Tarkus nr 20 - Tarkus Magazine

Tarkus nr. 14September 2000Kr. 45,-Pete Knutsen • Ian Anderson • Sonja Kristina • Happy The Man • Dead Dino StorageTarkus nr. 17Juni 2001Kr. 45,-Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic DebrisTarkus nr. 18September 2001Kr. 45,-Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The MorriganTarkus nr. 19Desember 2001Kr. 45,-Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gongm a g a z i n eT I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C KTarkus nr. 20 • Mars 2002 • Løssalg kr. 45,-20Tidsskrift for progressiv rock14Tidsskrift for progressiv rock17Tidsskrift for progressiv rock18Tidsskrift for progressiv rock19ResidentsRichard SinclairKaipaGentle GiantGryphonMikromidasCressidaDream Theater

InnholdRedaksjonSven EriksenTrond GjellumJon Christian LieBidragsytere dette nr.Fredrik AntonsenPetrus BojanowskiJohan DalsrudTrond SætreRikard A ToftesundHans VoigtSimen Viig ØstensenLayout og grafisk produksjonSven EriksenTrykkCopyshop, SandvikaKONTAKTSven EriksenMøllefaret 48B0750 OsloTlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00)906 73 821E-mail: sven@tarkus.orgTrondheimHeidi BolstadBergsbakken 157052 TrondheimTlf.: 73 94 33 00E-mail: hei-bol@online.noWebadressewww.tarkus.orgBankgiro6222.11.06658Abonnement, annonsering etcSe siste sideISSN nummer0809-0971MERK!----------------------------------------------Alle synspunkter gitt uttrykk for i Tarkus er artikkelforfatterensegne, og ikke nødvendigvissammenfallende med redaksjonens oppfatningerCover: The ResidentsArtikler/portretter37 Peter Bardens9 Canterbury Tales, del 216 Gentle Giant17 Gryphon15 Kjøp prog på internett, oppfølging11 Komposisjon og improvisasjon, del 23 Residents18 Richard SinclairIntervjuer6 Kaipa/Hans Lundin36 MikromidasAnmeldelser28 ADLER SCHLOSS music for survival horror24 ANKH ankh33 ARKHAM arkham27 ASHQELON QUILT the event28 AZAZELLO upstairs34 BARCLAY JAMES HARVEST caught live (DVD)27 CACTUS PEYOTES cactur peyotes33 CARAVAN classic rock legends (DVD)31 CAST castalia21 CLEAR BLUE SKY mirror of the stars21 CLEAR BLUE SKY out of the blue31 DARXTAR tombola30 DREAM THEATER six degrees of inner turbulence24 ERGO SUM ergo sum24 ERGO SUM mixolidio31 FRENCH TV the case against art23 FRITSCH, ELOY mythology34 GENESIS the way we walk (DVD)23 GROUP THERAPY melatomania23 HACKETT, STEVE live archive34 HARMONIUM live in california (DVD)33 HATFIELD AND THE NORTH classic rock legends (DVD)30 HENRY FOOL henry fool32 HERMETIC SCIENCE en route29 HØST live and unreleased32 INDEX liber secundus22 INGERMANLAND beyond equator22 ISILDURS BANE mind vol 2 – live22 JAMES BAND we fear change25 KAIPA notes from the pastSå sitter du her med Tarkusnr. 20 i hånden, ogpå mange måter er detmed å markere et viktig jubileum.Ikke bare har vi klart åholde det gående i over seksår, men det at det finnes etmarked for et magasin somvårt er også med på å beviseat det finnes et stort publikumfor musikk av ymse styrkegraderutover sidelinja i forholdtil det som serveres fradiverse kommersielle kanaler.Vi ser på de senere årsutvikling innen progressivrock (hva nå enn deter) med en blanding av entusiasmeog avmålt distanse.Prog har i løpet av de sistepar åra blitt et litt mer stuerentbegrep, noe som hargjort at journalister i andremedia har begynt å snuse påsjangeren. Dette er til detbedre, men også et lite faremoment.29 KAMPMANN, ERIC the well21 KARDA ESTRA eve22 KERMAN, DAVE/5UUs abandonship25 LENS a word in your eye28 MANNING cascade29 McPHEE, TONY live in poland at blues express24 MIKROMIDAS brennende drømmer32 MIRIODOR mekano23 NATHAN MAHL heretik vol II – the trial25 NEBELNEST noa express29 NIEBIESKO-CZARNI live '6824 PANTHEON orion29 PARANOISE ishq27 PICCHIO DAL POZZO camere zimmer rooms32 POÇOS & NUVENS provincia universo29 RAY, RICK existing passages30 RECORDANTO 1977-198229 SHEPHERDS BUSH ENJOYMENT stereoactivity33 SNOPEK, SIGMUND roy rogers meets albert einstein21 SOMNAMBULIST the paranormal humidor39 SPARTACUS demo28 STEAMBOAT SWITZERLAND ac/dB34 STRAWBS classic rock legends (DVD)25 T naive29 TWELFTH NIGHT collectors itemKonserter38 Dream Theater39 Hippotrip39 Mollstemt Guttesaus39 Pink Floyd Experience39 Rebecca and the Magic MushroomsFaste spalter/Annet38 Konkurranse35 Leseravstemningen, resultat19 Leserbrev20 Svens mimrehjørne: CRESSIDA cressidaAnnonsører26 InsideOut31 Mikromidas19 Oddity Music12 Oslo Rock AntikvariatFra redaksjonenOm spesialister, musikk og biler…Skal Akersgatas parlamentfå utrope hva somer god og dårlig prog, ernoe galt. En del oppslag isærlig Aftenposten Aften,viser en journalist som ikkehar noen som helt oversiktover hva som rører seg i miljøetog derfor kjøper påstanderuten å ha nok bakgrunnsmateriale.Tror alle at progrockhøres akkurat som bandXYZÆØÅ (akkurat som grungeofte høres ut som Nirvana),kan dette dytte flere unnaenn man aner.Hvis ikke folk innser atprog er et utroligmangfoldig uttrykk, vilsjangeren tape på det i lengden,fordi folk kan ende oppmed å dytte et band vekkuten å ha hørt på det “fordidet er prog, og jeg er fortaltat all prog låter jo somXYZÆØÅ som jeg ikke liker”.Kanskje er jeg vel dyster ogsvartmalende, og jeg håperjeg tar feil.Men oppi alt dette trorjeg Tarkus kan væreet godt korrektiv. Vislakter og roser om hverandre,men vår bakgrunn bestårav mangfoldige år og enormemengder skiver, noe som giross et mye større referansegrunnlagenn Akersgatas journalister.Ikke at vi har blitthøye på pæra, men leser du iHjemmet for å finne ut hvasom er det hotteste på bilfronteni disse dager...?Vel, her er det kanskje påtide å slutte. Men før vigjør det, vil redaksjonentakke for 20 nummer og håpeat vi i alle fall får minst 20nummer til sammen.Side 2 Tarkus nr. 20

The Residents30 år og like sær30 år er ikke lenger noen drøy alder forei rockegruppe. Derimot er det litt aven alder for ei drøy rockegruppe. I år erdet 30 år siden The Residents gjorde sinspede debut som plateartister. Strengttatt har de ikke forandret seg så myepå alle disse årene; De er fortsatt heltforskjellige fra andre band.Av Trond Sætrehe Residents er et unikt fenomen. Detterockens svar på moderne kunst lar segTvanskelig sammenlikne med andre artister.Oppmerksomme lyttere kan ane et snev avCaptain Beefheart og tidlig Frank Zappa, menThe Residents går mye lenger enn disse i åtrosse musikalske normer. Samla MammasManna er kanskje The Residents’ bestesammenlikningsgrunnlag, selv om de to bandeneoppsto uavhengig av hverandre. I likhetmed SMM har The Residents også vært tilknyttetRIO-bevegelsen, og da særlig bevegelsensforgrunnsfigur, Chris Cutler.The Residents’ særegenhet skyldes imidlertidikke bare musikken, men også den ytre ramme.I 30 år har gruppas medlemmer levd ibevisst og total anonymitet, og ryktene sier atdet fortsatt bare er managerne som vet hvemde egentlig er. Alle offentlige opptredenerforegår i antrekket som har blitt gruppas kjennemerke:Dresser (i assorterte farger, menhelst svart), flosshatter og masker formet somdigre øyeepler. Den uunngåelige ironien erselvsagt at The Residents’ totale anonymitet erderes mest markante kjennetegn. Enkelte hevderat de ikke en gang er fire lenger, slik degir inntrykk av, men bare to faste medlemmersom samarbeider med ulike musikere. Vi harbare ryktene å forholde oss til.California eller døAv den grunn er det selvsagt vanskelig å sporeopp 100 % pålitelige kilder om medlemmenesbakgrunn. Det som er relativt sikkert, er at dealle vokste opp i Shreveport i Louisiana, der demøttes på high school og fant hverandregjennom en felles fascinasjon for bl. a. JamesBrown og J.D. Salinger. En annen ting de haddefelles, var dragningen mot det frilynte California.Etter skoleslutt i 1966 pakket de kofferteneog reiste mot San Fransisco i en truck. Skjebnen(i form av en punktering) førte imidlertid til atde ble sittende fast i småbyen San Mateo utenforSan Fransisco, og her slo de seg ned.Et slags levebrød fant de visst, så de kunnekjøpe instrumenter og holde seg i live mens deprøvde å slå gjennom. I årene etterpå gjordede diverse opptak som de spilte på fester ogsendte til venner og potensielle agenter.Legenden sier at det var en slik sending somga gruppa navn. De hadde merket seg Hal Halverstadt,Captain Beefhearts kontaktperson iWarner Brothers, og tenkte at en som forstoBeefheart kanskje ville forstå deres musikkogså. Halverstadt var imidlertid ikke interessert,og returnerte tapen. Han adresserte dentil “the residents” (beboerne), siden de ikkehadde oppgitt noe navn på returadressen.Omtrent på samme tid kom gruppa i kontaktmed to viktige forbundsfeller: den engelske gitaristenPhillip Lithman (senere kjent som “Snakefinger”på grunn av det spesielle fingergrepet)og hans kunstneriske makker Nigel Senada. Deto hadde merket seg et opptak gjort av “noenmystiske californiere”, og reiste sporenstreks tilSan Mateo. Dette ble, som det heter i den gamlefilmen, begynnelsen på et vakkert vennskap.Trang fødselStyrket flyttet gruppa til San Fransisco i 1972,der de startet sitt eget selskap - Ralph Records- og lanserte sin første “ordentlige” utgivelse,den doble 45-singelen Santa Dog. Santa Dog(som noen mener er et anagram for “SatanGod”) bar med all tydelighet bud om hvilkenmusikalsk retning The Residents skulle kommetil å bevege seg i. Plata er på samme tid bådeforstyrrende og behagelig, både støyende ogvakker. I sann Residents-ånd var ikke sangenekreditert The Residents en gang; i stedet erhver av de fire sangene tilegnet de falskegruppene “Ivory And The Braineaters”, “DeltaNudes”, “The College Walkers” og “Arf andOmega feat. The Singing Lawn Chairs”. 400 gratiseksemplarer(ingen våget å tro at plata lotseg selge) ble sendt til venner, fiender ogradiostasjoner. Frank Zappa og Richard Nixonvar blant de heldige utvalgte mottakerne.Responsen på Santa Dog var skuffende - Defikk ingen! Spesielt trist må det ha vært å fåZappas eksemplar i retur, etter å ha konstatertat adressen var feil. De hadde nok håpet på envurdering fra den etablerteartisten som dekanskje hadde allermest til felles med.Meet The ResidentsLikevel gikk gruppasnart etter i gang medå spille inn sin førsteLP, Meet TheResidents, et langtmer spesielt produktenn Santa Dog. Trass i coveret er ikke dettenoen Beatles-parodi. Meet The Residents er TheResidents i fri dressur - Et album som ikke tarhensyn til noen regler for musikalsk struktur.The Residents var i utgangspunktet dårligemusikere, og platas kvalitet ligger i den oppfinnsommelydmiksingen. Drøyt ett år bruktede på å mikse Meet The Residents; De haddeikke synthesizere, så alle de obskure lydenedu hører er produsert med akustiske instrumenter- og det de ellers hadde liggende.Meet The Residents ble ingen salgssuksess (bombe!)og nok et forsøk på å promotere seg medgratiseksemplarer (4000 fleksidisker med materialefra Meet The Residents ble sendt ut i øst ogvest) slo feil. Likevel fortsatte Residents-teametmed nye prosjekter i økende tempo. Siden 1972hadde de jobbet med innspillingen av filmenVileness Fats, et musikalsk trekantdrama mellomen indisk gudinne og de to motstridende personlighetenetil en schizofreniker. Filmprosjektetble oppgitt i 1976, men til glede for fansenble en redigert utgave kalt Whatever Happened ToVileness Fats? gitt ut på video i 1984.En annet prosjekt som ble liggende i arkivet enstund var LP’en, Not Available fra 1974. Den ble etoffer for Nigel Senadas såkalte obskuritetsteori,som gikk ut på at “kunstneren kan bare produsereren kunst når det ikke tas hensyn til omverdenensforventninger og innflytelse”. Derforerklærte bandet at plata ikke skulle se dagenslys før de hadde glemt at den eksisterte. Sålenge skulle det ikke gå, men mer om det senere.The Cryptic CorporationNeste prosjekt ble ikke liggende: The ThirdReich’n’Roll (1976) består av forvrengte og tildels heslige versjoner av vagt gjenkjenneligelåter, med Satisfaction! og Hey Jude som høydepunkter,og Snakefinger som medspiller.Plata var ment som en satire over ensretting ogmaktsyke i platebransjen, og besto egentligbare av to kutt som hver strekker seg over enplateside: Why Hitler Was A Vegetarian og Swas-Tarkus nr. 20 Side 3

tikas On Parade. Bruken av nazimotiver påcoveret var selvsagt gjenstand for en viss kontrovers,og på de europeiske CD-utgaven er allehakekorsene fjernet.The Third Reich’n’Roll skaffet The Residents enviss kultstatus, selv om platene fortsatt ikkesolgte godt nok til at de kunne leve av musikken.De fikk imidlertid velkommen drahjelp avnoen gamle venner fra Louisiana, som hadde lattseg imponere av de tidlige innspillingene. En avdem, John Kennedy, hadde arvet en god slumppenger og investerte dem i et selskap som skullepromotere The Residents - The Cryptic Corporation.John Kennedy kan ha vært et dekknavn, ognavnene til de andre medlemmene av CrypticCorporations styre - Homer Flynn, Hardy Fox ogJay Clem - vekker samme mistanken. Men dissepersonene ble The Residents’ ansikt utad.Med økonomisk ryggdekning fra Cryptic Corporationkunne The Residents konsentrere seg ommusikken, og Fingerprince fra 1977 markerer enviktig overgang for gruppa. Mens materialetderes tidligere haddevært dominert av primitive,om enn oppfinnsommemikser ogforvrengte versjoner avgamle slagere, begynteen nå å merke seg enviss struktur i musikkenderes - I tillegg tilen større vekt på selvskrevetmateriale. Detteble ytterligereunderstreket av den påfølgende EP’en DuckStab, som består av kortere og mer konsise låterog gir inntrykk av en profesjonell produksjon.Sammen med oppfølgeren Buster And Glen bleden senere samme år slått sammen til en LP.Denne ble på mange måter The Residents’gjennombruddsplate og representerer noe avdet som er mest typisk for gruppa: Stemningener både humoristisk, poetisk og dypt forstyrrende- ofte på samme tid. Melodiene er komplekse,tekstene er kryptiske og til dels morbide.Kritikerne elsket det, og det som bedre var, platabegynte å selge. The Residents fikk sogar sinførste fanklubb, W.E.I..R.D. (We Endorse ImmediateResidents Deification). En av de førstemedlemmene var serietegner og Simpsons-skaperMatt Groening, som allerede i 1979 skrev enbiografi om bandet sammen med to andre fans.EskimoSamtidig verserte det diverse historier omhvordan det egentlig gikk med samarbeidetmellom The Residents og Cryptic Corporation.Gruppa var visstnok skuffet over Cryptics forretningsmetoderog hadde på trass gjemt seg iet ukjent studio i London for å jobbe på sittnye album. Cryptic og Ralph Records utnyttetimidlertid dette fraværet til å gi ut Not Available,da selskapet trengte mer penger i kassa.Deretter tok de kontakt med Chris Cutler, somspilte perkusjon på det kommende albumet.Han fungerte som en slags fredsmekler mellomCryptic og gruppa. Cutler gjorde jobben sin, ogtilliten mellom partene ble gradvis gjenopprettet.Som en slags forsoningsgave fikk The Residentset nytt studioda de vendte tilbaketil San Fransisco.EskimoDuck StabOg godt var det atsamarbeidet ble gjenopprettet,for TheResidents’ neste plate,Eskimo, skulle kommetil å bli deres størstesuksess. I snart fire århadde gruppa jobbetmed et konseptalbum om et eller annet eksotiskfolkeslag. Biblioteket hadde ikke skaffetdem så mye informasjon om eskimoene som dehadde håpet på. Alt de fant var en avhandlingom eskimoisk sanitet, en bok med eskimolegenderog en Lp-plate med gamle folketoner.Men det var god nok basis for Eskimo.Eskimo var helt forskjellig fra de tidligere platene.De seks sporene på plata var ikke låter,men snarere lydbilder som hver fortalte en historiefra eskimoisk folklore. Musikken er mørkog primitiv, og plata inneholder like mye lydeffektersom den inneholder ren musikk. Det finnesingen vokal i vanlig forstand, men vi hørerstadig vekk messende stemmer. Den sure vindensom hele tida høres i bakgrunnen var visstnoket autentisk opptak fra polarområdene.The Residents fryktet hele tida at Eskimo skullevirke for ubegripelig og overambisiøs, menbåde kritikere og publikum jublet. Andy Gill iden toneangivende musikkavisa New MusicalExpress presterte til og med å si om Eskimo at“den er uten tvil en av de viktigste albumenesom noen sinne er laget, om ikke den viktigste,og at dens innhold er av en så uovertruffenrevolusjonær natur at ytringene til såkalt“politiske” band virker direkte borgerlige isammenlikning.”The Mole TrilogyEn helt annet basis hadde The CommercialAlbum, som fikk navnet sitt fordi den inneholdtførti låter, på i snitt et minutts lengdehver. The Residents ønsket ville skape sinegen “Topp 40”-liste”, og det lyktes delvis; Iforbindelse med platelanseringen lagde deogså en serie med One Minute Movies basert påenkelte av låtene, og disse ble hyppig vist påMTV da kanalen startet opp et par år seinere.Medvirkende på plata var bl.a. Chris Cutler,Snakefinger og Andy Partridge fra XTC.The Commercial Album ble nærmest en litenpause mellom konseptalbumene. Selv om platasolgte bra, var kritikkene skuffende, og forbitrelsenover dette kom tydelig til uttrykk påneste album. Om The Residents hadde værtredd for at Eskimo skulle virke for pretensiøs,hadde de tydeligvis kvittet seg med slikebekymringer nå. 1981 markerte begynnelsen påThe Residents’ mest ambisiøse konsept noensinne: The Mole Trilogy, en saga bygd opp avspennende og inntagende musikk.The Mole Trilogy skulle egentlig være i seksdeler, men foreløpig er det bare tre. Trilogiener en sosiokulturell fabel om de arbeidssommeog enkle mole people (muldvarpfolket) som måflykte etter at kolonien deres blir ødelagt avflom. De får innpass i samfunnet til de dekadenteog livsbejaende chubs (bukene) fordi deer billig arbeidskraft. Rockeoperaen Mark ofThe Mole (1981) forteller selve historien, framoles flykter og finner et nytt hjem, til detoppstår konflikter med chubs, som munner ut ien kort artskrig.Oppfølgeren The Tale Of Two Cities gir eksemplerpå musikken til moles og chubs. Musikkentil moles er primitiv, naken og suggererende. Idet hele tatt er den slett ikke ulik eskimoenesmusikk i Eskimo. Musikken til chubs, derimot,er glatt, elegant og blir framført med storband.Begge musikkformene har imidlertid en apokalyptiskfølelse lurende i bakgrunnen.Omtrent med lanseringen av Tunes var TheResidents i økonomiske vanskeligheter. Selvom de ikke var noe new wave-band hadde denytt godt av new wave fordi sjangeren varåpen for eksperimentell musikk som deres. Nåvar interessen for new wave i ferd med å ebbeut, noe som Cryptic Corporation og RalphRecords led under. Bedre ble det ikke av atJohn Kennedy og Jay Clem forlot det lekkeskip for å se seg om etter mer lønnsomme forretninger.De to gjenværende styremedlemmenegreide bare såvidt å holde selskapet iøkonomisk og administrativ balanse.Midt oppi alt dette villeResidents likevel utpå turné med Molekonseptet,selv om demåtte låne penger avforeldre(!)og vennerfor å få det til å gå ihop. Og turne ble det,i USA og Europa (menMark Of The Mole særlig mange opptredenerble det i Europa.Likevel ble Norge snytt for opplevelsendenne gangen).Konserten virker ikke som noe naturlig mediumfor The Residents. Ved siden av medlemmenesprinsipp om anonymitet kom det faktum atmye av gruppas musikk var et produkt av nitidigeeksperimenter i studio. På grunn av gruppasnatur kunne det heller ikke bli snakk omvanlige konserter heller. Så Mole Show ble etslags episk teater med dansere, kulisser ogtryllekunstneren Penn Jillette som forteller.The Residents selv sto hovedsakelig bak ethalvt gjennomsiktig teppe og spilte. Innimellomviste en resident seg på scenen - iført dressog øyeeple, selvsagt. Showet hadde en BertoltBrecht-inspirert avslutning: En av hovedrolleinnehavernebryter plutselig ut av rollen sin isinne og frustrasjon og så er det slutt. Et kunstneriskinteressant grep, selv om publikum reagertepå ideen med blandede følelser.Gruppa hadde imidlertid større problemer ennpublikums toleranse. Selv om showet gikk forfulle hus, var ikke turneen lønnsom. I tilleggtil problemene ved Cryptic var de på forhåndtvunget til å selge rettighetene til t-skjorter ogandre effekter til en tredje part, og gikk slikglipp av store inntekter. På toppen av alt bleJillette dødssyk av matforgiftning i Spania.Dette var The Residents’ første verdensturne,og en stund så det ut til at det skulle bli densiste også.Mot bedre tiderThe Mole Show resulterte i både live-album ogvideo. Men gruppa var skremt av turnelivet ogbegynte å konsentrere seg om plateinnspillingerigjen. En skulle etterhvert tro at The Residentsville få vansker med å finne på nye, originaleideer, og på midten av 80-tallet gikk de da ogsåtilbake til en av sine klassiske konsepter: Kjentemelodier i ny og alternativ tapping. Nærmerebestemt den såkalte American Composer Series.Ideen denne gangen var å bearbeide verkene tilberømte amerikanske komponister, både innenpopulær og “seriøs” musikk. Nok en gang varambisjonene litt for store. Av en planlagt serieSide 4 Tarkus nr. 20

på seksten album som skulle gis ut fram til år2000, ble bare to produsert: George And James(1984) tok for seg Gershwin og James Brownmens Stars And Hank Forever (1986) omhandletHank Williams og John Phillip Sousa.Midt oppi dette ga de ut del 4 i Mole-trilogien,(nr. 3 hoppet de over) The Big Bubble (1985).Denne plata består av musikken til en tenktpopgruppe av mole/chub-krysninger som skaperfurore når de synger på Mohelmot, molefolketsforbudte språk. Overraskende nok vardet et bilde av musikerne på coveret, men disseviste seg snart å være modeller som var leidinn for å forestille Big Bubble-bandet.Senvinteren 1985 lot gruppa seg overtale til åspille noen gigs i Japan i, etter press fra sineutgivere der. Denne gangen var det ikke snakkom noen konsept-turné; The Residents, sammenmed Snakefinger, tok med seg noen enkle kulisserog framførte gamlefavoritter på scenen.Spillejobbene i Japanvar så vellykkete atgruppa bestemte segfor å legge ut på turnéigjen, selv om deegentlig hadde avsvergetslike etter alleThe Big Bubble problemene i forbindelsemed Mole Show.I mangel på noe annet påskudd kalte de turneenfor The 13th Anniversary Show, og kjørtesamme løse konsept som i Japan.13th Anniversary Show ble en triumfferd; Forførste gang turnerte de over hele USA, deretterEuropa, Australia, New Zealand og en liten turtil Japan igjen. Cryptic tok seg av effektsalget,og sikret dermed den økonomiske lønnsomheten.På 13th-turneen fikk også Norge for førstegang besøk av The Residents, da de spilte påDen Norske Opera (ja, hvorfor ikke?) i Oslo, enkonsert som ble tatt opp av NRK.Produktiviteten fortsatte. I tillegg til Stars &Hank Forever og turneen arbeidet gruppa myemed musikk for tv i perioden 1986-87, bl. a. tilanimerte snutter på MTV. Midt i en av gruppasbeste perioder var det likevel et skår i gledenat Snakefinger døde av hjerteattakk mens hanvar på turne med sitt eget band, the Vestal Virgins.Snakefinger skulle vært med på deresnye konseptalbum, God In Three Persons, meninnspillingen gikk likevel etter planen.God In Three Persons (1988) ble en viktig overgangfor The Residents. For det første hadde denet helt annerledes sound, noe som delvis var etresultat av MIDI-teknologien som gruppa haddelært seg å bruke mens de lagde musikk for tv.For det andre dominerer teksten og historienmer over musikken enn vanlig. For det tredje erdet deres første album lagd for CD-formatet (denhar en spilletid på 60 minutt). For det fjerde erdet ble den gitt ut på et utenforstående selskap,Ryko Disc, i stedet for på Ralph Records.Soundet er likevel den mest tydelige forskjellen.Historien om en mann som forelsker seg iet transseksuelt siamesisk tvillingpar og måinnse at han også er tiltrukket av den mannligehalvparten er for såvidt typisk Residents.Men musikken er ordentlig, behagelig og proff.Det typiske manisk-kaotiske lydbilde er fraværende.Fortsatt kunne The Residents kunsten åoverraske. Bare at denne gangen var det fansensom ble overrasket.Tilbakevendingen til et klassisk Residents-konseptkom imidlertid med det påfølgende prosjektetCUBE E, sombesto av et studioalbum,et konsertshow oget påfølgende livealbum.StudioalbumetThe King & Eye bestårav rå og forenkledeversjoner av klassiskeElvis-slagere. I kjølvannetdro gruppa på turne i USA og Europa medCUBE E: The History Of American Music In ThreeE-Z Pieces, et spektakulært show som prøver åoppsummere amerikansk musikkhistorie. Noken kunstnerisk og finansiell suksess.Multimedia-alderen80-tallet hadde handlet om sceneshow og tv forThe Residents. 90-tallet skulle komme til å dreieseg mye om multimedia. Et forvarsel om dette varmusikkvideoen til Don’t Be Cruel (fra The King &Eye, selvfølgelig) som var laget helt og holdent påmac. Freak Show (1991) var neste. Fram til 50-talletreiste det ofte såkalte freakshows rundt sammenmed tivoli, der mennesker med synlige ogoppsiktsvekkende misdannelser ble vist fram tilpublikums skrekkblandete fryd. At Residents varinteressert i et så morbid konsept, virket naturlig.Her er ingen skjeggete damer - for ordinært -men derimot historien til bl. a. Jelly Jack denbeinløse gutten som ønsker at han var en fugl,Wanda som har mark i håret og Bouncing Bennysom viser fram sin overflødige kroppsmengde påscenen. Tonen er selvfølgelig dyster og høyst forstyrrende,men den oppmerksomme Residentskjennerkan høre at gruppas lydbilde blir stadigmer profesjonelt. Samarbeidet med data-animatørenJim Ludtke resulterte ikke bare i en nymusikkvideo (basert på Harry The Head, deneneste bortimot “streite” låten på CD’en), menogså i en CD-rom. Nyutgivelsen av Freak Show i1993 ble en kombinert musikk CD-rom med animertescener fra de vanskaptes liv foran og bakscenen. Flere slike skulle følge.Selv om The Residents lagde færre studioalbumenn før på 90-tallet var det mer enn nok aktiviteti leiren: Nye oppdrag fra tv (bl. a. MTV ogDiscovery Channel), laserdisken Twenty TwistedQuestions (utgitt i forbindelse med 20-årsjubileet)og en CD med nyinnspillinger av gamleResidents-favoritter, The Finest Flowers (også tiljubileet). Fanklubben UWEB utga en hel seriemed “rarities”-CD’er. Homer Flynn samlet sceneeffekterog videoer fra The Residents’ karriereog åpnet en utstilling på New York Museumof Modern Art. Archa-teatret i Praha oppførteet skuespill basert på Freak Show (instruert avThe Residents, men framført av et tjekkiskavantgarde-band). Det utkom tre biografier, ogforlaget Dark Horse Comics ga ut en tegneserieversjonav Freak Show.Noen studioalbum ble det også tid til: CD’enGingerbread Man (1994) ble gruppas andre kombinertemusikk-og CD-rom, denne gangen medet enda nærmere samspill mellom musikk oggrafikk. Forbindelsen mellom multimedia ogmusikk var nå blitt så tett at den ved lanseringenav den neste Residents-CD’en kom CD-rom’enførst - Bad Day On The Midway (1995) var detførste CD-rom-spillet fra The Residents, og bleetterfulgt av CD’en Have A Bad Day, som besto avmusikk fra spillet. En stund var gruppa til ogmed i forhandlinger med David Lynch’ produksjonsselskapom å lage en tv-serie av Bad DayOn The Midway, noe som dessverre strandet.Mørke og elendighet hadde blitt et tilbakevendendekonsept for The Residents’ album på 90-tallet, og det dominerte da også Wormwood -Curious Tales From The Bible (1998), deres foreløpigsiste studioalbum. Albumet består avmusikalske gjenfortellinger av ubehagelige historierfra bibelen, og ble fulgt opp en turné. Enav konsertene i Los Angeles ble vist live viainternett. Enkelte av de andre amerikanskekonsertene ble imidlertid avlyst, og ikke overraskendebegynte det å gå rykter om at religiøseinteressegrupper hadde presset noen avarrangørene til å avlyse Wormwood-showet.Turneen som helhet ble likevel vellykket.I det nye århundret har det hittil ikke værtsnakk om noen nye studioalbum fra The Residents.Men fansen har kunnet glede seg overen nye musikkvideo-samling på DVD, Icky Flix(2001) - ni år etter at gruppa satset på feil hest,så og si, med laserdisken Twenty Twisted Questions.Med en påfølgende CD-versjon, selvsagt.Så hvilke planer har gruppa for sitt trettiendeår? Som vanlig er det vrient å få noe svar fraThe Residents selv, men Cryptic Corporationmelder at et nytt studioalbum ved navnDemons Dance Alone er på vei. På sensommerenblir den tilgjengelig via postordre, men kommerikke i butikkene før i september. Grunnener trolig symbolsk, for Demons Dance Alone skalvære inspirert av hendelsene den 11. september.Mer dysterhet i vente, altså.Hvordan selve jubileet skal markeres er ikkeklart, men i en pressemelding blir fansendirekte oppfordret til å komme med forslag.Uansett så skulle det ikke forbause meg omøyeeplene, i forbindelse med sitt 30-årjubileum,tørker støv av slagordet fra 20-årsjubileet:“No Explanation, No Apology”The ResidentsUtvalgt diskografiMeet The Residents Ralph 1974The Third Reich ‘N’ Roll Ralph 1976Fingerprince Ralph 1977Duck Stab/Buster & Glen Ralph 1977/78Not Available Ralph 1974/78Eskimo Ralph 1979The Commercial Album Ralph 1980Mark Of The Mole Ralph 1981The Tunes of Two Cities Ralph 1982Whatever Happened To Vileness Fats?- Original Soundtrack Ralph 1984George & James Ralph 1984The Big Bubble Ralph 1985Stars & Hank Forever Ralph 1986God In Three Persons Ryko 1988The King & Eye Enigma 1989Freak Show OP 1991/93Our Finest Flowers East Side 1992Gingerbread Man East Side 1994Have A Bad Day East Side 1996Wormwood - CuriousStories From The Bible East Side 1998Tarkus nr. 20 Side 5

