Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

ha sitt utspring i både forskning og undervisning og ha som målsetting åbidra til å utvikle faget, til det beste for både undervisning og samfunnet.Ongstads fremstilling av fagdidaktikk kan relateres til John I. Goodlads 5nivådifferensiering av læreplan og læreplanpraksis. Goodlad drar en linjemellom ideene bak læreplanen, den formelle læreplanen, den oppfattedelæreplanen, den operasjonaliserte læreplanen og den erfarte læreplanen(Goodlad, 1979, s. 58-64). Goodlad presenterer her et begrepssett som gir eninngang til å se den formelt vedtatte læreplanen i et teoretisk og praktiskanvendelsesperspektiv. Læreplanen fremtrer på forskjellige måter alt etterhvilken kontekst den leses i. Hvordan elevene oppfatter undervisningen iklasserommet er en fremtredelsesform av læreplanen – ideene som ligger tilgrunn for utarbeidelsen av læreplanen gir den en annen fremtredelsesform. Idenne avhandlingen utelates elevperspektivet hos Goodlad. I stedet er fokusetpå det vedtatte læreplandokumentet og profesjonens fortolkning ogfremstilling av dette.Dynamikken i Goodlads begrepssett inviterer til å problematisere flere aspektved den formelle læreplanen og praksisfeltets fortolkning av denne. Forøvrighar Kunst og håndverksdidaktikk en relativ kort forskningstradisjon ogIngvild Digranes hevder i sin avhandling at fagdidaktikk gjerne har blittforstått ut i fra et ensidig ontologisk perspektiv (Digranes, 2009). Digranesargumenterer for at fagfeltet trenger videre forskning som også inkluderer detepistemologisk plan, for å kunne hevde seg blant de tradisjonelle universitetsdisiplinene.EN KORT FORSKNINGSTRADISJONFaget Kunst og håndverk i grunnskolen hviler i dag på ulike fagtradisjoner.Historien viser at faget har vært influert av ulike akademiske disipliner, og daførst og fremst av pedagogikk og psykologi. Forskningsfokuset har derforgjerne vært sentrert om barnet og barnets utvikling, fremfor det fagligeinnholdet barnet skal tilegne seg. Helga Eng (1875-1966), grunnlegger avPedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (Lønnå, 2004) varinteressert i barns tegneutvikling og ønsket at barna skulle utvikle sinpersonlighet gjennom tegning. Interessen resulterte i bøkene Barnetegning(Eng, 1926), Margrethes tegning (Eng, 1944) og Barne- og ungdomstegningenspsykologi (Eng, 1957). Liv Merete Nielsen (2008) beskriver5 John I. Goodlad har satt spor etter seg som læreplanforsker gjennom arbeidet med praktisk læreplanarbeid,veiledning knyttet til læreplanutvikling og undervisning i disse emnene på universitetsnivå. Goodlad haroperert innenfor en amerikansk kontekst. Målsettingen har i følge Gundem (1998) vært å skape bro mellompraktikere og teoretikere og utvikle en pedagogisk forskningsgren med verdi for begge felt. Gundem haraktualisert Goodlad i forhold til den skandinaviske forståelsen av fagdidaktikk som felt.6