Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

More documents

Recommendations

Info

fagets historiske utvikling, lærerutdanning og visjoner for fagets fremtid.Brent Wilson bidrar i antologien med artikkelen Child Art After Modernism(Wilson, 2004) der han hevder at ”child art” må forstås som en sosial ogkulturell konstruksjon fremfor et resultat av en autonom prosess. Artikkelenrepresenterer et kritisk bidrag i forhold til forestillingen om ”creative selfexpression”.Efland bidrar blant annet med artikkelen Emerging Visions ofArt Education (Efland, 2004). Han hevder at visjoner kan være utgangspunktfor ulike praksiser eller fortolkninger og han viser til hvordan Jean JacquesRousseau har hatt innflytelse på pedagoger som Pestalozzi, Froebel ogDewey. Fagets utvikling på 1900-tallet beskriver Efland ved ”Elements andPrinciples of Design”, ”Creative Self-Expression” og ”Art in Daily Living”.Efland forklarer utviklingen ved blant annet å kommentere samfunnsutviklingen.Jeg vil ta opp igjen Eflands fremstilling av den fagdidaktiskevisjonen på slutten av denne avhandlingen.Steinar Kjosavik (2001) har utarbeidet en kronologisk fremstilling av fagetshistorie i den norske skole gjennom 150 år. Kjosaviks historieløp strekker segsåledes lenger enn Borgens (1995), og har i større grad en refererendekarakter. Borgen gjør en dybdefremstilling av en avgrenset historisk periode.I denne avhandlingen benyttes både Kjosavik og Borgen når eget materialeskal knyttes til fagets historie.”The making disciplines”I 1976 ble Hovedfag i forming ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen iTelemark (HiT) opprettet, og i 2005 omgjort til Master i Formgiving, kunstog håndverk (Nielsen, 2004b, 2008). Med opprettelsen av hovedfagstudietvokste også behovet for forskning der koblingen mellom praksis og teori blevektlagt, altså fagdidaktisk forskning. Dette perspektivet har verken kunsthøgskolene,med vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid, eller universitetenemed beslektede fag som pedagogikk, kunsthistorie, estetikk og materiallærehatt forutsetninger for å ivareta hevder Nielsen (2004b, s. 8). Ved atArkitektur- og designhøgskolen (AHO) i 1995 åpnet sitt doktorprogram forfagdidaktikere innen kunstog designdidaktikk fikk fagfellesskapet styrketsin mulighet til å forske i eget fag (Dunin-Woyseth, 2008; Nielsen, 2008).Fagene som ligger til grunn for doktorprogrammet ved AHO blir betegnetsom ”the making disciplines” (Dunin-Woyseth, 1996; Dunin-Woyseth &Michl, 2001; Dunin-Woyseth & Nielsen, 2004). Denne type forskning, somblant annet innbefatter arkitektur, industridesign og urbanisme, de såkalte”making professions”, har sitt utspring i distinksjonen ”knowing how” og”knowing that”. Disse begrepene er hentet fra og utviklet videre etter Gilbert8
Ryle (1949), med vekt på ”knowing how”. Denne distinksjonen kan forklaressom et utside- og et innsideperspektiv. Tradisjonell akademisk forskning harsitt utspring i teoretisering, kjennetegnet ved ”knowing that”. Fagdidaktiskforskning fordrer i større grad et innsideperspektiv, med utgangspunkt ipraksiskunnskap, altså ” knowing how” (Digranes & Fauske, 2006; Nielsen,2009a). Dunin-Woyseth og Michl beskriver hvordan ”the making disiplines”etterstreber akademias vitenskapelige kriterier samtidig som den forutsetterforankring i profesjonens egenart (Dunin-Woyseth & Michl, 2001).I denne fortettede fremstillingen av fagfellesskapets forskningshistorie harjeg forsøkt å vise at forskning fra et innsideperspektiv på Kunst og håndverk,har en relativt kort tradisjon i norsk sammenheng. Jeg har gjort et forsøk på åvise at det samme er tendensen internasjonalt. Situasjonen gjelder også for deandre nordiske land. Rapporten Nordic Visual Arts Education in Transition(Lindström, 2009a) ble utarbeidet for å stimulere til diskusjon omkringutdanningsforskning knyttet til ”visual arts education”. Innledningsvis hevderredaktøren at fagfeltet eksempelvis kan studeres med utgangspunkt i ”bildeämnetsdidaktikk” 7 eller pedagogisk kunnskap. ”Bild” kan også studeres somvisuell kommunikasjon eller visuell kultur (Lindström, 2009b). Antologiengir en drøfting av begrep og historie og forskere fra Sverige, Danmark,Finland, Island og Norge bidrar. Liv Merete Nielsen skriver om det norskeforskningsmiljøet (Nielsen, 2009a).Lindström tar i sin introduksjon opp hvordan bidragene vitner om ulikbegrepsbruk fra land til land og hvordan disse forteller om ulikt forskningsfokus.Mens en i Finland er karakterisert ved en kunstdiskurs med bruk avbegrep som ”artistic”, ”art-based”, ”multicultural” og ”contemporary art” erkunstverdenen fraværende i den svenske fremstillingen. Dette til tross for atbegrepet ”artistic” blir brukt også her. Prosess vektlegges både i Sverige ogFinland, i følge Lindström. I Sverige kan en også se tendensen til å villedefinerere ”aesthetic learning”, og dette tilskrives dansk innflytelse. ”Visualculture” fremheves som et sentralt dansk konsept på samme måte som”media” og ”contemporary art”. For den norske fremstillingen påpekes”design” som et viktig begrep samt ”environmental participation”. Dette sisteer også karakteristisk for Finland. Island derimot dekker et bredere felt og taropp ulike tema, hovedsaklig knyttet til læreplantematikk (Lindström, 2009b).Lindström legger frem et interessant forklaringsperspektiv på denne nordiskefagdidaktiske divergensen i forskningsfokus.7 I Sverige er faget i skolen delt i ”Bild” og ”Slöyd”.9