Vi snakker med:Kaipa – nye prosjekt og svunne tiderSå har det altså skjedd. Den svenskesymforock-gruppa Kaipa kjent fra 70-tallet har gjenoppstått og er snart utemed en helt fersk CD. Notes From ThePast er bandets sjette album og deresførste livstegn på utgivelsesfrontensiden 1982. For å få vite mer om dettekontaktet vi Hans Lundin som sang ogspilte keyboards i denne betydningsfullegruppa. Lundin stod bak de fleste avlåtene til dette bandet, som også haddeRoine Stolt som et sentralt medlem.Jon Christian LieHans Lundin: Jeg har egentlig hatt et langtopphold fra musikk, men jeg hadde en masselåter med ekko fra det gamle og fikk idéen tilå gjøre et album. Jeg kontaktet Roine Stolt,tidligere gitarist i Kaipa og det ble starten pådenne plata. Da hadde vi ikke spilt sammen på20 år, men det viste seg at dette fungerte som igamle dager. Senere inviterte vi gjestemusikereog det luktet såpass mye Kaipa at detfikk bli et nytt Kaipa-album.Tarkus: Var det meningen fra starten av å kalledette prosjektet Kaipa?Hans LundinHans Lundin: Opprinnelig hadde jeg ikkeden idéen klar, men det viste seg under reisensgang at det skulle bli slik. Da vi komsammen med dette materialet oppstod det enspesiell kjemi, som muligens kan sies å væreunik.Lundin påpeker at det var både Roine Stolt oghan selv som stod bak komposisjonene i dentidligere utgaven av gruppa, men fordi Stolt ersærdeles aktiv i både Transatlantic og The FlowerKings hadde han ikke mulighet til å delta ilike stor grad denne gangen. Hvis det blir enfortsettelse av dette prosjektet er det megetmulig at han kommer til å bidra.GjestemusikereTarkus: Hvilke gjestemusikere har dere fått meddere på plata og hvordan ble disse involvert iprosjektet?Hans Lundin: Vi har fått med oss en trommeslagerved navn Morgan Ågren som spiller i etband som heter Mats & Morgan. Han har jeg alltidbeundret så jeg spurte om han ville medvirke.Bassisten heter Jonas Reingold og spiller iThe Flower Kings. Jeg ville også ha med ensanger og da anbefalte Roine en vokalist vednavn Patrik Lundström som kommer fra et bandsom heter Ritual. Han har dessuten en lyserevokal som kan minne om min egen, som vel varkarakteristisk for Kaipa på det tidlige stadiet.Så det foresterker ytterligere dette lydbildet.Dette er egentlig ingen komplett gruppe. Detteer først og fremst å betrakte som et musikalskprosjekt som går under navnet Kaipa, ettersommusikken er Kaipa-musikk uten tvil.Tarkus: Hvordan vil du egentlig beskrive dettealbumet i lys av de øvrige utgivelsene til Kaipa?Hans Lundin: For de som har hørt Kaipa er detgjenkjennende. Det finnes mange elementer ogfølelser fra den gamle Kaipa-tiden. Samtidig erdet en reise inn i nåtiden med en massenye og spennende idéer. Det har velaldri vært tanken å foreta en repriseav det vi gjorde for 20 år siden. Vi villegjøre noe nytt og spennende og detføler jeg at vi har lykkes med.det.Tarkus: I hvilken tidsperiode ermusikken skrevet?Hans Lundin: Det meste er skrevet iløpet av de senere årene. Det finnesogså noen klassiske låter her som harhengt igjen i min bevissthet, og somvar såpass gode at de ble inkludertpå plata.Tarkus: Vil det bli aktuelt å gjøre konsertermed den nye konfigurasjonen avKaipa?Hans Lundin: Vi har ingen foreløpigeplaner om det og dette har helleraldri vært baktanken. Tanken harvært å gjøre et bra album med dyktigemusikere. Disse personene er alleaktive i andre sammenhenger og detkan nok bli vanskelig å samle dem,men man skal aldri si aldri. En gang ifremtiden vil vi kanskje virkeliggjøreTarkus: I heftet som medfølger CD-utgaven avSolo som ble sluppet på Muséa står det en litennotis avslutningsvis. Det står at Kaipa haddebesluttet å komme sammen igjen i året 1989.Kommentar?Hans Lundin: I forbindelse med nytutgivelsenav våre første album fikk vi en idé om at vikanskje kunne gjenforenes i form av originalbesetningenog skape musikk. Det var vel i1991 at vi gjorde et forsøk, men dette førteikke frem til noe resultat. Det viste seg at vihadde utviklet oss i så ulik retning at det ikkevar noen god idé. Det førte likevel til at vi forsketfrem et visst antall låter. En av de finnespå det nye albumet og bærer tittelen Folke’sFinal Decision, mens noen av Roines melodiersenere dukket opp i The Flower Kings. Dogkanskje i en noe annen form.StartenTarkus: Når startet din musikalske karriere?Hans Lundin: Jeg har holdt på veldig lenge.Jeg begynte i mitt første band i 1964. Gruppakalte seg St. Michael’s Sect og som de flesteandre band på den tiden spilte vi coverlåter.Mot slutten av 60-tallet utviklet det seg videreog jeg begynte å skrive egne låter. Bandets førsteutgivelse kom ut i 1971, men da hadde viforkortet bandnavnet til San Michaels. Originalbassistenfra Kaipa, Tomas Eriksson var ogsåmed i dette bandet, men jeg hadde idéer om åstarte et helt nytt band og mot slutten av 1973begynte vi med det som skulle bli Kaipa. Detble en ny start.Kaipas debutalbumUra KaipaTarkus: Dere kalte dere Ura Kaipa opprinnelig. Kandu fortelle litt om opprinnelsen til bandnavnet?Hans Lundin: Ura Kaipa er en høvding fra steinalderensom blir beskrevet i Werner Von Heidenstamsbok Svenskarna och deras hövdingar. Denaller første høvdingen han skriver om heter UraKaipa. En kompis av oss mente at dette navnetvar så svensk som det kunne bli, og siden vi varet svensk band burde vi velge det navnet.Ura Kaipa utviklet seg snart i en retning somkombinerte svenske folketoner med klassisk,60-talls-pop, og progressiv rock i retning ELPog Yes. De la klar vekt på et svært keyboarddominertsound og en fremtredende bruk avRickenbacker bassgitar. Tekstene ble fremførtav Hans Lundin på svensk, noe som haddesammenheng med at gruppa ikke hadde ambisjonerom å slå gjennom internasjonalt.I løpet av sommeren 1974 forkortet de bandnavnettil Kaipa. Ny trommeslager ble rekruttertog valget falt på Ingemar Bergman som haddebakgrunn fra et par Uppsala-baserte bluesgrupper.Kaipa følte først på dette tidspunktet at deSide 6 Tarkus nr. 20

Roine Stolt og Hans Lundintrengte en gitarist for å oppnå det soundet devar ute etter. Valget falt på Roine Stolt som varintet mer enn 17 år gammel på denne tiden.Den nye og komplette besetningen scenedebutertepå Gjärdet-festen, Stockholm i august1974 foran 5-6000 tilskuere.Hans Lundin: Det var gøy. En stor opplevelse.Ved dette arrangementet ble det forøvrigbenyttet et dieselaggregat for å holde strømmen.Dette innebar at at hammondorgelet måtteskrus av siden det krever stabil strøm for åfungere. Dette var noe vi kom ut for flere gangerunder slike festivaler. Vi var tvunget til å tai bruk kun el-piano, men det gikk jo det også.Vi måtte bare improvisere litt.Tarkus: Gjorde dere mange konserter på dennetiden?Hans Lundin: Vi turnerte jevnt fra 1974 til1982 da bandet ble oppløst. Å reise rundt ogspille for folk var hovedpilaren ved vår virksomhet.Jeg har sittet og samlet litt av bandetshistorie fordi vi skal legge opp en hjemmesideder all informasjon skal komme. Jeg har settetter og jeg tror vi gjorde ca. 500 konserter iløpet av disse årene.Tarkus: Var dere forresten i Norge og spilte?Hans Lundin: Ja, men bare en gang. Så vidt jeghusker var dette i 1979, mens Roine fremdelesvar med. Jeg skal se om jeg har noen papirerher... Det finnes et sted som heter Skarnes?Der har vi spilt! Det var nok den eneste gangenvi gjestet Norge, ellers spilte vi en del i Danmarkog København. Ellers ingen jobber utenforSkandinavia.ImprovisasjonTarkus: Jeg snakket med Roine Stolt i 1997 oghan mente at Kaipas album var ganske representativei forhold til hvordan bandet låt live, menat dere på konserter også hadde med innslag avjam-sessions. Hva var grunnen til det?Hans Lundin: Man kan si at musikken til Kaipavar veldig hardt arrangert. De stykkene somfinnes innspilt gir lite rom for improvisasjon oglek. Vi syntes at vi burde slippe litt på dette ien konsertsammenheng. Derfor hadde vi ofteet fritt parti som var helt uforutsigbart fra starttil slutt. Da kunne bare fantasien rulle i vei.Det var ganske vanlig på denne tiden og detvar mange band som syslet med betydelig friereimprovisasjoner enn det vi gjorde.Tarkus: Jeg har hørt at det eksisterer bootlegsmed Kaipa. Kjenner du til dette?å komme videre. Når man ser tilbake på det såkan man sikkert mene at vi valgte feil vei, menden gangen føltes det riktig. Det handlet velkanskje om å forsøksvis gjøre musikken noemer tilgjengelig og litt mer rock. Vi lagde toalbum etter de tre som er gjenutgitt og de erveldig ulike hverandre.Tarkus: Hvordan var omtalene i pressen i relasjontil dere?Hans Lundin: Vi fikk faktisk gode omtaler defleste steder. Det fantes jo alltids menneskersom ikke likte denne musikkformen, akkuratsom i dag, og de kunne man jo aldri overbevise,men generelt var det mange positive omtaler.Tarkus: Hva er forresten ditt favoritt-Kaipaalbum?Hans Lundin: Personlig føles vel den andreplata Inget Nytt Under Solen mest rett for meg.Ellers er den første plata også en favoritt, selvom den viser et band i utvikling. På det andrealbumet hadde vi utviklet oss og jeg føler atden speiler bandet på sitt beste.SolokarrierenTarkus: Etter Kaipa-tiden startet du en solokarriere.Hvilket landskap beveget du deg innenfor idenne perioden?Kaipa på 70-tallet. Fra venstre: Tomas Eriksson, Ingemar Bergman, Roine Stolt og Hans LundinKaipa/Inget nytt under solenHans Lundin: Det finnes minst en som jegkjenner til. Det dreier seg om en japansk utgavetitulert Stockholm Symfonie som inneholderradioinnspillinger vi gjorde i Sverige. Delvis erdet et opptak som ble gjort i forkant av denførste plata, så den kan jo være ganske morsomå ha. Det er også med et opptak vi gjorde iforbindelse med vårt andre album. Dette materialetkommer sikkert uansett til å bli tilgjengeligfordi det er veldig stor interesse for at viskal samle vårt live-materiale, og utgi en formfor dobbelt-CD eller boks.Tarkus: Fremførte dere noen coverlåter i det heletatt?Hans Lundin: Nei, repertoaret var 100% egenkomponert.Tarkus: Hva er ditt synspunkt på bandets musikalskeutvikling på de senere utgivelsene?Hans Lundin: Når man tenker på hvilken tidsperiodedette var så begynte de fleste band åforandre seg og det samme gjorde Kaipa. Heleden musikkformen vi spilte endret seg oginteressen minsket. Man følte også en trang tilHans Lundin: Jeg hadde mye musikk somhadde kommet til parallelt med Kaipa og somvar veldig lik den Kaipa lagde i starten. Dabandet ble oppløst føltes det naturlig å ta tak idette. Dette resulterte i mitt første soloalbumTales som utelukkende består av små musikalskeberetninger. 95% av dette stoffet varinstrumentalt. Soloutgivelsene bygger på sammetype musikk. Det er ikke så store arrangement,men låtene bygger først og fremst påsterke melodier.Tarkus: Hadde du også med deg musikere utenfrapå disse soloutgivelsene?Hans Lundin: På den tiden trodde man jo atman kunne gjøre alt selv! Det var det ikke barejeg som trodde. Det var jo mange som gjordesine soloutflukter. Det er litt synd i ettertid atTarkus nr. 20 Side 7

man ikke hadde med seg ekte musikere. Roinedeltar på noen spor og Max Ahmann som varhans etterfølger i Kaipa medvirker på en avutgivelsene. Ellers hadde jeg med meg Ulf Wallanderpå noen kutt. Han spiller nå bl.a. medThe Flower Kings.Tarkus: Det er vel foreløpig kun et av dine soloalbumsom er tilgjengelig på CD?Hans Lundin: Kun det siste albumet ble utgittpå CD. Plata heter Houses og kom i 1989. De toførste finnes utelukkendepå LP,men det har værtforespørsel om ågjenutgi disse påCD. Det kommersikkert til å dukkeopp i fremtiden,men ingentinger bestemt.Kaipa BootlegTarkus: Jeg harogså hørt at dudrev en butikk?Hans Lundin: Det gjør jeg fremdeles. Paralleltmed at jeg spiller driver jeg en plateforretningi Uppsala. Den heter “Musikörat” og er en platebutikkfor musikkelskere. En av de få somfremdeles eksisterer hvor man også kan finneuvanlige plater.HagenTarkus: Foruten Kaipa er du også involvert i etnytt band som heter Hagen (anmeldt i Tarkus nr.18). Er dette ditt første band siden Kaipa-tiden?Hans Lundin: Det stemmer. Jeg ble spurt om åvære med der. Jeg kjente dem overhodet ikke,men de visste hvem jeg var og spurte om jeg varinteressert i å prøve ut noen av deres idéer - detå blande folkemusikk og rock. Jeg syntes det låtspennende og utfordrende for jeg har alltid skrevetmusikk innenfor rammene av svensk folketone.Jeg har likevel følt meg som en amatør påområdet. Da jeg ble forespurt om å spille medAnders Rosén som spiller fiolin og få ta del i allehans kunnskaper låt det veldig spennende. Detvar en interessant opplevelse, det kan jeg si.Tarkus: Hvordan ser fremtiden til Hagen ut?Blir det et nytt album?Hans Lundin: Ingenting er bestemt, men dethadde vært spennende. Spesielt med tanke påat jeg på den forrige plata kom inn på etsåpass sent stadium at jeg ikke bidro med noeny musikk. Vi gjorde en nyinnspilling av enKaipa-låt på plata. Ei vise som heter Visan ISommaren som bygger mye på folkemusikktradisjoni melodiføringen. Vi har ikke kommet sålangt enda, men det er meget mulig at det blirmer ut av dette.Tarkus: Dere har ikke gjort noen foreløpige livefremstøtmed Hagen?Hans Lundin: Nei, det har vi ikke gjort. Vi haringen planer om det foreløpig, men man vetaldri. Det kommer litt an på hvordan interessener for bandet og hvordan man lykkes i åspre informasjon om at det finnes et band oget album. Det gjelder vel for alle som skaperikke-kommersiell musikk i dag. Det er vanskeligå gjøre seg hørt.Tarkus: Hvordan har responsen vært så langt pådette prosjektet?Hans Lundin: Den har vært bra, synes jeg. Nå erdet jo slik at et stykke utenfor Sverige så blirRoine Stoltsvensk folkemusikk noe som kan være vanskeligå identifisere. Da blir det til at man blir sammenlignetmed det folk kjenner til som er irsk folkemusikk,ettersom den irske folkemusikken ermye mer kjent ute i verden. Det finnes jo mangelikheter ved irsk og svensk folkemusikkarv sådet er vel kanskje ikke så merkelig.MusikksmakTarkus: Er du relativt altetende innenformusikk?Hans Lundin: Jeg lytter til all musikk jegliker. Det blir en salig blanding og gjennomårene har man konsumert utrolig mye musikk.Jeg er vel ikke så bundet ved grupper ellerartister, men mer ute etter at musikken harrett stemning og at det er noe som tiltaler meg.Det er det viktigste.Tarkus: Hva synes du om dagens musikk?Hans Lundin: Hehe... Jeg føler nok at jeg kanvære foruten det meste av det som lages i dag,om jeg skal være oppriktig.Tarkus: Det bør man være. Hva synes du forrestenom bandet til kompanjongen din - The FlowerKings? De høster jo mange lovord.Hans Lundin: Det er et fantastisk band. Roinehar jo virkelig realisert det som vi drev med pået kjempebra vis og satt sammen et knallbraband. De gjør en type progressiv rock med virkeligsterke melodier. Ikke bare en oppvisningi å reprodusere 70-tallet, som mange syslermed i dag føler jeg. At de virkelig gjør engenuin, egen musikk synes jeg er veldig bra.Tarkus: Senere har det kommet fram at flereband innenfor den nye generasjonen svenskeband har latt seg influere av grupper som Kaipaog Trettioåriga Kriget. Jeg tenker spesifikt påÄnglagård. Har du kjennskap til det bandet?Hans Lundin: Jeg har hørt på det. Det er jo etband som også jobber innenfor denne musikkformenog jeg oppmuntrer alle som vil høredet. Jeg synes det er positivt. De har jo ogsålykkes i å nå ut med musikken.FremtidenTarkus: Hva er dine fremtidsplaner?Hans Lundin: Vi får vel begynne med å sehvordan den nye Kaipa-utgivelsen blir mottatt.Hittill har responsen vært veldig positiv fra desom har fått ta del i det. Fremfor alt er detteveldig gøy. Det har oppmuntret meg personligå se at man kan realisere et prosjekt uten å hanoen som helst kommersielle tanker ved det.At vi får gjøre eksakt den musikken vi vil og seat den forvandles til en ferdig skive. Det har jogitt meg masse inspirasjon til å skrive nymusikk, så nå ligger det musikk til et visstantall CD’er ferdig og venter!Tarkus: Dreier det seg om både nytt og gammeltmateriale?Hans Lundin: Det er nyskrevet alt sammen.Jeg befinner meg i en fase nå med utrolig myeinspirasjon så jeg skriver veldig mye. Jeg vet atdet kanskje ikke varer evig så når manbefinner seg der må man ta vare på tilfellet.Tarkus: Vi er nok ikke alene om å se frem til detnye Kaipa-albumet. Jeg vil takke for at du stilteopp til dette intervjuet og ønske deg lykke tilvidere med Kaipa-prosjektet og eventuelle kommendeprosjekter!Hans Lundin: Takk, själv!Les anmeldelsen av Kaipas Notes From The Pastpå side 25.Side 8 Tarkus nr. 20

Tarkus på reise:Canterbury Tales, del 2Så var det på’n igjen. Et drøyt år ettermin forrige Englandstur som jeg skrevom i Tarkus nr. 19.Tekst og foto: Hans VoigtDenne gangen med et stipend fra Nationaltheatreti lommen. Hovedformålet var åfølge en teaterproduksjon de sistedagene før en premiere og i tillegg se så mangeforestillinger som mulig. Det ble 6 teaterforestillingerpå 8 dager, MEN jeg fikk også medmeg 2 konserter og et besøk hjemme hos HughHopper i Whitstable i Kent, en naboby til Canterbury.Dette besøket blir hovedoppslaget,men først noen ord om to meget interessantekonserter som jeg “snublet” over ved en rentilfeldighet.På flyplassen i London kjøpte jeg Time Out ogfant ut at Jan Akkerman (tidl. gitarist i Focus)skulle spille med sitt band på The Jazz Cafesamme kveld. Der var jeg, omgitt av et stortantall øldrikkende hollendere i godt humør.Joda, Akkerman kan fremdeles spille gitar.Repertoaret er i jazzrocklandskapet og progrockenhadde han tydeligvis forlatt for godt. Hansa i hvert fall det hver gang noen skrek etterde gamle Focuslåtene. For de som derimot likerjazzrock ble den en stor aften. I pausen fikkjeg så vidt snakket med ham, men noe intervjuhadde han dessverre ikke tid til. Han kikketlitt på at jeg kom fra Norge, der han faktiskhar en del venner. Hvem vet, kanskje dukkerhan opp her en gang.Etter nok en “skanning” av musikksidene iTime Out fant jeg en annonse for:The Muffin Men- playing the music of FrankZappa - Special guest: Jimmy Carl Black.Jeg ringte og bestilte billett uten egentlig vitehva jeg gikk til. Konserten skulle være på “TheTorrington”, en pub langt utenfor London sentrum.Da jeg kom dit hadde bandet lydsjekk ogder stod den gamle indianeren Jimmy CarlHugh Hopper med familieJimmy Carl BlackBlack “I’m the Indian of the group” fra det originaleMothers of Invention. Jeg fikk avtalt etintervju med ham og en stund før konsertensatt vi i garderoben hans og pratet om hamselv og The Muffin Men. Bandet hadde holdtpå i 10 år og stort sett spilt Zappa-låter, de siste4 årene med JCB på vocal og percussion.Han spilte trommer i Mothers, men overlot dettetil Muffin Mens egen trommis.JCB har bosatt seg i Bayern???? i Tyskland oggiftet seg men en tysk dame i en liten landsensby. Utrolig. Han har de siste årene ogsåvært med i Zappa-bandet The Grandmotherssom faktisk spilte i Oslo i 1998 sammen med totil fra gamle Mothers, Bunk Gardner og DonPreston som også har spilt med The MuffinMen. Anbefaler Grandmothers CD-en Eating theAstoria, Live fra London 1998.Men tilbake til kveldens konsert. Den var fantastisk.De gutta kunne spille, herregud, ogdet var ikke klonete Zappa låter vi fikk høre,nei da, de hadde sin måte å gjøre det på.Sjekk deres hjemmeside www.muffinmen.co.uk,der kan dere også bestille CD-er. Anbefaler GodShave the Queen. JCB har også en hjemmeside:www.jimmycarlblack.com.Så over til hovedretten. Før jeg dro fra Norgehadde jeg avtalt et møte med Hugh Hopper(tidligere bassist i Soft Machine) hjemme hosham i Whitstable, Kent.Nok en gang befant jeg meg på toget i retningCanterbury, denne gangen hadde jeg med megopptakutstyr. Hugh bor i et typisk engelsk husi denne kystbyen i Syd England. Da jeg komfrem var det dekket på bordet, alt klart forlunsj sammen med hans franske kone og lilledatter. Vi hadde et utrolig hyggelig måltid dervi snakket om alt annet enn musikk. De varveldig nysgjerrige på Norge, Hugh har riktignokvært her et par tre ganger. En gang medSoft Machine (1971 i Oslo på HøvikoddenKunstsenter) og senere med Hopper-Dean -Gallivan-Tippetog gruppa Isotope. Etter matensetter Hugh og jeg meg ned i stuen for å starteintervjuet. På veggen henger originalen til detsom senere ble coveret til Live in France. Hughforteller at han rett og slett la maleriet pågulvteppet og fotograferte det. Han spøktemed at hvis man så nøye etter på coveret, såkunne man se litt av teppefrynsene.Første tema blir selvfølgelig Soft Machine. Jeghar tatt med et opptak av konserten på Høvikoddeni 1971, som jeg klarte å bytte til meg entid tilbake fra en samler. Det viser seg at hanfaktisk har det samme opptaket som hanmener han har fått av Steve Feigenbaum, sjeffor Cuneiform Records. Steve var nemlig (og erfremdeles) en ivrig samler av denne typemusikk. Hugh er full av skryt når vi snakkerTarkus nr. 20 Side 9

litt mer om Cuneiform, spesielt plateselskapetshøye kvalitetsterskel når det gjelder gamleopptak. Det hører en godt på alle gamle opptaksom er utgitt på CD av Cuneiform. Sjekk utbåde Virtually og Noisette med Soft Machine.Hugh kom inn i Soft Machine etter at KevinAyers takket for seg etter deres første skive.Han hadde jobbet som roadie for gruppa samtidigsom han øvde seg på bassgitaren.Han ble fort en helt naturlig del av Soft Machinefra og med LP nr. 2 til og med nr 6. Jegspurte hva som var grunnen til den store forandringenfra nr. 2 til 3 (den legendariskeThird), den er jo et langt skritt mot mer jazzpregedelåter. Grunnen var, sa han, at de alletre, Mike Ratledge, Robert Wyatt og han selv,hadde vært veldig opptatt av jazz. Det var DaevidAllen, som var med i Soft Machine på ettidlig tidspunkt, som hadde spilt Ornette Coleman,Charles Mingus og John Coltrane for demog satte an tonen for senere Soft Machine skiver.De hyret inn en blåserekke da de skullespille inn Third; Jimmy Hastings, Nick Evans ogElton Dean. Det viste seg fort at Dean gled innsom en selvfølgelig fast musiker i bandetunder innspillingen, og han ble jo der enstund. Hele tiden i denne perioden var det storeuoverensstemmelser mellom Hugh, Robert ogMike. Robert var en kverulant som sa og mentenoe den ene dagen og noe helt annet den neste.“Det var 90% personlige konflikter og 10%musikalske.” Deres 4. skive (og Roberts sistemed Soft Machine) mener Hugh bærer sterktpreg av dette.“Det var først etter Soft Machine jeg begynte åtrives som musiker” sier Hugh. Selv er jeg gladfor at han holdt ut så lenge i bandet. At SoftMachine beholdt navnet selv etter at de originalemedlemmene sluttet synes Hugh var heltfeil. “Egentlig burde navnet ha forsvunnetetter den første skiva” sier han.Fra LP nr. 5 begynner bandet mer og mer åbære preg av jazz-rockstilen til John Marshallog Karl Jenkins, musikken minner mye om dentidlige perioden til deres forrige bandNucleus. Galskapen, humoren og detemaene som Soft Machinevar så kjent for bleborte og i 1972etter nr. 6 slutterHugh i bandet.Etter Soft Machinejobbet han en periodemed den japanske perkusjonistenStomuYamashta og hans band.Deretter med Isotope og etutall forskjellige band. Det er ikke mulig å nevnealt han har vært med på. Hugh er vel denmest produktive “Canterbury”-musikerengjennom tidene.Han har jobbet med ALLE som har med Canterburystilenå gjøre. Gå inn på denne hjemmesidenog se selv: http://people.a2000.nl/arotshuislå opp på diskografier.Han gjorde 2 skiver på Compendium-labelenetter å ha truffet Frode Holm i London. Frodevar på jakt etter band/musikere han kunneknytte til Compendium, og Hugh Hoppers HoppertunityBox var vel en av de beste utgivelsene.Musikken til skiva var allerede innspilti Canterbury, så det var bare å få den ut. Itillegg kom Hopper/Dean/Tippet/Gallivan Cruelbut Fair.Jeg spurte Hugh om hva han trodde det komHugh Hopper foran originalen til coveret til Soft Machine-plata “Live In France”av at Canterbury fikk dette musikkmiljøet, oghan mente selvfølgelig at det skyldtes det faktumat en del av gutta kom fra selve Canterburyog at universitetet der trakk til seg en delfolk. “ I grunnen litt rart at det ble et begrepog at det fremdeles er det, det var jo bare PyeHastings, Richard Sinclair, min bror Brian Hopperog jeg som var født her. Det finnes bare ettekte Canterburyband, og det er Wilde Flowers”,sier han.En av grunnene til at jeg harhatt en del kontakt medHugh er at han stadig harnye spennende prosjekterpå gang. Et av demer sammen med noenamerikanske musikereog lyder navnetHughscore. Et veldigspennende “band”som har gitt ut treskiver så langt og har en fjerdepå gang på Cuneiform Records.Her hører du Hugh i kjent stil, men ogsåmed en touch av den nyere tiden innen jazzrock/fusioneller hva pokker man nå skal kalledet. Ellers har han de siste årene jobbet myemed folk som Lisa Klossner, Mark Hewins, MarkKramer, Pip Pyle, Daevid Allen, Elton Dean ogRichard Sinclair. Når jeg spør han om hanomgåes Richard Sinclair privat siden de nærmester naboer, sier han at det begrenser segtil kontakt angående penger i forbindelse meden eller annen skiveutgivelse.” Vi er ikke nærevenner” sier Hugh.Så forteller han at han og familien planlegger åflytte til Frankrike. “Bare jeg har de jeg er gladi med meg pluss bassgitaren og en PC kan jegbo hvor som helst”. (Etter å ha snakket medham rett før jul 2001, har ikke dette blitt noeav, foreløpig).Så inviterer Hugh meg med på en tur langsstranden der vi skal møte resten av familien.Før vi går spiller han noe musikk for meg somhan har liggende i PC-en sin. Noe han holderpå med akkurat nå. Jeg ser frem til å høre dethele en gang når det kommer på CD.Etter strandturen ender vi opp på en pub (hvorellers) og runder av mitt besøk. Igjen begynnerpraten å dreie inn på Norge, det skulle ikkeforundre meg om han kommer en dag.Når dette går i trykken er det jo blitt klart atRichard Sinclair kommer på konsertbesøk tilOslo. Planene for dette begynte også over noenglass hjemme hos Richard.I høst 2001 mottok jeg noen “nybrente” låterfra Hugh, 3 forskjellige prosjekter han har pågang , og det lover godt for fremtiden. Følgmed. “Hugh Hopper man ikke over” he-he.Ha det bra Hugh og takk for en utrolig dag i“Canterburyland”.Må skynde meg å søke om et nytt stipend, jegmå en tur tilbake til Canterbury, det er flerejeg ikke har snakket med der borte, jo JEG MÅTILBAKE.Prog-pludderCaravan skal spille på Nearfest 2002 i NewJersey, USA i juni. Dette er faktisk bandetsførste opptreden i USA på 27 år!Bandet har også startet innspilling av etnytt album med låter skrevet av Pye Hastingsog Dave Sinclair.Det engelske bandet Big Big Train harakkurat sluppet en ny CD, kalt Bard.Anmeldelse i neste Tarkus.Reneissance har signert med plateselskapetGiant Electric Pea og arbeider med etalbum, Tuscany, som ventes utgitt oversommeren.Side 10 Tarkus nr. 20

