Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

undervisningens hva, hvordan og hvorfor. En slik studie kunne innebære åfølge en praksisgruppe gjennom deres siste praksisperiode i faglærerutdanningen,med oppfølgingssamtaler frem mot eksamen. Studiet kunnebygges ut med flere intervjuer i løpet av de første årene studentene arbeidersom lærere. Goodlads system for læreplanpraksis og læreplanfortolkning,med fokus på de nye lærernes tolkning og operasjonalisering av læreplanen,ville være en god teoretisk ramme rundt prosjektet. De nye lærernesrefleksjon over fagets legitimitet i skolen samt relevansen av den utdanningde har gjennomført i forhold til læreplan og undervisning ville væreinteressant å gå nærmere inn i, etter hvert som de får mer undervisningserfaring.Empirien har vist at begrepet kunnskap brukes av flere aktører. Forøvrig erdette et begrep som er lite utdypet og problematisert i tekstene i FORM.Kunnskapsbegrepet har av flere blitt anvendt i selvfølgelige former derinnholdet tas for gitt. I andre sammenhenger har det trolig blitt løftet frem forå kunne oppfylle kriterier om en skolepolitisk språkform, uten at dennenødvendigvis har nedfelt seg i den diskursive praksis for fagfellesskapetKunst og håndverk. Jeg mener å kunne se at fagfellesskapets fortolkning oganvendelse av begrepet er et nødvendig felt å gripe fatt i. Hva tillegger vikunnskapsbegrepet i dag og hvordan har begrepet vært aktualisert gjennomfaghistorien? Analyse av fagdidaktiske tekster, historisk materiale, ulikelærebøker og læreplaner ville være kilder å studere innenfor et slikt prosjekt.Organisasjonen Kunst og design i skolen har en sentral funksjon i utviklingenav fagområdet. I denne avhandlingen har jeg belyst noe av dette uten atorganisasjonens arbeid har vært et eget undersøkelsesområde. Jeg mener atdet nå ville være svært interessant å gjøre en historisk analyse avorganisasjonens fagpolitiske arbeid. Det kan innebære å belyse de mestsentrale sakene organisasjonen har arbeidet med, kartlegge kurs ogkonferanser som har vært gjennomført, studere de sentrale aktører innenfororganisasjonen, deres fanesaker, fagbakgrunn osv. En slik analyse ville kreveinnsyn i organisasjonens arkiv og burde kombineres med intervju av ulikebidragsytere.Et moment jeg har reflektert over ved flere anledninger gjennom arbeidetmed avhandlingen er hvorvidt det er på tide med en nylesning av flere av desentrale historiske kilder for fagfeltet. Den tiden teksten har blitt produsert iog de sosiale rammene den har blitt fortolket innenfor preger overleveringentil neste generasjon. De oppfatninger som etableres om ulike tekster eruttrykk for sosiale konstruksjoner. En nylesning av historiske kilder der disse173