Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

More documents

Recommendations

Info

estetikk”, til tross for at intensjonen var det motsatte (Pløger, 2003, s. 31).Samlet sett viser Pløger og Bjørkås hvor utfordrende det er å debatterespørsmål relatert til estetikk og kvalitet, men det betyr ikke at slike spørsmålikke skal stilles.Historien til faget Kunst og håndverk viser at det ikke var legitimt å drøftetilsvarende problemstillinger så lenge målsetningen for faget var relatert tilpsykologisk funderte mål om barnets utvikling. Handlingsprogrammetutarbeidet for kulturdepartementet viser at denne tradisjonen ikke bare gjaldti skolen, men også for kulturfeltet generelt. I handlingsprogrammet fremstillesestetikk, smak og kvalitet som upassende emner å drøfte, også i denkulturpolitiske kontekst på 1970-tallet. Estetikk ble den gang sett på somuttrykk for kreativ egenutfoldelse og kunne dermed ikke bedømmes ellerkvalitetsvurderes (Kulturdepartementet, 1992b, s. 23). Hernes ønsket, i trådmed en restaurativ tenkning å gjeninnsette krav om kvalitet i skolen. 46 Hanargumenterte blant annet for viktigheten av et tydelig faglig lærestoff i allefag og krav om et høgt faglig nivå i skolen. Hernes innlemmet de estetiskefagene i denne satsningen, og da også faget Forming, ikledd ny draktgjennom omleggingen til Kunst og håndverk. Analysen av Arkitektur i LK06og referert praksis om arkitekturundervisning, publisert i FORM mellom2003 og 2007, viser at fagfellesskapet Kunst og håndverk bærer videre myeav tankegodset fra 1990-tallet.OMSKIFTELIGE POLITISKE PREMISSERDenne avhandlingen viser til momenter ved undervisning knyttet tilhovedområdet Arkitektur i Kunst og håndverk som kan relateres til detrestaurative konseptet. En grunnpilar i så måte er fokuset på det fagligelærestoffet. Strømninger i faget, blant annet uttrykt ved den kritiske bildepedagogikkenpå 1970-tallet, fikk på mange måter en alliansepartner i Hernesog også i Kleveland, rundt 1990. Restaurasjonstenkningen bygde samtidigopp under konkurransen i skolen. Ved at kunnskap ble gjort til en type salgsvareog et konkurransegrunnlag i skolen generelt, ble det for fagfellesskapetKunst og håndverk nødvendig å artikulere relevansen av sitt fagområde. Iarbeidet med å utvikle LK06 aktualiserte dette visuelle ferdigheter ogdemokratisk brukermedvirkning som kompetansefelt i skolen.46 Kravet om kvalitet i skolen ble opprettholdt i arbeidet med LK06, blant annet synliggjort i det innledendepolitiske arbeidet i form av NOU 2003:16 I første rekke: Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle(Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003) og stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring(Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004).166
Miljøet rundt Kunst og håndverk måtte i den innledende fasen med læreplanarbeidetsynliggjøre sitt fagfelt i møte med det brede skolepolitiske feltet.Den kompetanse fagfellesskapet valgte å profilere måtte være konkurransedyktigi en kontekst der PISA-undersøkelsen viste at norske elever mangletbasiskunnskaper innenfor realfagene, og dermed sakket akterut i deteuropeiske fellesskapet. Kos og kreativitet var ikke nok i denne konteksten.Fagfellesskapet fremmet i stedet en argumentasjonsrekke som omhandletfagets samfunnsrelevans, en argumentasjon som kan knyttes til detrestaurative konseptet. Økte kunnskaper om arkitektur og design ville, slikblant annet redaksjonen i FORM fremstiller det, bidra til å videreutvikle etmoderne og konkurransedyktig norsk samfunn. Arkitektur