Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

fagets historiske utvikling, lærerutdanning og visjoner for fagets fremtid.Brent Wilson bidrar i antologien med artikkelen Child Art After Modernism(Wilson, 2004) der han hevder at ”child art” må forstås som en sosial ogkulturell konstruksjon fremfor et resultat av en autonom prosess. Artikkelenrepresenterer et kritisk bidrag i forhold til forestillingen om ”creative selfexpression”.Efland bidrar blant annet med artikkelen Emerging Visions ofArt Education (Efland, 2004). Han hevder at visjoner kan være utgangspunktfor ulike praksiser eller fortolkninger og han viser til hvordan Jean JacquesRousseau har hatt innflytelse på pedagoger som Pestalozzi, Froebel ogDewey. Fagets utvikling på 1900-tallet beskriver Efland ved ”Elements andPrinciples of Design”, ”Creative Self-Expression” og ”Art in Daily Living”.Efland forklarer utviklingen ved blant annet å kommentere samfunnsutviklingen.Jeg vil ta opp igjen Eflands fremstilling av den fagdidaktiskevisjonen på slutten av denne avhandlingen.Steinar Kjosavik (2001) har utarbeidet en kronologisk fremstilling av fagetshistorie i den norske skole gjennom 150 år. Kjosaviks historieløp strekker segsåledes lenger enn Borgens (1995), og har i større grad en refererendekarakter. Borgen gjør en dybdefremstilling av en avgrenset historisk periode.I denne avhandlingen benyttes både Kjosavik og Borgen når eget materialeskal knyttes til fagets historie.”The making disciplines”I 1976 ble Hovedfag i forming ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen iTelemark (HiT) opprettet, og i 2005 omgjort til Master i Formgiving, kunstog håndverk (Nielsen, 2004b, 2008). Med opprettelsen av hovedfagstudietvokste også behovet for forskning der koblingen mellom praksis og teori blevektlagt, altså fagdidaktisk forskning. Dette perspektivet har verken kunsthøgskolene,med vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid, eller universitetenemed beslektede fag som pedagogikk, kunsthistorie, estetikk og materiallærehatt forutsetninger for å ivareta hevder Nielsen (2004b, s. 8). Ved atArkitektur- og designhøgskolen (AHO) i 1995 åpnet sitt doktorprogram forfagdidaktikere innen kunst- og designdidaktikk fikk fagfellesskapet styrketsin mulighet til å forske i eget fag (Dunin-Woyseth, 2008; Nielsen, 2008).Fagene som ligger til grunn for doktorprogrammet ved AHO blir betegnetsom ”the making disciplines” (Dunin-Woyseth, 1996; Dunin-Woyseth &Michl, 2001; Dunin-Woyseth & Nielsen, 2004). Denne type forskning, somblant annet innbefatter arkitektur, industridesign og urbanisme, de såkalte”making professions”, har sitt utspring i distinksjonen ”knowing how” og”knowing that”. Disse begrepene er hentet fra og utviklet videre etter Gilbert8