.Dette vil være tekster som er meningsbærendeog har stor verdi for hinduismen. Slik blir kursetdels en gjennomgang av indisk religionshistorie,og dels et rent språkstudium. Kurset innebærerikke at studentene skal lære å skrive.Tre grupper interessertePå spørsmål om hvem som vil ønske å følgedenne forelesningsrekken, svarer han at det somoftest deler seg i tre grupper.- Hovedsaklig har det vært studenter somer interessert i hinduismen, og spesielt dersomde holder på med hovedoppgave om religio-Professor Knut A. Jacobsen leser for oss på sanskrit.nen. Men det har også vært forespørsler fra folksom driver med sammenliknende språkvitenskap.Den tredje gruppen er mennesker som erknyttet til hinduismen på en eller annen måte,og som er interessert i sanskrit som et helligspråk.- Hvis man studerer Islam, kan man studerearabisk ved en egen seksjon. Men Universiteteti Bergen har ingen institutt som underviser iindiske språk, så det er en av grunnene til at jegvil tilby undervisning i sanskrit. Indiske religionerforegår på indiske språk, så hvis en studentbare leser engelsk er det begrenset hva man kanskrive hovedoppgave om. Det blir lett snevertog lite interessant. Folk har stort sett et veldigeurosentrisk perspektiv på ting, noe som gjørat språk som gresk og latin blir sett på som viktigefor vår identitet, mens kinesisk og sanskritikke blir det, selv om de er minst like viktige formenneskets globale identitet. Språktilbudet veduniversitetet her er i det hele tatt lite, i forholdtil for eksempel i Oslo, hvor det undervises i enrekke språk, fra polsk og kroatisk og til urdu oghindi, forteller Jacobsen.Et vanskelig språkDet kreves ingen forkunnskaper i sanskrit for åta denne modulen. Det kreves at man har interessefor det, og at man er villig til å stå på litt.Lærebøkene som brukes er også svært gode.Men Jacobsen understreker at det er et vanskeligspråk, og derfor ikke en modul man tarfor å ordne opp med Lånekassen. Når han tidligerehar gitt undervisning i sanskrit uten eksamenhar det vært 3-4 studenter på kurset.- Det er ikke et tilbud som er beregnet påmange studenter, men for dem som har spesiellinteresse. Fordelen med modulisering er at mankan skreddersy slike kurs.- Det er begrenset hva man lærer på fem vekttall,men det kan sette interesserte i gang. Ogønsker man å fordype seg mer er det mulighetved for eksempel universitetet i Oslo. Der gisdet undervisning i sanskrit både som grunnfag,semesteremne, hovedfag, magistergrad og doktorgrad,forteller han.Jacobsen legger til at hindi skrives på detsamme alfabetet som sanskrit. Så lærer man segsanskrit, kan det være til hjelp om man vil lærehindi, som er et verdensspråk som snakkes avflere hundre millioner mennesker.9

tittel: rektorKirsti Koch Christensen er denandre kvinnelige rektoren vedUiB.Hun var også den første.tekst: Marie Hauge Wienfoto: Aud Marit Sofie WiggDen andre oktober ble Koch Christensen (60)gjenvalgt som rektor ved universitetet, for øvriguten motkandidater.- Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny periodesom leder for en av Norges aller viktigste institusjoner,sier hun.Jeg har fått innvilget audiens på universitetsflotteste og største kontor. Med gamle, forseggjortemøbler, teppe på gulvet og malerier påveggene gir kontoret et inntrykk av ærverdighet.Et inntrykk som blir ytterligere forsterket i møtemed rektor. Med verdighet og stolthet fyller KirstiKoch Christensen rollen som universitets ansiktutad. Men hva gjør egentlig en rektor?Fornøyd med universitetet- Jeg er leder for universitetets styre, det akademiskekollegium, og faglig leder ved universitetet.Dette innebærer mye dokumentlesing og møtevirksomhet.Det blir gjerne to til tre møter perdag, både med folk fra universitetet, samarbeidspartnereog utlendinger. Jeg er opptatt av å hagod kommunikasjon med studentene og spiserderfor regelmessig frokost med representanter fraNSU og arbeidsutvalget. Dessuten representererjeg universitetet utad i en rekke sammenhenger.Universitetet i Bergen har ord på seg for å væreveldrevet, og jeg er derfor alltid stolt over å representeredet, forteller Koch Christensen.- Du er altså fornøyd med universitetet slik det fungereri dag?- Ja, det er jeg. Noe som er helt spesielt meduniversitetet i Bergen er den flotte beliggenheten.Hvis det bare kunne bli bygget et nytt studentsenter,ville universitetet blitt perfekt. Jeg er forrestensvært imponert over den innsatsen de ansatte gjørved de fagene der det er for få ansatte i forhold til10studenter, det gjelder for eksempel mange fagpå HF-fakultetetHun er enig i at dette er en svakhet veduniversitetet. Det er et problem som til delskommer av for dårlige rammebetingelser, ogdet er det lite de kan gjøre noe med. Dessutenkan de umulig forutse hvor mange studentersom vil starte på et fag hvert semester. Studenterer som flokkdyr, og hva de velger variererveldig fra år til år.- På enkelte institutt har vi jo for mangeansatte i forhold til studenttallet. Likevel erdet viktig å opprettholde prinsippet om frittfagvalg, poengterer hun.- Kan du ikke være enig i at du er leder for en litttungrodd institusjon?- Med tanke på hvor komplekst universiteteter, synes jeg ikke det. Universitetet fyllerså mange roller, både når det gjelder forskningog undervisning. Det er viktig at vi tenkeross nøye om før vi gjør radikale endringermed universitetet, for det vil få store samfunnsmessigekonsekvenser. Det ligger en sikkerhetsmekanismei at vi driver et langsiktigarbeid, slår Koch Christensen fast.Manglende likestillingDet tar sin tid før rektor kommer på noensvake sider ved universitetet. Men når hunførst gjør det, er hun brennende engasjert.- Arbeidet med likestilling går for sent. Deter alt for få kvinner ansatt ved universitetet ogdet skal jeg gjøre noe med.Hun forteller at det har blitt utarbeidet enhandlingsplan for likestilling. Den går ut på atsåkalte post.doc-stillinger blir øremerket forkvinner ved institutt med liten kvinneandel.- Denne framgangsmåten strider mot EUsreglement og mange mener at det er diskriminerendeoverfor menn. Jeg mener likevel det erden rette måten å gå fram på. Hvis et fag ble forkvinnedominert, ville jeg ikke nølt med å øremerkestillinger for menn. Det er viktig at beggekjønn er representert ved alle fag.- Hvorfor er det så mange flere menn enn kvinner somarbeider ved universitetet?- I og med at det er flest menn som alleredeer ansatt ved universitetet er det et signal til studenteneom at universitetet er en mer naturligkarrierevei for menn enn for kvinner. 61 prosentav studentene og 40 prosent av de som skriverdoktorgrad er kvinner, men de fleste av disseforsvinner til det private næringslivet. Det erflott at vi bidrar med flinke jenter i næringslivet,men jeg skulle gjerne beholdt flere av dem selv.Den lave kvinneandelen kan også ha sammenhengmed for dårlig barnehagedekning for barnmellom ett og tre år, tror Koch Christensen.Hun er en myndig og bestemt dame, vår rektor.Hun vet hva hun vil, og hvordan hun skal få dettil. Dette er egenskaper som kan komme godtmed når hun skal ta fatt på nye utfordringeri den kommende perioden. Hun regner medat hun vil få en kjempejobb med å iverksetteden nye utdanningsreformen når den kommer,spesielt siden ressursene universitetet har blittutdelt gjennom statsbudsjettet er knappe. Enannen av de viktigste oppgavene blir å lage enhandlingsplan for hvordan evaluering av universitetetskal foregå, og hvordan evalueringsrapporterskal behandles. I tillegg nevner hunsamarbeidet med Studentsamskipnaden for åoppfylle det sterke behovet for nye studentboli-

ger og nytt studentsenter.Savner OsloTil tross for at Kirsti Koch Christensen ikke hardoktorgrad, har hun, som første kvinne, nåddhelt til topps på Universitetet i Bergen. Menhennes karriere i Bergen er ikke spesielt lang.I 1988 flyttet hun hit fordi hun ble tilbudt enstilling som professor i allmenn lingvistikk, medspesielt ansvar for japansk. Fra 1996 til 1999 varhun prorektor, før hun ble rektor i 1999.- Jeg liker meg godt her i byen, men jegkommer nok aldri til å venne meg til at detregner hele vinteren. Våren er imidlertid noehelt for seg selv her, og det oppveier til en vissgrad for den triste vinteren. Jeg synes det er likeflott hvert år at rododendronen blomstrer alleredei mars. Det opplever man ikke på Østlandet.En annen ting som er fint med å arbeide iBergen, er at universitetet ligger så sentralt. Jegbor i Marken og kan gå til jobb hver dag, fortellerhun.Koch Christensen innrømmer at hun fremdelesføler en sterk tilknytning til Oslo der hun harbodd mesteparten av sitt liv.- Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har bådestudert og arbeidet ved Universitetet i Oslo i enrekke år. Dessuten har jeg bodd i Bærum i nærmeretjue år sammen med min eksmann, bareavbrutt av korte opphold andre steder, fortellerKoch Christensen.I dag har Koch Christensen en leilighet påFrogner. Dit drar hun når hun vil besøke sine trebarn og fire barnebarn i Oslo.- Det er morsomt å følge med på barn somvokser opp. Og for meg er det spesielt interessantmed barn som lærer å snakke og tilegnerseg et språk. Jeg ser frem til å få mer tid medbarn og barnebarn når jeg blir pensjonert, nåblir det dessverre for liten tid til dem, sier hun.Strikking og skuespillRektor er nemlig en aktiv kvinne med mangejern i ilden. I tillegg til at hun reiser jorden rundtfor å representere vårt universitet (hun har blantannet vært i Afrika, Vietnam og Israel), sitterhun i hovedstyret i Norges Forskningsråd og iStatoilstyret som førstefilolog.- Når det blir veldig travelt tenker jeg at jeglike gjerne kunne hatt et rolig liv som professori lingvistikk, innrømmer Koch Christensen.- Har du tid til å drive med noe annet enn jobb da?- Jeg leser mye, både skjønnlitteratur av alleslag og faglitteratur. Dessuten er jeg veldig gladi å strikke mens jeg ser på tv, gå i teater ogpå konserter. Det sosiale er viktig, og jeg er faktiskmed i to klubber. I den ene klubben leservi skuespill høyt for hverandre, og i den andresnakker vi bare fransk, forteller hun.- Hvorfor snakker dere fransk?- Jeg er veldig glad i å reise til Frankrike, jegvar der senest i forrige uke, og jeg har lest myefransk. Men da jeg var på språkkurs i Frankrike,for noen år siden, fikk jeg beskjed om at jegmåtte øve meg på å snakke mer. Derfor startetjeg denne klubben.Koch Christensen kan også røpe at hun erveldig glad i å dra på hytta i Hemsedal der hungår tur sommer som vinter.Hun er usikker på hvor lenge den nye periodensom rektor vil vare. Det kommer an på dennye universitetsloven som snart blir vedtatt. Dervil rektorperioden forlenges, men hun vet ikkeom det innebærer at hun må sitte lenger ellerkortere.- Hva skal du gjøre når du går av som rektor?- Da skal jeg ta meg fri i to år for lese megopp igjen på allmenn lingvistikk. Det gleder jegmeg til. Jeg savner nemlig faget mitt og hardessverre glemt mye de siste årene, innrømmerKoch Christensen.Dessuten er det ikke så lenge igjen til pensjonsalderen,og rektor innrømmer at hun serfram til å få mer tid til å dyrke sine interesser.Men først skal Kirsti Koch Christensen sørge forat alt går riktig for seg ved Universitetet i Bergende nærmeste årene.11

