Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

More documents

Recommendations

Info

Jeg har så langt forsøkt å klargjøre konteksten rundt dette forskningsprosjektet.En økende interesse for fagdidaktikk som forskningsfelt harbidratt til å problematisere spørsmål om hva fagfeltet skal tjene til, både forindivid og samfunn (Ongstad, 2004). I fremstillingen ovenfor har jeg hatt tilhensikt å løfte frem noen prosjekter jeg anser for å være spesielt relevante, iforhold til mitt valgte tema. Parallelt med at emnet Arkitektur har blittartikulert som eget hovedområde i LK06, ser en i Norge tilløp til økt interessefor feltet på flere nivå. Både Halvorsen (2008a) og Borgen og Brant (2008) ereksempel på dette. I det påfølgende vil jeg presisere eget problemfelt, klargjøreforskningsspørsmål og avklare sentrale begreper.PROBLEMFELTETUtviklingen for å få arkitektur sterkere inn i norsk skole har ikke foregått i etvakuum. Den står blant annet i forhold til en allmenn økning i interessen forarkitektur slik den for eksempel fremkommer i media. Den oppmerksomhetOperaen og utviklingen av Bjørvika i Oslo har fått, er symptomatisk for dette.Den teknologiske og digitale utviklingen har gjort det mulig å formidlevisualiserte ideer om arkitektur og byutvikling til et bredt publikum. Det åbringe inn medias fremstilling av arkitektur og drøftinger om denne kunnevære interessant å knytte opp til denne avhandlingens tema. Arkitekturforskninggenerelt er utelatt i denne avhandlingen, men det betyr selvsagtikke at denne forskningen ikke er nyttig for å kunne forstå fremveksten avarkitekturinteresse, også i det fagdidaktiske miljøet som jeg tilhører.Arkitekter og fagdidaktikere har ulike utgangspunkt i forhold til mittproblemfelt. Når jeg ikke har vektlagt arkitekturprofesjonens arkitekturforskningog den mediefremstilte arkitekturdebatten handler det først ogfremst om å bringe frem fagfellesskapets ”egen stemme”, altså det kunst oghåndverksdidaktiske feltets egen forståelse av arkitektur innenfor grunnskolefagetKunst og håndverk. En analyse av arkitekturundervisning slik denfremstilles av fagfellesskapet gjennom FORM gir mulighet til dette.I tillegg til skolens læringsarena finner vi i Norge i dag ulike tilbud fremmetgjennom kulturskolene. Den kulturelle skolesekken 10 tilbyr skolene varierteoppsetninger og utstillinger, blant annet knyttet til arkitektur. Over helelandet finnes det forskjellige museer som tilbyr utstillingsbesøk ogomvisninger. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Norsk10 Opprettet i 2003 med målsetting om å bringe profesjonelle kunstnere inn i skolen for å samarbeide medskolene om ulike kulturprosjekter med utgangspunkt i skolens læringsmål (Borgen & Brandt, 2006; Digranes,2009; Kultur- og kirkedepartementet, 2003).14
Form 11 tilbyr kurs i arkitektur for barn, unge og lærere. Jeg har ikke vektlagtdisse fordi de bare når et fåtall og ikke samtlige barn i Norge, slik grunnskolengjør. Skolen har som en viktig oppgave å formidle kunst og kultur tilsine elever. Jeg ønsker gjennom dette forskningsprosjektet å fokusere på denundervisning lærerne er pålagt å fremme, på bakgrunn av gjeldende læreplan.Jeg ønsker å belyse tanker og ideer omkring arkitekturundervisning slik dissekommuniseres gjennom FORM. Forholdet mellom gjeldende læreplan ogpraksisfeltet gir mulighet til å drøfte arkitektur i et fagdidaktisk perspektiv.ForskningsspørsmålMed utgangspunkt i læreplanen LK06 og referert praksis publisert ifagtidsskriftet FORM i perioden 2003-2007:Hvilket idégrunnlag kommer til uttrykk gjennom formell læreplan forgrunnskolefaget Kunst og håndverk og referert praksis for arkitekturundervisningi FORM?Hvordan kan faghistorie og sosiokulturelle betingelser forklare den posisjonhovedområdet Arkitektur har fått innenfor fagfeltet i grunnskolen?Nedenfor vil jeg bruke noe plass på å utdype sentrale begrep i forskningsspørsmålet.IdégrunnlagHer viser idégrunnlag til det øverste nivået i Goodlads (1979) fremstilling avlæreplanens fremtredelsesformer. Idénivået reflekterer dagsaktuellestrømninger så vel som historisk arv samt at det preges av de begrensingersom gjør seg gjeldende på det sosiopolitiske plan (Goodlad, 1979; Gundem,1998). Ideer omkring en læreplan baserer seg på både forskningsbasert ogtradisjonsbundet viten. Nielsen (2009b) påpeker hvordan det innenforforskjellige perioder har vært ulike ideer innenfor Kunst og håndverk,herunder også motkulturer. Når aktører innenfor et fagfelt går sammen om etidékonsept og bygger sitt fag omkring dette dannes det paradigmer. Ulikeparadigmer vil utfordre hverandre og fremkalle paradigmeskifter.Formell læreplanFormell læreplan viser her til læreplanverket Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet,2006) og er i læreplananalysen avgrenset til å gjelde hoved-11 Norsk Form ble etablert i desember 1992, på initiativ fra Kulturdepartementet. Norsk Form har sommålsetting å blant annet bidra til å utvikle kvaliteten på de fysiske omgivelser (Kjørup, 2004). Norsk Formtilbyr kurs i arkitektur for både elever og lærere.15
