Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

More documents

Recommendations

Info

understreker betydningen av det historiske og sosiale perspektivet i ensosialkonstruksjonistisk analyse. Mennesket betrakter verden gjennomkulturelt betingede linser. “Our culture brings things into view for us andendows them with meaning and, by the same token, leads us to ignore otherthings” (Crotty, 2006, s. 54). Også Gulliksen tydeliggjør sin posisjoninnenfor sosialkonstruktivismen ved å støtte seg til et sett grunnleggenderegler. ”(…) instead of rejecting this knowledge, we can accept some groundrules: someone did invent this knowledge and it was accepted as true in aspecific context” (Gulliksen, 2006, s. 31-32).Det sosialkonstruksjonistiske feltet er bredt. Dette lar seg illustrere i Burrsutsagn om at ikke alle fire prinsipper er gjeldende for enhver sosialkonstruksjonist. Jeg ser at den sosialkonstruksjonistiske forståelsen avmeningskonstruksjon innehar trekk som kan kritiseres, som for eksempel atviten blir et flytende begrep og at regelmessighet i det sosiale er oppløst. Imin bruk av sosialkonstruksjonismen velger jeg å støtte meg til dereservasjoner som er gjort ovenfor. Jeg støtter meg til en forståelse av sosialkonstruksjonismeder det finnes sosiale regler og der viten i gitte sosialekontekster har vært eller er aksepterte som sanne, uten at denne sannhettrenger å være gjeldende for alltid. Både historie og sosiale perspektiv girføringer om hva som kan og ikke kan sies eller gjøres.KRITISK DISKURSANALYSESom et metodeteoretisk grep for å studere hvordan ideer om arkitekturundervisningfremkommer gjennom FORM har jeg valgt å støtte meg til denkritiske diskursanalyse. Diskursanalyse har representert et metodeteoretiskverktøy for flere aktører fra miljøet rundt doktorprogrammet ved AHO.Hanne Wilhjelm (2002), Trygve Ask (2004), Marte Gulliksen (2006) ogKaren Brænne (2009) har på ulike måter tilpasset diskursanalysen i forholdtil sitt fagspesifikke formål. Innenfor den kritiske diskursanalysen finner viforskjellige retninger. De vektlegger i ulik grad ideologi, politikk, historie,språk, grammatikk, semiotikk osv. Jeg har valgt å støtte meg til NormanFaircloughs fremstilling i Discourse and Social Change (Fairclough, 2006a) 12og har tilpasset denne til mitt formål.Definisjon av termen diskursI sin bruk at termen diskurs tar Fairclough utgangspunkt i språk som en formfor sosial praksis. Dette innebærer at språket ikke kan betraktes utelukkendesom en individuell aktivitet og heller ikke som et speilbilde av situasjons-12 Discourse and Social Change ble første gang publisert i 1992.24
etingede variabler (Fairclough, 2006a, s. 63). En slik tilnærming til diskursgir, i følge Fairclough, flere konsekvenser. Diskurs fremstår som en form forhandling der mennesket responderer på verden rundt seg og på andremennesker. Samtidig fremstår diskurs som en form for representasjon. Videreinnbefatter Faircloughs syn på diskurs et dialektisk forhold mellom diskursog sosial struktur der diskurs opptrer som både konstituerende og konstituert(Fairclough, 2006a, s. 63-64). I følge Jørgensen og Phillips (1999) skillerdette den kritiske diskursanalysen fra andre typer diskursanalyse, som foreksempel Laclau og Mouffes diskursteori. Her sees diskurs utelukkende somkonstituerende. Sentrale stikkord for Faircloughs kritiske diskursanalyse erreproduksjon og forandring og det er i hovedsak forholdet mellomsosiokulturelle forandringer og diskursiv endring Fairclough legger vekt på isine analyser.(…) discourse is socially constitutive as well as sociallyshaped: it constitutes situations, objects of knowledge, and thesocial identities of and relationships between people andgroups of people. It is constitutive both in the sense that ithelps to sustain and reproduce the social status quo, and in thesense that it contributes to transforming it (Fairclough &Wodak, 1997, s. 258).I denne avhandlingen har jeg valgt å støtte meg til Faircloughs kritiskediskursanalyse, med vekt på sosiokulturell og diskursiv endring. Her blirdiskurs sett på som en viktig del av sosial praksis der diskurs bidrar til åreprodusere og forandre viten, identiteter og sosiale relasjoner (Jørgensen &Phillips, 1999, s. 77).Faircloughs tredimensjonale modellSom et utgangspunkt for analyse presenterer Fairclough (2006a) entredimensjonal modell med vekt på forholdet mellom tekst, diskursiv praksisog sosial praksis. Modellen er gjengitt nedenfor. I denne avhandlingenknytter jeg tekstnivået i denne modellen til artiklene i FORM. I drøftingen avdiskursiv og sosial praksis inngår også analysen av hovedområdet Arkitekturi LK06. Faircloughs modell har blitt fortolket av flere (Jørgensen & Phillips,1999; Neumann, 2001) og anvendt av både Gulliksen (2006), og Brænne(2009) i deres respektive avhandlinger.25
Page 1 and 2: Laila Belinda FauskeArkitektur for
Page 3: ForordJeg vil begynne med å takke