fri syre til alleDa jeg gikk på skolen lærte vi omnoe som het sammensatte ord.Er dette noe som er glemt helt?Har anglifiseringen av det norskespråket blitt for stor? Og er detikke litt dårlig gjort å dele opp etord bare fordi det tilfeldigvis erlitt langt?tekst: Helge Rossebøhelge.rossebo@student.uib.noill: Bård Henning KvinenArkitekt tegnet hus. Dette sto i en salgsoppgavefor hus. Kanskje er det ikke noen særlig stor sensasjonat en arkitekt tegnet et hus. Det er velstort sett det arkitekter gjør. Likevel er dette etgodt eksempel på at orddeling kan føre til atbetydningen blir uklar. Man blir litt usikker påhva som egentlig menes. Lesningen blir hakketeog oppdelt. Hva er årsaken til dette fenomenet?Ord bok- Vi ser en klar påvirkning fra engelsk språk,sier Ivar Utne, amanuensis ved Nordisk institutt.Massemedier må nok ta en del av skyldenfor denne utviklingen.Selv om det å dele opp et sammensatt ordstrider mot rettskrivingsreglene, vil likevel Utnetrekke fram at det kan være fornuftig å dele ord.For mennesker som har problemer med lesing,vil lange ord være et hinder. Det vil være lettereå lese korte ord enn lange. Derfor kan man forsvareå dele opp orda.- Det er selvfølgelig ikke bra etter rettskrivningenog hva folk har lært på skolen, men dettehar både dårlige og gode sider. Oppdeling førertil forståelighet. Ungdom klarer å skjønne ut frakonteksten hva som menes. I engelsk betyr englishteacher engelsklærer, selv om det står somto ord.12Er fenomenet aldersbestemt? Langt på vei,konstaterer Utne, som legger til at den oppvoksendegenerasjon har en helt annen språkligpåvirkning enn man hadde for en generasjonsiden.Det er kanskje ikke så rart at barn og ungeikke lærer hva som er riktig, når man kan finnebøker som heter Min første ord bok. Selv ikkeærverdige Tanum har sluppet unna orddelingsspøkelset.Med bøker som Tanums store rettskrivningsordbok kan man like gjerne innfinne segmed at slaget er tapt. For er det mulig å snudenne utviklingen?- Neppe, hvem skulle gjøre det?- Norsk språkråd, kanskje?- Nei, de vil neppe slå gjennom med en detaljsom dette blant folk flest. Derimot vil det væreviktigere for Språkrådet og andre å legge vekt pågod formidling, forståelige budskap og manipulerendespråkbruk, ikke bare form, mener IvarUtne.Ballettdanser med tre beinDen grafiske bransjen er sterkt imot å sette bindestrekpå forsida av ei bok. Det ser rett og slettstygt ut. Bøker er langt i fra det eneste stedet enfinner at det rent visuelle går foran rettskrivingen.Her på UiB finnes skilt som opplyser omat Plakat oppsetting er forbudt. I motsatt retningkan man finne eksempler i VG, hvor bindestreker brukt for å skape blikkfang på forsida. Øl-nektav Drillo. Draps-planer i selskap. Klart man letterefester blikket på en slik overskrift.Tekster i aviser og magasiner er heller ikkespart for orddeling. Bruksanvisninger for altmulig er også infisert. Det ser stygt ut, det serrotete og uprofesjonelt ut og gir et dårlig oguseriøst inntrykk. Jeg skal i hvert fall ikke handlehos Akers Mic, som har æren for følgende setning.Den er hentet fra en bruksanvisning fornoe som antageligvis er en høyttaler: Anti turbulensbass port åpningen reduserer turbulens støy. Iutgangspunktet er ordet antiturbulensbassportåpningenet grusomt ord, men når det i tillegg erdelt på fire steder kan en ha problemer med å tadet hele alvorlig.Et rettskrivningsprogram kunne muligens hahjulpet en del når man bruker tekstbehandling.Men det har vel Microsoft sørget for å infiltrere,og satt i gang en verdensomspennende konspirasjonfor å innføre feilstavete ord.Skal vi da høre på denne ulykksalige amanuensensråd, eller gjøre det eneste riktige, detenhver nordmann har å gjøre? En får si somIbsen: Det du gjør, gjør det helt, ikke stykkevisog delt.

karrieresenteret– en ubrukt ressursDen 28. februar i år åpnet Karrieresentereti Christies gate 13.Hva kan de gjøre for deg som studerer?tekst: Linn H. Jansenlinnj78@hotmail.comfoto: Henrik O. JenssenRønnaug Tveit er daglig leder for Karrieresenteret.Hun sier at senteret er et resultat av en langdiskusjon på 90-tallet om behovet for kontaktmellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.Målet for kommunen og det lokale næringsliver å holde på studentene. De ønsker atstudentenes ressurser skal komme næringslivether til gode, og at de ikke drar fra byen så snartde er ferdig utdannet. Karrieresenteret drives avStudentsamskipnaden i Bergen og blir finansiertav UiB og HiB.Kurs og rådgivningTveit forteller at Karrieresenteret har tre hovedoppgaver.Den første er å bedre kontaktenmellom studenter og arbeidsliv. Den andre erå markedsføre kompetanse for næringslivet ogden tredje er å gjøre overgangen fra studentlivtil arbeidslivet lettere for studentene. Dette gjørde ved å tilby studentene ulike kurs og veiledning.Karrieresenteret har fire kurs som holdesjevnlig.Andre faste tilbud Karrieresenteret kan tilbyer blant annet individuell rådgivning.BedriftsgrupperKarrieresenteret har også et prøveprosjekt sominnebærer at studenter blir inndelt i små gruppersom drar ut til bedrifter for å presentereseg. Målet er at studentene får vise fram kunnskapenede sitter inne med.- Dessverre er det slik at bedriftene rundtomkring vet svært lite om hva det vil si å hahovedfag i for eksempel religion. Bedriftene vilha studenter med en type utdanning de vet hvaer. Næringslivet vil ha siviløkonomer, siviløkonomerog siviløkonomer, sier Tveit.Derfor er det viktig at studentene somkommer fra fakulteter som ikke har embetsstudiermarkedsfører seg slik at næringslivet kan seden kompetansen de sitter inne med. De fakultetenesom sliter med dette problemet er særligHF, SV og noen realfag. Av disse igjen er detSV som har vært flinkest til å markedsføre seg,noe som har ført til at flere og flere bedrifter nåforstår hva det vil si ha hovedfag i sammenlignendepolitikk. Ifølge Tveit er det humanistenesom sliter mest med å få seg relevant arbeidetter endte studier. Det er jo en gammel mytesom sier at alle som går på HF ender opp somlærere, for hva annet kan de brukes til?Markedsfør deg!Rønnaug Tveit mener humanister kan brukestil utrolig mye. Problemet er bare at bedrifterikke er klare over hvilken nytte de kan ha avdem fordi de ikke forstår hvilke kunnskaper desitter inne med. Her mener Tveit at HF-studentenemå bli flinkere til å markedsføre seg. MangeHF-studenter vet gjerne ikke engang selv helthva de kan brukes til, og dette er noe Karrieresenteretjobber med. De fleste studentene fraHF som kommer innom ønsker individuell råd-13

samviten utengivning. Spørsmålene er mange, men de somoftest går igjen er: ”hva vil jeg? Hva kan jeg?”Savner mot hos studenteneTveit oppfordrer studentene til å tørre å tro påkunnskapen sin, og ha mot til å markedsføreseg selv. Karrieresenteret vil i denne forbindelsejobbe med å gi studentene faglig selvtillit,vise dem mulighetene fremfor begrensningene.I disse tider hvor kommunikasjon og media blirstadig viktigere innenfor næringslivet, begynnerogså så smått bedrifter å se seg om etter humanister.De fleste HF-fag er formidlingsfag, såTveit spår lysere tider fremover, men mener detennå er langt igjen. Utviklingen dreier langsomtbort fra offentlig virksomhet og over til det privatemarkedet. Noe av det viktigste for en HFstudenter å finne ut hvilken type jobb man kantenke seg. Liker man best å jobbe i team, ellerforetrekker man å jobbe alene? Vil man jobbemed mennesker eller flytte papir?- Du kommer langt bare du selv vet hva duvil, sier Tveit til Atrium.Kvinnelige ledereTveit er klar over at veldig mange studenter ikkehar hørt om senteret enda, og hun sier informasjonsarbeidoverfor studentene er en av de størsteutfordringene senteret må jobbe med.14. november settes fokus på kvinnelig lederskap.Kvinnelige ledere i Bergen vil gjerne treffekvinnelige studenter, og i den forbindelse erKarrieresenteret interessert i å få kontakt medkvinnelige studenter som ønsker å bli ledere.Er du interessert finner du mer informasjon pånettsidene når møtet nærmer seg.For mer informasjon:www.karrieresenteret.sib.uib.noKarrieresenterets kurs:1.Jobbsøking: går blant annet ut på hvordanman kan finne frem til bedrifter og hvordan manskal henvende seg.2.Intervjutrening3.Yrkesvalg og personlighet: inneholder blantannet interessetest.4.”Hva passer jeg til?” går ut på å finne ut hvilkeønsker og interesser du har i forhold til yrkesvalg.– ingen vil ta ansvar, sier avtroppenderedaktør Kristine Jørgensen14

