Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

mening selv om prosedyrene og praksis som en etterlever kan være politiskog ideologisk motivert og slik posisjonere den enkelte som subjekt ellerdeltager innenfor fellesskapet. I denne sammenhengen understrekerFairclough at deltagernes praksisutøvelse gir konsekvenser for sosialestrukturer, sosiale relasjoner og sosiale kamper som omgir dem, men sommedlemmene selv ofte er seg ubevisste. Herav Faircloughs syn på diskurssom både konstituert og konstituerende. I forhold til modellen fremheverFairclough at prosedyrene som deltagerne benytter seg av er både uensartedeog motsetningsfylte og disse blir ufordret i kamper som delvis er diskursive(Fairclough, 2006a). I dette forholdet vil den deskriptive analysen av tekstsamt fortolkende analyse av diskursiv og sosial praksis utfylle hverandre.Jørgensen og Phillips (1999) påpeker at sosial praksis ikke kan belyses vedhjelp av diskursanalyse alene. Sosial praksis har både diskursive og ikkediskursiveelementer og disse bør i tillegg til diskursanalyse belyses ved ulikteori, som for eksempel sosiologisk teori og kulturteori.KONSEKVENSER FOR EGEN ANALYSEFairclough fremhever valgfriheten i forhold til oppbygning av en diskursanalyse.Det er det enkelte prosjekts egenart som blir bestemmende forhvordan analysen gjennomføres og presenteres (Fairclough, 2006a, s. 231).Samtidig understreker han analysens egenart der en i analysearbeidet heletiden beveger seg frem og tilbake mellom det eksplisitt studerte og denomliggende struktur. Denne avhandlingen har sitt primære fokus rettet motden diskursive praksis for fagfellesskapet Kunst og håndverk og fellesskapetsfremstilling av ideer om arkitekturundervisning. Grunnlaget for å kunnedrøfte dette er læreplananalyse av hovedområdet Arkitektur i LK06 oganalyse av tekster publisert i FORM.LæreplananalyseStudiet av Arkitektur i LK06 struktureres som en læreplananalyse medutgangspunkt i Goodlads læreplansystem og det substansielle læreplannivået(Goodlad, 1979, s. 17), her avgrenset til den formelt vedtatte læreplanen.Gundem (1998) gir retningslinjer for hvordan en slik analyse skal utføres. Ifølge Gundem kan en læreplananalyse være av både begrepsmessig, teoretiskog empirisk art. Om hensikten med en læreplananalyse sier Gundem:På det begrepsmessige plan søker man å identifisereenkeltfenomen og få frem sammenhengen mellom dem slik athelheten trer frem. Dette stiller krav til abstraksjon ut fraforhold som eksisterer, slik at disse forhold kan beskrives og gåinn som deler av et større system (Gundem, 1998, s. 211).27