Sentrale prog-begreperKomposisjon og improvisasjon – del 2I denne serien fokuserer jeg på noen avde mest sentrale forestillingene rundtprogressiv rock, ved å behandle uliketermer og begreper knyttet til forståelsenav denne stilartens særegenhet.Artiklene bygges på så vel en teoretiserendesom en historisk-eksemplifiserendetilnærming.Rikard A ToftesundFørste del av denne artikkelen stod i Tarkusnr. 18. Her introduserte jeg avslutningsvissaksforholdet A Passion Play, Jethro Tullsstorverk fra 1973.Dette albumet har ofte vært forklart som enformmessig videreføring av Andersons Thick Asa Brick-konsept fra året før. Sett nærmere virkerimidlertid fellestrekkene høyst overfladiske;begge verkene består riktignok i en konstantlinje festet til et overordnet program - fremførtenhetlig med jevne variasjoner over et grunntemasom presenteres tidlig i stykket, og konstruertsom en montasje av enkeltstående melodiforløpog sanger - men det kompositoriskeresultatet er i prinsippet usammenliknbart, dade tre fundamentene ligger ulikt eksponert imusikken. I A Passion Play inntrer helhetsdannelsenved at grunntemaet [som innledes medstrofen “Do You still see me, even here?”] tilenhver tid angir en egen “blokk”, eller et frittfragment av dét som tilsynelatende bygger tilen komposisjon utsides helheten; temaet får enreversibel passasjefunksjon gjennom å gi stemmetil det narrative element i stykket, og utgjørslik et metaplan hvorpå alle fragmentene baseres- uavhengig deres øvrige plassering i dentotale komposisjonen. Da metaplanet er enføring på de to andre nivåene, består fremdrifteni en slags syklisk dialektikk mellom ufullendtekonsentrater av eksterne, “imaginære”verk; konturene av disse leddene gjenspeileskun såvidt i helheten, og da primært via teksteni stykket. På denne måten antar A PassionPlay en bruddkarakter, der åpningen markerespå nytt ved hver bidige introduksjon av grunntemaet;det er betegnende i så måte, at verketikke engang defineres som ferdig idet sluttoneneutløper etter 45:11, men i stedet ansporer tilytterligere “imaginære” fragmenter. Som tilfelleter med Richard Harveys og Gryphons MidnightMushrumps, representerer denne typen helhetsdannelseog dette fremdriftsmønstret en formteknikksom i utgangspunktet var uhørt innenrock; snarere var dens eneste reelle presedens åfinne i scene- og operakunst. Mer interessantendog, er motivaspektet ved A Passion Play;i.o.m. komposisjonens gjennomførte grad av formalitet,virker det sannsynlig at Anderson medYes: Fragile inneholder Heart Of The Sunrisedette verket ønsket å ytre en omfattende artistiskgestus. Albumet kan derfor anses som endemonstrasjon av en eksakt holdning til “vedtatte”estetiske parametre [eks. rock’n’roll],men også som et uttrykk for en ekshibisjonismesom i beste fall var merket av fraværende selvbevissthet.Når A Passion Play av “utenforstående”kritikere nevnes i samme ordelag somYes’ Topographic Oceans - som en oppblåsthybrid av fremmedgjorte og tendensiøse genretolkninger- er dette formodentlig da disse velgerå se bort ifra de to øvrige aspektene vedkomposisjonsakten. Isolerer man dette stykketfra motivaspektet, gjenstår intet mindre enn etuhyre raffinert kunstnerisk utspill hvis kommersiellesuksess synes alt annet enn fattbart(da albumet entret Billboardlisten, var det sågarpå førsteplass)!Komposisjonsprosessen kan foregå gjennomhøyst relative tekniske medier. Termen “kompleksitet”- som i progsammenheng er gjenstandfor hyppig misbruk - assosieres således oftemed en teknisk vanskelighetsgrad på fremføringssiden,knyttet til bestanddeler som tempo,dynamikk og presisjon, uten henblikk på verkendet skrivetekniske underlaget (notesystemer,grafiske skjema) eller selve teksturen(akkordutvikling, harmonijustering). Resultatetav denne typen forståelse, er gjerne slutningerhvorav visse artister og verker avfeies som mindre“komplekse” og dermed “ikke prog”; paradoksaltnok er dette en skjebne som har tilfaltvesentlige navn innen f.eks. tysk avansert 70-tallsmusikk (Kraftwerk, Can, Popol Vuh), mensutpregede rockartister som slett ikke har begåtten eneste nytenkning stemples “progressive” påbakgrunn av et opplagt slektskap med “komplekse”band som ELP og Yes. For enkelt å visedet urettmessige i denne slutningen, blir detformålstjenlig med et aldri så lite søkelys påkomposisjon som språklig medium.Jon Andersons manglende notekunnskaper utgjorde alltid et visst problem for Yes’ kredibilitetDen trykkende skoenDer råder en mystisk tendens innen “progsamfunnet”,til å tro at samtlige 70-tallshelter nødvendigvismestret musikkens teknisk-språkligedimensjon, notesettingen. Da jeg oppdaget Yesog for første gang lyttet til den monumentaleHeart of the Sunrise, fikk jeg umiddelbart enforestilling av “komponisten-i-arbeid”. I ettertidhar jeg lest denne slutningen slik: a) fordi stykketvar langt og ergo ikke kunne memoreres, ogda musikken lød teknisk krevende og hadde endetaljert struktur, måtte fremføringen etter mittskjønn bero på noteringer; b) fordi samspilletvirket koordinert etter et tilrettelagt planmønster,måtte låten som sådan ha blitt til i en skriveprosess;c) fordi jeg subjektivt sett ønsket åholde i hevd et sofistikert trekk over min egenmusikkpreferanse, projiserte jeg autoritet påfavorittene ved å opphøye disses midler til etpåtatt institusjonelt stadium; slik overflødiggjordejeg all ytre kritikk mot denne lydkunstensom tross alt fengslet meg grunnet utfordringeni dét å lytte. I dag er jeg selvsagt innforståttmed de smertefulle realitetene: Heart of theSunrise var, som brorparten av de gamle dagersklassiske progrock-opus, et produkt av improvisasjon!Av kommunikativ impulsutlevningmellom diverse instrumentale stemmer i enlangt på vei spontan fremdrift. Grunntemaetsom åpner og med jevne intervaller bryter inn ilåten, er fint lite mer enn et gitarriff; ved å angiTarkus nr. 20 Side 11

Keith Emerson skrev hele Karn Evil 9 ned på noteren identisk modulasjon tilskjærer riffet stykketi vekslende kretser, alle med utsondrede gjengivelserav låtens ulike tematiske motiv. Følgeligfår et opprinnelig primitivt instrumentalt virkemiddelen funksjon, ikke bare som effekteller som vedheng i strukturen, men tvert imotsom en kjernedel av komposisjonens dynamiskebygning.Noe av grunnlaget for at dette stykket har blittstående som Yes’ kanskje mest “progressive”øyeblikk, er den relative nyskapning låtenrepresenterte med utgangspunkt i gruppenstidligere produksjon - og i forhold til mestepartenav den øvrige rocken i 1971; med Fragilealbumetmanifesterte Yes de eksperimentellevyene som stadig lå noenlunde latent i stilarten,en akt som ble forsøkt repetert to år seneremed atskillig mindre hell [les: Topographic Oceans].Jon Andersons manglende notekunnskaperutgjorde alltid et visst problem for Yes’ kredibilitet,ikke minst da denne mannen i sisteinstans var hovedpersonen bak låtmaterialet;ironisk nok behersket de andre bandmedlemmenenotemediet, Wakeman og Howe til gagns.Patrick Moraz kom dragende med regelrette partiturerDen rigide men disiplinerte tangentspillerenPatrick Moraz kom i 1974 dragende med regelrettepartiturer til det som skulle bli Sound Chaser,gruppens mest krevende oppvisning, hvilketsiden oppmuntret Howe til å notere dekontrapunktiske avslutningspartiene i Awaken(1977) - kanskje Yes’ kompositoriske høydepunkt.Med unntak av disse og andre spredteeksempler, nyttet gruppen faktisk aldri teoretiskemetoder i fremstillingen av sin musikk.Denne kjensgjerningen kunne lett fostret mindreverdighetskomplekserhos et publikum somser halvparten av progrockens verdighet nedfelti negasjonen av det “underutviklede”, og herligger trolig litt av årsaken til en manglendeinnbyrdes diskusjon omkring stilens sett avkvalitative deviasjoner. Det har seg nemlig slikat betegnelsen “progressiv rock” markerer enform hvis enhetlige konsistens er problematiskå bedømme uten henvisning til subgenre, til deforskjellige retninger den stilistiske basisholdningenhar inspirert; skiller man den kommersieltmest vellykkede progressive formen - symfoniskrock (eks. Genesis, Camel) - fra Canterburybandene,RIO-skolen, Zeuhltradisjonen og denmer outrerte Krautmusikken, finner man at devesentligste divergensene ligger på komposisjonssiden,på tyngden av de formale innslagene.Tendensen er at det musikalske uttrykketantar “akademisk” preg parallelt med oppgraderingenav metodiske variabler som f.eks.orkestrering og manipulering av stemmene; denekspressive avstanden mellom Yes’ og GentleGiants musikk, samt spriket i disse gruppenesmarkedsgjennomslag på 70-tallet, er i denneforstand høyst rimelig. Blant de symfoniskeprogbandene i England var det jevnt over fåsom på inngående vis anvendte notemediet;Keith Emerson skrev bruddstykker av Tarkus,Fugue (på Trilogy-albumet), hele Karn Evil 9 ogutvalgte andre stykker; Francis Monkman utnyttetsine kvoter i Curved Air til å skape eventyrligeorkesterverker som Peace of Mind og Over andAbove, og hadde dessuten for vane å skrive selvde korteste utspillene sine etter alle kunstensregler, hvilket kontrasterte med Darryl Waysmer ordinære jazzpop/rock-modus; Tony Banks,Michael Rutherford og Steve Hackett brukte tildels noteapparater, men sjelden som partitur(et unntak skal visstnok være Banks’ praktfulleOne for the Vine fra 1977); Dave Greenslade ogDave Lawson lagde notebaserte skisser av materialetsitt, men arbeidet iblant også med ferdigs-15% på alle prog-titler (CD og vinyl) for Tarkus-abonnenterAdresse: Fredensborgveien 17, OsloTelefon 22 11 13 13Åpningstider 12-18 (12-16)Side 12 Tarkus nr. 20

krevne ark (An English Western fra Greensladesdebutalbum er angivelig et døme); Peter Hammillfik assistanse fra Hugh Banton for å skrivesine mest intrikate strofer (Lemmings, ScorchedEarth, åpningssekvensen i Still Life), særlig passendefordi mesteparten ble til ved pianoet;Vincent McCusker i Fruupp skal ha gjennomgåtttidkrevende noteleksjoner før han ilag medkeyboardisten Stephen Houston arrangerte Princeof Heaven’s Eyes-LPen. Uteblivelsen av engrundig skrivepraksis innebar dog ikke at samtligeutøvere i disse miljøene var musikkspråkligeanalfabeter; i mange tilfeller ble metodenansett som uforenlig med bandkontekstens kollektivistiskeideal, andre ganger fremsto notemedietsom en upraktisk arbeidsplattform,endelig samsvarte ikke alltid de teoretiske ferdighetenemed den kompositoriske målsetningen.Robert Fripp hadde således seriøse kunstneriskeambisjoner for KCrimson, men påpektesenere at den musikalske progresjonen alltidhadde fulgt utskiftningene i bandbesetningen.Dette var ikke fordi han “skrev” tilpasninger forde aktuelle instrumentalistene - som Zappagjorde i det opprinnelige Mothers (1965-69) -men da KC syslet med innfall heller enn medskrevne forløp, og slik underkastet musikken etplenum av individuelle påvirkninger. Frippskrev midtseksjonen av Pictures of a City, TheBattle of Glass Tears (fra Lizard) og utkast tilmagnumopuset Fracture, men ellers var KCsmusikk i hovedsak tuftet på muntlig idéformidling,akkordanvisninger, bearbeiding og vissetyper tegnsetting. Omkalfatringen av ensembletvar dermed en betingelse for at KC-uttrykketKing Crrimsons musikk var i hovedsak tuftet på muntligidéformidlingendret seg over kort tid, noe som ble anskueliggjortved musikkens mer konstante form etterkjernebesetningens kontinuitet 1973-74.Den fete kremenBeveger vi oss bort fra denne mest iøynefallendebølgen, skorter det ikke på bruk av formalevirkemidler innen progressiv rock. I Canterburyopererte Soft Machine med partiturerallerede på andreskiven Volume Two (1969),hvilket er særlig opplagt på Hugh Hoppersunderfundige gitar/vokalmelodi Dedicated toYou, But You Weren’t Listening, en av perleneinnen tidlig britisk avantgarderock. Notemedietsto fra da av sentralt i gruppens arbeid, menbetegnende nok avtok musikkens friskhet destomer selvsikker organisten Mike Ratledge ble ikomponistrollen. Samtidig utviklet en annenDave Greenslade og Dave Lawson lagde notebaserte skisser av materialet sitttangentspiller, Dave Stewart, en tilnærmetmatematisk formalisme på andrealbumet til Egg,The Polite Force (1970). Stykket Long Piece no. 3som dekker hele side II i fire deler, er skrevetetter atskilte rytmiske og tonale direktiver mednesten maskinelle krav til eksekutørene; utfalleter en fascinerende testing av trioformatetsytterste kapasitet. Da Stewart med tiden inntrådtei Hatfield & the North og senere ledetNational Health, drev han en komposisjonspraksisnøye innordnet de enkelte bandmedlemmenesulike styrker; sånn sett hadde verkenRichard Sinclair eller Pip Pyle i H&tN nevneverdigerfaring med notesetting før Stewart introdusertedette. Av de britiske ensemblene vardet imidlertid ett navn som utmerket seg medsærlig trykk på formal metodikk, nemlig HenryCow. Dét som primært isolerte Cow fra den øvrigeprogressive musikkbevegelsen, var ambisjonenom å applisere terminologi og ren teoridirekte fra inspirasjonskildene, og mer spesifiktfra de musikkvitenskapelige rammebetingelsenesom lå til grunn for så vidt forskjelligekunstnere som Anton Webern, Arnold Schönberg,Albert Ayler, Ornette Coleman, Sun Ra,AMM, Frank Zappa, Pink Floyd, Soft Machine ogFaust. Heller enn et forsøk på å skape “klassisk-liknende”eller “symfonisk-lydende”rock’n’roll, bar Henry Cow bud om en fullstendigny tenkemåte innen moderne lydestetikk;debutalbumet Legend (1973) inkorporerte såledesflere sorter komposisjon og improvisasjon,med dét formål å forene basiselementer frakunstmusikk, frijazz og rock i en løsreveteksperimenterende orden - uten at det heleSoft Machine: Volume TwoPeter Hammill fikk assistanse fra Hugh Banton for åskrive sine mest intrikate stroferdermed skulle ende som en stilisert hybrid. TimHodgkinsons uhyggelig innfløkte stykke Amygdalafra denne platen, er et note-for-note nedskrevet,partiturspilt verk for elektroakustiskavantgardekvintett, og slett ikke en symfonisatsarrangert for innbilt orkester. Likeledes erTeenbeat Introduction og The Tenth Chaffinchkollektive improvisasjoner etter henholdsvisjazz- og kontemporære premisser, tolket ettergrunnfigurene og ikke etter overfladiske observasjonerav “ekstremismen” i det frie uttrykket.Henry Cows debut var i det store og hele minstlike vital for rockens videreutvikling som In theCourt of the Crimson King hadde vært fire år iforveien - i motsetning til sistnevnte har daogså Legend langt på vei beholdt en tidløskarakter. Gruppen lot heller aldri til å gjennomgånoen stillstand, slik tilfellet derimot er medde fleste artister; det radikale politiske ståstedetCow arbeidet ut ifra, yppet til en prinsipiellavansering av tonespråket og en uopphørligsøken etter nybrott på det teknologiske og produksjonsmessige,improvisatoriske og kompositoriskefeltet. Idét andreskiven Unrest (1974)videreførte den uhørt detaljrike skriveformenfra Legend, inneholdt den også nesten en helside med såkalt prosessert improvisasjon, dvs.fritt tilvirkede fremlegg som endelig ble snittet,overdubbet og behandlet etter eksakt tilpassederetningslinjer i studio. Dette har i ettertid værtlest som en egen type komposisjon, eller som enmarkering av berøringspunktetkomponert/improvisert lyd; når friform underleggesmanipulasjoner og bevisst orientert generering,kan det vitterlig ikke lenger være taleom improvisering!?Det vedvarende spørsmåletProblemstillingen man bestandig vender tilbaketil, omhandler selvsagt “grensene” for det kompositoriskefundamentet. I grunnskolen lærerTarkus nr. 20 Side 13

for å fristille seg sin egen og andres skikker i“spontan” musikkutøvelse; i førstnevnte pressesder frem en tiltagende puls i rytmeseksjonen,mens melodistemmene gitar/fiolin/tangentervever et disharmonisk nett av fresende lydøverst - åpningen av denne seige, drivendebevegelsen er blant de mest minneverdigepunktene på Fripps og Brufords respektivemerittlister. Dét som gjorde KCrimson grunnleggendeannerledes fra nærliggende sammenlikningersom Yes, Genesis o.l., var ikke improvisasjonstilløpenesom sådan, men grunntankenbak disse. Dersom Grateful Dead drev forsøkmed korrelasjonen kropp-sjel-kunst, var det enavgrenset kulturforståelse som opptok KCseksperimentelle agenda; den tjenesten KeithMoon hadde gjort for slagverket, Tim Buckleyfor sangstemmen og Jimi Hendrix for el-gitaren,overførte Fripp og co. like godt til hele rockgenren.Etter programmet skulle låste formdannelserskys som pesten og ensemblet uavlateligoppsøke nytt territorium, hvilket tidsåndenmuligens var i ferd med å umuliggjøre for KCanno 1974/75... da det kom til stykket, var oger gruppen et umiskjennelig “progressivt” fenomenmed eneste naturlige tilhørighet i rocken.Grateful Dead var blant de første rockegruppene som for alvor ordinerte kollektiv improvisasjonman eksempelvis at en tegning improviseresfrem i skaperakten, dersom man ikke forut hargjort opp en mening om hvilket motiv enønsker; samtidig defineres et ferdig bilde alltidsom en komposisjon. I tråd med dette eksistererder teoretikere som er av den oppfatning, atimproviserte forløp uansett mister enhver friformegenskap i samme øyeblikk selve presentasjonenmedieres, m.a.o. idét musikken innspilleseller for den saks skyld tar konvensjonelleuttrykksvendinger (fast rytmikk, skaleringetc.). Dette utgangspunktet står i vagt slektskapmed den hermeneutiske vitenskapsfilosofi,som enkelt sagt ser individets kognitive aktivumi kjernen av all tolkning; dette medfører etforbehold om kunstverket som tendens, somutgått fra bevissthet og ergo tradisjon på detene eller andre planet. Dermed kan et individsom sådan aldri ytre 100% fritt, dvs. blottet foren erkjennelse av momentet i skaperakten. Kollektivimprovisasjon er derfor et eneståendefenomen i musikken, da den innebærer eninteraktiv modus underordnet kognisjon - nettoppgrunnet tolkningsprosessens inndeling iflere individuelle stemmer.Grateful Dead var blant de første rockgruppenesom for alvor ordinerte kollektiv improvisasjon.Såpass tidlig som i 1965 bedrev dette SanFrancisco-bandetutstrakte friformøvelser, gjernesom akkompagnement til forfatteren og fritenkerenKen Keseys legendariske “syreprøver”. PåDeads debutskive fra 1967 eksponeres dennetilnærmingen i Viola Lee Blues, som i løpet av etpar minutter transformeres til en infernalsk lydkonstruksjon.Oppfølgeren, Anthem of the Sunfra 1968, består av dels gjennomkomponerte,dels improviserte forløp som ilag danner en prosesserthelhet. Dette er en av de mest konsekventeavantgarderock-innspillingene fra perioden,ikke minst beriket av bassisten Phil Leshog samtidskomponisten/tangentisten Tom Constantensteoretiske innsikt. På dobbeltalbumetLive/Dead fra 1970 finner man stykket Dark Star,et forsøk på å knytte komponerte rammer rundtoptimalt fristilte improvisasjonsspor; denne enesangen kunne vare i opptil fem timer i konsertsammenheng!Det er for øvrig lett å lese Deadsspesifikke improvisasjonsslag i forlengelse avde psykedeliske aspirasjonene som bevirketkulten omkring bandet. Dette betyr ikke at demusikalske resultatene var illegitime rent estetisk,slik mange har hatt for vane å konkludere;stimulibruk har vid presedens i kunstens verden,og dens produktive potensiale kan neppeavfeies som inspirasjon for rockens del mer ennfor andre artsuttrykk. Særegent for Dead varimidlertid det åpenbare samvirket mellom musikalskprodukt og utøvernes (påvirkede) sjeleliv;narkotiske stoffer hadde sirkulert i rockemiljøenesiden 50-tallet, men ga seg først nå til kjennefor alvor i selve tonespråket, som en konstituenti det bakenforliggende musikalske idémønsteret.Etter hvert antok Deads improvisasjonernærmest organisk lydende, “bevegelige”fasonger, med tittelkuttet på den sterkt proginfluerteLPen Blues for Allah (1975) som kjerneeksempel.Tilbake til England, hvor trioen Giles, Giles &Fripp i 1967-68 var publikumsgjengangere vedfriformtruppen Spontaneous Music Ensemblestilstelninger. Disse kunne skilte med personlighetersom saksofonisten Evan Parker, gitaristenDerek Bailey og perkusjonistene Han Benninkog Jamie Muir, og betraktes i dag som kanskjedet viktigste improvisasjonslaget innen britiskavantgardejazz noensinne. Da G,G & F skulleutgi sin første plate, var det naturlig å inkludereen friimprovisasjonssnutt, hvilket altså erå finne helt på tampen av albumet, i EruditeEyes. Fripp og Michael Giles ble også pådrivernebak den ti minutter lange frisekvensen i Moonchild,det desidert mest vågale innspillet på KCsdebut-LP fra 1969. Slik integrerte bandet improvisasjonblant hovedingrediensene fra førstestund, med oppsiktsvekkende følger i titler somThe Devil’s Triangle, Formentera Lady og The Letters,dog med langt mindre tilfredsstillendeutfall på livealbumet Earthbound (1972). Disseeksemplene var i realiteten fullendte låtstrukturertvinnet om elementære jazzprinsipper,men med den klassiske 73/74-besetningen fulgteen desto mer impulsiv form, ikke minstunder inntrykk av Jamie Muirs midlertidige deltakelse.Starless & Bible Black og Providence(begge 1974) vitner om enhetens bestrebelserHenry Cow – et avantgardeensemble oppsatt i et rockrelatertformatHenry Cow: UnrestNoe tilsvarende kan ikke sies om Henry Cow.Innledningsvis var det her tale om et avantgardeensembleoppsatt i et rockrelatert format,snarere enn et reellt “progrockband”. Hodgkinson(orgel, piano, alt/tenorsaks, klarinett, bassklarinett),Fred Frith (gitar, fiolin/bratsj, piano)og især Geoff Leigh (tenor/barytonsaks,fløyter) hadde alle solid musikkskolering somballast, mens trommeslageren Chris Cutler ogbassisten/pianisten John Greaves kom fra henholdsvisundergrunnsrock- og bigband-miljøer.Fellesnevneren var en dominant interesse forradikalisme og nytenkning som prinsipiell drivkrafti kunstlivet,noe sommed tiden (ultimo1969) ledetCow fra blues til“Dada-blues”, frajazzharmoniskekspresjonismetil elektrisk ogvolumøs “kammerrock”.I sluttanalysen- mesterverketWesternCulture fra1978 - var selvimprovisasjonen nærmest forduftet fra lydbildenederes, til fordel for en rendyrket, autoritærformalisme som hadde ligget latent like fra starten.Grateful Dead forsøkte med dop, KCrimsonmed kultur og uttrykk, Cow med politisk-estetiskideologi.Den ytterste konsekvensRIO-bevegelsen besto av Cow og avleggeren ArtBears, av Univers Zero, Samla Mammas Manna,Stormy Six og Etron Fou Leloublan, med tidenogså av Art Zoyd og Aksak Maboul. Når disseartistene komponerte var det med strengt teoretiskerettesnorer, så også når det dreide seg omimprovisasjon. Jeg vil våge å påstå at elektriskmusikk aldri har sett liknende formaliserte høydersom hos disse navnene, samt hos vellet avaspiranter bevegelsen avstedkom; fremdeles byrdet på store problemer å skulle innpasse “typiske”RIO-navn en dekkende beskrivelse som pånoe vis samsvarer med “typiske” progrock-idiomer.Taktskifter, tett tekstur, stemmedeling,dynamisk kretsing, filosofisk lyrikk, utvidetinstrumentering, polyrytmikk, konseptorienteringer- man finner alle uttrykkskomponentenei den tradisjonelle progressive stilen, men hosRIO-artistene forblir motivasjonen bak, utførelsenav og teoribasen for komponentene enannen. Det paradoksale ved formalismen - somprioriterer figur og positur over substans, hvilketselvfølgelig bestemmer innholdsstandarden- er nemlig hvordan hensynet til “rasjonell”funksjonalitet utraderes synkront med intensiveringenav et detaljfokus. Dette innebærer enimmanent løsrivelse fra modellbegrepene somellers dikterer lovmessigheten i de ulike genre;sånn sett utgår de kvalitative fellestrekkeneSide 14 Tarkus nr. 20

Fred Frith – solid musikkskoleringhos RIO-relaterte navn fra et gjensidigkunstsyn, heller enn fra pretensjonsnivåeti musikken ellerdet stilistiske selvbildet.Innen den såkalte Zeuhl-skolen erpå den annen side teknisk-kompositoriskeslektskap et ledd i denkunstneriske identiteten; stilretningenvil for alltid være knyttettil Christian Vanders estetiskevisjoner om en helhetsform og et“åndelig” tonalt univers, uavhengigeventuelle utadvendte pretensjonerog motiver hos artistene. DaVander og Magma i 1973 omsiderfikk introdusert Zeuhl-filosofientil større mottakergrupper (viaMekanïk Destruktïw Kommandöhalbumetog den påfølgende opptredenenved Readingfestivalen),forårsaket dette et aldri så litejordskjelv i den progressivemusikkbølgen, også internasjonalt.(I artikkelens tredje og siste delskal Zeuhl- og Krautrockbevegelsenbehandles med sikte på en viss problematiseringav progbegrepet, førresonneringslinjene overføres påutvalgte navn og retninger fra nåtiden.)Prog-pludderThe Enid er igjen i aktivitet.Robert John Godfrey hartydeligvis gått lei av å selgepølser og boller (bandetshjemmestudio ble gjort omtil kafé, og Godfrey drev dennei flere år). Med seg harhan blant annet DuncanRayson på keyboards og SteveHughes på trommer. Raysoner ny i Enid-sammenheng,mens Hughes var medpå bandets plater på 90-tallet,blant annet Sundialer ogTripping The Light Fantastic.IVi følger oppKjøpprog påinternettforrige nummer av Tarkus presentertevi et knippe nettbutikkerhvor det i større eller mindregrad var mulig å kjøpe progressivrock. Vi kommer til å fortsette åbåde finne ut og teste nettbutikkene.OppdateringerRecord Heaven fortsetter å imponeremed stort utvalg og rask levering.Compact-Huset ser ut til å ha forsvunnethelt, webadressen deres eriallefall ikke lenger operativ, ogsiden de nå har blitt en del avHysj-Hysj-kjeden, så er det jo forsåvidtikke annet å vente.CDplanet, nytt firma drevet avArnstein Heggen som var med på åstarte Compact-Huset, åpner 18.mars. Foreløpig er dette den enesteinformasjonen som står å lese påderes hjemmeside:http://www.cdplanet.noDe kommer til å satse på CD, DVDog VHS og skriver i info-skrivet at“utvalget blir allerede ved oppstartlangt større enn hos noen annenleverandør i Norden”.Oddity Music har fått sving pånettbutikken, de har etter egetutsagn kastet ut katalogheltene,og sier de nå kan levere det de hari katalogen med de reservasjonersom de tar på websidene. Merk atdu kan forhåndsbestille ennå ikkeutgitte titler og få dem levert nårde blir tilgjengelige. Et bra tilbudtil de utålmodige av oss.Til høyre finner du tre nye nettbutikker.To av dem har blitt testetav Tarkus, og vi minner for ordensskyld om kriteriene for sammenligningene:Vi har sjekket basene deres forhvor mange titler de har av respektiveGentle Giant, Flower Kings ogMagma, samt prisene på GGs In AGlass House, FKs Stardust We Are ogMagmas Köhntarkösz.Platekompanietwww.platekompaniet.noGentle Giant 9Flower Kings 1Magma -In A Glass House -Stardust We Are -Köhntarkösz -KonklusjonEnkelt og problemfritt alternativ.Kan skjerpe seg på service.Musea/MusicDirectwww.musearecords.comGentle Giant 23Flower Kings 8Magma 13In A Glass House -Stardust We Are Euro 34,20Köhntarkösz Euro 18,60KonklusjonAbsolutt verd å prøve, de har titleri katalogen som du skal slite for åfinne andre steder.Zailorwww.zailor.noGentle Giant 13Flower Kings 5Magma 0In A Glass House 209,00Stardust We Are 209,00Köhntarkösz -KonklusjonStrengt tatt ikke særlig attraktivtfor andre enn dem som er ute ettermainstream – og knapt nok dem.LandNorgeUtvalgSelvsagt ingen spesialist på prog, mende har mange bra plater i katalogeninnenfor mange sjangere.ServiceBrukbar service. I vårt testkjøp fikk vilevert feil plate, og denne ble byttet utenproblem. (Den lovede “erstatning for tortog svie” samt refundering av utlagtreturporto så vi derimot aldri noe til).PriserHyggelige. Normalpris er rundt 169,-,men de har mange bra tilbud, spesieltpå eldre titler.BestillingHandlekurv.BetalingVISA eller oppkrav. Visa koster 30,- ifrakt, bruker du oppkrav tilkommer detkr. 75,-.AnnetOversiktlig og fin webside. Korte omtalerav mange av platene.LandFrankrikeUtvalgSpesialist innen progressiv rock, veldigbra utvalg, mange obskure titler.ServiceBestilt vare tok litt i overkant av touker.PriserGjennomsnittlige. Vurdert opp motutvalget er det slett ikke så galt.BestillingHandlekurv på websidene. Platene ersortert alfabetisk på artist.BetalingVISAAnnetSidene deres er tidvis belemret med endel tekniske problemer, som kan gjørenavigasjon og bestilling unødvendigtidkrevende og vanskelig.LandNorgeUtvalgRegulær nettbutikk uten spesielt øyefor prog.ServiceIkke testet. Ordning med VIP-kundesom får rabatter, billigere frakt etc.VIP-medlemskap kan kjøpes.PriserVarierende priser, men ofte ligger deskremmende høyt.BestillingHandlekurv. Fraktkostnader på kr. 30,-uansett antall plater.BetalingVISA eller faktura med leveransen. Brukerdu faktura tilkommer det et gebyrpå kr. 25,-.AnnetGrei info om platene, rubrikker forlabel, utgivelsesdato, produsent, spilletidog korte omtaler, men disse ersvært ofte uten informasjon.Tarkus nr. 20 Side 15