styringSelv om SV-fakultetet huser over 3000 studenter, er rekrutteringentil fakultetsavisen Samviten laber. Om ikke nye krefter stiller opp inærmeste framtid, står avisen i fare for å bli nedlagt.tekst: Espen A. Eik, Charlotte Linge og Ingeborg Susanne Sætherfoto: Kristin TorsteinsonKristine Jørgensen, fungerende og avtroppenderedaktør, er frustrert over dagens situasjon. Fortiden står SV-avisen uten ansvarlig redaktør,økonomisk ansvarlig, nyhetsredaktør og fotoansvarlig.Samviten har siden oppstarten i 1993kommet ut med tre utgivelser i semesteret.Denne høsten blir det bare én. Avisen har slittmed rekrutteringen tidligere, men aldri har situasjonenvært så prekær som nå.- Det er mange som vil skrive og bidra tilavisen, men ingen som vil ta ansvar. Det kani verste fall føre til at SV- Fakultetet står utenfakultetsavis fra neste år, sier Jørgensen.For tidkrevendeDe ulike ledervervene krever mye tid og arbeid,noe Jørgensen mener dagens studenter vanskeligkan avse.- Det nytter ikke å kombinere helttidsstudierog et sosialt liv hvis man i tillegg skal ha tid til åstyre en avis.Jørgensen er selv hovedfagsstudent. Hun harjobbet i avisen i to år som kulturredaktør, ogdette semesteret også som fungerende ansvarligredaktør. Redaktørstillingen har hun nå ikkemulighet til å fortsette med ettersom det går forhardt utover studiene. Hun vil bruke resten avsemesteret til å prøve å fylle de ledige posteneved hjelp av ulike former for markedsføring:oppslag, utlysning i avisen og via jungeltelegrafen.KompensasjonMulige tiltak for å bedre situasjonen kan væreå gi godtgjørelse til de mest tidkrevende stillingene,enten i form av vekttall eller økonomiskstøtte. Ved Universitetet i Oslo får ansvarligredaktør i den tilsvarende avisen Samfunnsviter’n2000 kroner per utgave. Også layoutansvarligblir her kompensert. Jørgensen mener absoluttat dette kunne vært med på å bedre rekrutteringen.Slik det er nå, får ingen i fakultetsaviseneved Universitetet i Bergen noen form for godtgjørelse.penger vs. vekttallHvordan bør studenter som påtar seg ledervervkompenseres?tekst: Espen A. Eik, Thorleif S. Hoff, Susanne Husnes og Amund TrovågLise Gundersen, fakultetsdirektør ved SV-fakultetet,synes vekttallskompensasjon virker somden beste måten å kompensere studenter i ulikelederverv.-Det er en interessant mulighet, men detteer ikke noe vi kan beslutte på fakultetsnivå. Enslik avgjørelse må eventuelt komme fra sentralthold.Gundersen synes det er beklagelig dersomSamviten nå blir nedlagt-Vi har vært meget fornøyd med samarbeidetmed Samviten. Men vi synes ikke det er riktigav oss å gå inn med økonomisk støtte til arbeidsom i utgangspunktet skal være basert på frivillighet.Fakultetsdirektøren etterlyser mer engasjementfra studentenes side. Studentpublikasjonerskal ikke holdes i gang ved kunstig åndedrett, deskal drives av engasjerte studenter, sier hun.- Vekttall fungerer ikkeBrynjar Torgersen, leder for NSU Bergen, synesspørsmålet om kompensasjon er et vanskeligområde. Han heller mot økonomisk støtte somdet beste alternativet, i alle fall inntil alle fagenehar blitt modulisert.- En vekttallskompensasjon vil neppe fungeremed det nåværende systemet. To vekttall tileller fra har lite eller ingenting å si i for eksempelen Cand. Mag.-grad.Torgersen er enig med Gundersen i at studentorganisasjoneri hovedsak skal være basertpå frivillighet og engasjement. Han presisererderfor at eventuell økonomisk kompensasjonbør være forbeholdt de i lederstillinger.Fakultetsaviser i en gråsoneRektor Kirsti Koch Kristensen påpeker at universitetergir vekttall for faglig virksomhet. Hunvet ikke om arbeid i for eksempel en fakultetsaviser tilstrekkelig faglig relatert til å skullebli belønnet med vekttall. Også hun heller motøkonomisk kompensasjon, ettersom den letterekan gis uavhengig av en faglig-organisatorisksammenheng.- Jeg mener det må være viktig å finne fremtil måter å gi en publikasjon som Samviten rammebetingelsersom gjør at det ikke vil bli en urimeligbelastning på dem som arbeider der.15

Faksimiler fra Bergens Tidende, henholdsvis 30. sept. og 12. okt. 2001har disse talkshowene imidlertid ikke bidrattmed mye fornuftig i saken.En av grunnene er at debattene ikke gir plass tillengre argumentasjoner fordi de er tilrettelagtslik at det enten ikke er avsatt tid nok til et tema,for mange deltakere i studio, eller begge deler.Et program som NRKs Redaksjon 21 behandlertypisk ikke bare en sak, men flere. Da en diskusjonom bombingen av Afghanistan nettopphadde nådd det første interessante punkt, bleden brutalt avbrutt av neste innslag: mobbingenav fotballdommere.En annen grunn til at debattprogrammer pånorske TV-kanaler bidrar lite til en fornuftpregetkommunikasjon er at de, i beste tabloidstil,satser på konfrontasjoner mer enn på å få fremargumentasjoner. De er blitt til et format hvorfølelser får fritt spill og hvor de mest fundamentaledemokratiske spilleregler for en sakligdebatt er satt ut av kraft. Ingen får lov å fremføreen tankerekke, alt avbrytes, hakkes i stykker, tilspissestil det ukjennelige og bare de sterkestekommer til ordet. I en politisk situasjonen, hvorintet er så viktig som en fornuftig diskusjon,virker denne stilen likefrem drepende for ethvert tilløp til opplysning.Jeg anbefaler alle programledere å ta to kurs:et i god argumentasjon og et i folkeskikk. Etenkelt kurs i retorikk ville kunne klare beggedeler. For å skjønne hvordan en slik debatt ser uti praksis ville jeg anbefale å gå til et av de mangearrangementer i Studentersamfunnet i Bergen.Det er en fornøyelse å oppleve hvordan mankan føre en opplyst offentlig samtale blant menneskermed dypt forskjellige holdninger, mensom har det til felles å være interessert i å finnefrem til en forståelse av hva som foregår i denneverden. Enda enklere kunne det være å gå iskole hos en mann som Georg Johannesen, ibare cirka en halv time, gjerne i form av en tilfeldigdebatt om et eller annet på et gatehjørne.De intellektuelles rolle i en fornuftsforlatt(medie)verden.Det ville være så mye mer behagelig å væreansatt på Germanistisk Institutt, med tysk grammatikksom spesialområde. Da ville man værefri for hele tiden å skulle ta stilling til aktuellebegivenheter. Man kan selvfølgelig også levefredelig som medieforsker, og jeg kunne foreksempel ha brukt invitasjonen her til å presentereet forskningsprosjekt. Men jeg valgte enpamflett og en politisk appell istedenfor.Norge er i krig. Uansett hva forhenværendeog kommende utenriksministrer forteller oss.Norge har også vært i krig mot Jugoslavia utenå ville vite det. Denne gang er konsekvenseneenda mer alvorlige: vi er i en unntakssituasjon,med sterkt utvidede muligheter for overvåkningav befolkningen, med en sterk innskrenkingav adgang til informasjon og med tilløp tilinnskrenking av ytringsfriheten. All informasjonom den nåværende krigen er styrt informasjon,og man må være modig når man vil ytre alternativemeninger i offentligheten. Kommunikasjoneni en unntakssituasjon må være unison.I følge den danske professor i retorikk, JørgenFafner, er både retorikk og propaganda målrettetkommunikasjon. Men retorikken er argumentativ,flerstemmig og dermed demokratisk.Propagandaen er unison. Det maktspråk diktatorerbruker.Jeg gir stafetten videre til Arild Linneberg somogså kunne leve et fredelig liv som akademikeroppe i det vakre elfenbenstårnet, men somheller ikke gjør det.ForskarstafettAtrium ynskjer å presentere noko av det faglegearbeidet som blir gjort rundt om på HF-institutta.I denne utgåva har Barbara Gentikow stafettpinnen,ho er fyrsteamanuensis ved Instituttfor medievitenskap. I neste utgåve går pinnenvidare til professor Arild Linneberg ved Seksjonfor allmenn litteraturvitenskap.19

det store speletI Rambo 3 (1988) kjempa John Rambo samanmed afghanske mujahedinar. Så gjekk haninn i solnedgangen. No har ei ny gruppe heilagekrigarar vakse fram, og Rambo har komeattande til landet han forlet.tekst: Mads L Holvikmadsholvik@hotmail.com- Tell me where the hidden missiles are. Afterall, what we all want is peace.Trautmann, ein amerikansk oberst, er teken tilfange under ei hemmeleg levering av Stingerrakettar.Zaysen, som har kontroll over sektorennord i Afghanistan, får klar melding frå Trautmannom kva Sovjetunionen har rota seg borti.- You expect sympathy? You started this damnwar, now you have to deal with it.Zaysen blir framstilt som uflidd og valdeleg,men når han ser seg i spegelen, heng det eitbilete av familien hans i spegelkanten. AlexanderLebed, som tenestegjorde som major i Afghanistanhar uttrykt det slik.- Vi tok Afghanistan med oss – i sjela vår, ihjartet vårt, i minnet vårt, i skikkane våre, i altog på alle plan.Det vitnar om at den over ti år lange hærsetjingaav Afghanistan sette djupe spor. Spor som leiarmot dagens konflikt.20Verdas midtpunktMen fyrst er det kanskje meir interessant å peikepå spora som leiar bakover. Afghanistan varein del av den eldgamle silkevegen, der handelsmennog pilegrimar tok seg fram med sinehandelskaravanar gjennom golde fjellstrok. Krigararog erobrarar kom også, sveipande med

sine hærar. I 329 før Kristus hærsette Alexanderden store og greskmakedonarane Afghanistanog Sentral-Asia før dei hasta vidare mot India.Seinare, rundt midten av 600-talet, kom arabarane,og Islam spreidde seg som eld i heileregionen. Det gjekk to seklar før Genghis khanog hans mongolske horde reid gjennom Afghanistan.Gjetord seier at då Genghis Khan speidaut over dei frodige områda rundt Kabul, sa hanat alt han såg var beiteland til hestane sine.Fleire invasjonar dei følgjande hundreåra førtetil ei kompleks etnisk, kulturell og religiøsblanding som gjorde afghansk nasjonsbyggingvanskeleg. Persarane, mongolane, britane ogsovjetarane har alle prøvd å hærsetje Afghanistanutan særleg hell, noko ei replikkvekslingmellom Rambo og vegvisaren hans på veg gjennomKhyberpasset fortel om.- Ancient enemy make prayor about afghanpeople. May God deliver us from the venomof the cobra, the teeth of the tiger, and the venganceof the Afghan. Do you know what thismeans?- That you guys don`t take any shit?- Yes, something like that.NasjonsbyggingDet var pashtunarane som forma den moderneafghanske staten på 1700-talet, ei vanskeleg oppgåvepå grunn av den uoversiktlege etniske,religiøse og kulturelle miksen, men også fordiStorbritannia og Russland såg på Afghanistansom ein viktig region. Britane var veldig opptekneav å hindre Russland i å få fotfeste iAfghanistan og dermed truge det britiske imperieti India, og Tsaren ville skape eit rike somomfamna heile Sentral-Asia.Når så Durranidynastiet og kong Zahir-Shahblei styrta av syskenbarnet og svigerbrorenSardar Muhammed Daud i 1973, blei Afghanistangjort om til republikk. Landet hadde sidan1956 teke i mot milliardsummar i hjelp frå Sovjetunionen,så når marxistar i hæren gjorde militærkuppog drap Daud og familien hans i 1978,gav Kreml ordre om invasjon.Krigen mot dei ikkjetruande sette fart i detUSA, Kina og dei arabiske statane støtte tilmed store mengder våpen og pengar, men detvar ikkje før CIA skipa Stinger-rakettar inn tilmotstandsgruppene at krigføringa verkeleg bleikostbar for Sovjetunionen. Ein reknar med atom lag 270 sovjetiske fly og helikopter bleiskotne ned frå 1987 til tilbaketrekkinga i 1989.Den sentrale posisjonen til desse varmesøkjanderakettane viser seg i oberst Zaysen sine forsøkpå å få informasjon frå Trautman.- Where are the Stinger missiles?- Close.- How close?- In your ass.Borgarkrig og TalibanEtter eit tiår med krig var den afghanskeinfrastrukturen heilt øydelagd, og den afghanskenasjonalkjensla som var til stades før, varskift ut med meir lokale, territoriale identitetar.Afghanarane kallar seg ikkje lengerafghanarar, men kandaharar eller kabularar,fragmenteringa kan endåtil gå på tvers av einlandsby eller eit dalstrok.Taliban er sett saman av unge studentar avIslam som vaks fram som ein reaksjon på misbruketav makt og den stadige krigføringa ogusemja mellom dei tidlegare mujahedinaneog dei ulike folkegruppene etter at presidentNajibullah blei styrta i 1992. Mullah Omar,og dei andre leiarane i Taliban hadde allekjempa saman mot sovjetarane, og no gjekkdei fremst for å reinse landet og innføre eitrettferdig sosialt system basert på islamsk lov.I krigen om maktfeste i Afghanistan harPakistan støtta Taliban med etterretning,pengar og våpen. Taliban har sympati i nabolandetikkje berre fordi pashtunarane er folkesterkeogså der, men fordi dei hemmelegekanalane som blei opparbeidde inn til Afghanistanpå 80-talet førte til utbreidd korrup-21

