Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

understreker betydningen av det historiske og sosiale perspektivet i ensosialkonstruksjonistisk analyse. Mennesket betrakter verden gjennomkulturelt betingede linser. “Our culture brings things into view for us andendows them with meaning and, by the same token, leads us to ignore otherthings” (Crotty, 2006, s. 54). Også Gulliksen tydeliggjør sin posisjoninnenfor sosialkonstruktivismen ved å støtte seg til et sett grunnleggenderegler. ”(…) instead of rejecting this knowledge, we can accept some groundrules: someone did invent this knowledge and it was accepted as true in aspecific context” (Gulliksen, 2006, s. 31-32).Det sosialkonstruksjonistiske feltet er bredt. Dette lar seg illustrere i Burrsutsagn om at ikke alle fire prinsipper er gjeldende for enhver sosialkonstruksjonist. Jeg ser at den sosialkonstruksjonistiske forståelsen avmeningskonstruksjon innehar trekk som kan kritiseres, som for eksempel atviten blir et flytende begrep og at regelmessighet i det sosiale er oppløst. Imin bruk av sosialkonstruksjonismen velger jeg å støtte meg til dereservasjoner som er gjort ovenfor. Jeg støtter meg til en forståelse av sosialkonstruksjonismeder det finnes sosiale regler og der viten i gitte sosialekontekster har vært eller er aksepterte som sanne, uten at denne sannhettrenger å være gjeldende for alltid. Både historie og sosiale perspektiv girføringer om hva som kan og ikke kan sies eller gjøres.KRITISK DISKURSANALYSESom et metodeteoretisk grep for å studere hvordan ideer om arkitekturundervisningfremkommer gjennom FORM har jeg valgt å støtte meg til denkritiske diskursanalyse. Diskursanalyse har representert et metodeteoretiskverktøy for flere aktører fra miljøet rundt doktorprogrammet ved AHO.Hanne Wilhjelm (2002), Trygve Ask (2004), Marte Gulliksen (2006) ogKaren Brænne (2009) har på ulike måter tilpasset diskursanalysen i forholdtil sitt fagspesifikke formål. Innenfor den kritiske diskursanalysen finner viforskjellige retninger. De vektlegger i ulik grad ideologi, politikk, historie,språk, grammatikk, semiotikk osv. Jeg har valgt å støtte meg til NormanFaircloughs fremstilling i Discourse and Social Change (Fairclough, 2006a) 12og har tilpasset denne til mitt formål.Definisjon av termen diskursI sin bruk at termen diskurs tar Fairclough utgangspunkt i språk som en formfor sosial praksis. Dette innebærer at språket ikke kan betraktes utelukkendesom en individuell aktivitet og heller ikke som et speilbilde av situasjons-12 Discourse and Social Change ble første gang publisert i 1992.24