Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Fagdidaktiske ...

Miljøet rundt Kunst og håndverk måtte i den innledende fasen med læreplanarbeidetsynliggjøre sitt fagfelt i møte med det brede skolepolitiske feltet.Den kompetanse fagfellesskapet valgte å profilere måtte være konkurransedyktigi en kontekst der PISA-undersøkelsen viste at norske elever mangletbasiskunnskaper innenfor realfagene, og dermed sakket akterut i deteuropeiske fellesskapet. Kos og kreativitet var ikke nok i denne konteksten.Fagfellesskapet fremmet i stedet en argumentasjonsrekke som omhandletfagets samfunnsrelevans, en argumentasjon som kan knyttes til detrestaurative konseptet. Økte kunnskaper om arkitektur og design ville, slikblant annet redaksjonen i FORM fremstiller det, bidra til å videreutvikle etmoderne og konkurransedyktig norsk samfunn. Arkitektur som del av visuellkompetanse fikk en sentral posisjon i denne argumentasjonsrekken, ogbegrunnelsen var blant annet samfunnets interesse for utforming av miljø ogomgivelser.Kristin Clemet hørte ikke på fagmiljøet og unnlot å ta visuell ferdighet innsom en av de grunnleggende ferdighetene ved LK06. Denne funksjonen bleforbeholdt basisfagene matematikk, engelsk og norsk, og formulert som: Åkunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, åkunne regne og å kunne bruke digitale verktøy (Kunnskapsdepartementet,2006). Clemets utdanningspolitikk identifiseres med begrep som bådekunnskapsskole og kontrollskole, og da spesielt tenkt i forhold til det åutvikle et nærings- og arbeidsliv som kan hevde seg i den internasjonaleøkonomiske utviklingen (Telhaug, 2009, s. 77). I prosessen bak LK06 bleikke de estetiske fagene gitt plass i denne satsningen, i motsetning til i denskole- og kulturpolitiske satsningen på 1990-tallet.Tekstanalysen av FORM har vist at Kunst og design i skolen var kritiske tilden politikk som daværende utdanningsminister Clemet førte. En sentral strider formulert rundt innføringen av de grunnleggende ferdighetene i skolen, derKunst og design i skolen ikke fikk gjennomslag for sin argumentasjon forvisuell ferdighet (Cruikshank, 2004; Moe, 2005). Argumentasjonen for fagetslik den har fremkommet i FORM i den studerte perioden er i tråd med bådeHernes og Kleveland på 1990-tallet, men fjernt fra den omtale fagområdetfikk i Stortingsmelding nr. 30. Kultur for læring. ”I estetiske fag er ofteelevens følelse av mestring stor. Møtet med kunst og kreative arbeidsformerfører ofte til positive opplevelser, fremgang og konkrete resultater for denenkelte. Dette kan stimulere til både trivsel og mer læring” (Utdannings- ogforskningsdepartementet, 2004, s. 44). I denne fremstillingen av de estetiskefagene, blir fagenes oppgave først og fremst å være et møtested for eleveneog ulike kunstuttrykk. Fagene fremstilles som en positiv ressurs i skolen ved167