sjon og omfattande smugleverksemd som harblomstra vidare under Taliban. Pakistan hartapt enormt på denne smuglinga, som har førttil håplause konkurranseforhold for den lokaleindustrien i landet. Det saudiarabiske kongehusethar også vore ivrige støttespelarar til Taliban,utan særleg støtte frå folket vel og merke.På den andre sida har Iran skipa våpen til shiagruppenei vest og i nord, og saman med Russland,India og dei sentralasiatiske landa har deivore støttespelarane til anti-Talibanalliansen. Iden samanhengen er det interessant å sjå at VladimirPutin og Russland no posisjonerer segved å setje inn spesialstyrkar rundt Kabul forå kunne vere med å bestemme når Taliban eingong er styrta. Ein hugsar den same taktikkeni Kosovokrigen, der russiske tanks rulla inn påflyplassen i Sarajevo i ein slags repetisjon av“kampen om Berlin”.Evig konflikt?Resultatet av den totale amerikanske tilbaketrekkingavar at regionale statar og interesserkunne stupe inn i det politiske vakuumet, ogein fekk etter kvart framveksten av og mulegeskjulestadar for muslimske ekstremistar, billegheroin i dei amerikanske byane og øydelagdeambassadar og skyskraparar i New York. Deifleste av terroristane som John Travolta lyserkorstog mot i filmen Swordfish (2001) har fåtttrening og støtte i dei afghanske fjella.Det er grunn til både å tru og håpe at USA og detinternasjonale samfunnet kjem til å bruke BinLaden og terrortrugsmålet for alt det er verdtfor å tvinge fram ro i regionen, for ikkje berreAfghanistan, men også Tadsjikistan, Nagorno-Karabakh, Tsjetsjenia, Georgia og kurdarspørsmåleter kruttønner av uløyste konfliktar somhindrar utvikling av oljeindustrien, legging avoljeleidningar og andre meir eller mindre legitimeforretningar.Men ein må spørje seg kva pris ein framtidigfred vil ha. Ein sliten mujahedin sine ord tilRambo slår no tilbake på USA og delar av denvestlege verda.- To us this is a holy war, and there is notrue death for the mujahedin, because we havetaken our last rites, and consider ourselves deadalready. To us, death for our land and God is anhonour.Fridomskjemparen som ytra desse orda kunnelike gjerne ha vore Bin Laden sjølv.Den største feilen Rambo gjorde var å gå inn isolnedgangen. I løpet av filmen hadde han utviklaeit venskap med den foreldrelause gutenMousa, som han forlet etter å ha gjeve han eitlukkebringande halssmykke. Likskapen mellomdei to kjem tydeleg fram når ein ser at eit hovudtemai Rambo 2 (1985) var at Stallone blei etterleteni fienden sine klør fordi dei overordna berre”følgde ordrar”. I Rambo 3 seier Griggs, denoffisielle utsendinga frå Washington, klart fråom kva som skjer dersom Rambo blir teken tilfange av sovjetarane.- We`ll deny any participation or even knowledgeof your existence.- I`m used to it, svarer han innbitt.Ein får håpe at USA ikkje forlet Afghanistanfør grunnlaget for fred er lagt.22

”en verden der det er plasstil alle verdener”– reisebrev fra chiapastekst og foto: Judith Klein og Line Blomberg.foto: indymedia chiapas

...Alt er hemmelig. Vi får ikkespørre hvem folk er, hvor dekommer fra eller hvor lenge dehar vært der...Vi er i Oventik som ligger i høylandet i Chiapas,Mexico, mellom fjell og daler. Vi bor innenforen såkalt aguascalientes - en varm kilde - enav zapatistenes fem møtesteder. Vi befinner ossi nummer to, den største av de fem. Et autonomtsamfunn basert på en helhetlig filosofi,hvor mayaindianerne lever etter egne premisser.Området er beskyttet av egne vakter fordifolk her lever i frykt for overgrep fra militæret,paramilitæret, politi og myndigheter. Et kollektivder alle jobber og kjemper sammen for å fåoppfylt de mest grunnleggende behov og rettigheter.En kamp for å overleve, en kamp de harkjempet i fem hundre år.Hvor er så vi i dette her?Vi er to norske jenter, tidligere solidaritetsbrigadisterfra Latin-Amerikagruppene i Norge, påvei til Nicaragua for å være observatører underpresidentvalget i november. Gjennom LAG ogen av deres samarbeidsorganisasjoner, EnlaceCivil i Chiapas, har vi fått muligheten til å bo enuke i en av Zapatistenes aguascalientes.Utover dette er vi små, med litt for store ryggsekker.Ryggsekker fylt med kulturell ballast.Mens de jobber for høye idealer og kjempermot lavintensitetskrigen, kjemper vi kampenmot loppestikk og insekter, kampen om å vendeoss til toalettforholdene, overleve uten dusj ogå klare å sovne på jordgulv. Ikke minst kampenom å overleve uten internett og mobiltelefon.- Men vi lærer... I tillegg til å bo i leirenhar vi tre, fire timer undervisning hver dag.Her får vi innføring i språk og grammatikkgjennom mayaindianernes kultur, verdensbildeog filosofi. Virkelighetsoppfattelsen, som dennepedagogikken springer ut fra, bygger på en helhetsfilosofi.Alt henger sammen i en kontinuitet,basert på integrering - ikke ekskludering. Dettegjenspeiles også i den kollektivistiske samfunnsstrukturen.24

”For å få et ansikt må vi bruke masker.Vi er et folk som ikke blir sett.”Vi får høre om hvordan Chiapas årelates. Hverdag tømmes Chiapas for olje, kaffe, bananer,honning, kakao, tobakk, sukker, melon, mangoog avokado til resten av verden, hovedsakeligEuropa og USA. Dette legitimeres gjennommultinasjonale selskaper og avtaler. Selv omChiapas produserer femtifire prosent av denenergien som brukes i Mexico, lever to tredjedelerav befolkningen her uten elektrisitet..Samtidig opplever vi et folk som nekter å giseg. Et folk som kjemper for å få gjennomsine rettigheter med utholdenhet og selvrespekt.Gjennom sterk organisering og gjennomtenktestrategier jobber Zapatistene for ellevegrunnleggende krav. Disse er: arbeid, jord, mat,hus, helse, utdanning, frihet, demokrati, uavhengighet,fred og rettferdighet. Ordet er deresvåpen.og opphøre å eksistere. (tolkning av subcommandanteMarcos: La historia de los colores).Frihet - ikke frihandel. Demokrati, rettferdighetog fred - med verdighet for alle mennesker.En god høst til alle dere der hjemme, og tilRøkke, Simonsen, Rodney og ikke minst MetteMarit!Gjennom muntlige kilder får vi høre om hvordanNestlé i solidaritetens navn visstnok hardonert gratis melk med steriliseringspulver tilindianerkvinnene i Chiapas og andre deler avLatin-Amerika.Oventik - en verden der det er plass til alle verdener,omgitt av en verden som ikke har plass tilnoen annen verden. Hvis alle regnbuens fargerforsvinner og det til slutt bare er en farge igjenvil begrepet farge ikke bare miste sin verdi, men”Zapata vive - la lucha sigue!”Hilsen Judith og Line.25

fotograf: Aud Marit Sofie Wigg

fotograf: Kjetil Sørås

TV- aksjon: Vigdis Alte høyrer om nokon er heime

filantropane sin dagDen årlege TV-aksjonen er kvarmann sinsjanse til å hjelpe dei trengande. Misantropaneskjelv i buksene sine når dei frivillegefrå Kirkens Nødhjelp kjem på dørene.tekst og foto: Mads L. Holvikmadsholvik@hotmail.comSom ein av omlag hundre tusen andre i dettelandet møtte eg opp for å gjere ei gjerning sombøssebærar. Ved Thormøhlens skule venta KarsteinHaldorsen, Tine Skarpaas og Guro Aarviksom stod for organiseringa av innsamlinga påMøhlenpris. Områdeleiar Guro Aarvik var i fullsving med utdeling av bøsser, og ynskte ein studentsom meg hjarteleg velkomen.- Eg har verva ein del på Studentsenteret,men det er veldig tydeleg kven som vil og kvensom ikkje vil gå. Likevel ligg vi godt an i år,fortel ho. Ho legg til at etternølarar blir fraktaut med bil, slik at alle som vil får sjansen til ålette på samvitet.LegitimasjonNår Karstein Haldorsen spør om han kan få sjågyldig legitimasjon, tek eg meg nervøst til jakkelomma.Det var dumt, men det einaste eg harer eit VISA-kort utan bilde. Held det?- Eigentleg ikkje, svarer Karstein litt brydd,men Tine Skarpaas legg til at dette går på tillit,og at eg dessutan ikkje ser ut som ein som utnyttarslike situasjonar.Eg får tildelt ei rute rundt Wessels- og Welhavensgate i saman med Vigdis Alte, som viserseg å vere tidlegare HF-student. Før vi går utdøra kjem ein gjeng smårollingar med basketballog skyggelue.- Får vi penger for å vere med på innsamlingsaksjonen?spør ein av dei medan han hiv etterpusten. Guro Aarvik forklarer at neste år er detplanar om å la born gå saman med vaksne, og atdei difor nok må vente.- Får vi penger neste år, da?Ring, ringVigdis og eg tek annakvar oppgang i dei toblokkene vi skal dekke. I følge bøssebærarlovaskal ein seie namnet sitt og at ein kjem frå TVaksjonen2001. Eg trykkjer på den fyrste ringeklokka.- Ja, hallo?-Hei, eg kjem frå TV-aksjonen 2001, har du lyst åhjelpe til i kampen mot HIV/AIDS?- Hmmmm, eg ligger i sængen akkurat nå.- Kan du late meg inn då slik at eg kan ta alle etasjane?- Duuuuuuuuuuuuurrrrrr!Etter kvart går det faktisk veldig bra, omlag allesom er heime har pengar å gje vekk, og der egikkje får svar klistrar eg opp ein lapp:- TV-aksjonen 2001 besøkte deg, men du varikkje heime. Dersom du ringer dette nummerethjelper du HIV og AIDS-smitta med 100 kroner.Tusen takk!Nokon heime?I ein av dei meir nedkøyrde oppgangane ringereg på i tredje etasje, og venter å høyre lyden avringeklokka. I staden tek ei infraraud lampe til åpulsere i mørkret innafor døra, i absolutt stille.Eg hastar vidare utan å sjå meg tilbake. I ei annaleilegheit blir eg møtt av ei sterk klorlukt, somom eg var komen til ein innandørs symjehall.Resten av besøkja går greit, og når vi kjemtilbake til Thormøhlens skule ventar takk ognypressa eplejuice frå Hardanger. Vigdis, somtidlegare har bore bøsse for Amnesty i Oslo, ersamd med meg i at på TV-aksjonen 2002 skalvi få misantropane til å gøyme seg enno lengerinne i dei mørke heimane sine.29

