Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

More documents

Recommendations

Info

ha sitt utspring i både forskning og undervisning og ha som målsetting åbidra til å utvikle faget, til det beste for både undervisning og samfunnet.Ongstads fremstilling av fagdidaktikk kan relateres til John I. Goodlads 5nivådifferensiering av læreplan og læreplanpraksis. Goodlad drar en linjemellom ideene bak læreplanen, den formelle læreplanen, den oppfattedelæreplanen, den operasjonaliserte læreplanen og den erfarte læreplanen(Goodlad, 1979, s. 58-64). Goodlad presenterer her et begrepssett som gir eninngang til å se den formelt vedtatte læreplanen i et teoretisk og praktiskanvendelsesperspektiv. Læreplanen fremtrer på forskjellige måter alt etterhvilken kontekst den leses i. Hvordan elevene oppfatter undervisningen iklasserommet er en fremtredelsesform av læreplanen – ideene som ligger tilgrunn for utarbeidelsen av læreplanen gir den en annen fremtredelsesform. Idenne avhandlingen utelates elevperspektivet hos Goodlad. I stedet er fokusetpå det vedtatte læreplandokumentet og profesjonens fortolkning ogfremstilling av dette.Dynamikken i Goodlads begrepssett inviterer til å problematisere flere aspektved den formelle læreplanen og praksisfeltets fortolkning av denne. Forøvrighar Kunst og håndverksdidaktikk en relativ kort forskningstradisjon ogIngvild Digranes hevder i sin avhandling at fagdidaktikk gjerne har blittforstått ut i fra et ensidig ontologisk perspektiv (Digranes, 2009). Digranesargumenterer for at fagfeltet trenger videre forskning som også inkluderer detepistemologisk plan, for å kunne hevde seg blant de tradisjonelle universitetsdisiplinene.EN KORT FORSKNINGSTRADISJONFaget Kunst og håndverk i grunnskolen hviler i dag på ulike fagtradisjoner.Historien viser at faget har vært influert av ulike akademiske disipliner, og daførst og fremst av pedagogikk og psykologi. Forskningsfokuset har derforgjerne vært sentrert om barnet og barnets utvikling, fremfor det fagligeinnholdet barnet skal tilegne seg. Helga Eng (1875-1966), grunnlegger avPedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (Lønnå, 2004) varinteressert i barns tegneutvikling og ønsket at barna skulle utvikle sinpersonlighet gjennom tegning. Interessen resulterte i bøkene Barnetegning(Eng, 1926), Margrethes tegning (Eng, 1944) og Barne- og ungdomstegningenspsykologi (Eng, 1957). Liv Merete Nielsen (2008) beskriver5 John I. Goodlad har satt spor etter seg som læreplanforsker gjennom arbeidet med praktisk læreplanarbeid,veiledning knyttet til læreplanutvikling og undervisning i disse emnene på universitetsnivå. Goodlad haroperert innenfor en amerikansk kontekst. Målsettingen har i følge Gundem (1998) vært å skape bro mellompraktikere og teoretikere og utvikle en pedagogisk forskningsgren med verdi for begge felt. Gundem haraktualisert Goodlad i forhold til den skandinaviske forståelsen av fagdidaktikk som felt.6
hvordan de psykologiske ideene om tegning og personlighetsutvikling blevitenskapelig dokumentert, og det i kontrast til den kunnskapen profesjonsutdanningeneinnenfor Tegning, Sløyd og Håndarbeid forvaltet på samme tid.Uten forskning kunne ikke lærerne argumentere for sine fag med denvitenskapelige tyngde pedagogikkfeltet og psykologifeltet kunne, hevderNielsen. Slik fikk personlighetsutvikling innflytelse på alt fra læreplanarbeid,lærerutdannelse og grunnskolens undervisning i andre halvdel av 1900-tallet.Jorunn Spord Borgen (1995) viser hvordan den psykologiske tankegangeninfluerte utviklingen av faget i skolen, og formuleringen av faget Forming 6 ,som kom til i 1960 (Forsøksrådet for skoleverket, 1960). Hun plasserer RolfBull-Hansen som en pådriver i arbeidet med å artikulere faget og relatererhans argumentasjon til Helga Eng og Kunstpædagogik (1918), Herbert Readog bøkene Education Through Art (1943) og The Grass Roots of Art (1947)og til slutt Viktor Lowenfeld og Creative and Mental Growth (1947). Bull-Hansen selv forfattet Barns tegning og tegning i skolen (1928), Tegning pånaturlig grunnlag (1953) og Formingsundervisning, mål og midler (1971). Iartikkelen støtter Borgen seg til Arthur Eflands (1990) fremstilling av fagetsutvikling i USA. Efland gir en kronologisk fremstilling av historien ogproblematiserer ulike paradigmer for ”Art Education”, med røtter tilbake tilantikken. Det samme gjør Peter Smith (1996), men da med utgangspunkt iEngland. Borgen viser hvordan faget i Norge er influert av internasjonalestrømninger.I nyere tid har Elliot W. Eisner og Michael D. Day publisert antologienHandbook of Research and Policy in Art Education (Eisner & Day, 2004a).En overordnet målsetting for redaktørene var å aktualisere forskning innenforfagfeltet. Eisner & Day hevder i sin introduksjon at ”Art Education” har hatten svakt utviklet forskningstradisjon, sammenlignet med andre felt innenforutdanning.As we have indicated, the roots of art education are found inthe practice of teaching arts and crafts, for arts and craftsserved as the major models for teachers and scholars wishing tounderstand what, might be done at the practical level. Theoryand research were to come later (Eisner & Day, 2004b, s. 1).Antologien problematiserer og drøfter tema som hensikten med undervisningi ”Art education”, læreprosesser, kulturell og sosial påvirkning, vurdering,6 Med forsøksplanen av 1960 ble Tegning, Sløyd og Håndarbeid slått sammen til et fag med benevnelsenForming (Kjosavik, 2001; Nielsen, 2009b).7