Tarkus skriver for nybegynnereViktige progband - del 12I vår evig fortsettende serie skal vi dennegang ta for oss to band som harmange likheter. Begge hentet inspirasjonfra middelalderen og renessansen isine komposisjoner, de inkorporerte akustiskeinstrumenter i sine innspillinger, ogde hadde blant seg virtuose musikere.Ingen av bandene fikk den suksessen dehadde fortjent og som ble spådd dem,selv om de begge idag huskes med glede.Sven EriksenGentle Giantentle Giant sprang ut fra gruppa SimonDupree And The Big Sound, som hørteGhjemme i Portsmouth i Sør-England, inneholdttre brødre Shulman, og hadde hatt en hiti 1967 med låta Kites, før verden begynte å gåimot dem, og de fant det riktigst å nullstille forå starte en helt ny musikalsk karriere.De fant en fattig musikkstudent som desillusjonerthadde returnert med sitt band fraTyskland (Kerry Minnear), en trommeslager(Martin Smith) og tilslutt en gitarist (Gary Greenfikk jobben fordi han var den eneste somtok seg til til å stemme gitaren før audition),og oppsto under sitt nye navn Gentle Giant i1970. Debutalbumet som kom på Vertigo-labelensamme år inneholdt en blanding av blues,klassiske toner, psykedelia, rock og prog. Etforsåvidt interessant debutalbum, men ganskeforvirrende og uferdig i formen.Et år senere var oppfølgeren klar, og bandethadde brukt tidengodt. De haddejobbet knallhardtmed komposisjonerog arrangementerog haddeet genuint ønskeom å skapemusikk som skullebringe demselv og progressivAcquiring The Tasterock opp i enhøyere dimensjon.Og ettermanges mening lyktes de også med det. AcquiringThe Taste viser gruppa på sitt mest hemningsløse,plata er full av musikalske eksperimenterog originale instrumenteringer. Her erslagverkseksjoner, strykekvartetter, “hocketing”(å la flere instrumenter dele en melodilinje),Mellotroner og Mooger, saxer og klarinetter, cembaloerog blokkfløyter, vibrafoner og xylofoner,og mye mer. Kerry Minnears musikalske utdannelse(slagverk og komposisjon) kom virkelig tilsin rett, og selv den dag i dag framstår komposisjonenepå denne plata som noe av det mestkomplekse og sofistikerte som er skapt innensjangeren progressiv rock.Plata vakte berettiget oppsikt, men noen storsalgssuksess ble den ikke. Bandets tredjealbum kom året etter (dette var på den tidenda bandene trofast ga ut et album hvert år).Sammenlignet med forgjengeren var Three Friendsadskillig enklere og mykere i kanten, littskuende tilbaketil debutalbumet,men mer elegantutført. Borte varde pretensiøseutskeielsene fraåret før, instrumenteringenvarskåret kraftigned, ja, bandethøres nærmestOctopusminimalistisk ut iperioder. I tillegghadde et par ganskeenkle rockelåter fått plass, og det somkom nærmest de musikalske saltomortalenefra året før var avslutningen med Mister ClassAnd Quality og tittelkuttet Three Friends.Før Three Friends hadde bandet hatt sin førstepersonellendring, trommeslager Martin Smithhadde blitt erstattet med Malcolm Mortimore, ogfør neste album, Octopus i 1973, hadde Mortimorevært utsatt for en stygg motorsykkelulykkeog hadde blitt erstattet av det som skulle bliden definitive GG-trommisen, John Weathers.Octopus fører bandet nærmere den lekenhetende hadde på Acquiring The Taste. Plata inneholderto av de mest komplekse komposisjonenede noensinne laget, Knots (vokalgymnastikkbasert på skriveriene til R D Laing) og The BoysIn The Band, en instrumental i rasende fart ogmed mange vanskelige toner. Herfra kommerogså bandets mest populære låt (ifølge enavstemning blant bandets fans en gang), TheAdvent Of Panurge, som viderefører historienom kjempene Gargantua og Pantagruel hentetfra den franske 1500-tallsforfatteren FrancoisRabelais, og som ble introdusert i låta Pantagruel’sNativity på albumet Acquiring The Taste. Detvar eldstebror Phil som skrev disse tekstenemed inspirasjon fra kultur og historie, når hanforsvant fra bandet etter Octopus, ble teksteneadskillig mer dagligdagse og uinteressante. PåOctopus kommer også bandets interesse formiddelalder- og renessansemusikk til syne, eninspirasjon de skulle forfølge og viderebearbeidegjennom nesten alle de påfølgende platene.Gjennom Octopus styrket Gentle Giant sin posisjonsom et av Englands beste progband, mentil tross for fine kritikker uteble den kommersiellesuksessen som hadde blitt likesinnedeband som Yes, Genesis og ELP til del.På denne tiden trakk Phil Shulmanseg fra bandet. Han varneste ti år eldre enn sine brødreog de øvrige bandmedlemmene,han nærmet seg de førti og fantnok sin rolle i bandet noe vanskelig.Uten ham ble bandet påmange måter mindre kreativt,men i prosessen fant de en merklart definert musikkstil, mindresjarmerende og uberegnelig,men fremdeles med kompleksiteten,de fullendte komposisjoneneog de gjennomførtearrangementene i behold. In AGlass House, som var det førstealbumet uten Phil, står da også som et av bandetsmusikalske høydepunkt.Stikkordet for bandet er kontraster. Bandmedlemmenehar meislet ut sine ulike roller tydelig,og kontrastene dem imellom fremheves påen førsteklasses måte. Gary Greens rå, bluesinfluertegitar i kontrast til Ray Shulmans detaljerteog finslepne bass-spill. John Weathers’harde 4/4 tromming i kontrast til Kerry Minnearskomplekse og synkoperte keyboards. DerekShulmans kraftfulle vokalframføringer motKerrys forsiktige madrigaler. Voldsomme trommepartierbrått avbrutt av knapt hørbar glockenspiel.Blokkfløyter mot skjærende elgitarer,fioliner mot frådende Hammond.Bandet var nå i ferd med å etablere seg i USA,men opplevde det forsmedelige at In A GlassHouse ikke fikk noen amerikansk utgivelse. Detgikk heller ikke stort bedre med oppfølgeren ThePower And The Glory, da plateselskapet fikk økonomiskevanskeligheter,og platenvar omtrent utilgjengeligi en periode.Musikalskfortsatte bandetder de hadde sluppetmed In A GlassHouse, men lydbildetvar tyngre ognoe av elegansenvar erstattet medenergi.In A Glass HouseI 1975 kom plata som bragte bandet så nær etkommersielt gjennombrudd som de noen gangvar. Free Hand både viderefører utviklingen dehadde hatt, samtidig som den henter opp elementerfra tidligere plater som Octopus. Dennekombinasjonen viste seg å være særdeles vellykket,og med “publikumstreffere” som OnReflection, Just The Same og Free Hand haddebandet en prima basis for konsertrepertoaret.Gjennom årene hadde Gentle Giant utviklet segtil et live-band helt i toppsjiktet. Her viste deseg fra en litt annen side enn på plater, konsertenevar preget av humor og selvironi (hvilketannet progband hadde våget å ha et skiltsom blinket “pretentious” når de var på sittmest høytidelige?). Lynkjappe instrumentbytterog ganske så annerledes versjoner av låtenepreget konsertutgaven av Gentle Giant. Mennoe live-album var de ikke interessert i å utgi.Side 16 Tarkus nr. 20

Istedet tok de noen uker fri fra turnelivet oglagde Interview, en plate snekret mye oversamme lest som Free Hand, men også en platesom altfor tydelig bærer preg av at den er lagetunder tidspress av et band som kreativt begynnerå gå tom. Kompleksiteten fra de tidligereplatene er tilstede i fullt monn, men musikaliteten,de gode melodiene, de interessantevendingene, de er langt på vei borte.Selvom bandet fremdeles trakk fulle hus bådei Nord-Amerika og Europa, hadde den kommersiellesuksessen uteblitt. I tillegg var progressivrock en døende musikkform. Noe måtte gjøres.Først lot de seg overtale til å utgi et livealbum.Det fikk navnet Playing The Fool, varspilt inn under 1976-turneen i Europa, og knepGentle Giant på høyden som konsertband. Deretterspilte de innen ny LP hvor denene siden varGentle Giant somvi husket dem,mens de på denandre siden gjordeforsøk på ålage musikk itidens ånd. Medtitler som Who DoFree HandYou Think YouAre? og BetchaThought WeCouldn’t Do It begikk de begynnelsen til et avprogrockens største kunstneriske selvmord.Akten ble fullført da Giant For A Day kom i1978. Det er vanskelig for selv den mest fanatisketilhenger av bandet å finne noe som helstformildende i denne plata. Selvfølgelig ble deskjøvet ut i kulden av sine tidligere fans, ogselvfølgelig fikk de ingen nye tilhengeregjennom denne musikalske prostitusjonen.Bandet klarte simpelthen ikke å spille såenkel musikk med noe snev av troverdighet.Det ble like hjelpeløst som om Sex Pistols skulleprøvd seg på The Runaway.Den siste spikeren i kista kom i 1980 med Civilian.De gjør fremdeles ikke forsøk på å lagekompleks musikk, men gjennom en bedrehåndtering av de tunge, enkle rockelåtene,avslutter de karrieren på en måte med æren ibehold. Civilian fikk tildels fine anmeldelser, oghvis man ikke tar den for mer enn det den er,kan man faktisk lære seg til å synes at det er enrett så brukbar rockeplate. Det siste glimtet avdet som en gang var får man gjennom KerryMinnears vakre Shadows On The Street.Anbefalte albumAcquiring The Taste (Vertigo, 1971)Et eventyrlig album, et oppkomme av ideer,musikalitet og spilleglede.Octopus (Vertigo, 1973)Bandet har utviklet seg, blitt sikrere i formenuten å gi slipp på nysgjerrighetenIn A Glass House (WWA, 1973)Gjennomført og stilsikkert, kompleksitet ogmelodiøsitet går perfekt hånd i håndFree Hand (Chrysalis 1975)Det kanskje mest helstøpte albumet, tungtog voldsomt, samtidig elegant og sofistikertI tilegg er enkelte av bandets live-plater åanbefale, spesielt Playing The Fool (1977) ogKing Biscuit (1998). Vær obs på at en del tidligerebootlegs etterhvert har fått offisiellutgivelse, uten at lyden har blitt noe bedreav den grunn.GryphonDet 13. århundrets Slade” var en avmange betegnelser på Gryphon da delanserte sitt første album i 1973.Albumet deres var da også en ganske forvirrendeblanding av middelalder-ballader,engelsk folkemusikk, Beatlesinspirert popog sofistikert akustisk ensemblespill.Richard Harvey og Brian Gulland haddebegge eksamen fra The Royal College ofMusic og hadde egentlig staket ut en karrierei symfoniorkestre. Harvey var en virtuospå blokkfløyte og andre gamle blåseinstrumenter,mens Gulland trakterte fagott.Sammen med gitarist Graeme Taylor, bassistog slagverker/vokalist David Oberleproduserte de debutalbumet som vakte enviss interesse i prog-miljøer, ikke fordimusikken lignet så mye på progressiv rock,men fordi det progressive publikumet vardet publikumet som var mest åpne foralternative musikkformer.Gryphon spilte autentisk 1500-talls musikkomtrent slik den ble spilt på sin tid, komplettmed krumhorn, blokkfløyter, lutt og gamleslagverkinstrumenter. I tillegg introduserte deenkelte egne komposisjoner, og spesielt dennesten seks minutter lange Juniper Suite visteet band som evnet å kombinere gamle tonegangermed et mer moderne tilsnitt.Det var da også denne delen av bandetsmusikk som ble videreført på album nr. 2, MidnightMushrumps. De hadde nå fått med enbassist, Philip Nestor, samt at David Oberlehadde skaffet seg et vanlig trommesett i tilleggtil sine mange middelalder-slagverk. Platasene side inneholder fremdeles både engelskefolkesanger (The Ploughboy’s Dream) ogmiddelaldermusikk (Ethelion), mens den andreside inneholder tittelkuttet, som er et langt,originalskrevet verk, faktisk et bestillingsverkfor The National Theatres oppsetning av TheTempest. Engjennomført,spennende og stilsikkerkomposisjonhvor elbassog elektriske keyboardsblandesmed pipeorgel,akustiske gitarer,krumhorn, fagotterog blokkfløyter.Denne låtahadde store fellestrekkmedMidnight MushrumpsGentle Giants renessanse-inspirerte komposisjoner,og bandet dro på turne med Yes.I 1974 kom albumet som av de fleste regnes forGryphons mesterverk, Red Queen To GryphonThree. Plata består av fire lange instrumentalelåter, hver på rundt 10 minutter, og her har deklart på en perfekt måte å kombinere sinemiddelalder-røtter med avansert og kompleksprogressiv rock. Harveys keyboards og Nestorsharde, Chris Squire-lignende bass-lyd gir visseassosiasjoner til Yes, mens fagott, blokkfløyterog krumhorn sørger for at middelaldermusikkener til stede i stort monn. Resultatet er en megetoriginal musikalsk blanding med stadige skiftningerog store kontraster. Komposisjons- ogarrangementsmessig er plata det ypperste bandetnoensinne presterte, i det hele tatt er RedQueen To Gryphon Three en fullendt plate somvanskelig kan forbedres på noe område. Høydepunktetmå sies å være Lament, som fra sin klagendeåpning med fagott og blokkfløyte byggerseg sakte opp gjennom ulike musikalske temaerog stemninger og returnerer til åpningstemaet iet veritabelt fyrverkeri av keyboards og slagverk.På bandets neste plate hadde de gitt slipp påmye av sitt særpreg. Harvey brukte mestepartenav tiden sin bak et stadig voksende arsenalav keyboards, åpningskuttet var langt påvei et straight rockenummer, de inkluderte enBeatles-cover (Mother Nature’s Son), flørtetmed minimalisme (Raindance), prøvde seg påhumor (Le Cambrioleur Est Dans Le Mouchoir,som betyr noe så idiotisk som “Innbruddstyvener i lommetørklet”) og pop (Fontinental Versionog Don’t Say Go), og det som i størst grad barspor av genialitetenfra det forrigealbumet var den16 minutter langeEin Klein Heldenleben.Ikke lenge ettersluttet gitaristGraeme Taylor forå begynne i TheAlbion Band, etRed Queen To Gryphon Three kjent engelskfolkrock-band.Han uttalte noe i retning av at endelig kunnehan spille ordentlig musikk, det Gryphon holdtpå med var komplekst tøv.Og kanskje hadde han rett. To år etter Raindancekom bandets siste album Treason. På femår hadde Gryphon endret seg fra et sjarmerendeakustisk middelalder-ensemble til etoverdimensjonert rockeband, komplett med totrommeslagere og et keyboardsett som RickWakeman kunne misunt dem. Treason er ikkenoe dårlig album, og selv om Gryphon i likhetmed Gentle Giant nådde sitt høydepunkt midtveisi karrieren, falt de ikke like dypt motslutten. Riktignok består mesteparten av albumetav relativt intetsigende liksomprogressivelåter med litt fagott og blokkfløyte for synsskyld, men de kommer ut av det med æren ibehold gjennom den ti minutter lange SpringSong, som med sin enorme dynamikk og elegantemelodilinjer er en av de beste innspillingerbandet gjorde.Anbefalte albumMidnight Mushrumps (Transatlantic, 1974)Tittelkuttet er alene verd prisen for plata.Red Queen To Gryphon Three (Transatlantic,1975)En fantastisk skive som oser kreativitet ogvirtuositet.Tarkus nr. 20 Side 17

Richard Sinclair:Canterburys stemmegjennom tre tiårI anledning Richard Sinclairs besøk16.mars, synes vi at det var på sin plassmed en liten gjennomgang av mannenskarriere så langt.Caravan: Waterloo LilyCaravanUt av bandet The Wilde Flowers oppsto detbandet kanskje flest forbinder med det erketypiskeCanterburysoundet, og sentralt i Caravanssound sto Richard Sinclairs mørke, hverdagsligestemme og hans markante basspill.Sinclairs karakteristiske vokalstil kom som etresultat av å prøve å finne en annen måte åsynge på enn det som var vanlig enn den meramerikanskdominerte måten å synge rock på.Dessuten taklethan heller ikke åsynge de krevende,lyse harmoniene(somf.eks Jon Andersonmestret til fulle),så han måttebare finne seg enannen måte åsynge på. Basspillettrekker tydeligeveksler på detmer sofistikertebasspillet hos Tamla Motown, men det er hellerikke tvil om at Hugh Hoppers potente basstrakteringi Soft Machine har satt sitt preg påSinclair. Typisk for basspillet hans er det athan hele tiden spiller veldig melodisk og støttendeoppunder det som foregår i de melodibærendeinstrumentene. Særlig på albumet Inthe land of grey and pink fullendes det hele, ogtil tross for sterke prestasjoner på Caravanalbumbåde før og etter, er det ikke tvil om atdet er på dette albumet du hører det som “folkflest” forbinder med Richard Sinclair på sittmest typiske.er mulig å høre på en Sinclair-konsert. Pådebutalbumet med samme navn, er det lite åhøre av Sinclairs vokal, men hans typiske basspiller av høy klasse og glir fint inn i bandetssound. Hatfields lydbilde var preget av Stewartsoverstyrte orgel og Millers vrengte gitarsom trillet ut melodier over Pyles snatrendetrommer og Sinclairs flytende bass. Elementerav jazz og psykedelia gikk hånd i hånd medenkel pop og komplekse, progressive elementer,og resulterte iet sound som stårfram som unikt ogfriskt nesten 30 åretter.På oppfølgerenThe Rotter’s Club,får Sinclair ogsåbidra mer med sinkarakteristiskevokal, noe somHatfield: The Rotters’ Clubgjør at denne skivaså absolutt fåret stort anbefaltstempel.CamelMan blir ikke rik av å spille musikk, og i hvertfall ikke hvis du spiller progressiv rock i eneller annen avskygning. Sinclair forlot Hatfieldfor å kunne finne en jobb som kunne brødføhans lille familie, og han tok opp sitt virke somsnekker. Men Camels gitarist Andy Latimer,hadde bitt seg merke i Sinclairs evner bakmikrofonen og bassgitaren, og tilbød han derforen plass i Camel etter at bandets opprinneligebassist, Doug Ferguson, takket for segetter skiva Moonmadness.Camel var inne i en fase der keyboardist PeteBardens tok mer og mer bakseteplass i forholdtil Latimer, og Latimers påvirkning på komposisjonenepå Rain Dances, den første skiva medSinclair, gir Sinclairs rett så mye plass til å boltreseg. På det neste Camelalbumet Breathless,fikk faktisk Sinclair med seg den høyst spesiellelåta Down on the Farm, som best kanbeskrives som en krysning mellom Caravanspoplåter, Hatfields tyngde og Camels luftighet.ÅttitalletEtter å ha turnert med Camel i en lang periode,sluttet han i bandet og trakk seg tilbake tilCanterbury. Han deltok tidlig på åttitallet i eninnspilling sammen med keyboardist AlanGowen (Gilgamesh, National Health) og trommeslagerTrevor Tomkins. Prosjektet fikk navnetBefore a word is said, og er en samling avmelankolske, mørke instrumentaler skrevet iall hovedsak av en kreftsyk Gowen. I 1983 komden sjarmerende Somewhere In France i samarbeidmed Hugh Hopper, og (som tittelen indikerer)ble spilt inn i Frankrike. Resten av åttitalletble en stille periode for Sinclairs musikalskeutfoldelse, og bortsett fra noen mindre, lokaleprosjekter, gjorde han ikke noe som påkalteseg et større publikums oppmerksomhet.NittitalletI 1992 kom Sinclair så tilbake på banen med etband kalt Caravan of Dreams, som inkludertefetter Dave Sinclair (keyboards i Caravan) ogsamt den forhenværende Camel-kollegaenHatfield and the NorthEtter at Sinclair forlot Caravan I 1974, startethan sammen med Dave Stewart ( ex- Egg, keyboards),Phil Miller (ex- Matching Mole, gitar)og Pip Pyle (ex- Gong, trommer) Hatfield andthe North, et band som fikk sitt navn etter etveiskilt utenfor London. Hatfield and the Northspilte mye mer kompleks musikk enn Caravanog i dette bandet fikk Sinclair virkelig brynetbasstrakteringen sin. Men det var også plass tilde gode melodiene i Hatfield også, og låter somballaden It didn’t matter anyway og gladlåtaShare It (som handler om å dele sigaretter manIKKE kjøper på RIMI...) er musikk som fortsattHatfield and the North i 1990. Fra venstre; Richard Sinclair, Pip Pyle og Phil MillerSide 18 Tarkus nr. 20

Richard Sinclair og Hugh Hopper:Somewhere In FranceAndy Ward påtrommer. Låtenevar i all hovedsakSinclair-komposisjonerog barpreg av å væreskrevet av enartist som haddemye på hjertet ogville formidledette gjennom etknippe låter sombest kan beskrivessom en mer poppete utgave av Hatfield andthe North. Produksjonen er så som så, men deter helt klart et bra stykke låtskriverhåndverkvi har får presentert. Popmusikken står utvilsomtSinclairs hjerte nær, men de små pussighetenehan trekker inn på den rytmiske ogmelodiske siden, skiller han helt klart positivtut fra mengden av middelaldrende proggeresom prøver å overbevise verden at de fortsatthar noe å melde.Etter en lengrepause som inkluderteen rekkekonserter medCaravan of Dreams,kom oppfølgerenR.S.V.P i1994. Produksjoner klart av myehøyere klasse,og blant gjestespillernedenneRichard Sinclair: RSVPgangen er bl.a Pip Pyle og Kit Watkins (kjent fraen rekke soloutgivelser og det smått legendariskeprogbandet Happy the Man). Musikken harfått et litt mer jazzete preg som kler Sinclairsspille- og vokalstil.Richard SinclairDiskografi i utvalgCaravanCaravan Verve 1968If I Could Do It All OverAgain I’d Do It All Over You Decca 1970In The Land Of Grey And Pink Decca 1971Waterloo Lily Decca 1972Back To Front Kingdom 1982Hatfield and the NorthHatfield and the North Virgin 1973The Rotters’ Club Virgin 1975CamelRain Dances Decca 1977A Live Record Decca 1978Breathless Decca 1978Annet…Before A Word Is Said Europe 1981Somewhere In France Voiceprint 1983Caravan Of Dreams HTD 1992RSVP Sinclair Songs 1994Om øde øyerDet er med stor undring jeg harfulgt rubrikken "Min øde øy-plate" iTarkus. De som startet dette konseptet kanumulig ha tenkt gjennom settingen særlignøye. Det vil oppstå en rekke praktiske problemerog farlige situasjoner. Hvis man skullehavne opp i en virkelig øde øy-situasjon, er dethelt urealistisk, til og med ufornuftig å driveog høre på plater, selv prog. Uansett hvor paradisisken slik situasjon kan fortone seg herhjemmefra, vil de fleste normale mennesker -som for øvrig ikke har noe med progelskere ågjøre - kun være opptatt av to ting: hvordankomme seg vekk derfra og hvordan overleve sålenge man venter på at det første skal inntreffe.Forutsatt at det ikke er noen strømforsyningpå øde øyer, har du kun glede av "platen jegikke kan greie meg uten" så lenge batteriene iditt avspillingsutstyr er med deg. Din enestesjanse er å ha med deg discman med solcellepanel.Er den øde øya av en viss størrelse, kan detvære en fare for at det finnes ville dyr der.Hvis du da i tide og utide driver og hører påden gamle plata di, setter du jo en av de viktigstesansene dine, som kunne ha varslet degom rovdyrangrep, ut av spill!Nei, den beste øde øy-platen vil nok være Hakkespettbokeneller liknende på CD, en overlevelsesguidesom kanskje kan hjelpe deg ut avden prekære situasjonen du har havnet i og fådeg hjem igjen til HELE platesamlingen din!PS. Sjangeren "Min øde øy-plate" er en godmetafor, og det er spennende å lese hva oghvorfor om andres utvalgte skatter. Jeg prøverikke med dette å kritisere eller avlive sjangeren,bare sette sakene i sitt rette perspektiv.Christian FogHjemme hos…?Hva med en “Min platesamlingbestår av”-serie. Eller en “Hjemmehos”-serie?Dette hadde vært spennende å se hva andrelesere har av plater i sin samling.Takk for et kjempebra magazinFrank MyklebustODDITY MUSICBergly, 6487 HarøyTlf: 712 76 932 Mobil: 481 59 669E-Mail: Odd@oddity.noWEB Adresse: www.oddity.noMan - Fre 11.00-21.00 • Lør-Søn 11.00-18.00I forbindelse med den dårlige kritikkenvi fikk i forrige utgave av Tarkus, såhar vi nå bare cd'er vi har på lager liggendesi nettbutikken! Det kan alikevelvære varer vi ikke har, men da er demerket "Kommer til lager". Derfor,leveringstiden vår er betraktelig forbedret,varene blir sendt samme dag somde blir bestilt så leveringstiden i dagblir 2-5 dager.Nettbutikken oppdateres hver dag!!Vel, nok om det. Vi lister opp med littnyheter og noe annet snadder som vihar på lager:Anderson, Jon -The more you know 75,00Anekdoten -Official bootleg (2cd japse) 295,00Barka Vall -Skogsflot (Folk) 150,00Brand X -The X files (2cd) 225,00Camel -Camel (Remastered) 110,00Camel -Mirage (Remastered) 110,00Camel -Moonmadness (Remastered) 110,00Camel -Snow Goose (Remastered) 110,00Caravan -Caravan (Remastered) 120,00Caravan -Live (Remastered) 120,00Catley, Bob -Legends (Magnum vokalisten) 175,00Catley, Bob -Middle earth 175,00Clepsydra -Alone (Anbefales) 175,00Clepsydra -Fears 175,00Collage -Basnie 175,00Collage -Moonshine 175,00Deep Purple -A singles anthology (11xcds) 350,00Diverse -Tribute to Jason Brecker (2cd) 195,00Dixie Dregs -Night of the living 125,00Enevoldsen, Torben -Heavy persuasion 150,00Fezza Ellingsen's Dandelion -One day(2LP) 350,00Flower Kings -Flower power (2cd) 210,00Flower Kings -The rainmaker (Ltd 2cd) 250,00French TV -The case against art 175,00Hensley, Ken -Running blind 175,00Høst -Live & unreleased 150,00John Paul John -The thunderthief 175,00Masi, Alex -Eternal struggle 150,00Mastermind -Until eternity 175,00Mattsson -Another dimension 150,00Mostly Autumn -Music inspired of the lord. 180,00Mostly Autumn -The story so far (DVD) 225,00Mostly Autumn -The story so far (CD) 180,00Samla Mammas Manna -Same 175,00Sinkadus -Aurum nostrum 175,00Terrana, Mike -Shadows in the past 150,00Univers Zero -The hard quest 175,00Von Zamla -1983 175,00Sjekk ellers nettbutikken vår forflere skiver. Vi oppdaterer beholdningen/nettbutikkenhver dag !!Som Tarkus-abonnent får du 10%rabatt!www.oddity.noTarkus nr. 20 Side 19

Svens mimrehjørne:CressidaCressidaVertigo-prog har blitt et begrep i vårtid. Det beskriver en tidlig, relativtenkel, men ofte litt tung form for progressivrock, og har fått sitt navn fordimange av gruppene som spilte slikmusikk fikk platene sine utgitt på detengelske plateselskapet Vertigo. Etband som i stor grad har vært med på ådefinere begrepet er Cressida.Sven EriksenDet er ikke mye vi vet om bandet Cressidautover at de kom fra Skottland/Nord-Englandog laget to album for Vertigo, i 1970 og 1971.Ingen av medlemmene hadde noe tidligeremusikalsk rulleblad, og med unntak av attrommeslager Iain Clark hadde en kort periodei Uriah Heep og gitarist John Culley (som ikkespilte på dette albumet) havnet i den aller sistekonstellasjonen av Black Widow, var dettynt med videre karrierer. Kanskje ikke så rart,ingen av bandets fem medlemmer utmerkerseg som ekstremt dyktige musikere (solide nok- bevares), det er som låtskivere og en samarbeidendeenhet de har sin styrke. Fra orgeletog vokalist Angus Cullen drar igang To Play OurLittle Game fyller de plata med den ene lillegodbiten etter den andre. Ja, for Cressida erikke noe band som bruker de store virkemidlene.Deres stil er den forsiktige, subtile, ulasteligeog udramatiske. Der hvor andre progbandbruker bombastiske, dynamiske og kompleksemusikalske virkemidler snekrer Cressidalekre melodiske snutter.Instrumenteringen deres er like enkel som dener tradisjonell; sang, gitar, orgel, bass og trommer.Spillestilen deres er ikke stort mer avansert.Trommeslager Iain Clark trives best påskarptromma og gitarist John Heyworth har ihovedsak to lyder, med og uten fuzz. De størstemusikalske likhetene finner man med bandfra samme tiden; Spring, Indian Summer, StillLife, Fantasy, Beggars Opera.Winter Is Coming Again er platas andre låt. Densamme såre melankolien, den same elegante,forsiktige spillestilen. Etter en famlende startklarer gitarist John Heyworth å dra i land enganske fin gitarsolo etterfulgt av Jennings’ tilsvarendepå orgel. Time For Bed starter medakustisk gitar og utvikler seg til en jazzeteliten låt, og viser bandets forkjærlighet for åtrekke jazz-elementer inn i musikken. PeterJennings avslører seg som en dyktig pianistmed en kort solo halvveis.Tittelkuttet Cressida følger deretter. Rytmeneveksler mellom 5/8 og 6/8. Her kombinerer desitt noe naive utgangspunkt med en sofistikertkomposisjon. Midtveis finner en klagende Mellotronveien inn og gir en ekstra dimensjon tilden fra før ganske så melankolske stemningeni låta. Så følger den ene lavmælte og velkomponertelåta etter den andre. Angus Cullen haren trist stemme, men den har en tidløs kvalitetsom kanskje er den største enkeltgrunnen tilat disse over tretti år gamle innspillingenefremdeles kan røre ved noe spesielt hos lytteren.I 1969/70 da dette albumet ble laget var Cressidaet av mange relativt anonyme band somspilte som oppvarming for mer kjente grupperpå Londons klubber. Sammen med andre tredjedivisjonsbandsom Grail, Leviathan, Jasper,Samson, The Mooche, Gracious!, Babylon ogArcadium, for å nevne noen. Ingen ble stjerner,selv om de aller fleste etterhvert fikk gjortplateinnspillinger. Et av Cressidas beste livenummervar Down Down, som fikk sin selvfølgeligeplass på debutplata. En nydelig ballade,med en atmosfære og et uttrykk som få andregjør etter dem. Men også en låt som tydeligforklarer hvorfor Cressida aldri ble et stortnavn. Dette er beskjeden musikk for de småintime anledninger, og denne beskjedenhetensom gjennomsyrer bandets musikk ble forpinglete når man ser på hva slags band de varmetopp for; King Crimson, Yes, Family, Caravanog The Nice. Dessuten var sceneopptrednenederes innadvendte og uspennende. De varmed andre ord et veldig u-hipt progband.Debutplata Cressida gjorde ikke særlig stortinntrykk selv i et musikkmiljø som var positivetil denne musikkstilen, og det enda den vargitt ut på den spennende, nye labelen Vertigo.Plata var produsert av Ossie Byrne (som tidligerehadde produsert bl.a. Bee Gees og Eclection).Ikke desto mindre fikk de mulighetenigjen året etter da de ga ut oppfølgeren Asylum.Asylum er Cressidas forsøk på å framstå medmer baller, men bortsett fra de to første kuttene,Asylum og den lange, flotte Munich,komplett med orkester og det hele, synes jegmaterialet faller litt mellom to stoler. De prøverseg på litt for ambisiøse løsninger, som i dennesten 12 minutter lange Let Them Come WhenThey Will, den blir i mine ører en salig smørjeav jamming, trommesoloer og retningsløsetemaer. Det er nok likevel en gjengs oppfatningat Asylum er bandets beste plate, menetter min mening har de mistet mye av denspontaniteten og uskylden som de legger fordagen både i komposisjonene og framføringenepå debutplata (den var forresten spilt inn live istudio), og som gjør den til en diamant blantgråstein.CressidaCressidaLP Vertigo VO7 1970CD Repertoire REP 4299 WP 1992Mastret fra vinylAkarma AK 182 2001Remaster/PappcoverSvens mimrehjørne tar for seg klassiskeprogplater fra svunne tiderSide 20 Tarkus nr. 20