Page 1 and 2: Laila Belinda FauskeArkitektur for
Page 3: ForordJeg vil begynne med å takke
Page 7: SammendragDenne avhandlingen handle
Page 11: Arkitekturhistorien ...............
Page 14 and 15: åde for elever og samfunn. Dette i
Page 16 and 17: satt, her avgrenset til 2007. Jeg a
Page 18 and 19: ha sitt utspring i både forskning
Page 22 and 23: 10One explanation of the national d
Page 24 and 25: Architecture for Children and Youth
Page 26 and 27: Jeg har så langt forsøkt å klarg
Page 28 and 29: området Arkitektur, innenfor faget
Page 31 and 32: ForskningsdesignI dette kapittelet
Page 33 and 34: hvordan fagfellesskapet Kunst og h
Page 35 and 36: praksis i fagtidsskriftet FORM er b
Page 37 and 38: etingede variabler (Fairclough, 200
Page 39 and 40: mening selv om prosedyrene og praks
Page 41 and 42: For meg har det innledende arbeidet
Page 43 and 44: (…) it raises questions about wha
Page 45 and 46: The objective here is to specify th
Page 47 and 48: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 49 and 50: designprosesser. Dette arbeidet for
Page 51 and 52: HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
Page 53 and 54: diagrammer og andre visuelle repres
Page 55 and 56: hensikten med denne type aktivitet
Page 57 and 58: Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
Page 59 and 60: prosjekter med profesjonelle arkite
Page 61: På bakgrunn av analysen er det mul
Page 64 and 65: formasjon omtaler jeg artikler som
Page 66 and 67: Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
Page 68 and 69: 56Nasjonalmuseets generelle mål er
Page 70 and 71:
I samme tidsskrift finner vi artikk
Page 72 and 73:
tegning av utsmykningsforslaget sam
Page 74 and 75:
kulturarven. Her viser vi noen hove
Page 76 and 77:
Historier om vanlige menneskerArtik
Page 78 and 79:
2007a, s. 18). Leserne får vite hv
Page 80 and 81:
anvendte kunnskaper. Dette tar lang
Page 82 and 83:
I sin argumentasjon for artikkelser
Page 84 and 85:
erfaring med arbeid med arkitektur
Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
Page 98 and 99:
86Vi vil arbeide med:- valg av moti
Page 100 and 101:
88Målsettingen med prosjektet er
Page 102 and 103:
Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
Page 104 and 105:
kurset i Marokko artikuleres ikke a
Page 106 and 107:
2). Skolefaget Kunst og håndverk t
Page 108 and 109:
Visuell kompetanse knyttes sterkt o
Page 110 and 111:
En stor del av befolkningen er elle
Page 112 and 113:
(Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
Page 114 and 115:
Redaksjonens fremstilling understre
Page 116 and 117:
Gjentatte ganger har ”praktiske e
Page 118 and 119:
- Hvordan ser husene ut i gata vår
Page 120 and 121:
Industridesign. Øidvin presenteres
Page 122 and 123:
farge og komposisjon. Nielsen og re
Page 124 and 125:
Kleveland viser her til et sammensa
Page 126 and 127:
Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
Page 128 and 129:
Norsk Form, Senter for design, arki
Page 130 and 131:
kunne bygge godt fremhever Underthu
Page 132 and 133:
120
Page 134 and 135:
grunnskolens generelle oppgave med
Page 136 and 137:
kompetansemålene fraviker dette me
Page 138 and 139:
Kunst og håndverk i L97 at såkalt
Page 140 and 141:
læreplanverket stiller, altså for
Page 142 and 143:
den nye læreplanen representerte e
Page 144 and 145:
håndverk og læreplanene L97 34 og
Page 146 and 147:
kommet i gang. Det fysiske miljø
Page 148 and 149:
eller ”self-expression”, vektle
Page 150 and 151:
skille i artiklene i FORM mellom de
Page 152 and 153:
”Child art”Borgen (1995) påpek
Page 154 and 155:
utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
Page 156 and 157:
vektlegger den erfaringen og innsik
Page 158 and 159:
tiden, kan leses i lys av det karis
Page 160 and 161:
for kulturarven, som er en langt me
Page 162 and 163:
Kjosavik (2001) viser til kultursto
Page 164 and 165:
dialog og samhandling om utforming
Page 166 and 167:
og trist, hva skaper engasjement og
Page 168 and 169:
En beslektet form for refleksjon ov
Page 170 and 171:
efleksjon over arkitektur og nærmi
Page 172 and 173:
160
Page 174 and 175:
Tidligere kulturminister Kleveland
Page 176 and 177:
Den skolepolitiske argumentasjon ha
Page 178 and 179:
estetikk”, til tross for at inten
Page 180 and 181:
at de utvikler elevenes mestringsf
Page 182 and 183:
170
Page 184 and 185:
edre til å møte krav utenfra om
Page 186 and 187:
drøftes i forhold til både den hi
Page 188 and 189:
Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
Page 190 and 191:
Deming, W. Edwards (1993). The New
Page 192 and 193:
Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
Page 194 and 195:
Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
Page 196 and 197:
Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
Page 198 and 199:
Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
Page 200 and 201:
Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
Page 202 and 203:
Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde
show all

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?