Page 7: SammendragDenne avhandlingen handle
Page 11: Arkitekturhistorien ...............
Page 14 and 15: åde for elever og samfunn. Dette i
Page 16 and 17: satt, her avgrenset til 2007. Jeg a
Page 18 and 19: ha sitt utspring i både forskning
Page 20 and 21: fagets historiske utvikling, lærer
Page 22 and 23: 10One explanation of the national d
Page 24 and 25: Architecture for Children and Youth
Page 26 and 27: Jeg har så langt forsøkt å klarg
Page 28 and 29: området Arkitektur, innenfor faget
Page 31 and 32: ForskningsdesignI dette kapittelet
Page 33 and 34: hvordan fagfellesskapet Kunst og h
Page 35: praksis i fagtidsskriftet FORM er b
Page 39 and 40: mening selv om prosedyrene og praks
Page 41 and 42: For meg har det innledende arbeidet
Page 43 and 44: (…) it raises questions about wha
Page 45 and 46: The objective here is to specify th
Page 47 and 48: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 49 and 50: designprosesser. Dette arbeidet for
Page 51 and 52: HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
Page 53 and 54: diagrammer og andre visuelle repres
Page 55 and 56: hensikten med denne type aktivitet
Page 57 and 58: Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
Page 59 and 60: prosjekter med profesjonelle arkite
Page 61: På bakgrunn av analysen er det mul
Page 64 and 65: formasjon omtaler jeg artikler som
Page 66 and 67: Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
Page 68 and 69: 56Nasjonalmuseets generelle mål er
Page 70 and 71: I samme tidsskrift finner vi artikk
Page 72 and 73: tegning av utsmykningsforslaget sam
Page 74 and 75: kulturarven. Her viser vi noen hove
Page 76 and 77: Historier om vanlige menneskerArtik
Page 78 and 79: 2007a, s. 18). Leserne får vite hv
Page 80 and 81: anvendte kunnskaper. Dette tar lang
Page 82 and 83: I sin argumentasjon for artikkelser
Page 84 and 85: erfaring med arbeid med arkitektur
Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
Page 98 and 99:
86Vi vil arbeide med:- valg av moti
Page 100 and 101:
88Målsettingen med prosjektet er
Page 102 and 103:
Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
Page 104 and 105:
kurset i Marokko artikuleres ikke a
Page 106 and 107:
2). Skolefaget Kunst og håndverk t
Page 108 and 109:
Visuell kompetanse knyttes sterkt o
Page 110 and 111:
En stor del av befolkningen er elle
Page 112 and 113:
(Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
Page 114 and 115:
Redaksjonens fremstilling understre
Page 116 and 117:
Gjentatte ganger har ”praktiske e
Page 118 and 119:
- Hvordan ser husene ut i gata vår
Page 120 and 121:
Industridesign. Øidvin presenteres
Page 122 and 123:
farge og komposisjon. Nielsen og re
Page 124 and 125:
Kleveland viser her til et sammensa
Page 126 and 127:
Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
Page 128 and 129:
Norsk Form, Senter for design, arki
Page 130 and 131:
kunne bygge godt fremhever Underthu
Page 132 and 133:
120
Page 134 and 135:
grunnskolens generelle oppgave med
Page 136 and 137:
kompetansemålene fraviker dette me
Page 138 and 139:
Kunst og håndverk i L97 at såkalt
Page 140 and 141:
læreplanverket stiller, altså for
Page 142 and 143:
den nye læreplanen representerte e
Page 144 and 145:
håndverk og læreplanene L97 34 og
Page 146 and 147:
kommet i gang. Det fysiske miljø
Page 148 and 149:
eller ”self-expression”, vektle
Page 150 and 151:
skille i artiklene i FORM mellom de
Page 152 and 153:
”Child art”Borgen (1995) påpek
Page 154 and 155:
utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
Page 156 and 157:
vektlegger den erfaringen og innsik
Page 158 and 159:
tiden, kan leses i lys av det karis
Page 160 and 161:
for kulturarven, som er en langt me
Page 162 and 163:
Kjosavik (2001) viser til kultursto
Page 164 and 165:
dialog og samhandling om utforming
Page 166 and 167:
og trist, hva skaper engasjement og
Page 168 and 169:
En beslektet form for refleksjon ov
Page 170 and 171:
efleksjon over arkitektur og nærmi
Page 172 and 173:
160
Page 174 and 175:
Tidligere kulturminister Kleveland
Page 176 and 177:
Den skolepolitiske argumentasjon ha
Page 178 and 179:
estetikk”, til tross for at inten
Page 180 and 181:
at de utvikler elevenes mestringsf
Page 182 and 183:
170
Page 184 and 185:
edre til å møte krav utenfra om
Page 186 and 187:
drøftes i forhold til både den hi
Page 188 and 189:
Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
Page 190 and 191:
Deming, W. Edwards (1993). The New
Page 192 and 193:
Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
Page 194 and 195:
Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
Page 196 and 197:
Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
Page 198 and 199:
Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
Page 200 and 201:
Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
Page 202 and 203:
Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde
show all

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?