Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Skillet er først og fremst et teoretisk grep fordi nivåene er innbyrdes avhengigav hverandre. Disse binder forøvrig sammen analysen av selve teksten og denomliggende sosiale praksis, eller det fellesskap aktørene inngår i. Fellesskapet,slik det kommer til uttrykk, er utviklet både gjennom en historiskprosess og som en konsekvens av samtidige hendelser. Jeg har valgt å leggeFaircloughs fremstilling av mikro- og makroanalyse av diskursiv praksis tilgrunn for mine to drøftingskapittel. Det vil si at i den første drøftingen, Teksti fagdidaktisk kontekst – dialog og samhandling, har jeg et type mikroperspektiv,mens jeg i den andre drøftingen, Refleksjon og samfunnsrelevans,legger opp til et makroperspektiv. I denne siste drøftingen tangerer jeg sliksett den sosiale praksis, som et type forklaringsperspektiv (Fairclough, 2006a,s. 198-199). Sosial praksis, som er det tredje nivå i Faircloughs modell, haren nedtonet plass i denne avhandlingen, og utgjør ikke et eget analysenivå.For å komplettere denne teoretiske fremstillingen av Faircloughs kritiskediskursanalyse vil jeg likevel kommentere noe av det som er sentralt vedsosial praksis. Forøvrig har Fairclough blitt kritisert for at hans egenfremstilling av forholdet mellom diskursiv og sosial praksis er utydelig(Jørgensen & Phillips, 1999).Sosial praksisHovedmålet under sosial praksis er i følge Fairclough ”(…) to specify: thenature of the social practice of which the discourse practice is a part, which isthe basis for explaining why the discourse practice is as it is; and the effectsof the discourse practice upon the social practice” (Fairclough, 2006a, s.237). Ved å plassere diskursiv praksis innenfor en sosial praksis tydeliggjøresden diskursive praksis sitt opphav, samtidig fremkommer innflytelsen dendiskursive praksis har på sosial praksis. Med denne analysetilnærmingen blirFairclough sitt syn på diskurs som både konstituerende og konstituert,tydeliggjort.Fairclough fremhever at det er vanskelig å gi en ”oppskrift” på analyse avsosial praksis, men antyder likevel ulike veier å gå. Jørgensen og Phillips(1999) utdyper analyse av sosial praksis og omtaler denne fasen av analysearbeidetsom en type kontekstualisering som skal dekke to aspekt. Det førsteaspektet berører diskursorden. Altså forholdet mellom den diskursive praksisog den diskursorden som diskursiv praksis inngår i. Dette avdekkes ved åstille spørsmål som: ”Hva er det for et net af diskurser, den diskursive praksisindgår i? Hvordan er de distribuert og regulert?” (Jørgensen & Phillips, 1999,s. 98). Fairclough selv beskriver analyse av diskursorden innenfor sosialpraksis på følgende måte:32