det ondes banalitetFilosofen Hannah Arendt gir en grundig utleveringav hvordan ondskapen manifestererseg i vårt moderne samfunn. Hun hjelpeross dermed å sette den siste tids terror iperspektiv.30tekst: Rune Espelandill: Bård H. KvinenMens jeg skriver dette, flyr høyt siviliserte menneskerover hodet på meg og prøver å drepe meg. De erikke fiendtlige overfor meg som individ, heller ikkejeg overfor dem. De “gjør bare sin plikt”, som en sier.Jeg tviler ikke på at de fleste av dem er godhjertede,lovlydige mennesker som aldri ville drømme om åbegå mord i privatlivet. På den annen side, om en avdem lykkes i å blåse meg i småbiter med en velrettetbombe, kommer han ikke til å sove dårligere av dengrunn. Han tjener sitt land, som har makt til å giham syndeforlatelse for det onde.George Orwell: England your England (1941)Sitatet er hentet fra Zygmunt Baumans bokModerniteten og Holocaust. Bauman tar for seghvorfor Holocaust må sees i forhold til detmoderne samfunn det fant sted i og bygger istor grad videre på arbeidet til Hannah Arendt.Holocaust står for de fleste som en forferdelighendelse hvor hjelpeløse ofre ble forsøkt utryddetav gale og onde mordere. Bilder fra konsentrasjonsleirenevekker voldsomme følelser;medfølelse for ofrene og en eksistensiell følelseav meningsløshet. Hvordan kunne slike grusomheterfinne sted i hjertet av den siviliserteverden, Tyskland?Bauman peker på at Holocaust slett ikke varet tilbakeslag til førmoderne barbari, men etektefødt barn av den moderne tidsalder, densteknologi og byråkrati. ”Vi er nødt til å tahensyn til tegnene på at sivilisasjonsprosessenblant annet er en prosess som fritar voldsbrukfra moralske overlegninger, og som frigjør rasjonalitetensønskemål fra innblanding av etiskenormer eller moralske hemninger”, skriverhan.Det vanskeligste problemet mennene bakDen endelige løsningen støtte på var med dentysk-amerikanske filosofen Hannah Arendts ord”hvordan de skulle overvinne den dyriske medlidenhetsom alle normale mennesker føøler nårde er vitne til fysisk lidelse”. Ukens bokutgivelsepå Universitetsforlaget, Hannah Arendt av EinarØverenget, er aktuell og opplysende. Arendt girikke bare en grundig utlevering av den rasjoneltutførte ondskapen i Nazi-Tyskland men hjelpeross også å sette den siste tids terror i perspektiv.Det ligger en ekstrem ondskap bak det åplanmessig utrydde millioner av mennesker.Likeledes er det å ofre uskyldige menneskeri et terrorangrep noe samtlige statsledere harerklært som en ond og uakseptabel handling.Verden er samstemt om at de bak ugjerningener kriminelle og må straffes. Sosiologen EmileDurkheim sa at vi ikke må si en handling sjokkererden allmenne samvittighet fordi den er kriminell,men heller at den er kriminell fordi densjokkerer den allmenne samvittighet. HaddeTyskland vunnet krigen, ville nok vår oppfatningav Holocaust vært en ganske annen. Dettok lang tid før en tok et skikkelig oppgjør medde alliertes bombinger av Dresden og andretyske byer. Kritiske røster verden over fordømmerUSAs bombetokt i Afghanistan, men amerikanerneog Tony Blair mener de har rettenpå sin side. Imens vokser hatet mot USA blantpakistanere som ser på langvarig bombing avAfghanistan som kriminelt. Aner jeg en ondsirkel?Den totalitære terror slik Arendt beskriver den

er mer lik den følelsesløse fornuften bak Naziregimetsterror enn den kyniske mytologi BinLadens nettverk benytter seg av. Talibanstyrethar klare totalitære trekk. Taliban ønsker åskape et perfekt muslimsk samfunn bygd på enortodoks tolking av Islam. Likesom i Nazi-Tysklandhersker tanken om renhet, ikke rasemessig,men religiøst forankret. Et slikt ideologisk fundamentkrever total underkastelse fra landetsinnbyggere, og det enkelte individ er frarøvetsin individuelle frihet. Den totalitære stat anerkjennerheller ikke det enkelte individs menneskeverd.Arendt viser til tre trinn i dehumaniseringenav et menneske: Først juridisk ved å frata individetdets rettigheter. Det neste er å fjerne detsmoralske status. Til sist ødelegges den fysiskepersonens identitet; snaubarberte nummer i likefangedrakter. Denne prosessen omdanner menneskertil ikke-personer som ingen skal følemoralsk ansvar for. Når mennesker ikke føler etmoralsk ansvar er det få grenser for hva de kanutrette. Å trykke på utløserknappen til en atomraketter mindre moralsk krevende enn å drepenoen du har øyekontakt med. Økningen i denfysiske og psykiske avstanden mellom handlingenog dens endelige konsekvenser usynliggjørdens moralske innhold.I sin bok Eichman i Jerusalem skriver Arendtom Adolf Eichman, den totalitære ondskapensfremste håndlanger. Eichman var en dyktigog særdeles pliktoppfyllende byråkrat ansvarligfor transporten til gasskamrene. Som vitne tilrettssaken mot Eichman forbauses Arendt hvorskremmende normal han er. Eichman er ettypisk eksempel på et tankeløst menneske i ettotalitært byråkratisk system, hvor den moralskedømmekraften kommer til kort overfor enutelukkende rasjonalisering. Det er det Arendtkaller ”det ondes banalitet”. Eichman følte segofte uvel ved synet av konsentrasjonsleirene,men han hadde bare utført ordre billigst muligmed best mulig tilgjengelig teknologi. Det varheller ikke uten stolthet han beskrev det dehadde utrettet under vanskelige omstendigheter.Kriminologen Nils Christie utga i 1952 enrapport om norske fangevoktere i tyske konsentrasjonsleirei Nord-Norge. Verken myndigheteneeller offentligheten ville ta hans funntil etterretning, de reiste for mange vanskeligespørsmål. Han viste hvordan normale nordmenn,med iver, kunne utføre de grusomstehandlinger bare de ytre omstendigheter var tilstrekkeligekstreme. Rapporten ble først offentliggjorti bokform i 1972.Etter å ha lest denne artikkelen tenker du kanskje:fælt, men hva har dette med meg å gjøre?Ditt grunnleggende ansvare for den andre; medmenneskeligheten.”Moralsystemer som håndhevesav samfunnet, baseres på og fremmesav fellesskapet og er derfor hjelpeløst relativei en pluralistisk, heterogen verden. Men denneevnen gjelder ikke menneskets evne til å skillerett fra galt”, skriver Bauman.De overgrepene som har blitt begått av vanligemennesker under samfunnsmessig legitimerteomstendigheter er moralsk forkastelige.Holocaust har vist oss at vi må ikke stole blindtpå vår sivilisasjons moralske fortreffelighet, menta ansvar for andre menneskers rett til liv. Detgjelder uteliggeren på gata og overgrep motkrigsherjede afghanere.31

forsmak på verdens undergangKatastrofen har utslettet nestenalt liv. To mennesker er igjen.Alene, sammen, prøver de å overleve.I oppsetningen Krigen gaImmaturus angsten for en globalkatastrofe et uhyggelig ansikt.tekst:Mona Mellstrømmonamellst@hotmail.comfoto: Aud Marit Sofie Wigg32

I en skitten, forfallen bakgård påNøstet står en flokk mennesker ogventer foran stengte dører. Snartskal de på teaterforestilling, menførst må de settes i stemning. Inne idet nedlagte begravelsesbyrået fåralle beskjed om å stille seg oppmot en vegg. Forsamlingen følgerinstrukser med kuet stillhet i dettomme, mørke og kjølige rommet.Den mugne fuktigheten gir assosiasjonertil gasskamre og fangeleirer.Bilder av krig og vold flimrerover netthinnene våre, og speiles iden motsatte murveggen. Lyder avskudd og slag dundrer i det innersteav det indre.Like dumt å bli som å gåRegissøren bak oppsetningen,Thorleif Linhave, forklarer at hanfikk stykket i hånda av manusforfatterEivind Salen. Det er førsteakt av tre som er satt opp i denneomgang. Den skildrer to mennesker,en mann og en kvinnesom egentlig er ukjente for hverandre,men som etter katastrofenblir tvunget til å leve sammen.De deler uvissheten om det finnesnoen andre der utenfor et sted,men de har ulike strategier for åoverleve. Han vil gå ut og lete.Hun vil bli og prøve å få inn signalervia en radio.Hele handlingen i stykket pregesav vekslende konflikt og forsoningmellom disse to. Karaktereneskaper, ved å danne en falsk intimitet,en virkelighetsflukt fra situasjonende er i.Regissøren forteller at noenuttrykk er ment å skulle stå i sentrum.Hvor lenge er vi menneskersosiale vesen i forhold til konfliktermed oss selv og en annen person?I stykket beskrives følelser og reaksjonersom oppstår i ekstremesituasjoner. Men dette er ogsåallmenne aspekt ved mennesketsmåte å forholde seg til hverandrepå. Vi søker sammen.Savner tiden før krigenNyhetsbildet de siste ukene medterror, krig og frykt for sykdomsepidemierkan gi opplevelsen av etstykke som Krigen et guffent og virkelighetsnærtaspekt.- Timingen var på en måte flaks,sier Linhave. Teater er i seg selvet utrolig bra medium i forhold tilpublikum. Det setter i gang tankeprosesserog folk relaterer seg tildet de ser.Han forteller videre at filmsekvenseneav krig, som ble vist iåpningen var ment å skulle fungerebåde som en forhistorie til selvestykket, og som en slags oppvarmingfor publikum. Sansene skalåpnes og tilskuerne skal bringes iden rette stemningen. Det leggesvekt på å gi publikum en individuellopplevelse av oppsetningen ogikke servere poengene på et fat.Under forestillingen, som finnersted i et stort bomberom, er publikumplassert spredt rundt i lokalet.Noen sitter på bildekk ellerødelagte møbler, andre på kjøleskapdører.Det er skrap overaltog veggene er tagget ned av ordsom svik, Hiroshima, kamp, jord,escape og Ebola. Sterke uttrykksom gir en svært realistisk rammetil skuespillernes fremstilling.Jeg sier også dette er tomhet- Det er ikke hver dag man får taggened et begravelsesbyrå, uttrykkerregissøren frydefullt når jeg kommentererveggene og lurer på hvordande fikk tak i lokalet.Han forteller at regiassistentAtle Reiton og han selv kom overdet nedlagte begravelsesbyrået engang de tuslet rundt i byen. Etter åha snakket med eierne fikk de lånebygningen gratis.- Det er et utfordrende lokaleå utforske, sier Linhave engasjert,og legger ikke skjul på at en viktigtanke bak oppførelsen av stykketvar å komme seg ut av Storelosjenog Kvarteret.Når mediebildet de siste ukenehar vært så dominert av krig, terrorog frykt, kan man spørre seg hvorforman skal oppsøke mer elendighet?Immaturus klarer ved å flytteut av tradisjonelle lokaler å skapeen verdifull fremstilling av det forferdelige.Tilbake på gaten er detbetryggende å se at alt tilsynelatendeer som det pleier, bare littmørkere.33