AnmeldelserSOMNAMBULISTthe paranormal humidorFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2000/2001Utgitt 2001Plateselskap Laser’s EdgeKatalognr LE1035Spilletid 54:25DRikard A Toftesundrøyt fem år etter sin lovende,om enn noe ujevne debut,vender Somnambulist endeligtilbake. Primus motorer i dennegruppen er keyboardisten JodyPark og bassisten Terry Clouse,som også er de eneste gjenværendemedlemmene fra originalbesetningen.Der den første utgivelsen fremstosom en rimelig rå syntese av tungretro-prog og grunge, med satirisketekster og rølpete lydmiks, bysman her på en kalkulert og - uforutsigbartnok - høyst sofistikertsammensetning av de sammeinfluensene. Retro-tendenseneunderstrekes av at dette lagetsoleklart overgår det forrige hvagjelder kapabilitet på det instrumentale,komposisjons- og produksjonstekniskeområde. Grungeavtrykkenebestår ikke minst isangstemmen til Peter Cornell,som i lyd og spennvidde minnerusedvanlig sterkt om broren ChrisCornells (hvis noen skulle væreusikre, var sistnevnte vokalist iSoundgarden).I grunnen er det påfallende atikke flere moderne band forlengst har prøvd en slik cocktail;The Paranormal Humidor låterbåde fersk og naturlig, og allermest - i motsetning til navn somTransatlantic og Rocket Scientists- forbløffende tidsriktig. Nå skjønnerjeg for så vidt at dette ikkeanses som legitime målsetningerfor brorparten av progfolket, menlikevel; Somnambulist får faktisk“progressiv rock” – med det mestebegrepet måtte innebære – til åfremstå som en upretensiøs oglevende musikkform. Her er spilleglede,minneverdige melodilinjer,tekstmessig intimitet osv., ogom den store magien kanskje uteblir,ros det hele inn av eleganseog en ettertrengt sort humor. Børhøres av flere enn meg!Laser’s EdgeP O Box 388Voorhees, NJ 08043, USAwww.lasercd.comCLEAR BLUE SKYout of the blueFormat CDNasjonalitet UKInnspiltUtgitt 2001Plateselskap AftermathKatalognr -Spilletid -DSimen Viig ØstensenCLEAR BLUE SKYmirror of the starsFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2000Utgitt 2001Plateselskap AftermathKatalognr -Spilletid -Simen Viig Østensenet skulle gå over tredve årfør trioen fra Essex skullekomme sammen igjen ogutgi et album under navnet ClearBlue Sky. Deres første og enesteskive-frem til nå var selvtitulertog utgitt på prestisjetunge Vertigoi 1970. Bandet utgjorde da herreneJohn Simms på vokal oggitar, Mark Sheattner på bass ogKen White på trommer.Musikken var, som instrumenteringenkanskje skulle tilsi, relativtenkel (i alle fall i forhold til de merkompliserte bandene) og temmelighard i kantene, men likevel variertog intrikat nok til å falle inn underlabelen progressiv rock noe somgjelder spesielt Journey-låta. Velverdt å merke seg for øvrig er atbandmedlemmene bare var 17 årgamle da de utga denne skiva, ogdet skulle derfor ha vært svært såspennende å ha fulgt dem videre,hadde det ikke vært for at de gaopp et par år etter utgivelsen. Bortsettfra å nevne at albumet blegjenutgitt av Repertoire-labelen påCD i 1990, skal jeg ikke dvele merved dette, men heller konsentreremeg om de to CD-utgivelsene somkom i fjor og som begge er signertsamme band.Out Of The Blue med undertittelenLive & Unreleased er, som tittelenindikerer, arkivmateriale, dog utenat datoer og spillesteder/studioer ernevnt. Ganske ergerlig egentlig, menhele opuset Journey To The Inside OfThe Sun (delt inn i tre deler og pånesten tyve minutter i originalutgaven)er med, og bassist Ted Landonsom overtok etter hvert for Scheattnerer kreditert som medvirkende,så det er å anta at materialet stammerfra tiden rundt første album ogfrem til de la inn årene.To andre albumlåter er videremed, og også de er live-innspillinger.Resten er låter som aldriutkom på noe album. Lydkvalitetener grei nok, og liker du Vertigo-albumetvil du også ha gledenav materialet på denne skiva.Mirror Of The Stars er derimot etnytt studio-album, det førstesiden hine dager, og føyer seg påden måten fint inn i rekken avmer eller mindre kjente prog-bandfra 70-tallet som i det minste harsamlet seg en gang i ettertid ogutgitt et nytt produkt.Trioen denne gang består av desamme, dog uten Sheattner, menmed Landon på bass. I tillegg harlydbildet svulmet litt opp ved atMaxine Marten har bidratt medbacking-vokal og perkusjon.Adam Lewis spiller keyboard på etpar av låtene og Lee Limerick stårfor backing-vokal på noen avlåtene også. Som på det opprinneligealbumet er det John Simmssom har komponert samtlige låter,men her på dette albumet bidrarMarten som medkomponist heleveien. Stargaze 777 er forøvrig deteneste sporet hvor samtlige ermed på utformingen av en låt.Simms har forøvrig produsertalbumet, og innspillingen ble gjorti Saturn Studios.Og musikken anno 2001? Joda, dekan sannelig sine saker fremdelesselv om de ikke lengre er 17 årgamle. Stilen er til en viss gradbeholdt, altså relativ hard prog,men nytt er jo kvinnelig backingvokalog keyboard, og Simms/Marten har med dette forsøkt åskape en litt mer spacy og drømmendevariant av bandet sombåde coveret og innersleevensdesign er med på å fremheve.Personlig setter jeg nok det førstealbumet noe høyere, ettersom deresrå og tidstypiske uttrykksform ermye av det fantastiske med musikkenfra 70-tallet (i alle fall innendenne sjangeren), men albumetstår seg likevel bra også for de somforventer seg en god porsjon av fordumsdunst fra Clear Blue Sky. I tilleggskal de ha honnør for å klarebalansegangen mellom det å byggebro mellom sin opprinnelige stil ogdet å skape nye musikalske ideer.Jeg kan forøvrig tenke meg atenkelte faktisk vil like dette albumetbedre enn det gamle med tankepå at lydbildet er mer mettet ogsom sagt noe mer space-orientert.Aftermath Records skal videre hastor honnør for disse to utgivelsenemed kun ett stort minus i margen:Mangelen på informasjon på Live &Unreleased-albumet.Sjekk for øvrig utwww.clearbluesky.co.uk.Hi-Note MusicP O Box 26, Windsor, Berkshire SL4 2YX,Englandwww.hi-note.comKARDA ESTRAeveFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2000-2001Utgitt 2001Plateselskap CyclopsKatalognr CYCL 104Spilletid 42:37MSven Eriksenannen bak begrepet KardaEstra heter Richard Wileman,og han har skrevetmusikken og spiller alle instrumentenebortsett fra fioliner ogTarkus nr. 20 Side 21

treblåsere. Musikken er inspirert avnovellen The Future Eve, skrevet i1884 av Villiers de l’Isle Adam, ogsom i sin tur har et visst slektskapmed mer et kjent litterært verk,Dr. Frankenstein.Eve er en plate i grenselandetmellom prog og klassisk, ellermellom After Crying, Dead Can Danceog Bela Bartok for den saksskyld. Plata preges av lekre strykereog treblåsere i samspill medakustisk gitar, piano, kor og synther.Det er hypnotiserende og fascinerendemusikalske tema somkunne vært tonefølge til en fantastiskfilm. Musikken er litt minimalistiskanlagt, utrolig atmosfæriskog stemningsskapende, desto mindrefull av action og energi.Wileman skaper spennende lydbilderi et slags ubestemmelig akustisk/elektroniskmusikalsk landskap.Klagende og vakkert, tristemollakkorder danner bakteppe forde enkle, men velformulerte melodilinjenesom blir spilt på alt fra obotil elektrisk gitar. Eller det er bølgerav kor som slår imot oss akkompagnertav flygel og en sår obo.Dette er en plate som setter deg i enhelt spesiell stemning, trolsk oguvirkelig som den er. Dette er “kammer-prog”i ordets rette forstand.Eve vil tiltale de som setter pris påAnthony Phillips’ Slow Dance og Tarka,eller de som liker Philip Glass’mindre kaotiske sider. Anbefalt.Cyclops Records33a Tolworth Park RoadTolworth, Surrey KT6 7RL, Englandwww.gft-cyclops.co.ukJAMES BANDwe fear changeFormat 7” vinyl EPNasjonalitet NorgeInnspilt 2001Utgitt 2002Plateselskap BushdaKatalognr -Spilletid 14 minutterSSven Eriksenå er de her igjen, denne lystige,men noe stilforvirrede gjengenfra Kristiansand. Denne 7-tommerenmed seks korte låter som bleinnspilt en weekend i bandets egetstudio spenner kanskje ikke over etriktig så vidt register som tidligere. Dehar landet i en progedelisk psygressivcountry & northern-form hvor pulserendeHammond og skurrete gitarsamt en bluesinspirert vokal er fellesnevnere.Litt som en uhøytidlig blandingav Deep Purple og REM. Kanskjeikke stor kunst, men god underholdninger det.James BandMøllevannsveien 75, 4617 Kristiansandwww.jamesband.comDAVE KERMAN/5UUsabandonshipFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2000-2001Utgitt 2002Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 158Spilletid 48:31Rikard A Toftesunderman er noe av en levendelegende innen RIO-relatertKmusikk. Fra sin “direktørstilling”i 5UU’s, via U Totem, Present,Blast og Thinking Plague har hanbidratt til å sette en skyhøy standardfor slagverk i moderne eksperimentellrock. Mannen har såledesblitt en håndverker uten like, medumenneskelig presisjon og bruksutviklingsom særlige styrkefelt.Den forrige utgivelsen hans, RegardingPurgatories (2000), fikk en delkritikk for manglende subtilitet iformspråket, samt for en overeksponeringav Kermans mest partikulæreteknikker på utstyrssiden. På Abandonshipstatuerer han sine multiinstrumentalistiskeambisjoner, oglegger påfallende nok frem sitt mestkrevende arbeid til nå; her overgåsselv de mest frenetiske partiene påCrisis In Clay-albumet (1997), doguten at den påtatte mimikken gjentas.Generelt tar han seg nå bedretid til å utbrodere store temaer,parallelt med at utpregede triks ogeffekter denne gangen har måttevike for artikulerte, fullendte ideer.Dette kler musikken godt og gir denet aldri så lite skjær av mekanikk,selv om Kermans umiskjenneligestemninger vedvarer fra A til Å.Dave Kerman har frivillig valgt åbosette seg i Tel Aviv, hvor Abandonship(unntatt Deborah Perrysvokalspor) har blitt til i studioet tilUdi Koomran, som også har produsertPresents seneste album HighInfidelity (på det belgiske Carbon7-selskapet). Kanskje har jeg misforståtti mine tolkninger, men Abandonshiplyder influert av komponistens/utøverensgeografiske posisjonering;litt på samme vis som TheResidents’ musikk tenderer mot detdunkelt absurde, eier Kermansmateriale så avgjort en mørk og dyptpessimistisk dimensjon - selv ommesteparten av LPen faktisk ble innspiltfør utbruddet av den pågåendeintifadaen. For meg legger denneunderlige fornemmelsen et slagshypnotisk slør over et ellers perfeksjonertuttrykk, noe som ikke akkuratgjør CDen mindre fengslende!Cuneiform RecordsP O Box 6427 Silver Spring,MD 20907-8427, USAwww.cuneiformrecords.comISILDURS BANEmind vol 2 – liveFormat 2CDNasjonalitet SverigeInnspilt 1999-2000Utgitt 2001Plateselskap Record HeavenKatalognr u/nrSpilletid 77:31 + 77:24Sven Eriksensildurs Bane er et av de lengstlevendesvenske bandene medIaner helt tilbake til sent 70-tall.De har riktignok skiftet ut endelmedlemmer, og også stilmessig harde gjennomgått ganske storeendringer. Fra å være et ganske lettsymfonisk progband i tråd medCamel, har de utviklet seg til å bliet meget særpreget band, et bandsom er nesten umulig å klassifisere,med tråder til mange ulikemusikalske stilarter.Det blir for enkelt å kalle dem etfusion-band, selv om elementer herfraogså kan spores. De henter i tilleggideer fra klassisk musikk, jazzog rock, her er snev av både Magmaog Zappa, men i det store og hele erdet vanskelig å trekke sammenligningermed andre band, såpass originaleer de i stil og utførelse.Isildurs Bane er et av de mest sofistikertemusikkensemblene vi har idag,men musikken deres er også gansketungt tilgjengelig. Disse to CD-enemed hovedsaklig live-opptak fra niulike land viser et band med stordybde, spennvidde og musikalskkompetanse. Det er lagt stor vekt pådet perkussive, de mange slagverkenespiller en framtredende rolle.Det gjør også de mange musikerneutenfor bandets kjerne; trompetister,fløytister, strykere og så videre dekkeren vesentlig del av lydbildet oger med på å forsterke dybden ogkompleksiteten i musikken.Som nevnt er gruppa musikk relativtvanskelig tilgjengelig og derigjennomkanskje ikke for alle. Herer ingen “catchy” vendinger ogandre billige tricks for å gjøre musikken“salgbar” (selv om Unity/ThePilot er “tradisjonell” progrock så brasom noe). Det er musikk som du somlytter må ofre mye tid på, ha tålmodighetmed og ikke minst lytte konsentrerttil. Men gjør du dette vil duoppleve at disse to CD-ene vil gi degenormt mye tilbake.Isildurs Bane er en sjelden fugl blantdagens progband, tidløse og selvstendige,innadvendte, men samtidigspektakulære. Prøv dem, menikke nødvendigvis alt på engang!Record HeavenPostboks 25, 230 42 Tygelsjö, Sverigewww.recordheaven.netINGERMANLANDbeyond equatorFormat CDNasjonalitet NorgeInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap privatKatalognr PROMO022001Spilletid 40:18Johan Dalsrudorske Ingermanland fra detblide sørland spiller ikkeN fullt så blid metal i den progressivesjangeren. Hovedmann(Oddleif) Stensland trakterer gitarog vokal, med seg har han Mortensenpå bass og den meget habileKlev på trommer.De 6 låtene på denne promoen harbra driv og spennvidde med tiltider imponerende tekniske ferdighetersom viser at disse gutta kansine instrumenter vel så bra somflere etablerte artister vi får tilsendt.Heldigvis er det for en gangskyld noe hold i ordet progressivda det benyttes rytmiske mønstreog odde taktarter som ikke hvemsom helst kan matche.Låtene har flere partier med varierendeintensitet og kompleksitet,men hele tiden plantet innen tyngreteknisk metal. Det er en noksådyster og litt klagende tonegjennom hele skiva og det er absoluttikke noe glad-metal gjengenfra Mandal leverer. Band som Equinox,King Diamond/Mercyful Fateog Spiral Architect kan greitsammenlignes med dette bandet ogderes private utgivelse.Beyond Equator må sies å være enmeget bra promo CD, som jeg håperkan få plateselskaper interesserte iSide 22 Tarkus nr. 20

denne norske metal-trioen. Metalkan heldigvis være mer interessantenn den store horden av band somhevder de spiller progressivmusikk. Anbefales derfor til patriotiskelyttere med dystert øre til sinprog-metal.IngermanlandMellemgata 1B, 4514 Mandalhttp://ingermanland.freeyellow.comNATHAN MAHLheretik vol II - the trialFormat CDNasjonalitet CanadaInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap Mahl RecordsKatalognr rma 007Spilletid 59:31Rikard A ToftesundGROUP THERAPYmelatomaniaFormat CDNasjonalitet JapanInnspilt 2000-2001Utgitt 2002Plateselskap Mellow RecordsKatalognr MMP418Spilletid 51:54Trond SætreSTEVE HACKETTlive archiveFormat 4CD boksNasjonalitet UKInnspilt 1979-1993Utgitt 2001Plateselskap Camino/InsideOutKatalognr IOMCD 090SpilletidSven EriksenELOY FRITSCHmythologyFormat CDNasjonalitet BrasilInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 050Spilletid 62:52Petrus BojanowskiAlbumbilder av en mann vedsiden av tonnevis med keyboardutstyr,taler sitt ommusikkstilen og lydbildet. Vi skal inni den samme musikkverden somkarakteriserer Vangelis, Jean-MichelJarre og Tangerine Dream.Jo da, Eloy Fritsch har klart detigjen. Et strålende (5.) soloalbum,med god variasjon, for den som erglad i masser av keyboards. I tilleggtil diverse programmerte trommersamt fløyte, orgel, harpe og egentligall verdens samples, brukes detmange etniske og spennende lyder.Noe som også preger selve musikkformen.Det er også sterke trekk mot 70-talletsRick Wakeman, med mange lekneanaloge moog-fyrverkerier ogmelodiøse pompøse tema. Ofte drivesmusikken av oppstemte tema,som nærmest danser stolt etter sinherres fingre over tangentene. Herer også gitt rom til en rolig pianobasertstemningsfull og mollstemt ballade,som til slutt vokser til et klimaks.Mythology er ypperlig til mektigestorfilmer, som bakgrunnsmusikk tilfantasylitteratur eller til å ligge påsofaen med øynene igjen – lytting.En storslagen instrumental musikkreise,som på en suveren måtebeskriver (både med tekst ogmusikk), 15 av vår klodes mytologiskeskapninger. Anbefales.Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comGuy LeBlanc gir seg ikke. Knaptet år etter Heretik volume Ikommer altså trilogiens del to,med fem nye spor å følge. Albumetåpner med det 23 minutter langeopuset Entrance of the judges/MalleusMaleficarum, en overdådig,sammenhengende paradegang avbrytende temaer og skift. Soli, riff ogdissonanser raser inn og ut av lydbildetuten opphør, det er jazzete ogjammete den ene takten og storstiltorkestralt den neste - slik blir inntrykket.Vokalen er også denne gang så-somså,produksjonen er imidlertidvesentlig bedre enn på volume I.Det spilles tilsynelatende i det uendelige,og fint lite overlates fantasien.Fremst i rekken finner man alltidLeBlancs mange tangenter, hvoravHammondorgelet definitivt erNathan Mahls styrke på utstyrssiden.For øvrig er besetningen somtidligere, med gitar, bass og slagverk,sistnevnte nå i kraft av DanielLacasse som erstatning for AlainBergeron.Hvor bra er dette? Nathan Mahl erubestridelig et unormalt hardtarbeidendeband, med musikaliteten oginstrumentalismen i beste behold.Men kanskje kunne man ønsket seget helhetlig mer nyansert programenn nettopp det høyoktanløpetHeretik-prosjektet tydeligvis tar målav seg for å være. Erfarne lyttere vilkjenne til avgrunnen hvori tiltenktvariasjon ender opp som ufrivilligmonotoni. Jeg sier ikke at Mahl nåhar nådd denne avgrunnen, menden godeste LeBlanc skal vokte segfor ikke å bli desto mer forutsigbar;the trial er nok et solid arbeid frahans hånd, men etter neste sving -Heretik volume III, som angiveligventes i februar/mars - skylder hanseg selv og oss en ferie.Mahl Records2696 Farriers Lane, Gloucester, Ontario,Canada KIT IXBwww.spiralwave.com/natmahl.htmette seks mann sterke japanskejazzrock-ensemblet lanse-i disse dager sitt andre stu-Drerdioalbum, anført av produsent,arrangør, komponist og gitaristHiroyuki Kitada.Group Therapy begynte for over tiår siden som et improvisasjons-jazzorkester,men har siden utvikletseg til et mer strømlinjeformetband. Musikken på Melatomania eren krysning mellom rock, fusion ogstorbandmusikk. Sistnevnte sjangerkommer til uttrykk gjennom tromboneog sopransax som faste innslag,og setter tydelig preg på lydbildet,særlig i begynnelsen. Du kanogså høre spor av f. eks. Jean-LucPonty (i ånden representertgjennom en utmerket el-fiolinspillerpå åpningssporet) og Tower ofPower.Group Therapys musikk handler merom dyktighet enn kreativitet. Egentligholder de seg strengt til de normenefor jazzrock som har rådet itre tiår, og låtene likner ganske myepå hverandre. Siden de fleste avdem er temmelig lange, er det imidlertidrom for mange variasjoner irytme, stemning og instrumentbruk,noe som gruppa drar nytte av. Fordelingenav spotlight-tid mellom deseks musikerne er svært demokratisk;her blir alle instrumenterutnyttet for det de er verd. Kjedeliger det ikke.Men i progressiv sammenheng kunneMelatomania gjerne vært bakgrunnsmusikk.Grensen mellom progressivjazzrock og ren fusion er oftesmal. Group Therapy holder seg stortsett på den rette sida, men bare såvidt.Mellow RecordsVila F.lli Asquasciati, 6818038 Sanremo, Italiawww.mellowrecords.comFire CD-er, tre decennier, trekonserter, Steve Hackett er enav dem som fremdeles idagbest representerer den “klassiske”progressive rocken, og det er beundringsverdighvor trofast han harvært mot sine musikalske idealergjennom de 14 årene det er mellomden eldste og den nyeste konserten- selv om repertoaret er nesten heltskiftet ut.De to første CD-ene er hentet fra enkonsert i London i juni 1979, medden besetningen som gjorde SpectralMornings - Cadbury, Shearer ogHicks pluss Nick Magnus og Hackettbrødrene.Dette var på mange måteret underlig progband, eller “partgenius and part banana” som Hackettselv karakteriserer dem. Låtutvalgeter hentet fra de tre førsteHackett-platene, med to Genesislåter(Blood On The Rooftops og IKnow What I Like) puttet inn. Framføringeneslett ikke dårlige, litt ufokuserteinnimellom, men den nestento timer lange konserten er omtrentuten repertoarmessige dødpunkter.CD nr. 3 inneholder en konsert iRoma i september 1981. Hicks, Cadburyog Shearer har blitt erstattet avIan Mosley (trommer) og Chas Cronk(bass) - en noe tettere og mer sofistikertrytmeseksjon, uten at det fårde helt store konsekvensene formusikken. Det er allikevel brødreneHackett som er den bærende musikalskekraft (John Hackett må væreen av progrockens mest undervurdertefløytister). Ni av de 14 låteneer nye, og jeg er ikke sikker på atdet innebærer noen nivåheving.Relativt kjedelige låter som Jacuzziog Picture Postcard gjør denne konserteni mine ører til den minstspennende av de tre.Da er det adskillig mer fres over densiste konserten, fra London juni 1993.Friske krefter som Hugo Bergenhardt(trommer), Doug Sinclair (bass) ogkeyboardfantomet Julian Colbeck girny energi til et repertoar som trekkertråder tilbake til Los Endos, Ace OfWands og Spectral Mornings. De nyelåtene viser at Hackett har hatt etTarkus nr. 20 Side 23

løft som låtskriver. Vampyre With AHealthy Appetite og Sierra Quemada(den siste er forresten en skikkeliggod gammeldags proglåt) er bare toav de nyere låtene som er med på åløfte denne konserten.Alt i alt en flott dokumentar overen av “sliterne” innen progressivrock, en musiker som alltid harfulgt sitt musikalske hjerte og somfortjener all den publikumsstøttehan kan få. Kjøp denne boksen!InsideOut MusicKleiner Markt 10, 47533 Kleve, Tysklandwww.insideout.deMIKROMIDASbrennende drømmerFormat CDNasjonalitet NorgeInnspilt 1999Utgitt 2001Plateselskap MuseaKatalognr FGBG 4394.ARSpilletid 48:56Jon Christian LieANKHankhFormat CDNasjonalitet PolenInnspilt 1994Utgitt 2000Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 054Spilletid 51:34Petrus Bojanowskinkh kommer fra Polen. Deresførste album var tidligere kunAtilgjengelig som kassett. Ettermange vellykkede konsertopptredenerog bra salgstall, finnes ogsådette album på CD.En debutplate med mye bra materiale,og et ganske upolert sound.Fremført av fire unge musikere,som på en ærlig måte viser sinenergi og kreativitet. Her er bravariasjon, selv om låtmaterialet tiltider er nokså rett frem og ikkenødvendigvis progressivt forenhver penge.ERGO SUMergo sumFormat CDNasjonalitet ChileInnspilt 1997Utgitt 1997Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 042Spilletid 39:22ERGO SUMmixolidioPetrus BojanowskiFormat CDNasjonalitet ChileInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 045Spilletid 60:41Petrus Bojanowskilåtene som albumet utgjør.Det er, kanskje dessverre, ikke såmye Jethro Tull-stil på oppfølgeren,der de til en viss grad hellernærmer seg Frank Zappa, og det erjo ikke dårlig det heller. En finnerfor øvrig assosiasjoner til det mesteinnen jazzrock, progrock oghardrock. Det skjer veldig mye iløpet av en og samme låt. Mangedrivende odde taktarter.Ergo Sum er et band bestående avdyktige musikere, som gjerne kanimplementeres en CD-samling medlitt hard og ganske sofistikertinstrumentalmusikk. Anbefales.Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comPANTHEONorionFormat CDNasjonalitet HollandInnspilt 1972Utgitt 2001Plateselskap PseudonymKatalognr CDP-1074-DDSpilletid 48:08Rikard A ToftesundBandet som er basert i Stavangerdistrikteter ute med sitt debutalbum.Innspillingen er i storgrad gjennomført live, i løpet av etpar helger i desember 1999.Uttrykksmessig dreier det seg om enform for progressiv rock med vektpå gitar, orgel og brede lag av mellotron.Tekstene er norskspråklige ogomtaler ønsket om å bryte ut av defaste rammer vi ofte omgir oss med.Musikalsk er ikke Mikromidasblant de mest ekstreme innen sinsjanger, men de serverer et knippespennende låter med rikeligemengder dramatikk og klare nordiskeprogvibber. Musikken har etsnev av folkemusikk i seg, ogspenner fra det heavy og urovekkendetil luftige, eventyraktigestemninger med Mellotronen i høysetet.Visse partier kan minne omÄnglagård, men aldri plagsomt.Vokalen er ofte melankolsk anlagtog kan glimtvis føre tankene i retningRobert Zima fra TrettioårigaKriget. En klar fordel er at stykkenealdri trekkes for langt ogtemaene vokser stadig for hvertCD-snurr. Det er også merkbar spillegledeå spore og det gjør hellerikke så mye med en såpass detaljertproduksjon. Anbefales.Musea138 Rue de Vallieères,57070 Metz, Frankrikewww.musearecords.comwww.mikromidas.f2s.comVed for eksempel å sammenlignedette med deres Ziemia i Socealbum, ser en at de over tid er blittenda mer progressive. Samtidigfinnes det også spor av for eksempelAnekdoten og Curved Air pådette album.Hovedinstrument er en sjelfullfele, som støttes opp av godt samspillmellom bass, trommer, variertegitarer, keyboards og sang (påpolsk og engelsk). Musikkstilen,som består av en blanding av tungrock, leken folkemusikk og energiskklassisk, går tydeligvis retthjem hos mange musikkelskere.Albumets 12 låter oppleves som enforenklet blandingsutgave av deførste album til norske Høst, amerikanskeKansas og britiske SteeleyeSpan. En finner også assosiasjonertil både Black Sabbath ogSex Pistols. Selv om låtene er oppstemtog energiske, er det allikevelalltid en mystisk og tung sidesom spøker rundt hjørnet. Et spennendeband!Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comt spennende instrumentalbandfra Chile, med en prog-som henter inspirasjon Erockfra mange stilarter og land.Det suverene fløytespillet girumiddelbart sterke assosiasjonertil Ian Anderson og Jethro Tull.Debutplaten låter av og til som enblanding av tidlige Jethro Tull,Focus og Mike Oldfield-utgivelser,mens det andre ganger fyres løsmed tung 90-talls hardrock.Gitar og fløyte dominerer og fyllerut hverandres arrangementer ogsoloer på en delikat og frisk måte.I tillegg brukes det naturligvisbass og trommer pluss noe keyboards.Men også akustiske instrumentersom vibrafon og marimbatas i bruk, og forsterker opplevelsenav stor variasjon.Mixolidio er blitt enda mergjennomarbeidet, og fremføres påen meget overbevisende måte.Glimrende lyd. Gitaren er blittenda tyngre på sitt hardeste samtmykere og varmere der den erakustisk. Vibrafon brukes endatydeligere og passer utmerket bratil deres stil. Saksofon er lagt tilpå en av de 12 (+ 2 bonus live)ortiden fosser fortsatt oveross. Her slippes omsider detF eneste albumet til denne hollandskekvartetten, hvis musikkhadde klare likheter med andrejazzinfluerte band fra hjemlandet,som Solution, Focus, Supersister ogBonfire. I tråd med disse, var ogsåbrorparten av Pantheons materialefullstendig instrumentalt.Det starter slapt med to fløytetrallendeballadenumre, før den nesten11 minutter lange Apocalypstar atskillig mer symfoniske vendinger,med en rekke flotte partier.Tittelkuttet er endelig en storslåttsuite spekket med halsbrekkendeøvelser i dissonans og dynamikk,totalt oppveiende for alleøvrige mangler i platen.Pseudonym-selskapet har ogsåvedlagt tre korte bonusspor, hvoravto dessverre er komplett unødvendigesingle-versjoner avmusikk fra albumet. Alt i alt enmidt-på-treet utgivelse, interessantnok kun for de to utstraktesporenes del.Pseudonym RecordsP O Box 2078, 3140 BB Maassluis,NederlandSide 24 Tarkus nr. 20