som del av visuellkompetanse fikk en sentral posisjon i denne argumentasjonsrekken, ogbegrunnelsen var blant annet samfunnets interesse for utforming av miljø ogomgivelser.Kristin Clemet hørte ikke på fagmiljøet og unnlot å ta visuell ferdighet innsom en av de grunnleggende ferdighetene ved LK06. Denne funksjonen bleforbeholdt basisfagene matematikk, engelsk og norsk, og formulert som: Åkunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, åkunne regne og å kunne bruke digitale verktøy (Kunnskapsdepartementet,2006). Clemets utdanningspolitikk identifiseres med begrep som bådekunnskapsskole og kontrollskole, og da spesielt tenkt i forhold til det åutvikle et nærings- og arbeidsliv som kan hevde seg i den internasjonaleøkonomiske utviklingen (Telhaug, 2009, s. 77). I prosessen bak LK06 bleikke de estetiske fagene gitt plass i denne satsningen, i motsetning til i denskole- og kulturpolitiske satsningen på 1990-tallet.Tekstanalysen av FORM har vist at Kunst og design i skolen var kritiske tilden politikk som daværende utdanningsminister Clemet førte. En sentral strider formulert rundt innføringen av de grunnleggende ferdighetene i skolen, derKunst og design i skolen ikke fikk gjennomslag for sin argumentasjon forvisuell ferdighet (Cruikshank, 2004; Moe, 2005). Argumentasjonen for fagetslik den har fremkommet i FORM i den studerte perioden er i tråd med bådeHernes og Kleveland på 1990-tallet, men fjernt fra den omtale fagområdetfikk i Stortingsmelding nr. 30. Kultur for læring. ”I estetiske fag er ofteelevens følelse av mestring stor. Møtet med kunst og kreative arbeidsformerfører ofte til positive opplevelser, fremgang og konkrete resultater for denenkelte. Dette kan stimulere til både trivsel og mer læring” (Utdannings- ogforskningsdepartementet, 2004, s. 44). I denne fremstillingen av de estetiskefagene, blir fagenes oppgave først og fremst å være et møtested for eleveneog ulike kunstuttrykk. Fagene fremstilles som en positiv ressurs i skolen ved167
Page 1 and 2:
Laila Belinda FauskeArkitektur for
Page 3:
ForordJeg vil begynne med å takke
Page 7:
SammendragDenne avhandlingen handle
Page 11:
Arkitekturhistorien ...............
Page 14 and 15:
åde for elever og samfunn. Dette i
Page 16 and 17:
satt, her avgrenset til 2007. Jeg a
Page 18 and 19:
ha sitt utspring i både forskning
Page 20 and 21:
fagets historiske utvikling, lærer
Page 22 and 23:
10One explanation of the national d
Page 24 and 25:
Architecture for Children and Youth
Page 26 and 27:
Jeg har så langt forsøkt å klarg
Page 28 and 29:
området Arkitektur, innenfor faget
Page 31 and 32:
ForskningsdesignI dette kapittelet
Page 33 and 34:
hvordan fagfellesskapet Kunst og h
Page 35 and 36:
praksis i fagtidsskriftet FORM er b
Page 37 and 38:
etingede variabler (Fairclough, 200
Page 39 and 40:
mening selv om prosedyrene og praks
Page 41 and 42:
For meg har det innledende arbeidet
Page 43 and 44:
(…) it raises questions about wha
Page 45 and 46:
The objective here is to specify th
Page 47 and 48:
Arkitektur i LK06 - læreplananalys
Page 49 and 50:
designprosesser. Dette arbeidet for
Page 51 and 52:
HOVEDOMRÅDET ARKITEKTURI LK06 er f
Page 53 and 54:
diagrammer og andre visuelle repres
Page 55 and 56:
hensikten med denne type aktivitet
Page 57 and 58:
Kompetansemål etter 7. årstrinnKo
Page 59 and 60:
prosjekter med profesjonelle arkite
Page 61:
På bakgrunn av analysen er det mul
Page 64 and 65:
formasjon omtaler jeg artikler som
Page 66 and 67:
Det fremkommer at Wendt hadde ønsk
Page 68 and 69:
56Nasjonalmuseets generelle mål er