I september ga de ut en EP medcoverlåter av et band som aldrihar eksistert. Noen uker etterfulgte albumet The Bandit Labmed hele 17 spor. Sister Sonnyhar mer på hjertet enn de fleste.tekst: Marte Kjuusmarte.kjuus@student.uib.nofoto: Kristin Torsteinsonsister sonny og hitfa36

ikkenDa de hadde gitt ut den synthbaserte EP-enDuperbeach, hadde de planer om å gi ut et heltsynthalbum. Slik ble det ikke. Deretter proklamertebandet at de skulle gjenoppfinne gitarrocken.Resultatet ble rock’n roll, men uten noenoverveldende gitardominans. Den nye plata, TheBandit Lab kom ut i oktober, like etter at EP-enSister Sonny presents the songs of The Hot ButterBand ble lagt ut for salg. Begge utgivelsene harfått mye god omtale.HitfabrikkenEtter å slitt lenge med det første albumet sittWhy I feel she is not to be trusted, brukte SisterSonny bare én natt på å spille inn sitt andrealbum, Lovesongs. Det forrige albumet, Whileothers dance, ble spilt inn i løpet av en uke.Det siste albumet jobbet de av og på med i ethalvt år. Hele veien har de vært tilknyttet Duperstudio på Møhlenpris.Sister Sonny har ikke problemer med å oppdrivelåtmateriale. I fjor bestemte de seg for ålage en ”hitfabrikk”, et prosjekt som gikk ut påå jobbe i to studioer parallelt. I det ene skulle despille og komme opp med nye ideer. I det andrestudioet jobbet de videre med det de hadde produserti det forrige studioet. Resultatet ble enhel haug med låter. Hitfabrikken fungerte såbra at de i august i fjor måtte ta seg en tur til eiøy i Danmark for å få kontroll over alt de haddeprodusert.Ingen reglerMed sine 17 spor er albumet The Bandit Labuvanlig langt.- En del av de som har anmeldt plata skriverbare om de fire første sangene, sier gitaristAndreas Qvenlid.- Resten synes de er bare vas. Man trenger litttid på plata vår. Det er vanskelig å få taket på altnår man får plata på mandag og skal ha anmeldelsenferdig til onsdag. Vi vet at den er lang,men vi ville ha med alt.Sister Sonny har fått mange merkelapper.Pressen har omtalt musikken deres somkunstrock. En del anmeldere synes musikken erlitt utilgjengelig. Andreas er ikke enig.- Jeg synes vi spiller ganske streit. Når vi lagermusikk tenker vi litt på at resultatet skal kunnespilles på radio. Men ikke så mye at vi ødeleggerfor oss selv. En del band jobber masse meddetaljer for at resultatet skal bli helt perfekt. Damister de litt av sjela i musikken underveis. Nårvi spiller er det kaos som råder. Det er ingenregler i Duper.LiksombandHistorien om The Hot Butter Band fortelles påbaksiden av coveret til EP- en. 70-tallsbandet gaut kun ett album før det ble oppløst fordi vokalistendøde i en bilulykke i Danmark. Mange hartatt historien for god fisk, også en del av journalistenesom har anmeldt den. Ifølge Sister Sonnyvar det til og med en fyr som dro til England forå få tak i plata til The Hot Butter Band.- Det var ikke meningen å lure noen, sierAndreas. Vi trengte et konsept. Det er sunt å haen ramme rundt det en holder på med.Hvorfor de fant på akkurat navnet Hot ButterBand forklarer Andreas med at det var så varmt.Til PeTre kom vokalisten Pedro med en annenforklaring. Navnet ble til fordi sangene på EPenlå som varmt smør rundt Bandit Lab-låtene.En får tro hva en vil. Sannsynligvis stemmeringen av forklaringene.37

kaizers orchestra-omparockarar med suksessKaizers Orchestra er ei spennande blanding avrock, viser og austeuropeisk folkemusikk. Detheile er krydra med eit surrealistisk tekstuniversog eit vindskeivt persongalleri. Til saman blir detteomparock.tekst: Hogne Lerøy Sataøenhognels@hotmail.comfoto: Kåre Gustav Høyem38Du har sannsynlegvis allereie høyrt KaizersOrchestra. Har du det ikkje, får du garantertmoglegheit til det no. Kaizers har nettoppkomme på PeTre si A-liste, noko som betyrmaks speletid på kanalen. Bandet sitt nye album,Ompa til du dør, har blitt møtt med strålandeomtale i media. Gruppa har vore på Noregsturnéi haust, og hatt fleire oppdrag i fjernsyn.Når dei i tillegg kan surfe på ”Bergensbølgja” imusikk-Noreg, og har sine røter i miljøet kringSementen i Stavanger blir utteljinga stor. Dessutandeklamerte bandet i eit presseskriv, allereiei august, at ”krigen ikkje var over.” På toppenav det heile prydar ei gassmaske platecoveret tilOmpa til dør. Og i cupfinalen skal Bryne spelemot Viking... Kaizers er i vinden. Tør ein snakkeom god timing?Omparock- Dette fall jo voldsomt tilfeldig, ler Jan OveOttesen, vokalist, gitarist, korist, pianist og tønnist(!) i Kaizers Orchestra. Han er ikkje medpå at lista over dei heldige samanfalla har nokomed suksessen deira å gjere. Men responsen påplata har vore svært så bra. I følgje Ottesen hardet blitt mykje meir oppstyr kring bandet enn

dei på førehand hadde trudd og håpa. Alt dettepå tross av ein utradisjonell musikkstil og eitspesielt tekstmateriale.- Dette er ikkje musikk for alle, eigentleg. Vier kanskje ikkje veldig lett tilgjengelege, menheller ikkje utilgjengelege, seier Ottesen. Musikkenhar eit austeuropeisk preg og Kaizers harogså fått hjelp av Farmers Market på produsentsida.Bandet vektlegg likevel røtene i rocken.- Vi er barn av grønsjen og musikken vår eri utgangspunktet rock’n roll. Rock’n roll medausteuropeisk vri.BergensbølgjaKaizers Orchestra har sitt utspring i Bergen,noko spesielt tekstane tek farge av. Referansar tilskipsreiar Mowinkel, Frederik Meltzer og LyderSagensgate seier sitt.- Eg syns det er kult å vere bergensband. Deter her vi bur og det er her vi har laga dennemusikken. Og så er det masse bra gatenamn iBergen som vi brukar, poengterer Ottesen. Haner samstundes skeptisk til omgrepet ”Bergensbølgja”som har fått mykje presse i den sistetida.- Eg føler ikkje noko særleg fellesskap medandre band i byen. Ikkje noko utover at detakkurat no er mykje bra og forskjellig musikk iBergen. Men ein blir jo inspirert av at alle andregjer det bra, legg Ottesen til. Og bra har dåogså Kaizers gjort det. I avisene sine terningkasthar bandet fått både yatzy og fullt hus. Ottesener litt usikker, men han trur det har blitt femseksarar og femten-seksten femmarar til saman.Til og med Håkon Moslet i Dagbladet har voreraus. Så raus at Ottesen og resten av Kaizers kanseie:- han e’ på lag med oss!Tekst og musikkTekstmaterialet til Kaizers Orchestra er eitkapittel for seg sjølv. Persongalleriet inneheldgruvearbeidarar, mafiasjåførar og sjøfolk i Marseilles.Berre for å nemne noko. Tekstane erunderfundige, og har ofte ein burlesk vri, ála Ragnar Hovland. Tekstforfattar Ottesen trurlikevel ikkje at det blir bok med det første.- Vi har eigentleg ingen litterære ambisjonar.Det måtte i så fall bli etter ein seks-sju CD-ar.Det er å lage musikken som fell mest naturlegfor oss. Det første kriteriet vi har er at det måhøyres kult ut. Orda, setningane og det ein syngmå vere tøft, rett og slett.Popstars?Inspirasjonen frå Tom Waits ligg oppe i dagen,noko bandet heller ikkje legg skjul på.- Vi skildrar crazy folk som er skeive, liksom.Det er ei annleis verd, og alt er ikkje akkuratdagleg kost. Vi har surrealistiske og bisarre personarog hendingar akkurat som Waits. Ogakkurat som Tom Waits byggjer vi óg på austeuropeiskfolkemusikk, seier Ottesen. Nettoppdette trylleformularet har ført Kaizers inn påVG-lista og gjeve kritikarar i Noreg full tenning.Det er likevel framleis eit stykke att til eit glamorøstpopstartilvære. 3000 selte CD-ar fyllerikkje akkurat Madison Square Garden med detfyrste. Til dømes må Kaizers framleis gjerespelejobbar som den i Haukelandshallen føropninga av basketligaen. Men det er jo sant somOttesen seier:- Basket er kult det...Før han legg til:- og så trengte vi pengane...39

immaturus - midt i blinkensåpeopera i tredeler på kvarteret.sex, vold og dop.og kanskje littpop...foto: Kjetil Sørås

