TIDSSKRIFT FOR NY BANKKULTUR - Cultura Bank

Pengevirke 2-2003besvare spørsmålet vi har stilt ovenfor.Utveksling av eierrettighetene til verdienekan skje på to andre måter enn gjennomet økonomisk liv. Det kan skje gjennomtvangsavståelser eller i form av gaver.Svaret blir da at et næringsliv forstått somproduksjon, omsetning og forbruk er entenkbar mulighet, også om det ikke er forentmed et økonomisk liv.Er det overhode fruktbart å utrede etslikt spørsmål? Ja, for alle som vil medvirketil at nye ideer vedrørende næringslivet ogdet økonomiske livet kan vokse frem, hardette mening. Når et menneske ser for segen fremtidig mulighet som føles verdifull,tennes viljen til handling, så fremt det ersannsynlig at handlingen kan virkeliggjøreforestillingen. Da blir det like viktig åbekjempe fordommer som sperrer forforestillinger som kan virkeliggjøres, somdet er å bekjempe ugress i en åker.Dag Hauffen F. 1938. 3 semester påKristensamfunnets presteseminar iStuttgart 1963 -64 Gartnerskole1966-67. Gårdbruker på Skrattåsengård fra 1968. Driver biologisk dynamisksiden 1990.En av grunnleggerne av Midtnorskforsøksring for økologsk jordbruk i1980. Deltok i arbeidet bak opprettelsenav DEBIO, 1987.Skratåsen, 7717 Steinkjer, NorgeTlf. 74144527dhauffen@online.noSøken etter nye samarbeidsmåterVi kvitter oss med en stor og undertrykkendefordom, når vi erkjenner atnæringslivet ikke står i et naturlovmessigavhengighetsforhold til det økonomisklivet. Konsekvensen av å forsømme denneerkjennelsen er alvorlig. Innenfor naturlovmessignødvendighet finnes det ingenfrihet. Og der det ikke finnes frihet kan detheller ikke finnes kjærlighet. Så lenge etnæringslivsmenneske er overbevist om atdet ikke kan eksistere frihet innenfornæringslivet, så lenge vil det samme menneske,i sine handlinger innenfor næringslivet,heller ikke forsøke å utvikle en ektebroderlig interesse for hva medmennesketegentlig har behov for.Vi kan forstå at et arbeidsdelt næringslivikke kan fungere uten at eierskap til verdieneutveksles. Og vi kan innse at de bytteprosessersom er karakteristiske for detøkonomiske livet, gir den mest komfortableløsningen på spørsmålet om eierskifte.På den annen side ser vi at det økonomiskelivet, slik det lever seg ut innenfordagens markedsøkonomiske system, påvirkernæringslivet på en skadelig måte.Denne påvirkningen fører til næringslivsvirksomhetersom i stor grad ødeleggeromverden og skaper urettferdige sosialeforhold.Kan vi tenke oss at vi som produserende,som handlende og som forbrukendemennesker kan begynne å arbeide sammenpå en slik måte at det oppstår etnæringsliv liv og et økonomisk liv som ialle henseender vil være gavnlig, både fornåtid og den nærmeste fremtid? Hvorforskulle ikke en produksjon, en distribusjonog et forbruk av varer og tjenester, meddet økonomiske livs hjelp, kunne skje påen slik måte at det som gjøres både kantilfredstille den enkeltes materielle behov,ta hensyn til verdifulle sosiale forhold ogskåne natur- og livsmiljøet?Verdiskaping – frembringelse av realverdiereller økonomiske verdier?Det som skjer innenfor næringslivet, entenvi tenker på forholdene innen dagens markedsøkonomiskesystem, eller vi ser for ossbedre ordninger, vil trinn for trinn væreresultater av beslutninger. Grunnlaget forbeslutningene dannes i bevisstheten hosde besluttende personer. Vi må spørre hvaslags forestillinger og hva slags verdioppfatningersom gjør seg gjeldende. Hva liggerdet bak at et og det samme objektetfra et synspunkt sett oppfattes som realverdi,fra et annet synspunkt sett oppfattessom økonomisk