Page 1 and 2: Laila Belinda FauskeArkitektur for
Page 3: ForordJeg vil begynne med å takke
Page 7: SammendragDenne avhandlingen handle
Page 11: Arkitekturhistorien ...............
Page 14 and 15: åde for elever og samfunn. Dette i
Page 16 and 17: satt, her avgrenset til 2007. Jeg a
Page 18 and 19: ha sitt utspring i både forskning
Page 20 and 21: fagets historiske utvikling, lærer
Page 22 and 23: 10One explanation of the national d
Page 24 and 25: Architecture for Children and Youth
Page 28 and 29: området Arkitektur, innenfor faget
Page 31 and 32: ForskningsdesignI dette kapittelet
Page 33 and 34: hvordan fagfellesskapet Kunst og h
Page 35 and 36: praksis i fagtidsskriftet FORM er b
Page 37 and 38: etingede variabler (Fairclough, 200
Page 39 and 40: mening selv om prosedyrene og praks
Page 41 and 42: For meg har det innledende arbeidet
Page 43 and 44: (…) it raises questions about wha
Page 45 and 46: The objective here is to specify th
Page 47 and 48: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 49 and 50: designprosesser. Dette arbeidet for
Page 51 and 52: HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
Page 53 and 54: diagrammer og andre visuelle repres
Page 55 and 56: hensikten med denne type aktivitet
Page 57 and 58: Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
Page 59 and 60: prosjekter med profesjonelle arkite
Page 61: På bakgrunn av analysen er det mul
Page 64 and 65: formasjon omtaler jeg artikler som
Page 66 and 67: Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
Page 68 and 69: 56Nasjonalmuseets generelle mål er
Page 70 and 71: I samme tidsskrift finner vi artikk
Page 72 and 73: tegning av utsmykningsforslaget sam
Page 74 and 75: kulturarven. Her viser vi noen hove
Page 76 and 77:
Historier om vanlige menneskerArtik
Page 78 and 79:
2007a, s. 18). Leserne får vite hv
Page 80 and 81:
anvendte kunnskaper. Dette tar lang
Page 82 and 83:
I sin argumentasjon for artikkelser
Page 84 and 85:
erfaring med arbeid med arkitektur
Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
Page 98 and 99:
86Vi vil arbeide med:- valg av moti
Page 100 and 101:
88Målsettingen med prosjektet er
Page 102 and 103:
Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
Page 104 and 105:
kurset i Marokko artikuleres ikke a
Page 106 and 107:
2). Skolefaget Kunst og håndverk t
Page 108 and 109:
Visuell kompetanse knyttes sterkt o
Page 110 and 111:
En stor del av befolkningen er elle
Page 112 and 113:
(Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
Page 114 and 115:
Redaksjonens fremstilling understre
Page 116 and 117:
Gjentatte ganger har ”praktiske e
Page 118 and 119:
- Hvordan ser husene ut i gata vår
Page 120 and 121:
Industridesign. Øidvin presenteres
Page 122 and 123:
farge og komposisjon. Nielsen og re
Page 124 and 125:
Kleveland viser her til et sammensa
Page 126 and 127:
Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
Page 128 and 129:
Norsk Form, Senter for design, arki
Page 130 and 131:
kunne bygge godt fremhever Underthu
Page 132 and 133:
120
Page 134 and 135:
grunnskolens generelle oppgave med
Page 136 and 137:
kompetansemålene fraviker dette me
Page 138 and 139:
Kunst og håndverk i L97 at såkalt
Page 140 and 141:
læreplanverket stiller, altså for
Page 142 and 143:
den nye læreplanen representerte e
Page 144 and 145:
håndverk og læreplanene L97 34 og
Page 146 and 147:
kommet i gang. Det fysiske miljø
Page 148 and 149:
eller ”self-expression”, vektle
Page 150 and 151:
skille i artiklene i FORM mellom de
Page 152 and 153:
”Child art”Borgen (1995) påpek
Page 154 and 155:
utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
Page 156 and 157:
vektlegger den erfaringen og innsik
Page 158 and 159:
tiden, kan leses i lys av det karis
Page 160 and 161:
for kulturarven, som er en langt me
Page 162 and 163:
Kjosavik (2001) viser til kultursto
Page 164 and 165:
dialog og samhandling om utforming
Page 166 and 167:
og trist, hva skaper engasjement og
Page 168 and 169:
En beslektet form for refleksjon ov
Page 170 and 171:
efleksjon over arkitektur og nærmi
Page 172 and 173:
160
Page 174 and 175:
Tidligere kulturminister Kleveland
Page 176 and 177:
Den skolepolitiske argumentasjon ha
Page 178 and 179:
estetikk”, til tross for at inten
Page 180 and 181:
at de utvikler elevenes mestringsf
Page 182 and 183:
170
Page 184 and 185:
edre til å møte krav utenfra om
Page 186 and 187:
drøftes i forhold til både den hi
Page 188 and 189:
Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
Page 190 and 191:
Deming, W. Edwards (1993). The New
Page 192 and 193:
Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
Page 194 and 195:
Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
Page 196 and 197:
Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
Page 198 and 199:
Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
Page 200 and 201:
Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
Page 202 and 203:
Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde
show all

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?