THE LENSa word in your eyeFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap Giant Electric PeaKatalognr GEPCD 1031Spilletid 54:03Sven Eriksenør IQ var det The Lens. MikeHolmes og Martin Orford varFkjernen i dette bandet som denå har gjenopplivet, eller iallefallen del av bandets låter, og gitt detut under navnet A Word In Your Eye.Det låter unektelig veldig IQ av det(de har fått hjelp av IQs trommeslagerPaul Cook), litt mykere oglitt mindre intrikate komposisjoner,men lyd anno 2001 har visketut det uferdige, og har polert disselåtene sikkert til det ugjenkjennelige.The Lens har sporer helt tilbaketil 1976, og selv om de spilteinn iallefall én kassett, vil det forde aller fleste være første gang dehører dette materialet. Det vil si,ikke helt, for en og annen litensnutt fra disse komposisjonene harfunnet veien til IQs repertoar.Musikalsk er det ganske snill progressivrock. Det veksler fra tungtog mektig til lett og småmuntert.On Stephen’s Castle Down er et litestykke for fløyte og akustisk gitar,et stykke som går rett over i ShaftsOf Light, en langsom, svevendegitarsolo i beste Pink Floyd-stil, ogvidere til Childhood’s End, som ernoe mer jazzete enn gjennomsnittligeIQ-låter, men som også får vistat Martin Orford er en brukbarvokalist (selv om albumet somsådan er nesten fullstendig instrumentalt).Of Tide And Change er enklassisk, lang neoprog-låt som, omikke annet, viser at Holmes ogOrford har kommet et godt skrittvidere som låtskrivere. Likefulltviser den små glimt av de vendingenesom ti år senere skulle bli IQsvaremerke. Mer enn et glimt får vii Choosing A Farmer Part 3, hvismidtparti i sin helhet dukket opp iWidow’s Peak (fra The Wake).Alt i alt en trivelig liten plate somburde finne en naturlig plass hosalle IQ-fans, og alle som har sans forsofistikert, velprodusert neoprog.Giant Electric PeaP O Box 24 Bishop's Waltham, Southampton,Hampshire S-32 1XJ, Englandwww.gep.co.ukKAIPAnotes from the pastFormat CDNasjonalitet SverigeInnspilt 2001Utgitt 2002Plateselskap InsideOutKatalognr IOMCD 097Spilletid 79:09DJon Christian Lieenne tilbakekomsten til Kaipamå jeg innrømme at jeg varfryktelig nervøs for i forkant.Bl.a. skulle prosjektet involvere gjestemusikerefra andre band (seintervju), og det var ikke fritt for atman var spent på hvordan dette villefungere. At både Hans Lundin(hovedlåtskriver, keyboardist) ogRoine Stolt (gitar) skulle være medvar likevel en viss betryggelse.Er du ukjent med bandets 70-tallsproduksjon,se for deg en sofistikertog følelsesladd form for symfoniskrock med elementer fra svenskfolkemusikk, Yes og Genesis. Vokali høyt toneleie, mye nydelig keyboardsog drivende Rickenbackerbassgitar. Dette var typisk for bandetstre første album før de inngikket noe omdiskutert stilskifte påsine to siste utgivelser.I dag - 20 år senere er de tilbakemed et nytt album i prog/symfo-retning.Ikke uventet foréner demusikk i klassisk Kaipa-tradisjonmed nyere elementer. Tonevalget tilHans Lundin er umiskjennelig og enklar styrke ved albumet. Mannen ertydeligvis ekspert på å fremkalleden typiske svenske stemningen.Hør bare på det 14 minutter langesporet Leaving The Horizon med sinemelankolske Mellotronpartier oggenuine svenske skogsstemning. Nyog gammel Kaipa i skjønn forening!Lydbildet domineres av Hans Lundinsarsenal av ymse keyboards, detvære seg brusende Hammondorgel,Mellotron og ulike sololyder. Selvom tangentinstrumentene er fremtredendeer det også mer rom forgitaren til Roine Stolt enn før, noesom skaper en røffere kant. Materialeter for det meste instrumentalt,men den sterke vokalen til PatrikLundström (Ritual) blir en finavveksling til de tette arrangementene.Sistnevnte gjør en hedeliginnsats, men jeg må likevel innrømmeat savnet av den sjelfylte vokalentil Lundin er formidabelt. Mannensrøstressurser var jo i sin tid ensentral del av Kaipas identitet.Den største ulikheten fra de tidligereutgivelsene er at musikken ermer kompleks, men Kaipa passerogså på å bevare de emosjonellesider. Nå har de skrudd opp tempoetet par hakk og integrert groovetmer i lydbildet. De tar også i bruknoe dristigere arrangement samt littjazzete rytmefølelse, ikke helt uliktf.eks. The Flower Kings (merk dereeksempelvis de sære bråstoppene).Etter et uvisst antall gjennomlyttingermå jeg innrømme at NotesFrom The Past kom som en megethyggelig overraskelse. Låtene erstemningsfulle og det høres ut somde har lagt sjelen sin i gjennomføringenav dette prosjektet. Jeg skalikke si at plata overgår gruppassamlede verker, men dette var faktisklangt bedre enn jeg hadde fryktet.Vel verdt å sjekke ut!InsideOut MusicKleiner Markt 10, 47533 Kleve, Tysklandwww.insideout.deNEBELNESTnova expressFormat CDNasjonalitet FrankrikeInnspilt 2001Utgitt 2002Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 154Spilletid 46:49Rikard A Toftesundlere av medlemmene i detfranske instrumentalbandetFNeBeLNeST har en fortid innenhardcore punk, og dette høresettertrykkelig! Med Nova Expressfølger kvartetten opp sin fine debutfra 1999, nå altså med hjemmel iden fremtredende avantproglabelenCuneiform.Dette seneste albumet avviker fradet forrige på to bestemte punkter,produksjons- og komposisjonssiden.Nøkkelordet i førstnevnte forbindelseer faktisk et personnavn,nemlig Bob Drake. Denne mannen -som forhåpentligvis er kjent for sittmedlemskap i viderekomne konstellasjonersom 5UU’s, ThinkingPlague og The Science Group (samten merkverdig aktivitet som solokunstner)- har med stort helltranscendert NeBeLNeST-sounden;fra å være utstudert fransk spaceprogi tradisjonen etter Shylock ogArtcane, fremstår nå musikken somen moderne slags symfonisk avantrockuten umiddelbare superlativer.Det virker sikkert spekulativtat jeg tilskriver Drake æren for dette,men sannheten er at det gigantiskelydbildet har usedvanlig myeå si for inntrykket som avgis påNova Express.Men som sagt er også materialetganske annerledes fra debut-LPen;dette albumet er et tydelig vitnesbyrdover modning i låtskrivingen.Her er stykkene lengre, tyngre,vesentlig mer strukturerte og utfordrendeenn de tidvis noe langdrygepassasjene man opprinnelig merketseg, samtidig som en fandenivoldskintensitet er bevart og forsterket.Personlig fryder jeg meg over at etsåpass “rent” progband som dettehar tatt plass i stallen til Cuneiform,da slik musikk forlengst burde værtbrakt ut til massene. Kjenn deresbesøkelsestid!Cuneiform RecordsP O Box 6427 Silver Spring,MD 20907-8427, USAwww.cuneiformrecords.comTnaiveFormat CDNasjonalitet SveitsInnspilt 2001Utgitt 2002Plateselskap GalileoKatalognr GR 006Spilletid 57:57ASven Eriksenrtisten som kaller seg “t” erkanskje bedre kjent somThomas Thielen, vokalist oggitarist i det sveitsiske bandet Scythesom vi skrev om i Tarkus nr. 16.På dette soloalbumet viser han littandre sider av seg selv, og hanframstår som en særdeles kompetentkomponist, sanger og instrumentalist.Det er én kjent artist som tydeligereenn noen annen visualiserer seg nårman hører denne plata – Peter Hammill.Thielen virker å ha valgt ståstedsånn omtrent på Hammills In AForeign Town fra 1988, og staket uten kurs som er adskillig mer “progressiv”enn Hammills. Åpningen,She Said, er en langsom, nestenmeditativ låt med en enkel sampletrytmefigur som det legges mangelag med lyd oppå, både fra piano,synther og gitarer. Låta har enmeget enkel og repetitiv akkordstruktur,oppbyggingen er langsom,men ikke desto mindre sværteffektfull. På A Night Out skaperhan et lydbilde ikke ulikt HammillspH7-album, en hektisk, bråkete ogTarkus nr. 20 Side 25

Side 26 Tarkus nr. 20

otete (i positiv forstand) låt, ogsådenne med mye lyd, også dennemed elektroniske trommer (det gjørikke så mye, de har ingen fremtredendeplass i lydbildet likevel).Round Here høres ut som en depressivRocket Scientists-låt (Thielensstemme er skummelt lik Erik Norlanders- eller Mark McCrites for densaks skyld). Piano-akkompagnementmed lang etterklang får påfyll av enenkelt synth-linje. Produksjonen er“stor”, noe som gjør at selv dettekuttet med bare to instrumenterhøres fyldig og voluminøst ut, mensdet jo egentlig bare er en enkel,liten pianolåt. Do Not Come Back eren instrumental-låt full av mellotronsamplesog vibratogitar, ingenmelodi egentlig, mest akkordprogresjonersom får støtte av lange gitartonersom flyter inn og ut.Mother minner igjen om Hammill, dennegangen kanskje mest fra InCamera-perioden. En pianodrevetmelodi i 15/8, og med typiske Hammill’skeakkordmodulasjoner. Jeg skalikke uttale meg om tekstenes kvalitet,men de er gjennomgående dystre,noe som ytterligere forsterkes aven booklet i svart/hvitt med hvit tekstpå sort bakgrunn og med uskarpe,triste bilder av steder hvor det nylighar vært mennesker i vanskelige situasjoner.En tom sprøyte (Mother), etselvmordsbrev(?) (Nothing More), ethalvtomt vinglass etterlatt på et bord(Round Here), en forlatt koffert på entogperrong (Do Not Come Back)...A Day Like Another Day er en marerittaktig,dissonant komposisjonmed lyder som skjærer i hverandre,en nærmest abstrakt komposisjonhvor de ulike instrumentale ogvokale partiene ikke virker å høresammen. She Is Dead er en ny låtsom tilkjennegir stor likhet medHammill på sitt mest depressive. Entilsynelatende enkel melodi, menogså den med instrumentale innslagsom går på tvers av basiskomposisjonen.I tillegg er det mange repeterendeperkusjonslinjer som trerfram i de stille partiene, men somdrukner i de dramatiske lydkaskadenesom nå og da velter over oss.Og slik fortsetter det gjennom ellevelåter – alle av høy musikalsk klasse,alle med alt annet enn glade temaer.Det eneste lille “lyspunktet” er avslutningskuttetAbout Us, som – uten atden musikalsk skiller seg så voldsomtfra de øvrige – iallefall avslutter medtekstlinjen “...but the last song I singis smiling”. Optimist tross alt?Et mulig ankepunkt mot denne platablir kanskje at låtene ligner myepå hverandre, at variasjon i tekst ogmusikk blir for liten. Men dette blirdetaljer på en plate som har gittmeg den største musikalske utfordringenså langt i år.Galileo RecordsAlpenstrasse 22, 2540 Grenchen, Sveitswww.galileo-records.comPICCHIO DAL POZZOcamere zimmer roomsFormat CDNasjonalitet ItaliaInnspilt 1977-78/1980Utgitt 2001Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 153Spilletid 43:40PRikard A ToftesunddP er et av mine avgjorte favorittbandfra Italia og AbbiamoTutto I Suoi Problemi fra 1980blant de beste platene jeg har hørt.Da jeg var liten gutt, fantes der entegnefilmsnutt med en sint fugl somsatt i vinduskarmen (les: fjernsynsskjermen)og maste på et ugjenkjenneligspråk. Navnet på denne snuttenvar nettopp “Picchio...” et-ellerannet,men den norske tittelen var“Pausebilde”. Til dags dato har jegfaktisk trodd at dette også var PicchioDal Pozzo oversatt; kun for nå åbli fortalt at det egentlig betyr “hakkespetteni brønnen”! Nåvel.Opprinnelig var PdP et slags italiensksvar på Canterburybandene, medinstrumentering deretter. Gruppensypperlige debut-LP fra 1975 inneholderen høyst original og overraskendekonsistent mikstur av Matching Mole,Faust og Hatfield & The North, utenat det dermed lyder som noen avdisse. Andre LP Abbiamo derimot,består av 100% gjennomkomponert,progressiv avantrock med dominerendejazzislett, nesten som en direktekrysning av Zappas Uncle Meat,tidlig Henry Cow og Macchina-æraStormy Six. Camere er et arkivopptakfra en live-i-studio sesjon gruppenutøvde rundt årsskiftet 1977/78,pluss en senere innspilling. Samtligelåter er lange, drivende affærer meddrømmende melodiske kvaliteter oget umiskjennelig italiensk, lyriskoverpreg. Likevel skiller PdP seg altsåtemmelig radikalt fra øvrig italiensk70-tallsrock, ikke minst i den kjensgjerningat mye av dette faktisk erskrevet og planlagt, heller enn konstruertmusikk.Jeg leser av Cuneiforms promovedlegg,at PdP-medlemmene selv oppfatterdisse arkivopptakene som merrepresentative enn de to resterendeplatene sine. Personlig synes jeg nokat lytterne bør få delta i den slagsvoteringer; dette er vitterlig enytterst verdifull utgivelse og CDen vilutvilsomt appellere til gruppens etablertetilhengerskare (?), men denfaller like fullt ned et par steg bakdebutskiven og en kilometer eller toetter Abbiamo. Ikke desto mindre erdet på sin plass at især Canterburyfanssjekker ut Camere, Zimmer,Rooms. Nå venter jeg bare på et livealbumfra de mange turneene PdPgjorde ved psykiatriske institusjoneri Italia på 70-tallet!Cuneiform RecordsP O Box 6427 Silver Spring,MD 20907-8427, USAwww.cuneiformrecords.comASHQELON QUILTthe eventFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2000Utgitt 2001Plateselskap HeadlineKatalognr HDL 506Spilletid 47:31Jon Christian LIeak det noe tungtfordøyeligebandnavnet skjuler det seg treBmusikkstudenter som i fellesskaphar snekret sammen et verk iskjæringspunktet mellom rock ogklassisk. Vi blir tatt med på noe somer ment som et eventyr, drevet fremav fortellinger, rytmer og musikalitet.The Ashqelon Quilt byr på ni komposisjoner,samtlige preget av en rikholdiginstrumentering. Her florererakustiske instrumenter som kassegitar,mandolin, piano, blokkfløyte,fiolin, cello og ymse perkusjoner.Sterkt i kontrast til dette, støtter deseg til programmerte trommer. Gruppahar både mannlig og kvinneligvokalist.Vi finner flere interessante elementerher - alt fra keltisk inspirertetoner, via middelalder, til østligmusikk, jazz og reinspikka prog.Vokalharmoniene har utvilsomt etsnev av mollstemt, 60-talls psykedelia.I mine ører noe langtekkelig ilengden, men har du sans for klassiskinspirert musikk med variertinstrumentbruk kan denne sikkertvære verdt å sjekke ut nærmere.Hi-Note MusicP O Box 26, Windsor, Berkshire SL4 2YX,Englandwww.hi-note.comCACTUS PEYOTEScactus peyotesFormat CDNasjonalitet BrasilInnspilt 2000Utgitt 2001Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 057Spilletid 41:46DJohan Dalsrudisse 5 herrer fra Rio de Janeirovet jeg svært lite om bortsettfra at dette er deres førstealbum. De spiller en slags progressivjazzrock, med et og annet dykk innomtyngre rock, funk, reggea, småpsykpop og mer klassisk progrock.Nesten alle de ti låtene varer rundt3-4 minutter, men bandet har likevelklart å variere med interessanteideer og musikalske partier.I bunn av arrangementene ligger detofte småfunky og jazz-rockete partier,og i låter som de instrumentaleSdruwz og Magarca kunne feks. guttai Echolyn like gjerne vært skribenter.Det brukes også fløyte og akustiskegitarer på enkelte låter, i tillegg tilden mer tradisjonelle rockebesetningenav instrumenter.Det er ikke direkte plagsomt detvokalisten synger, men (fyren ertross alt fra Brasil, og engelsk utalelsenhans er ikke helt bra) det erunder instrumentalpartiene dettebandet kommer til sin rett. Og meden bedre produksjon/budsjett kunneden noe innestengte gitarlydenog de triggete trommene vært ryddetopp i. Dessuten er det en og annengang jeg føler at det spilles en smulefalskt over enkelte akkorder dessverre.Denne utgivelsen synes jeg til tidervar meget bra, synd bare at den noekomprimerte produksjonen tar bortlitt av gnisten. Det har vist seg atBrasil har et levende progressivtmusikkmiljø, noe dette bandet er etgodt eksempel på.Dersom du liker din prog variert,småjazzete og sør-amerikansk kandu bare handle inn denne.Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comTarkus nr. 20 Side 27

STEAMBOAT SWITZERLANDac/dBFormat CDNasjonalitet SveitsInnspilt 1999Utgitt 2001Plateselskap GROBKatalognr Grob 316Spilletid 56:46Rikard A Toftesundtro. Vel, ac/dB er uansett beggedeler! Tilrådes ekstremistene, dvs.de frisinnede blant oss.GROB RecordsGörtz/Klopotek GbRAlte Kölner Strasse 10, 40699 Erkrath,Tysklandwww.churchofgrob.comMANNINGcascadeFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap CyclopsKatalognr CYCL 105Spilletid 64:05Musikken er både lett tilgjengeligog melodiøs samtidig som den ereksperimentell og spennende.Stemningen er lett melankolsk,med noen lekne oppstemte låter.Selv med fin dynamikk og fleremektige temapartier, oppleves ikkemusikken pompøs eller tung. Det eralltid mer å gå på. Et album somstadig vokser ved hver ny runde iCD-spilleren. Anbefales.Cyclops Records33a Tolworth Park RoadTolworth, Surrey KT6 7RL, Englandwww.gft-cyclops.co.ukAZAZELLOupstairsADLER SCHLOSSmusic for survival horrorFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap CyclopsKatalognr CYCL 099Spilletid 55:50Petrus Bojanowskitgangspunktet for denneCDen, er et komplisert stykkeskrevet av den britiske Ujazz/kontemporære tonesetterenSam Hayden. Steamboat Switzerlandutgir ac/dB parallelt med entotalt improvisert plate, kalt Budapestpå samme label. Trioen harvært beskrevet som en postmodernenoise-utgave av Egg, og debutertemed et omdiskutert livealbumfor tre år siden. Siden da harbandet prestert å hevde seg pånymusikk-scenen i Sveits, hvorbl.a. artister som improvisatørenStephan Wittwer og industriprog/computerbandet Alboth rådergrunnen.ac/dB åpner med 11 minutter støy,dvs. med en kaskade som leggerseg og sakte bygges opp på ny, førselve drivet tar av. Slik fungererhele albumet som en slags stadigtilbakevendende dialektikk mellomac - gruppens improviserte forløp -og dB - Haydens komposisjon. Detveksler mellom uvanlig tett dogdisharmonisk samspill, og ren atonalitet.Organisten/pianisten DominikBlum er åpenbart en stor kjennerav den mektige B3-maskinen;jeg har i hvert fall aldri hørt Emersoneller Stewart trekke liknendelyder ut av instrumentet! Tidvis erdet faktisk umulig å skulle identifisereorgelet i SS’ ofte kaotiskesound. De to andre bidragsyterne,bassisten Marino Pliakas og trommeslagerenLucas Niggli, traktererogså sine redskaper upåklagelig.ac/dB vil nok for de fleste fremståsom et særskilt anstrengende musikalskprodukt. Her følges overhodetingen normative retningslinjer,og folk med forventning eller forhåpningom et europeisk Ars Novakan omgående avskrive SS. Fordem av oss som derimot ser en forløsningi måten man tenkermusikk, og ikke bare i hvorledesden presenteres, er dette enda enkonstatering av nåtidens opsjonerhva gjelder søkende “rock”; huskat ‘avansert’ i prinsippet betyr‘fremskridt’ - og ikke ‘detaljert’eller ‘rask’, slik enkelte later til åPetrus Bojanowskiuy Manning er produktiv oginnovativ. Den forrige utgi-- The Cure - var en fyl-Gvelsendigere og mer progressiv plate ennhans debut. Hvor går han så dennegangen, med Cascade?Kvalitetsmessig helt til topps! Noenblir for så vidt aldri mett på rockehistorienskanskje største tiår, 70-tallet. Her er Roxy Music blandetmed Van Der Graaf Generator, Yesblandet med Genesis, Bo Hanssonblandet med Jethro Tull og The Chieftainsblandet med Pink Floyd.Med andre ord gammelt, men nytt.Det er egentlig vanskelig å plasseremusikken i en bås. Her er både progressivrock, med saksofon i fokus,og låter som kombinerer småfunkypop og drivende rock. Det er ogsåplass til rolige gitarviser, gjernemed deilige orgeltoner i bakgrunnen.Manning har bl.a. med seg ex-Parallelor 90 Degrees gitarist GarethHarwood og Angela Goldthorpe fraMostly Autumn på fløyte. Dettekrydres med fengende moog-temaerog sofistikert flerstemt sang. Alter delikat fremført. De detaljrike oggjennomtenkte arrangementene ogstemningene suger stadig tak i en.Det som, i tillegg til Mannings jordnæreog intime sangstemme, gjøralbumet spennende og annerledeser hans finurlige sans for lydkombinasjonerog instrumentering.Arrangementene er til tider nærmesten musikalsk kulturkrasj,men det hele oppleves allikevelsmakfullt og helt naturlig. Sjelfullt,elegant og kreativt. Topp kvalitetpå lyd, fyldig og ryddig.Format CDNasjonalitet RusslandInnspilt 2000Utgitt 2001Plateselskap MuseaKatalognr FGBG 4382.ARSpilletid 50:44Sven Eriksenussisk prog er ikke dagligdagsvare, selv om ett ogRannet band har sett dagenslys den senere tid. Det som harmarkert seg mest er kanskje Horizontmed sitt album Summer InTown (se Tarkus nr. 16).Azazello har fått sitt seneste produktutgitt på Musea. Dette bandetstartet sin eksistens for ti år sidensom et Trash Metal band, men haretterhvert også hentet inspirasjonfra andre musikalske stilarter.Fremdeles er det progmetal som erden klareste referansen, men deresintrikate rytmiske krumspring ogeskapader med russisk folkemusikk,jazz og pop, gjør dem til etLITT utradisjonelt progmetal-band.Nå kan dette lett høres mer spennendeut enn det i virkelighetener, for til tross for disse litt originalevriene, er ikke Azazello et bandsom er særlig nyskapende, og desliter med å være interessantegjennom en hel plate. I tillegg gjøren ullen lydproduksjon at musikkenframstår flat og uten de detaljenesom den absolutt haddetrengt. Midt på treet på alle måter.Musea138 Rue de Vallieères, 57070 Metz,Frankrikewww.musearecords.comAdler Schloss er egentlig VulgarUnicorns Neil Randall. Medstor interesse for skrekkfilmer,har han nå dedikert et albumnettopp til denne filmsjangeren.Til sammenligning er Vulgar Unicornsmusikk både stemningsfull ogvelegnet til film. Music For SurvivalHorror åpner elegant med et melodiskmollstemt pianotema med myeromklang.Resterende instrumentering bestårav nylongitarer, cello, synther ogperkusjon. Fremst i lydbildet regjererall verdens stereo lydsamples ogeffekter. Et dynamisk og fyldigsound av topp kvalitet forsterkerhele lydopplevelsen.Albumet er fylt av varierte stemninger,rolige behagelige korklanger,lengtende cellotoner, alene i det ytrerom-lydeffekter og følelsen av åvære dypt under havoverflaten-lydmalerier.For å nevne noe.I tillegg er det mengder med nifsefiolintoner, sfæriske orgeltoner, hårreisendevræl, mystiske fortellerstemmer,ekle måkeskrik, truende tordenskrall,uforståelig babling og lydbølgersom omsvermer en akkurat som iscience fiction-grøsserne der planterbare venter på å sluke en levendeetter at søvnen har fått overtaket.Jo da, en annerledes og stor lydopplevelse.Nettopp, lydopplevelse. Noea la Phillip Glass eller Vangelis. Herfinner vi hele samlingen av modernelydsamples, presentert i ett og sammealbum. Godt gjennomarbeidet ogganske intenst.Kjøp platen. Spill den gjerne medlyset slått av, en mørk kveld. Men erdu lettskremt så husk; Ikke la CDspillerenvære den eneste “vennen”i huset. Musikken gjør seg ogsåutmerket som bakgrunnsmusikk tilfantasylitteratur. Spennende!Cyclops Records33a Tolworth Park RoadTolworth, Surrey KT6 7RL, Englandwww.gft-cyclops.co.ukSide 28 Tarkus nr. 20

PARANOISEishqFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2000/2001Utgitt 2001Plateselskap Ancient RecordsKatalognr -Spilletid 62:45Rikard A Toftesundaranoise sprang ut fra denamerikanske miljøbevegelsenPpå tampen av åttitallet. Sidenstarten har bandets hovedpersonvært den høyt musikkutdannedeantropologen Jim Matus, som spillergitarer, synther og samplere, samt etvell av etniske instrumenter. Forøvrig er besetningen til Paranoiseordinær, med vokal, bass, trommer,perkusjon, fiolin og diverse gjestebidrag.Det store forbeholdet man må innstilleseg etter med denne gruppen,er at musikken er gjennomført politisk.Forrige gang Matus & co. varaktuelle med utgivelse, var detunder glødende inspirasjon fra trefningenemellom globaliseringsmotstandereog hardtslående ordensmakti Seattle, hvilket altså resultertei den kritikerroste PrivatePower (2000). På Ishq er reseptennoenlunde lik; en nokså tung mensamtidig melodiøs, gitarbasert“etnorock” klart influert av afrikanske,arabiske og indiske musikkformer.Dette understrekes særlig vedat samplede opptak fra 3-verdensriter,festdanser osv. på kreativt visinkorporeres i låtene; ofte får enfaktisk inntrykk av at samplingenehar foreligget først, og deretter blittpåbygget med rock. Øverst liggerenten tekstopplesninger eller regulærevokallinjer, da med gjennomgåenderadikale, antikapitalistiskebudskap. Kanskje høres dette noesøkt ut for enkelte, da “verdensmusikken”som vokste frem rundttiårsskiftet 89/90 gjerne assosieresmed kunstneriske ideer som i bestefall har henfalt til klisjeer. Vel, dennefellen unngår Paranoise med letthet!Sannheten er at musikken i ogfor seg er imponerende sammensatt,selv om det hele dreies rundt forholdsvissimple bygninger; så velMatus som medmusikerne hans holderi hvert fall meget høy klasse.Dersom jeg skal prøve meg på ensammenlikning, kan jeg bare gjentadet jeg opprinnelig skrev om PrivatePower ifjor: kjør tidlig Echolyngjennom et Djam Karet’sk Magellanispedd en moderat Nusrat Fateh AliKahn, og du er på vei. Svakheterved CDen? Tja, det måtte i så fallvære det faktum at jeg ikke heltklarer å notere meg en nevneverdigutvikling fra forrige album. På denannen side er ikke dette et dårligereprodukt enn Private Power var, noesom gjør den akkurat like lyttverdig.Ancient Records555 Asylum Street, Studio 402, Hartford,Connecticut 06105, USASHEPHERDS BUSH E.stereoactivityFormat CDNasjonalitet SverigeInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap PrivatKatalognr -Spilletid 72:35TSven Eriksenhe Shepherds Bush Enjoymenter to svenske gutter som gjøralt selv; skriver (det allermeste ihvertfall), spiller, synger,produserer, designer cover og girdet ut på CD. Musikken er gansketung, sånn litt i Deep Purple-land,med energisk orgel og gitar, ogmed en veldig “tett på” lyd somforsterker det intense og direkte iformidlingen.I Abstract Distract låter de som TheDoors både i komposisjon og framførelse.Halvveis i låta gjør de etstilskifte til tung 70-talls prog, førde returnerer til 60-tallet igjen motslutten. I Cry All The Way To TheBank er de nesten i Britpop-humør,mens Do Androids Dream Of ElectricSheep tidvis høres ut som det kunnevært hentet fra Ummagumma -eller fra Red - alt ettersom.Selv om disse to svenskene ikkegjør noe revolusjonerende nytt,blander de stilarter på en forfriskendemåte. Litt hjemmelaget låterdet, noe som blant annet gir seguttrykk i et noe sterilt, unyansertog derigjennom litt slitsomt lydbilde(det blir gjerne slik med altformye elektronikk). Men de har ideer,og de framfører dem kompetent,om ikke virtuost. Et par bonus-sporviser bandet fra en noe mer rølpeteside, noe som kler dem godt (enkombinasjon av Close To The Edge ogMotorhead i akustisk versjon blir enpasse bisarr avslutning).The Shepherds Bush Enjoymenthttp://w1.223.telia.com/ ~ u22306043/I korthet…RICK RAYexisting passagesRick Ray er fremdeles mannen som gir utplater nesten like ofte som andre levererlottokupongen. Og han gir mer og mer inntrykkav å ha en fast rekke. Som låtskriverog gitarist er han fremdeles helt OK (selv pådenne plata som består av “out-takes” oguferdige stykker), men det virker som om det er om å gjøre å fåunnagjort selve innspillingene så fort som mulig, noe som resultereri at arrangementer og utførelse blir fullstendig A4. Kan ingen fåsatt bremser på denne fyren? (Neurosis 2002)NIEBIESKO-CZARNIlive ‘68Mer en kuriositet for prog-fans denne R&Bgruppa(og da mener vi ikke dagens R&B)fra Polen som spiller coverversjoner av altfra Ob-La Di-Ob-La-Da til Purple Haze. Kanmed godvilje karakteriseres som “av historiskinteresse”. (Wydawnictwo 2001)TONY MCPHEElive in poland at blues expressDen gamle Groundhogs-gitaristen har gåtttilbake til blues-røttene på dette opptaketfra januar 2000. Alene med en kassegitargir han enkle og gjennomsiktige versjonerav låter som Little Red Rooster, Dimples samtet knippe egne komposisjoner. Ikke allekonserter burde nødvendigvis slippes på plate. (Wydawnictwo 2001)ERIC KAMPMANNthe wellProgrock/pop/electronica crossower fra entalentfull mann med teknisk dyktighet ogtalent for å sette sammen toner på ensmakfull måte. En bra vokalist er han også.Titt og ofte tar han oss med på småtriveligemusikalske utflukter, i Ostinato skaper hanlitt etterlengtet drama og The Desert er en spennende komposisjon- en slags elektronisk Caravan. Dessverre skjemmes innspillingen(som så mange andre hjemmesnekrede album i våre dager) av flisetesynthlyder og romlete digital perkusjon – lydbildet blir forsterilt i lengden og hodet blir slitent av utelukkende digitaleinstrumenter. (Big Balloon Music 1999/www.bigballoonmusic.com)TWELFTH NIGHTcollectors itemEn nyutgivelse (med et litt annet låtutvalg)av denne samlinga med Englands kanskjemest undervurderte neoprog-band. Innspillingeneer gjort fra 1982-88 og vi får servertalt fra 20-minutters episke tordenskrall tilsjangerens kanskje aller vakreste låt, GeoffManns Love Song. Kjøpte du den ikke sist gang den var ute, så gjørdet nå. (Cyclops 2001/www.gft-cyclops.co.uk)HØSTlive and unreleasedNok en nyutgivelse på CD. Internett- ogpostordrebutikken Oddity har dratt i gangegen label, og denne legendariske plata erderes første utgivelse. Tarkus hadde en fyldiganmeldelse av Live And Unreleased i nr. 1(da plata første gang kom på CD), og vi skrevden gangen at “…Live & Unreleased er nok et must for samlere. Herer det både gammelt og nytt. Det samme kan dessverre sies omsoundet. 70-talls live er sjelden den store Hi-Fi opplevelsen, menbortsett fra det er det en time lange albumet ikke vanskelig å anbefale…Høstanbefales til alle årstider!” (Oddity 2002)Tarkus nr. 20 Side 29

