Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

illustrasjonsbilder av kjente bygg fra de ulike periodene er et gjennomgåendetrekk ved artikkelserien.Visuelt konkretiseringsmaterialeArtikkelen Stavkirker (FORM, 2006a) innledes med en bokomtale av Denorske stavkirkene av Leif Anker og Jiri Havran (2005). Anker er kunsthistorikerog var ansatt hos riksantikvaren når denne artikkelen ble skrevet.Havran omtales her som han også har blitt tidligere i FORM som ”(…) en avlandets fremste arkitekturfotografer” (FORM, 2006a, s. 14). Boken somrefereres tar opp ”(…) stavkirkenes historie, byggeteknikk, utsmykning ogfunksjon” (FORM, 2006a, s. 14). Faktainformasjon som tidfesting, de mestkjente stavkirkene, opphav for betegnelse og antall, tre som byggematerialeog bearbeiding av dette, samt byggeprosessen omtales i artikkelen. Stavkirkenerelateres til arkitekturen i Europa og det nære Østen fra antikken tilmiddelalderen. Både Urnes stavkirke, Heddal stavkirke og Borgund stavkirkeomtales. På side 17 vises en modell av en stavkirke der vegger og tak erfjernet på den ene siden. Betegnelsene for de ulike detaljene er tegnet innmed piler og forklarende tekst. Eksempel på dette er Midtmastkirke, ”(…)betegnelse på en gruppe stavkirker med takrytter, hvor takrytterens sentralstolpe(”konge”) er ført ned på kirkegulvet” (FORM, 2006a, s. 17). Modellenviser Ål kirke i Hallingdal og oppgis å være utlånt fra Arkitekthøgskolen iOslo.Denne bruken av foto, tegninger og forklarende tekst kan kalles visueltkonkretiseringsmateriale og er å finne i flere artikler. Bruk av visueltkonkretiseringsmateriale fremkommer både i ulike forslag til undervisningsopplegg,noe jeg vil komme tilbake til, og i forbindelse med fortellingene omhistorien. Det visuelle konkretiseringsmaterialet blir et supplement til tekstenog synliggjør sentrale arkitekturelementer. Et annet eksempel er artikkelenUngrenessansen (FORM, 2006e). Epoken omtales blant annet på følgendemåte: ”Et trekk ved ungrenessansen er at klare, vakre estetiske prinsipper ergjort synlig i arkitekturen. Domkirkens kuppel regnes for den tidligerenessansens arkitektoniske mesterverk” (FORM, 2006e, s. 15). I artikkelenvises foto med inntegnet forklaring av kuppelen på domkirken i Firenze avBrunelleschi (FORM, 2006e, s. 15), og en tegning av fasaden av AlbertisPalazzo Rucellai. Tegningen er hentet fra boken Firenze av Rolf C. Wirtz(2001).63