Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

området Arkitektur, innenfor faget Kunst og håndverk. I samsvar mednordisk tradisjon er læreplanen utarbeidet av embetsverket. Til grunn forlæreplanen ligger et samarbeid med fageksperter, lærere samt representanterfra forskjellige organisasjoner og samfunnsfelt (Karseth & Sivesind, 2009, s.25). I den forbindelse understreker Berit Karseth og Kristin Sivesind atlæreplanen uttrykker et samfunnsmandat for skolen ved at skolen forpliktestil å følge konkrete mål og retningslinjer. Samtidig gis det innenfor læreplanenrom for profesjonell autonomi. Det innebærer at det er denprofesjonelle læreren som tar en rekke avgjørende valg for undervisningen,blant annet basert på faglig skjønn og lokale forhold. I tillegg til å ivareta depolitiske og skolefaglige perspektiver skal læreplanen også ivareta samfunnsverdierog individrettigheter (Karseth & Sivesind, 2009, s. 25-26).Sosiokulturelle betingelserI denne sammenhengen refererer sosiokulturelle betingelser til hvordanpraksis preges av det sosiale fellesskap som praksis utøves i. Ut fra en slikforståelseshorisont blir læring til et sosialt fenomen (Wenger, 1998). Verkenlæringsprosesser eller undervisningens innhold kan ut fra denne forståelsesrammenstuderes løsrevet fra konteksten. Dette prinsippet står nær den sosiokulturellelæringsteorien slik den har utviklet seg fra 1920- og 30-tallet, medutgangspunkt i blant annet psykologen Lev S. Vygotsky (Säljö, 2001).Ved å studere formuleringer for et fag eller et emne i læreplanen samtpraksisfeltets fortolkning av disse kan en utvikle større innsikt i det fellesskapsom faget utøves innenfor. Brænne (2009) forklarer at det å vektlegge ”detsosiale” gir mulighet for å hente frem regler og ressurser som blir til gjennomsosial forhandling og samhandling. Brænne påpeker at dette ikke innebærerat en søker etter ”det egentlige” eller ”det sanne”, men heller hvordan reglerog ressurser blir konstruert og etablert gjennom sosiale handlinger ogstrukturer (Brænne, 2009, s. 19). Fairclough (2006a) understreker atmedlemmene i fellesskapet ikke nødvendigvis selv er seg bevisst verkenhvordan de gis form av det sosiale og heller ikke hvordan de selv er med på åprege utviklingen for fellesskapet. Den kritiske diskursanalysen gir mulighetfor å problematisere forholdet mellom sosiokulturell og diskursiv forandring(Fairclough, 2006a; Fairclough & Wodak, 1997). Hovedfokuset er ikke påspråket eller bruken av språket i seg selv, men den til dels språkligekarakteren ved sosiale og kulturelle prosesser og kamper (Fairclough &Wodak, 1997, s. 271).16