DREAM THEATERsix degrees of inner turbulenceFormat 2CDNasjonalitet USAInnspilt 2001Utgitt 2002Plateselskap Elektra/WarnerKatalognr 7559-6274-2Spilletid 97 minutterMTrond Gjellumot alle odds, klarte DreamTheater med sitt forrigealbum kunstykket å selgeintrikat heavyrock-prog til de storemassene. Det før så stadig mer styrendeplateselskapet så at guttahadde en formel som ga penger ikassa, og lot dem derfor få bortimotfrie hender når de skulle lage detsom har dukket opp i platehylleneunder tittlelen Six degrees of innerturbulence.Skiva er et konseptalbum bygd opprundt tamaet “indre turbulens”,med andre ord galskap og annetalvorlige temaer fra mennesketsskyggesider. Konseptalbum er liksomnoe alle progband må gjennompå et eller annet tidspunkt i karrieren,og siden det forrige albumetogså var et konseptalbum, måtte defor å markere at dette er KONSEPT-ALBUMET, gjøre det dobbelt. Førsteskiva er på ca. 54 minutter ogbestår av 5 låter, hvorav fire avdem er mellom 9 og 13 minutterlange. CD nummer 2 består ene ogalene av tittelkuttet i all sine 44minutter lange ...prakt?CD1 er ganske så tung av seg, ogalle DT ingrediensene i form avimponerende instrumenttraktering,rått samspill med mer, dukker oppover alt i alle låtene. Lyden er bra,og produksjonen bringer fram detsom er av nyanser i musikken. Mendet blir mye liktlydene i lengden,og flere av låtene burde vært utsattfor en slankekur før de havnet påCD. Med en lengde på 25 minutterkunne dette vært mye mer interessant.Det er ikke bare lange låtersom er prog, prog er også å varieretemaer, utbrodere og bygge ut enide istedenfor å pøse på med enide oppå den andre som ender oppi mer eller mindre vellykede “opuser”.Men alt er ikke bare sorgen,for DT er pr. tiden et av bransjensdyktigste band på det spilletekniskeområdet, noe som gjør at derespolyrytmiske picnicer kan ta pustenfra en. Selv den altfor ofte irriterendeJams LaBrie vokalen er avhøy teknisk klasse og går an å hørepå i tilmålte doser. Skiva er ofteinne i et heavylandskap somminner mye mer om Metallica ogSlayer anno 1987 enn noe de hargjort før. Det er egentlig i allhovedsak helt greit, for da slippermann de litt glatte og anonymelåtene der de prøver å leke samfunnsengasjerete/triste/alvorligeog dypt filosofiske.Tekstene er forøvrig et kapittel forseg selv. De er ikke akkurat Nobelpris-stofffor å si det litt snilt. Ikkedet at jeg mener at ting må sies pådypt filosofiske og metafysiskemanerer, men det trenger hellerikke å være like rett på sak ogenkle i billedbruken som hos ethvilket som helst popband medtyggegummiambisjoner. For demsom er uenige, utfordrer jeg dere tilå finne det “dødsbra” i følgendeutdrag fra låta Dissappear: Why, tellme the reasons why/Try, still don’tunderstand/Blue sky, I’ll meet youin the end”. Eller hva med budskapeti låta The great debate somtydeligvis handler om genforskningav et eller annet slag: ”Do we lookto our unearthly guide/or to whitecoat heroes/searching for a cure”.Ikke det at proglyrikk skal væreuberipelig for den gjengse lytter,men det får være måte på å si tingpå en enkel måte.Jeg så med blandede følelser framtil tittelkuttes 42 minutter. Ogblandede er følelsene mildt sagtetter at dette er konsumert. Overturenmå være ment å være enparodi på linje med Spinal Tap, fordet går ikke an i 2002 på håndenpå hjertet å påstå at dette er alvorligment musikalsk. Her er servereset utrolig sammensurium av kvasiklassiskeriff med tunge rockegitarer,rungende trommer og blytungbass som tidvis minner urovekkendemye om Yngwie Malmsteenpå sitt verste. Ikke akkurat enlovende start for skivas hovedlåt.Men det gis i alle fall smakebiter avhva som vil dukke opp senere ilåta, eller rettere sagt låtene, fordette er mer åtte enkeltlåter som ersatt sammen enn en helhetlig låtmed en naturlig flyt mellom de forskjelligetemaene. Alle klisjeene erder, og det blir veldig følsomt iGrand Finale, med kirkeklokker,massiv strykersynth og tunge gitarakkorder.Fælt å si dette for enprogentusiast på 16. året, men detvar dette punken burde tatt livetav for lenge siden.De går på en måte Yes sitt mildtsagt sterkt omdiskuterte albumTales From Topographic Oceans inæringa med denne skiva, forakkurat som hos sine forbilder Yesblir det liksom litt for mye av detgode hos Ytse Jammerne. Skiva erikke spennende nok til at den kanbære mer enn kanskje halvpartenav spilletiden. Dessuten skinnerdet gjennom at de er flinke til åkomme opp med enkeltstående riffog partier, men de mangler i mineøyne evnen til å få det hele til åhenge sammen på en troverdigmåte. Altfor ofte kommer partieneetter hverandre uten noen somhelst form for fuger eller overganger,noe som låter ganske amatørmessig.Dream Theater har solgt i bøtter ogspann av denne skiva, og deresutsolgte konsert i Oslo Spektrumsatte Akersgatas øyne på bandet,og fikk en journalist til å utropedem til ledende innen prog. Prog erde kanskje til tider, men ledendepå det kreative feltet og musikalsknyskapende? Neppe.HENRY FOOLhenry foolFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap CyclopsKatalognr CYCL 103Spilletid 51:43HSven Eriksenenry Fool er et nytt engelskprogband med medlemmerblant annet fra Pendragon(Fudge Smith), No-Man (Tim Bowness)samt fra moderne jazz (MykeClifford). De henter inspirasjonsåvel fra 70-tallets Genesis og PinkFloyd som fra dagens King Crimsonog Faust.De veksler mellom kraftfulle, tungeog riffbaserte instrumentalpassasjer,enklere vokale melodibasertepartier, og friform-jazzinfluertelåter. Crimson-influensen er tidvismeget tydelig, både gjennom deheseblesende saxpartiene, detFripp-lignende gitarspillet, og deflytende mellotronene, som brukesbåde titt og ofte - og svært såeffektfullt.Henry Fool er en plate som spennerover et ganske vidt musikalsk felt,og det er ikke sikkert at alt vil tiltalealle. Personlig synes jeg det blevel mange vandringer rundt i jazzgangeruten verken særlig utviklingeller engasjerende uttrykk. Menandre ganger tar de virkelig tak ideg med energisk rockefot ellervakre melodier. Hvorvidt HenryFool oppleves som mislykket stilforvirreteller en ny og spennendemiks av ulike stilarter vil være opptil hver enkelt, men det er absoluttverd å gi denne gruppa en sjanse.Cyclops Records33a Tolworth Park Road, Tolworth, SurreyKT6 7RL, Englandwww.gft-cyclops.co.ukRECORDANTO1977-1982Format CDNasjonalitet BrasilInnspilt 1977-82Utgitt 2001Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 042Spilletid -Petrus Bojanowskiette brasilianske bandet harendelig fått ut sin debut pla-på CD, As Criançãs da Nova DteFloresta (1977), med 2 bonus låtersom er hentet fra deres singel utgivelsefra 1982.Bandet har også et instrumentalalbum ved navn As Criançãs daNova Floresta II. Til sammenligninger debut albumet noe mer kommersielt.Musikken er ellers nokså likog kan karakteriseres som en letttilgjengelig, snill, melodiøs og delikatprogrock.Akustiske gitarer, mange fløyte- ogfeletoner, analoge synther, leknemoogsoloer, lett-på-tå-trommer oget av og til ganske energisk basspill,skaper til sammen en behageligog sjelfylt progpop. Arrangementenehar fin dynamikk.Mesteparten av materialet virkergodt inspirert av tidlige Pink Floyd,Jethro Tull, Genesis, Yes og Camelballader. Låtene nærmer seg av ogtil drivende 70-talls poprock. Enfinner til og med en morsom oppstemtcountrypop-låt med en delfløyte og fele.Sound og helhet er karakteristiskfor 70-tallet. Bra kvalitet. Stemningeneer vakre, behagelige, oppstemteog til tider eventyrlige. Enlitt nasal samt ikke helt treffsikkersangstemme (på portugisisk) trekkerderimot helhetsbildet litt ned.Men de har også fått med seg endame med en vakker stemme, sometter min mening heller burde værthovedsanger når de først skal hamed sang.For den som liker litt mer sofistikertearrangementer, vil nokinstrumentalalbumet falle mer ismak. På den annen side er debutalbumetlike vakkert og tiltalende.Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comSide 30 Tarkus nr. 20

CASTcastaliaFormat CDNasjonalitet MexicoInnspilt 2000Utgitt 2001Plateselskap MuseaKatalognr FGBG 4399.ARSpilletid 64:17Jon Christian LIepå symforock alà Genesis og IQ.Lydbildet er keyboard-dominertmed innslag av fløyte og emosjonellsologitar.Det er et bra trøkk over gruppaslive-prestasjoner, og det er slettesikke ofte at vi hører neoprog somlyder såpass friskt og entusiastisk.Ekstra poeng for tidvis halsbrekkendetangent-traktering og godkjentengelsk uttale. En utgivelsesom fungerer fint som en introduksjontil et av Sør-Amerikas sterkestekort for tiden.Musea138 Rue de Vallieères, 57070 Metz,Frankrikewww.musearecords.comDARXTARtombolaFormat CDNasjonalitet SverigeInnspilt 1996-99Utgitt 2001Plateselskap Record HeavenKatalognr -Spilletid 62:35Trond Gjellumsjoner. Spar pengene inntil noe bedredukker opp.Record HeavenPostboks 25, 230 42 Tygelsjö, Sverigewww.recordheaven.netFRENCH TVthe case against artFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2000-2001Utgitt 2001Plateselskap Pretentious DinosaurKatalognr CD 006Spilletid 54:44Rikard A ToftesundNeoprog fra Mexico er stikkordfor denne utgivelsen og Castmå etterhvert kunne sies åvære av de mer velrennonerte bandeneinnenfor denne retningen.Denne gangen er de aktuelle medet live-album tatt opp i Milano,sommeren 2000.Som liveband har de ikke mye åskamme seg over akkurat. Musikkstilener neoprog av det noe intrikateslaget, preget av høyt tempoog fremført av kompetente musikere.Stilmessig slekter de en delProg-pludderLucifer Was har et album rettrundt hjørnet som vil få tittelenBlues From Hellah. CDenslippes i april på Record Heaven.Mastermind er påny i studio,og ifølge bandet selv ermusikken “tyngre og mersang-orientert”. Plata ventes iløpet av våren, og i tillegg tilBill Berends medvirker TracyMcShane (vokal) og JensJohansson (keyboards).åre svenske venner i psykedeliabandetDarxtar er ute igjenVetter en lang pause. De har tattseg god tid med dette verket, og, utfra presseskrivet å dømme, burdedette være et av landemerkeneinnen musikken på en god stund.Derfor er det trist å måtte melde atdette er noe av det dårligste jeg harhørt på veldig lenge. Skranglete“liksomsyrete” Floyd-inspirerte psykedelialåtermed sjenerende vokalog en trøstesløs produksjon full avrare lyder og svevende synther, erikke nok til å påkalle de store ova-French TV har vært kalt et amerikansksvar på Samla MammasManna, men selv om den forrigeplaten deres inneholdt en Zamlacoverhar jeg i grunnen ikke heftet megved disse som en altfor sterk inspirasjonskilde.The Violence of Amateursfra 1999 (jfr. Tarkus nr. 14), som gavTarkus nr. 20 Side 31

dem derimot et etterlengtet gjennombruddi hjemlandets progmiljø,blant annet med ekstatiske anmeldelserpå internett; her hadde gruppenutviklet en finurlig syntese avCanterburyelementer, symfoniskprog og rock-satire, en oppskriftMike Sary & co. åpenbart har tattmål av seg på å videreforedle.Og hva mer kan jeg si, enn at detteer deres klart beste skive så langt?Her er enda mer kompakte låtbygningerenn før, spillingen er intimog oser av innlevelse, den karakteristiskeselvironien er selvsagt påplass. Jeg ser omsider også et opplagtslektskap mellom French TV ogSamla nå, ikke minst med trykk påsistnevntes comeback-album Kaka.Ekstra interessant vil sikkert FTVsversjon av den eldgamle Happy theMan-låten Partly the State være forenkelte, med HtMs opprinneligevokalist Cliff Fortnoy og BoudDeun-gitaristen Shawn Persinger irekkene! Nok en godbit fra USA.Mike Sary1437 Goddard Avenue, Louisville,KY 40204, USAmsarybeep@cs.comHERMETIC SCIENCEen routeFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2000-2001Utgitt 2001Plateselskap Magnetic OblivionKatalognr 3-MERM3-01Spilletid 51:12DTrond Gjellumen forrige skiva til Ed Macan’sHermetic Science var en trivelig,liten affære der stemt perkusjonsto sentralt i lydbildet, noesom ga det hele et friskt og hyggeligpreg. Ikke så sofistikert somGentle Giant, men i det store og dethele noe som skilte seg positivt utfra mengden av i all hovedsakuinteressante utgivelser. Derfor erdet synd å melde at En Route definitivtikke er av samme kvalitet.Låtene er langdryge og platte pakketinn i en lite inspirerende produksjon,og glød og energi var ikketilstede når dette ble festet til tape.Macans synthlyder er forøvrig bevisetpå at alt analogt ikke alltid ergull som glimrer, for dette må væreden skiva med de styggeste synthlydenenoensinne! De er ikkesjarmerende stygge som Farfisaorgelet og RMI pianoet, men bareskjærende og grusomme. En kompismente de minnet om lydene påhans datters 350,- kroners ShellSelect keyboard. De lydene kanvære morsomme nok, men egne segtil symforock gjør de absolutt ikke!Et virkelig stort gjesp av ei skive.Ed MacanP O Box 486, Loleta, California 95551-0486, USAwww.hermeticscience.comINDEXliber secundusFormat CDNasjonalitet BrasilInnspilt 2000Utgitt 2001Plateselskap Rock SymphonyKatalognr 3053-9Spilletid 63:51FSven Eriksenra Brasil kommer dette relativtferske bandet som forsøkerå lage progressiv rockmed eleganse og stil. Mye akustiskpiano og spretten elgitar og komposisjonerlitt i grenselandetYes/Pink Floyd gjør at de lykkesiallefall et lite stykke på vei. Mendet blir litt for puslete og småtrivelig,det tar aldri ordentlig av. Enlitt matt lydproduksjon gjør detikke bedre, og langdryge intrumentalpartieruten et klart soloinstrumentgjør at musikken tidvisfår preg av å være et backingsporfor en vokalist som dessverreglemte å møte opp. Nå dukker hanriktignok opp et kvarter uti platauten at det blir noen “ny giv” ibandet av den grunn. Det pludrerlitt halvsøvnig avgårde i relativtforutsigbare vendinger.Guernica em Nova York er “tilegnetJohn Lennon, Yes og Picasso”, mener allikevel ikke mer enn en ufarlig,småtriviell låt som riktignokstarter som en “rip-off” av Heart OfThe Sunrise, men som aldri utviklerseg til noe spennende.Ronaldo Schenato gjør en fin innsatspå bass, og keyboardist OtavianoKury spiller enkelt, meneffektfullt. Komposisjonsmessigblir det dog for enkelt hele veienpå denne plata som aldri klarer åkomme seg ut av middelmådighetenshengekøye.Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comPOÇOS & NUVENSprovincia universoFormat CDNasjonalitet BrasilInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap Rock SymphonyKatalognr RSLN 060Spilletid 58:38SJohan Dalsrudom noen av dere vet er RockSymphony et brasiliansk plateselskapsom de siste årenehar gitt ut en del bra prog rock.Pacas Nuvens er intet unntak fradette, og med sine 6 medlemmer(+diverse gjestemusikere) presenteresvi for nok en god utgivelsefra Sør-Amerika.Bandet spiller en stemningsfull ogsymfonisk progressiv rock, selv omde til tider både kan tone ned medakustiske instrumenter, og rocke påmer tradisjonelt vis. Produksjonener bra på denne utgivelsen (bedreenn fra mange andre Sør-Amerikanskeband jeg har hørt) og miksenmellom instrumentene er luftig ogmed fin balanse i lydbildet.Både fiolin, tverrfløyte, trekkspill,tablas, trompet brukes i tillegg til devanlige instrumentene man finner irock sammenheng. Jeg skulle derimotønske at den kvinnelige fiolinistenfikk mer plass å boltre segpå, da låtene hun er med på får etekstra løft. Det samme gjelder tverrfløytesom spilles meget bra, menlitt for sjelden dessverre. For i delengre låtene låter dette skikkeligbra, noe bandet burde dyrket meretter min smak. Den 9 minutterlange instrumentallåta Incenso echuva har nemlig fine fiolin- ogtrompetsoloer, i tillegg til smakfullbruk av cleanlydende gitarer, tablas,synthsoloer og godt rytmisk samspillmellom bass og trommer.Det synges på portugisisk (som jobrukes i Brasil), og dette er langt åforetrekke enn gebrokken engelsksynes jeg. Men vokalisten er littspak, og mer snert og variasjon istemmebruk hadde vært velkommen.Jeg synes desverre også at noe avel-gitaren på denne utgivelsen ødeleggernoe av det uttrykket bandethar, med sin litt sure fuzz-tone. Jeghadde ihvertfall foretrukket omgitaristen til tider hadde brukt enannen lyd som ville passet bedre tilde andre instrumentene. Ellers erdet jo veldig ok å høre trekkspill/akkordion utenfor den settingenfranske fortauskafeer og sørlandskeskipperviser tillater oss.Igjen gir Rock Symphony ut enmeget bra plate, men med enkeltesmå “mangler” som ikke gir den detløftet denne plata egentlig kunneha hatt. Men bevares, dette er likevelmilevis over mange skiver somgis ut, og liker du din prog symfonisk,vennlig og middels kompliserter denne utgivelsen i din gate.Rock Symphony LtdaCaixa Postal 100.367 - Niteroi RJBrasil CEP 24001-970www.rocksymphony.comMIRIODORmekanoFormat CDNasjonalitet CanadaInnspilt 2001Utgitt 2001Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 148Spilletid -MTrond Gjellumiriodors forrige album ElasticJuggling, har snurret merenn mye annen musikk i CDspillerenmin, og grunnen er enkel:med en så spennende, lyttevennligog velspilt blanding av tivolimusikk,tunge avantgardeelementer, littGentle Giant og Henry Cow/ArtBearsi melodisk lune, kunne ikke særligmye annen ny musikk fortrengedette. Men i Mekano har den fått enutfordrer. Om denne vil ende opplike ofte i CD-skuffen, er jeg ennåikke sikker på, men en av fjoråretsdesidert sikreste kandidater er dendog. De har ikke foretatt noen revolusjonerendeforandringer i musikkensin, men tilføyelsen av en fastbassist har gitt en mer interessantrytmeseksjon, og produksjonen ermye bedre enn på Elastic Juggling.Her kommer bandets dynamikkfram på en tydelig måte som viserhvor geniale låter de er i stand til åskrive. Miriodor er et av de bandenesom fortsatt holder det gående medtroverdigheten i behold, og er du påutkikk etter en liten musikalsk godbitsom smelter i munnen og etterlatersødme og velbehag og gjør deg yrav begeistring og beundring, ja, datrenger du ikke å se lenger.(Miriodor vil for øvrig vies et størreportrett i et framtidig Tarkus)Cuneiform RecordsP O Box 6427 Silver Spring,MD 20907-8427, USAwww.cuneiformrecords.comSide 32 Tarkus nr. 20

ARKHAMarkhamSIGMUND SNOPEK IIIroy rogers meets albert einsteinFormat CDNasjonalitet BelgiaInnspilt 1970-72Utgitt 2002Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 160Spilletid 56:12Format CDNasjonalitet USAInnspilt 1980-1990Utgitt 2001Plateselskap MuseaKatalognr FGBG 4410.ARSpilletid 63:00FTrond Gjellumor alle som kjenner litt merenn overfladisk til historientil det belgiske bandet UniversZero, burde navnet Arkham fådet til å ringe en bjelle. Det varnemlig bandet Univers Zero trommeslagerDaniel Denis spilte i førhan startet opp Necronomicon, sometter hvert ble til Univers Zero. Jeghar ut fra beskrivelser av dennemusikken visst at dette bandetsmusikk skulle skille seg en goddel ut fra det kammermusikk ogskrekkfilmaktige som etter hvertskulle prege Univers Zero sinmusikk, men at det skulle væresåpass annerledes, var i begynnelsenlitt uventet. For her er detlite kammerrock men desto størremengder av Canterbury-rock a laSoft Machine, noe særlig instrumenteringenmed orgel, trommerog bass legger opp til. Alle låteneer skrevet av keyboardist Jean-LucMandelier, noe som gjør at soundetogså ikke umiddelbart fører tankenehen til Univers Zero.Jeg har nok hørt bedre Soft Machine-inspirerteband, men Arkhamer så definitivt av de bedre. Spillingaer bra, og selv om lydkvalitetener omtrent av typen “frøkentar opp skoleavslutning medmonokassettspiller gjennom karaokemikrofon”,skjuler ikke dettedet faktum at dette var en dyktiggjeng. Men den låtmessige variasjonener såpass liten at manskjønner at dette musikalske konseptetikke kunne holdt mer enn ide to årene det holdt. Men som ethistorisk dokument er det uvurderlig.Nå mangler det bare atCuneiform slipper opptak av Magmader Daniel Denis spiller trommersammen med Christian Vander,samt innspillinger av Necronomiconog en liveskive med UniversZero. Det finnes opptak av alt, såbare vent...Cuneiform RecordsP O Box 6427 Silver Spring,MD 20907-8427, USAwww.cuneiformrecords.comTrond Gjellumet gis ut mye rart på progfronteni disse dager, og sær-innen gjenutgivelser duk-Dligker det opp ganske mye mer gråsteinenn gull. Det er begrensethvor mye som kan skjule seg iymse hemmelige arkiver, men manmerker at godbitene er funnet ogkommet ut. Men litt feil tar jeglikevel, for franske Musea har faktiskher kommet opp med en litengodbit. Med det artistnavnet ogden platetittelen fryktet jeg at detteskulle bli en heller laber affære.Men den gang ei! For Roy Rogers…er en samling av lette Zappatilnærmelser,nesten Gentle Giant-aktigevokalarrangementer, fine konsertstykkeri tradisjonen av komponistersom Adams og Andriessen ognew-wave inspirerte låter (ikke sårart med tanke på at Snopek faktiskhar turnert med Violent Femmes)som står fram som, om ikkeakkurat som det mest eksperimentelleog utfordrende på denne jord,så i alle fall som en hyggelig litenlytteopplevelse du gjerne kan brukepengene dine på.Musea138 Rue de Vallieères, 57070 Metz,Frankrikewww.musearecords.comProg-pludderAv plater som enten snartkommer eller akkurat har kommetkan vi nevne:Steve Morse Band/Stand Up(Wounded Bird)Humble Pie/Live at the WhiskyA-Go-Go (recorded on theirfirst tour in 1969) (Sanctuary/Castle)Eclection/Eclection (Collectors’Choice)Traffic/Low Spark of HighHeeled Boys/Welcome to theCanteen (remastered) (Island)Dixie Dregs/20th CenturyMasters: The Millennium Collection(Mercury)Neil Finn/7 Worlds Collide(Nettwerk)lassic Rock Legends er en nylabel som har spesialisert segC på gamle 70-tallshelter i nyeretapning. Som basis for sine utgivelserhar de en serie konserter somble spilt inn for Central Music rundt1990, kalt The Bedrock Series, Konserteneble vist på TV og deretter i storgrad gitt ut på video og CD, riktignokpå mange ulike labeler.Nå har Classic Rock Legends fått tilgangtil det eksisterende materiale(mye er dessverre gått tapt) og viletterhvert gi ut disse konsertene påVHS og DVD - riktignok i noe forkortedeutgaver - alle med covere avRoger Dean.CARAVANclassic rock legendsFormat DVDNasjonalitet UKInnspilt 1990Utgitt 2001Plateselskap Classic Rock LegendsKatalognr CRL0747Spilletid ca 60 min.Sven Eriksenette er konserten som harblitt utgitt på CD under nav-Live 1990. Vi får bandet i Dnetoriginalbesetning (pluss Jimmy Hastingspå sax og fløyte), og blant defem låtene finner vi de to langekomposisjonene Nine Feet Undergroundog For Richard.Bandet er samspilt og feilfrie, menhumøret og snerten, som preger såmange av Caravans plater, er fraværende.Det blir som en vanlig dag påjobben, gjøre det vi må, men ikkemer. Opptaket er gjort i et stort studioeller liten konsertsal med publikum,og kameraer beveger seg barecentimetre fra musikernes henderog ansikter. Det er mulig at dettehar virket forstyrrende, men noemer overskudd burde man uansettkunne forvente. Det var ikke dagligdagskost for Caravan å kommepå TV en drøy time i 1990. Lavmåletmå være David Sinclairs flisete plastikksynther,mens høydepunkteter Jimmy Hastings fløyter og saxersamt Richard Coughlan som bådespiller bra og gir begrepet “trønderbart”en ny mening.Classic Rock Legends11 Central Chambers, Cooks AlleyStratford-Upon-Avon,Warwickshire CV37 6QN, UKwww.classic-rocklegends.comHATFIELD & NORTHclassic rock legendsFormat DVDNasjonalitet UKInnspilt 1990Utgitt 2001Plateselskap Classic Rock LegendsKatalognr CRL0802Spilletid ca 60 min.DSven Eriksenenne konserten er fra omtrentsamme tid som Caravans(Richard Sinclair har bare barevært en snartur i garderoben for åskifte). De åpner med Share It, ogviser adskillig mer spilleglede ennCaravan. Dog mangler det litt påøvingen, kanskje, selv med huskelistebommes det på tekstene her ogder.Hatfields konsert er mye mer intimenn de øvrige, settingen er mindre,og kontakten musikerne imellom eråpenbart bedre, spesielt sammenlignetmed Caravan. I tillegg spiller deflere helt nye låter, noe som girkonserten adskillig mindre preg avstivnet nostalgi.Fraværet av Dave Stewart er mestmerkbart på det teoretiske plan(Hatfield er ikke Hatfield utenham), hans erstatter, franske SophiaDomanchich, er en ypperligTarkus nr. 20 Side 33

musiker som trekker bandet i enklar jazz-retning, ikke minst i hennesegen komposisjon Blott. Og iPhil Millers gitarsolo i Pip Pyles låtShipwrecked fikk jeg assosiasjonertil Terje Rypdals Odyssey.Høydepunktet i konserten er kanskjeSophias nydelige solo i ItDidn’t Matter Anyway, og den sammetette filmingen øker inntrykketav intimitet i en meget hørverdigkonsert.Også denne konserten har tidligerevært gitt ut på CD, også den undertittelen Live 1990.Classic Rock Legends11 Central Chambers, Cooks AlleyStratford-Upon-Avon,Warwickshire CV37 6QN, UKwww.classic-rocklegends.comFor Strawbs-fans som ikke harvært i inngrep med konserten tidligere,er denne DVD-en et absoluttmust.Classic Rock Legends11 Central Chambers, Cooks AlleyStratford-Upon-Avon,Warwickshire CV37 6QN, UKwww.classic-rocklegends.comHARMONIUMlive in californiaFormat DVDNasjonalitet CanadaInnspilt 1978Utgitt 2001Plateselskap Magada HeritageKatalognr MAGHDVD-97Spilletid ca 30 min.Sven EriksenBARCLAY JAMES HARVESTcaught liveFormat DVDNasjonalitet UKInnspilt 1974/1977Utgitt 2002Plateselskap Classic PicturesKatalognr DVD6023XSpilletid ca 85 minutterSven Eriksenfordi oppvarmingsbandet har uteblitter helt ubetalelige i så måte)Classic PicturesShepperton International Film Studios,Studios Road, Shepperton, Middelsex TW170QD, Englandwww.classicpictures.co.ukGENESISthe way we walkFormat 2xDVDNasjonalitet UKInnspilt 1992Utgitt 2001Plateselskap GUT VisionKatalognr GUTDVD 1Spilletid ca 8 timer totaltSven EriksenSTRAWBSclassic rock legendsFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1990Utgitt 2001Plateselskap Classic Rock LegendsKatalognr CRL0794Spilletid ca 60 min.PSven Eriksenå samme måte som Caravan,presenterer ikke Strawbs noenytt stoff, men i motsetningtil Caravan viser de både spillegledeog energi. (Noen vil kanskjehuske at Strawbs holdt konsert iOslo med denne besetningen). Vifår servert intense og inspirerteversjoner av The Hangman And ThePapist, Ringing Down The Years ogCut Like A Diamond, for å nevnenoen. Dave Cousins’ stemme erkanskje ikke for alle, men i mineører er han en av de fineste vokalistenei engelsk rock, og han gjøren superb innsats her. Den originalegitaristen Tony Hooper har ennokså tilbaketrukket rolle, mensde “nye” medlemmene Brian Willoughby(gitar) og Rod Demick(bass) gir bandet et skikkelig rocketrøkkder det trengs. KeyboardistChris Parren er flink og allsidig,men kanskje litt malplassert idenne settingen.Også denne konserten har værtutgitt før, både på CD og video, daunder navnet Greatest Hits Live.Harmonium var en av de bestekanadiske gruppene på70-tallet med en enormpopularitet i hjemlandet. Dennesnaut tretti minutter lange dokumentarfilmenfølger bandets forsøkpå å slå igjennom i USA via enminiturne på vestkysten i 1978. Åspille folk-inspirert prog og attpåtilsynge på fransk var vel ingenumiddelbar suksessoppskrift, detble da heller aldri noe amerikanskgjennombrudd for gruppa.Vi følger bandet gjennom ulike forberedelserog frustrasjoner, så somat utstyret deres ikke nådde framtil den første og viktigste konserten.Vi får presentert to låter live iutdrag, og når disse framføringeneikke gjør nevneverdig inntrykk påundertegnede som regner seg somen stor fan av gruppa, er det kanskjeforståelig at det gikk som detgikk.Skal du ha tak i denne DVD-en mådu regne med å grave dypt i lommeboka,og for at du skal synes atdenne halvtimen middelmådig filminger verd pengene, må du nokvære en relativt fanatisk Harmonium-fan.Magada International9575 Illinois # 610Brossard, Québec, Canada J4Y 3A5www.magada.comet er flere selskaper somoppdager at markedet forDmusikk DVD-er med også denoe mindre kjente artistene kanvære interessant. Classic Pictureshar vært på banen en stund, mendenne DVD-en med Barclay JamesHarvest er helt ny.Innholdet i denne platen er todelt.Hoved-delen er faktisk en kinofilmpå en snau time som ble tatt opp iforbindelse med bandets Europaturnéi 1977. Gruppa besto da av JohnLees (gitar), Mel Pritchard (trommer),Woolly Wolstenholme (keyboards)og Derek Smalls – unnskyld,Les Holroyd (bass). Vi følger gruppaog staben deres på bussen, backstage,gjennom rigging, lydsjekk, intervjuerog kortspill. Det er satt av myetid til konsertene, og vi får (heldigvis)uavkortede versjoner av mangeav bandets mest kjente titler, somMockingbird, Child Of The Universe ogFor No One. Lyd- og bildemessig erdet ikke all verden, men slett ikkeså dårlig at det reduserer opplevelseni noen særlig grad. LP/CDplataLive Tapes er forresten tatt opppå den samme turneen.Som en bonus får vi fire kutt fra 1974,fra bandets konsert i Drury Lane, faktisken av to konserter som utgjørplata Barclay James Harvest Live ogsom ble utgitt det året. Bandet ermindre sofistikert enn de var tre årsenere, men de var vel aldri mer “progressive”enn her – Mellotron-faktorener høyere enn det selv King Crimsonnoen gang presterte.Man bør vel ha et visst forhold tilgruppa for å investere i denne utgivelsen,men har du det, er det ingenvei utenom – denne må du ha!(PS: Denne filmen bare MÅ ha værten av inspirasjonskildene for SpinalTap. Scenene med Les Holroyd påvei gjennom korridorene backstageog da en av roadie’ne må på scenenvår anmeldelse av DVD-enGenesis Songbook i forrige num-av Tarkus etterlyste vi Imerrene konsertvideoer - og her har vifått en, riktignok filmet så sentsom i 1992 under bandets sisteturne med Phil Collins.Hvorvidt dette er en interessantmusikalsk utgave av Genesis får bliopp til hver enkelt å vurdere, mendet skal du vite at hvis du førstsvelger repertoaret, så får du en såspektakulær og omfattende presentasjonav denne konserten somdagens teknologi klarer: 2 platermed tilsammen 8 timer video, opptilfire kameravinkler å velge imellom(følg Tony Banks i nærbildegjennom hele låta), SurroundSound, kommentarer til låtene,intervjuer, slideshow m.m. Så selvom Genesis anno 1992 ikke er minpersonlige favorittepoke, så er detbare å ta av seg hatten for denneaudiovisuelle voldtekten som foregåruavbrutt gjennom 15 låter medet lyd- og lys-show (og en filming)som kan ta pusten selv fra skeptikerne.Ingen tvil om at disse guttavisste hva de gjorde og behersketsitt fag til det ypperste. Driving TheLast Spike og Dreaming While YouSleep er riktignok ikke noen nyeSupper’s Ready, men de er ikke såhalvgale, og i denne settingen harjeg ingen problemer med å forståat Genesis ble veldig store på 90-tallet. Imponerende!GUT RecordsP O Box 9214, London W9 2BR, Englandwww.gut-vision.comSide 34 Tarkus nr. 20