jakten på thomasThomas søker etter gutt medkjempestell. Vi burde alle søkeetter vår egen Thomas.tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.comfoto: Trine Flåten, studvestDet hender jeg tar meg selv i å tenke påThomas. Jeg lurer litt på hvem han er, hva hangjør på. Jeg burde ikke tenke på Thomas, jegvet det. Men av og til dukker han bare opp. Jegprøver å se ham for meg. Det er ikke lett.Nordmenn er kjent som et stille og innesluttetfolk. Vi sier ikke så mye, vi bare stirrer ut mothavet, lar regnet piske oss i ansiktet og vindenrive oss i håret. Kanskje vi sier noe om været.Kanskje noe om hvor dårlig det har vært i detsiste. Bortsett fra det er vi tause. Nettopp derforer det interessant å benytte seg av offentlige toaletteri dette landet. Do-skribleriene bærer ikkesærlig preg av å være tause og innesluttede. Medtomme øyne rettet mot havet kan vi fremståsom mystiske. Bak ei låst dør med sprittusjeni hånda overlater vi lite til fantasien. Selv blantsprittusjens fritenkere er det enkelte som skillerseg ut. Thomas er definitivt en av disse.Jeg husker godt første gang jeg hørte omThomas. En kamerat av meg kom leende utav toalettet på Garage. Han forklarte meg omfenomenet Thomas. Han kunne fortelle at navnetrekkettil Thomas var å se overalt. Poengeti skribleriene hans var alltid det samme, ”Guttsøker gutt med kjempestell”, etterfulgt av ettelefonnummer. Nå hadde han altså kommet tilGarage. Thomas Skribleren utvidet sitt territorium.Det finnes flere teorier om do-skriblerier. Noenforsøker å forklare hvem do-skribentene er,andre hvorfor de skribler. Det har blitt hevdetat do-skribentene er nevrotikere som skriver forat ikke tiden på toalettet skal være bortkastet.Andre peker på sammenhengen mellom å lettepå trykket i fysisk og mental forstand. Do-skriblerieneblir da prikken på i’en i en total utblåsning.I tillegg til selve skrivingen kommer selvfølgeliglesingen. Lesing av andres skriblerier kansees på som inntak for å kompensere det tapte,igjen i både fysisk og mental forstand. Jeg synesabsolutt de er interessante teorier. Lurer på omThomas har et reflektert forhold til alt dette.Thomas gir inntrykk av å være en frilynt kar.Han gir mye av seg selv i skribleriene sine,han er for eksempel ikke særlig redd for åoppgi sitt eget telefonnummer. Jeg tenker somsagt av og til på Thomas. Han må være enspennende person, tenker jeg. I én av båsenepå kinoen har han skrevet sitt korte budskap9 ganger. Han må være noe helt spesielt.Thomas er ikke noen typisk nordmann. Mangei blant oss har mye å lære av hans utadvendthet.Det er ingen vei utenom. Jeg må ringeThomas.- Hallo, det er Thomas.- Hei Thomas.Plutselig er øyeblikket her, og så vet jeg ikkehva jeg skal si. Alle de spørsmålene jeg sattinne med, hvor er de nå? Det oppstår enpause.- Thomas, hva har du å si til at ditt navn og telefonnummerer å finne rundt omkring på utalligeoffentlige toaletter over hele Bergen?Ny pause. Jeg hater pauser på telefonen. Deter de verste pausene av alle.- Du, det har jeg ingen kommentar til.- Ingen kommentar?- Nei, ingen kommentar.Dette er overveldende. Den frilynte og utadvendteThomas har ingen kommentar. Illusjonenbrytes øyeblikkelig. Thomas er slett ikkeslik jeg trodde han skulle være.- Forresten, hvilket nummer har du ringt?Jeg oppgir nummeret. Jeg får beskjed om atjeg må ha ringt feil, så brytes samtalen. Jegprøver å ringe opp igjen. Ingen tar telefonen.Det er over. Jeg forspilte min sjanse. Jeghadde mitt øyeblikk og lot det slippe unna.Kanskje er Thomas en typisk nordmann likevel,modig kun når ingen ser ham, pratsom kunnår ingen hører. Jeg kan likevel ikke unngå åtenke på at det hele kunne vært annerledes. Jegkunne vært mer handlekraftig i telefonen, littmer frempå. Det er mulig at Thomas så megsom en kjedelig person. Kanskje han anslo temmeligkjapt at jeg ikke var av hans kaliber. Kanskjedet var derfor han la på. Kanskje det ernoen ganger best å bare la illusjoner få være illusjoner.Det hender jeg tar meg selv i å tenke på Thomas.Jeg lurer på hva han driver med akkurat nå.41

smaksprøver fraårets b.i.f.f.For andre gang ble Bergen internasjonalefilmfestival avholdt.Med hele 20 000 besøkende ifjor ble det klart at B.I.F.F. i mangeår fremover skal smøre Bergenmed enda mer kultur. Festivalenkunne også i år skilte med flereførpremierer som vi smakte på.Roger Oldeidegodfather@millionaireintraining.comeksperimentetTaxi-sjåføren Tarek Fahd kommerover en annonse vedrørende eteksperiment. Med et honorar pålydende4000 DM for to uker i et”fengsel”, lokkes Tarek til å deltaog samtidig skrive en artikkel forsin tidligere arbeidsgiver. Kort tidfør eksperimentet begynner møterTarek, ganske tilfeldig, den vakreDora. De tilbringer en nattsammen og hans tanker går stadigtil henne etter at eksperimenteter i gang og således styrker hanspsyke i ”fengselet”.Deltakerne blir delt i fanger ogfangevoktere, Tarek, som er fungerende”fange”, er utstyrt medspesialbriller som tar nødvendigeopptak av det som skjer. Hanbegynner tidlig å provosere fangevokternefor å lage litt action,og det hele begynner etter hvertå komme noe ut av kontroll. Psykologenesom leder eksperimentetbestemmer seg for å fortsette åse utviklingen i vitenskapens navn.Ettersom vold overhodet ikke ertillatt ser de ikke de store farenesom truer både deltakerne og demselv…Tyske Oliver Hirschbiegel`s filmer en sterk, gripende psykologiskthriller om menneskets mørkesider som blottlegges etter ansvarsfraskrivelse.Konsekvenser av personligekonflikter i pressedesituasjoner, fornedring, autoritetsmaktog overtalelse kommerskremmende godt frem.Denne dystre tyske perlen av enfilm med brilliante skuespillere girdeg rett og slett en filmopplevelse.Anbefales.queenie in loveDen eksentriske Queenie lever iet slumstrøk i Manhattan, et stedhun mener har sjel. Foruten å væresosialarbeider jobber hun iherdigfor å bli en skuespiller. Hennes livsom sådan blir på mange måter etskuespill og hun vet at man ikkefår mer moro enn det man lagerselv. Queenie spiller flere menneskervittige puss, deriblant denaldrende ekspurken Horace sombor i samme strøk. Han på sinside har av sin lege fått noen fåmåneder gjen å leve. Horace bliren smule betatt av den langt yngreQueenie og forteller alt om dettetil sin noe snåle psykolog som påsin side trekker litt i tråådene.Vi følger også Horace`s naboer,et eldre noe uvanlig ektepar sompiffer opp hverdagen og økonomienmed S&M-fester. Alles hverdagerflettes sammen og utgjør enfordomsfri, romantisk komedie.Denne fransk-amerikanske filmenav Amos Kollek tar et oppgjørmed det forventede A4-livet,fordommer og uskrevne grenser ihverdagen. En fin film om mennesketog om det å tørre å væreseg selv.42

apox deluxeMonsteret er tilbake på kino, størreog sterkere enn noengang. ApocalypseNow! Redux lever opp til skyhøyeforventninger.tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.comI det herrens år 1979 bestemte Francis FordCoppola seg for at filmen han hadde laget varfor sær. Apocalypse Now! ble klippet ned til etmer publikumsvennlig format, og resultatetmå sies å ha blitt bra: Gullpalmen i Cannes,flere oscarnominasjoner og stor popularitetblant almuen. Nå, 22 år etterpå, kommerfilmen i en 50 minutter lengre versjon.Apocalypse Now! er på overflaten en beretningom kaptein Willards (Martin Sheen) ferdpå en patruljebåt innover Vietnam, i retningKambodsja, på jakt etter den forrykte OberstKurz (Marlon Brando) og hans like forryktemenn. I løpet av reisen eksponeres Vietnamkrigensgroteske, absurde, komiske og tragiskesider på ypperlig vis.Playboy-jenter og plantasjeDe nye klippene består i hovedsak av firesekvenser. Vi får se mer av patruljebåten helti begynnelsen av ferden oppover elva, et nyttmøte med Playboy-jentene, et lengre oppholdpå en fransk plantasje og en ny scenemed Kurz - og det er gull alt sammen.Møtet med Playboy-jentene blir det rakemotstykket til showet de opptrer i tidligere ifilmen. I en vanskjøtet leir langs elva finnervi jentene redusert til bablende nervevrak.Situasjonene som oppstår gir mer dybde tilsoldatenes karakterer.Et stort intetCoppola må ha hatt det vondt når han i 1979bestemte seg for å droppe sekvensen på denfranskeide plantasjen. Oppholdet på plantasjenfremstår i dag som en av de beste deleneav filmen. I en elegant scene rundt middagsbordetblir Vietnamkrigens kompleksitetforsøkt kartlagt i en opphetet og til tidersvært morsom diskusjon. Det absurde i atpatruljebåten finner et lite stykke Frankrikelangt inne i jungelen blekner mot absurditeteni krigens natur; diskusjonen viser tydelighvordan det amerikanerne kjemper formunner ut i ”the worlds biggest nothing”.Det eneste undertegnede finner tvilsomt ien ellers tilnærmet komplett film er at oversetterenhar valgt å oversette ”purple haze”med ”lilla dis”. Vel, vel.sjarmerende særingerSteve Buscemi forfører tenåringsjenterigjen. Den hingsten.tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.comGhost World er bygget på en amerikansk kult-tegneseriesom undertegnede ikke kjenner. Jeg kandermed konstatere at filmen klarer seg fint påegen hånd. Vi følger de to venninnene Enid (ThoraBirch) og Rebecca (Scarlett Johansson) gjennomsommeren etter de er ferdige på videregående,eller ”High-school” som amerikanere ynder å kalledet. De to står sammen mot det etablerte, gjør narrav alt og alle og ironiserer over en lav sko.Schläger-potensialeMøtet med sære Seymour (Steve Buscemi) blirkimen til en konflikt mellom de to. Rebecca syneshan er en kjedelig taper mens Enid aner at Seymourpå mange måter er akkurat som hun selv:han misliker det ”folkelige” og savner noen å delesine interesser med. Etter hvert tilbringer Enid merog mer tid med Seymour, på bekostning av vennskapetmed Rebecca.Filmen spriker litt i alle retninger. Av og til erden svært morsom, av og til er den dønn alvorlig.Underveis får man følelsen av at det mangler noenscener, ettersom flere løse tråder aldri blir nøstetopp – noe som kan skyldes at den antagelig byggertemmelig direkte på tegneserien. Men filmen fungererveldig bra den, på sitt eget haltende vis. SteveBuscemi gjør som han pleier en glimrende rolletolkningog Thora Birch passer perfekt som denfrustrerte Enid. I tillegg til de vellykkede hovedrolleneer filmen full av flotte karakterer i mindreroller. Det er god grunn til å tro at Ghost World kanbli en schläger. Filmen har rett og slett sjarm, ogdet er jo ikke å forakte.43