Page 70 and 71:
I samme tidsskrift finner vi artikk
Page 72 and 73:
tegning av utsmykningsforslaget sam
Page 74 and 75:
kulturarven. Her viser vi noen hove
Page 76 and 77:
Historier om vanlige menneskerArtik
Page 78 and 79:
2007a, s. 18). Leserne får vite hv
Page 80 and 81:
anvendte kunnskaper. Dette tar lang
Page 82 and 83:
I sin argumentasjon for artikkelser
Page 84 and 85:
erfaring med arbeid med arkitektur
Page 86 and 87:
Denne artikkelen har likhetstrekk m
Page 88 and 89:
presentere denne formasjonen gjenno
Page 90 and 91:
Praktiske erfaringer med tredimensj
Page 92 and 93:
Artikkelen viser ved ord og illustr
Page 94 and 95:
interessant og nyskapende. Noe av d
Page 96 and 97:
forkunnskaper. De gikk ut og tegnet
Page 98 and 99:
86Vi vil arbeide med:- valg av moti
Page 100 and 101:
88Målsettingen med prosjektet er
Page 102 and 103:
Artikkelen Lokalsamfunnet som læri
Page 104 and 105:
kurset i Marokko artikuleres ikke a
Page 106 and 107:
2). Skolefaget Kunst og håndverk t
Page 108 and 109:
Visuell kompetanse knyttes sterkt o
Page 110 and 111:
En stor del av befolkningen er elle
Page 112 and 113:
(Nielsen, 2006a, s. 3). I en histor
Page 114 and 115:
Redaksjonens fremstilling understre
Page 116 and 117:
Gjentatte ganger har ”praktiske e
Page 118 and 119:
- Hvordan ser husene ut i gata vår
Page 120 and 121:
Industridesign. Øidvin presenteres
Page 122 and 123:
farge og komposisjon. Nielsen og re
Page 124 and 125:
Kleveland viser her til et sammensa
Page 126 and 127:
Abrahamsen og Hedersprisen til Stat
Page 128 and 129: Norsk Form, Senter for design, arki
Page 130 and 131: kunne bygge godt fremhever Underthu
Page 132 and 133: 120
Page 134 and 135: grunnskolens generelle oppgave med
Page 136 and 137: kompetansemålene fraviker dette me
Page 138 and 139: Kunst og håndverk i L97 at såkalt
Page 140 and 141: læreplanverket stiller, altså for
Page 142 and 143: den nye læreplanen representerte e
Page 144 and 145: håndverk og læreplanene L97 34 og
Page 146 and 147: kommet i gang. Det fysiske miljø
Page 148 and 149: eller ”self-expression”, vektle
Page 150 and 151: skille i artiklene i FORM mellom de
Page 152 and 153: ”Child art”Borgen (1995) påpek
Page 154 and 155: utgangspunkt i Ruskin viser Eng hvo
Page 156 and 157: vektlegger den erfaringen og innsik
Page 158 and 159: tiden, kan leses i lys av det karis
Page 160 and 161: for kulturarven, som er en langt me
Page 162 and 163: Kjosavik (2001) viser til kultursto
Page 164 and 165: dialog og samhandling om utforming
Page 166 and 167: og trist, hva skaper engasjement og
Page 168 and 169: En beslektet form for refleksjon ov
Page 170 and 171: efleksjon over arkitektur og nærmi
Page 172 and 173: 160
Page 174 and 175: Tidligere kulturminister Kleveland
Page 176 and 177: Den skolepolitiske argumentasjon ha
Page 180 and 181: at de utvikler elevenes mestringsf
Page 182 and 183: 170
Page 184 and 185: edre til å møte krav utenfra om
Page 186 and 187: drøftes i forhold til både den hi
Page 188 and 189: Borgen, Jorunn Spord, & Brandt, Syn
Page 190 and 191: Deming, W. Edwards (1993). The New
Page 192 and 193: Fauske, Laila Belinda (2006a). Este
Page 194 and 195: Fyrileiv, Errol (2007). Lokalsamfun
Page 196 and 197: Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdi
Page 198 and 199: Lund, Kjell (2007). Det sakrale rom
Page 200 and 201: Nordström, Gert Z., & Romilson, Ch
Page 202 and 203: Utbildningsstyrelsen (2004). Grunde
show all

Arkitektur for grunnskolefaget Kunst og hÃ¥ndverk. Fagdidaktiske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?