Årets artister:Resultat av leseravstemningenFor annet år på rad har vi gleden av åkunne presentere de beste bandene, musikerne,platene og låtene – kåret av vårelesere.Årets artist1 (2) The Flower Kings2 (-) Yes3 (4) Transatlantic4 (-) Dream Theater5 (-) MotorpsychoKlar seier til FlowerKings, lenger ned vardet adskillig jevnere.Dette svenske bandethar tydeligvis sementerten solid posisjonblant våre lesere.Årets album1 Flower Kings/The Rainmaker2 Yes/Magnification3 Transatlantic/Bridges Across Forever4 Pallas/The Cross and the CrucibleMotorpsycho/PanerothymeKlar seier til Flower Kingsogså her. Yes med sitt orkestralealbum Magnification varden eneste plata som var inærheten av å true seieren.Deretter var det veldig jevnt.Årets låt1 Flower Kings/Last Minute On Earth2 IQ/The Wrong Side of WeirdDet var egentlig bare disse to låtene våre lesere varsånn passe enige om, forøvrig en kategori sommange tydeligvis synes det var vanskelig å finneverdige kandidater til.Årets norske artist1 (1) Motorpsycho2 (-) Panzerpappa3 (-) Emperor4 (-) Hippotrip(-) Kaizers Orchestra(-) Waste LagoonIkke riktig så overveldendeseier tilMotorpsycho i år somi fjor, men andrenorske band er fremdelesingen reelltrussel mot denhardtslående kreativetrioen fra Trondheim.Ellers viser resultatet at våre lesere har en rett såaltomfattende smak.Flower Kings gjorde rent bord i de kategorienede kunne delta i, på samme måte som Spock’sBeard gjorde det i fjor.Fra fjorårets beste går vi over til kategorienesom omfatter de beste gjennomalle tider.Beste artist1 (5) Yes2 (2) Genesis3 (2) King Crimson4 (-) Jethro Tull5 (1) Gentle GiantEn relativt klar seiertil Yes som tydeligvishøster fruktene av denrevitaliseringen de hargjennomgått med fjoråretsutgivelse Magnification.Bak vinnerenvar det veldig jevnt.Beste album1 (3) King Crimson/In The Court of theCrimson King2 (-) Yes/Close To The Edge3 (-) Genesis/Foxtrot4 (1) Gentle Giant/Free Hand(-) Yes/RelayerIgjen var dette kategorienhvor det var flest ulike forslag,og det var et knippe virkeliggode, gamle klassikere somtok de fem øverste plassene.En relativt klar seier til KingCrimson ble det allikevel.Beste låt1 (-) Pink Floyd/Shine On YouCrazy Diamond(-) Yes/Gates Of Delirium3 (-) Genesis/Supper’s Ready4 (2) Genesis/Firth Of Fifth(-) King Crimson/21st Century Schiziod Man(-) King Crimson/EpitaphEndelig viser også Pink Floyd seg på våre rankinglister,og selv om bandene som er representert her eromtrent de samme som i fjor, er det med ett unntakmed andre låter.Beste vokalist1 (1) Peter Gabriel2 (3) Jon Anderson3 (2) Greg Lake4 (-) John Wetton5 (-) Ian Anderson(-) Steve WalshFremdeles en klar seier til Peter Gabriel, men deandre haler innpå.Beste gitarist1 (3) Steve Howe2 (1) Robert Fripp3 (2) Steve Hackett4 (3) John Petrucci5 (-) Alex Lifeson(-) Andy Latimer(-) David GilmourNesten dødt løp mellom de to i toppen, derfra var delangt ned til de øvrige.Beste bassist1 (1) Chris Squire2 (4) Geddy Lee3 (-) John Wetton(2) Tony Levin5 (2) Ray ShulmanBeste trommeslager1 (1) Bill Bruford2 (3) Neil Peart3 (-) Mike Portnoy4 (4) Christian Vander5 (2) Carl Palmer(-) Jamie Salazaar(-) Phil CollinsBeste keyboardist1 (2) Rick Wakeman2 (1) Keith Emerson3 (5) Tony Banks4 (3) Kerry Minnear5 (-) Patrick MorazNy klar seier til Squiremed nesten dobbeltså mange stemmersom nestemann.Suveren seier til Bruford. Detser ikke ut som det er noensom kan gjøre ham rangenstridig i tromme-klassen.Bytte i toppen, og en klarereseier til Wakemaniår enn Emersons i fjor.Dette er også kategorienhvor det er færrestutskiftninger fra i fjor.Det ser ut som det harvært Yes’ år i år…Beste utøver andre instr.1 (1) Ian Anderson (fløyte)2 (-) Thijs van Leer (fløyte)3 (-) Robby Steinhardt (fiolin)Fremdeles er Ian Anderson den mest overlegneseierherren av alle, men denne gangen var det iallefallnoen andre utøvere som fikk stemmer fra flerenn en person…Vi takker påny alle for at de tok seg tid til åsende inn sine stemmesedler, og også i år harvi trukket 5 vinnere som har fått tilsendt hversin CD.…og de fem vinnerne er…• Ronny Berg, Nordfjordeid• Frode Garnes, Oslo• Klaus Jakobsen, Slattum• Trond Lyshaug, Fåvang• Daniel Solheim, KnapperGratulerer til dere!Tarkus nr. 20 Side 35

Vi snakker med:MikromidasNå begynner det faktisk å ta seg opp påutgivelsesfronten også på den hjemligeprog-arenaen. I desember slapp Mikromidassin debut-CD Brennende Drømmerpå franske Muséa. Det betyr at labelennå huser tre norske band og la oss håpeat flere vil følge. Mikromidas er basert iStavanger, til tross for at ingen avmedlemmene er fra Rogalandsdistriktet.CD’en viser oss et band som spiller enfrisk og særpreget prog, preget av norsketekster, hammondorgel og rikeligedoser mellotron. Vi slo av en prat medbandet.Jon Christian LieStåle Roar Leirtrø: Det var vel egentlig en idéom å forsøksvis skape en ny type musikk somlå til grunn for dette bandet. Tre av oss er engammel kameratgjeng som har spilt mye sammenbåde i edru tilstand og andre tilstander.Jeg var ikke med helt fra starten av, men i1994/95 startet de første spillejobbene på personalfesterog lignende. Dette var vel neppedet helt store for noen så det ble besluttet åfjerne de mest populære sangene og satse meri en progressiv retning.Tarkus: Hvor er dere fra og hva førte dere til Stavanger?Ståle Roar Leirtrø: Atle Bye (bass, sang), HalvardJakobsen (gitar, sang) og meg sjøl er fraTrøndelag. Øystein Larsen (hammondorgel,mellotron, piano, sang) er fra Mo I Rana, mensRune Forselv (trommer) kommer fra Narvik. Formin del var det en motivasjon at denne gruppavar i ferd med å starte. Det var et band jeghadde veldig lyst til å være med i fordi jegkjente de andre så godt. Det viste seg at detvar verdt turen.MuséaTarkus: Hvordan kom dere i kontakt med Muséai Frankrike?Ståle Roar Leirtrø: Vi bare sendte en ferdiginnspilt CD til dem og spurte om de var interesserti å distribuere den. Det viste seg at de tentesåpass på musikken at de var interessert i“alle former for samarbeid” som det het i brevet,så det var jo veldig positivt.Tarkus: Hva hjelper de dere med?Ståle Roar Leirtrø: De hjelper oss først ogfremst med opptrykk av CD og cover. Vi er joveldig stolt av omslaget for det er et svært heftemed flotte bilder laget av Gøran Kjønnøy. Videredistribuerer de CD’en og markedsfører den viasin internettside (www.musearecords.com/).Jeg har også merket meg at det er veldigmange andre internett-distributører som hartatt den inn. Den skal være tilgjengelig overhele verden, og det er jo ikke dårlig.Brennende drømmerTarkus: CD’en ble innspilt i desember 1999. Hvasynes dere om resultatet?Ståle Roar Leirtrø: Personlig er jeg veldig stoltover plata fordi jeg synes den ligger veldig nærslik vi høres ut live. Den er stort sett innspilt livemed litt pålegg av vokal og ekstra mellotron, derdet måtte til. Samtidig har vi ambisjoner om ågjøre det enda bedre, selvfølgelig. Vi spilte innen del låter som ikke kom med på CD’en også,som kanskje er like gode som de på albumet. Etav disse kuttene er lagt ut på vår hjemmeside ogden er aktuell på neste plate igjen.Tarkus: Hvor ble albumet spilt inn?Ståle Roar Leirtrø: Vi valgte et veldig profesjoneltstudio for å få det skikkelig når vi førstskulle i studio. Studioet heter West Audio ogligger i Stavanger. Det ble tidligere benyttet avbl.a. September When. Det er ikke av de billigste,og det fyker hundrelapper der. Hvis duskal kore på et refreng så koster det 2000 kr!Tarkus: Hvordan har responsen vært så langt pådenne CD’en?Ståle Roar Leirtrø: CD’en kom rett før jul og viregner med at mesteparten av markedsføringenskjer via jungeltelegraf. Salget har ikke tatt avforeløpig, men det er litt interessant for oss åfølge med på internett. Vi fikk jo en veldig godomtale i Italia. Det overrasket oss litt. At de kanlike dette når de bor så langt unna, hehe. Italiavar vel et av de første landene som oppdagetGenesis i sin tid og uten å dra den parallellenfor langt viser det seg at denne type musikkstår veldig høyt i kurs i det landet fremdeles.Tarkus: Dere legger mye vekt på tekstene. Har viå gjøre med konsept?Ståle Roar Leirtrø: Det er vel ingen episk fortellingakkurat, men tekstene har en felles idéom å sprenge ut av det nettverket og de rammenesom vi gjerne føler oss fanget av i detdaglige. Dette har vi også forsøkt å få frem iomslaget. Det handler om å bryte ut av det fastemønsteret og gjøre det du vil istedet for detdu burde, eller det andre forteller deg at dubør gjøre. Denne holdningen finner du også idette bandet. Istedet for å bruke sparepengersom man normalt sett burde kjøpe en ny bil forkjøper vi oss heller mer studiotid.FavoritterTarkus: Hva foretrekker dere å lytte til avmusikk med unntak av Mikromidas?Øystein Larsen: Mine favoritter er King Crimson,tidlig Genesis og Yes, band fra “Rock InOpposition”-bevegelsen som f.eks. UniversZero, samt mange obskure band fra tidlig 70-tall og klassisk musikk fra 1900-tallet.Halvard Jakobsen: Mine preferanser innenmusikk er nesten alt i 70-talls rock/pop/prog/reggae-retning. Gitar-inspirasjon er hovedsakligZappa, men dette kommer lite til uttrykk iet stramt låt-regime. Ellers har jeg sans for denmelankolske gitar i samme tradisjon som tidligGenesis/Camel samt Landberk og Neil Young.Ståle Roar Leirtrø: Samtidig har rytmeseksjonenvår en forkjærlighet for henholdsvis LedSide 36 Tarkus nr. 20

Zeppelin og Deep Purple. Det kan vel kanskjeforklare de tyngre partiene...Tangle EdgeTarkus: For hengivne samlere av norsk proglyder vel kanskje navnet til trommeslagerenRune Forselv litt kjent?Ståle Roar Leirtrø: Ja, de som følger veldig godtmed på baksiden av plateomslag drar vel kanskjekjensel på navnet for han har vært med påen del plater tidligere. Han spilte bl.a. på debutalbumettil Tangle Edge fra 1989 titulert InSearch Of A New Dawn. Han har også spilt iandre band fra Narvik som f.eks. i gruppa Slakt.Tarkus: Hvilket musikalsk landskap bevegetSlakt seg innenfor?Ståle Roar Leirtrø: De ble ofte regnet for åvære et pønkband, men det tror jeg de liktedårlig sjøl. De kunne vel kalles “nyrock”, menman finner også andre spennende elementerder. Jeg synes det er et vanvittig trøkk og drivi musikken, selv om det neppe kan kalles symforockeller lignende. Det er lagt mer vekt påenergi. Plata heter Ska Vi Åffres te...(såppen) ogkom i 1983, så vidt jeg husker. Jeg tror den harvært litt undervurdert den plata, men det er enfin plate å dra frem på sene nachspiel, hvisstemningen er den rette!MellotronTarkus: Stemmer det at dere tar i bruk en vaskeektemellotron?Øystein Larsen: Javisst. Mellotronen ble kjøptbrukt av en musiker i Oslo i 1996. Tidligere historieer lite kjent, men den har sannsynligvisvært i Norge siden den var ny. Den er enmodell M400S fra midten av 70-tallet.Tarkus: Hvordan er forresten miljøet for dennetype musikk i Rogalandsdistriktet?Ståke Roar Leirtrø: Det er i hvert fall veldigvanskelig for oss å få spilt noe særlig ute. Vihar to-tre spillejobber i året, og der går velgrensen. Da er det gjerne de samme folkenesom kommer så det er litt vanskelig for oss ånå et større publikum, selv om vi har mistankeom at finnes. Vi håper at denne plata skal hjelpeoss til å nå ut til folk som normalt ikke villeha hørt oss.Vi ønsker i hvert fall Mikromidas lykke tilvidere og håper at de vil bli å se på en sceneom ikke altfor lang tid. I mellomtiden kan mangå til anskaffelse av deres CD (se anmeldelseside 34). Sjekk også deres nettside:www.mikromidas.f2s.comEtterlysningEr det noen Marillion-fans derute som kunne tenke seg å reisetil Sommerset i England i forbindelsemed det verdensomspennendefanklubb-treffet somfinner sted 5-7 april? Les mer påwww.marillionweekend.com former info. Det hadde vært morroom vi kunne reist en norsk delegasjondit sammen.Interesserte kan ringe NilsJonas Grønn på 924 01 951.Peter Bardens 1945-2002Den 22. januar 2002 døde den dyktigeog høyt respekterte keyboardistenPeter Bardens etter lengre tids kreftsykdom.Med ham er en av de mestmelodiske og smakfulle organisteneinnen engelsk progrock borte - enmann som gjorde en merkbar innsatsikke bare for den progressive rocken,men for mange ulike musikkstiler.Sven EriksenPeter Bardens var født i London den 19.juni 1945, han hadde røtter i blues, ogdet første bandet som han spilte innplater med var The Cheynes (startet 1964),en London-basert R&B-gruppe, som forutenBardens også inneholdt navn som Mick Fleetwoodog Phil Sawyer (senere i SpencerDavis Group). Etter to lite suksessfulle singlerble Bardens i april 1965 hyret av BelfastgruppaThem, som hadde etablert seg somen av de råeste og mest spennende gruppenepå den tiden. Etter noen få månederble han imidlertid sparket ut, og han dannetda The Peter B’s, påny sammen med MickFleetwood, og med Peter Green på gitar.Etter en plateutgivelse tidlig i 1966, skiftetde navn til Shotgun Express, og fungertesom backingband for bl.a Rod Stewart ogBeryl Marsden. Dette ble et kortlivet band,Fleetwood og Green dannet Fleetwood Mac,og Bardens hadde kortvarige jobber medLove Affair og The Mike Cotton Sound førhan formet trioen Village i 1969 sammenmed Bruce Thomas (bass - senere i Quiver ogThe Attractions) og Bill Porter (trommer).Village var et aktivt live-band, selv om depå platesiden kun produserte en single, denfine instrumental-låta Man In The Moon.Heller ikke dette bandet fikk særlig langlevetid, men det var med på å etablere Bardenssom en dyktig organist, og etter et parmiddels vellykkede soloplater (The Answerog Peter Bardens) og et nytt kort stunt medbandet On, var han klar for større oppgaver.Gjennom en annonse i musikkpressen traffhan de tre musikerne i Brew, som var relativtdesillusjonerte av mangel på framgang. Sammendannet de et nytt band, kalte det Camel,fikk kontrakt med plateselskapet MCA ogspilte inn sin debutplate i 1973. Gjennomseks studioalbum med bandet utviklet Bardensseg til en stilsikker keyboardist og endyktig låtskriver, bl.a skrev han hele TheSnow Goose sammen med Andrew Latimer.Punkbølgen og musikalske uenigheter medAndrew Latimer bidro til at Bardens sluttet iCamel i 1978 og etterhvert etablerte seg iUSA. Musikalsk gikk han etterhvert mer iretning av elektronisk musikk, straight rockog pop gjennom flere soloutgivelser. SeenOne Earth fra 1987 var i krysningen sløypopmusikk og New Age, mens Big Sky fra1994 hadde gjesteopptredner av bådeAndrew Latimer og Mick Fleetwood. Menhan hadde enkelte hopp tilbake til progrocken,bl.a med Camel i 1984 (på plata PressurePoints), med Keats samme år og Mirage i1994. Selv om Bardens såvidt vites ikke spiltemed Camel etter 1984, holdt han kontaktmed Latimer helt til det siste.Det begynner så smått å tynnes også blantgamle proghelter, vi minnes Peter Bardensmed vemod og glede.Peter BardensDiskografiSoloThe Answer LP 1970Peter Bardens LP 1971Vintage 69 (compilation) LP 1976Heart To Heart LP 1979Seen One Earth CD 1987Speed Of Light CD 1988Water Colors CD 1991Further Than You Know CD 1993Big Sky CD 1995Speed Of Light Live CD 2000CamelCamel LP 1973Mirage LP 1974The Snow Goose LP 1975Moonmadness LP 1976Rain Dances LP 1977Breathless LP 1978A Live Album LP 1978Camel On The Road 1972 CD 1993Gods Of Light - Live 73-75 CD 2001+ gjesteopptredner på Pressure Points og ASingle Factor samt div. samleplaterDiverse (i utvalg)The CheynesRespectable single 1963Goin’ To The River single 1964Down And Out single 1965Shotgun ExpressI Could Feel The Whole World Turn Roundsingle 1966VillageMan In The Moon single 1969KeatsKeats LP 1984MirageLive 14.12.94 2CD 1995Tarkus nr. 20 Side 37

Tarkus på konsert i London:Dream Theater World Turbulence2000 + Pain Of SalvationApollo Hammersmith, LondonDato: 25. januar 2002Publikum: ca 3000Fredrik AntonsenEtter et langt opphold fra England(ettersom jeg haddeblitt fortalt), var endelig DreamTheater tilbake i London. Ogdet til gangs!Alt var tilrettelagt for en fabelaktigkveld i Apollo Hammersmithsflotte lokale (er ikke sikkerpå hvor mange tilskuere dennesalen tar), men tror ikke jeg tarmye feil når jeg sier det var ca3000 gærne engelskmenn der…kanskje flere.Klokken 19.15 entret oppvarmingsbandetPain of Salvation scenen.Må si at undertegnede haddevisse forventninger til disse, etterå ha hørt igjennom deres nest sisteutgivelse, The Perfect Element.Guttene skuffet ikke da DanielGildenloew i spissen dro i gangstorsangen Used. De slet litt medvokalen i begynnelsen av sangen,men dette kom seg fort. Da Fandango,som er hentet fra deresnyeste album Remedy Lane, varunderveis, fikk publikum virkeligse musikere av høy klasse. Lydenvar perfekt, og alt var bare heltsykt bra!Bandet virket veldig samspilte ogKonkurranseHvilke covere…?koringen deres var helt rå, dissegutta er profesjonelle på sin hatt!De avsluttet med sanger somAshes, Undertow, Beyond The Pale,og sist men ikke minst Spirit ofThe Land/Inside. Disse var verdtinngangspengene alene!Bare så synd at ikke alle tilskuernevar kommet seg inn i lokalenefør showet begynte, for disse guttafortjente så mye mere spilletidenn de 40 minuttene de fikk.Klokken 19.55 begynte scenefolkeneå rydde scenen, og klokken20.30 begynte det som vi egentligkom hit for…Introen, som det hele begyntemed, var starten på The Glass Prison,og etter ca 1 min ble coveretpå The Siamese Monster trukketvekk fra trommesettet… undertegnedeble stående og gape. Noeså stort og rått hadde jeg ikke setttidligere, jeg trodde trommesettettil Pain of Salvation var passestort… men nå var det Dream Theaterdet gjaldt!Alle ankom scenen iført svartantrekk, unntatt en ikke såukjent Mike Portnoy som foranledningen hadde New YorkKnicks skjorte med hatt og solbriller.Showet var underveis og det helevar bare helt fantastisk, sinnsyktbra lyd samt at James LaBrie haddegod stemme som alltid. Labriehadde dessuten en liten “percussionkrok” til høyre for Portnoy,der han hadde trommer m.m. Detvar litt moro å se at han deltok imange instrumentale partier, istedenforå forlate scenen som hanhar gjort tidligere.Det som også var litt kult var atdet hang en stor lysprosjektorover hele veggen bak trommesettet,slik at for hver sang de spilte,kom det et bilde av albumet detvar hentet fra opp på veggen. Dettegjorde det vel kanskje litt lettereå henge med for noen “nye”fans?Etter å ha dratt igjennom sangersom Under a Glass Moon og Scarreddukket det plutselig opp noekjent, joda det var ikke til å ta feilav...de hadde lagt på en jam fraRush sin plate 2112. Ettersom dettealbumet er en liten personligfavoritt til undertegnede, må jegsi det var utrolig artig å se Rudess,Myung, Petrucci og Portnoy ta heltav til denne sangen.Det eneste som jeg syns var littkjipt var at de “bare” spilte 3sanger fra det nye albumet SixDegrees of Inner Turbulence. Mendet kan vel ha en sammenhengmed at albumet bare kom ut femdager før konserten, og at ikkealle i salen var helt fortrolig medmaterialet. Men til gjengjeld bledet en mulighet å høre mangegamle sanger, og det som jeg synser verdt å nevne var da guttenesatte i gang Learning to Live (somforøvrig var siste sangen for kvel-den). Her klikket det fullstendigfor alle!Mike Portnoy skiftet side (ettersomdet er 2 slagverk satt sammen,spilte han litt på høyre siden oglitt på venstre siden…) på slagverket2-3 ganger underveis i sangen.Jordan Rudess kunne snu keyboardetsitt rundt 360 grader, og detble gjort flere ganger. Plutseligmidt inni sangen begynte de åspille noen sambalignende takter…det var dritkuult og publikumvar med som aldri før!Det hele avsluttet med at MikePortnoy tok på seg sin “Iron Mike”trøye (som han viste frem til alle iren Mike Tyson stil!!!???), samt atalle i bandet takket så mye foroppslutningen.Klokken var nå blitt 23.00 og detvar på tide å komme seg hjem.Etter over 3 timer med stormusikk, må jeg få lov å si at dettevar en kjempesuksess! Er det noensom ikke har hørt Pain of Salvation,ja det er det bare å “løp ogkjøp!” Dream Teater hadde nok engang levert et førsteklasses show,som står til en 7er på min terning!Set List:1 The Glass Prison.2 Under a Glass Moon3 Gitar Solo4 Scarred med Rush 2112 GrandFinale5 Cover My Eyes6 Strange Deja Vu7 Through My Words8 Fatal Tragedy9 Blind Faith10 Keyboard Solo11 Lines In The Sand12 Misunderstood13 Lie14 The Spirit Carries On15 Pull Me UnderEncore:16 Home17 Hallow Years18 Learning To LiveOver finner du en collage av fem nye covere hentet fra dette nummeret av Tarkus, og oppgaven er som før: Finn ut hvilke covere det er og send svaret til ossinnen 15. mai 2002, enten pr email til sven@tarkus.org eller pr. post til adressen vår som du finner på side 2. Premie denne gang er et eksemplar av TheLens/A Word In Your Eye (se anmeldelse side 25). Vinneren av forrige konkurranse ble Thorbjørn Næss i Svelvik, som har fått tilsendt et eksemplar av MostlyAutumns The Last Bright Light.Side 38 Tarkus nr. 20

Tarkus nr. 17Juni 2001Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic DebrisTarkus nr. 18September 2001Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The MorriganTarkus nr. 19Desember 2001Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • GongPå konsertBåndkvernaInnsendte demoer fra inn- og utlandJon Christian LieInkognito –vårsesongen 2002Rebecca And TheMagic Mushrooms +HippotripDato: Fredag 8. februar 2002Publikum: 43Det var igjen duket for sesongstartved progscenen og toband fra Lørenskog og omegnstod på tapetet. Første band ut varRebecca And The Magic Mushroomssom serverte musikk i det psykedeliskesmåproggete-landskapetmed både nye og gamle elementer.De tok i bruk kvinnelig vokal ogmange fine tendenser var det åspore. Spilleglede, dynamisk brukav støy og en 70-talls inspirerttrommeslager som avslutningsvisklikket fullstendig var også noenstikkord. Ikke dumt!Så var det klart for å ride litt merpå psykedeliaens fargerike vingemed Hippotrip, som nå begynner åbli virkelig varme i trøya hva angårlive-erfaring. Fremdeles har de entendens til å progressiv’ere sinelåter av hensyn til progscenenspublikum, og eldre låter var igjenblitt gjenstand for grundigomstrukturering. I forhold til tidligeresyntes jeg at bandet låt littmer kyniske og dystre enn de pleierog det skal bli interessant å følgeutviklingen videre.trommeslager og en saksofonist.Fyren på Casio, Jon Are Sundland ervisstnok Norgesmester på 800meter, så merk dere det neste gangdere ser på Bislett Games! Hvorvidtnoen i det hele tatt skjønte hva somforegikk på denne konserten skal viunnlate å kommentere...The Pink Floyd ExperienceDato: Fredag 22. februar 2002Publikum: 128The Pink Floyd Experience fraOslo serverte albumet WishYou Were Here i sin helhet, iform av en innøvd bootleg-versjondatert 2. juli 1977. Liveversjonenefra denne epoken var kjent for åvære lange og inkluderte partierman ikke fant på skiva. Det bleogså fremført noen ekstranumresom Echoes og Fat Old Sun. GitaristBjørn Riis trakterte sitt instrumentpå en måte som det gnistret av oghvis man lukket øynene skulle detikke mye til før man fikk følelsenav å oppleve originalen i levendelive. Det ble til de grader sprengfullLillesal denne fredagen, myetakket være et omstendig grunnarbeidmed plakater fra bandetsside. Faktisk har det ikke vært såfullt på Chateau Neuf siden Anekdotengjestet progscenen i 1996 ogtrakk 135 mennesker!Jon Christian LieSpartacus (NOR)Demo (CD-R)E«Back Issues»t nytt tilskudd på den hjemligeprogfronten er Spartacussom nylig sendte oss en tresporsdemonstrasjons-CD. Jeg vetikke så mye om denne gruppa,men etter hva jeg har hørt er debasert på Sunnmøre og rimelig ferske.Med dette som utgangspunkt måjeg bare innrømme at de har noe åkomme med. En merkelig blandingav dyster stemning, intrikate partierog repetative gitarpassasjer,side om side. I de tilbakelente partienevever Spartacus noen riktigså lyriske stemningsbilder, pregetav fender rhodes el-piano og Mellotron.Tidvis føres tankene i retning avLandberk (noen av partiene harnordisk preg) og Porcupine Tree isine roligere stunder, og delvismot King Crimson i de mer pågåendesekvenser. Vokalen kanminne om en røffere utgave avsvenske Galleon.Vi finner mange fine temaer herinnenfor et melankolsk farvann,men visse steder kunne nok låtenevært mer gjennomkomponerte. Detblir litt mange gjentakelser her ogder. Noen av partiene manglerogså litt trøkk, men dette kommerhelt sikkert til å bli bedre medtiden. Utover dette virker musikernerutinerte og produksjonen holderabsolutt mål. Vi hører gjernemer fra Spartacus!Mailadresse:fjortoft3@hotmail.comProg-pludderVisste du at det fantes tonorske radiokanaler for progressivrock på nettet - nærmerebestemt Uhørt og TarkusNettradio? For mer info,besøk:http://www.geocities.com/flytulf/tarkusradio.htmKerrs Pink legger i dissedager siste hånd på sin lengeetterlengtede CD Tidings.Albumet er nå ferdig miksetog er ventet til sommeren.Thule fra Finnmark spiller fortiden inn et nytt album. Deregner med å være ferdig tilsommeren og CDen ventes tilhøsten.Mollstemt GuttesausDato: Fredag 15. februar 2002Publikum: 61il apokalyptisk kirkeorgel ogmerkverdig bekledning samtToppførsel inntok denne eksentriskeforsamlingen progpodiet påChateau Neuf. Vokalisten gjorde segklar og forkynte med gravrøst at“Nååå skal guttesausen flauma...”og konserten kunne begynne. Bandetsom er fra Bergen og Hønefosser et musikk-kollektiv som operererinnenfor sin helt egne akse sterktbeslektet med Gong, spacerock ogdiverse tysk krautrock. Sentralt ilydbildet lå et Casio-keyboard og etstødig pianokomp som var underliggendehele veien. Utover dettebestod bandet av en bassist, enUTSOLGTKr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 45,- Kr. 45,-Kr. 45,-* Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,-Tidsskrift for progressiv rockKr. 45,-17Kr. 45,-UTSOLGTTidsskrift for progressiv rockKr. 45,-18Kr. 45,-UTSOLGTUTSOLGTTidsskrift for progressiv rockKr. 45,-19Kr. 45,-UTSOLGTUTSOLGTBladene kan bestilles hosTarkus v/Sven EriksenMøllefaret 48B, 0750 Oslo, på telefon906 73 821, 22 50 03 61 (etter 18) eller pr. email til sven@tarkus.org* Det ikke flere eks. igjen av platen som fulgte med nr. 9Tarkus nr. 20 Side 39

Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The MorriganReturadresse:Sven EriksenMøllefaret 48B,0750 Oslo, NorgeAbonnementsfordelerAnnonsering1 PriserHelside Kr. 600,-Halvside Kr. 300,-Kvartside Kr. 150,-Enspalte tekstside Kr. 8,-pr. cm høydeTospalte tekstside Kr. 16,-pr. cm høydeEnspalte anmelderside Kr. 6,-pr. cm høydeTospalte anmelderside Kr. 12,-pr. cm høyde2 FormaterFormatspesifikasjon sendes ut påforespørsel.3 BetalingAlle annonser betales til :Sven EriksenMøllefaret 48B0750 OSLOKonto nr. 6222.11.06658Merk giroen «Annonse Tarkus»Hvordan abonnereÅ abonnere på Tarkus er enkelt -dessuten er det billigere enn omman skal kjøpe bladene enkeltvis.Et abonnement på 4 nummer (ettår), koster norske kr. 175,- fra Norgeog kr. 200,- fra Norden forøvrig,fritt tilsendt.4 Annonsemateriell• QuarkXPress for Macintosh-filmed fonter og grafikk vedlagt• EPS- fil med fonter vedlagt• Adobe Acrobat-fil med fontervedlagt• Illustrator- eller Photoshop fili JPEG.Dersom annonsen er i ren strekkan den leveres som sort trykk påpapir. Materiell levert på papir vilbli scannet. Skalering er mulig.Tarkus Magazine kan også setteopp annonser etter manus. Prisetter avtale.Priser og betingelser er gyldig frajuni 2001.Annonsemateriell sendes til TarkusMagazine v/Sven Eriksen (seadresse over). Filer kan leveres på3,5’’ floppy disk, ZIP-diskett, CD-ROM i Macintosh eller PC-formateller via e-mail tilsven@tarkus.orgTidsskrift for progressiv rock18Tarkus nr. 18September 2001Kr. 45,-Bli abonnent – sparpengerTarkus Magazine har inngått avtalermed følgende selskaper omrabatter:Oslo Rock Antikvariat, OsloTelefon 22 11 13 1315% avslag i pris på deler av katalogen.Oddity Records, HarøyTelefon 71 27 69 3210% avslag i pris på deler av katalogen.SamarbeidspartnereHvordan beviser jegat jeg er abonnent?Butikkene har oppdaterte listerslik at de til enhver tid vet hvemsom har gyldig abonnement.Her er en nærmere presentasjon av de butikkene vi samarbeider med omdette. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å handle hos disse,her får du den musikken du er interessert i!Oslo Rock AntikvariatOslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stortutvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du ogsånye og brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13.For å tegne abonnement kan du:betale abonnementsbeløpet til:Sven Eriksen,Møllefaret 48B,0750 OSLOKonto nr. 6222.11.06658Merk giroen «Tarkus» samt hvilketnummer du vil starte abonnementetmed.Dette kan gjøres fra hele Norden.Husk bare å merke giroblankettentydelig med navn og adresse, samthva beløpet gjelder (eks. «Abonnementpå Tarkus - f.o.m. nr 18»).Hvis du foretrekker å sende kontanterkan du gjerne gjøre dette,også her er det viktig å legge vedet brev med navn og adresse etc.Du kan også tegne abonnementfra bladets hjemmesiderwww.tarkus.orgOm du ikke vil abonnere med engang, men heller kjøpe et enkeltnummer, kan dette bestilles påsamme måte som ved bestilling avabonnement, men da skriver duselvsagt at beløpet gjelder bestillingav ett nummer. Hvis du ikke spesifisererhvilket nummer du vil ha,sender vi automatisk det nyeste.Oddity MusicOddity Music gir 10% rabatt til Tarkus-abonnenter på alt prog-relatertstoff samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Oddity Music treffer du på telefon71 27 69 32 eller på internett: www.oddity.noSide 40 Tarkus nr. 20