verdi? Forskjellen ligger iarten av interesse som mennesket knyttertil objektet. Oppfatningen av realverdioppstår på grunnlag av forestillingen omden behovsdekkende funksjonen objektetkan ha. Oppfatningen av økonomisk verdioppstår i kraft av tanken på, ikke at objektetskal brukes, men at det kan omsettes.I hvilket ledd av næringslivet oppstårførst og fremst oppfatningen av realverdienav et produkt, det vil si bevissthet omproduktets behovsdekkende funksjoner?Og i hvilke situasjoner kommer det mer anpå forestillinger om produktets bytteverdi,dets økonomiske verdi? Den primæreinteressen for et produkts behovsdekkendefunksjoner springer ut fra mennesketsopplevelse av behov. Her befinner vi oss iforbrukerleddet og kan leve oss inn i forbrukernessituasjon. Som en sekundærvirkning oppstår interessen for å frembringeet arbeidsresultat som kan dekke eterkjent behov. Her stiger vi over i produsentleddetog kan leve oss inn i produsentenessituasjon. Sant nok må så velprodusentene som forbrukerne knytte segtil det økonomiske livet gjennom henholdsviså selge og å kjøpe produktene.Men først i midtleddet, omsetningsleddet,som primært har til oppgave å bevirkeeierskifte av produktene, samtidig som det18håndterer den fysiske fordelingen av dem,kan vi leve oss inn i hvordan interesssenfor produktenes økonomiske verdi blir denoverveiende. Omsetningsleddet er detøkonomiske livets egentligste element.Innenfor det rådende markedsøkonomiskesystemet virker omsetningsleddet somen skadegjørende rise. Dets ensidige fokuseringpå de økonomiske verdiene har påsykelig måte påvirket så vel produsentleddetsom forbrukerleddet. Det har oppståtten allmenn oppfatning at verdiskaping erdet samme som frembringelsen av økonomiskeverdier. Dette blir feil i forhold tilhva verdiskaping egentlig må være, nemligfrembringelsen av realverdier.”Verdisamvirke” - en modell for assosiativtnæringslivVi må ta i betraktning at resultatet avarbeidet innenfor så vel produksjon somfordeling ikke bare manifesterer seg i detdistribuerbare produktet som vi kaller vare.Som et resultat av virksomhet innennæringslivet, påvirkes i større og mindregrad så vel naturmiljøet som de sosiale forholdenemellom mennesker. Vi peker hervedpå vesentlige realverdier.Markedsøkonomien, slik den virker i dag,kan ikke håndtere disse verdiene. Jeg vilderfor avslutte denne artikkelen med enskisse av et forhold mellom næringsliv ogøkonomisk liv som er slik at disse verdienekan komme til gyldighet. I prinsippet vildette være kjent for noen av leserne underbegrepet assosiativt næringsliv. Den praktiskidemessige utformingen av det somnå beskrives, nemlig arbeidsmåten iopprettede forum for avtaler om kvalitetog pris, blir her kalt verdisamvirke.Mennesker som ønsker å arbeide sammenfor å dekke behovet for bestemteprodukter må danne et utgangspunktgjennom å formulere et felles formål forsamarbeidet. Med basis i formålet vil deltageresom representerer hver sine ledd,fra produksjon, over mellomleddene, tilforbruk, møtes i felles forum. Gjennomdrøftinger vil partene fra hver sin sidekunne bidra til en øket og felles bevissthetom behov, og konsekvensene av ulikemåter å utføre produksjon og distribusjonpå for å tilfredsstille behovene.Bevissthetsprosessen stimuleres ved å stillespørsmål ved virksomheten i hvert enkeltav leddene: Hvordan virker produksjon,distribusjon og forbruk av varen:1. - på det enkelte menneske?2. - på det sosiale fellesskapet?3. - på natur og kulturmiljøet?På denne bakgrunn vil enhver varekunne kvalitetsvurderes i utvidet betyd-Fortsættes på næste side…