forfattarsleppet 2001Heilt i byrjinga av november inntek norske forfattararbyen for å gje oss ein og annan godbit frå si litteræreverd.tekst: Hilde Myklebustmykhil@hotmail.comIll.: Borghild HolsvikTidspunktet for forfattarsleppet er fortreffeleg,og truleg ikkje tilfeldig. For det er no haustmørkretkjem snikande, og som ei fylgje av det,krøllar vi oss saman i godstolen med ei ladningbøker.Dei som enno ikkje har funne ut kva dennehaustens bokstabel skal innehalde, kan gjennomforfattarsleppet få klargjort nettopp dette.Her har ein nemleg høve til å la forfattaren sjølvreklamere for si eiga bok, ved å lese utdragsom han sjølv meiner er dei beste, eller dei somkanskje mest inspirerer til vidare lesnad. Detteer deira store sjanse til å personleg påverkelesarskaren med si eiga framtoning, røyst ogventelege sjarm.Høgtlesing er kanskje noko dei fleste forbindermed barndomen eller kronprinsesse MärthaLouise. At nokon les for deg har du i vaksenalder strengt tatt ikkje behov for, ettersom du dåtruleg har lært deg å lese sjølv.Men høgtlesing har ingenting med kor vidtdu kan å lese sjølv eller ikkje. Det er heller eitspørsmål om du har evna til å lytte og la degfange av andre sin måte å framstille ein tekst på,la ei anna røyst enn di eiga gjere teksten tilgjengelegDette er slett ikkje alltid like lett for einperson som er van med å lese ein roman i ro ogmak framfor peisen med beina på ein skammel.Det er nemleg stor skilnad på å vere ein isolertlesar, og det å vere publikum til ei høgtlesing.Som isolert ordvandrar står du mykje friare iforhold til eigen fantasi, enn du gjer når einframand skal påføre orda sitt eige preg ved sieiga røyst. Ved å lese sjølv gjer du deg mykjemeir tolerant enn når teksten vert opplesen fordeg.Store krav vert stilt til høgtlesaren, og kanskjegjeld dette særleg når det er forfattaren sjølv einhøyrer på. Vi krev intensitet og engasjement,sjarm og utstråling. Ein stakkars forfattar fårbrått dei same krava som vi stiller til ein skodespelareller ein artist, noko som må seiast å vereurimelege krav, då det her skal leggast vekt påteksten, og ikkje på framføringa.Under forfattarsleppet har du høve til å synedeg som ein god lyttar, ein som evnar å brukefantasien og la seg rive med, sjølv om det erandre som les.Sanninga er at høgtlesing er svært behageleg.Kanskje føretrekk du å lese sjølv, men atdet er avslappande og stemningsfullt vil du ikkjekunne nekte på. Å lene seg godt attende ognippe til eit glas raudvin medan forfattaranesine røyster svingar rundt i rommet, kan vere eisjeldan god oppleving. Særleg når haustmørkretgjer deg meir open for inntrykk og meir svoltenpå sjeleføde. La deg inspirere eller provosere tilå lage plass i bokhylla. Innan forfattarsleppet erover har du garantert fått ei ny bok på lista overhausten sin aktuelle lesnad.Torsdag 1.november, Opning21.00 Norli i GallerietFrode Grytten, Rolf Enger,Per Knutsen, Rolf Sagen, MaritaLiabøKonferansier : Stig HolmåsFredag 2.november20-00 Det Akademiske Kvarter,Teglverket - DebutantarErik Ingebrigtsen, Øyving Sådland,Johan Harstad, Siri M.Kvamme,Brynjulf RaaenBill : kr 30,- v/inngangLørdag 3.november14.00 Bergen Offentlege BibliotekBarnebøkerBente Bratlund Mæland, RoaldKaldestad, Atle Hansen og OleRøsholdt,Rune Belsvik m.fl.Gratis inngangMandag 5.november20.00 Bergen Off.Bibliotek”Bergen fortel”red. Willy Dahl. Bidrag :Cecilie Løveid, Gunnar Staalesen,Stig Holmås, Erling Gjelsvik,Ingri Lønnebotn, Gunnar HagenHartveit.Bill. kr 120,-Tirsdag 6.november20.00 Det Akademiske KvarterTeglverketEinar Økland, Hans Sande,Solveig Aareskjold, JohannesHeggeland, Mansour KoshanBill : kr 30,- v/inngangOnsdag 7.november20.00 Det Akademiske Kvarter,SpeilsalenSolfrid Sivertsen, Tonje Røed,Ragnfrid Trohaug, Trond DavidsenBill : kr 30,- v / inngangTorsdag 8.november19.00 Det Akademiske KvarterStjernesalen -LyrikkFinn Øglænd, Kjartan Hatløy,Torild Wardenær, Ingri Egeberg,Øyvind Rimbereid, Nora SimonhjellBill : kr 30,- v/ inngangFredag 9.november20.00 Det Akademiske KvarterTeglverketIngri Lønnebotn, Arild Dahl,Odd w. Surèn, Ragnar Hovland m.fl.Lørdag 10.november14.00 Bergen Off. BibliotekUngdomsbøkerIngvild Torkildsen, Bjørn Sortland,Thor Soltvedt, Erna Osland,Ingelinn RøsslandGratis inngang44

pensumfrittI disse eksamenstider har de aller fleste studentermer enn nok med å holde seg oppdatert på fagrelatertstoff. Atrium tok likevel sin sedvanlige rundepå Høyden for å høre om noen også kunneha en skjønnlitterær anbefaling eller to. Sidendette var sent en fredags ettermiddag regnet vimed å oppspore kremen av studentmassen, selveeliten, siden de slappeste studentene nok for lengesiden ville ha forlatt området til fordel for ølkjøp ogreprisen av Hotel Cæsar. Uten videre utbrodering;her er de kondisjonertes rekommandasjoner:tekst: Kari Mathilde Hestadkarimath@hotmail.comKåre Gustav HøyemRune Alfred Drågen Myhre, russisk grunnfag:- Moon palace av Paul Auster er en roman som omhandler skjebnens ironi og livets mange tilfeldigheter.En fattig og foreldreløs student arver en mengde bøker av sin onkel, og på grunn av pengemangelmåå han etter hvert selge disse. Hovedpersonen er så fattig at alt han har å overleve på erett egg om dagen. Til slutt får han seg arbeid hos en gammel mann, og denne mannen viser seg påunderlig vis å være et slags bindeledd til hovedpersonens far.- Jeg leste denne romanen mens jeg var utvekslingsstudent i Russland. Der levde jeg en hellerstusselig tilværelse som på mange måter minnet om livet til hovedpersonen i boka. Det var nokderfor denne romanen gjorde et såpass sterkt inntrykk på meg.Marte H. Byfuglien, midtøstens historie delfag:- Engelen på det sjuende trinn av Frank McCourt er en selvbiografisk roman hvorforfatteren skriver om sin oppvekst i den irske småbyen Limerick på 30-tallet. Familiener svært fattig, men til tross for alt det forferdelige som skjer er romanen skrevetmed mye varme og humor.- Denne romanen har det også blitt laget film rundt nylig. Men jeg vil anbefalealle som ønsker en spennende historie å lese boken.Sveinung Helgesen, litteraturvitenskap hovedfag:- Dostojevskij var en stor forfatter som skrev fantastisk mye bra. Skal jeg trekke frem et spesielt verkvil jeg fremhevde Brødrene Karmasov. Den handler om tre brødre og en halvbror, og om drapet påderes far. Hele plottet er bygget opp rundt dette drapet, som på en måte utgjør rammefortellingentil romanen.- Verket kan leses på flere ulike symbolske nivåer, og tar opp mange eksistensielle og filosofiskespørsmål. Dostojevskij kunne sine saker.Hanne og Frida, lesehester:- Harry Potter (av J.K. Rowling, red.anm.) synes vi er spennende. Harry er en kjempespesielltrollmann som begynner på en skole for trollmenn og hekser. Fiendenhans heter Valdemar og har drept foreldrene til Harry Potter. Men han har også tovenner, og den ene heter Hermine.- Harry har et sikk-sakk arr i pannen, og store briller. Vi liker disse bøkene veldiggodt.46

kerouacs knuter, del 1tekst: Helge Rossebøhelge.rossebo@student.uib.noI debutromanen The Town and the City (1950)tegner Jack Kerouac et bilde av sin egen barndomi Massachusetts for å danne familienMartin. De fem sønnene og tre døtrene har hverog en en energi som driver fortellingen fra tidligpå 1900-tallet til slutten av andre verdenskrig.Til tross for ryktet som bohem Kerouac måttebære på slutten av 1950-tallet, bygger boka på enserie hverdagslige familiebegivenheter: familiengår i kirken og åpner gaver på julaften, faren ogden yngste sønnen tilbringer en dag på veddeløpsbanen,barna hjelper en bror å betale for etknust vindu, to av brødrene stikker av på eventyrog en av sønnene får status som lokal helt iden store fotballkampen på Thanksgiving Day.Da boka først ble refusert lurte Kerouac på omdet var på grunn av at den var full av familieliv.Han fryktet at økonomisk suksessfulle romanerble konstruert rundt ondskap, mens hans historieble sett på som altfor sentimental.Hovedkarakterene i boka er Joe, Francis ogPeter, i tillegg til en gjeng brødre og søstre. I virkelighetenhadde Kerouac kun en søster og enbror, som døde ni år gammel. Joe, eldst av detre i boka, er den godhjertede arbeiderklasselastebilsjåføren,moromannen, som ikke går påcollege. Han ser sine yngre brødre og søstreovergå hverandre i det de oppnår. Francis er denrake motsetningen til Joe. En sjelløs, intellektuellkyniker som snur ryggen til familiens allamerican-verdier. Francis er den som lever i sinegen verden, sitter i vinduskarmen og kikkerut i luften eller henger rundt i bokhandler ogpå biblioteker. Første dag på High School gikkhan rundt i korridorene, kikket på alle andrepå en trist, gretten måte som om han ville si:- Hvem er alle disse idiotene? Kerouac selvmislikte denne karakteren.Det er imidlertid unge Peter som står igjensom en ensom skikkelse, drevet av den verdenhan ser rundt seg. Peter minner mest omKerouac selv. Han vinner et fotballstipend vedet Ivy League-college, Penn. Han dropper utetter en krangel med treneren og omtrent påsamme måte som faren kastet bort bedriften sinved bare å se på at den gikk konkurs, kasterPeter bort fotballkarrieren. Peter kommer seginn i handelsflåten og havner til slutt i New York.Det var i New York Kerouac møtte personersom Allen Ginsberg og William S. Burroughssom senere skulle utgjøre kjernen i Beat-generasjonen.Siste side skildrer Peter ”on the road”, enskremmende søken inn i Kerouacs andre roman.The Town and the City er roten, utgangspunktettil alle Kerouacs senere bøker. Vi finnerambivalensen omkring et vilt liv i On the Road(1957), at han ikke er i stand til å oppdage ogta vare på sin egen suksess i Big Sur (1962) ogen higen etter åndelig rensning i The DharmaBums (1958). Kritikere leser de atten bøkeneKerouac skrev som del av et hele, en personligsaga hvor The Town and the City tjener somet dramatisk forord. Å forstå The Town and theCity er viktig for å forstå Kerouac. En kan ikkefullt ut sette pris på Kerouac og vurdere deninnvikletheten av temaer han tok opp gjennomkarrieren uten å lese den første boka. The Townand the City må leses av alle som vil ha et innblikki de fascinerende knutene som var JackKerouac.And tired young sax-players sold their instrumentsof torture - sat in the station sharing wet dreamsof Charlie Parker, Jack Kerouac, René Magritte, toname a few of the heroes who were too wise for theirown good - left the young brood to go on livingwithout them.Ian Anderson, 1976.47

Kjære student!Bokhandlene som før hetMelvær og Lauritzen,skifter navn til Norli.De samme hyggeligemenneskene, den sammebutikken, bare nytt navn.LAUMEITZENVÆRVi er fortsatt å finne i Galleriet, Torgalmenning 7,Bergen Storsenter, Arken, Lagunen og Oasen