Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Indikator på en dreining for fagetÅse Kleveland har fremstilt faget Kunst og håndverk som en nyttig arena forå utdanne kritiske og årvåkne mennesker. Undervisning i arkitekturrelaterteemner fikk en sentral posisjon i Klevelands resonnement. Konteksten rundtdet kulturpolitiske arbeidet på 1990-tallet antyder at kulturpolitikk forut forKleveland var innkapslet i en romantisk tradisjon, på samme måte som detgamle skolefaget Forming. Aktører fra fagfellesskapet Kunst og håndverk harsamtidig med det kulturpolitiske felt arbeidet aktivt for å heve forståelsenblant allmennheten om betydningen av godt utformede og ivaretatteomgivelser. Denne avhandlingen viser at det å utdanne en reflektertallmennhet, med basis i et tydelig artikulert faglig lærestoff har vært etsentralt moment i fremveksten av hovedområdet Arkitektur innenfor Kunstog håndverk. Oppslutningen om restaurasjonstanken i skolen generelt viser atflere krefter innenfor norsk skole hadde sett seg lei på en undervisning somførst og fremst hadde elevens selvbestemmelsesrett og selvutfoldelse somsiktemål. I stedet fremmet en høgt faglig nivå og kvalitet, begrep som har vistseg å ha overføringsverdi til arkitektur fortolket av fagfellesskapet Kunst oghåndverk. Ved å forfølge arkitektur både i læreplan og referert praksis er detgrunn til å fremstille hovedområdet Arkitektur i Kunst og håndverk som enindikator på en dreining for faget.Idégrunnlaget for hovedområdet, knyttet til samfunnsrelevans og refleksjonover arkitektur og nærmiljø kan tolkes som en fagdidaktisk visjon og etpotensielt nytt paradigme. Dette ut fra krav om kontinuitet, revisjon ogdybde. Den sterke forankringen i det faglige lærestoffet og fellesskapstankenbygger opp under dreiningen for faget. Forøvrig har analysen vist at eninnenfor fagfellesskapet har en svakt utviklet tradisjon for selvkritikk oginterne drøftinger om alternative veier frem mot målet. Slik tilsløres det bredefagfeltets oppslutning om visjonen. På den andre side viste kampen om degrunnleggende ferdighetene at fagfellesskapet arbeidet aktivt for å legitimeresitt fag i møtet med det brede skolepolitiske feltet. Likeså var flere aktørerraskt ute med å markere sin misnøye med Solhjells utspill om et nyttkreativitetsfag og argumenterte for faget på ulike arenaer. Kanskje har vi blitt171