Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

I sin argumentasjon for artikkelserien viser redaksjonen til et behov for åstyrke kjennskap til den kulturarv arkitektur representerer, og argumentererfor at slik kjennskap kan være utgangspunkt for refleksjon og samtale omutforming av nærmiljøet. Blant annet løftes kunnskap og skjønnhet frem somverdier redaksjonen ønsker skal styrkes i skolen, dette med referanse til denposisjon disse har hatt i historien.Sammenfatning av analyseDen dominante fremstillingen av arkitektur knyttet til nøkkelbegrepet historiehar i den studerte perioden vært redaksjonens egen artikkelserie om arkitekturfra antikken til funksjonalismen. Her har redaksjonen i en fortellende formflettet sammen kronologi, faguttrykk, kjente byggverk og arkitekter.Artiklene er rikt illustrert, med en type visuelt konkretiseringsmateriale, ogredaksjonen kommer med en rekke metodiske forslag, knyttet til teknikk,teoretisk tilnærming, og vektlegging av opplevelse og inspirasjon. Artikleneforteller om den arkitektur som er nedfelt i historien og det brukes flerereferanser for å støtte opp under historisk informasjon. I tillegg gjengis ogsåhistorier som omhandler livet til vanlige mennesker i de ulike tidsperiodene.Viktigheten av å ha kjennskap til kulturarv brukes som argumentasjon for åfremme dette materialet i undervisningen. Selv om det redaksjonelle arbeidetdominerer formasjonen om den historiske utviklingen er det også representertandre bidrag her. Det fortelles om jugendstil i Trondheim og St. Halvardkirke og kloster. Samlet sett representerer de ulike artiklene en diskursivformasjon som formidler kunnskap om og gir innsikt i arkitektur fra ulikeepoker.To andre formasjoner har fremkommet innenfor nøkkelbegrepet historie. Denene omhandler referat fra praksisfeltet der ulike undervisningsopplegggjenfortelles. Det er påvist en forskjell mellom de undervisningsopplegg somer utarbeidet av lærere i Kunst og håndverk og de som er styrt av andre ennskolen, for eksempel eksterne prosjekt finansiert av Norsk Kulturråd og Denkulturelle skolesekken. Kunst og håndverkslærernes prosjekter er mer presisepå hva elevene skal gjøre og hvordan. De har for eksempel en motiveringsoginspirasjonsfase først som er felles før individuelt arbeid frem mot sluttprodukt.I prosjektene som er tilbudt utenfra skolen er opplevelsesdimensjonet sentralt moment. Den tredje formasjonen er først og fremst preget av åformidle informasjon om for eksempel museer, bildedatabaser og relevantebøker. Analysen indikerer at disse tekstene er FORMs fremstilling av godereferanseverk for undervisning og undervisningsplanlegging knyttet tilarkitektur.70