Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

å identifisere deres betydning ut fra et teoretisk, kulturelt eller ideologiskperspektiv. I denne sammenhengen fremhever Fairclough formuleringenesintertekstuelle relasjoner og overformulering eller omformulering avspesifikke meningsenheter. Intertekstualitet er et sentralt begrep for denvidere analyse og fortolkning av diskursiv praksis.Det har ikke vært mulig å kommentere alle de arkitekturrelaterte tekstenesom er publisert i FORM i den studerte perioden. Dette er heller ikkehensikten, slik Fairclough (2006a) fremstiller tekstanalysen. Ulike diskurseksemplerer valgt ut for, som Fairclough påpeker, å kunne underbyggeantagelser om diskursiv praksis. I min analyse har jeg vektlagt de tekstenesom bidrar til å forsterke tendenser, tydeliggjøre, utfordre, som indikererbrudd osv. Hensikten har vært å tegne et bredt bilde av arkitektur slik detfremkommer i FORM for så å kunne drøfte fremtredende tendenser imaterialet. Fairclough fremhever at visuelt materiale kan analyseres påtekstnivå, på lik linje med skriftlig materiale. På grunn av det store omfangetav tekst som jeg har hatt å forholde meg til har jeg valgt ikke å analyserebildene i FORMs artikler som egne tekstuttrykk, men kommenterer heller detvisuelle der jeg ser det er relevant for helheten.Diskursiv praksisIntertekstualitetDiskursiv praksis handler primært om hvordan tekster har blitt produsert,distribuert og konsumert. Det betyr i følge Jørgensen og Phillips å analyserehvordan den som har skrevet teksten drar veksel på eksisterende diskurser oggenrer 14 når han eller hun produserer en tekst og videre hvordan eksisterendediskurser og genere tas i bruk av mottakeren for å konsumere og fortolketeksten (Jørgensen & Phillips, 1999, s. 81). Dette kan analyseres på flereulike måter. Jeg har valgt å avgrense studiet av diskursiv praksis til å drøfteteksteksempler med utgangspunkt i intertekstualitet. Intertekstualitetomhandler hvordan tekster drar veksel på andre tekster, eller som Faircloughuttrykker det, andre stemmer. ”The intertextuality of a text is the presencewithin it of elements of other texts (and therefore potentially other voicesthan the author’s own) which may be related to (dialogued with, assumed,rejected, etc.) in various ways (…)” (Fairclough, 2006b, s. 218) . Til detteligger også ”manifest intertextuality”, som i hovedsak omhandlertekstproduksjon (Fairclough, 2006a). Dette omtales av Fairclough som etgrått felt mellom tekst og diskursiv praksis.14 Genre er betegnelse for språkbruk som er knyttet til, og er med på å konstituere en del av en spesifikk sosialpraksis (Jørgensen & Phillips, 1999, s. 80).30