Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

hvordan fagfellesskapet Kunst og håndverks fremstilling av arkitekturundervisningkan leses som et meningsbærende system som er sosialtkonstruert. Ved dette velger jeg et sosialkonstruksjonistisk perspektiv, noejeg vil utdype nedenfor.Jeg har valgt å dele kildestudiet i to. Dette innebærer at jeg velger å analyserelæreplanen for seg, og da som en læreplananalyse med vekt på begrep ogformuleringer slik Gundem (1998) fremstiller dette. Tekstene i FORManalyseres som tekstnivå ut i fra Faircloughs kritiske diskursanalyse(Fairclough, 2006a). Denne todelingen blir gjort fordi tekstene er av ulikkarakter. Læreplanen er først og fremst et forhandlingsresultat. Den er etkompromiss mellom politiske beslutningstagere og representanter frafagfellesskapet, oppnevnt til læreplangruppe. Læreplananalysen er i denneavhandlingen en analyse av det vedtatte dokumentet. Forhandlingsprosesseninnad i læreplangruppen og mellom læreplangruppen og det politiske feltet erutelatt. På samme måte er høringsuttalelser utelatt.Tekstanalysen av FORM viser til noe av prosessen med å utarbeide læreplanen.Samtidig forteller den om hvordan lærere underviste i arkitekturparallelt med at LK06 var under utarbeidelse og ved implementeringen avden. Undervisningsopplegg refereres, utstillinger omtales, nye teknikker ogmaterialer gjøres kjent osv. I denne avhandlingen danner læreplananalysen oganalysen av referert praksis i FORM grunnlag for å drøfte den diskursivepraksis for arkitekturundervisning i perioden 2003-2007 og ideene som fremkommergjennom denne. Særtrekkene ved de to analysestrategiene vil jegutdype senere. Først vil jeg ta for meg den sosialkonstruksjonistiskeposisjonen.SOSIALKONSTRUKSJONISMEFlere avhandlinger fra AHO har i den senere tid lagt et sosialkonstruksjonistiskperspektiv til grunn (Ask, 2004; Brænne, 2009; Gulliksen,2006; Wilhjelm, 2002). Dette perspektivet innebærer å forstå menneskers ordog handling på bakgrunn av de sosiale og psykologiske prosesser degjennomgår og den sosiale kultur de er en del av. Forestillinger opprettholdesav fellesskapet og fremstår som selvfølgeligheter og sannheter (Burr, 2007).Sosialkonstruksjonismen føres gjerne tilbake til sosiologene Peter Berger ogThomas Luckmann (1967). I følge Vivien Burrs fremstiling av disse bidrarmennesket kontinuerlig til å konstruere den sosiale verdenen og samtidig blirden verden menneskene konstruerer en virkelighet de selv må respondere på(Burr, 2007, s. 185). Burr redegjør for sosialkonstruksjonismen ved å vise til21