Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

at de utvikler elevenes mestringsfølelse, de stimulerer trivsel og leggergrunnlag for fremgang og læring. Hva som menes med læring i dennesammenhengen er uklart. I utsagnet fra stortingsmeldingen tillegges denpersonlige utvikling større vekt enn den samfunnsrelevans redaksjonen iFORM argumenterer for at faget er bærer av.Våren 2009 fikk rapporten Wow-faktoren (Bamford, 2008) storoppmerksomhet i Norge, både skolepolitisk og i fagmiljøet. På bakgrunn avrapporten ble det reist spørsmål ved om en er best tjent med ”utdanning ikunst” eller ”utdanning gjennom kunst”. En konsekvens av denne rapportenog den oppmerksomhet som fulgte i kjølvannet av denne var at daværendeutdanningsminister Bård Vegar Solhjell foreslo å løfte frem kreativitet iskolen i større grad. Gjennom mediene luftet Solhjell et forslag om å leggened fagene Kunst og håndverk og Musikk og heller opprette et kreativitetsfag.Fagfellesskapene rundt disse fagene var sterkt kritiske til utspillet(Carlsen, 2009; Ulvestad, 2009; VG, 2009; Øfsti, 2009). Solhjell fulgte hellerikke opp denne ideen. Likevel kan en si at slike politiske utspill tvingerfagfellesskapet til å produsere argumenter om relevansen av undervisning ifaget, for både elev og samfunn. Samtidig tjener de omskiftlige politiskepremisser som illustrasjonsbilde på hvor skjørt fagets plass i skolen er.EN FAGDIDAKTISK VISJONAnalysen av referert praksis i FORM indikerer at fagfellesskap har tatt til segarkitektur og omsatt emnet innenfor fagdidaktiske rammer. Jeg har i denneavhandlingen argumentert for at dominerende tanker om hovedområdetArkitektur i Kunst og håndverk kan knyttes til et idégrunnlag der samfunnsrelevansog refleksjon over arkitektur og nærmiljø står sentralt. Innenfor detteidégrunnlaget fremstår tanker om fellesskapet og det faglige lærestoffet sommarkører for et alternativ til den karismatiske fagforståelsen som dominertefaget på 1900-tallet.Et spørsmål å stille i avslutningen av denne drøftingen er hvorvidt hovedområdetArkitektur i Kunst og håndverk er med på å indikere et nyttparadigme for faget. Veien frem til et nytt paradigme blir i følge ArthurEfland (2004) til ved å etablere nye fagdidaktiske visjoner. En visjon er i segselv ikke et paradigme, men kan potensielt sett blir det. Samstemtheten innadi fagfellesskapet som hos Efland også inkluderer læreplaner og lærebøker,studenters oppslutning om visjonen og også det øvrige samfunnet respons, ermed på å bestemme hvorvidt visjonen er levedyktig nok til å kunne bli etparadigme (Efland, 2004, s. 692). Efland fremstiller et paradigme som etkonseptuelt system av ideer, bygd opp gjennom sosiale konstruksjoner. Et168