Page 1 and 2: Laila Belinda FauskeArkitektur for
Page 3: ForordJeg vil begynne med å takke
Page 7: SammendragDenne avhandlingen handle
Page 11: Arkitekturhistorien ...............
Page 14 and 15: åde for elever og samfunn. Dette i
Page 16 and 17: satt, her avgrenset til 2007. Jeg a
Page 20 and 21: fagets historiske utvikling, lærer
Page 22 and 23: 10One explanation of the national d
Page 24 and 25: Architecture for Children and Youth
Page 26 and 27: Jeg har så langt forsøkt å klarg
Page 28 and 29: området Arkitektur, innenfor faget
Page 31 and 32: ForskningsdesignI dette kapittelet
Page 33 and 34: hvordan fagfellesskapet Kunst og h
Page 35 and 36: praksis i fagtidsskriftet FORM er b
Page 37 and 38: etingede variabler (Fairclough, 200
Page 39 and 40: mening selv om prosedyrene og praks
Page 41 and 42: For meg har det innledende arbeidet
Page 43 and 44: (…) it raises questions about wha
Page 45 and 46: The objective here is to specify th
Page 47 and 48: Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 49 and 50: designprosesser. Dette arbeidet for
Page 51 and 52: HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
Page 53 and 54: diagrammer og andre visuelle repres
Page 55 and 56: hensikten med denne type aktivitet
Page 57 and 58: Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
Page 59 and 60: prosjekter med profesjonelle arkite
Page 61: På bakgrunn av analysen er det mul
Page 64 and 65: formasjon omtaler jeg artikler som
Page 66 and 67: Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
Page 68 and 69:
56Nasjonalmuseets generelle mål er
Page 70 and 71:
I samme tidsskrift finner vi artikk
Page 72 and 73:
tegning av utsmykningsforslaget sam
Page 74 and 75:
kulturarven. Her viser vi noen hove
Page 76 and 77:
Historier om vanlige menneskerArtik
Page 78 and 79:
2007a, s. 18). Leserne får vite hv
Page 80 and 81:
anvendte kunnskaper. Dette tar lang
Page 82 and 83:
I sin argumentasjon for artikkelser
Page 84 and 85:
erfaring med arbeid med arkitektur
Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
Page 98 and 99:
86Vi vil arbeide med:- valg av moti
Page 100 and 101:
88Målsettingen med prosjektet er
Page 102 and 103:
Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
Page 104 and 105:
kurset i Marokko artikuleres ikke a
Page 106 and 107:
2). Skolefaget Kunst og håndverk t
Page 108 and 109:
Visuell kompetanse knyttes sterkt o
Page 110 and 111:
En stor del av befolkningen er elle
Page 112 and 113:
(Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
Page 114 and 115:
Redaksjonens fremstilling understre
Page 116 and 117:
Gjentatte ganger har ”praktiske e
Page 118 and 119:
- Hvordan ser husene ut i gata vår
Page 120 and 121:
Industridesign. Øidvin presenteres
Page 122 and 123:
farge og komposisjon. Nielsen og re
Page 124 and 125:
Kleveland viser her til et sammensa
Page 126 and 127:
Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
Page 128 and 129:
Norsk Form, Senter for design, arki
Page 130 and 131:
kunne bygge godt fremhever Underthu
Page 132 and 133:
120
Page 134 and 135:
grunnskolens generelle oppgave med
Page 136 and 137:
kompetansemålene fraviker dette me
Page 138 and 139:
Kunst og håndverk i L97 at såkalt
Page 140 and 141:
læreplanverket stiller, altså for
Page 142 and 143:
den nye læreplanen representerte e
Page 144 and 145:
håndverk og læreplanene L97 34 og
Page 146 and 147:
kommet i gang. Det fysiske miljø
Page 148 and 149:
eller ”self-expression”, vektle
Page 150 and 151:
skille i artiklene i FORM mellom de
Page 152 and 153:
”Child art”Borgen (1995) påpek
Page 154 and 155:
utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
Page 156 and 157:
vektlegger den erfaringen og innsik
Page 158 and 159:
tiden, kan leses i lys av det karis
Page 160 and 161:
for kulturarven, som er en langt me
Page 162 and 163:
Kjosavik (2001) viser til kultursto
Page 164 and 165:
dialog og samhandling om utforming
Page 166 and 167:
og trist, hva skaper engasjement og
Page 168 and 169:
En beslektet form for refleksjon ov
Page 170 and 171:
efleksjon over arkitektur og nærmi
Page 172 and 173:
160
Page 174 and 175:
Tidligere kulturminister Kleveland
Page 176 and 177:
Den skolepolitiske argumentasjon ha
Page 178 and 179:
estetikk”, til tross for at inten
Page 180 and 181:
at de utvikler elevenes mestringsf
Page 182 and 183:
170
Page 184 and 185:
edre til å møte krav utenfra om
Page 186 and 187:
drøftes i forhold til både den hi
Page 188 and 189:
Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
Page 190 and 191:
Deming, W. Edwards (1993). The New
Page 192 and 193:
Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
Page 194 and 195:
Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
Page 196 and 197:
Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
Page 198 and 199:
Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
Page 200 and 201:
Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
Page 202 and 203:
Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde
show all

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?