TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR - Cultura Bank

Pengevirke 2-2003Et aktuelt spørsmål belyst ut fra tregreningstankenHvor stort kanet demokrati være?Dette er een ud af en seriepå tre korte artikler om tregreningen.I kommende numre af bladetbringes af samme forfatter:Hvordan skal vi handle?Fritt åndsliv - det bestevåpen mot terrorisme?Av Arne ØgaardI et sunt samfunn må det væreen viss balanse mellomnæringsliv og rettsliv. Etnæringsliv som ikke blir styrt aven våken lovgivning kan lettpåføre samfunnet skader.Likhet for loven er et viktig prinsipp. I etdemokrati skal alle kunne være med åvelge de som utformer lovene, og loveneskal være like for alle. Lenge hadde mangeen opplevelse av at verdensutviklingen varinne i en demokratisk retning. I dag fremstårdet stadig flere som tviler på dette.De store demonstrasjonene motVerdensbanken og WTO er utslag av atfolk føler seg maktesløse overfor utviklingen.De har ikke lenger noen innflytelse.Det er næringslivet og markedstenkningensom har overtatt styringen av samfunnsutviklingen.Velgernes stemme har bareliten betydning.I et sunt samfunn må det være en vissbalanse mellom næringsliv og rettsliv. Etnæringsliv som ikke blir styrt av en våkenlovgivning kan lett påføre samfunnet skader.I dag er det mange som hevder at vitrenger overnasjonale rettsorganer for åstyre et multinasjonalt næringsliv. Menproblemet med overnasjonale organersom for eksempel EU, er at de i for storgrad blir sentralisert og byråkratisert. I etslikt sentralt byråkrati kan næringslivet fåfor sterk makt med sin lobbyvirksomhet.Den som har mest penger kan drive denmest effektive påvirkning og dermed fåstørst innflytelse. Det finnes dessverre ogsåeksempler på at sentrale byråkrater ogpolitikere har mottatt bestikkelser.Norge er ikke med i EU, men er gjennomEØS-avtalen sterkt involvert i handelsvirksomhetmed EU-landene, og er dermedogså underlagt uttallige EU-direktiver.Ganske regelmessig oppstår det frustrasjoni Norge fordi slike EU-direktiver overkjørerdet norske flertallssynet.Uønskede produkterDe fleste nordmenn ønsker ikke syntetiskefargestoffer i matvarene. Disse stoffene kanfremkalle allergi og hyperaktivitet og erutvilsomt en belastning for mennesketsorganisme. I mange år var de forbudt iNorge. Men nå har EU nektet nordmenneneå forby disse tilsetningsstoffene. Dettehar næringslivet benyttet seg av og detdukker stadig opp nye produkter som erblå eller har andre sterke farger, fargersom er egnet til å påvirke barn.I Norge var det heller ingen som var spesieltinteressert i rusbrus. De fleste ville ikkeha disse produktene i butikkene fordi rusbrusenhar en spesiell appell til ungdom, enforbrukergruppe som ofte er svært naiv i sinhyllest til alkoholens virkninger. Men nå kanikke lenger de norske lovgivere stoppedette produktet, og det har nok næringslivetdessverre også glede av.I Norge har det lenge vært regnet somfornuftig at det offentlige støtter det lokalenæringslivet ved å kjøpe lokalproduserteprodukter. Nå bestemmer imidlertid EUdirektiveneat alle offentlige innkjøp overen viss størrelse må ut på anbud. Dette ernoe som støtter det multinasjonalenæringslivet, som jo ikke påtar seg noeansvar for lokalsamfunnets utvikling. Detbegrenser også de folkevalgtes mulighetertil å ta miljøhensyn.Andre EU-direktiv når det gjelder matvarehygienekan være fornuftige i middelhavslandene,men kan virke helt uberettigedei kalde strøk i Nord-Norge.Ikke for stortMange av disse direktivene tar mer hensyntil næringslivets ønske om å selge enn tilforbrukernes ønske om ha innflytelse påhvilke produkter som skal finnes på markedet.Men det er et åpent spørsmål hvorvidtdette skyldes direkte innflytelse fra næringsliveteller om det er fordi politikerne ogbyråkratene i det sentrale EU-systemet erhelt gjennomsyret av den samme markedstenkningensom næringslivstoppene.Det som derimot er klart er at overnasjonalerettssystemer svekker det enkeltemenneskets mulighet til å ha innflytelse påutviklingen, samtidig som det økernæringslivets mulighet til å kunne påvirke.Et demokrati forutsetter derfor at rettsområdeneikke er for store. Hvor små må vi7selvsagt finne ut selv, men når stadig fleremennesker føler seg maktesløse, er det ettegn på at utviklingen har gått i feil retning.Ikke dermed sagt at ikke internasjonaltsamarbeid er viktig, men samarbeidetmå skje ut i fra selvstendig rettsstater. Dekan selvsagt samarbeide om felles miljøavtaler,kulturutveksling og hva som ellersmåtte være aktuelt.KunstnerportrætHanne Aaby NielsenPapir- og billedkunstnerÅsumvej 487, 5240 Odense NØTlf. 66 10 35 93 el. 64 44 20 48Mine billeder er lavet i håndstøbtpapir af abaca, lavendel, rabarber,rosmarin, morgenfrue, roser, genbrugs-& silkepapir. Efter tørring indfarvespapiret i flere omgange oglakeres. Motiverne opstår entenspontant under arbejdet, eller somresultat af en målrettet procesUdstillinger:1996 Odense Rådhus1997 Klosterbakken, Odense1998 "Kastaniehaven", Marslev1999 "Udgård", Humble2000 Ib Andreasen & Søn, Langeskov2001 Vollsmose Bibliotek, Odense2001 Galleri Spectra, Odense2001 Ulla's Keramik, Bagenkop2002 Klinik for Fysioterapi, Odense2002 Damixa, Odense2002 Sadolin Farveland, OdenseBilledet her er fra en serie på 9 med kirkeligesymboler, som for øjeblikketudstilles i Seden Kirkekontors lokaler.